Økt tilgang til forskningsresultater ved Universitetet i Bergen oppfølging av Universitetsstyrets vedtak

Transkript

1 Notat Til Forskningsutvalget Fra Universitetsbiblioteket Økt tilgang til forskningsresultater ved Universitetet i Bergen oppfølging av Universitetsstyrets vedtak 1. Bakgrunn Den vedtok Universitetsstyret en policy for økt tilgang til forskningsresultater ved Universitetet i Bergen. 1 I styrevedtaket står det at UiB har som mål at resultatene av forskning ved institusjonen skal være offentlig tilgjengelig gjennom åpne, elektroniske arkiv for fagfellevurderte tidsskrift. Dette skal i første omgang oppnås ved at forskere oppmuntres til å levere inn alle vitenskapelige publikasjoner til institusjonen, og at de videre anbefales å egenarkivere 2 en versjon av artikkelen åpent tilgjengelig i Bergen Open Research Archive (BORA) etter samtykke fra utgiver. Versjonen som tilgjengeliggjøres bør være lik den publiserte versjonen. I vedtaket står det at Universitetsbiblioteket har et ansvar for informasjons- og tilretteleggingsarbeid overfor fagmiljø når det gjelder egenarkivering i BORA. Universitetsdirektøren har i et brev av bedt UB om å følge opp sitt informasjons- og tilretteleggingsarbeid så snart som mulig. 3 Universitets- og høgskolerådet (UHR) har også i eget brev oppfordret alle medlemsinstitusjonene til å følge signalene i Forskningsmeldingen og fortsette arbeidet med å gjøre flere vitenskapelige artikler åpent (vedlagt). Det finnes to veier for å oppnå åpen tilgang til forskningsresultater: Publisering i åpne, elektroniske tidsskrift og egenarkivering i åpne, publiseringsarkiv. UiBs vedtak fokuserer på egenarkivering som et middel for å fremme økt tilgang til forskningsresultater. For å oppnå økt tilgang til forskningsresultater fra UiB er det imidlertid også viktig at institusjonen har en aktiv policy, med tilhørende tiltak, rettet mot publiseringsstrategier som fremmer åpenhet, UB legger med dette notatet frem hvordan vi ser for oss at UiB sitt vedtak kan implementeres innenfor de systemer og muligheter vi har i dag. Vi vil så informere forskere og andre brukere ved UiB om de konsekvenser og nye rutiner vedtaket vil ha i forhold til innlevering og tilgjengeliggjøring av fagfellevurderte artikler. Utover dette omhandler notatet et mulig tiltak for å oppnå økt tilgang til forskningsresultater ved UiB knyttet til publisering i åpne tidsskrift. 1 Styresak 08/39: Økt tilgang til norske forskningsresultater fra UiB: 2 Egenarkivering vil si å gjøre en kopi av en formelt publisert artikkel tilgjengelig i et åpent digitalt publiseringsarkiv som BORA, DUO eller Munin. (openaccess.no) 3 Vedtak i sak Økt tilgang til norske forskningsresultater fra UiB, brev fra Universitetsdirektøren 2008/4471-MOV,

2 2. Egenarkivering i BORA gjennom innlevering i Frida Vedtaket fra universitetsstyret legger opp til at alle ansatte ved UiB bes levere vitenskapelige fagfellevurderte artikler til institusjonen ved publisering. Målet er at alle ansatte fra om med leverer slike publikasjoner. Ved UiB vil vi gjennomføre dette ved innlevering i Frida. Publiserte forskningsresultater ved UiB dokumenteres fortløpende i Frida og disse referansene vil i sin tur være utgangspunkt for tilgjengeliggjøring av fulltekstdokumentene gjennom BORA. Det vil bli etablert en rutine for innlevering av fulltekst i Frida. Her blir forskeren bedt om å bekrefte at han/hun ønsker å tilgjengeliggjøre artikkelen i BORA, og videre at han/hun har sine medforfatteres samtykke til åpen tilgjengeliggjøring. For hvert dokument som skal tilgjengeliggjøres åpent i BORA må det etableres en kontrakt mellom forskeren og UiB. Dette for å sørge for at forfatters rettigheter i forhold til tilgjengeliggjøring av egne forskningspublikasjoner ikke brytes. Kontrakten vil være en del av innleveringsrutinen i Frida. Det vil være hensiktsmessig at det leveres inn en fagfellevurdert versjon av artikkelen. Dette kan enten være forfatters egen aksepterte versjon av eller forlagets orginalversjon (forlagets pdf). Imidlertid kan et slikt valg medføre at forskeren selv må selv vite hvilken versjon forlaget tillater egenarkivert. Et annet alternativ kan være at det legges opp til at begge disse fagfellevurderte versjonene leveres inn til arkivering. Da vil UB avgjøre hvilken versjon som kan tilgjengliggjøres i BORA etter avtale med forfatter. Det siste alternativet vil både lette saksbehandlingen i forhold til versjonshåndtering, samt at det vil spare forfatteren for selv å måtte vite de enkelte forlagenes rutiner. Vi ønsker FU sine kommentarer på dette spørsmålet. Det gjenstår mindre justeringer i Frida for å få til en tilfredsstillende avlevering til BORA. Dette vil bli høyt prioritert. Videre vil det være nødvendig med tilpasninger i BORA for å ta imot den økte mengden dokumenter som vedtaket om økt tilgang til forskningsresultater vil generere. Som sagt bes alle ansatte om å avlevere sine publiserte vitenskapelige artikler. Dette omfatter også artikler hvor utgiver ikke tillater egenarkivering av fulltekst åpent på nett. Dette medfører at det, i tillegg til BORA, må etableres et eget lukket arkiv for vitenskaplige publikasjoner som skal lagres, men ikke tilgjengeliggjøres. Slik vil alle publiserte forskningsresultater ved UiB bli sikkert lagret i et institusjonelt arkiv. Åpen tilgjengeliggjøring i BORA vil være regulert av forfatteravtaler. Vedtaket fra UiB vil innebære at andel fagfellevurderte publikasjoner som tilgjengeliggjøres i BORA vil øke, dette vil igjen føre til økt synliggjøring av UiB, som forskningsuniversitet, på nettet. På den andre siden vil også dette medføre mer arbeid for UB. Først og fremst fordi rettighetsklarering og versjonshåndtering av artikler er en ressurskrevende saksbehandling, men også fordi vi må foreta en del utviklingsarbeid både i Frida og BORA. Dette ressursbehovet har UB spilt inn til Universitetsdirektøren som en del av budsjettforslaget for Det er planlagt et informasjonsmøte med FRIDA-superbrukere ved UiB hvor de nye rutinene mellom Frida og BORA vil bli gjennomgått. Dato er satt til mandag 26. oktober. Vi ønsker også innspill fra FU på hvordan informasjonshåndteringen kan bli best mulig. 2

3 3. Sentralt publiseringsfond ved Universitetet i Bergen Både nasjonalt og internasjonalt har en så langt vært mest opptatt av frivillig eller obligatorisk egenarkivering som et middel for å oppnå åpen tilgang til forskningsresultater. Stadig flere forskningsinstitusjoner oppretter nå sentrale fond for å finansiere publiseringsavgift i tidsskrift som gir åpen tilgang til forskningsresultater. Ofte vil opprettelsen av et sentralt publiseringsfond komme som en videreføring av en institusjonell policy som støtter egenarkivering i åpne forskningsarkiv. Institusjoner kan således følge opp sitt Open Accessvedtak ved å stimulere til økt publisering i åpen elektroniske tidsskrift ved at publiseringsavgiften i disse tidsskriftene dekkes. Det finnes to typer Open Access (OA)-tidsskrift: Den første typen er tidsskrift hvor alt innhold er åpnet tilgjengelig. Et stort antall av disse finansierer driften gjennom forfatterbetaling. Eksempler er utgivere som BioMed Central (BMC), Public Libray of Science (PloS) og Hindawi Publishing Cooperation. Den andre typen er hybrid-oa der forfatter betaler for frikjøp av enkeltartikler i abonnementstidsskrifter. Dette vil være utgivere som i utgangspunktet har sitt inntektsgrunnlag fra tradisjonelle tidsskriftsabonnement, og der frikjøp av artiklene ved forfatterbetaling er en tilleggsinntekt. Eksempler på hybride OAmodeller er Springer Open Choice, Oxford Open og i Openaccess (Taylor & Francis). UB har satt av et beløp for å støtte OA-publisering i BioMed Central-tidsskrift. Erfaringen er at dette er et tilbud som mange forskere ved UiB er positive til og ønsker å benytte seg av. I 2008 var det 201 artikler publisert i BioMed Central-tidsskrift fra UiB forskere. I 2009 ser det ut til at antallet vil bli så høyt at det er fare for at UBs budsjettramme for OA-publisering sprenges. UB får stadig flere henvendelser fra forskere som ønsker å publisere hos andre OAutgivere, eller som ønsker støtte til å frikjøpe artikler OA i for eksempel Springer Open Choice. Universitetsbiblioteket i Bergen har som følge av et stramt tidsskriftsbudsjett til nå kun støttet forfattere som ønsker å publisere i BioMed Central tidsskrift, og har ikke hatt mulighet til å svare positivt på andre henvendelser av denne typen fra forskere. UB ser det nå som svært viktig at fagmiljøene er med og diskuterer denne problemstillingen og har, på oppdrag fra Forskningsdirektøren, formulert, følgende punkter til diskusjon i forhold til etablering av et eventuelt sentralt publiseringsfond ved UiB: Vil UiB ønske å finansiere rene OA-tidsskrift eller også hybride OA-løsninger? Utgivere som tilbyr hybride OA-løsninger får inntekter i form av forfatterbetaling på toppen av den lisensavgiften som institusjonen allerede betaler. Spørsmålet er dermed om UiB bør støtte løsninger som innebærer at tidsskriftsbudsjettene øker samtidig som utgiverne tjener mer. En løsning på sikt kan være at UiB krever en reduksjon i lisensavgiften fra utgiver tilsvarende de utgifter som brukes til forfatterbetaling i tidsskrift. Dette er imidlertid noe som må inn i lisensavtaler med utgivere på nasjonalt nivå. Ved UB er vi i dag aktivt inne og arbeider for å få til denne type løsninger både nasjonalt, og gjennom UH-Nett Vest samarbeidet. Hvilke kvalitetskriterier skal UiB kreve i forhold til de utgivere/tidsskrift hvor forfatter får dekket publiseringsavgift? 3

4 I utgangspunktet trenger det ikke være forskjell i kvalitet mellom tradisjonelle tidsskrift og OA-tidsskrift. OA-tidsskrift kan også ha redaktører, fagfeller og forfattere av høy kvalitet. Blant BioMed Central og Public Library of Science sine titler er det mange eksempler på tidsskrift med høy impact factor og som er anerkjente i forskningsmiljøene. En stimulering av åpen publisering i form av støtte av forfatteravgift vil trolig også øke mulighet for andre kvalitetssikrede tidsskrift å klare seg økonomisk på sikt. Man bør imidlertid sette noen kvalitetskriterier for hvilke OA-utgivere/tidsskrift som institusjonen ønsker å støtte publiseringsavgift til. Hvilke kriterier bør settes i forhold til rettigheter og viderebruk av artikler? De rene OA- tidsskriftene har en lisens som lar forfatter beholde rettigheter til eget arbeid. Utgivere som tilbyr frikjøp av artikler opererer gjerne med publiseringsavtaler som krever at forfatter fraskriver seg rettigheter til artikkelen, noe som ofte betyr at forfatter mister retten til å egenarkivere siste versjon av artikkelen i sitt eget institusjonelle arkiv. Mange utgivere som tilbyr hybride OA-løsning vil kun tillate tilgjengeliggjøring og arkivering av fulltekst på sine egne nettsider. UiB har vedtatt at den artikkelen som skal lagres og tilgjengeliggjøres i BORA bør være lik den publiserte versjonen. Følgelig bør UiBs publiseringsfond i utgangspunktet kun brukes til publisering hos utgivere som tillater egenarkivering av denne versjonen i institusjonelle arkiv. Det finnes flere mulige løsninger for å opprette et sentralt fond for OA-publisering ved UiB: A. Sette av midler over eget budsjett (inkludert tilbakeført dekningsbidrag) B. Sette av (søke om) midler over andre fond som for eksempel Bergen Universitetsfond som i sine statutter støtter publisering. C. En kombinasjon av A og B Det er verken i nasjonens, institusjonenes, eller det enkelte fagmiljø, sin interesse at utgiftene til publisering øker ukontrollert, hverken når det gjelder tradisjonell publisering i abonnementstidsskrifter eller forfatterbetaling (OA-publisering). En viss økning må man imidlertid måtte påregnes i en overgangsperiode før markedet stabiliserer seg rundt en, eller flere rådende modeller. Det beste er derfor om man holder en viss kontroll på utgiftene både på nasjonalt og institusjonelt nivå ved å utgifter til vitenskaplige journaler og vitenskaplig publisering i sammenheng. Videre bør man prøve å påvirke forlagene til å tillate OApublisering (hybridløsninger) innenfor abonnementsordningene. Til orientering vurderer UHR og Forskningsrådet nå sammen, etter oppdrag fra Kunnskapsdepartement, nasjonale piloter når det gjelder finansiering av forfatterbetalte publiseringsformer. Her kan UiB nå ha mulighet til å posisjonere seg for en slik pilot, som også sannsynligvis vil innebære økonomisk støtte. Størrelsen på forfatteravgiften for publisering i tidsskrift varierer mellom og kroner. Ut fra de erfaringene vi har så langt med OA-publisering i BioMed Central tidsskrift anslår vi at det bør avsettes cirka 1,5 til 2 mill NOK årlig til publiseringsfond ved UiB. Beløpet er forventet å øke, men dette må da sees i forhold til en mulig reduksjon av øvrige abonnementer over tid (3-7 år). Dersom det ikke blir opprettet noe publiseringsfond eller ikke tas andre budsjettmessige grep for å støtte OA-publisering ved UiB, vil UB måtte innstille dekning av forfatterbetaling i 4

5 BioMed Central. Dette både fordi vi ikke lenger kan dekke den økningen som det medfører rent budsjettmessig og fordi det ikke er riktig å bare dekke forfatterbetaling hos en OAutgiver innenfor et fagområde. Det vises for øvrig til den vedlagte dokumentasjonen over eksempler fra andre institusjoner som for eksempel University of Nottingham og Max Planck Society. Videre underskrev fem prestisjetunge forskningsinstitusjoner i USA - Cornell, Dartmouth, Harvard, Massachusetts Institute of Technology og University of California, Berkeley - i september 2009 en felles pakt for å støtte forfatterbetaling i Open Access-tidsskrift. 4. Oppsummering Universitetet i Bergen har vedtatt en policy for å fremme økt tilgang til vitenskapelige publikasjoner fra institusjonen. Universitetsstyret sitt vedtak vil innebære at andelen fagfellevurderte publikasjoner i BORA vil øke, noe som vil føre til at UiB blir mer synlig som forskningsuniversitet, og da spesielt på nettet. Universitetsbiblioteket arbeider nå med å implementere dette gjennom innlevering av fulltekstartikler via Frida til egenarkivering i BORA. Dette vil kreve nye rutiner, også for forskerne, som må bidra til at fulltekst av artiklene leveres inn til institusjonen. For å kunne følge opp sitt informasjons- og tilretteleggingsarbeid vil UB trenge flere ressurser til utviklingsoppgaver og saksbehandling. Dette er meldt inn i budsjettforslaget for Vedtaket om økt tilgang til forskningsresultater fra UiB gjør at støtte til publisering i åpne tidsskrift etter hvert også bør vurderes ved UiB. Publisering i Open Access-tidsskrift vil kunne stimulere til at flere publikasjoner uten videre kan egenarkiveres. 30. september 2010 Randi E. Taxt og Ole Gunnar Evensen Vedlegg: Brev fra UHR om publisering 5