For de som ønsker å løfte sammen
Samvirke som foretaksform - Har du en forretningsidé du ønsker å få satt ut i livet, men trenger å samarbeide med andre for å få den realisert? - Driver du konsulentvirksomhet eller annen form for tjenesteytende næring og kan tenke deg å samarbeide tettere med andre i samme bransje om felles kontorhold og merkevarebygging? - Har du egen bedrift innenfor håndverk, mat, turisme e.l. og vurderer et samarbeid med andre om felles innkjøp av driftsmidler samt markedsføring og salg av produkter? Verktøyet er på plass... Samvirkeloven (lov 29.juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak) trådte i kraft 1. januar 2008. Dermed er samvirkeforetak lovregulert på linje med aksjeselskaper, som har hatt lovregulering i over 100 år. Norge følger med dette etter de fleste europeiske land der samvirke har vært lovregulert i lang tid og der samvirke er langt mer utbredt enn i Norge. - Har kommunene der du bor behov for samarbeid om energiforsyning, renovasjon, gjenvinning, IT eller andre tjenester der målsettingen er rimeligst mulig tjenester? - Søker du en foretaksmodell der målet er gunstig pris for brukerne; der overskuddet fordeles etter omsetning gjennom foretaket og ikke etter innskutt kapital? Da bør samvirkeforetak være interessant for deg. Dette er en organisasjonsform der du (alternativt foretaket eller den offentlige etaten) både er eier, styrer og bruker. Gjennom lovarbeidet er samvirkeforetakets rettslige stilling klargjort og sammenfattet. Samvirkeloven vil bidra til:... men det er behov for informasjon I dag er samvirke vanlig innenfor flere større sektorer. Likevel har folk flest begrenset kjennskap til samvirkeforetaket som organisasjonsform: Å tydeliggjøre en organisasjonsform som er svært utbredt i mange sektorer At flere i framtiden velger samvirke som foretaksform - Hva er et samvirkeforetak? - Hva skiller et samvirkeforetak fra et aksjeselskap? - Når er samvirkeforetaket et bedre valg enn aksjeselskapet? - Hvordan etablerer en et samvirkeforetak? 2
Bruker er også eier Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av minst to enkeltpersoner eller juridiske enheter, som har gått sammen for å fremme felles interesser gjennom en felles eid og demokratisk styrt økonomisk virksomhet. Foretaksformen er brukerstyrt og brukereid, dvs. at brukerne også eier og styrer foretaket. Målet er brukernytte, det vil bl.a. si at overskudd fordeles blant brukerne på bakgrunn av omsetning gjennom foretaket. I samvirkeforetaket finnes det, i motsetning til i aksjeselskapet, ingen eksterne investorer som krever avkastning på innskutt kapital. I det samvirkebaserte konsulentselskapet eller arkitektkontoret fordeles overskuddet blant brukerne (partnerne), basert på nedlagt arbeidsinnsats. I Coop mottar brukerne (forbrukerne) utbytte ut fra hvor mye de har handlet for gjennom året. I Nortura fordeles overskuddet blant brukerne (bøndene) basert på antall kg levert kjøtt. Ved overskudd i Landkreditt justeres utlånsrenten slik at brukerne (låntakerne) får rimeligere lån. I et samvirkeorganisert interkommunalt selskap vil et overskudd bli brukt til å sette ned prisen på tjenesten til brukerne (kommunene eller innbyggere). Det samme prinsippet gjelder foreldreeide barnehager. I boligsamvirket benyttes overskudd som innsatsfaktor i nye boligprosjekter. Felles for disse eksemplene er at overskuddet i samvirkeforetaket kommer brukerne direkte til nytte. Men fordi brukerne i de forskjellige samvirkeforetakene har forskjellige behov, ser vi ofte sterk konkurranse mellom foretakene. Mens Coop søker å tilby sine brukere kvalitetsmatvarer til rimeligst mulige priser, har Nortura det motsatte utgangspunktet: De er til for å skaffe sine brukere høyest mulig priser for kjøtt- og eggprodukter.
Hva er forskjellen? Samvirkeforetak (SA) Aksjeselskap (AS) Målet er brukernytte Egenkapital bygges bare opp gjennom avsetning av overskudd fra drift Overskudd fordeles på medlemmene etter deres omsetning gjennom foretaket Medlemmene er også foretakets brukere og eiere. Ingen eksterne eiere Innflytelse er normalt basert på én stemme pr. medlem Eierandeler kan normalt ikke overdras til andre Ved oppløsning fordeles gjenværende midler på medlemmene etter deres omsetning med foretaket Målet er kapitalavkastning Egenkapital kan også bygges opp gjennom kapitalutvidelser rettet mot eksisterende eller nye aksjonærer Overskudd fordeles på aksjonærene basert på innskutt kapital Eierne er oftest eksterne Innflytelse er basert på innskutt kapital. Dess flere aksjer, dess flere stemmer Aksjer kan normalt overføres til andre Ved oppløsing fordeles gjenværende midler basert på innskutt kapital 4
Samvirke er en egnet organisasjonsform for enkeltpersoner eller bedrifter som vil samarbeide om innkjøp eller salg av produkter eller tjenester Hva er best? Hva er best; samvirkeforetak eller aksjeselskap? Svaret er helt avhengig av virksomhetens målsetting: Har du 200 000 kroner i fri kapital og ønsker å maksimere avkastningen på pengene? Da kan en investering i et aksjeselskap være et naturlig valg. Drømmer du om å etablere din egen arbeidsplass kan samvirkeforetaket være en vel så god modell. Det samme gjelder om du som skogeier er medeier i et bioenergiselskap og ønsker å fordele overskuddet basert på levert flisvolum. Eller du eier og driver en håndverksbedrift sammen med fem andre der det er mer logisk å fordele overskudd etter den enkeltes arbeidsinnsats/salgsvolum enn etter størrelsen på innskutt kapital.
Samvirke er trolig den beste organisasjonsformen... når oppgaven lar seg løse enklere og mer effektivt gjennom samvirke enn ved at den enkelte opptrer på egen hånd (f.eks. lokalt grendehus eller interkommunalt energiselskap) når formålet er gunstig pris eller felles behovsdekning for brukerne (f.eks. etablering av konsulentselskap av selvstendige næringsdrivende eller bygging av brukereide eldreboliger) når det legges vekt på at det skal være enkelt og billig å etablere foretaket og lett å tre inn og ut av foretaket (f.eks. transportsentral) når langsiktig og trygt eierskap er viktig (unngå at bedriften skifter eier over natten gjennom oppkjøp av aksjer) Rapsoljerodusenten Odelia, som vant Designprisen i 2005 og Innomatprisen i 2006, er et produsentsamvirke eid av oljefrøprodusenter i Østfold. Elektrosamvirket i USA forsyner 40 millioner brukere i 47 stater og dekker 3/4 av nasjonens geografiske område. Austevoll Kraftlag er et norsk eksempel. Samvirkeorganiserte nettverk av norditalienske småbedrifter står bak gourmetproduktene Parmaskinke og Parmesanost. 6
Fiskerisamvirket, boligsamvirket og forbrukersamvirket utgjør sammen med landbrukssamvirket, de fire største samvirkesektorene i Norge 800 millioner er med Nasjonalt: Samvirke er en vanlig organisasjonsform i flere større sektorer. Mer enn to millioner nordmenn er medlemmer i totalt 4 000 samvirkeforetak som årlig omsetter varer og tjenester for ca. 120 milliarder kroner. Omtrent 1 100 000 Coop-eiere drar medlemskortet når de er innom en Coopbutikk. Mer enn 600 000 mennesker eier en borettslagsleilighet. Råfisklaget representerer sammen med de andre fiskesalgslagene 13 300 yrkesaktive fiskere og de fleste av landets 50 000 bønder er stolte eiere av TINE, Gilde og Prior. De vanligste sektorene er forbruker, landbruk, bolig, fiskeri, barnehager, håndverk, helse og omsorg, konsulentforetak, energi, veiforeninger, båtforeninger, taxi - og transportforetak, utmarkslag og bygdeservice. Globalt: 800 millioner individuelle medeiere fordelt på 750 000 samvirkeforetak. De vanligste sektorene er primærnæringene, energi, bank og kreditt, forsikring, helse og omsorg, turisme, private tjenester, konsulentfirma, veier, vann og avløp, småindustri, håndtverk, barnehager, teletjenester og transport.
Ta kontakt Etter at samvirkeloven trådte i kraft 1. januar 2008 er forholdene lagt bedre til rette for samvirkeorganisering i Norge. Loven vil sikre egenarten og sette samvirke på dagsorden i utdanningsinstitusjonene, i de politiske miljøene, i næringslivet og i samfunnsdebatten. Loven vil over tid gi økt kjennskap til foretaksformen og gi samvirke et statusløft. www.samvirke.org Er du interessert i å lære mer om samvirke? Vurderer du å organisere ny eller etablert virksomhet som samvirkeforetak? Vi bidrar med standardvedtekter og standard stiftelsesdokument og kan dessuten tilby deg en oversikt over kompetente fagpersoner, advokatkontorer og regnskapslag som kan hjelpe deg med resten. Mer informasjon finner du på www.samvirke.org. Turid Jødahl, leder Tlf.: 22 89 92 74 Mobil: 905 98 641 May Woldsnes, rådgiver Tlf.: 22 40 39 23 Mobil: 900 56 732 Bak Samvirkesenteret står: Samvirkesenteret Postboks 452 Sentrum 0104 Oslo