Open Access-publiseringspolicy ved UiB. Internt drøftingsnotat

Transkript

1 Open Access-publiseringspolicy ved UiB Internt drøftingsnotat Universitetsbiblioteket i Bergen 1. oktober 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hva er Open Access-publisering? Status internasjonalt Status i Norge Open Access ved UiB Noen momenter for og mot Open Access Økt tilgjengelighet og synliggjøring av forskningsresultater Kvalitetssikring av forskningspublikasjoner Tidsskriftsabonnement og forfatterbetaling Opphavsrett og akademisk frihet Egenarkivering i institusjonelle arkiv Diskusjon av fordelene og ulempene med Open Access Open Access og tilgjengelighet Open Access og synlighet Open Access og kvalitetssikring Open Access og finansiering Open Access og akademisk frihet Open Access og egenarkivering Videre arbeid med en policy for Open Access ved UiB Etablere en institusjonell publiseringspolicy Administrere og videreutvikle institusjonelt arkiv (BORA) Anbefaling eller krav om at forskere egenarkiverer i BORA Etablere en opphavsrettspolicy i forbindelse med publisering og etablere rutiner for administrering av intellektuelle rettigheter Støtte til Open Access-publisering Arbeide for økt tilgang til forskningspublikasjoner nasjonalt og internasjonalt Avsluttende kommentar

3 1 Innledning Open Access innebærer åpen online tilgang til vitenskapelige publikasjoner uten at bibliotek og brukere betaler. 1 Open Access har vokst fram som en reaksjon mot utviklingen innenfor publisering i vitenskapelige elektroniske tidsskrift. Antall vitenskapelige tidsskrifter og artikler har økt jevnt og trutt de siste tiårene, samtidig har gjennomsnittskostnaden for tidsskrifter økt dramatisk i forhold til generell prisstigning. I samme periode har budsjettene til fagbibliotek vært forholdsvis statiske, og resultatet er at forskerne har tilgang til færre forskningsresultater enn tidligere. Det er videre en allmenn oppfatning at dette særlig har gått ut over små institusjoner og institusjoner i fattige land, der tilgangen til relevante og oppdaterte tidsskrifter er relativt dårlig. Prinsippene for Open Access ble definert i The Budapest Open Access Initiative i og stadfestet av Bethesda-kunngjøringen og Berlin-deklarasjonen til Open Access i Budapest-initiativet definerte to strategier for Open Access; egenarkivering i forskningsarkiv og publisering i Open Access-tidsskrift. Open Access har etter dette i hovedsak vært fokusert mot egenarkivering i forskningsarkiv. Egenarkivering regnes av mange som et bedre utgangspunkt for Open Access fordi forskerne forstetter å publisere i tradisjonelle vitenskapelige tidsskrift, men egenarkiverer i tillegg en kopi i et åpent elektronisk arkiv. Over 50 % av utgiverne som er listet i Sherpa/RoMEO-basen støtter egenarkivering av den fagfellevurderte versjonen av en artikkel. 4 Det er særlig fagbibliotekene som har vært forkjempere for Open Access. Dette er nok mye på grunn av at bibliotekets samfunnsoppdrag er å sørge for adgang til kunnskap, kultur og samfunnsinformasjon for brukere. Bibliotek formidler fremdeles verk på tradisjonelt vis, men bruker også ny teknologi slik at de kan møte brukernes behov. Samtidig opplever fagbibliotek at deres budsjetter ikke strekker til for å sørge for tilgang til vitenskapelige publikasjoner. Open Access er derfor er blitt en viktig del av de tjenestene som de fleste fagbibliotekene tilbyr, både ved opprettelse og drifting av institusjonsarkiv og støtte til Open Accesspublisering. 1 Suber, Peter. (2002). Open access to the scientific journal literature. Journal of Biology, 1(3). Tilgjengelig fra: (Vedlegg 1) 2 The Budapest Open Access Initiative, December 1-2, 2001: 3 Berlin Declaration on Open Access to Knowledge in the Sciences and Humanities, October 22, 2003: se også Bethesda Statement on Open Access Publishing, June 20, 2003: Universitetet i Bergen er en av mange institusjoner som har skrevet under på Berlin-deklarasjonen: % av de forlagene som er listet i Sherpa/RoMEO-basen (oversikt over forlag og tidsskrifter og deres regler om egenarkivering) godkjenner enten egenarkivering av både preprint og postprint (den fagfellevurderte versjonen) eller kun postprint. I tillegg godkjenner 12 % kun egenarkivering av preprint. 32 % av forlagene godkjenner ingen form for egenarkivering. Sherpa/RoMEO-basen inneholder informasjon om 419 forlags policy til egenarkivering. ( De store kommersielle utgiverne (Elsevier, Wiley-Blackwell, Springer, Taylor & Francis, Lippincott, Williams & Wilkins) er alle listet i RoMEO-basen. 3

4 2 Hva er Open Access-publisering? Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på internett. 5 Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fulltekst uten å forlange vederlag. Det finnes to veier til Open Access: 1. Forfatter publiserer i Open Access-tidsskrift og gjør dermed sine publikasjoner fritt tilgjengelig på nett umiddelbart ved publisering. Open Access-publisering blir finansiert på andre måter enn gjennom tidsskriftsabonnement Forfatter egenarkiverer sine publikasjoner i nettbaserte forskningsarkiv. Forfatter publiserer i tradisjonelle vitenskapelige tidsskrift, og tilgjengeliggjør i tillegg en kopi av publikasjonene i åpne, elektroniske arkiv. De elektroniske arkivene sørger ikke for fagfellevurdering, men vil inneholde fagfellevurdert materiale. Åpne elektroniske arkiv kan være institusjonelt forankret 7 eller av faglige karakter. 8 3 Status internasjonalt 9 EU har i 2008 etablert en Open Access-pilot som krever at forskning innen visse fagområder 10 skal arkiveres i et institusjonelt eller fagspesifikt arkiv innen 6 eller 12 måneder etter publisering. 11 Tidligere har institusjoner, som for eksempel Wellcome Trust (UK) og National Health Institute (USA), vedtatt at all forskning som de finansierer skal gjøres tilgjengelig gjennom et åpnet publiseringsarkiv 12 senest 6 eller 12 måneder etter publisering Det finnes også en bevegelse som arbeider for Open Access til undervisningsmateriale (Open Educational Resources (OER)). Informasjon om OER fra Wikiperdia: The Cape Town Open Education Declaration. Tilgjengelig fra: Tilgang til læringsmidler kan være ulikt fordelt etter hvilken institusjon man tilhører. Studenter ved institusjoner i utviklingsland har ikke den samme tilgang til undervisningsmateriale som studenter i vestlige land. Åpen tilgjengeliggjøring av forelesninger og annet undervisningsmateriell kan bidra til økt læreutbytte for studenter ved institusjonen. Det mest kjente eksempelet er MIT Open Courseware: 6 Open Access-publisering blir som oftest finansiert gjennom forfatterbetaling. Dette innebærer at forfatter selv, forskningsmiljø/prosjekt, eller institusjon som finansierer forskning betaler per artikkel som blir publisert istedenfor at utgiver får inntekter fra tidsskriftsabonnement. Dette er den typen finansiering som brukes av blant annet BioMed Central. 7 For eksempel Bergen Open Research Archive (BORA): og DSpace@Cambridge: 8 For eksempel arxiv.org: som er et preprint arkiv for fysikk, matematikk, informatikk kvantitativ biologi og statistikk. Dette er verdens største åpne, elektroniske arkiv, og det arkivet som er mest synlig i følge Webometrics ranking av verdens åpne, elektroniske arkiv: 9 Peter Suber sine Open Access-nyhetssider gir oppdatert informasjon om Open Access internasjonalt: 10 Dett er forskning som finansieres gjennom 7. rammeplan innfor fagområdene energi, miljø, helsefag, deler av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forskningsinfrastruktur, vitenskap og samfunn, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. 11 Informasjon om EU sin Open Access-pilot: 12 Publikasjonene må egenarkiveres i PubMed Central eller UK PubMed Central (Wellcome Trust): 4

5 I mars 2008 vedtok European University Association Council anbefalinger fra EUA sin Open Access-arbeidsgruppe. 14 Følgende anbefalingene ble gitt til ledelsen ved universitetene fra EUA: Universitetene bør etablere en institusjonell policy som fremmer tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig forskningsmateriale. 2. For å nå dette målet bør institusjonene etablere institusjonelle arkiv eller samarbeide med andre institusjoner om et felles publiseringsarkiv. 3. Universitetene bør etablere en institusjonspolicy som krever at forskerne egenarkiverer sine vitenskapelige publikasjoner i institusjonelle arkiv på det tidspunktet publikasjonen er akseptert for publisering. 4. Universitetene bør etablere en policy som omhandler opphavsrettigheter ved institusjonen og administrering av intellektuelle rettigheter (IPR). Denne policyen bør ha som mål å sørge for størst mulig grad av spredning og bruk av digitalt vitenskapelig innhold. 5. Universitetene bør kartlegge ressurser og gjøre disse tilgjengelig for forskere for å dekke forfatterbetaling til Open Access-publisering. Det er noen universitet som nå pålegger sine forskere å egenarkivere sine publikasjoner i åpne, elektroniske arkiv for å fremme åpen tilgang til materialet. Harvard University sitt juridiske og humanistiske fakultet krever at forskere egenarkiverer sine publikasjoner i åpne publiseringsarkiv som administreres av bibliotekene. Forskerne kan søke om fritak, men utgangspunktet skal være at publikasjonene egenarkiveres ved publisering. 16 Ved flere institusjoner støtter bibliotekene ulike modeller for Open Access-publisering ved å finansiere forfatterbetalingen hos en eller flere Open Access-utgivere. 17 Dette er en alternativ løsning til de lisensene som bibliotekene betaler for tradisjonelle tidsskriftsabonnement. Flere universitet har også opprettet egne fond for å hjelpe forskere å betale forfatteravgifter knyttet 13 Wellcome Trust 6 måneder: NIH- 12 måneder: 14 EUA sin arbeidsgruppe for Open Access: 15 EUA sine anbefalinger: he_eua_council_on_26th_of_march_2008_final.pdf 16 Harvard University Faculty of Arts and Sciences (FAS) motion at FAS meeting, Tuesday, February 12, 2008, p.3: The Faculty of Arts and Sciences of Harvard University is committed to disseminating the fruits of its research and scholarship as widely as possible. In keeping with that commitment, the Faculty adopts the following policy: Each Faculty member grants to the President and Fellows of Harvard College permission to make available his or her scholarly articles and to exercise the copyright in those articles.[ ] Tilgjengelig fra: Harvard Law School open access motion. Tilgjengelig fra: Universitetet i Zürich er annet et eksempel på en institusjon som pålegger sine forskere å egenarkivere alle sine publiserte artikler i Zurich Open Repository and Archive (ZORA): Lunds Universitet vedtok sin OApubliseringsstrategi i 2005: Lund anbefaler sine forskere å publisere i Open Access-kanaler. 17 Universitetsbiblioteket i Bergen betaler forfatteravgift for forskere som publisere i BioMed Central sine tidsskrift. 5

6 til publisering i Open Access-tidsskrift. 18 En annen trend er at fagbibliotek støtter driften av små, uavhengige tidsskrift slik at disse har mulighet til å velge en Open Access-modell Status i Norge 20 I Norge er det først og fremst fagbibliotekene og Universitets- og høyskolerådet (UHR) som har arbeidet for å fremme Open Access. I UHR sin strategi står det at UHR skal: fortsatt være en pådriver for at forskersamfunnet, nasjonalt og internasjonalt, skal få fri tilgang til vitenskapelige resultater (Open Access). 21. Norske myndigheter har støttet Open Access i en rekke offentlige dokumenter. I Stortingsmeldingen Vilje til forskning 22 og i fornyings- og administrasjonsdepartementets dokument e-norge 2009 det digitale spranget, 23 står det at forskning som er offentlig finansiert skal være offentlig tilgjengelig. I utredningen Samstemt for utvikling? fra NOU er det utrykt at: norske myndigheter bør pålegge offentlige forskningsinstitusjoner og mottakere av offentlige forskningsmidler å gjøre forskingsresultater offentlig tilgjengelig for å bidra til utviklingen i fattige land. En måte å oppnå dette på er å legge ut publiserte artikler og resultater i fritt tilgjengelige elektroniske arkiv. 24 I 2008 har UHR etablert en Open Access-arbeidsgruppe etter brev fra Kunnskapsdepartementet med forespørsel om råd vedrørende Open Access. Denne arbeidsgruppen er etablert i samarbeid med Norges forskningsråd, som fikk et likelydende brev fra KD. KD viser i denne forespørselen til St.meld. nr. 20 ( ), Vilje til forskning. Der ble det signalisert at Kunnskapsdepartementet vil utrede muligheten for i større grad å gjøre resultater fra offentlig finansiert forskning offentlig tilgjengelig. 25 Departementet er samtidig opptatt av å ivareta den akademiske friheten og at forskere skal stå fritt med hensyn til hvor de ønsker å publisere sine resultater. KD ber spesielt om råd fra UHR i forhold til spørsmålet om egenarkivering bør være obligatorisk og hvilke problemstillinger som da eventuelt må løses. KD er også opptatt av hvilke konsekvenser Open Access vil ha for 18 Delft University of Technology: University of Calgary: University of Amsterdam: og University of Nottingham: University of Nottingham har utarbeidet en veiledning for sine forskere som gir råd i forhold til hvilke publiseringsbetingelser som er knyttet til bevilgningen: 19 Aiding Scientific Journals Towards Open Access Publishing (NOAP): Et nordisk samarbeidsprosjekt for støtte til Open Accesstidsskrift, Bergen Open Access Publishing (BOAP): Texas Digital Library: University of Technology, Sydney 20 Informasjonsside om Open Access i Norge, med nyhetsoppdateringer: 21 UHRs strategi , s.4.: 22 St.meld. nr. 20, ( ), Vilje til forskning: 23 e-norge 2009 det digitale spranget : enorge/enorge-2009.html?id= NOU 2008: 14: Samstemt for utvikling?: 25 St.meld. nr. 20, ( ), Vilje til forskning: 6

7 infrastruktur og støtteapparat, og hvilke kostnader dette fører med seg, både økonomisk og administrativt. 26 Norwegian Open Research Archives (NORA) er et prosjekt der hovedmålet er å fremme en mer samordnet og kraftig utvikling av åpne institusjonelle arkiv i Norge gjennom etablering av en nasjonal søketjeneste. 27 De fleste forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Norge har opprettet institusjonelle arkiv som en del av arbeidet med åpen tilgjengeliggjøring av forskningspublikasjoner og studentarbeider. Flere forsknings- og undervisningsinstitusjonene i Norge arbeider nå også med å få vedtatt policy for Open Access på institusjonsnivå. Først ute var Universitetet i Oslo, som i februar 2008 i Forskningskomiteen ved UiO vedtok en anbefaling om Open Access-policy. 28 I forbindelse med vedtaket ble følgende tiltak drøftet: 1. Forskere ved Universitetet i Oslo oppfordres til å innlevere i DUO en postprintversjon av alle sine vitenskapelige artikler. 2. Universitetsbiblioteket skal aktivt oppsøke forskningsmiljøene ved UiO og motivere til innlevering. 3. Universitetsbiblioteket skal avklare rettighetene til egenarkivering av innleverte artikler med utgiverne på vegne av forskerne, og frigi post-prints, så sant utgiver tillater dette 4. F.o.m (tentativt) skal innlevering av vitenskapelige artikler i DUO være obligatorisk ved publisering av artikkelen. 5 Open Access ved UiB Universitetet i Bergen har over flere år arbeidet for å fremme Open Access på en rekke områder. 1) UiB har skrevet under på Berlindeklarasjonen for Open Access i Dette er videre fulgt opp i UiB sin strategi , hvor det står at UiB vil: ta ansvar for å gjøre forskningspublikasjonene fra UiB fritt tilgjengelige, nasjonalt og internasjonalt ; og videre: bygge opp et institusjonelt publikasjonsarkiv for å øke tilgjengelighet og produktivitet. 30 2) I Høringsuttalelse fra Universitetet i Bergen om Norges forskningsråds nye strategi, I front for forskningen, har UiB kommet med forslag til tiltak som Forskningsrådet kan iverksette for å være med å bidra til en positiv utvikling innen Open Access, bl.a. å gjøre publikasjoner finansiert av Forskningsrådet tilgjengelig i et åpent vitenarkiv og at det bør 26 UHRs Open Access-nettsider: 27 NORA sine prosjektsider: 28 Tilgjengelig fra: 29 UiBs signatur: 30 Strategisk plan for Universitetet i Bergen, pkt. 4d) e). Vitenskapelig publisering og øvrig forskningsformidling. Tilgjengelig fra: 7

8 være mulig å søke Forskningsrådet om midler til å kunne publisere i Open Accesstidsskrifter. 31 Universitetsbiblioteket arbeider med Open Access og egenarkivering på følgende områder: 32 1) Egenarkivering i Bergen Open Resarch Archive (BORA) BORA har vært i drift ved UB siden BORA inneholder per september 2008 cirka 1900 innførsler og er forøvrig rangert som nummer 50 på Webometrics ranking av verdens publiseringsarkiv. 33 Den høye rankingen av BORA som publiseringsarkiv er igjen trolig årsaken til at Universitetet i Bergen ligger såpass høyt (nummer 24 i Europa, 115 i verden) på rankingen over verdens mest synlige universitet på nett. 34 UB har veiledet og bistått fagmiljø og forskere om egenarkivering av publikasjoner i BORA og har gjennom dette utviklet kompetanse på klarering av opphavsrett og egenarkivering. Det gis et omfattende kurs- og veiledningstilbud innen dette. UB deltar også i NORA-prosjektet om felles løsninger for institusjonelle arkiv i Norge. 2) UB støtter forfatterbetaling for UiB-ansatte som publiserer i BioMed Central tidsskrift. UB får i tillegg stadig flere henvendelser fra forskere med spørsmål om støtte til forfatterbetaling i andre Open Access-tidsskrift. 3) UB gir støtte til teknisk drift av Open Access-tidsskrift gjennom prosjektet Bergen Open Access Publishing (BOAP). Prosjektet støttes av NORA Noen momenter for og mot Open Access Vi vil presentere noen av de vanligste momentene for og mot Open Access. I neste del av notatet vil vi drøfte disse. Vi har gruppert momentene i forhold til følgende hovedpunkter: 1. Økt tilgjengelighet og synliggjøring av forskningsresultater 2. Kvalitetssikring av forskningspublikasjoner 3. Tidsskriftsabonnement og forfatterbetaling 4. Opphavsrett og akademisk frihet 5. Egenarkivering i institusjonelle arkiv 31 Høringsuttalelse fra Universitetet i Bergen om Norges forskningsråds nye strategi I front for forskningen, (Vedlegg 2). 32 I Universitetsbibliotekets strategiske plan står det blant annet at UB vil bidra til å sikre at kunnskapsproduksjonen ved UiB blir et fritt tilgjengelig globalt gode. : UB skal dokumentere, sikre og gjøre tilgjengelig vitenskapelig materiale som produseres ved Universitetet i Bergen, og arbeide for fri tilgjengelighet, nasjonalt og internasjonalt, gjennom UiBs institusjonelle arkiv, publisering i Open Access-tidsskrifter, og gjennom Forskningsavdelingen. Tilgjengelig fra: UB pdf 33 Webometrics ranking av verdens publiseringsarkiv 34 De samme kriteriene for vurdering gjelder: 35 BOAP: Det finnes et tilsvarende nordisk bibliotekprosjekt som heter Aiding Scientific Journals Towards Open Access Publishing. Tilgjengelig fra: 8

9 6.1 Økt tilgjengelighet og synliggjøring av forskningsresultater Open Access fører til at flere får tilgang til forskningsresultater Forsker og studenter ansatt ved rike institusjoner i vestlige land har tilgang til vitenskapelige publikasjoner som forskere og studenter fra fattigere land og institusjoner ikke har tilgang til. Dette fører til en skjevhet når det gjelder institusjonenes muligheter innenfor forskning og undervisning. Hvis forskere over hele verden tilgjengeliggjør sine resultater åpent blir forskningsresultater et felles gode. Open Access fører til økt synlighet og bruk av forskningspublikasjoner Økt tilgjengelighet fører til at forskningsarbeider enkelt og uten unødig forsinkelse kan spres til kolleger og interesserte fagmiljø, noe som igjen vil føre til at den enkeltes forskning vil bli mer synlig. Det er en økende trend at åpne publikasjonene blir oftere sitert og dermed får høyere impact enn annen forskning. Forskning betalt av samfunnet skal være offentlig tilgjengelig Samfunnet betaler for at forskere skal publisere sine resultater i kvalitetssikrede vitenskapelige kanaler, og for at forskerne igjen skal få tilgang til sine egne og andres publikasjoner i elektronisk eller trykt form betaler samfunnet for tilgang gjennom elektroniske eller trykte tidsskriftsabonnement. Dette er lukkede abonnement som kun er tilgjengelig for ansatte og studenter ved de institusjonene som har råd til å betale. 6.2 Kvalitetssikring av forskningspublikasjoner Open Access-tidsskrift er av dårligere kvalitet enn tradisjonelle tidsskrift Et godt vitenskapelig tidsskrift vil kunne tilby merverdi til publisering i form av administrering, synliggjøring, formatering og kvalitetssikring av artikler. I tillegg vil de ha mulighet til å tilby ekstra tjenester som trykte utgaver, debattsider, anmeldelser og kommentarer. Dette er tjenester som mange Open Access-tidsskrift ikke tilbyr. Open Access-tidsskrift er ikke fagfellevurderte Mange Open Access-tidsskrift har ikke den samme profesjonelle kvalitet på redaktører, sakskyndige eller rutiner for fagfellevurdering som tradisjonelle tidsskrift. De oppnår dermed ikke samme faglige prestisje eller impact som tradisjonelle tidsskrift. Open Access betyr spreding av materiale av dårlig vitenskapelig kvalitet Tilgjengeliggjøring av ikke fagfellevurdert materiale åpent på nett kan være uheldig fordi ikke alle er i stand til å vurdere den vitenskapelige kvaliteten på denne typen publikasjoner. 6.3 Tidsskriftsabonnement og forfatterbetaling Open Access vil bidra til at priser på tilgang til vitenskapelige tidsskrifter kommer ned på et rimeligere nivå Ved å endre publiseringsmodell til Open Access, der forfatterne selv sitter med rettighetene til sine publikasjoner, vil de kommersielle utgiverne måtte vurdere andre publiseringsmodeller og andre inntektskilder enn elektroniske tidsskriftsabonnement. 9

10 Utgiftene ved Open Access vil spise av forskningsfinansieringen Ikke alle institusjoner vil ha råd til å støtte forfatterbetaling eller andre typer Open Accessmodeller. Kostnader knyttet til Open Access-publisering vil dermed måtte tas fra forskningsbevilgningen. Dette kan igjen gå ut over andre forskningsområder som har behov for økonomisk støtte. Finansiering av Open Access truer vitenskapelig integritet Open Access truer vitenskapelig integritet fordi det vil oppstå en konfliktinteresse når utgiver mottar penger fra forfattere. Forfatterbetaling fører til en skjevfordeling i forhold til hvem som har mulighet til å publisere Forskere, forskermiljø og finansieringsinstitusjoner fra noen land vil ha bedre økonomiske forutsetninger til å støtte forfatterbetaling i tidsskrift enn andre. En endring i finansiering til Open Access vil derfor ikke løse problemet i forhold til hvilke forskere som har mulighet til å publisere. 6.4 Opphavsrett og akademisk frihet Open Access tar vare på forfatters rettigheter Ved Open Access-publisering beholder forfatter opphavsrett til sine arbeider, i motsetning til tradisjonell publisering der utgiver vanligvis vil kreve at forfatter overfører rettigheter til dem. Open Access går på bekostning av akademisk frihet Open Access vil komme i konflikt med forskernes akademiske frihet hvis krav om åpen publisering kommer inn i forskernes arbeidskontrakter. Obligatorisk egenarkivering bryter med forfatters opphavsrett Obligatorisk egenarkivering vil kun være mulig hvis forskerne skriver under på kontrakt. Utgiverne må ha opphavsrett for å beskytte artikkelens integritet En del av jobben til utgiver er å sørge for beskyttelse og kvalitetssikring artikler som de publiserer. Dette er noe som utgiver kan ivareta på en bedre måte enn forfatter selv. Utgiver har i utgangspunktet opphavsrett sammen med forfatter En artikkel er et kombinert produkt der både forfatteren og utgiver medvirker til den ferdige artikkelen. Begge parter har derfor i utgangspunktet delt opphavsrett. 6.5 Egenarkivering i institusjonelle arkiv Egenarkivering fører til at institusjonen blir mer synlig Forskerne får et elektronisk arkiv for sine forskningsarbeider og institusjonens forskningsarkiv integreres med forskningsrapporteringssystemene. Publiserte forskningsresultater brukes til synliggjøring overfor bevilgende instanser og for å trekke til seg nye studenter eller forskere. Institusjonens samlede forskningspublikasjoner i fulltekst blir tilgjengelige via søketjenester som NORA, DRIVER og Google Scholar. 10

11 Institusjonene gjør tilgjengelig vitenskapelig materiale som det ellers ville vært vanskelig å få tilgang til Egenarkivering fører til tilgjengeliggjøring av institusjonens publikasjoner som ikke publiseres elektronisk gjennom andre kanaler. Egenarkivering i institusjonelle arkiv sikrer langtidslagring Institusjonen har et ansvar i å ta vare på sin vitenskaplige hukommelse, og kan ikke forvente at publikasjoner blir tatt vare på for ettertiden av kommersielle forlag som drives etter krav om inntjening. Egenarkivering kvalitetssikrer og beskytter ikke vitenskapelige publikasjoner godt nok Det vil som oftest ikke være den endelige publiserte versjonen som egenarkivers i institusjonelle arkiv. Det er den publiserte versjonen hos utgiver som inneholder siste korrekturrettinger og korrekt sidetall for sitering. Brukere får tilgang til materiale som ikke er fagfellevurdert Brukerne får gjennom institusjonelle arkiv tilgang til materiale som ikke er fagfellevurdert, som for eksempel masteroppgaver, rapportserier etc. Ikke alle brukere kan like lett vurdere den vitenskapelige kvaliteten på slike publikasjoner. 7 Diskusjon av fordelene og ulempene med Open Access 7.1 Open Access og tilgjengelighet Open Access betyr at flere vil få tilgang til forskningspublikasjoner enn den gruppen som har tilgang i dag. I dag er vitenskapelige publikasjoner i stor grad kun tilgjengelig via innkjøp og abonnement, noe som innebærer at det er en stor grupper av forskere og studenter som ikke har mulighet til å lese de nyeste og mest aktuelle forskningspublikasjonene innenfor sitt fagområde. Dette fører til en skjevfordeling av kunnskap. Hvis forskere over hele verden tilgjengeliggjør sine vitenskapelige publikasjoner åpent blir forskningsresultater et felles gode. Samme tilgang til forskningsmateriale vil også kunne legge et grunnlag for ytterligere samarbeid over landegrensene fordi forskere og studenter vil bli mer likestilte. 36 Selv om det har vært fokusert mye i forhold til den tredje verden når det gjelder åpen tilgjengeliggjøring av forskningsresultater, er det også en problemstilling som gjelder nasjonalt. Typisk vil forskere og studenter ved de store forskningsinstitusjonene i Norge ha tilgang til flere vitenskapelige artikler enn forskere og studenter fra høgskolene. Det finnes de som vil argumentere mot at åpen tilgjengelighet til vitenskapelige publikasjoner nødvendigvis fører til en større spreding av forskningsresultater. Forskere vil uansett søke å formidle sine vitenskapelige publikasjoner gjennom de mest aktuelle og prestisjetunge publiseringskanalene innenfor sitt fagområde. På denne måten når de ut til de forskerne som 36 NOU sin utredning fra september 2008, Samstemt for utvikling?, setter nettopp fokus på samfunnshensynet som ligger bak Open Access ved at forskningsinstitusjoner og mottakere av offentlige forskningsmidler skal pålegges til å gjøre forskingsresultater offentlig tilgjengelig for å bidra til utviklingen i fattige land: Både UHR og KD sitt arbeid med Open Access stadfester at forskning som er finansiert av offentlig midler bør gjøres åpnet tilgjengelig. 11

12 faktisk betyr noe innenfor sitt forskningsfelt. Ved å publisere i de riktige tidsskriftene med de riktige leserne har artikkelen størst sjanse til å bli sitert, og dermed nå høyest mulig impact. Selv om mange forskere er positive til prinsippene bak Open Access så er deres publiseringspraksis av større betydning for hvordan de forholder seg til åpen tilgjengeliggjøring av sine forskningsresultater. De publiserer allerede i de kanalene som gir prestisje og utelling, og som blir lest av andre forskerkolleger innenfor samme fagområde. Et av hovedargumentene for Open Access er manglende tilgang til forskningsresultater i den tredje verden. Noen institusjoner i land i den tredje verden allerede har gratis eller sterkt subsidiert elektronisk tilgang til tidsskriftspakker fra utgivere gjennom AGORA- og HINARI og OARE-programmene, og noen utgivere vil derfor hevde at Open Access ikke har avgjørende betydning i forhold til tilgang i disse landene. 37 Mangel på tilgang er først og fremst et resultat av manglende infrastruktur, og dette er noe som utgiverne bidrar med å bygge opp som en del av disse programmene. 38 Dette er imidlertid støtte kun til de landene som har et bruttonasjonalprodukt under et visst nivå, noe som innebærer at mange land som ikke har råd til å abonnere på tidsskrift likevel ikke får støtte. Det er heller ikke alle utgivere eller alle fagområder som deltar i slike prosjekt. Hvis vitenskapelige publikasjoner i utgangspunktet var fritt tilgjengelig ville heller ikke institusjoner i utviklingsland behøve å bli subsidiert av utgivere for å få tilgang. 7.2 Open Access og synlighet Et mye brukt argument for Open Access er at åpen tilgang til forskingsresultater vil føre til større synlighet. Åpen tilgjengelighet vil føre til flere lesere av en publikasjon, og dette vil igjen føre til flere siteringer og høyere impact factor. Open Access-tidsskrift har et potensial til å få flere lesere enn tidsskrift som ikke er åpent tilgjengelig, det er likevel et spørsmål i hvilken grad denne økte synligheten vil påvirke betydningen av tidsskriftet målt i antall siteringer. Undersøkelser viser så langt at Open Access-artikler muligens oppnår en raskere oppsamling av siteringer enn andre tidsskrift, men denne effekten er foreløpig minimal. 39 Om Open Access vil føre til økt impact factor eller ikke vil bli mer målbart over tid. 40 Impact factor blir kritiser fra mange hold for å være et verktøy for å måle verdien av vitenskapelig bidrag fra forskere, noe som igjen kan brukes til å påvirke forfremmelser, 37 Robinson, A. (2006). Open access: the view of a commercial publisher. Journal of Thrombosis and Haemostasis 4(7), s Tilgjengelig fra: 38 AGORA (Access to Global Online Research in Agriculture). Tilgjengelig fra: ; HINARI (Health InterNetwork Access to Research Initiative). Tilgjengelig fra: ; OARE (Online Access to Research in the Environment). Tilgjengelig fra: 39 Testa, James & Marie E. McVeigh (2004).The Impact of Open Access Journals : A Citation Study from Thomson ISI, s. 10. Tilgjengelig fra: 40 Det fines en rekke undersøkelser om Open Access og impact factor : Testa, James & Marie E. McVeigh (2004).The Impact of Open Access Journals : A Citation Study from Thomson ISI. Tilgjengelig fra: Harnad, Steven & Tim Brody (2004). Comparing the Impact of Open Access (OA) vs. Non-OA Articles in the Same Journals. D-Lib Magazine, 10(6). Tilgjengelig fra: Eysenbach G (2006) Citation Advantage of Open Access Articles. PLoS Biol 4(5). Tilgjengelig fra: 12

13 rekruttering og, i noe land, tildeling av økonomiske midler til forskning. Alternative metoder til impact factor for å måle forskningsresultater er under konstant utvikling. 41 En måte å måle et vitenskapelig arbeids synlighet kan være å telle antall nedlastninger ( usage factor ) istedenfor å telle antall siteringer. 42 Open Access-publikasjoner vil trolig skåre høyt på faktorer som måler bruk ved antall nedlastinger fordi disse publikasjonene er åpent og enkelt tilgjengelig i fulltekst gjennom søkemotorer som for eksempel Google Scholar. Synlighet på nett kan også måles gjennom statistiske beregninger etter visse kriterier, såkalte Webometrics. 43 Ved å egenarkivere publikasjoner i åpne, institusjonelle arkiv øker institusjonens synlighet på internett. Institusjonelle arkiv vurderes etter kriteriene; størrelse, synlighet (eksterne lenker til arkivet) antall tekstdokumenter og andel av vitenskapelig materiale i arkivet. 44 Synligheten til institusjonen måles i henhold til de samme kriteriene. Tilgjengeliggjøring av åpent vitenskapelig materiale på institusjonens nettsider vil også føre til økt synlighet for institusjonen på nett. 7.3 Open Access og kvalitetssikring Et av de vanligste argumentene mot Open Access er at Open Access-utgivere ikke kvalitetssikrer publikasjonene på samme måte som tradisjonelle tidsskrift. I prinsippet finnes det imidlertid ikke noen forskjeller på Open Access-tidsskrift og tradisjonelle tidsskrift når det gjelder kvalitetskontroll og fagfellevurdering. Kvalitet er en faktor som i utgangspunktet er uavhengig av pris og medium. Den eneste forskjell på tradisjonelle tidsskrift og åpne tidsskrift her er fri og åpen tilgang til publikasjonene som følge av artiklene frikjøpes ved publisering vs. lukket tilgang via betalte tidsskriftsabonnement. Også Open Access-tidsskrift kan ha redaktører, fagfeller og forfattere av høy faglig kvalitet. Det finnes flere veletablerte, velrenommerte og fagfellevurderte Open Access-tidsskrift med høy impact factor. Dette gjelder spesielt innenfor fagområdene medisin og biomedisin, der utgivere var tidlig ute med å tilby en Open Access-modell (Public Library of Science og BioMed Central). 45 Alle de store Open Access-publiseringsinitiativene er enige om at fagfellevurdering er essensielt for åpne vitenskapelige tidsskrift, på samme måte som det er viktig for de fleste andre tidsskrift. 46 Problemet for mange Open Access-tidsskrift er at de er så nye at de ikke har hatt mulighet til å oppnå prestisje innenfor sitt fagmiljø. Tidsskrift kan i utgangspunktet være av utmerket faglig og administrativ kvalitet, men det tar tid for et tidsskrift å bygge opp prestisje. Over tid vil også mange nye Open Access-tidsskrift kunne oppnå høyere faglig status. 41 Kritikk av impact factor : Campbell, Philip (2008). Escape from the impact factor. Ethics in Science and Environmental Politics, 5(7). Tilgjengelig fra: Lawrence, Peter A. (2008). Lost in publication: how measurement harms science. Ethics in Science and Environmental Politics, 5(7). Tilgjengelig fra: 42 Usage Factors Study. Tilgjengelig fra: 43 Webometrics i Wikipedia: Webometrics sine nettsider: 44 Webometrics metodologi på rangering av publiseringsarkiv: 45 BioMed Central. Tilgjengelig fra: Public Library of Science. Tilgjengelig fra: 46 Suber, Peter. (2002). Open access to the scientific journal literature. Journal of Biology, 1(3) (Vedlegg 1). 13

14 En annen diskusjon om kvalitet er tilknyttet tilgjengeliggjøring av publikasjoner i åpne, elektroniske arkiv. Mye av kritikken har her vært rettet mot tilgjengeliggjøring av materiale som ikke er fagfellevurdert i slike arkiv, som for eksempel masteroppgaver, rapporter og preprint-versjoner av artikler. Kritikken har vært rettet både mot selve tilgjengeliggjøringen av denne typen materiale, og mot at fagfellevurdert og ikke-fagfellevurdert materiale blir blandet i samme arkiv. Det er denne typen åpen tilgjengeliggjøring som i stor grad har ført til at mange forbinder Open Access med dårlig kvalitetssikring. Et argument mot denne typen tilgjengeliggjøring har også vært at egenarkivering heller ikke tilfører den samme kvalitetssikringen av materialet som en profesjonell utgiver kan bidra med. Dette er nok en utfordring institusjonene bør ta på alvor og de bør tilstrebe interne rutiner for kvalitetssikring og grupperinger av materialet slik at det kommer frem hva som er fagfellevurdert og hva som ikke er det Open Access og finansiering Universitetsbibliotekene bruker en stadig økende andel av sine budsjetter til betaling av elektronisk tilgang til kommersielle tidsskrift. Årsaken er en urimelig høy prisstigning de siste årene. I tillegg har overgangen fra trykte tidsskrifter til elektroniske versjoner også har ført til økte utgifter i form av MVA. 48 De kommersielle forlagene kan i stor grad diktere pris og prisstiging på sine tidsskrift fordi fagmiljøene er avhengig av tilgang til denne informasjonen. Videre er det utgiverne og ikke det enkelte forskermiljø, institusjon eller samfunnet som helhet som sitter igjen med profitten på vitenskapelig publisering. Det er mange som mener at institusjonene og forskerne selv bør kunne stille betingelser i forhold til sin vitenskaplige produksjon, og endre den situasjonen som er i dag der de økonomiske rettighetene og det økonomiske utbytte er kontrollert av utgiver. Det skal ikke underslås at også utgivere bidrar med merverdiskapning i forhold til en tidsskriftartikkel; med administrering, synliggjøring, formatering og kvalitetssikring. Dette er et vesentlig bidrag som skal honoreres, men det er likevel kun en liten andel i forhold til de arbeidsressurser og finansiering som det vitenskapelige miljøet og samfunnet selv bidrar med. Det er også viktig å påpeke at utgiftene til forlag er vesentlig mindre ved overgang fra trykt til elektroniske publisering, og at prisene for lisensiert tilgang i dette perspektivet snarere burde bli lavere istedenfor å stige slik de gjør. Det er også utgifter forbundet med Open Accesstidsskrift, men disse utgiftene vil ikke komme i form av abonnementer som bibliotekene vanskelig kan styre. Open Access kan gi åpen tilgang til sine artikler fordi de finansierer tidsskriftet på andre måter enn det som er vanlig i tradisjonelle tidsskrift. Den mest vanlige måten å finansiere Open Access-tidsskrift på er ved at forskermiljø eller institusjon betaler per artikkel som publiseres. Denne forfatterbetalingen skal dekke utgivers kostnader til kvalitetssikring (fagfellevurdering), design, serverkostnader, og lignede. Det er i tillegg vanlig for mange Open Access-utgivere er å tilby add-ons som en del av sine tjenester. Utgiver tar ikke betalt for tilgang til den vitenskapelige litteraturen, men tar istedenfor betalt for ekstra tjenester, som for eksempel informasjon om tendenser innenfor det 47 Dette er en problemstilling som blir diskutert i punktet om egenarkivering. 48 Se blant annet UBs budsjettforslag for 2009 kap : 14

15 aktuelle forskningsområde, lenking av referanser, spesielle tilpasninger eller trykt utgave. 49 Et eksempel på en slik tilleggstjeneste er BioMed Centrals Faculty of 1000, 50 hvor forskere innenfor fagområdene biologi og medisin kan identifisere og evaluere vitenskapelige artikler som de finner mest interessant innenfor ny litteratur. Stadig flere av de tradisjonelle utgivere tilbyr nå også Open Access-finansieringsløsninger i tillegg til vanlig publisering, for eksempler Springer Open Choice, 51 Oxford Open, 52 Wiley- Blackwell OnlineOpen 53 og Taylor & Francis sin iopenaccess. 54 Disse løsningene blir gjerne kalt for hybrid Open Access fordi et tidsskrift vil bestå av noen artikler som er åpne (hvor forfatterbetaling er betalt) og noen artikler med lukket tilgang. I forhold til denne modellen er det viktig å være klar over at utgiftene forbundet med åpen publisering kan komme i tillegg til den prisen institusjonen allerede betaler for elektronisk tilgang i form av lisenser. Open Access-publisering i seg selv fører ikke til at priser på vitenskapelig publisering øker. Innenfor deler av miljøet som arbeider for Open Access argumenters det imidlertid for at økte utgifter muligens er det som må til i en overgangsperiode for å støtte utgiver i overgang til en ny publiseringsmodell. Et argument som ofte er brukt mot Open Access har vært kritikk av forfatterbetaling. Argumentet er at denne typen publiseringsmodell ikke vil være bærekraftig hvis kvaliteten på tidsskriftet samtidig skal sikres. Dette fordi forfatterbetaling ikke vil kunne dekke utgiftene som tidsskrift ikke lengre kan få dekket gjennom en tradisjonell publiseringsmodell. 55 Det hevdes at kvaliteten på artikler i Open Access-tidsskrift vil bli dårligere fordi disse tidsskriftene tar penger for hver publikasjon gjennom forfatterbetaling. Frykten er at utgiverne vil velge kvantitet istedenfor kvalitet ved at de tvinges inn i en situasjon der de vil publisere flest mulig artikler for å øke sine inntekter. Dette kan igjen true fagfellevurderingen av artiklene fordi tidsskriftene blir økonomisk avhengige av å publisere flest mulig artikler på kortest mulig tid. Tidsskrift vil imidlertid være avhengig av et renommé i forhold til kvalitet for å kunne eksistere på sikt og i tillegg vil mindre og nyere Open Access-tidsskrift vil trolig slite med økonomien på samme måte som andre tidsskrift. Eksistensen av store Open Accessutgivere som BioMed Central og Public Library of Science viser at Open Access-tidsskrift er bærekraftige på sikt både når det gjelder renommé og økonomi. Et annet argument som ofte er rettet mot ordningen med forfatterbetaling handler om hvem som har mulighet til å betale publiseringsavgift. Forskere fra land i den tredje verden eller fra fattige institusjoner vil ikke få samme mulighet til å publisere som forskere som mottar finansiering fra en rik institusjon, eller som er tilknyttet prosjekt med god økonomi. Forfatterbetaling innebærer imidlertid at forskere fra vestlig land støtter publiseringen til forskere fra land i den tredje verden. Det er allerede slik systemet fungerer hos de store Open 49 Suber, Peter. (2002). Open access to the scientific journal literature. Journal of Biology, 1(3). 50 Om Faculty of 1000 i Wikipedia: Faculty of Tilgjengelig fra: 51 Springer Open Choice. Tilgjengelig fra: 52 Oxford Open. Tilgjengelig fra: 53 OnlineOpen. Tilgjengelig fra: 54 iopenaccess. Tilgjengelig fra: 55 Robinson A. (2006). Open access: the view of a commercial publisher. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 4(7), s Tilgjengelig fra: Se også: Barbour, V. og Patterson, M. (2006). Open access: the view of the Public Library of Science. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 4(7), s Tilgjengelig fra: (Vedlegg 4) 15

16 Access-utgiverne BioMed Central og Public Library of Science. Forskere fra vestlige land betaler da en tilleggsavgift som en del av i sin forfatterbetaling, som så dekker utgiftene til forskere fra den tredje verden, slik at disse kan publisere uten å betale avgift. 7.5 Open Access og akademisk frihet Et argument fra flere aktører som er opptatt av åpen tilgjengeliggjøring av forskningsresultater har vært at: Offentleg tilsette forskarar børe vere kontraktfesta til å gjere forskingsresultat fritt tilgjengelege. 56 Argumentene for en slik løsning har vært at institusjonen som forskerne er ansatt ved både betaler for at forskerne kan drive med forskning og publisere gjennom ansettelsesforhold, og i tillegg betaler for disse forskernes tilgang til forskningsresultater gjennom bibliotekenes tidsskriftsabonnement. Forskere ved offentlige institusjoner bør derfor pålegges å gjøre sine forskningsresultater offentlig tilgjengelig i følge dette synet. Mye av kritikken til en slik modell har kommet fra forskere som hevder at en slik kontrakt vil stride imot forskernes akademiske frihet og med deres rettigheter som opphavspersoner, både fordi de da fraskriver seg sine rettigheter til arbeidsgiver og fordi de kan bli tvunget til å publisere i andre kanaler enn de selv ønsker. Problemet er at noen ut fra sin ideologi vil tvinge oss til å velge bestemte publiseringskanaler og dermed innskrenke den akademiske frihet. Open access kan være utmerket som en mulighet, men vi skal ikke tvinges inn i det. 57 Noe av kritikken har vært spesielt rettet mot den kontrollen offentlige myndigheters vil få over publisering hvis et slikt system innføres. Disse kritikerne vil hevde at den akademiske friheten, og i dette den uavhengige forskningen, vil stå i fare hvis samfunnet kontrollerer både finansiering og formidling av forskningsresultater. 58 I den grad en arbeidskontrakt vil innebære at forfatter skriver fra seg opphavsretten til institusjonen, og i den grad en institusjon kontrollerer hvilke tidsskrift en forsker skal publisere, vil det også bryte med den akademiske friheten. Det er imidlertid ikke det som er tanken bak et slikt forslag. Institusjonen skal ikke overta forfatters opphavsrett til vitenskapelige publikasjoner. Forfatter beholder opphavsrett, men tar samtidig et samfunnsansvar ved at en versjon av artikkelen blir gjort tilgjengelig Open Access ved egenarkivering. Opphavsretten skal i følge åndsverkloven nettopp balanseres opp mot samfunnets behov for tilgang til intellektuelle verk, og derfor finnes det også noen avgrensinger av opphavspersonens rettigheter. 59 Ut i fra et slikt syn er det rimelig at arbeidsgiver krever at forskere gjør sine publikasjoner åpnet tilgjengelig for samfunnet. Her kan det vises til den modellen som er valgt ved Harvard University Faculty of Arts and Science og Harvard University Faculty of Law, hvor de har besluttet at deres forskere i 56 Nilsen, Rune. (2007). Open access må inn i arbeidskontraktene. Intervju i Forskerforum, 7. Tilgjengelig fra: 57 Torvund, Olav og Helge Rønningen. (2007). Tvungne publiseringskanaler et angrep på den akademiske frihet. Leserinnlegg i Forskerforum, 9, s Baum, Rudy M. (2004). Socialized Science. Chemical & Engineering News, 82(38), s. 7. Tilgjengelig fra: 59 Åndsverkloven, 2. kapittel. Tilgjengelig fra: 16

17 utgangspunktet skal gjøre sin forskning tilgjengelig gjennom et åpent publiseringsarkiv. 60 Ved en slik beslutning kommer heller ikke en Open Access-policy i konflikt med forskernes publiseringsrutiner. Forskerne publiserer i de tidsskriftene de alltid har gjort, men tilgjengeliggjør også en versjon av artikkelen som Open Access i institusjonelt eller faglig arkiv. Forskere fraskriver seg gjerne opphavsrett til sine vitenskapelige artikler ved publisering. I prinsippet innebærer dette at forfatter fraskriver seg alle rettigheter til eksemplarfremstilling (kopiering) og tilgjengeliggjøring for allmennheten (for eksempel videre publisering, egenarkivering og bruk i undervisning). Forfatter skriver ofte også fra seg retten til viderebruk av tabeller, grafer og lignende som er en del av artikkelen, og dette er ofte noe forfatterne ikke er klar over når de skriver under på kontrakt. Den eneste retten forfatter behold er retten til å bli sitert som forfatter. Det er ikke alltid at utgiver krever at forfatter fraskriver seg opphavsrett, men i kontraktene overfører forfatter vanligvis såpass mange rettigheter at det i prinsippet går ut på det samme. Utgivere argumenterer gjerne for at de bør overta de eksklusive retten til videre bruk av publikasjonen. Det argumenteres for at utgiver legger så mye arbeid i en publikasjon at de bør beholde opphavsretten til verket. Noen utgivere mener også at forfatter og utgiver derfor har felles opphavsrett i utgangspunktet. 61 Det er imidlertid kun den som bidrar konkret til utformingen av et verk som har opphavsrett til verket. 62 Utgiver har kun opphavsrett når denne overdras av forfatter. En løsning her kunne være at utgiver kunne fått visse rettigheter i forhold til publisering fra forfatter (lisens til å publisere artikkelen), samtidig som forfatter selv beholder opphavsretten til sitt arbeid Open Access og egenarkivering Publisering og egenarkivering Mye av diskusjonen når det gjelder Open Access, kvalitetssikring og fagfellevurdering kommer av en misforståelse av hva som er Open Access-publisering og hva som er egenarkivering i institusjonelle arkiv. Mange tror at egenarkivering i forskningsarkiv er det samme som vanlig publisering, og er dermed engstelig for at materialet i arkivene skal være av for dårlig kvalitet. Når det gjelder vitenskapelige artikler som tilgjengeliggjøres i arkivet vil dette i hovedsak være versjoner av artikler som publiseres i vanlige, fagfellevurderte tidsskrift. Disse gjøres tilgjengelige i institusjons- eller fagarkiv i tillegg til vanlig publisering for å sørge for åpen (og rask) tilgang til publikasjonen. I de fleste tilfeller godtar utgiver at forfatters siste fagfellevurderte versjon egenarkiveres i forskningsarkiv. Dette er den siste versjonen som 60 Harvard University Faculty of Arts and Sciences (FAS) motion. Tilgjengelig fra: Harvard Law School open access motion. Tilgjengelig fra: 61 Haug, Charlotte (2007). Hvem eier en tidsskriftartikkel? Tidsskrift for Den norske legeforening 127, s Tilgjengelig fra: 62 Børde, Charlotte & Vebjørn Søndersrød (2008). På rett hylle med Åndvserkloven. En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum. ABM-skrift, 45. s Eksempler på forfattertillegg som kan brukes av forfattere til å beholde noen rettigheter til egne publikasjoner er SPARC Author Addendum: og lisensene som er utarbeidet av JISC/SURF (Copyright Toolbox): 17