Hva er Open Access? Open Access-initiativer

Transkript

1 Open Access

2 Hva er Open Access? Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag Open Access-initiativer Berlin Declaration on Open Access to Knowledge in the Sciences and Humanities Budapest Open Access Initiative Open Archives Initiative SPARC

3 Hvorfor åpen tilgang-publisering? Prinsipp Offentlig finansiert forskning skal være tilgjengelig for finansiører (folket, altså), og vi har et motto om «Kunnskap for en bedre verden». Da må verden få tilgang til den kunnskapen. Synlighet OA-publikasjoner blir mer lest og mer sitert. Pragmatikk Det vil bli obligatorisk om kort tid...

4 Kanal eller publikasjon? Gull OA Publikasjon i en fullstendig åpen kanal Grønn OA Egenarkivering det vil si tilgjengeliggjøring av publikasjoner i lukkede kanaler Hybrid OA Betalt åpning av en publikasjon i en lukket kanal. Ofte med en embargoperiode Alle publikasjoner Åpne publikasjoner Åpne publikasjoner i åpne kanaler

5 Hvordan velge riktig kanal? Første bud: Velg den kanalen som passer best til publikasjonen Andre bud: Velg Open Access hvis mulig Tredje bud: Uansett hva du velger skal en fulltekstversjon av artikkelen arkiveres i vårt arkiv (gjøres gjennom Cristin)

6 Lisensiering De fleste OA-kanaler opererer med en Creative Commons (CC) lisens Forskjellige varianter, men kjernen er prinsippet om fri deling gitt et sett kriterier definert av lisensholder, f.eks.: CC-BY: Attribution (alle har denne) All videreformidling, kopiering, endring og videreforedling er tillatt, så lenge lisensholder krediteres for det opprinnelige innholdet. CC-BY-NC: Non-Commercial Alle avarter må være for ikke-kommersielle formål. CC-BY-SA: Share Alike Alle avarter av verket skal deles med samme lisens. CC-BY-ND: Non-Derivative Deling tillatt, men ingen endring av verket.

7 Publiseringsfond ved NTNU Finansiering for å publisere aksepterte artikler i avgiftsbelagte OA-tidsskrifter på nivå 1 eller 2 Korresponderende forfatter må ha tilknytning til NTNU Støtte til dekning av forfatterbetaling for fagfellevurderte artikler i OA-tidsskrifter som er listet i DOAJ Tidsskriftene skal være godkjent på nivå 1 eller 2 hos DBH

8 Cristin-registrering

9 Kort om Cristin Norges nasjonale database for forskningspublikasjoner (og annet) Nesten komplett oversikt over aktiviteten ved norske universiteter og høyskoler Stedet for registrering av publikasjoner og uthenting av data Den eneste i sitt slag i verden

10 Forskerprofiler

11 Hvorfor? Hva slags? Hvorfor? Deling Oppdatering Forskjellige typer: Cristin/NTNU Profesjonelle nettverk Sosiale medier

12 Synlighet som forsker Hvem leser hva jeg skriver? Hvordan kan jeg gjøre det mer synlig? Forskjellige måter å måle

13 Nettverk som verktøy Kan følge forfattere/emner/publikasjoner Deling med fagfeller Gir et overflatisk bilde av en forsker: Siteringer h-indeks/i10-indeks

14 Hvor viktig er dette? Rundt ⅓ bruker sosiale plattformer aktivt (Mikki 2015) Nyttig verktøy for å holde kontakt/ha oversikt Flere profilbesøk = flere siteringer (Wang et al. 2014)

15 Cristin-profil Din offisielle profil Grunnlag for det som står på din ansattside Lurt å legge inn forskningsfelt og -emner og etter hvert det som måtte dukke opp på CV og publikasjonsliste

16 Profesjonelle nettverk Google Scholar Sporer dine publikasjoner Siteringsstatistikk Academia.edu, Researchgate Facebook for forskere Mendeley/EndNote o.l. Delingsplattformer

17 Ting å huske på med profesjonelle nettverk Ikke nødvendigvis altruisme Vær forsiktige med hva dere laster opp! Sjekk tilgang - de færreste forlag tillater fulltekst-/pdf-opplasting