Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008



Like dokumenter
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Aktiviteter i dagliglivet

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!

Aktivitetsregulering. - erfaringer med barn og ungdom. Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad

Ungdommers opplevelser

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Et eksempel på klinikknær forskning i BUP

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

SLITER DU MED OVERVEKT? Ønsker du varig endring?

Alvorlige syke med CFS/ME

MESTRING AV AKTIVITETER I

Gradert aktivitetstilpasning

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

Å leve med kronisk kreft

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Del 1 Motivasjon og Mål

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold

Trening og PAH. Feiringklinikken

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom

Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Hverdagsrehabilitering

Opptrening, Aktivitet og Mestring

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Sammen for bedre livskvalitet

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad Norsk psykologforening Klinisk helsepsykologi

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Foreldre- rollen. overgangs- fasen. h"p://wiseful.no/nyheter- ungdom/ne"verk- for- ungdomsforeldre/ PSYKOLOGSPESIALIST ANNE- KRISTIN IMENES

Fritid, venner og familie

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

VI SER OGSÅ DEG MED USYNLIG CEREBRAL PARESE.

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Psykiske aspekter ved CFS/ME

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Verdier og motivasjon

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Egenledelse Tiltak V2 uke

Barn som pårørende fra lov til praksis

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

LEK - Livsstilendringskurs

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

Transkript:

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak

Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Behandling/rehabilitering Noen behandlingsmodeller: Kognitiv terapi (CBT) Gradert trening (graded exercise therapy, GET) Pacing

Behandling forts. Våre anbefalinger: Aktivitetstilpasning elementer fra de ulike behandlingsmodellene overordnet målsetning: normalisere pasientens stressrespons fokus på rammer, rutiner og forutsigbarhet aktivitetsplan/ukeplan forutsetter individuell tilpasning

Sentralt for ungdommene/familien Hvordan mestre hverdagen? - personlige daglige aktiviteter (påkledning, spise, personlig hygiene, forflytning med mer) - skole (lekser, lek) - oppgaver i hjemmet (rydde rommet, lage mat) - fritidsaktiviteter (hobbyer, fysiske aktiviteter / sport, turer) - sosiale aktiviteter (ta i mot / besøke venner, andre sosiale aktiviteter)

Kartlegging av aktivitetsnivå Kartlegging av aktiviteter i hverdagen hva er aktivitet? utførelse av aktiviteter kan føre til utmattelse Fokus: økt bevissthet på bruk av energi forståelse for sammenheng mellom energibruk og utmattelse motivasjon til å endre innarbeidede vaner (?)

Mestringsteknikker Gradering og prioritering av aktiviteter begrense antall aktiviteter balanse mellom aktivitet og hvile slutte med en aktivitet før man er utmattet jobbe innen egen tålegrense lære å lytte til kroppen

Mestringsteknikker Gradering og prioritering av aktiviteter planlegging av dag / uke spre daglige aktiviteter utover dagen / uken og legge inn hvilepauser prioritere hvilke aktiviteter man vil bruke energi på

Mestringsteknikker Energiøkonomisering krever analyse av aktiviteter i.f.t. energibruk finne strategier for å utføre aktiviteter med mindre energi (obs! målet skal ikke være å klare mest mulig!) kan innebære tilrettelegging av omgivelsene redusere sansestimuli hjelpemidler obs bevisst bruk (midlertidig) og individuell vurdering

Tilrettelegging av omgivelsene Kunnskap og informasjon til involverte (skole, venner, familie, fagfolk m.fl.) gir økt forståelse og minsker stress Gode rutiner gir økt trygghet og minsker stress

Sentralt i tilfriskningsprosessen: Trygge rammer med faste rutiner Individuelt tilpasset aktivitetsplan med utgangspunkt i det de klarer på dårlige dager Ungdommene skal slippe å kjenne etter om de er friske nok til å gå på skolen eller bli med mor for å handle Følge planen => mestring

Gradvis økning av aktiviteter Langt mellom reelt funksjonsnivå og ønsket funksjonsnivå

Gradvis økning av aktiviteter i passe takt, uten for rask progresjon

Problemstillinger Er det riktig å begrense aktiviteter som er viktige og/eller lystbetonte? Stoppe i tide hva er det???? Hva er gradvis økning? Hvor lenge skal man være på hvert trinn?

Lystbetonte aktiviteter Prioritere enkelte aktiviteter som man selv ønsker og er motivert for Kan gi litt mer energi / litt mindre utmattelse og dermed være viktig for motivasjonen Det bør være rom for å kunne gå på konsert eller delta på en fest selv om det fører til at man ligger dagen etter I det daglige er det viktig å sørge for et basisnivå som kan gjennomføres selv på dårlige dager

Stoppe i tide Bli kjent med egen tålegrense for å bli bevisst hvor mye man kan tillate av aktivitet uten at det fører til utmattelse Kartlegge aktivitetsnivået i f.eks en uke se om det er sammenheng mellom aktivitet og utmattelse Prioritere annerledes, f.eks legge inn pauser selv om man tror det ikke er nødvendig Stoppe med en aktivitet før man kjenner seg sliten Begrense antall aktiviteter

Gradvis økning Sørge for at man klarer det daglige/ukentlige aktivitetsnivået over noen få uker før man tilfører nye aktiviteter Stabilt nivå, uten for mange nedturer Ikke for rask progresjon, og ikke flere endringer på en gang (prøv ut litt om gangen, f.eks øke tiden på skolen med noen timer/en dag, øke lengden på daglig tur med noen minutter osv) Må være individuelt ingen oppskrift som passer for alle

Utfordringer i møtet med ungdommene Motivasjon for endring -??? Endring av vaner og roller krever innsikt motiavasjon vilje (Model of Human Occupation dynamisk systemteori om den menneskelige aktivitet)

Råd fra ungdommer som har kommet langt i tilfriskningsprosessen Selv om du føler deg bra en dag, ikke oppfør deg som Supermann! Prøv å la være å stresse med å bli frisk Selv når du er veldig dårlig, forsøk å gjøre litt det gir motivasjon til å fortsette og tro på at du skal blir frisk