Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom
|
|
- Linn Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gradert aktivitetstilpasning Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kurs for helsepersonell utredning og behandling ved CFS/ME 7. 8.november 2013 Erfaringer fra praksis, med forankring i litteratur Barn og ungdom med CFS/ME Syke, men ikke de mest alvorlig syke Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet CFS/ME CFS/ME langvarig, til dels invalidiserende sykdomstilstand (1 3) Blant de viktigste helseproblemene blant ungdom Diskusjon om behandling/rehabilitering (2;4;5) Flere studier viser at kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy CBT) og gradert treningsterapi (Graded Exercise Therapy GET) har god effekt på symptomer og funksjonsnivå (6;7) Van Houdenhove (8) om CBT og GET i klinisk praksis: Nødvendig åvære pragmatisk og fleksibel i møte med pasientene I senere år: flere rapporter om gode resultater ved Lightning Process (LP) men dette passer ikke for alle, og noen blir verre Behandling/rehabilitering Cognitive BehavioralTherapy (CBT) Kognitiv atferdsterapi QiGong Graded Exercise Therapy (GET) Psykomotorisk fysioterapi Gradert treningsterapi Medikamenter Treningsbehandling Mindfulness Oppmerksomhetstrening Tilpasset treningsbehandling Lightning Process Stressmestring Adaptive Pacing Therapy Aktivitetsavpasning Avspenning Gradert aktivitetstilpasning
2 Spørreundersøkelse i 2011: ungdommer (12 18 år) med CFS/ME prosjekt NorCAPITAL ergoterapeuter som har brukt GAT/aktivitetsplan for barn og ungdom med CFS/ME Erfaringer fra mitt virke som ergoterapeut møte med barn og ungdom og deres pårørende Mange muligheter pasienter kan være i ulike faser og ha forskjellige utfordringer Metoden bør derfor tilpasses den enkelte Kan vi lære av erfaringer? Tilbakemeldinger fra ergoterapeuter som har brukt GAT og aktivitetsplan over tid Gradert aktivitetstilpasning (GAT) Flere systematiske studier har dokumentert gradert trening eller gradvis økning av aktiviteter for pasienter med CFS/ME (5;9; 10 12) diskusjon i fagmiljøene Balanse mellom aktivitet og hvile Gradert aktivitetstilpasning (GAT) Behandlings og rehabiliteringsprinsipp basert på en individuelt tilpasset aktivitetsplan ( individual management plan, activity schedule ) som anbefales i flere internasjonal studier (14 16) Eksempel på anvendelse av aktivitetsplan i kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, norsk studie (17) Planen skal inneholde alle gjøremål, som å stå opp/legge seg, måltider, skole/arbeid, hvile og fritid og anbefales åfølge i det daglige derfor nødvendig åkartlegge for åfinne et basisnivå som ikke fører til forverring Hensikt: Innarbeide gode rutiner og forutsigbarhet i hverdagen bedre funksjonsnivå og livskvalitet Bevisstgjøring av egen kapasitet og disponering av energi
3 Hva er viktig med en aktivitetsplan? Døgnrytme legge seg om kvelden ståopp om morgenen til faste tider Måltider Skole Sosiale aktiviteter/fritid Bevisstgjøring Hva gir glede? Planen må være retningsgivende ikke oppleves som stress og press! Eksempel på aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Eksempel på for detaljert aktivitetsplan Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Stå opp Sove Sove Frokost Frokost Frokost Frokost Frokost Sove Sove Hvile Hvile Gå tur Skole Leke med Stå opp Stå opp hunden Skole Skole Fysioterapi PlayStation Frokost Frokost Hvile Hjem/hvile Lekser PlayStation PlayStation Hjem/Hvile Hjem/hvile Lekser Lekser Gå tur Være med venner PC Lekser Leke m hunden Lese bok Hvile Være med venner Lese bok Besøk hos bestemor Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj PC Data PC PC Gå tur m Data Lunsj Lunsj hunden Gå tur PC PC Data Besøk av Hvile Hvile venn TV Lese bok Hvile TV Besøk PC PC Skolen skal/bør være en del av aktivitetsplanen, men må ikke ta all energi det må være rom for venner, sosialt liv og fritidsaktiviteter Gode erfaringer med en fast ukeplan Gir forutsigbarhet for ungdommen, klassekamerater og lærer Klare avtaler lettere åforholde seg til Slippe åhøre; kom når du kjenner deg i form til det gir ofte økt press Forventninger men ikke press Holde fast på planen ingen individuelle økninger i det enkelte fag utenom justering av hele aktivitetsplanen Lekser, prøver, hjemmeoppgave Overgang til ungdomsskole/videregående Etter sommerferien starte på samme nivå som ved avslutningen
4 Fritid og venner er viktig og bør være en del av planen. Men hva med fysisk krevende aktiviteter, som fotball, håndball eller jogging? Og hva med PC/TV/spill og FB? Tiden står stille for ungdommene Venner som forstår eller ikke? Ekte venner Slitenhet utmattelse Eksempel fra praksis i en kommune på nordvestlandet: Ergoterapeut på hjemmebesøk hos en jente på 16 år. Førsteinntrykk: Sliten jente, blek og uten liv i øynene Hadde vært syk i flere år, men var i utgangspunktet sosial med mange venner flink på skolen Kartlegging av aktivitetsnivå, interesser, sterke og svake sider Resultatet viste en ung jente som hadde utviklet sosial usikkerhet fordi hun hadde gått glipp av elementære ferdigheter og vanlig ungdomsutvikling. Hadde bl.a. mistet timer med matlaging og følte seg utenfor, usikker på egen kompetanse Startet med målsetting hva ønsket hun å oppnå og hvordan begynne enkelt nok, uten at det ble for anstrengende? Målsetting: Lage pizza servere for venner Forberedelse over lang tid, gjennomførte selv om hun ble sliten og måtte hvile mye dagen etter Neste møte: Jente med glød i blikket hadde gjennomført og fått en god opplevelse av mestring Kontakt med BUP for kognitiv atferdsterapi, mtp endringsfokusert behandling ved sosial usikkerhet/angst Samarbeid mellom psykolog og ergoterapeut som kunne dra veksler på hverandres kompetanse og erfaringer til beste for ungdommen. Et annet eksempel: Jente på 13 år kom til tverrfaglig vurdering og utredning (dagpasient). Ble syk etter at hun fikk mononukleose to år tidligere og hadde mye skolefravær siste år. Nå i merkbar bedring, og var daglig på skolen, nesten på full tid, og hadde også kontakt med venner. Familien hadde ikke hatt kontakt med helsevesenet, bortsett fra fastlege og helsesøster på skolen som hadde jevnlige samtaler med jenta Mor viste god forståelse for tilstanden, og hun hadde sørget for rutiner og forutsigbarhet for jenta, bla. ved god søvnhygiene. Hun hadde også holdt fast ved litt redusert skoleplan, med start til 2.time. Her var det ingen behov for oppfølging av flere lokale aktører, men vi kunne tilby støtte i form av epikrise/notat der vi kom med enkelte råd og innspill.
5 Det overordnede ansvar for planen bør ligge hos én fagperson Ansvarsgruppe/tverrfaglig gruppe hvem bør være med Foreldre, kontaktlærer, rådgiver, rektor, fastlege, ergoterapeut, fysioterapeut, BUP, helsesøster, PPT Tverrfaglig samarbeid helt avgjørende at alle trekker i samme retning Individuell plan Felles forståelse godt grunnlag for videre oppfølging Gradert aktivitetstilpasning i praksis GAT som rehabiliteringstiltak: blir ofte ønsket velkommen av foreldrene ikke alltid like populært blant ungdommene forutsetter forståelse bevisstgjøring og innsikt om egen sykdomstilstand Aktivitetsplan må tilpasset individuelt Avklare hensikt med planen ellers kan den virke banal og unødvendig Motivasjon og eierforhold til planen gradvis mer egenansvar Gradvis økning av aktivitetsnivået hvor ofte og hvor mye? Følges opp tett i starten for åsikre et godt basisnivå, deretter flere uker av gangen må ikke oppleves som stress Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Ungdommene: Bra som verktøy for åforståegen bruk av energi Vanskelig åfølge, men nyttig gir bedre innsikt i sykdomsbildet Gir bedre kontroll Fin på gode dager, litt fin på dårlige dager, men likevel ganske irriterende Gir oversikt over hva man skal gjøre i hverdagen Det er som en medisin for åkomme tilbake til det livet jeg hadde før Kommentarer og oppfatninger om aktivitetsplan Ergoterapeuter: Gir tydelig oversikt over dagen og aktuelle gjøremål kan fjerne stress Avklare forventninger mellom ungdommen og foreldrene Bevisstgjøre bruk av energi og prioritering av aktiviteter Gir mulighet for selvinnsikt og kontroll Meningsfullt åfokusere på praktisk hverdag i stedet for symptomer Erfaring gir tro på nytteverdi og trygghet på å anbefale aktivitetsplan som en del av GAT
6 Gradert aktivitetstilpasning i praksis Aktivitetsplan passer det for alle? Erfaring med barn og ungdom under 18 år Mangler erfaring med de sykeste Må tilpasses den enkelte Ikke glem. Sorg over tapt ungdomstid sårbarhet Til tross for sine sykdomserfaringer: flere formidler at de ikke ville ha vært dem foruten Nyttig redskap Krever trening og tålmodighet Må øve seg i å gjøre passe nok og ikke mer enn det som er avtalt og står på planen Kan være en hjelp for ungdom som er sårbare for ytre press Bryte tidligere mønster (store svingninger ift mengde energi) Men kan også være frustrerende savne spontaniteten Likevel de formidlet det gode ved åha en struktur noe åholde seg fast i Samle på gode erfaringer og suksesshistorier Håp om bedring et meningsfullt liv! Litteratur Litteratur (1) Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, Komaroff A. The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. Ann Intern Med 1994;121 :953. (2) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. Lancet 2006; 367: (3) Wyller VB. The chronic fatigue syndromeûan update. Acta Neurol Scand 2007; 115: (4) Stulemeijer M, de Jong LW, Fiselier TJ, Hoogveld SW, Bleijenberg G. Cognitive behaviour therapy for adolescents with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2005; 330: 14. (5) Edmonds M, McGuire H, Price J. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2004; 3. (6) Rimes KA, Chalder T. Treatments for chronic fatigue syndrome. Occup Med 2005; 55: (7) Larun L, Malterud K. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: (8) Van HB, Luyten P. Treatment of chronic fatigue syndrome: how to find a 'new equilibrium'? Patient Educ Couns 2009; 77: (9) Deale A, Chalder T, Marks I, Wessely S. Cognitive behavior therapy for chronic fatigue syndrome: a randomized controlled trial. Am J Psychiatry 1997; 154: 408. (10) Viner R, Gregorowski A, Wine C, Bladen M, Fisher D, Miller M, et al. Outpatient rehabilitative treatment of chronic fatigue syndrome (CFS/ME). Arch Dis Child 2004; 89: 615. (11) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. The Lancet 2006; 367: (12) Wearden AJ, Dowrick C, Chew Graham C, Bentall RP, Morriss RK, Peters S, et al. Nurse led, home based self help treatment for patients in primary care with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2010; 340. (13) Njølstad, BW, Sveen U, Wyller VB. Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) nyttig eller unyttig? Ergoterapeuten 2012; 03: (14) Nijs J, Van Oosterwijck J, Meeus M. Myalgic encephalomyeltitis/chronic fatigue syndrome: Rehabilitation through activity management, stress management and exercise therapy. International Encyclopedia of Rehabilitation (15) Anbu AT, Cleary AG. Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy in children. Paediatrics and Child Health 2009; 19: (16) Elena Garralda M, Chalder T. Practitioner Review: Chronic fatigue syndrome in childhood. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2005; 46: (17) Berge T, Dehli L. Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/me. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2009; 46:
NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME 11.-12.april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Spørreundersøkelse om Gradert aktivitetstilpasning 2011: noen funn
DetaljerGradert aktivitetstilpasning
Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kronisk utmattelse -CFS/ME hos unge og voksne Vestfold 12.mars 2014 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerAktivitetsregulering. - erfaringer med barn og ungdom. Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad
Aktivitetsregulering - erfaringer med barn og ungdom Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerAktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge
Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME Tromsø 11.-12.november 2014 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerUngdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!
Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - tiltak nytter! Kirsti Almås, Lærings- og mestringssenteret, Barneklinikken - Rikshospitalet HF Innlegg på Ungdomsmedisinsk konferanse Lillestrøm 27. og
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerC H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,
DetaljerAktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form
Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive
DetaljerSamarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
Detaljer- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR
- med arbeid som mål Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR Samspillet mellom gruppe- og individuell tilnærming i rehabiliteringsprosessen på AiR GRUPPESAMMENSETNING:
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder Lillebeth Larun ela@nokc.no Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Kalfarveien 31, 5018
DetaljerPsykiske aspekter ved CFS/ME
Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken
DetaljerCFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten
CFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerHysnes Helsefort Hysnes Helsefort
Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort utstansing Hysnes Helsefort vil bidra til å øke din arbeidsevne gjøre deg i bedre stand til å samhandle med ditt nettverk Hvordan oppnå økt arbeidsevne? Fysisk og mental
DetaljerTILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse fra The
DetaljerBarnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave
Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave Ingrid Grasdal Spes.ped. rådgiver Seksjon for Psykosomatikk og CL- Barnepsykiatri, Avdeling for nevrofag Rikshospitalet/OUS Skolen = arbeidsplassen til eleven
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerTreningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom231 6
Originalartikkel Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom31 6 Sammendrag Bakgrunn. Belastningsrelatert utmattelse er kjernesymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom. Forskningsbaserte retningslinjer
DetaljerHverdagsaktivitet når livet røyner på.
Hverdagsaktivitet når livet røyner på. Irmelin Smith Eide Disposisjon. Bakgrunn. Betydning av aktivitet Årsaker til begrensninger Offentlige føringer. Metoder og redskap. Fra kurs i mestring av belastning/depresjon,
DetaljerTILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse
DetaljerVELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO
VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerRehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME)
Rehabiliteringstilbud til personer med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk encefalomyelitt (ME) Ragna I. Gjone Anika Aakerøy Jordbru Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin
DetaljerAV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G
TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerLærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerDiagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)
Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerCatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
DetaljerÅ leve med kronisk kreft
Å leve med kronisk kreft Elisabeth Nybø, kreftsykepleier og gruppeterapeut Yvonne Solberg, fysioterapeut Myelomatoseseminar Oslo 01.11.2017 Hva er vår bakgrunn Krefttilbudet på CatoSenteret Gruppetilbud
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerEN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING
AKTIVITETSAVPASSING I HVERDAGEN - BALANSE OG VARIASJON (2) EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING HØST 2015 Energiøkonomisering
DetaljerErfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerEt eksempel på klinikknær forskning i BUP
Et eksempel på klinikknær forskning i BUP Et forsøk på å lage et behandlingstilbud (rehabiliteringsprogram) for barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom. Faser på veien fra tankespinn til RCT? Fase
DetaljerIndividuelle rehabiliteringsmål
Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerMadeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom
Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerAlvorlige syke med CFS/ME
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerHva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME?
26 november 2013 Hva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME? Lillebeth Larun ela@nokc.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vår visjon: God kunnskap former helsetjenesten Hva gjør
DetaljerLærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker
Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker Spesialergoterapeut Svein Erik Larsen Henvisning Må ha dokumentert diagnose fra lege Fastlege, 2. linjetjenesten eller fra CFS/ME senter(3. linje)
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)
Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende
DetaljerLos for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018
Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune Agnethe Linnes Krøyserth 2018 Los for ungdom med skolevegring - Prosjektet i Tromsø kommune 2016 2019 - Etablert med prosjektmidler fra BUFdir - Videreføring
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerKronisk utmattelse. Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013
Livskvalitet på egne premisser Rehabiliteringskonferansen 2013 23. og 24. oktober 2013 Kronisk utmattelse v/ Synnøve Kåresen spesialist i fysioterapi, master i helsefag Molde sjukehus Avdeling for kliniske
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerBjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus
ERGOTERAPEUTEN SOM «COACH» I LYS AV MODELL FOR TILSIKTET SAMSPILL (IRM) Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus Fagkongress i Ergoterapi
DetaljerPraktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Ingrid Bergliot Helland overlege dr.med. Barneklinikken Rikshospitalet Kronisk utmattelsessyndrom
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerFritid, venner og familie
Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser
DetaljerVedvarende stressresponser
Vedvarende stressresponser en samlende teori for kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Vedvarende stressrespons-teorien
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerNår kreftene mangler. Å leve med tungpust 4
Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer
DetaljerLærings- og mestringstilbud KKT
Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
DetaljerCFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon
CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,
DetaljerBilder Som Døråpnere
Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerHvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?
Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder
DetaljerTIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)
TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerDET STYGGE ORDET - TRENING
DET STYGGE ORDET - TRENING «Trening» er et stygt ord for mange mennesker med ME. Hver eneste pasient har fått høre fra en lege, et familiemedlem eller en venn at trening vil få ham/ henne til å føle seg
DetaljerKognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom
Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom En kasusbeskrivelse Roger A. Thomasstuen Hovedoppgave, profesjonsstudiet i psykologi Trondheim, våren 2011 Psykologisk Institutt Norges Teknisk-Naturvitenskapelige
DetaljerTe ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no
Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner
Detaljer