Matrikulær utvikling i Norge - dr.philos. avhandling 2016 Leiv Bjarte Mjøs Solstrand, 16. oktober 2017
Avhandlinga er i 3 deler 1 Innledning som beskriv bakgrunn og metoder 2 Ei komparativ analyse av den norske matrikulære utviklinga mot den internasjonale utviklinga 3 7 artikler som greier ut om det norske systemet
Bakgrunn (1) Over 30 års praksis innanfor oppmåling og eigedomsregistrering, og organisasjonsverksemd og utdanning knytt til dette fagfeltet. NVE Bergen kommune Statens kartverk Høgskolen i Bergen Norges Jordskiftekandidatforening FIG
Bakgrunn (2) Innsyn i andre lands matrikulære system gjennom internasjonale aktiviteter og kontakter skapte ei forståing av at det norske matrikulære systemet, og særleg oppmålingssystemet, er «ganske spesielt», med Kompleks organisering Lite einsarta utøvarkorps Mange tvistar om eigedomsspørsmål Eg såg eit tydeleg behov for å finne ut og forklare meir om korleis systemet fungerer, og forsøke bidra til å bøte på manglar som systemet har. Dette er utgangspunktet for denne avhandlinga.
Metode 3 steg
Steg 1 Artikkel 1 4, 2006-2011 Nr. Artikkel Forfattar(ar) 1 Eigedomsmåling og eigedomskart. Mjøs, L. B. og Leiknes, A 2 Danning av nye eigedomar ved eigedomsdeling Mjøs, L. B. 3 Gjennomføring av kartforretningsprosessen i kommunane. Mjøs, L. B. 4 Eigedomstvistar og matrikkelsystem Mjøs, L. B. og Sevatdal, H.
Steg 2 Artikkel 5 7, 2012-2014 Nr. Artikkel Forfattar(ar) 5 Fast eigedom som romleg fenomen Mjøs, L. B. 6 Formalisering av eigarskap i matrikkel og grunnbok 7 Uavhengig kompetanse og påliteleg informasjon i eigedomsregistrering Mjøs, L. B. Leiknes, A., Mjøs, L.B., Røsnes, A. og Sevatdal, H
Steg 3 Komparativ analyse Ei analyse av det norske systemet i eit internasjonalt perspektiv med sikte på å betre forstå systemet og kva som kan og bør endrast i forhold til «international best practice» - tysk system/torrens system. Source: Enemark
Matrikulær utvikling Kartlegging Grensefastsetjing Profesjonsdannelse Utvalgte element i den komparative analysen
Matrikulær utvikling Internasjonalt 1700- og 1800-talet. Overgang fra leiglending til sjølveigar, delvis støtta av reformer. 1800-talet: Økonomisk oppmåling. Koordinering av økonomisk kartverk (matrikkelkart, katasterkart) og grunnbok med basis i matrikkelkartet. Teigbasert system. Norge 1700- og 1800-talet. Overgang fra leiglending til sjølveigar, i ein fullt ut marknadsdriven prosess. 1800-talet: Den første økonomiske kartlegginga vart stoppa i 1815. Koordinering av matrikkel og grunnbok med basis i matrikkelens nummersystem. Eigedomsbasert system. Landmålarprofesjonar vert etablert for vedlikehald av det nye økonomiske kartverket. Digitalisering av eigedomskartet frå 1990 talet. Lekmenn utfører eigedomsdelingar med skriftlege grensebeskrivelsar. Nøyktig oppmåling på individuelt grunnlag i byane. Økonomisk kartlegging frå 1960, matrikulær reform og kommunal oppmåling frå 1980. Digitalisering av eigedomskartet frå 1980 talet. «Multipurpose cadastre» vert utvikla. Forsøk på modernisering vert stoppa i 2007. Nasjonalt kartverk med ansvar for matrikkel og kartlegging. Grunnboka vert vedlikehalde i domstolane/nasjonalt kartverk. Kartverket har ansvar for matrikkel og grunnbok. Kommunen ansvarleg for oppmåling og oppdatering av matrikkelen.
Kartlegging Internasjonalt Norge Grunnlaget: katasterkarta frå 1800-talet. Grunnlaget: økonomisk kartverk frå 1960. Digitalisering startar på 1990-talet. Digitalisering startar på 1980-talet, dels av kartverket og dels av kommunane. Statleg kartverk med ansvar for det nasjonale kartgrunnlaget. Geovekst. «Multipurpose cadastre» og eit framtidig «spatially enabled society».
Grensefastsetjing Internasjonalt «Fixed boundaries». Landmålaren er ansvarleg for å fastleggje den korrekte og juridiske grensa. Pliktig registrering av grenseendringar. Norge «Fixed boundaries.» Kommunal oppmåling som fastlegg grensa på bakgrunn av parane sine påstander. Er det ulike påstandar kan ikkje landmålaren ta stilling til kva som er den korrekte grensa, men skal registrere begge påstandar. Jordskifteretten kartlegg også eigedomsgrenser. Vil ta stilling ved grensetvist. Grunneigarane kan endre grenser utan plikt til å få den nye grensa oppmålt og registrert. Juridisk bindende oppmåling og koordinater har utvikla seg i nokre land.
Autoriserte landmålarprofesjonar som har ansvar for eigedomsoppmåling, og er ellers Profesjonsutvikling Internasjonalt Historisk er oppmåling og kartlegging utført av militære eller andre med den nødvendige kunnskapen til å utføre denne type arbeid. Norge Historisk er oppmåling og kartlegging utført av militære eller andre med den nødvendige kunnskapen til å utføre denne type arbeid. Dei store nasjonale kartleggingane på 1800- talet skapte behov for profesjonelle som kunne vedlikehalde dette kartverket. Den dominerande modellen er at eigedomsoppmåling vert utført av eit korps av landmålarar underlagt ulike typer av autorisering og eksamen. Jordskifteretten vert etablert i1859. Lekmenn utfører eigedomsdelingar på landsbygda fram til 1980, medan nøyktig oppmåling utviklar seg i byane under kommunal styring. Kommunal oppmåling frå 1980. Ingen autorisasjon.
Avsluttande konklusjonsdel Historiske målsetjingar og funksjonar Kartlegging og kartinformasjon Utvikling av landmålarprofesjon Grensefastsetjing Kvalitet Tvistar
Eigedomsoppmåling Grensetvister Manglende landmålarprofesjon Mangelfull kvalitet i kart og register Mangelfull kvalitet i grensefastsetjing
Vegen vidare Klargjere mål og funksjonar for kartlegging og eigedomsregistrering i Norge Utvikle ein landmålarprofesjon med ansvar for å opplyse saka og rettleie partane med det formål å få målt opp og kartlagt korrekt eigedomsgrense Innføre krav om oppmåling ved omsetjing, dersom eigedomen ikkje er tilfredsstillende oppmålt frå før Få på plass eit system som sikrar at det vert registrert grenseendringar Styrke forskning og utdanning
Eigedomsoppmåling Landmålerprofesjon Påliteleg eigedomsinformasjon Påliteleg grensefastsetting
Takk for meg!