Open Access infrastruktur

Transkript

1 Open Access infrastruktur Overføringsarkiv: Lette dataflyten fra Cristin til institusjonelle arkiv 40-prosenten: Identifisere de 40 prosentene av datagrunnlaget i Cristin som kan egenarkiveres, men som ikke blir det. Spredning: Integrere NORA i Cristins tjenesteportefølje og reorganisere tjenesten.

2 Introduksjon Målet med Open Access er mer bruk av vitenskapelige publikasjoner, mer spredning av forskning og bedre utnyttelse av forskningsresultater. For at dette skal kunne skje må forskningen være mest mulig tilgjengelig og åpen, noe som besørges gjennom både grønn og gull Open Access. Grønn Open Access og egenarkivering er det som tettest er knyttet til Cristin-systemet og de institusjonelle arkivene, det er derfor viktig at infrastrukturen rundt dette er på plass. Å lage gode verktøy og gode rutiner langs dette sporet, vil kunne gi stor avkastning. Tidspunktet er også godt; Cristin-systemet er oppe til revisjon og arkiveierne krever bedre verktøy. Cristin trenger å markere seg på Open Access-feltet med noe av praktisk karakter og dette sporet krever en klar og prioritert satsning. Sammen med KD-prosjektet utgjør de foreslåtte tiltakene hovedvekten av innsatsen langs det grønne sporet. Utfordringen kan deles i tre hoveddeler: 1. Dataflyten (fulltekst og metadata) fra Cristin til institusjonelle arkiv er langt fra optimal 2. Store mengder data (40 % av potensialet) som kunne vært i arkivene når aldri frem dit 3. NORA-tjenesten er ikke lenger tilpasset dagens krav verken som distribusjonstjeneste eller publikumstjeneste. Ved å gjøre noe med disse utfordringene, vil vi kunne legge til rette for en stor økning av Open Access-artikler i institusjonelle arkiv. Forutsetninger for at dette skal lykkes ligger ikke bare i Cristin, det kreves ganske mye av de eksisterende redaksjonene i de institusjonelle arkivene og det forutsettes at denne delen av infrastrukturen er på plass. Illustrasjonen under beskriver i grove trekk hvilken vei en vitenskapelig artikkel tar gjennom systemene, og arbeidsflyten i så måte. De tre utfordringene er plassert inn i denne prosessen. De tre tiltakene må ses i en sammenheng for å sikre en god infrastruktur i skjæringspunktet mellom Cristin og de institusjonelle arkivene. Tiltakene er tilpasset KD-prosjektet, og kompletterer dette godt. Tre av tiltakene spiller direkte på lag med dette dokumentet, de fire siste er alle relevante.

3 Overføringsarkiv: Dataflyt fra Cristin Cristin er stedet hvor alle norske vitenskapelige publikasjoner registreres, det er også en tjeneste som gir brukeren mulighet til å laste opp en fulltekstversjon av publikasjonen i de tilfeller hvor forfatteren ønsker det, evt. medforfattere har gitt sitt samtykke og forlagets policy/forfatteravtalen tillater det. Fulltekstversjonen av publikasjonen kan deretter bli hentet av de(t) institusjonelle arkiv som korresponderer med forfatteradressen(e) til den gjeldene publikasjon. Dette er en flyt av data som kun er tilrettelagt for utvalgte arkiv, arkivene i Brage-konsortiet er f.eks. ikke mottager av data. Løsningen fungerer heller ikke tilfredsstillende for de som faktisk kan motta data, Bora ved UiB har ikke mottatt data siden høsten Dette er utelukkende av tekniske årsaker. Samtidig har Brage-konsortiet v/bibsys gitt klare signaler om at dagens overføringsmetode ikke er aktuell å bruke, da det krever for mye av institusjonene selv. Tjenesten anses altså ikke som god nok. Løsningen ligger i å ruste opp distribusjonstjenesten fra Cristin og innføre det som kan kalles overføringsarkiv. Det betyr å sette en Dspace-installasjon mellom Cristin og alle IA'ene. Dspace er en arkivtjeneste som kommer med støtte for overføring av data via OAI-PMH, som er en foretrukken protokoll for overføring av data mellom arkiv. Dette har flere fordeler: Cristin får balansert jobben mellom flere systemer Overføring av data vil gå smidig, siden alle landets IA er (med unntak av Diva ved NTNU) og Cristin er på samme tekniske infrastruktur. Metadata-standarden (Håndbok for bruk av metadata) som er utredet vil lettere integreres i Cristin og institusjonelle arkiv Tiltaket spiller godt på lag med KD-prosjektet: o Tiltaket om utredning av et felles institutt-arkiv. o Tiltaket om Jir (den svenske rettighetsavklaringsmodulen ) kan tilpasses og implementeres i overføringsarkivet og alle andre Dspace-installasjoner. Løsningen kan gjenbrukes hvis Jir-tiltaket innfrir og tillater det. Dette tiltaket er iverksatt og en prototype er klar. Prosedyren rundt opplastingen av fulltekst i Cristin-systemet er en del av dette tiltaket.

4 40-prosenten: Fyll arkivene Cristin er en tjeneste som gir brukeren/forfatteren muligheten til å laste opp en fulltekstversjon av publikasjonen i de tilfeller hvor forfatteren ønsker det, medforfattere har gitt sitt samtykke og forlagets policy/forfatteravtalen tillater det. Det er altså en forholdsvis kompleks prosess for forskeren å vite om man faktisk har lov til å laste opp fullteksten, i tillegg til arbeidet med å innhente evt. medforfatteres samtykke. Sigbjørn Hernes sin undersøkelse fra 2008 indikerer at 40 % av publikasjonene som ligger i Cristin kan egenarkiveres i institusjonelle arkiv fordi forlagets policy tillater det. I tillegg kommer alle artikler som er publisert via gull Open Access, disse er i og for seg allerede i det fri siden de er publisert i Open Access-tidskrift, men disse må også inn i arkivene. Dette betyr at en stor økning av Open Access-artikler i arkivene er mulig med en forholdsvis liten innsats. Løsningen ligger i å a) identifisere denne mengden, artikkel for artikkel b) sende datalister over disse artiklene som igjen kan redaksjonelt behandles av de enkelte arkiveierne. Grønn Open Access (potensielt arkiveres) Grønn Open Access (faktisk arkivert) Gull Open Access Toll Access (uten muligheter for arkivering) Tiltaket forutsetter arkivtjenesten beskrevet i forrige trinn.

5 Spredning: Ruste opp NORA Nora har vært en tjeneste som både har levd og levert godt og lenge, men som nå vil bli hengende etter, nå som tjenesten er innlemmet i Cristins tjenesteportefølje. Det er maktpåliggende at denne tjenesten rustes opp og finner sin funksjon i de andre tjenestene Cristin leverer. Dette er spesielt viktig siden den server og videreformidler data fra de institusjonelle arkivene. De to foregående tiltakene har hatt som mål å fylle arkivene, tiltakene vil ha langt mindre effekt hvis ikke Nora rustes opp. Som et forskerverktøy har Nora trolig en begrenset verdi, de fleste fagdisipliner har artikler og produksjoner i et domene som strekker seg ut over landegrensene som Nora er begrenset av. Et system som i utgangspunktet avgrenser utelukkende på norsk produksjon vil alltid oppleves som mangelfull på de felt der forskningen er global. Det finnes i prinsippet hederlige unntak, der produksjonen utelukkende omhandler norske forhold, da under forutsetning av at det ikke skrives noe relevant i utlandet. Det viktig å finne kjernen til tjenesten og hva den skal levere. Nora bør finne sin rolle som tjeneste basert på tre pilarer: En importtjeneste av alt norsk vitenskapelig materiale, hovedsakelig fra IA er og OA-tidskrift. En distribusjonstjeneste av masteroppgaver og vitenskapelig materiale. Et utstillingsvindu for Open Access-basert norsk vitenskapelig materiale Institusjonelt arkiv Nora Scholar/ DART /Driver etc (Distribusjonsprinsippet) I tillegg vil Nora spille en sentral rolle for datagrunnlaget i Cristin, med tanke på direktelenker til publikasjoner som finnes i (og opprinnelig kommer fra) Cristin-systemet. Alle de tre pilarene over må kravspesifiseres grundig, men det er utstillingsvinduet som trenger den største overhalingen. Et hovedgrep som må gjøres er å håndtere blandingen av masteroppgaver og fagfellevurdert materiale. I dag blandes disse typene i samme tjeneste. I dag muliggjør brukergrensesnittet i avansert søk i og for seg å søke i delmengdene, men dette fremstår ikke som et stort nok grep. Dette er problematisk spesielt for forskeren, som ikke vil blande sin fagfellevurderte artikkel (genuin forskning) med studentenes materiale (ikke forskning). Som en konsekvens av dette bør Nora dele opp brukergrensesnittet i to tjenester: - NORA-viten - NORA-master Det er ikke tatt en beslutning om hvorvidt Nora-tjenesten skal skifte navn.