Forord Kapittel 1 Om eigedomshistorie Kapittel 2 Eigedomsforholda på 1600-talet Kapittel 3 Hovudliner i eigedomsforholda
|
|
- Carsten Ulriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhald 7 Forord... 5 Kapittel 1 Om eigedomshistorie Formål Om eigedomsretten som institusjon, om eigedomsforhold og om eigedomshistorie i forhold til anna historie Framstillinga Oppsummering Kjelder og supplerande lesing Kapittel 2 Eigedomsforholda på 1600-talet Jordeigarar og bønder skyldeige og leiglendingssystem Samanfatning av eigedomsforholda kring Refleksjonar over eigedomsretten på 1600-talet «den lærde romarretten» Oppsummering Vidare lesing Kapittel 3 Hovudliner i eigedomsforholda Innleiing Frå leiglendingsvesen til bondesjølveige via borgarleg godssamling Kva er ein sjølveigar, og kvifor er overgangen viktig? Nye næringar, sal av krongods og borgarleg godssamling Dei nye eigarane sel, bøndene kjøper Eigedomsdanninga ved overgangen til sjølveige Eigedomsdanning gjennom garddeling, frikjøp av husmannsplassar og bureising Innleiing og talet på gardsbruk over tid Husmannstida og husmannsvesenet Bureisinga frå tidleg på 1900-talet utover til ca Nedlegging av gardsbruk
2 8 Innhald 3.4 Oppsummering Vidare lesing Kapittel 4 Fysisk og rettsleg organisering innan gardsområdet: tun og teig, skog og fjell Innleiing om arealbruk og om gardsområdet Innmarka Tunskipnaden Skogen i gardsområdet Innleiing Tømmerdrift Ved Trekol og setteved Tjøre Never og spon Båtbygging og skipstømmer Anna bruk av trevirke Beite og setring Fôrsanking Jakt og fiske Samanfatning for skogen Fjellet i gardsområdet Styringsorgan: grannestemne, gardsstyre, gardsfut, avtalar og lover Oppsummering Kapittel 5 Utskifting/jordskifte Innleiing om omgrep og termar Utskifting før Lovarbeidet fram til lova av Utskiftinga Frå 1860 fram mot ca Det store hamskiftet Lovene i perioden Eigedomsforholda Frå 1960 til Endringar med konsekvensar for jordskifte Lova av 1979 og lovendringar fram til Konsekvensar for eigedomsforholda Oppsummering dei lange liner
3 Innhald 9 Kapittel 6 Eigedomsforhold i fjell og utmark, utanfor gardsområdet: allmenningar og fleirgardsameiger Innleiing Allmenningane Kva er ein allmenning? Røtene i mellomalder, utviklinga frå 1600-talet og utover til Frå Allmenningane i Nordland og Troms Fleirgardssameiger Oppsummering Kapittel 7 Eigedomsregistrering matrikulering og tinglysing Innleiing Kort om registersystemet i dag Historiske utviklingsliner Dei to registera historisk grovoversyn talet, og litt om dei historiske røtene talet talet talet, og litt om 2000-talet Grenser og grensemerke, kart og oppmåling, litt om eigedomsregister i byane Kva er ei grense og ulike slag grenser Eigedomsgrenser tre ulike slag Når og korleis eigedomsgrensene blei til Klarlegging av eksisterande grense Etablering av tomter og anna byggegrunn Grensemerking og grensemerke Avslutning Vidare lesing Kapittel 8 Eigedomshistoria i byane Arne Solli 8.1 Innleiing Tema Kjenneteikn ved eigedomsforhold i byane Kort om bydanning i Noreg ca Byfunksjonar og bydefinisjonar
4 10 Innhald Byfunksjonar Kriterium for by og tettstad Byarealet Plassar og gater Festningar og forsvarsanlegg Offentlege bygningar, embetssete og anstaltar Kloster, kyrkjer og hospital Kyrkjegardar og gravlundar Bymark, hagar og byparkar Byutvidingar Bybefolkning og aktørar Konge og stat Folkevalde organ 1814 og Fast eigedom Delt råderett og eigedomsrett Delt eigedomsrett i historisk perspektiv Eigedomsadministrasjon Kataster eigedomsregister Legale kataster Fiskale kataster Oppmåling målebrev Plan og regulering Bygrunnlegging Sjølvgrodd eller planlagt Bygningslovene Bydanning og eigedomsdanning gjennom eitt årtusen. 300 Kapittel 9 Eigedomshistoria i Finnmark Jon Gauslaa 9.1 Innleiing kva er så spesielt med eigedomstilhøva i Finnmark? Dei tre folkegruppene busetting og næringar Samar Nordmenn Kvener Rettstilstanden på 1600-talet resolusjonen om jordutvising Framveksten av læra om «statens umatrikulerte grunn i Finnmark» Utviklinga frå 1965-lova til i dag Finnmarkseigedomens rettslege status Framtidsutsikter
5 Innhald 11 Kapittel 10 Eigedomsforhold utan tilknyting til gardsbruk Elisabeth Bjørsvik 10.1 Vasskraftutbygging Utnytting av vasskraft før Lovverket på 1800-talet Det industrielle gjennombrotet Konsesjonslovene Lov om vassdragene av 15. mars Utbygging av vasskraft etter andre verdskrig Endringar i lovverket og nye diskusjonar om heimfall Oppsummering Opplysningsvesenets fond historie og utvikling Bakgrunn for oppretting av Opplysningsvesenets fond Sal eller bortforpakting av prestegardane? Ny lov av Diskusjonen om eigarskap Oppsummering Kapittel 11 Fridom, likskap og odelsrett? Om odels- og åsetesretten i norsk historie Per G. Norseng 11.1 Innleiing Opphavet til og tydingane av ordet «odel» Den eldste odelsretten Menn og kvinner som odelsarvingar i landskapslovene Odelsretten og åsetesretten frå Magnus Lagabøtes landslov Åsetesretten lovfesta som allmenn regel frå Odels- og åsetesretten frå Christian IV til Særskilde tilhøve i Nord-Noreg Komparativt blikk på odels- og åsetesretten Den norske odels- og åsetesretten i økonomisk praksis frå mellomalderen fram mot Rasjonalisme mot patriotisme i striden om odelsretten ca Bare delvis styrking av odels- og åsetesretten etter Ny kamp om odelsretten midt på 1800-talet Gradvis tilpassing av odels- og åsetesretten gjennom over hundre år Den nye odelslova av 28. juni 1974 og seinare lovendringar Ringen er slutta
6 12 Innhald Kapittel 12 Allemannsrettar Håvard Steinsholt 12.1 Innleiing Spor av allemannsrettar i nokre juridiske tekster Allemannsrettar, bruks- og eigedomsforhold Friluftsliv, brukarar og ideologiar Omgrep og omgrepsproblem Kapittel 13 Oreigning Håvard Steinsholt 13.1 Innleiing Eldre rettskjelder i andre land Eldre rettskjelder i Noreg Frå Kapittel 14 Eigedomshistorie og jordskifte Per Kåre Sky 14.1 Innleiing Spesielt om gamle utskiftingskart Litt om lengdemål Nokre fleire døme frå rettspraksis Kapittel 15 Om allmenningane i dagens samfunn Erling Berge 15.1 Innleiing Statsallmenningane Allmenningsrettane Hålogalandsallmenningen Eigdomsrett til grunnen Fritidsbruk av allmenningane og allmenningsrettar Oppsummering Kapittel 16 Matrikulær utvikling etter 1814, og modernisering av det matrikulære systemet frå Leiv Bjarte Mjøs og Arve Leiknes 16.1 Utvikling Modernisering etter
7 Innhald Dagsaktuelle problemstillingar Kvalitetsproblemet Manglande fagpersonell Mangelfull sentral styresmaktfunksjon på området Kommunane si sterke rolle Fragmentert organisering av oppgåver for danning av nye eigedomsobjekt, og uklar terminologi Oppmålingsgebyra Dei mange uoppmålte tomtene Juridisk bindande tomtegrenser i plan- og delingsløyve Dei mange eigedomstvistane Avsluttande merknader Kapittel 17 Arkiva og kjeldene Yngve Nedrebø 17.1 Innleiing Matriklane matrikkelutkastet som vart lagt på is matrikkelen matrikkelen Tinglysinga Tingbok og pantebok Frå panteregister til grunnbok Kvifor tinglyse? Frå bygdetinget til Brønnøysund og Hønefoss Folketeljingane Forliksrådsarkiva Domstolsarkiva Jordskiftearkiva Søking i Digitalarkivet Sluttord Omtale av forfattarane Referansar Forarbeid, utgreiingar mv
8 14 Innhald Nokre digitale ressursar Bibliografi Hans Sevatdal Rettsavgjerder Lovregister Stikkordregister
Hans Sevatdal. Per Kåre Sky og Erling Berge (red.) EIGEDOMSHISTORIE. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida
Hans Sevatdal Per Kåre Sky og Erling Berge (red.) EIGEDOMSHISTORIE Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida UNIVERSITETSFORLAGET Universitetsforlaget 2017 ISBN 978-82-15-02780-7
DetaljerHans Sevatdal. Per Kåre Sky og Erling Berge (red.) EIGEDOMSHISTORIE. Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida
Hans Sevatdal Per Kåre Sky og Erling Berge (red.) EIGEDOMSHISTORIE Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida UNIVERSITETSFORLAGET Universitetsforlaget 2017 ISBN 978-82-15-02780-7
DetaljerMatrikulær utvikling i Norge - dr.philos. avhandling 2016
Matrikulær utvikling i Norge - dr.philos. avhandling 2016 Leiv Bjarte Mjøs Solstrand, 16. oktober 2017 Avhandlinga er i 3 deler 1 Innledning som beskriv bakgrunn og metoder 2 Ei komparativ analyse av den
Detaljer(a) Behovet for gode omgrep (b) Matrikkel og tinglysing (c) Eigedomsordning og samfunn
Innhald I Emne og startpunkt 13 1 Eit møte med emnet og eigedomar 2 Fast eigedom, menneske og menneskelege band 3 Samanfattande karakteristikkar. Problemstillingane 4 Problemstillingane gjev ulike typar
DetaljerArealplan betydning av juridiske linjer
Arealplan betydning av juridiske linjer «Juridisk bindende linjer» - finnes det i kart? Leiv Bjarte Mjøs, Førsteamanuensis Geoforum Nordland, Bodø 21.03.2019 Om foredraget Innledning - om kart, kartobjekt
DetaljerDel I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15
Innhald Innhald 7 Føreord......................................................... 5 Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15 1 Emnet........................................................
DetaljerKonfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013
Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013 Leiv Bjarte Mjøs Førsteamanuensis Institutt for byggfag Ulike typar av kart Grunnkart viser registrerbare
DetaljerOppmålingsforretning fra A til Å
Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem
DetaljerLast ned Eigedomshistorie - Hans Sevatdal. Last ned
Last ned Eigedomshistorie - Hans Sevatdal Last ned Forfatter: Hans Sevatdal ISBN: 9788215027807 Antall sider: 486 Format: PDF Filstørrelse:12.07 Mb Boka handlar om eigedomshistoria i Noreg i eit rettsleg
DetaljerMaster i Areal og eiendom forventninger til masterprogrammet med fokus på eiendom
INSTITUTT FOR BYGGFAG AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS, STUDIEKOORDINATOR Master i Areal og eiendom forventninger til masterprogrammet med fokus på eiendom Utfordringar
DetaljerTankar om rett og politikk på tingsretten sitt område
Tankar om rett og politikk på tingsretten sitt område Professor Ernst Nordtveit Eigedomskonferansen 2017 Solstrand 17.09.2017 Bakgrunn og emne Tingsretten og særleg reglane om fast eigedom eit stabilt
DetaljerEigedomstvistar eit institusjonelt problem. Av Hans Sevatdal
Foredrag 11.Okt. 2010: Areal og Eiendom Eigedomstvistar eit institusjonelt problem. Av Hans Sevatdal Disposisjon. 1. Innleiing a. Bak temaformuleringa ligg ein påstand om at vi har mange tvistar om (fast)
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom
DetaljerBakgrunn og formål med eigedomskartlegging i Norge - er målsetjingane oppfylt?
INSTITUTT FOR BYGGFAG DEPARTMENT OF CIVIL ENGINEERING LEIV BJARTE MJØS Førsteamanuensis Bakgrunn og formål med eigedomskartlegging i Norge - er målsetjingane oppfylt? Lokale kartdager Bodø 17.2.2016 Temaet
DetaljerMANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET
MANDAT FOR LOVUTVALG SOM SKAL GÅ GJENNOM STATSALLMENNINGSLOVVERKET 1. INNLEDNING Statsallmenningslovverket består av lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane
DetaljerInnhold. Innhold. Forord... 5
7 Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon til arealadministrasjon... 15 August E. Røsnes 1.1 Bakgrunn... 15 1.1.1 Areal og administrasjon... 15 1.1.2 Arealadministrasjon... 17 1.1.3 Eierforholdet som registreringsenhet
DetaljerEigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013
Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Førsteamanuensis Leiv Bjarte Mjøs Institutt for byggfag Matrikkelen Objektregister Areal og grenser (matrikkelkart) Bygningar Adresser Matrikkelsystemet
DetaljerTeigbaserte og eigedomsbaserte eigedomsregister - med fokus på matrikkelkartet (eigedomsgrenser).
Teigbaserte og eigedomsbaserte eigedomsregister - med fokus på matrikkelkartet (eigedomsgrenser). Samanhengen mellom type register og virkeligheten. Leiv Bjarte Mjøs, Førsteamanuensis Institutt for byggfag
DetaljerStatus for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad.
Status for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad. Historikk, fullstendighet og utfordringar Bjørn Arild Hagen, Seljord kommune Disposisjon Historikk Fullstendighet Ulike kjelder for matrikkeldata Prosjekter
DetaljerAndel i sameige/sams jakt
Strandsone-innmark-utmark Andel i sameige/sams jakt Nordfjord jordskifterett Fagdag 3. og 4. april 2013 Strandsona Historisk sterk rett til utnytting av området ut frå eige land. Landslott- avgift til
DetaljerJORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)
JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier
DetaljerJordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie
Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik
DetaljerInnhold. Forord Forkortelser... 12
7 Forord.............................................. 5 Forkortelser... 12 Kapittel I Kva som kan odlast (odlingsjord)........................ 19 1. Kva det kan hevdast odel til. Definisjonar... 20 2.
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2009 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016
Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016 Læreverk: Midgard 6, Aarre, Flatby, Grønland & Lunnan, 2006 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 34 35 36 37 Bestemme saman (s. 154-175)
DetaljerPrivate avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar
INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerEiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017
Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 eiendomsretten er en ukrenkelig og hellig rettighet, (Den franske rettighetserklæring av 1789 art 17) «Almenhetens
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE
DetaljerKøyreløype for registrering av uregistrert jordsameige
Køyreløype for registrering av uregistrert jordsameige Liv Løken jordskiftedomar Terje Hanekam overingeniør Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett 1 Disposisjon Jordsameige uklare rettsforhold Jordskifteretten
Detaljer1950 lov 15. desember 1950 nr. 3 om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.
Gjeldande lover på nynorsk per 31.12.2012 1936 lov 10. juli 1936 nr. 6 um å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 1937 lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev fullmakt, til å forby
DetaljerEiendomsstruktur Historiske trender med fokus på utmark i Troms
Eiendomsstruktur Historiske trender med fokus på utmark i Troms Liv Nergaard Jordskiftelagdommer Hålogaland lagmannsrett LON 2017 1 Kort om Trender Eiendomsdannelse Krongodset i Nordland og Troms Eierformer
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerIndre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: TYSSEN-gr.merking. Gnr. 353 i Voss kommune. Oppstarta:
Indre Hordaland jordskifterett Rettsbok Sak: 1230-2013-0011 TYSSEN-gr.merking Gnr. 353 i Voss kommune Oppstarta: 15.04.2015 Avslutta: 15.04.2015 RETTSBOK Domstol: Indre Hordaland jordskifterett. Møtedag:
DetaljerMatrikkellære 2008 MATRIKKELLÆRE FOR LANDMÅLERE
Matrikkellære 2008 MATRIKKELLÆRE FOR LANDMÅLERE Videreutdanningskurs (20 studiepoeng) ved Institutt for landskapsplanlegging Universitetet for miljø- og biovitenskap og Institutt for bygg og jordskifte
DetaljerDET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere
DetaljerErfaringsbasert mastergrad i planlegging
Erfaringsbasert mastergrad i planlegging Signe Vinje, Hordaland fylkeskommune Harstad 18 mai 2011 Innhald Bakgrunn Prosess fram til no og vidare Fag og faginnhald Bakgrunn: Utfordringar Stort behov for
DetaljerBesl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )
Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerFagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova
Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har
DetaljerServitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.
Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:
DetaljerGeoNordland 2019 Bodø, mars 2019
GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum, Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie
DetaljerHøyringssvar NOU 2018:11 Ny fjellov
Høyringssvar NOU 2018:11 Ny fjellov Fjellnettverket er eit politisk nettverk for kommunar, regionråd og fylkeskommunar i Sør-Noreg. Vi arbeider for å sette spørsmål for fjellområda på dagsorden og for
DetaljerOverordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty
ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 6. TRINN 2011-2012 Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty Hovudområder i faget: Samfunnsfag, historie og geografi
Detaljer23/1, 12/2, 13/1,2, 13/9, 14/4 - Arealoverføring til 13/15 - Godkjent søknad DS- 195/16
«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 03.05.2016 Vår ref: 2015/2993-8793/2016 / 23/1 Dykkar ref: «REF» 23/1, 12/2, 13/1,2, 13/9, 14/4 - Arealoverføring til 13/15 - Godkjent søknad DS-
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerGulatingslova: Jordskifteretten
Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje
DetaljerUtredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske
Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.
DetaljerSosial mobilitet Sosial mobilitet 1
Sosial mobilitet Stillstand II Sosial mobilitet:relevant pensum Ingrid Semmingsen:1954, Standssamfunnets.. Henry Kamen, kapittel 4-5, Early Modern.. Natalie R. Ramsøy:1977, Sosial mobilitet i Norge Sten
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerHØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT
TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15
DetaljerGEBYRREGULATIV. for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova. i Valle Kommune. Regulativet avløyser tidlegare gjeldande regulativ.
GEBYRREGULATIV for arbeid etter matrikkellova og eigarseksjonslova i Valle Kommune 2016 Gebyret er vedteke av kommunestyret: 27.02.2013, sak 3/13, og er gjeldande frå 01.03.2013 Regulativet avløyser tidlegare
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
Detaljer1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten
Landmålerens rolle og oppgaver -kravene til den profesjonelle landmåleren Frode Aleksander Borge Førstelektor 1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Avtalefrihetens grunnsetning: Enhver har frihet
DetaljerEi lita historisk vandring i norsk vasskraft
Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga
DetaljerInnhold. Forord Om forfatterne Innledning... 36
7 Innhold Forord... 5 Om forfatterne... 6 Innledning... 13 Kort historisk oversikt... 14 Jordskifteloven av 2013... 15 Jordskiftedomstolen... 16 Virkemidler og vilkår for jordskifte... 17 Saksbehandling...
DetaljerHvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i Kartverket og Ringerike kommune
Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i og Ringerike kommune Nødetatene Tinglysing Grunnbok Budtjenester Tre nasjonale basisregistre Formidling Tree Tinglysing Enhetsregisteret
DetaljerI. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 10.-11.
I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR Advokat (H) Borgar Høgetveit Berg, Thommessen Eigedomsrettsseminaret, Statens Kartverk, Sundvollen 10. september 2014 1 2 Kartverket
DetaljerKonflikt eller sameksistens mellom jakt- og sykkelnæringa. Eivind Brendehaug 18. juni 2015
Konflikt eller sameksistens mellom jakt- og sykkelnæringa Eivind Brendehaug 18. juni 2015 Innhald Er sykling i utmark ein allemannsrett? Jaktnæringa Sykkelnæringa Konflikt eller sameksistens? Testing av
DetaljerJordskiftedomstolen og -lovens regler om fordeling av planskapte verdier og kostnader. Øystein Jakob Bjerva
Jordskiftedomstolen og -lovens regler om fordeling av planskapte verdier og kostnader Øystein Jakob Bjerva 27.4.2017 1 Disposisjon Kort innledning Hva er jordskifte? Jordskifterettens rolle og funksjon
DetaljerGrunnlovsforslag ( )
Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag frå Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag frå Ingrid Heggø, Martin Kolberg, Helga Pedersen, Knut Storberget, Gunvor Eldegard, Odd Omland, Pål Farstad og
DetaljerKorleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB
Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting
DetaljerFastsettelse av nye og endring av eksisterende eiendomsgrenser forholdet til reguleringsplan
Fastsettelse av nye og endring av eksisterende eiendomsgrenser forholdet til reguleringsplan Bodø kommune - Geodata Trond Helander Landmåler 23.11.2016 TEMA Reguleringsplan søknad - godkjenning ny eiendom
DetaljerErling Berge: KORLEIS EIGEDOMSRETTAR VERT TIL, OG ENDRAR SEG
Erling Berge: KORLEIS EIGEDOMSRETTAR VERT TIL, OG ENDRAR SEG NTNU, Trondheim Fall 2004 EIGEDOM I DAGLEGLIVET Kva er eigedom? Personleg erfaring stabilitet og sikkerhet rikdom og fattigdom fridom og plikter
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak. Høring - forslag til endring av konsesjonslov, jordlov og odelslov
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak ournalid: 16/7541 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Planutvalget 25.08.2016 053/16 KARTER Kommunestyret 08.09.2016 089/16 KARTER Høring - forslag til endring av
DetaljerSikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket
Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan
DetaljerStudie i planrett 15 studiepoeng / SEVU
IMP kommunikasjon Svigggum, Foto: Jens Sølvberg / Samfoto Studie i planrett 15 studiepoeng Aktuelle studieprogram: Vidareutdanning / masternivå Kan eventuelt seinare inngå som del av bachelor, eller master
DetaljerRasjonalisering deling av landbrukseigedommar
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET Rasjonalisering deling av landbrukseigedommar 2018 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ RASJONALISERINGSSAKER Det er eit ønskje
DetaljerDEL I GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE
DEL I GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE Kapittel 1 Innleiing... 1.1 Emne og opplegg.................................... 1.2 Formuesgode og rettar til formuesgode................... 1.3
DetaljerLOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke. Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter.
DetaljerJordskiftedommaren. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fremming av saka.
RETTSMØTE Rettsmøtedag: 27.04.2011. Stad: Stranda rådhus, 6200 Stranda. Sak nr.: 1510-2010-0007 Presten naturreservat, gnr. 50 m.fl. i Stranda kommune. Saka gjeld: Krav om grensegang etter jordskiftelova
DetaljerKurs i matrikkelføring
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende
DetaljerKulturhistorisk synfaring. Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune
Kulturhistorisk synfaring Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune 2017 Rapporttittel 1 1.Innledning I samband med konsesjonssøknad for Gjerstadfossen kraftverk i Osterøy kommune, har
DetaljerKonsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn
Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerLOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI
Gol skule LOKAL LÆREPLAN FAG: Samfunnsfag Klasse: 6. trinn Skule: Gol skule Revidert: Haust 2016 Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI Gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og
DetaljerLova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.
Page 1 of 5 LOV 1990-05-18 nr 11: Lov om stadnamn. DATO: LOV-1990-05-18-11 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1503-5 IKRAFTTREDELSE: 1991-07-01 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-90
DetaljerGjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
DetaljerSamanslåing av fellesråd
Samanslåing av fellesråd Jondal, Odda, Ullensvang «Kor er me, kor skal me? Og korleis kjem me dit?» Samling på Utne 29.05.18 Kvifor er me her? Kyrkjelova 5 seier at det i kvar kommune skal vera eitt kyrkjeleg
DetaljerNotat Kulturminne
Notat 2-2012 Kulturminne Arlen Bidne Sogn og Fjordane fylkeskommune 1.1 Kulturminne på Ornes Ornes er rik på kulturminne frå eit stort tidsspenn. Det er gjort mange funn, undersøkingar, rapportar og forsking
DetaljerSaksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/639 12/5927 L32 RIF Vedlagt følgjer Høyanger kommune sin uttale til høyringsframlegget.
Høyanger kommune Politisk sekretariat Det Kongelige Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 12/639 12/5927 L32 RIF 19.06.2012 Høyringsframlegg - endring
DetaljerHvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27
Hvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27 Sigurd K. Berg jurist /seniorrådgiver Fylkesmannen i Hordaland 1 Utgangspunktet Søker
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerInnmåling av eigedomsgrenser i samband med reguleringsplan
Innmåling av eigedomsgrenser i samband med reguleringsplan Solstrand 12.10.2015 Janine Freyboth Tysnes kommune Arealplanar har til formål å regulere bruk og utforming av areal. Plandata representerer det
DetaljerNorsk etnologisk gransking Februar 1955 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR
Norsk etnologisk gransking Februar 1955 Emne nr. 48 GRENSER OG GRENSEMERKE MELLOM EIGEDOMAR Med denne lista vil vi freista å få greie på dei nemningane ( benevnelsene ) som bygdemålet frå gamalt nytta
DetaljerKurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER. Leiv Bjarte Mjøs Ålesund 10.9.2014
Kurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER Leiv Bjarte Mjøs Ålesund 10.9.2014 Formålet med matrikkellova Matrikkellova 1. Formålet med lova Lova skal sikre
Detaljer6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra
6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra 01.01.2019 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: Pkt. Tekst Gebyr 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting
DetaljerIndre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1230-2010-0012 MUGÅSELVA. Gnr. 385 m.fl. i Voss kommune. Oppstarta: 23.03.2012
Indre Hordaland jordskifterett Rettsbok Sak: 1230-2010-0012 MUGÅSELVA Gnr. 385 m.fl. i Voss kommune Oppstarta: 23.03.2012 Avslutta: 13.12.2012 JORDSKIFTERETTSMØTE Møtedag: 23.03.2012. Stad: Jordskifterettens
DetaljerREGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.
REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:
DetaljerBetalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter Matrikkelloven
Betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter Matrikkelloven Gjeldande frå 01.01.2017 Vedtak: Haram kommunestyre 15. desember 2016, sak xx/16. Heimel: Regulativet er fastsett med heimel i matrikkelloven
DetaljerKapittel 3. Seksjoneringssaker
Kapittel 3. Seksjoneringssaker 3-0. Betalingssatser 3.1 For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på 3 * rettsgebyret uten befaring 3.1.1 Må det holdes befaring settes gebyret til 5 * rettsgebyret
DetaljerIndre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: MYRLAND Gnr. 273 og 272 i Voss kommune. Oppstarta:
Indre Hordaland jordskifterett Rettsbok Sak: 1230-2010-0011 MYRLAND Gnr. 273 og 272 i Voss kommune Oppstarta: 29.06.2010 Avslutta: 09.08.2010 JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 29.06.2010 Stad: Jordskifterettens
DetaljerStadfesta grunnboksutskrift
Grunnboksutskrift frå Statens kartverk Data uthenta: 17.07.2019 kl. 09.19.7.2019 Stadfesta grunnboksutskrift HE IMELSOPPLYSNINGAR Rettshavarar til eigedomsrett 1965/2306-1/51 HEIMEL TIL EIGEDOMSRETT 05.05.1965
DetaljerNaboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch
Naboloven: Ulempen må ha tilknytning til en eiendom. Nabobegrepet Ulempen må komme fra en annen eiendom. Tolkes vidt. Inkluderer for eksempel bygninger med forskjellige brukere på samme grunneiendom. Naboen
DetaljerKulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.
Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.3 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerLovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
DetaljerI forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:
Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Jon Anders Røe Vester-Volhaugvegen 51 7655 Verdal Deres ref: Vår ref: MARHOV 2018/5817 Dato: 05.04.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
Detaljer