Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna tirsdag 29. april 2014 kl. 10-15 på IFS, institutt for sykepleie i Sandnessjøen.

Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS Sandnessjøen, Torolv Kveldulvsonsgt. 27 Dato: 29.04.2014 Tidspunkt: 10:00 15:00 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna tirsdag 29. april 2014 kl. 10-15 på IFS, institutt for sykepleie i Sandnessjøen. Sakspapirer følger vedlagt. Bjørn A. Risøy har meldt forfall og i hans sted møter Rolf Reikvam. Eventuelt andre forfall må meldes snarest til sekretæren på telefon 45 22 46 90, e-post: svenef@hinesna.no. Vel møtt i Sandnessjøen! Med hilsen Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær Side1

Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 10/14 SAK 11/14 SAK 12/14 SAK 13/14 SAK 14/14 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte 29.04.2014 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte 10.03.2014 Forskningsetiske retningslinjer - Høgskolen i Nesna Open Access - retningslinjer for publiseringsstøtte OuP - Posisjonering av HiNe i UH-sektoren SAK 15/14 Revidert budsjett 2014 SAK 16/14 Langtidsbudsjett/ rammebudsjett 2014-2017 SAK 17/14 SAK 18/14 OS 1/14 Styresak: Nye lokaler IFS Videreføring av vikariat som studiesjef Orienteringssaker Felles nordisk master i virksomhetsmodellering og prosjektledelse Referatsaker RS 6/14 Referat IDF nr. 3/ 2014 RS 7/14 Årsmelding studentrådet 2013 RS 8/14 Uttalelse om Høgskolen i Nesna Side2

Beslutningssaker Side3

Beslutningssaker Side4

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/116-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 10/14 29.04.2014 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte 29.04.2014 Saksopplysninger: Innkalling og dagsorden framgår av første og andre side i utsendt møtedokument. Dokumentet ble utsendt en dag seinere enn vanlig på grunn av hektisk møtevirksomhet første dag etter påskeferien, bl.a. ledermøte og IDF-møte. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 29. april 2014. Side5

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/246-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 11/14 29.04.2014 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte 10.03.2014 Saksopplysninger: Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 10. mars 2014 for godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 10. mars 2014 godkjennes. Side6

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: G-2018, G-bygget, Nesna Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 09:30 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Tor Helge Allern Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Barbro Fossland Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Bjørn Audun Risøy Medlem Silje Knutsen Medlem Siv Almendingen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristian Sivertsen MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Odd Rune Kolåsæter Kristian Sivertsen Fra administrasjonen møtte: Navn Sven Erik Forfang Finn Ola Helleberg Hanne Davidsen Geir-Tore Klæboe Alf-Magne Jacobsen Øyvind Steinslett Tittel Rektor Direktør Instituttleder Instituttleder Studiesjef Rådgiver Merknader Møtet ble ledet av Aslaug Mikkelsen på videolink fra Stavanger. Før møtet orienterte rektor Sven Erik Forfang om aktuelle saker. Side7

Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 1/14 SAK 2/14 SAK 3/14 SAK 4/14 SAK 5/14 SAK 6/14 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte 10.03.2014 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte 04.12.2013 Utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfagsdidaktikk Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp. Kvalitetshåndbok SAK 7/14 Avlagt årsregnskap for 2013 SAK 8/14 Rapport og planer 2013-2014 SAK 9/14 Møtedatoer for høgskolestyret 2014 RS 1/14 RS 2/14 Referatsaker Referat fra IDF Referat fra kvalitetsutvalget RS 3/14 Møteprotokoll TUF 17.02.2014 RS 4/14 Møteprotokoll - Råd for høgre utdanning - 31.01.2014 RS 5/14 Negativt vedtak - master i profesjonsrettet pedagogikk Beslutningssaker SAK 1/14 Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte 10.03.2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 10. mars 2014. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Side8

Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 2/14 Godkjennelse av møteprotokoll fra høgskolestyrets møte 04.12.2013 Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 4. desember 2013 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 3/14 Utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfagsdidaktikk Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslag til utlysningstekst for utlysning av stilling som professor/ dosent i naturfag/ naturfagdidaktikk. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 4/14 Delegasjon - opprettelse av sakkyndig utvalg Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna delegerer til rektor å oppnevne sakkyndig utvalg for vurdering av opprykk til professor i matematikk. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Side9

Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 5/14 Utvidelse av grunnstudium i pedagogikk til 60 stp. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner at Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk utvides fra 30 til 60 stp. innenfor IFLs økonomiske ramme. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag til vedtak: Saken sendes tilbake til institutt for lærerutdanning for videre utredning før den evt. fremmes for styret som del av studieprogrammet 2015-2016. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen. SAK 6/14 Kvalitetshåndbok Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner kvalitetshåndboken. Det delegeres til rektor å godkjenne fremtidige justeringer/revisjoner av kvalitetshåndboken Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Rådgiver Øyvind Steinslett presenterte kvalitetshåndboken i en foreløpig nettversjon. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 7/14 Avlagt årsregnskap for 2013 Forslag til vedtak: Avlagt årsregnskap for 2013 godkjennes Side10

Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Direktør Finn Ola Helleberg ga en presentasjon av avlagt årsregnskap. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 8/14 Rapport og planer 2013-2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner forslaget til Rapport og planer 2013-2014 med de synspunkter som framkom på møtet. Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Rektor Sven Erik Forfang ga en presentasjon av Rapport og planer (2013-2014). Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 9/14 Møtedatoer for høgskolestyret 2014 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgende møteplan for resten av 2014: Tirsdag 29. april (Sandnessjøen) Mandag 2. juni og tirsdag 3. juni (Sør-Helgeland) Fredag 12. september (Mo i Rana) Fredag 24. oktober (Mosjøen) Fredag 5. desember, evt. torsdag 4. desember (Nesna) Saksprotokoll i Høgskolestyret - 10.03.2014 Vedtak Enstemmig som innstilt med fredag 5. desember som møtedato for styremøtet i desember. Side11

Referat saker nr. 1-5/ 14 ble tatt til etterretning. Styret bad om å bli løpende orientert om planer for kompetanseheving innen lærerutdannningen. Side12

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/235-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 12/14 29.04.2014 Forskningsetiske retningslinjer - Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Høgskolen er pålagt å utarbeide forskningsetiske retningslinjer. Vi har etiske retningslinjer, men rektor mener at disse ikke fullt ut kan sies å oppfylle kravet om forskningsetiske retningslinjer. Rektor foreslår derfor at styret fastsetter egne forskningsetiske retningslinjer. Det finnes en rekke forskningsetiske retningslinjer, veiledninger og sjekklister utarbeidet av diverse komiteer innen ulike vitenskapelige disipliner. Det finnes også internasjonale deklarasjoner og regler. Disse finnes på www.etikkom.no Høgskolen i Nesna har oppnevnt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste som sitt personvernombud for forskning. All forskning som innebærer elektronisk behandling av personopplysninger og/ eller manuell behandling av sensitive personopplysninger skal meldes, http://www.nsd.uib.no/personvern/. Forskning på sykdom og helse skal meldes til REK regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Vi foreslår at følgende forskningsetiske retningslinjer fastsettes for Høgskolen i Nesna: 1. Overordnet a. Høgskolen i Nesna skal gjennom kompetanseutvikling, holdningsskapende arbeid og kvalitetssikring legge til rette for at forskning ved HiNe blir gjennomført i pakt med anerkjente prinsipper om akademisk redelighet, habilitet og uavhengighet. Forskningen skal foregå på etisk forsvarlig vis for å unngå skadevirkninger og brudd på bestemmelser om personvern (inkluderer samtykke og respekt for menneskeverv). b. Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for arbeidet med forskningsetikk ved HiNe. FoU-utvalget har ansvar for å utforme og følge opp retningslinjene for arbeidet. Side13

2. Individuelt a. Den enkelte forsker har selv ansvar for å opptre etisk forsvarlig i sitt forskningsarbeid. Han eller hun plikter å utføre forskningen i samsvar med allment anerkjente vitenskapelig og etiske prinsipper knyttet til de ulike faser i forskningsprosessen, fra prosjektutvikling via gjennomføring (datainnsamling, analyser og konklusjoner) til publisering og rapportering. Den enkelte forsker bør ha god kjennskap til innholdet i lover og regelverk som er relevant for sitt forskningsområde. b. Dersom en forsker er usikker på om forskningsarbeidet kan medføre brudd på etiske retningslinjer, skal dette tas opp med instituttleder, evt. FoU-utvalg. c. Veileder for master- og bacheloroppgaver har et spesielt ansvar for å følge opp forskningsetiske aspekter ved studentenes arbeid. d. Alle som er medforfattere av en publikasjon, har plikt til å påse at arbeidet er etisk forsvarlig. e. Ansatte har plikt til å informere høgskolens ledelse om mistanke om brudd på forskningsetiske retningslinjer. 3. Prosedyre a. Mistanke om brudd på forskningsetiske retningslinjer meldes skriftlig til instituttleder. b. Instituttleder skal orientere rektor. c. Instituttleder kan avise en åpenbar grunnløs sak. d. Rektor og instituttleder kan i fellesskap avgjøre om det skal iverksettes intern granskning. e. Ved gransking skal rektor nedsette et granskingsutvalg bestående av en leder med professorkompetanse og 2 erfarne forskere med kompetanse innen fagområdet som mistanken er knyttet til, samt juridisk kompetanse ved behov. f. Det nasjonale granskingsutvalget skal varsles om saken. g. Dersom en granskning viser brudd på de forskningsetiske retningslinjene, skal instituttleder sørge for at forskningsarbeidet blir justert slik at kravene blir ivaretatt. Dersom dette ikke er mulig, skal arbeidet avsluttes. Dersom arbeidet er publisert, skal publikasjonen tilbakekalles og det skal bekjentgjøres slik at resultatene ikke blir brukt av andre. h. Hvis det er påvist uredelighet, skal instituttleder i samråd med personalkontoret vurdere sanksjoner mot den eller de som har brutt retningslinjene. Type og grad av sanksjoner bestemmes av alvorlighetsgrad. i. Dersom en granskning konkluderer med at det ikke har forekommet vitenskapelig uredelighet, skal instituttleder i samarbeid med forskeren/ forskerne iverksette tiltak for å gjenopprette omdømmet. Side14

Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter framlagte forslag til forskningsetiske retningslinjer som gjeldende for høgskolen. Side15

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/177-0 Saksbehandler: Kari Pettersen/ Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 13/14 29.04.2014 Open Access - retningslinjer for publiseringsstøtte Saksopplysninger Open Access Flere av våre fagansatte har utlegg til publisering av artikler og krever refusjon fra høgskolen. Vi må få på plass et system for hva slags publiseringsavgifter som høgskolen kan dekke. Denne saken er et forsøkt på å lage et slikt system. Det foreslås at insentivmidler overført til instituttene bl.a. brukes til dette formål. Det foreslås ikke opprettet noe publiseringsfond på nåværende tidspunkt. Offisiell politikk på området er: «Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig.» (Stortingsmelding 18 (2012 2013)) Hvorfor velge Open Access? Rask publisering: Open Access-artikler er elektroniske, og blir derfor ofte publisert raskere enn andre artikler. Beholder opphavsretten: Forfattere beholder retten til å gjenbruke eget arbeid og kan gi andre rett til å gjenbruke materialet. (Creative Commons (CC) - lisens: http://creativecommons.no/) Spredning og bruk: Studier indikerer at Open Access-publikasjoner blir lastet ned, lest og sitert oftere enn andre artikler (Swan, 2010). Open Access medfører at forskningen blir tatt i bruk raskere, i videre omfang og øker dermed samfunnets avkastning av forskningen. Forskningsresultater blir tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi og geografi. Samarbeid: I prosjekter med forskere fra ulike institusjoner og land, sikrer Open Access at alle prosjektmedlemmene har tilgang til det samme forskningsgrunnlaget Open Access ulike typer og nåværende/framtidig praksis ved HiNe Grønn Open Access: Åpne publiseringsarkiv - forfattere arkiverer sine forskningspublikasjoner fritt på internett i åpne arkiv. Disse arkivene er ofte institusjonelle arkiv. Side16

Grønn OA ved HiNe: vitenskapelige artikler legges i Brage HiNe og blir fritt tilgjengelig (etter avtale med utgiver og forfatter) Gull Open Access: Open Access tidsskrifter har innhold/artikler åpent tilgjengelig på nett. Forfatter betaler et gebyr til tidsskriftet for å dekke kostander relatert til publiseringsprosess, «hosting» på nettside og arkivering. Gull OA ved HiNe vi har ingen ordning for dette nå forslag til praksis: Opprette OAbudsjettpost ved hvert institutt der forfatter kan søke støtte til publisering i Gull OAtidsskrift. Forslag til retningslinjer for tildeling av slik publiseringsstøtte er gjengitt nedenfor. Hybrid Open Access: Tradisjonell publiseringsmodell med "open choice" - forfatter betaler et gebyr til et tradisjonelt tidsskrift eller forlag for å gjøre en enkelt artikkel fritt tilgjengelig på nett. Øvrig innhold i tidsskriftet blir tilgjengelig bare for abonnenter. Hybridtidsskrifter innhenter både forfattergebyr og tradisjonelle midler fra abonnementer. Hybrid OA ved HiNe vi har ingen ordning for dette nå forslag til praksis: HiNe støtter ikke betaling av forfattergebyr til hybrid-tidsskrifter. Dette betyr at forskere og fagansatte som velger publisering i hybrid-tidsskifter ikke kan søke eller kreve publiseringsstøtte. Forslag til retningslinjer for publiseringsstøtte ved Høgskolen i Nesna: Formål Høgskolen i Nesna ønsker å stimulere til publisering i Open Access-kanaler. Publiseringsmidlene skal gi forskere ved Høgskolen i Nesna mulighet til å publisere i avgiftsbelagte OA-tidsskrifter som er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1 eller 2 i Databasen for høyere utdanning (DBH). Hvem kan søke støtte? Hovedforfatter må være tilknyttet Høgskolen i Nesna og bruke Høgskolen i Nesna som forfatteradresse i publikasjonen Ved flerforfatterskap dekkes publiseringskostnader hvis halvparten eller flere av forfatterne benytter HiNe som forfatteradresse Forutsetning for tildeling: Tidsskriftet skal gi fri tilgang til artikler ved publiseringstidspunktet (ingen embargo) Støtte gis i hovedsak til publisering uten ekstern finansiering Støtte forutsetter registrering i Christin Støtte forutsetter publisering i Brage HiNe, dvs. fri tilgang gjennom institusjonsarkiv (CCby=navngivelse) Støtte gis kun for rene Open Access tidsskrifter, ikke til hybrid tidsskrifter med frivillig OA for den enkelte artikkel (Open Choice etc.) Støtte gis først når artikkelen er publisert/akseptert for publisering i godkjent vitenskapelig publiseringskanal (DBH) 2 Side17

Sjekk av at publiseringen tilfredsstiller kravene i vedtatte retningslinjer: Utføres av hovedbiblioteket Forslag til saksgang: Søknad om publiseringsstøtte sendes til postmottak@hinesna.no Postmottak sender søknaden til biblioteket for sjekk av om publiseringskanalen/ tidsskriftet er vitenskapelig eller ikke Biblioteket avviser søknader som ikke faller inn under ordningen. Biblioteket videresender søknader som er støtteberettiget til instituttleder for viderebehandling/ utbetaling. Hvilke utgifter dekkes? Det gis støtte til dekning av forfatterbetaling for fagfellevurderte artikler i OA-tidsskrifter og som har standard publiseringsavgifter åpent tilgjengelig. Instituttleder sjekker med hovedbiblioteket om publiseringen tilfredsstiller krav i vedtatte retningslinjer og bevilger hel eller delvis støtte ut fra søknad og en konkret vurdering Hvor tas midlene fra? Midlene tas fra insentivordningen for FoU de 50 % som går til instituttet, ref. FoU-planen, vedtatt av styret 05.09.2012, sak 47/ 12. Ordningen vurderes etter 2 år. Kilder: Lange linjer kunnskap gir muligheter (St.meld. nr 18 (2012 2013)) http://www.regjeringen.no/pages/38251604/pdfs/stm201220130018000dddpdfs.pdf Swan, A. (2010). The Open Access citation advantage: Studies and results to date. Hentet 13. januar 2014 fra http://eprints.soton.ac.uk/268516/ Creative commons (CC): http://creativecommons.no/ Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar framlagte forslag til retningslinjer for publiseringsstøtte ved Høgskolen i Nesna. 3 Side18

Side19 4

Arkiv: 006 Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 14/14 29.04.2014 OuP - Posisjonering av HiNe i UH-sektoren Bakgrunn I høgskolens virksomhetsidé i Strategisk plan 2014-2017 står følgende: Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, tilbyr utdanning- og forskning med høy kvalitet. Med dette har høgskolestyret slått fast at Høgskolen i Nesna skal være sen selvstendig høgskole, men at høgskolens studietilbud og forskning kan inngå i samarbeid med andre. Samarbeidsavtale Med bakgrunn i at både Høgskolen i Harstad (HiH), Høgskolen i Narvik (HiN), Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) ønsker å videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom institusjonene, ble det 28.04.2013 undertegnet en samarbeidsavtale mellom partene. Gjennom samarbeidsavtalen skal institusjonene i fellesskap: - se på hvordan studietilbudene til institusjonene kan innpasses slik at en får gjennomgående studieløp i regionen - etablere nye relevante studier - øke innovasjonskraften gjennom felles satsing - styrke forskningsinnsatsen på utvalgte områder Dette skal bidra til en bedre og sterkere utvikling av forskning og høyere utdanning i Nord-Norge, som imøtekommer endret og økt kompetansebehov i næringsliv og offentlig tjenesteyting. Det skal være et offensivt og strategisk samarbeid mellom institusjonene, og gi grunnlag for å styrke den enkelte institusjons konkurranseevne og rolle - både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For oppfølging av samarbeidsavtalen er det etablert et samarbeidsråd. Samarbeidsrådet har jevnlige møter, og skal i første omgang iverksette en prosess for å avklare mulige samarbeidstiltak innenfor de områdene samarbeidsavtalen omtaler. Side20

Kunnskapsministerens tale på kontaktkonferansen 2014 Under årets kontaktkonferanse la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem følgende syv punkter, som vil være førende for hva han vil gjøre innen forskning og høyere utdanning: 1. En langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Legges frem høsten 2014 til høsten. 2. Norge skal ha flere forskningsmiljø i verdensklasse! 3. Strategi for norsk deltakelse i Horisont 2020. Legges frem våren 2014. 4. Se på rammene for de våre vitenskapelige ansatte. Dette inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. 5. Økt fokus på lærerutdanning. 6. Gjennomgang av hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler i løpet av våren 2014. 7. Fremlegge en stortingsmelding om (ny) struktur i universitets- og høyskolesektoren, med kvalitet som avgjørende prinsippet for hvilken struktur vi skal ha. Dette er punkter som gjelder hele UH-sektoren, også våre nærmeste samarbeidsparter. Punktene vil derfor bli et naturlig tema i fremtidige møter knyttet opp mot gjeldende samarbeidsavtale med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Nordland. Høgskolens fremtid som selvstendig utdanningsinstitusjon Høgskolen i Nesnas fremtidige posisjon i UH-sektoren vil derfor ikke alene være opp til vårt styre å bestemme. Dette kan bli bestemt av sentrale myndigheter, og bli sterkt påvirket av hvordan øvrige utdanningsinstitusjoner ønsker å posisjonere seg. Det foreslås derfor at det etableres et organisasjonsutviklingsprosjekt (OuP) fremtidig posisjonering i UH-sektoren. Prosjektet foreslås gjennomført som et forprosjekt og et hovedprosjekt. Forprosjektets mål todelt: 1. Anbefale en retning for høgskolens arbeid med å posisjonere seg i UH-landskapet, basert på en kartlegging av mulige alternative veivalg. 2. Utarbeide en prosjektplan for hovedprosjektet basert på anbefalt veivalg (pkt. 1). Innstilling Styret oppretter «OuP Posisjonering i UH-sektoren». Prosjektet deles opp i et forprosjekt og et hovedprosjekt. Fremlagt plan for forprosjektet godkjennes. Side21

OUP Posisjonering av HiNe i UH-sektoren Prosjektperiode: April 2014 juni 2014 Hovedmål/ mandat: Utrede beslutningsgrunnlag for veivalg vedrørende arbeidet med å posisjonere HiNe i UH-sektoren etter 2014. Prosjektorganisasjon: Prosjektleder: Rektor Prosjektgruppe: Ledergruppa Intern samarbeidspartner: Rådgiver for plan, kvalitet og strategi Budsjett: Prosjektet kan gjennomføres som del av ordinært budsjett. Hovedaktiviteter/ milepæler: Milepæl Dato Oppfølgingsmøte samarbeidsavtale HiNe, HiN, HiH og UiN 08.04.14 Orientering til styret 29.04.14 Seminar om fremtidig samarbeid HiNe, HiN, HiH og UiN 21-23.05.14 Styresaker: 1. Fremlegg av alternativer og valg av primærfokus for videre arbeid med å posisjonere HiNe i UH-sektoren. 2. OuP Posisjonering av HiNe i UH-sektoren. 02-03.06.14 Side22

Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/158-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 15/14 29.04.2014 Revidert budsjett 2014 Som følge av avsluttet regnskap for 2013, herunder kontroll fra Riksrevisjonen og gode prognoser for inntekter fra bidrags- og oppdragsaktivitet, foreligger det nå kvalitetssikrede tall for regnskapsåret 2014. Administrasjonen finner det derfor naturlig å legge frem et revidert budsjett for godkjenning i styret Vedtatt budsjett Høgskolestyret vedtok i desember fordeling av tildelte budsjett fra KD og stipulert ubrukte midler (avsetninger): Tildelte bevilgning i Orientering om forslag til statsbudsjettet 2013 for universiteter og høgskoler fra kunnskapsdepartementet, 125.630.000 kroner, samt 8 mill kroner i stipulert avsatte midler pr 31.12.13 fordels slik på budsjettområdene (i 1.000 kroner): Budsjettenhet Fra avsetninger Fra tildeling Sum fordeling inkl avsetning 1* Styret 3.645 844 4.489 21* IFI 2.200 5.240 7.440 24* IFS 655 7.085 7.740 28* IFL 48.911 48.911 4100 Fellesutgifter 30.182 30.182 44* Adm./rektor 1.500 33.369 34.869 Sum 8.000 125.631 133.631 Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) I vedtatte budsjett ble det ikke lagt inn midler fra BOA. I forslaget til revidert budsjett er det budsjettert med 2,1 mill kroner i inntekt til IFL og 0,8 mill til administrasjonen gjennom BOA. Disse tallene er satt ut fra stipulerte inntekter fra planlagte- og allerede igangsatte prosjekter. Ved senere justeringer av budsjettet vil administrasjonen ta sikte på å få mer nøyaktige beregninger av inntekter gjennom bidrags- og oppdragsaktivitetene (BOA), også for IFI og IFS. Side23

Avsetninger I budsjettvedtaket fra desember 2013 ble det stipulert med 8 mill kroner i ubrukte midler (avsetninger). Årsregnskapet for 2013 viser at de reelle avsetningene ble 9,496 mill kroner. I det opprinnelige budsjettvedtaket, basert på kostnadsberegning av studietilbudene ved instituttene, var stipendiatstillingen ved Institutt for sykepleie (IFS) ved en feiltakelse ikke medregnet. Administrasjonen foreslår at den økte avsetningen (ubrukte midler fra 2013) brukes til å styrke IFS med 0,545 mill kroner, mens styret disponerer de resterende 0,951 mill kronene. IFS vil da totalt tilføres 1.2 mill av avsetningene, mens styret vil ha 4.596 mill kroner til disposisjon. Administrasjonen vil komme tilbake til bruk av avsetninger i forbindelse med sak om langtidsbudsjett og investeringsplan. Forslag til vedtak: Budsjettet for 2014 justeres ved at 1.496.000 kroner, som er økt avsetning i forhold til det som var stipulert i budsjettvedtaket for 2014, fordeles slik: Styret 951.000 kroner IFS 545.000 kroner Institutt for lærerutdanning budsjetteres med 2.1 mill kroner og administrasjonen med 0.8 mill kroner i inntekt gjennom BOA. Ny Budsjettfordeling: Budsjettenhet Fra avsetninger Fra tildeling BOA inntekter Sum fordeling inkl avsetning 1* Styret 4.596 844 5.440 21* IFI 2.200 5.240 7.440 24* IFS 1.200 7.085 8.285 28* IFL 48.911 2.100 51.011 4100 Fellesutgifter 30.182 30.182 44* Adm./rektor 1.500 33.369 800 35.669 Sum 9.496 125.631 2.900 138.027 Side24

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/247-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg/ Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 16/14 29.04.2014 Langtidsbudsjett/ rammebudsjett 2014-2017 Saksopplysninger: Administrasjonen og styret har ønsket å bedre langsiktigheten i økonomistyringen ved institusjonen. En viktig del av dette er utarbeidelsen av et langtids/rammebudsjett. Langtidsbudsjettet er først og fremst et planleggingsverktøy, og skal gjøre det lettere å se konsekvenser av strategiske valg. Samtidig sier langtidsbudsjettet mer om ambisjon enn om resultat. Og det er således nødvendig å jobbe målrettet for å nå målsettingene hva gjelder inntektsbringende aktiviteter for å kunne finansiere virksomheten totalt. Langtidsbudsjettet legger nåværende finansieringsmodell til grunn, og vil måtte endres dersom et annet system innføres. Grunnlaget for langtidsbudsjett 2014-2017 er erfaringstall fra de siste årene, som sier noe om forventet utvikling, regnskap for 2013 og revidert budsjett for 2014. Kunnskapsdepartementets beregningstall for pris og lønnsøkning på 3,5 % pr. år er lagt til grunn. Årlige handlingsplaner for langtidsperioden er under utarbeidelse. Langtidsbudsjettet, slik det nå foreligger, er således en fremskriving av inntekter og kostnader med utgangspunkt i et ambisjonsnivå basert på aktivitetsnivået 2014. Langtidsbudsjettet er et «levende dokument» og bør revideres minimum en gang i året. For inneværende år er det nødvendig med en revisjon når handlingsplaner foreligger. Se vedlegg for tall. (kommer tirsdag 22) Kommentarer/konklusjoner: 1. HiNe har forutsetning for å ha god økonomi i planperioden. Samtidig er det nødvendig å ta beslutninger vedrørende organisasjon og studieportefølje så tidlig som mulig for å sikre dette. 2. HiNe har finansielle krefter til å opprettholde aktivitetsnivå tilsvarende 2014 også i 2015. Dersom inntektene ikke øker i 2014/15, vil vi ikke ha midler til å drifte på nåværende nivå i Side25

2016. Dette fordi avsetningene da ikke er store nok. Dette vil i så fall innebære en omlegging av aktivitet og mulig overtallighet. 3. Det er derfor tvingende nødvendig å drøfte tiltak for å sikre økonomisk balanse framover, inkludert nødvendig nivå på avsetningene. Dette må skje i løpet av 2014-2015. Årlige handlingsplaner vil være et redskap i så måte. 4. Det er naturlig at HiNe sørger for at driftsenhetene er finansiert. I og med at det ser ut til at IFS og IFI ikke vil ha inntekter nok til å gå i balanse i løpet av planperioden, er det grunn til å stille spørsmålstegn ved enten organiseringen av de tre instituttene, eller den interne fordelingsmodellen ved HiNe. Alternativt må det vurderes å endre eller legge ned utdanninger som ikke er økonomisk bærekraftige. 5. Dersom finansieringssystemet i sektoren endres, vil dette kunne få store følger for økonomien, og dermed prioriteringer internt. Forslag til vedtak: Styret legger langtidsbudsjettet til grunn for økonomisk planlegging i perioden 2014-2017. Revidert langtidsbudsjett legges frem før neste budsjettbehandling. Styret imøteser administrasjonens gjennomgang og anbefaling hva gjelder intern fordelingsmodell i god tid før neste budsjettbehandling. Side26

Budsjettenhet Artsk. Bud.enhet tekst Budsjett Budsjett- Budsjett Budsjett- Budsjett Budsjett- 2014 ford.modell 2015 ford.modell 2016 ford.modell Inntekter: Bevilgning fra KD: 125 630 000 130 027 050 134 577 997 Avsetning 9 500 000 4 596 000 896 000 BOA 2 900 000 4 000 000 7 300 000 Til disposisjon 138 030 000 138 623 050 142 773 997 Utgifter: Lønn Total 78 495 505 82 027 803 85 719 054 21* Institutt for IKT (IFI) 7 448 000 7 440 000 7 708 680 7 748 000 7 978 484 7 914 930 Fra fordelingsmodell 5 240 000 6 198 000 6 414 930 Fra avsetning 2 200 000 1 300 000 Fra BOA 250 000 1 500 000 2100 5* Lønn 7 078 000 7 325 730 7 582 131 2100 Drift 370 000 382 950 396 353 24* Institutt for sykepleierutdanning (IFS) 8 283 792 8 285 000 8 573 725 8 577 000 8 933 047 9 042 195 Fra fordelingsmodell 7 085 000 7 577 000 7 842 195 Fra avsetning 1 200 000 900 000 1 000 000 Fra BOA 100 000 200 000 2400 5xxx Lønn 7 003 792 7 248 925 7 575 127 2430 Sykepleie drift 1 280 000 1 324 800 1 357 920 28* Institutt for lærerutdanning (IFL) 50 759 297 51 011 000 52 535 873 52 569 000 54 374 628 54 324 915 Fra Fordelingsmodell 48 911 000 50 169 000 51 924 915 Fra Avsetninger Fra BOA 2 100 000 2 400 000 2 400 000 2800 5xxx Lønn 41 987 297 43 456 853 44 977 842 2800-2899 Drift generelt 8 772 000 9 079 020 9 396 786 1000 Styret 5 436 000 5 440 000 1 762 450 1 769 540 903 611 904 114 Fra fordelingsmodell 844 000 873 540 904 114 Fra Avsetning Res.tilleggsbev./Uforuts.hend./ strat.sats 4 596 000 896 000 1020 Styremøter 470 000 486 450 498 611 1030 Strategisk satsing/annet (avsetn) 4 596 000 896 000 1040 Rektoratet 1050 Studentsamskipnaden 200 000 200 000 225 000 1060 Studentrådet/-samfunnet/kulturkons 70 000 80 000 80 000 1070 FoU-utvalg 100 000 100 000 100 000 4100 FELLESUTGIFTER 30 180 580 30 182 000 31 236 900 31 238 370 32 330 192 32 331 713 Side27

440* ADMINISTRASJONEN 35 896 416 35 669 000 37 152 790 37 137 000 38 453 138 38 436 795 Fra Fordelingsmodell 33 369 000 34 537 000 Fra BOA 800 000 1 200 000 1 500 000 Fra Avsetninger 1 500 000 1 400 000 4400 Adm 240 000 4440 Indir.k overført (BOA) 4410 Bibliotek 3 073 317 Drift bibliotek 885 000 5xxx Lønn bibliotek 2 188 317 4420 Direktørens stab 6 221 551 44xx Drift 200 000 Reservert fra avsetn. 1 500 000 5xxx Lønn direktørens stab 4 521 551 4422 Drift BOA 4424 Kvalitet 137 000 443* Øko/pers./IT/AV/renhold 7 473 520 444* Studieadministrasjonen 12 144 093 445* IKTdrift 6 743 935 Sum budsjett lønn og drift 138 004 085 138 027 000 138 970 418 139 038 910 142 973 100 142 954 662 Grunnlag for fremskriving: Lønns- og prisvekst på 3,5 % Side28

Budsjett Budsjett- 2017 ford.modell 139 288 227 8 800 000 148 088 227 89 576 412 8 257 731 8 239 453 6 639 453 1 600 000 7 847 505 410 226 9 307 875 9 316 672 8 116 672 7 916 007 1 391 868 1 200 000 56 277 740 56 242 287 53 742 287 46 552 067 9 725 673 2 500 000 951 077 935 758 935 758 511 077 250 000 90 000 100 000 33 461 749 33 463 323 Side29

39 798 998 39 782 083 1 500 000 148 055 169 147 979 575 Side30

Arkiv: 035 Arkivsaksnr: 2013/356-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 17/14 29.04.2014 Ny lokaler til institutt for sykepleie i Sandnessjøen Nåværende husleieavtale for sykepleiestudiet i Sandnessjøen går ut 1.august 2016. Administrasjonen har derfor satt i gang et arbeid for å fremskaffe nye lokaler. Administrasjonen har valgt å gå bredt ut for å sikre en best mulig løsning over tid. Man har derfor både sett på hvilke muligheter som finnes i bygningsmassen på Nesna og annonsert behovet for nye lokaler til mulige tilbydere i Sandnessjøen. Nesna Høgskolen har i samarbeid med Statsbygg, og innleid arkitekt Anne Myklebust gjennomført en mulighetsstudie kva gjelder bygningsmassen på Nesna. Denne har vært omfattende, og lokaler til sykepleierstudiet er bare en del av denne. Mulighetsstudien er avsluttet, men mangler den siste kvalitetssikring. Denne pågår nå i samarbeid med Statsbygg, og planlegges ferdig i mai. Mulighetsstudien konkluderer med at det er plass til sykepleierutdanningen på Nesna. Imidlertid vil dette kreve omfattende renovering og tilpassing/ombygging. Nøyaktig omfang og kostnad er ennå ikke kjent, og vil kreve en forprosjektering. Det er nødvendig at en slik ombygging må koordineres med renovering av B-bygget. Avhengig av endelig kostnad, kan man se for seg at årlig økning i husleie på Nesna som følge av ombygging ikke er større enn at en flytting av sykepleier studiet til Nesna prismessig vil kunne konkurrere med Sandnesjøen. Det er uvisst hvorvidt det er mulig å få lokalene klare til 1.8.2016. Sandnessjøen Høgskolen har mottatt tilbud om lokaler fra 4 tilbydere. Hvorav tre lokaler i sentrum og ett litt utenfor sentrum. Høgskolen har vært på befaring alle 4 steder, og har innledet en dialog med alle tilbydere. Alle tilbydere planlegger å bygge om, eller bygge nytt, for å skreddersy lokalene til våre behov. Tilbudene er ikke vedlagt styresaken, da de kun foreligger som utkast og skisser. Tilbyderne er Side31

avhengige av administrasjonens tilbakemelding på disse for å kunne komme med endelige tilbud på utforming og pris. Tilbudene er nå til vurdering i administrasjonen og i instituttet, og det planlegges en ny runde med alle tilbydere etter denne vurderingen er ferdig. Styrets vurderinger og føringer på møtet den 29. april vil bli sammenstilt med administrasjonens, og på bakgrunn av dette planlegges det en ny runde med tilbydere for at de skal kunne tilpasse sitt tilbud og vi skal kunne beregne kostnader og funksjonalitet mest mulig presist. Administrasjonen har i samarbeid med tilbydere lagt opp til et løp som gjør det mulig for styret å ta en beslutning på møtet i juni. Dette vil gi oss muligheten å se helheten i tilbudene, og vil gi god tid til å ferdigstille lokalene til 1.8.2016. Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning og imøteser beslutningsgrunnlag til styremøtet 2-3 juni. Side32

Arkiv: 212.2 Arkivsaksnr: 2012/77-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 18/14 29.04.2014 Videreføring av vikariat i administrasjonen. Vikariater for Studiesjef Alf Magne Jacobsen og Rådgiver strategi/kvalitet Øyvind Steinslett går ut 1 august 2014. Begge har permisjon fra stilling som hhv. Opptaksleder og Studiesjef ved HiNe. Og begge skal i utgangspunktet tilbake i sine stillinger Situasjonen i 2014 er preget av uvisshet på flere områder som følge av regjeringsskiftet og varslet politisk behandling av flere strategiske forhold for HiNe. I tillegg kommer implementering av kvalitetssystemet og re-akkreditering av NOKUT. Rektor og direktør har som følge av dette vurdert det som meget viktig å ivareta kontinuitet i de arbeidsoppgaver som løses av Steinslett. Noe en nytilsetting i denne stillingen ville komme i veien for. Det er samtidig ønskelig med kontinuitet i det arbeid som gjøres for å utvikle organisasjonen i studieadministrasjonen. Ledelsen har derfor bedt de to om å vurdere å utvide sine vikariater med ett år, til beste for institusjonen. Noe de begge har sagt seg villig til. Administrasjonen har undersøkt med jurist, og det er i juridisk forstand uproblematisk å forlenge vikariatene, så lenge man følger institusjonens retningslinjer. En forlengelse av vikariatene er således underlagt de samme formaliteter hva gjelder behandling som en ny-tilsetting. Herunder skal tilsetting i lederstillinger besluttes av styret, mens Tilsettingsrådet for administrativt ansatte (TAP) avgjør tilsetting av rådgiver og utvidelse av permisjon. Søknader om utvidelse av permisjon foreligger, men sakene er ikke behandlet i TAP som følge av Påsken. Imidlertid haster det med å få personal oppsettet på plass og saken legges derfor frem for styret nå. De utestående formalia søkes ordnet snarest. Administrasjonen ber på bakgrunn av tidsaspektet om fullmakt til å tilsette Alf-Magne Jacobsen som vikar i stillingen som studiesjef frem til sommeren 2015 når nødvendige formalia foreligger. En omgjøring til fast stilling for Alf-Magne Jacobsenvil kreve en ny-utlysning av stillingen. Formalia vedrørende Øyvind Steinslett vil bli ordnet i tilsettingsutvalget. Side33

Forslag til vedtak: Administrasjonen ved rektor gis fullmakt til å forlenge Alf-Magne Jacobsens vikariat som studiesjef for perioden 1.8.14 til 1.8.15. Side34

Orienteringssaker Side35

Orienteringssaker Side36

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/245-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 1/14 29.04.2014 Felles nordisk master i virksomhetsmodellering og prosjektledelse Saksopplysninger: Det vises til muntlig orientering på forrige styremøte. Vedlagt følger en nærmere skriftlig orientering fra instituttleder Geir-Tore Klæbo, IFI, om arbeidet med det som evt. kan bli en felles nordisk master i virksomhetsmodellering og prosjektledelse. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Side37

Felles Nordisk Master i Virksomhetsmodellering og Prosjektledelse IFI har siden desember 2013 jobbet sammen med Universitetet i Stockholm med sikte på å realisere en felles Master innenfor prosjektledelse. Parallelt med dette har instituttet jobbet sammen med Universitetet i Umeå og Universitetet i Nordland i BitStreamprosjektet, som har Virksomhets-modellering som faglig utgangspunkt. Det utgangspunktet IFI nå jobber med er å forene disse to områdene til en 120 stp Master i Virksomhetsmodellering og Prosjektledelse. Disse to områdene henger sammen rent faglig, og begge er under paraplyen for Information Systems Management. Der ligger for øvrig også delvis Bacheloren i Informasjonssystemer i dag. Bakgrunn Virksomhetsmodellering (Business Process Modelling BPM) har i mange år vært et redskap som bedrifter har benyttet i ulik grad for å beskrive egen virksomhet. I korte trekk er utgangspunktet i BPM at en prosess ofte går på tvers av formelle strukturer i en organisasjon, og for å få en total oversikt over hvordan en prosess påvirker en organisasjon modelleres og visualiseres prosessen. Dette gir videre et utgangspunkt for en virksomhet til å optimalisere prosessen gjennom å endre den, og/eller å innføre IT-verktøy der det er fornuftig i prosessen. I mange tilfeller kan dette være omfattende prosesser som krever kompetanse både på BPM og på prosjektledelse, og dette er bakgrunnen for at en Master på dette området kan være relevant. Samarbeid og kompetanse De fire institusjonene som er tenkt inn i dette samarbeidet har ulik kompetanse på området, men alle har kompetanse på begge områdene. IFI har førstekompetanse på en del aktuelle emner, og lektorkompetanse på en del emner. Vi bør uansett styrke kompetanse på området hvis dette skal kunne realiseres. HiNe er den eneste institusjonen som må gjennom en akkreditering for vår del av Masteren. Fordelingen av emner vil sannsynligvis bli jevn mellom institusjonene som betyr at vi vil levere 30 stp inn i dette. I de innledende rundene har vi diskutert evt. opplegg med partnerne, og det virker realistisk at vi vil operere med en blanding av fysiske samlinger på de ulike Campusene og virtuelle samlinger. Markedsvurdering. Vi tror at det er et marked i Norden for denne Masteren. Erfaringene som vi har fra BitStream peker i retning av at det i offentligsektor i både Norge og Sverige er et stort behov for kompetanse på dette området. Vi har ikke gjort noen konkrete kartlegginger, men hvis vi skal dømme etter interessen for dette prosjektet er potensialet stort. Vi tror videre at det vil være fornuftig å etablere en desentralisert og fleksibel struktur på dette programmet for å nå flest mulig potensielle søkere, og vi tror også at det er fornuftig å koble dette til en arbeidssituasjon. Bitstream-prosjektet har vist at det å etablerer en realistiske øvingsarenaer for modellering på egen arbeidsplass fort kan være en kritisk suksessfaktor for en student. Side38

Det er ikke urealistisk med 50 studenter pr år på et slikt studium slik vi vurderer dette. Jobbing framover IFI søkte Indre Helgeland Regionråd om midler i 2013 for å utvikle en master på instituttet, og vi fikk 120.000 kr til dette. Midlene ble ikke brukt i 2013 og vi fikk aksept for å overføre midlene til 2014. Det er disse midlene vi nå bruker i et forprosjekt for denne Masteren. Foreløpig er det kun Instituttleder som jobber med dette, men flere på instituttet vil bli involvert utover våren. Tentativ framdriftsplan: Nr Tidspunkt Milepæl 1 Mai 2014 NOKUT akkrediteringskurs 2 Juni 2014 Skisse til studiemodell klart 3 Partneravtale signert 4 September 2014 Akkrediteringssøknad NOKUT 5 November 2014 Vedtak studieportefølje 6 Desember 2015 Emneplaner godkjent 7 Januar 2015 Start markedsføring og rekruttering 8 August 2015 Studiestart Side39

Referatsaker Side40

Referatsaker Side41

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/2-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 6/14 29.04.2014 Referat fra IDF-møte nr. 3/ 2014 Saksopplysninger Referat fra IDF-møte nr. 3/ 2014 er vedlagt. Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side42

Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte 02.04.14. Møte nr 03. Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Unn Storheil, Parat, Gary Hoffman MF, Trude Gystad, NTL, Erik Bratland, FF, Alf-Magne Jacobsen, led, Finn Ola Helleberg, led, Sven Erik Forfang, led, Magne Elstad, led., Sak 06/14 Informasjonsaker: Ledelsen informerte: - Kort status på viktige områder for HiNe o Kommunikasjon/rekruttering. Svært mange treff på internettannonsering. Ny kommunikasjonsstrategi er under utarbeidelse o Internasjonalisering. o Studier/undervisning o Kvalitetsarbeid o FoU. Tildelt 22 % per dato. o BoA o Personale. Rekrutteringsprosedyrer er i gang. o Økonomi. Revisor har nettopp gjennomført revisjon av regnskap 2013. o Eiendom/anlegg. Jobber med avtale om nye lokaler i Sandnessjøen fra høste 2016. Sak 07/14 Evaluering IDF Opplæringen som ble gjennomført 5. februar oppleves som bra og nyttig. Udf foreslår at man ved senere anledninger på slike dagsseminarer også gruppevis jobber med caser som kan utfordre samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte. En generell evaluering av IDF- samarbeidet skal gjøres i møtet 27. mai. Sak 08/14 EmWeb Bakgrunn for saken: Udf ønsker informasjon om prosessen som resulterte at i emweb ble innført, i hvilket organ ble dette besluttet, hvilke begrunnelser som ligger til grunn for fagansvarliges redigeringsrettigheter, hvem som har besluttet dette og hva systemet faktisk har medført i forhold til administrativ ressursbruk. UdF har bedt om svar på følgende: Hva er begrunnelsen for at fagansvarlige ikke har full redigeringsadgang til redigeringer de faktisk er fagansvarlige for? Hvem har besluttet at det skal være slik? Hvor stor ressurs brukes administrativt på emweb? Saken ble diskutert. Direktøren tar opp saken i første ledermøte, med den hensikt å klargjøre roller og ansvar, samt definere brukeropplæring og videre utvikling av EmWeb. Side 1 av 11 Side43

Sak 09/14 Revisjon av Lokal lønnspolitisk plan. Det er enighet om innholdet i planen med de endringer som ble drøftet i møtet. Planen er vedlagt. Sak 10/14 Krav om forhandling i henholdt HTA punkt 2.3.4 Det føres egen protokoll fra forhandlingen. Nesna, 02.04.14 Magne Elstad referent Vedlegg: Revidert lønnspolitisk plan Side 2 av 11 Side44

LOKAL LØNNSPOLITIKK VED HØGSKOLEN I NESNA Del av personalplan for HiNe (revidert av IDF april 2014) 1. MÅL 1.1 Mål for lønnspolitikken ved HiNe Tjenestemannsorganisasjonene sine representanter og høgskolens administrative ledelse er enige om at det er viktig å utvikle en lokal lønnspolitikk i forståelse og samarbeid mellom partene. Denne planen samler de prinsipper som en på dette tidspunkt er enige om å vektlegge i høgskolens lønnspolitikk. 1.2 Lønnspolitikk - et av statens virkemidler for å oppnå kompetanseutvikling, omstilling og resultater Partene ved Høgskolen i Nesna slutter seg til de generelle mål staten har for lønnssystemet og lønnspolitikken i statlige virksomheter. Dette skal være virkemidler som stimulerer og motiverer til - oppbygging og utvikling av personalets kompetanse til å utføre sine oppgaver i virksomheten, - den omstilling som er nødvendig i utviklingen av virksomheten og - bedrede resultater i virksomheten sitt arbeid 1.3 Lønnspolitikk - et av høgskolens virkemidler for å nå sine mål Den lokale lønnspolitikken er en integrert del av personalpolitikken, som igjen er et virkemiddel høgskolen har for å nå sine mål. Personalet er den viktigste innsatsfaktor og ressurs i høgskolen. Høgskolens strategiske plan har følgende satsninger: Hovedområde 1 - Utdanning Høgskolen i Nesna skal: Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. Side 3 av 11 Side45

Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prioritere ressursene mot de langsiktige kompetansebehovene i regionen. Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert. Videreutvikle og tilby flere fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud. Høgskolen skal være oppdatert på, og utnytte mulighetene som ligger i bruk av moderne teknologi for distribusjon og formidling av undervisning. Tilby studier i inn- og utland. Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet. Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet. Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold som del av studiet ved høgskolen. Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen. Vurdere å søke om kvotestudenter. Hovedområde 2 - Forskning og utvikling (FoU) Høgskolen i Nesna skal: Ha økt satsing på FoU. Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle, forskningsgrupper-/programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene. Prioritere ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk. Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt for å ivareta målene om vitenskapelig publisering. Ha incentivordning for vitenskapelig publisering. Side 4 av 11 Hovedarbeidsområde 3 - Samfunnskontakt Høgskolen i Nesna skal: Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov. Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.). Side46

Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv. Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen Motivere til formidling av FoU-aktivitet gjennom media: aviser, sosiale medier, radio, TV og egne nettsider. Prioritere å formidle FoU-aktiviteten på høgskolens internettsider. Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid. nødvendig kompetanse. Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon Ha høy kvalitet på forvaltning av menneskelige, materielle og økonomiske ressurser. Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengproduksjonen. Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav. Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte. Ha robuste fagmiljø, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid. Tilstrebe en god kjønnsbalanse i alle stillingskategorier. Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon. Ha en tilstedeværende og tydelig ledelse på alle nivåer. Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig. Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning. Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de ansatte. Partene er enige om at den lokale lønnspolitikken ved Høgskolen i Nesna skal fungere som et virkemiddel for at høgskolen når sine mål. Lønnspolitikken skal bidra til at høgskolen kan rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere som utfører sitt arbeid til beste for høgskolen. 2. GENERELT 2.1 Begreper 2.1.1 Lokal lønnspolitikk Det er i hovedsak 3 områder i høgskolen hvor det utøves lokal lønnspolitikk: - ved innplassering av nye stillinger eller omgjøring av stillinger ved ledighet Side 5 av 11 Side47

- ved lønnsfastsettelse i forbindelse med tilsetting - ved lokale forhandlinger Disse punktene krever hver for seg avklaringer med hensyn til både stillingsvurderinger/- kriterier og til individvurderinger/-kriterier. 2.1.2 Stillingsvurdering/-kriterier Stillingskriteriene brukes til å plassere enkeltstillinger eller grupper av stillinger på riktig nivå, det vil si i riktig lønnsplan/stillingskode (se dokumentet Stillingsinnhold/kvalifikasjonskrav). Stillingskriteriene brukes i følgende situasjoner: - ved valg av lønnsalternativer i kunngjøring av- og ved tilsetting i ledige stillinger - ved budsjettmessige omgjøringer av ledige stillinger - ved omgjøring av stillinger i årlige lokale forhandlinger (HTA 2.3.3) - ved omgjøring av stillinger i forhandlinger etter krav på særskilt grunnlag (HTA 2.3.4) 2.1.3 Individvurdering/-kriterier Individkriterier beskriver egenskaper ved den enkelte tilsatte eller stillingssøker. Individkriteriene skal gi en vurdering av kvalifikasjoner, personlige egenskaper og total egnethet for stillingen. Individvurdering brukes normalt til å plassere enkeltpersoner på ett av de lønnstrinnsalternativene som gjelder for den aktuelle stillingskode. I spesielle tilfeller kan individvurderingen føre til at stillingskoden blir endret. Individvurderingen brukes i følgende tilfeller: - ved valg av person for innstilling/tilsetting - fastsetting av lønnstilbud ved tilsetting innenfor rammen gitt i kunngjøringen - i årlige lokale lønnsforhandlinger 2.2 Fordelingsprinsipper Personal tilhørende de ulike stillingsgrupper bidrar hver på sin plass til at høgskolen oppnår de mål som er skissert i plandokumentene. Alle stillingsgrupper skal derfor ha samme mulighet til lønnsmessig utvikling ut fra gjeldende fordelingsprinsipper. Sentrale føringer fra departementet og organisasjonene, samt lokale hensyn ut fra overordnede mål og kriterier, legges til grunn ved fordeling av tilgjengelige midler mellom undervisnings-/vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. Side 6 av 11 Side48

Partene er enige om at det ved forhandlingene er nødvendig blant annet å se på den enkeltes arbeidsresultat i sammenheng med virksomhetens mål. Partene skal alltid foreta en gjennomgang av gjeldende fordelingsprinsipper i henhold til gjeldende hovedtariffavtale og aktuelle kriterier før hver runde med lokale forhandlinger. 2.3 Likestilling Reell likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder er fra sentralt hold satt som et mål. Partene bør påse at de lokale forhandlingene ikke fører til at det blir systematiske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kriterier for lønnsfastsettelse ved tilsetting og lokale forhandlinger må være kjønnsnøytrale. Kvinner bør oppfordres til å søke lønnsopprykk ved de lokale forhandlinger Ansvarlig: Personalseksjonen, tjenestemannsorganisasjonene, administrative og valgte ledere. 2.4 "Markedsverdi" "Markedsverdi" som grunnlag for individuell fastsetting av lønn skal normalt ikke forekomme. Det kan likevel være aktuelt å gi særlige lønnstillegg for tidsbegrensede oppdrag. Partene er enige om at det er uheldig å bruke markedsverdi som kriterium ved tildeling av faste lønnstillegg under ordinære lokale forhandlinger. For øvrig vises til Hovedtariffavtalen pkt 2.3.6. 2.5 Om taushetsplikt Alle parter - tjenestemannsrepresentanter og arbeidsgiverrepresentanter skal respektere taushetsplikten knyttet til aktuelle forhold en får kunnskap om under forberedelser tileller ved gjennomføringen av forhandlinger, eller i andre sammenhenger de involveres i forbindelse med utøvelse av lokal lønnspolitikk. 2.6 Rekkefølge 2.3.3/2.3.4 2.3.4 krav som foreligger rundt oppstart av 2.3.3 forhandlingene, behandles før 2.3.3 forhandlingene begynner. 2.3.4 krav som fremmes under 2.3.3 forhandlingene avklares før 2.3.3 videreføres. 3 PROSEDYRER 3.1 Omgjøring ved ledighet i stillinger Partene er enige om at virksomheten ved høgskolen skal preges av en ensartet stillingsstruktur, som innebærer at samme type arbeid betjenes av samme stillingstype uavhengig av avdelings- eller seksjonstilhørighet i virksomheten. Det henvises til omstillingsplanen når det gjelder mer detaljerte beskrivelser vedrørende omgjøring ved ledighet, for de ulike stillingsområder. Side 7 av 11 Side49

3.2 Lønnsfastsettelse ved tilsetting 3.2.1 Stillingsvurdering Partene er enige om at høgskolens stillingsstruktur danner grunnlag for kunngjøring av stillinger inkludert lønnsalternativer. Grunnlaget for lønnsfastsettelsen skal være stillingens oppgaver og ansvarsområder. 3.2.2 Prosedyre for utlysing Partene er enige om at stillinger skal kunngjøres innenfor den rammen eller spennet som Hovedtariffavtalen tilsier. 3.2.3 Rutiner ved lønnsfastsettelse Spørsmål om søkere har spesielle krav om lønnsplassering tas opp under eventuelle intervjuer. Personalsjefen fastsetter lønnsinnplassering etter rådføring med innstillende myndighet og tilsettingsutvalgets medlemmer. Direktøren er ankeinstans. For alle stillinger skal det foretas en individuell vurdering som grunnlag for innplassering. I vurderingen skal det legges vekt på; - graden av formell, relevant kompetanse - graden av erfaring - vurdering av personlige egenskaper som arbeidskapasitet, evne til å oppnå resultater, samarbeidsevne, innsikt og modenhet mm - sammenlikning av innplassering i tilsvarende stilling ved andre høgskoler - sammenlikning av innplassering i tilsvarende stillinger ved HiNe - lønnsplassering i tidligere stilling - omfang og kvalitet av vitenskapelig produksjon, formidlingsvirksomhet og undervisning 3.3 Særlig om lokale forhandlinger 3.3.1 Om forhandlingene I henhold til lønnssystemet i staten skal det årlig foretas lokale lønnsforhandlinger, jfr Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2004-30. april 2006 pkt 2.3.3. Personalseksjonen er ansvarlig for forberedelser og gjennomføring av drøftinger og for de lokale forhandlingene. Forhandlinger på særlig grunnlag, jfr Hovedtariffavtalens pkt 2.3.4, fremmes fortløpende og etter de rutiner som avtales mellom KD og tjenestemannsorganisasjonene. 8 Side50

Høgskolens ledelse og tjenestemannsorganisasjonene enes om rutiner for forberedelse og gjennomføring av lokale forhandlinger. Organisasjonene legger fram kravene fra sine medlemmer. Forhandlingene føres felles for alle tjenestemannsorganisasjonene. Organisasjonene samordner sine krav så langt dette er mulig. 3.3.2 Om virkemidler Partene er enige om at de virkemidler som hovedtariffavtalens pkt 2.3.6 legger opp til fortsatt skal gjelde og ses i sammenheng med innholdet i personalplanen og i dette dokumentet, inntil eventuelle endringer vedtas sentralt. 4. KRITERIER 4.1 Ulike kriterier for administrative og undervisnings-/vitenskapelige stillinger De kriteriene som vektlegges ved lokale forhandlinger vil være noe forskjellig fra administrative til undervisnings-/vitenskapelige stillinger. Partene er enige om at det før forhandlinger skal føres samtaler mellom høgskolens administrative ledelse og tjenestemannsrepresentantene for å avklare hvilke kriterier som skal prioriteres det aktuelle år, slik at en kan oppnå størst mulig grad av forutsigbarhet i forbindelse med forhandlingene. Partene er enige om at det ved forhandlingene er nødvendig blant annet å se på den enkeltes arbeidsresultat i sammenheng med virksomhetens mål. 4.2 Stillingsvurdering 4.2.1 Undervisnings-/vitenskapelig personale I lokale forhandlinger er det lite (ikke) aktuelt å endre stillinger. Undervisnings- og vitenskapelige stillinger omfattes av felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler 9 Side51

4.2.2 Teknisk og administrativt personale I samtalen/planleggingen mellom ledelsen og tjenestemannsrepresentantene før hver lokal forhandling, tas spørsmålet om eventuelle prioriteringer innenfor særlige arbeidsfelter/ seksjoner opp (se dokumentet Stillingsinnhold/kvalifikasjonskrav) Følgende forhold tillegges vekt; - omfang av leder- og/eller personalansvar - økonomisk, teknisk og studieadministrativt ansvar - grad av selvstendighet i stillingen - krav til kompetanse (utdanning, ferdigheter, praksis) - grad av arbeidsmiljøbelastning (bør primært søkes redusert, men lønnssystemet kan når slike tiltak ikke er mulig brukes til å gi kompensasjon) 4.3 Individvurdering 4.3.1 Kriterier som bør vurderes for undervisnings-/forskerstillinger A. Undervisningsvirksomhet - god undervisning og veiledning etter høgskolens vurderings- og evalueringsformer og rutiner - nytenkning og tverrfaglighet - bidrag til utvikling av pedagogikk og metodikk - bidrag til utvikling av nye studier - kompetanse nødvendig for akkreditering iht. krav fra NOKUT - forskningsbasert undervisning B. FoU-virksomhet - godt faglig forsknings- og utviklingsarbeid, herunder pedagogisk utviklingsarbeid - vitenskapelig publisering - formidling av forskningsresultater - bidrag til utvikling av FoU-virksomheten ved høgskolen - utøvende og skapende virksomhet på høgt nivå. C. Generell arbeidsinnsats, bidragsvillighet mm - engasjement, deltakelse og fleksibilitet i forhold til høgskolens virksomhet - evne til samarbeid og samhandling med andre - deltakelse i aktuell faglig debatt - særskilt fagpolitisk og administrativ innsats (deltakelse i valgte organer/tillitsverv med relevans for høgskolens virksomhet mm) - bidrag til å styrke høgskolens kontakt utad - internasjonalt kontaktarbeid - likestillingsarbeid - etterspurt spesialkompetanse Side 10 av 11 Side52

4.3.2 Kriterier for teknisk og administrativt personale A. Faglig innsats -god saksbehandling og innsikt i lov - og regelverk - godt teknisk eller praktisk arbeid - aktiv innsats i faglig utvikling, kvalitets- og kompetanseutvikling - aktiv innsats for effektivisering i form av jobbutvikling, etablering av nye rutiner, ny teknologi - evne til problemløsning, selvstendighet og til å ta ansvar - evne til omstilling/fleksibilitet/nytenkning - mestring av nye oppgaver B. Generell arbeidsinnsats, bidragsvillighet mm - evne til samarbeid og samhandling - serviceinnstilling overfor ansatte, studenter og eksterne omgivelser - særskilt fagpolitisk og administrativ innsats (deltakelse i valgte organer/tillitsverv med relevans for høgskolens virksomhet mm) - konstruktivt engasjement og aktiv deltakelse i ulike sider av høgskolens virksomhet - likestillingsarbeid - etterspurt spesialkompetanse 4.3.3 Kriterier som bør vurderes i forhold til lederstillinger For ledere vektlegges særlig - samarbeidsevne, evne og vilje til å skape et godt arbeidsmiljø - evne og vilje til å motivere og utvikle medarbeidere - evne og vilje til å administrere, delegere og fordele arbeidsoppgaver - evne og vilje til å fatte beslutninger - evne og vilje til å planlegge og organisere helhetlig - evne og vilje til å skape enhet og vi-følelse i høgskolen - dyktighet til å utvikle høgskolen som bidragsyter når det gjelder utdanningspolitikk, forskningspolitikk og faglig utvikling innen høgskolens fagfelt - evne og vilje til konflikthåndtering Lønnspol. Plan ver. April 2014 Side 11 av 11 Side53

Arkiv: 552 Arkivsaksnr: 2014/41-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 7/14 29.04.2014 Årsmelding studentrådet 2013 Saksopplysninger: Vedlagt følger årsmelding fra Studentrådet ved Høgskolen i Nesna for 2013. Forslag til vedtak: Saken tas til etteretning. Side54

Side55

Side56

Side57

Side58

Side59

Side60

Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/626-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 8/14 29.04.2014 Uttalelsen om Høgskolen i Nesna Saksopplysninger Det er kommet tre uttalelser om Høgskolen i Nesna som er sendt kunnskapsministeren. De er fra: Alstahaug kommunestyre Leirfjord kommunestyre Nesna Høyre Ordførersamling på Helgeland Uttalelsene er vedlagt. Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Side61

Kunnskapsdepartementet v/ kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen postmottak@kd.dep.no Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/690-1 A62 SEN/ADM/BAL 27.03.2014 UTTALELSE FRA ALSTAHAUG KOMMUNESTYRE 26.3.14 VEDR. STRUKTURENDRING VED HØGSKOLER OG UNIVERSITET I møte 26.3.14 vedtok Alstahaug kommunestyre enstemmig flg. uttalelse: Alstahaug kommunestyre er kjent med at det skal legges fram forslag til strukturendring ved høgskoler og universitet i 2015, og at dette også vil berøre Høgskolen i Nesna. Vi vil derfor påpeke betydningen av å ha tilbud om høgere utdanning her i regionen. Sandnessjøen er et sted i vekst og oppbygging, og base for oljenæringen på Helgeland. Endringer i samfunnet gjør at behovet for kompetanse øker. Samtidig vet vi at utdanningsnivået i Alstahaug er lavere enn landsgjennomsnittet, 33 % av befolkningen har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Nærhet til utdanning og forskning er viktig, og ikke alle har mulighet til å reise fort for å ta høgere utdanning. At tilbudet finnes i distriktene er derfor av stor betydning. Høgskolen bør bestå som en selvstendig enhet blant annet for å bevare gode og solide fagmiljøer i regionen. I tillegg er avstandene i fylket stor, og undervisningen og forskningen må også foregå ute i distriktene. Alstahaug kommunestyre betrakter det derfor som svært viktig at vi har tilbud om høgere utdanning; lærerutdanning, førskolelærerutdanning og sykepleierutdanning, her i vår region, på Nesna og i Sandnessjøen. Med vennlig hilsen Alstahaug kommune Kristin Vangen Formannskapssekretær Kopi til: Høgskolen i Nesna postmottak@hinesna.no Brev, sakskorrespondanse og e-post til Alstahaug kommune, Rådhuset, bes ikke adressert til avdeling eller enkeltperson. Besøksadresse: Strandgt.52, SANDNESSJØEN Postadresse: Rådhuset, 8805 SANDNESSJØEN Tlf.: 75075000 Faks: 75075001 E-post: post@alstahaug.kommune.no Org.nr.: NO 938 712 441 MVA www.alstahaug.kommune.no Side62

Uttalelse fra Leirfjord kommunestyre, 9. april 2014 Til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Leirfjord kommunestyre er kjent med at det skal legges fram et forslag om strukturendringer ved høgskoler og universiteter i 2015, og at dette også vil berøre Høgskolen i Nesna. Vi vil derfor peke på betydningen av å ha et godt og omfattende tilbud om høgere utdanning på Helgeland. Helgeland er fortsatt en av de regioner med lavest formell kompetanse blant befolkningen. En situasjon som ville vært mye dårligere om ikke Høgskolen i Nesna i snart 100 år hadde sørget for kvalifiserte lærere og etter hvert sykepleiere, førskolelærere og IT-kandidater. I tillegg har Høgskolen i Nesna i samarbeid med andre høgskoler skapt mulighet for ingeniørstudier på Helgeland. Nærhet til utdanning og forsking er viktig for mange mennesker. Ikke alle har anledning til å reise langt bort for å skaffe seg utdanning. Spesielt har Høgskolen i Nesna vært viktig for kvinner i regionen som ikke fikk tatt utdanning før barnefødsler og hus og heim satte en midlertidig stopp for utdanningen. I tillegg har Høgskolen i Nesna vært landsledende når det gjelder desentraliserte og samlings-baserte studier som letter mulighetene for folk med familie og jobb. All forsking viser at det ikke er størrelsen på institusjonene som skaper kvalitet. Det finnes gode og dårlige høgskoler i alle størrelser, og Høgskolen i Nesna kan på en rekke områder vise til bedre resultater enn mange store institusjoner. Nylig ble det gjennomført en evaluering av høgskolene i landet som plasserte Høgskolen i Nesna på tredjeplass. Departementet bør også vektlegge det faktum at Helgeland er like stort i utstrekning som Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og nesten hele Vest-Agder til sammen. En så stor region med nærmere 80.000 innbyggere som i tillegg har vist gledelig vekst de siste årene, trenger en egen selvstendig utdanningsinstitusjon. Leirfjord kommunestyre vil på det sterkeste oppfordre departementet om å erkjenne at en liten høgskole kan være et tjenlig redskap i utviklingen av distrikts-norge. Vedtatt av Leirfjord kommunestyre 9. april 2014. Magnar Johnsen ordfører Side63

Side64

Ordførersamling på Helgeland Til Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Ordførerne på Helgeland er kjent med at det skal legges fram et forslag om strukturendringer ved høgskoler og universiteter i 2015, og at dette også vil kunne berøre Høgskolen i Nesna. Vi vil derfor peke på betydningen av å ha et godt og omfattende tilbud om høgere utdanning på Helgeland. Helgeland er fortsatt en av de regioner med lavest formell kompetanse blant befolkningen. En situasjon som ville vært mye dårligere om ikke Høgskolen i Nesna i snart 100 år hadde sørget for kvalifiserte lærere og etter hvert sykepleiere, førskolelærere og IT-kandidater. I tillegg har Høgskolen i Nesna i samarbeid med andre høgskoler skapt mulighet for ingeniørstudier på Helgeland. Nærhet til utdanning og forsking er viktig for mange mennesker. Ikke alle har anledning til å reise langt bort for å skaffe seg utdanning. Spesielt har Høgskolen i Nesna vært viktig for kvinner i regionen som ikke fikk tatt utdanning før barnefødsler og hus og heim satte en midlertidig stopp for utdanningen. I tillegg har Høgskolen i Nesna vært landsledende når det gjelder desentraliserte og samlings-baserte studier som letter mulighetene for folk med familie og jobb. All forsking viser at det ikke er størrelsen på institusjonene som skaper kvalitet. Det finnes gode og dårlige høgskoler i alle størrelser, og Høgskolen i Nesna kan på en rekke områder vise til bedre resultater enn mange store institusjoner. Nylig ble det gjennomført en evaluering av høgskolene i landet som plasserte Høgskolen i Nesna på tredjeplass. Departementet bør vektlegge det faktum at Helgeland er en region like stort i utstrekning som Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og nesten hele Vest-Agder til sammen. En så stor region med nærmere 80.000 innbyggere - som i tillegg har vist gledelig vekst de siste årene - trenger en egen selvstendig utdanningsinstitusjon. Ordførerne i de 18 helgelandskommunene vil på det sterkeste oppfordre departementet om å erkjenne at en liten høgskole kan være et tjenlig redskap i utviklingen av distrikts-norge. Vedtatt 10.april 2014 Side65