NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
|
|
- Caroline Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NSH - Nasjonal konferanse om CFS/ME april 2013 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
2 Spørreundersøkelse om Gradert aktivitetstilpasning 2011: noen funn Erfaringer fra praksis BWN
3 CFS/ME langvarig, til dels invalidiserende sykdomstilstand (1-3) Blant de viktigste helseproblemene blant ungdom Fortsatt mye uavklart mtp underliggende årsaker Diskusjon om behandling/rehabilitering (2;4;5) Flere studier viser at kognitiv atferdsterapi (Cognitive Behavioral Therapy CBT) og gradert treningsterapi (Graded Exercise Therapy GET) har god effekt på symptomer og funksjonsnivå (6;7) Van Houdenhove (8) om CBT og GET i klinisk praksis Nødvendig å være pragmatisk og fleksibel i møte med pasientene I senere år: flere rapporter om gode resultater ved Lightning Process (LP) BWN
4 Cognitive Behavioral Therapy (CBT) Kognitiv atferdsterapi QiGong Graded Exercise Therapy (GET) Psykomotorisk fysioterapi Gradert treningsterapi Medikamenter Treningsbehandling Mindfulness - Oppmerksomhetstrening Tilpasset treningsbehandling Lightning Process Stressmestring AdaptivePacing Therapy Aktivitetsavpasning - Avspennning Gradert aktivitetstilpasning BWN
5 Hva bør ungdommene velge? Hvor går veien? Hvilke erfaringer har pasientene? Hva anbefaler fagmiljøene? BWN
6 Behandlings- og rehabiliteringsprinsipp basert på en individuelt tilpasset aktivitetsplan/ukeplan Aktivitetsplan et viktig verktøy i anvendelsen av GAT Benyttes bl.a. innen kognitiv atferdsterapi (9) Aktivitetsplanen skal inneholde de aktivitetene man gjør i løpet av en dag eller en uke, som å stå opp/legge seg, måltider, skole, hvile og fritid. Hensikt: Bevisstgjøre egen kapasitet og disponering av energi Et redskap for å planlegge bruk av energi for å redusere utmattelse Målet er økt funksjonsnivå og livskvalitet BWN
7 Flere systematiske studier har dokumentert gradert trening eller gradvis økning av aktiviteter for pasienter med CFS/ME (5;9; 10-12) diskusjon i fagmiljøene Lite kunnskap om ungdommenes egne erfaringer med GAT. Vi ønsket derfor å undersøke følgende: Ble våre anbefalinger om GAT fulgt? Ble de opplevd som nyttige eller unyttige (13)? BWN
8 1) Kartlegge erfaringer med aktivitetsplan/gat hos ungdommer (12-18 år) med CFS/ME 2) Kartlegge ergoterapeuters erfaringer med aktivitetsplan/gat for unge pasienter med CFS/ME BWN
9 Prosjektet (13) ble gjennomført i 2011 og bestod av to deler: Et spørreskjema om pasienterfaring med aktivitetsplan ble sendt til 32 pasienter som deltok i studien NorCAPITAL (Wyller et al.) Et spørreskjema om behandlererfaring med aktivitetsplan og GAT ble sendt til ca 120 ergoterapeuter flest i Oslo og Akershus Resultater (kun enkelte funn gjengitt her): Vi fikk svar fra 28 (87,5%) pasienter og 74 (61,6%) behandlere 13 (46,4%) av pasientene hadde erfaring med aktivitetsplan, men bare 3 hadde brukt en slik plan i mer enn tre måneder 16 (21,6%) behandlere hadde erfaring med aktivitetsplan hos i alt 66 pasienter med CFS/ME. 45 av disse hadde brukt slik plan i mer enn tre måneder BWN
10 Holdninger til aktivitetsplan: Begge grupper anga at aktivitetsplan kunne være moderat vanskelig å følge Behandlergruppen vurderte aktivitetsplan som nyttig for pasientene å følge og som et svært nyttig arbeidsredskap for egen del Pasientene anga at de verken var blitt bedre eller verre ved å følge aktivitetsplan. De fleste ville likevel anbefale en slik plan til andre ungdommer med CFS/ME. Kun én ville ikke anbefale den til andre Hos de fleste i pasientgruppen var det blitt foretatt endringer av den opprinnelige aktivitetsplanen BWN
11 De viktigste resultatene: * Aktivitetsplan blir relativt lite brukt i rehabilitering av ungdommene, til tross for at et slikt tiltak utgjør en sentral del av GAT * Pasienter og behandlere som har erfaring med en slik plan opplever den som nyttig spesielt behandlerne * Pasientene opplever ikke at aktivitetsplan forverrer sykdomstilstanden BWN
12 Pasientene skåret lavt på spørsmål om de var blitt bedre av å bruke aktivitetsplan Likevel: mange anså den som nyttig Dette samsvarer med behandlernes oppfatning - nyttig for ungdommene - godt arbeidsredskap I begge grupper finner vi beskrivelser som: - nyttig verktøy - bevisstgjøring - gir kontroll Disse utsagnene indikerer en felles oppfatning om betydningen av aktivitetsplan BWN
13 I begge grupper går det frem at det var vanskelig for ungdommene å følge en aktivitetsplan. Nødvendig å være tålmodig Ikke gi opp De med lang erfaring hadde god nytte og syntes det var lett å følge planen Kan indikere at det kreves tålmodighet og en viss erfaring De aller fleste i pasientgruppen hadde fått hjelp av fagpersoner/behandlere i helsetjenesten til å utforme planen - i tråd med våre anbefalinger - aktører i det lokale hjelpeapparatet bør gi råd og innspill BWN
14 Flere internasjonale studier anbefaler en individuelt tilpasset aktivitetsplan ( individual management plan, activity schedule ) (14-16) Eksempel på anvendelse av aktivitetsplan i kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, norsk studie (17). Planen skal inneholde alle gjøremål, inkludert hvile, og anbefales i det daglige å følges uansett dagsform derfor nødvendig å kartlegge for å finne et aktivitetsnivå som er lavt nok til å kunne gjennomføres selv på dårlige dager Hensikt: innarbeide gode rutiner og forutsigbarhet i hverdagen bedre funksjonsnivå og livskvalitet BWN
15 Begrensninger i studien: Erfaringer er hentet fra pasienter og behandlere to ulike grupper Stor forskjell på antall ungdommer i de to gruppene Stor forskjell på antall måneders erfaring med aktivitetsplan I behandlergruppen er det ergoterapeutenes vurdering for den enkelte ungdom som fremkommer BWN
16 Oppsummering Aktivitetsplan relativt lite brukt i rehabilitering av ungdom med CFS/ME Oppleves som nyttig både av både pasienter og behandlere Pasienten opplever ikke at aktivitetsplan forverrer sykdomstilstanden ingen sammenheng mellom grad av utmattelse og erfaring med aktivitetsplan Resultatene fra prosjektet gir nyttig informasjon om aktivitetsplan og GAT. Det må arbeides videre for å implementere erfaringene i klinisk praksis samt formidle erfaringene til andre aktører BWN
17 Ungdommene: Bra som verktøy til å forstå egen bruk av energi Vanskelig å følge, men nyttig for bedre innsikt i sykdomsbildet Gir bedre kontroll Fin på gode dager, litt fin på dårlige dager men ganske irriterende er den likevel Gir oversikt over hva man skal gjøre i hverdagen Det er som en medisin for å komme tilbake til det livet jeg hadde før Behandlergruppen: Gir tydelig oversikt over dagen og aktuelle gjøremål og kan fjerne stress Avklare forventninger mellom ungdommen og foreldrene Bevisstgjør bruk av energi og prioritering av aktiviteter Gir mulighet for selvinnsikt og kontroll Meningsfullt å fokusere på praktisk hverdag i stedet for symptomer Erfaring gir tro på nytteverdi og trygghet på å anbefale prinsippet
18 GAT som rehabiliteringstiltak: - blir ofte ønsket velkommen av foreldrene - ikke alltid like populært blant ungdommene - forutsetter forståelse - bevisstgjøring og innsikt om egen sykdomstilstand Aktivitetsplan må tilpasset individuelt Avklare hensikt med planen ellers kan den virke banal og unødvendig Motivasjon og eierforhold Hovedansvaret bør ligge hos en fagperson Lege, BUP, ergoterapeut, fysioterapeut eller andre BWN
19 Det viktigste: Bli trodd og tatt på alvor!!! Få en diagnose Trygghet Redusere kaos Hva bør en aktivitetsplan inneholde? Starte med søvn/døgnrytme ofte det første som viser seg som en utfordring Videre: måltider, skole, sosialt/venner Kartlegge hva gir glede/mestring Ikke for detaljert kan oppleves som stress BWN
20 Aktivitetsplanen bør følges tett opp i starten for å sikre at den fungerer og at ungdommen har funnet et passende funksjonsnivå Bør evalueres jevnlig, men må ikke oppleves som stress Planen skal være et arbeidsredskap Kroppen skal lære seg å fungere normalt igjen Dette krever trening Bidra til bevisstgjøring av egen kapasitet og hvordan man bruker energien i hverdagen uten å oppleve for mange nedturer og tilbakefall Gradvis mer egenansvar BWN
21 Aktivitetsplan passer det for alle? Erfaring med barn og ungdom under 18 år Mangler erfaring med de sykeste Nyttig redskap Krever trening og tålmodighet Må øve seg i å ikke gjøre mye mer enn det som er avtalt og står på planen - Kan være en hjelp for ungdom som er sårbare for ytre press Bryte tidligere mønster (store svingninger ift mengde energi) Men kan også være frustrerende savne spontaniteten (masteroppgave) Likevel de formidlet det gode ved å ha en struktur noe å holde fast i BWN
22 Skolen skal/bør være en del av aktivitetsplanen, men må ikke ta all energi må være rom for venner, sosialt liv og fritidsaktiviteter Gode erfaringer med en fast ukeplan Gir forutsigbarhet for ungdommen, klassekamerater og lærer Klare avtaler lettere å forholde seg til Slippe å høre; kom når du kjenner deg i form til det gir ofte økt press Forventninger men ikke press Overgang til ungdomsskole / videregående Etter sommerferien starte på samme nivå som ved avslutningen Ansvarsgruppe hvem bør være med BWN
23 Sorg over tapt ungdomstid - sårbarhet Til tross for disse sykdomserfaringene: flere formidler at de ikke ville ha vært dem foruten Samle på gode erfaringer og suksesshistorier Håp og mening for ungdommene! BWN
24 Ikke press deg selv for hardt Vær tålmodig Ikke gi opp! Ikke ligg i senga hele dagen Gjør det du kan Om du føler deg som Supermann en dag, ikke oppfør deg som han! Hold kontakt med vennene dine Gjør noe du liker
25 (1) Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, Komaroff A. The chronic fatigue syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. Ann Intern Med 1994;121 :953. (2) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. Lancet 2006; 367: (3) Wyller VB. The chronic fatigue syndromeûan update. Acta Neurol Scand 2007; 115: (4) Stulemeijer M, de Jong LW, Fiselier TJ, Hoogveld SW, Bleijenberg G. Cognitive behaviour therapy for adolescents with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2005; 330: 14. (5) Edmonds M, McGuire H, Price J. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database Syst Rev 2004; 3. (6) Rimes KA, Chalder T. Treatments for chronic fatigue syndrome. Occup Med 2005; 55: (7) Larun L, Malterud K. Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: (8) Van HB, Luyten P. Treatment of chronic fatigue syndrome: how to find a 'new equilibrium'? Patient Educ Couns 2009; 77: (9) Deale A, Chalder T, Marks I, Wessely S. Cognitive behavior therapy for chronic fatigue syndrome: a randomized controlled trial. Am J Psychiatry 1997; 154: 408. (10) Viner R, Gregorowski A, Wine C, Bladen M, Fisher D, Miller M, et al. Outpatient rehabilitative treatment of chronic fatigue syndrome (CFS/ME). Arch Dis Child 2004; 89: 615. (11) Prins JB, van der Meer JW, Bleijenberg G. Chronic fatigue syndrome. The Lancet 2006; 367: (12) Wearden AJ, Dowrick C, Chew-Graham C, Bentall RP, Morriss RK, Peters S, et al. Nurse led, home based self help treatment for patients in primary care with chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. BMJ 2010; 340. (13) Njølstad, BW, Sveen U, Wyller VB. Gradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) nyttig eller unyttig? Ergoterapeuten 2012; 03: (14) Nijs J, Van Oosterwijck J, Meeus M. Myalgic encephalomyeltitis/chronic fatigue syndrome: Rehabilitation through activity management, stress management and exercise therapy. International Encyclopedia of Rehabilitation 2009.
26 (15) Anbu AT, Cleary AG. Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy in children. Paediatrics and Child Health 2009; 19: (16) Elena Garralda M, Chalder T. Practitioner Review: Chronic fatigue syndrome in childhood. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2005; 46: (17) Berge T, Dehli L. Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/me. Tidsskrift for Norsk psykologforening 2009; 46:
Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom
Gradert aktivitetstilpasning Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kurs for helsepersonell utredning og behandling ved CFS/ME 7. 8.november 2013 Erfaringer fra praksis, med forankring
DetaljerGradert aktivitetstilpasning
Gradert aktivitetstilpasning - erfaringer med barn og ungdom Kronisk utmattelse -CFS/ME hos unge og voksne Vestfold 12.mars 2014 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerAktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge
Aktivitetsavpasning - med hovedvekt på barn og unge Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME Tromsø 11.-12.november 2014 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerAktivitetsregulering. - erfaringer med barn og ungdom. Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad
Aktivitetsregulering - erfaringer med barn og ungdom Helsepersonellkurs om CFS/ME Oslo, 27.mars 2017 Berit Widerøe Njølstad Ergoterapispesialist Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerUngdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!
Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - tiltak nytter! Kirsti Almås, Lærings- og mestringssenteret, Barneklinikken - Rikshospitalet HF Innlegg på Ungdomsmedisinsk konferanse Lillestrøm 27. og
DetaljerC H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N
MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerOppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) En praktisk veileder Lillebeth Larun ela@nokc.no Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Kalfarveien 31, 5018
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerTILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse fra The
DetaljerTreningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom231 6
Originalartikkel Treningsbehandling ved kronisk utmattelsessyndrom31 6 Sammendrag Bakgrunn. Belastningsrelatert utmattelse er kjernesymptomet ved kronisk utmattelsessyndrom. Forskningsbaserte retningslinjer
DetaljerCFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten
CFS/ME hos barn og unge Utfordringer og samarbeid mellom skole og primærhelsetjenesten Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege
DetaljerSamarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten
Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
DetaljerTILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME
TILPASSET TRENINGSBEHANDLING (TTB) VED CFS/ME En brosjyre basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners (RACGP) 2014 1. Oversatt og bearbeidet med tillatelse
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember
DetaljerHva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME?
26 november 2013 Hva sier forskningen om effekt av behandling for CFS/ME? Lillebeth Larun ela@nokc.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vår visjon: God kunnskap former helsetjenesten Hva gjør
DetaljerGradert aktivitetstilpasning hos ungdom med kronisk utmattelsessyndrom
Gradert aktivitetstipasning hos ungdom med kronisk utmattesessyndrom nyttig eer unyttig? AV BERIT WIDERØE NJØLSTAD, UNNI SVEEN OG VEGARD BRUUN WYLLER Sammendrag Hensikt Hensikten med prosjektet var å undersøke
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerPraktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Praktiske fremgangsmåter for diagnostikk og behandling av barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Ingrid Bergliot Helland overlege dr.med. Barneklinikken Rikshospitalet Kronisk utmattelsessyndrom
DetaljerDiagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)
Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerPsykiske aspekter ved CFS/ME
Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken
DetaljerAV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G
TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.
DetaljerAlvorlige syke med CFS/ME
Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME 18.04.16 Alvorlige syke med CFS/ME Live Hellum, spesialergoterapeut og kommunikolg, Fredrikstad kommune Mine erfaringer med personer med CFS/ME Fulgt over 80 personer
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerEN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING
AKTIVITETSAVPASSING I HVERDAGEN - BALANSE OG VARIASJON (2) EN ENDRINGSPROSESS FOR Å LEVE MED UTMATTELSE ERGOTERAPEUT BJØRG RENE AVD FOR FYSIKALSK MEDISING OG REHABILITERING HØST 2015 Energiøkonomisering
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)
Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
Detaljer- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR
- med arbeid som mål Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR Samspillet mellom gruppe- og individuell tilnærming i rehabiliteringsprosessen på AiR GRUPPESAMMENSETNING:
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerCatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerVedvarende stressresponser
Vedvarende stressresponser en samlende teori for kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Vedvarende stressrespons-teorien
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
DetaljerHvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?
Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerEt biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt
Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel pasienter 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom.
DetaljerElektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning
Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerEt biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt
Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel foreldre/foresatte 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos
DetaljerCOPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen
COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS Spesialergoterapeut Unni Martinsen Dette vil jeg snakke om Erfaring med COPM fra studien The effect of occupational therapy in patients
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerDET STYGGE ORDET - TRENING
DET STYGGE ORDET - TRENING «Trening» er et stygt ord for mange mennesker med ME. Hver eneste pasient har fått høre fra en lege, et familiemedlem eller en venn at trening vil få ham/ henne til å føle seg
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og unge. Ingrid Bergliot Helland Overlege dr.med. Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus
Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos barn og unge Ingrid Bergliot Helland Overlege dr.med. Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Hva er det? Sykdom med
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
DetaljerInnspill til Stortingsmelding om folkehelse
Helse- og omsorgsdepartementet v/eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen 30.09.2018 Recovery Norge recoverynor@gmail.com Innspill til Stortingsmelding om folkehelse Organisasjonen Recovery Norge ønsker
Detaljer2. Bakgrunn Det pågår diskusjon og forskning angående flere aspekter ved tilstanden.
1 1. Mandat Kvalitetsutvalget i Norsk Nevrologisk Forening er bedt om å foreslå retningslinjer for nevrologers rolle i håndtering av pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS - Chronic Fatigue Syndrome)
DetaljerKommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerCFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)
CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerIndividuelle rehabiliteringsmål
Individuelle rehabiliteringsmål Ved smerterelaterte aktivitetsproblemer 1 NBRR Anne-Lene Sand-Svartrud, ergoterapeut Grunnlaget for målprosesser: Kartleggingen Sykepleiere, sosionom, psykologer, fysioterapeuter,
DetaljerPasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
Detaljer12 april 2013. Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun ela@nokc.no
12 april 2013 Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun ela@nokc.no Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Vår visjon: God kunnskap former helsetjenesten Hva
DetaljerBjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus
ERGOTERAPEUTEN SOM «COACH» I LYS AV MODELL FOR TILSIKTET SAMSPILL (IRM) Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus Fagkongress i Ergoterapi
DetaljerTilpasset treningsbehandling (TTB) til pasienter med CFS/ME
Tilpasset treningsbehandling (TTB) til pasienter med CFS/ME En lysbildeserie basert på anbefalinger utarbeidet av The Royal Australian College of General Practitioners 2014 http://www.racgp.org.au/your-practice/guidelines/handi/interventions/other/graded-exercisetherapy-for-chronic-fatigue-syndrome/
Detaljer«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»
«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade» Randi Aabol - spesialergoterapeut og Unni Sveen Rehabiliteringspoliklinikken Avd. fys. med. og rehabilitering, Nevroklinikken,
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerMadeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerLivsstyrketreningsprogram. Kursoversikt. - Å mestre livet og jobben. Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø
Livsstyrketreningsprogram Kursoversikt - Å mestre livet og jobben Lærings- og meistringssenteret, Avdeling Florø 8 november 2017 fagsamling for nettverk for læring og mestring Helse Vest Livsstyrketrening
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerHva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?
Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerEn bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
DetaljerKronisk utmattelsessyndrom
Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager
DetaljerKom i gang og fortsett!
Kom i gang og fortsett! TRENING = MEDISIN St. Olavs Hospital, 14. mars 2017 Borghild Kr. Lomundal Hvorfor velger vi ikke det som er sunt? Hvordan stimulere til helsefremmende aktivitet? 1. Den lydige pasienten
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerÅ leve med kronisk kreft
Å leve med kronisk kreft Elisabeth Nybø, kreftsykepleier og gruppeterapeut Yvonne Solberg, fysioterapeut Myelomatoseseminar Oslo 01.11.2017 Hva er vår bakgrunn Krefttilbudet på CatoSenteret Gruppetilbud
DetaljerHvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?
Utfordringer og muligheter i hverdagslivet med Hypermobilitetssyndrom/Ehlers- Danlos syndrom hypermobil type (HMS/EDS-HT) - En pasientgruppe med behov for og nytte av ergoterapi. Tone Authen, ergoterapispesialist,
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerTverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut
Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering
DetaljerErfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
Detaljer