EB-hefte (EB = elevbedrift) Bryne ungdomsskule Versjon pr. 05.10.17 Innhald i dette heftet: Informasjon og malar: Mål for arbeidet med EB... s. 2 Rammer... s. 2 Tidsplan... s. 3 Innleveringar og fristar... s. 3 Aksjekapital... s. 4 Skattesatsar... s. 4 Elevbedriftsmessa... s. 5 Mal for budsjett... s. 6 Mal for rekneskap... s. 7 Skjema som kvar bedrift skal fylla ut: Skjema 1: På veg til ein forretningsidè s. 8 Skjema 1: Forretningsplan s. 9 Skjema 2: Samarbeidsavtale s. 10 Skjema 3: Nettverk s. 11 Skjema 4: Budsjett s. 12 Skjema 5: Logg ei frå kvar arbeidsøkt s. 13-16 Bedrift: Klasse: 9 Tilsette i bedrifta er: Side 1 av totalt 16 sider
Mål for arbeidet med elevbedrift (EB) I løpet av hausten skal elevane på 9. trinn arbeida med elevbedrift. I dette heftet vil de finna all info de treng for å gjennomføra prosjektet. Mot slutten vert det arrangert ei messe på kveldstid der bedrifta presenterer seg. Føresette og andre vert då inviterte. Målet med arbeidet med elevbedrift er at elevane skal erfare å planleggje, starte, drive og avvikle si eiga bedrift, med utgangspunkt ein forretningsidé dei sjølv har utvikla. elevane skal øve seg i å sjå ressursar og moglegheiter lokalt jobbe kreativt samarbeide bruke eigne erfaringar og nettverk bruke kunnskap frå ulike fag forstå marknadsføring, budsjett, rekneskap og produksjon og sal av varer eller tenester og skatteinnbetaling Rammer og reglar for elevbedrifta Ein er mellom tre og fem elevar i kvar bedrift. Det er lærarane som set saman medlemmene i bedriftene. Kvar kontaktlærar har ansvar for om lag tre bedrifter. Kvar bedrift bør ha ein dagleg leiar, ein økonomidirektør, ein produksjonssjef og ein marknadsdirektør. I bedriftsavtalen må det gå tydeleg fram kva den enkelte sitt ansvarsområde er (skjema nr. 3, side 10). Føresette eller andre kan ikkje gje gåver til bedriftene, men kan hjelpa til litt. Alle former for hjelp og støtte frå andre må kontaktlærar godkjenna i forkant. Bedrifta kan ikkje ha sponsorar. Dersom bedrifta meiner dei treng å vera fråverande frå undervisningstimar som ikkje er satt av til EB, må ein få dette godkjent av kontaktlærar og faglærar i god tid på førehand. Me samarbeider med Ungt Entreprenørskap (UE), og kontaktlærarane registrera seg på UE, slik at dei kan registrere alle bedriftene i sin kasse. Dette skjer så snart bedrifta har eit namn og eit produkt. I produksjonsperioden fører lærar ein liten logg som ligg framme i klasserommet, slik at neste lærar veit kva som skjedde i førre økt. Dersom bedrifta meiner dei treng å arbeida ein annan stad enn skulen, må dette avtalast med lærar og noterast i loggboka. Maks ei bedrift pr. klasse kan produsere noko det går an å eta. Bedrifta bør ha marknaden sin utanfor skulen. Side 2 av totalt 16 sider
Tidsskjema Timetal Tidspunkt Innhald 2 6. sept. 9-11 Kick-off i Stavanger kino. ALLE. 1 7. sept. Idemylding. Fokus på kreativitet og førebels oppsummering. ALLE. Kontaktlærar. 2 Veke 38-39 Korleis skrive stillingsannonse og søknad? ALLE. Norsklærar. 2 Veke 38-39 Rekneskap og budsjett. ALLE. Mattelærar 1 Innan 1. okt. Skrive og publisere stillingsannonse. Kun for ideeigarane.norsklærar. 1 Innan 7. okt. Skrive og levere minst tre søknadar. For alle unnateke ideeigarane. Norsklærar. Veke 42 Før første samling: Kontaktlærar set saman bedriftene og registrerer dei på UE. 2 Veke 42 Bedriftsetablering. Bedriftene arbeider med skjema 1-5. ALLE. Kontaktlærar. 1 Veke 43 Bedriftene førebur produksjon. ALLE. Kontaktlærar. 1 Veke 43 Bedriftene planlegg marknadsføring. ALLE. Norsk/samf. 15+ Veke 44/45 Produksjon og sal. Kontaktlærar. 3 13.-15. nov. Klargjering til utstilling/messe + messe for 8.tr. 3 Ons 15.11. Utstilling/messe på kvelden kl. 17-18.30 + rydding før og etter. 1 Veke 46 Avvikling, rekneskapskontroll og evaluering. Kontaktlærar/mattelærar. 1 Veke 47 Skatteinnbetaling på rådgjevarkontoret. Ta med pengane og send regnskapet til rådgjevar (erling.knutzen@time.kommune.no) på førehand. Kun økonomiansvarleg i bedrifta. Innleveringar og fristar Hugs å fylle ut alt i dette hefte etter kvart som arbeidet går fram. Når utgiftene og inntektene begynner å koma, må økonomiansvarleg lage eit rekneskap som stadig vil vera i endring. I vekene før messa skal rekneskap alltid vera oppdatert og delt med kontaktlærar. I tillegg skal du ha eit rekneskap liggjande på standen på messa. Alle kvitteringar må økonomidirektøren ta vare på og nummerera, dei er bilag som dokumenterer rekneskapet. I tillegg til ulike skjema i dette heftet som bedriftene skal fylla ut når læraren bestemmer, er det plass til logg-notater. Her skal bedrifta kort notere ned kven som har gjort kva kvar gong bedrifta er i sving. Side 3 av totalt 16 sider
Kapital Dei fleste bedriftene treng pengar i starten. Elevane og andre kan kjøpa andelar i bedrifta. Då må bedrifta selje andelar som fortel at den som kjøper andelsarket tek ein risiko og får pengane tilbake dersom bedrifta går med overskot. Bedrifta kan få andelsark av lærar som dei må fylla ut før dei sel dei. Kvar andel kostar 50 kr og dei tilsette i bedrifta må kjøpa minimum ein og ikkje meir enn to andelar sjølve. Dersom nokon i bedrifta likevel ikkje vil kjøpe andel, vil ho/han ikkje kunne vera med å dele eit evt. overskot til slutt. Bedrifta må føra nøye lister over selde andelar. Det er ikkje lov å selje andelar for til saman meir enn 5.000 kr. Skatt Når elevbedrifta har betalt utgiftene sine og tilbakebetalt andelane, sit dei igjen med overskot før skatt. Det er dette ein skal betale skatt av. Dette skal skje raskt etter at bedrifta har avslutta salet. Når skatten er betalt, sit ein igjen med overskot etter skatt, og det er det beløpet ein skal fordela mellom dei tilsette i bedrifta etter korleis ein avtala i starten. Ein skal betala skatt til trinnkassen som skal koma alle elevane til gode. Skattesatsane er slik: Overskot kr. 0 1000 Ingen skatt Overskot kr. 1001 2000 20% Overskot kr. 2001 4000 30% Overskot kr. 4001 7000 40% Overskot alt over kr. 7001 50% Skattesatsen gjeld ikkje for heile beløpet, men bare for det som er over eller mellom den enkelte grense. Eksempel 1: Bedrifta har kr. 1.200,- i overskot før skatt. På dei første 1.000,- er det ikkje skatt. På dei neste 200,- er det 20% skatt, det vil seia kr. 40,-. Til saman skal bedrifta då betale kr. 40,- i skatt. Eksempel 2: Bedrifta har kr. 5.300,- i overskot før skatt. På dei første 1.000,- er det ikkje skatt. På neste tusenlappen er det 20% skatt, noko som blir kr. 200,-. Mellom 2001 og 4000 er det 30% skatt. Det blir 300 x 2 = 600,-. På dei siste 1300 kronene er det 40% skatt, det vil seia kr. 520,-. Til saman blir dette kr. 1.320,- i skatt. Side 4 av totalt 16 sider
Elevbedriftsmessa I slutten av elevbedriftsprosjekt skal alle bedriftene presentera seg på ei messe i gymsalen der føresette, søsken og alle andre er inviterte. Kvar bedrift får eit par pultar og ein vegg bak til å lage sin stand. Alle må ha duk, plakat, rekneskap, pynt og informasjon. Dei som har produkt igjen, må selja det her. Dersom de i tillegg f. eks. har smaksprøvar, film, bilete, plakatar, rekvisita, testar, konkurransar, kostyme/felles klede, osv osv, kan dette verta veldig bra. Enkelte bedrifter kan få lov til å ha sal av mat/drikk (kaffi) og loddsal. Dette er det rådgjevar som gir løyve til. Utdeling av prisar på messa: 500,- til den mest nyskapande bedrifta. Til dei som har funne på eit nytt produkt! Gitt av Ungt Entreprenørskap. 500,- til publikumsfavorittane. Det vil vera ei avstemming i løpet av messa. Gitt av Ungt Entreprenørskap. 500,- til den bedrifta som har den beste/finaste standen. Gitt av Bryne ungdomsskule. Her blir det vurdert om ein har gode, tydelege plakatar, annan rekvisita og pynt, relevant utsmykking og heilskapsinntrykk. Alle eller nokre av desse tre bedriftene vil bli invitert til Elevbedriftsmessa Juniorentrepenøren som Ungt Entreprenørskap arrangerer våren 2016. Det er som eit Rogalandsmeisterskap i EB. Ungt Entreprenørskap vil òg dela ut bedriftsattest til alle bedriftene som er registrerte hjå dei. Side 5 av totalt 16 sider
Budsjett Budsjett er ein økonomisk plan. Her må de få med kor mykje inntekter og utgifter de har trur at det blir. Før det set opp budsjettet, må de bestemma mengde og pris, sjekka prisar på utstyr og materiell. Ein skriv altså ned korleis ein trur det blir, på førehand. Dette skal de gjera i skjema 5 side 12. Eksempel på budsjett: Inntekter Sal av andelar 900 Sal av produkt 4700 SUM INNTEKTER 5600 Utgifter Materiell til marknadsføring 200 Materiell til produksjon 1800 Transport 100 Tilbakebetaling andelar 900 SUM UTGIFTER 2000 Inntekter 5600 - Utgifter -2000 Overskot før skatt 3600 Side 6 av totalt 16 sider
Rekneskap Den som er økonomiansvarleg, skal føre nøyaktig rekneskap. Det skal skje på eit rekneark på ein datamaskin. Alle oppføringar skal ha eit bilag (kvittering/faktura/notat) som er nummerert og ligg samla, f.eks. i ein perm. Hugs at de skal levere inn føreløpig rekneskapet fleire gonger i løpet av prosjektet. Til slutt skal de levere sluttrekneskap. Alle pengar skal heile tida passast på av økonomiansvarleg. Foreløpig rekneskap skal liggje på standen på messa. Eksempel på rekneskap: Inntekter Post Dato Innhald Bilag nr. Sum nr. 1 5.10. Andelssal: 2 til Olsen, 2 til Jensen og 2 til Petersen 1 300,- 2 10.10. Sal av pølser m/brød 2 1.000,- 3 16.10. Sal av pølser m/brød 3 3.000,- 4 4.11 Sal av pølser m/brød 4 2.000,- SUM INNTEKTER 6.300,- Utgifter Post Dato Innhald Bilag nr. Sum nr. 1 1.10. Plakatar og fargar kjøpt på Libris 3 200,- 2 7.10. Pølser og pølsebrød. Rema. 4 600,- 3 8.10. Duker, servietter o.a. Nille. 5 400,- 5 5.11. Tilbakebetaling av andelane. 2 300,- SUM UTGIFTER 1.500,- Inntekter 6.300,- - Utgifter -1.500,- Overskot før skatt 4.800,- - Skatt 1.120,- Overskot etter skatt 3.680,- Sjå skattesatsar på side 4. Overskot etter skatt skal fordelast på deltakarane i bedrifta på ein slik måte ein har avtala i bedriftsavtalen (skjema 3 side 10). Side 7 av totalt 16 sider
Skjema 1: På veg til ein forretningidé Beskrivelse av produktet (produktene) eller tjenesten: Finn ut hvilke områder produktet/tjenesten deres er bedre enn konkurrentenes. Hvorfor vil bedriften deres lykkes? Hvem er målgruppen/kunden? Hvilke behov dekker produktet/tjenesten hos den kundegruppen dere har valgt? Hvilke fordeler kan kunden ha av produktet deres? Hva gjør bedriften passende for deres skole / nærmiljø? Side 8 av totalt 16 sider
Skjema 2: Forretningsplan Bedriftens navn: Logo. Alle bedriftene må ha en logo. : Organisering, navn på medarbeidere og stilling/ansvarsområder: Beskrivelse av produkt/ forretningside/ målgruppe : Markedsplan / markedsføring - hvor møter vi våre kunder? Hvordan skal vi selge produktet vårt? Økonomi budsjetter; Inntekter: Lån, andeler, salgsinntekter Utgifter: Kjøp av materiell, markedsføring, lån, tilbakebetale andeler Framdriftsplan hva skal skje og når? USP- Unique selling point hva er unikt med vår forretningside? Side 9 av totalt 16 sider
Skjema 3: Samarbeidsavtale for bedrifta 1. Hva er vårt felles ansvar og hva skal den enkelte ha ansvar for? 2. Hvordan er ønsket adferd i vår gruppe? 3. Hva er uønsket adferd i vår gruppe? 4. Hvordan skal vi sikre at arbeidet har best mulig kvalitet? 5. Skal det være noen påskjønnelser for den/de som yter en ekstra innsats? (Mer del av overskuddet? Rådgiver avgjør dersom en er uenig.) 6. Hva skal skje med den/de som ikke gjør jobben sin eller holder avtaler? (Mindre del av overskuddet? Rådgiver avgjør dersom en er uenig) 7. Samtlige medlemmers underskrift Dato og sted: Side 10 av totalt 16 sider
Skjema 4: Nettverk Nyttige relasjoner og kontakter vi har i dag Nyttige relasjoner og kontakter vi trenger i fremtiden Side 11 av totalt 16 sider
Skjema 5: Budsjett Budsjett er ein økonomisk plan. Her må de få med kor mykje inntekter og utgifter de har tenkt at det blir. Før det set opp budsjettet, må de bestemma mengde og pris, sjekka prisar på utstyr og materiell. Sjå side 6 om budsjett. Utgifter SUM UTGIFTER Inntekter SUM INNTEKTER Inntekter - Utgifter Overskot før skatt Side 12 av totalt 16 sider
Skjema 6: Logg På dei siste sidene i heftet skal elevane skriva logg frå kvar gong dei har ei arbeidsøkt i bedrifta. Under kvar logg må de få underskrift av lærar. Skriv kort i stikkordsform og få med: 1. Dato og tid start og slutt 2. Kven var med 3. Kva vart gjort? Kven gjorde kva? 4. Kva må skje til neste gong og kven gjer det? 5. Kva må me gjera neste gong me skal samlast? Når er det? Side 13 av totalt 16 sider
Side 14 av totalt 16 sider
Side 15 av totalt 16 sider
Side 16 av totalt 16 sider