Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag



Like dokumenter
Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Levende Matjord Fagdag med tema klima, miljø og bærekraftig utvikling hva kan vi gjøre i naturbruksutdanninga?

Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Levende Matjord. Levende Matjord HVA ER VI EGENTLIG? 1. Mosebok 2, 7:

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros

Levende Matjord. «Vern av dyrka jorda mer enn vern av arealer» Fagsamling for landbruksforvaltninga i Rogaland mai 2017.

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

God agronomi er godt klimatiltak

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

God agronomi er godt klimatiltak

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Velkommen til fagdag dekk!

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

God agronomi er godt klimatiltak

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Levende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi

Forutsetninger for god plantevekst

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Jordliv. Tingvoll 12. mars 2018, Reidun Pommeresche

Gjødsling og jordsmonn

Rapport Levande jord. Ane Harestad 1

Bedre matjord

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Sluttrapport Levande jord

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Delrapport Levande jord

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset

Jordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Våtere og villere agronomi og energi

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Livet i jorda og torvfri jord

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Mål, strategi og tiltaksplan

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Den levende matjorda. Temahefte for barn

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Kalnes 15.aug, 2018, Reidun Pommeresche. Matjordas økosystem

Transkript:

Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014

HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.

Produktiv tålegrense Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Mat Fiber Nytelsesplanter Bioenergi Nedbygging Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking

Fra Auka matproduksjon i Buskerud 420 kg /da 408 kg/da 383 kg/da 397 kg/da - 9 % - 3 % Ole Kristian Fladby

Mais Mais- Havre/soya Mais-Havre-Alfalfa

AGRONOMI CH4 N2O N og P

HUMUS - JORDBIOLOGI JORDSTRUKTUR - NÆRINGSNETTVERK

European Atlas of Soil Biodiversity 2010

Biologisk Kjemisk Jord helse Fysisk Matkvalitet Jordfruktbarhet Miljømessig kvalitet HELSE

Næringsnettverket For lite oksygen Kjemikalier Jordarbeiding Salter Jordpakking Sopprot Roteksudater Nematode Mat Temperatur Vann Luft Husrom Bakterier Mikroleddyr Nematode Siliat Amøbe Meitemarkgang Flagellat Amøbe Sopphyfe

Skudd Røtter Alger P-Bakterier Lav Organisk stoff C til sopp Dødt Materiale (fra alt levende) Komplekse C-forbindelser Enkle sukkerarter Rot Nematoder N, P, næringsst. til planter Mykorrhiza Sopper Nedbrytere Sopper Bakterier Soppspisende Midd Soppspisende Nematoder Bakteriespisende Nematoder Flagellater Amøber Ciliater Rov Nematoder Rov Midder Høyere Predatorer Jordlivet i gressplen, grønnsaker og rad-kulturer Etter Elaine Ingham

Etter A. Francé-Harrar, 1957 Levende Matjord

MYKORHIZZA - SOPPROT

Antall av organismer i jord før og etter tilføring av levende kompost Organismer Jordbruksjord Kompost 250 kg/da Jordbruksjord med kompost Total bakterie (#/gram tørr jord) Bakteriearter pr. g Total sopp (ug pr g tørr jord) Sopparter pr. g F, A, C 1 X 10 6 6 X 10 9 17 X 10 8 5,000 25,000 25,000 5 150 500 500 8,000 8,000 0, 0 1,450 12,000, 31,000 29 6,000, 17,000 67 Etter Elaine Ingham

Poresystemet i 20-40 cm dybde på upakket og pakket jord 14 år etter pakking.. Prøvene under er tatt i Skåne og analysert av forsker Foulun i Danmark. Digitaliserte bilder er laget vha. Computer Aided Tomography (CT-scans) av Dorthe Wildenschild. Upakket jord. Pakket jord. Porene er gjort synlige ved at de er farget blå i sjiktet 20-40 cm. Dette synliggjør utfordringen for nok porevolum for luftinnhold og vanndrenasje gjennom pakket jord og i dette tilfellet hele 14 år (kan kalles varig skade) etter påført pakkskade. (Tekst under figurer tillagt av red., LA Høgetveit (1.11.2012)

Jord uten grynstruktur, % Jord med grynstruktur, % Porer(hulrom) totalt 50 55-60 Uniforme porer(omtrent samme størrelse alle sammen) 45 48 20-25 Kapillære porer 2 5 30-25 Ikke kapillær porer 5 30-40 Luft innhold 3 5 20-25 Vannbevegelse ned i jordprofilet (mm/time) 1,6 0,7 Etter Kraslinikov, 1950

Nødvendig luftvolum i jord for noen planter: Gras 6-10 volum % luft Hvete 10 15 Havre 10 15 Bygg 10 20 Sukkerbeter 10-20 Etter Kopesky ref. Giesecke, 1932

Ofte hører jeg sagt: Vi må tilbakeføre til jorda det vi fjerner fra den Hva må vi tilbakeføre og hva er det vi ikke tilbakefører? Som regel menes det N P K og noen ganger enkelte mikronæringsstoffer som kopper, selen, mangan etc.

Det jeg tenker på er HUMUS. Hva er HUMUS? (HUMUS er opprinnelig det latinske ordet for jord )

HUMUS er et resultat av aerob nedbryting av en blanding av mange ulike organiske rester og består av mange ulike fraksjoner og et rikt innhold av liv lett nedbrytbare forbindelser, vanskelig nedbrytbare forbindelser etc.. mange ulike former for humus. I naturen: for eksempel i en blandingsskog Kan etterlignes: aerob kompostering

Evnen humus har til å danne organisk mineral - komplekser i jord er en syntese som er like viktig for videreføring av livet som fotosyntesen. G.V. Jacks 1963 Amorf supermolekylær struktur humumussyrer fulvisyrer - humin

Naturlig elektrolytt som kan balansere og overføre energi til levende celler Levende på samme måte som vi kan si at vin er en levende væske Den levende broen Kan bare dannes av levende vesener i jord i samarbeid med planter(roteksudater, CO2, N2) Vannløselig Kan både gi fra seg og ta til seg elektroner alt etter hva de levende cellene trenger Sterkeste antioksidant man kjenner til Gjør mineraler/sporstoffer lett tilgjengelig for planter (sterk naturlig kompleksdanner som gjør mineraler lett biotilgjengelige og er en bro for næringsstoffer inn gjennom rothårene) og øker opptaket av disse Gjør vitaminer, enzymer, hormoner, antibiotika etc. etc. som produseres av jordfaunaen lett tilgjengelig for opptak gjennom rothårene Virker som en katalysator for mange viktige enzymreaksjoner i jord Stimulerer metaboliske prosesser i planter bl.a. slik at plantene blir sterkere mot sjukdommer og skadedyr(styrker immunforsvaret) Inaktiverer kjemiske, giftige substanser og bidrar til at de blir brutt ned samt absorberer alle kjente radioaktive stoffer Stimulerer og balanserer veksten av celler og øker reproduksjonen Øker proteindannelsen og øker også DNA innholdet i celler samt øker og forbedrer dannelsen av RNA Kan lage stabile vannløselige forbindelser med alle kjente metallioner og gjøre disse tilgjengelige for plantene i en naturlig, biologisk bundet form Har evne til å lage en type gel som binder sammen partikler i jorden og som kan holde opptil 98 % av sin egen vekt med vann. 5 ganger større kationeombyttingskapasitet sammenliknet med kollodial leire

Endringer i moldinnhold i åpenåker på Østlandet mellom 1990 og 2001 (Hugh Riley): Distrikt Jordart Prøveantall Mold% v.start Mold% v. slutt t-test p-verdi Relativ endring/år Vestfold l./m.leire 37 3.3 3.1 * -0.71% Buskerud m./l.leire 36 3.8 3.5 ** -0.76% Østfold m.leire 46 3.7 3.7 n.s. -0.15% Aurskog m.leire 17 3.8 3.9 n.s. +0.22% Romerike m.leire 38 3.0 2.8 *** -0.98% Solør silt 38 3.8 3.3 *** -1.27% Toten l.leire 39 4.1 3.4 *** -1.47% Hedmark l.leire 40 4.7 3.9 *** -1.81% Alle skifter - 291 3.8 3.4 *** -1.03% Etter Hugh Riley

Ny dyrkingsteknikk???? «Jordvelferdsår» La jorda hvile hvert 6 til 7 år i et vekstskifteopplegg Jordvelferdsår? Tilføring av omdanna organisk materiale(humus)? AKKU? Regulering av flerårige ugras? Jordløsning i beste vekstsesong og armering med rasktvoksende grønngjødslingsplanter + AKKU? Kanskje dette kan gi en vel så stor avling totalt sett på et areal og samtidig øke humusinnholdet og gi en økende, vedvarende produksjon?