for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Telemark 1
1.0 INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommunene 2.1.1 Internkontrollplikten 2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister 2.1.3 Tall som viser utviklingen med tiltak i barneverntjenestene 2.1.4 Andre tall fra kommunenes halvårsrapporteringer 2.2 Spesiell oppfølging, herunder særlige tiltak grunnet fristoversittelser 2.3 Tilsynsklager etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn 2.5 Annet, herunder samarbeid med Bufetat overfor kommunene 2.6 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 2.7 Planer for kommende år 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynsklager 3.2 Barneverninstitusjoner og omsorgssentre for mindreårige 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn 3.3.1 Samtaler med barna 3.4 Tiltak ved mangler 3.4.1 Begrunnet melding og pålegg 3.5 Bruk av tvang 3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn 3.7 Andre tema knyttet til institusjonstilsynet 3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene 3.9 Planer for kommende år 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RÅD OG VEILEDNING 2
1.0 INNLEDNING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Årsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport. 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommunene Den halvårlige rapporteringen fra 18 kommuner og de ca. 292 sluttførte kontrollskjemaene fra 10 barneverntjenester i Telemark, er gjennomgått. Av 18 kommuner i fylket er det tre interkommunale samarbeid: Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark består av 6 kommuner og Midt-Telemark barneverntjeneste består av 3 samarbeidende kommuner. I tilegg har kommunene Notodden og Hjartdal felles barneverntjeneste. Halvårsrapportene er videreformidlet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Fylkesmannen utarbeider egne oversikter på bakgrunn av de sluttførte kontrollskjemaene. Disse skjemaene gir oversikt over eventuelle fristoversittelser i saksbehandlingen i den enkelte kommune. Dataene brukes aktivt og danner hovedgrunnlaget for Fylkesmannens interveneringer i enkeltkommuner. I tillegg supplerer vi med data fra behandling av enkeltsaker, informasjon om de enkelte barneverntjenester som vi får ved institusjonsbesøk og fra telefonveiledning. 2.1.1 Internkontrollplikten, jf. forskrift om internkontroll etter barnevernloven Ved utgangen av 2010 rapporterer 17 kommuner at de foretar jevnlig gjennomgang for å sikre at de oppfyller kravene til internkontroll. Den 18. kommunen rapporterer at dette under arbeid. Fylkesmannen har ikke arrangert kurs/opplæring i interkontroll på barnevernområdet i 2010. 2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister Når det gjelder antall meldinger, undersøkelser, henleggelser, fristoversittelser osv., viser tallene som kommunene har innrapportert per 30. juni og 31. desember, følgende utvikling i Telemark: Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Antall nye meldinger 1458 1578 1811 14,7 % Antall gjennomgåtte meldinger 1344 1489 1745 17,2 % % henlagt av gjennomgåtte meldinger 14,9 % 17,7% 18,4% 4,0 % % fristoversittelser av meldinger 0,6% 0,7% 0,45% - 64,3 % Antall undersøkelser 1096 1101 1395 26,7 % % henlagte undersøkelser 48,3% 48,4% 54,25% 12,1 % % fristoversittelse av undersøkelser 4,5% 11,1% 19,55% 76,1 % Kommentar se pkt. 2.6. 3
Oversikt over utviklingen i antall nye meldinger og undersøkelser i Telemark i perioden 2008 2010 2.1.3 Tall som viser utviklingen med tiltak i barneverntjenestene Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer 2008 2009 2010 %-vis endring 2009 2010 Barn i hjelpetiltak 1109 1094 1189 8,7 % % av disse som har tiltaksplan 72,5% 79,1% 61,7% - 28,2 % Antall barn under omsorg 242 240 261 8,8 % % av disse som har omsorgsplan Barn med alvorlige atferdsvansker som ikke er under omsorg 75,6% 80% 79,3% - 0,9 % 20 20 6-70,0% % av disse som har tiltaksplan 70% 70% 84% 20,0 % Fylkesmannen har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot overholdelsen av frister, se pkt. 2.2 Oversikt over barn i hjelpetiltak og barn under omsorg i Telemark i perioden 2008-2010. 4
2.1.4 Andre tall fra kommunenes halvårsrapporteringer 2008 2009 2010 %-vis endring 2009 2010 Tilsynsansvar barn i fosterhjem 290 294 300 2% % av disse som har tilsynsfører 84,4 % 85% 82% -3,5% % av barna som har fått tilsyn ihht. Lovkravet 46,9% 46,6% 34,3 % -26,4 2.2 Spesiell oppfølging, herunder særlige tiltak grunnet fristoversittelser I 2010 ble en kommune i Telemark fulgt aktivt opp. Denne kommunen ble fulgt opp på grunnlag av fristoversittelser, jf. bvl 6-9. Oppfølgingen startet i 2009. I 2010 ble det avholdt tre møter med kommunen hvor fokus var kommunens håndtering av arbeidet med å få ned antall fristoversittelser. I desember 2010 fattet Fylkesmannen vedtak om mulkt på kr 100 000 til kommunen, jf. bvl 6-9, jf. Forskrift 1992/12/16 nr. 1243 3. Vedtaket er påklaget til Statens helsetilsyn. I tilegg har Fylkesmannen hatt to andre kommuner under oppfølging i forhold til fristbrudd. Fylkesmannen har tilskrevet kommunene og uttrykt bekymring for den negative utviklingen i antall brudd på fristene satt i barnevernsloven. 2.3 Tilsynsklager etter barnevernloven, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynsklager / hendelsesbasert tilsyn Antall Reaksjon Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 0 Antall innkomne saker i 2010 12 Antall behandlede saker i 2010 12 Lovbrudd Gitt kritikk Ingen reaksjon Utfallet av behandlingen i 2010 0 0 12 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 0 2.4 Systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn Det var planlagt tilsyn med to kommunale barneverntjenester i 2010. Revisjonstemaet var hvordan kommunene oppfylte lovens krav i henholdt til henleggelse av meldinger og undersøkelser, jf. bvl. 4-2 og 4-3. Endringer i bemanningssituasjonen i avdelingen førte imidlertid til at disse tilsynene ikke ble prioritert gjennomført. Resultatet er at det ikke ble gjennomført tilsyn med noen av barneverntjenestene i fylket. Annet Samarbeid med kommunene og Bufetat I 2009 etablerte fylkesmannen et arbeidsutvalg (AU) sammen med representanter for barnevernslederne i fylket. Arbeidsutvalget er ment å bistå fylkesmannen med planlegging og tilrettelegging av aktiviteter rettet mot barnevernsfeltet i Telemark. I løpet av 2010 har det blitt gjennomført 2 AU - møter. Tema for møtene har vært planlegging av barnevernsledersamlinger, satsing på kommunalt barnevern i 2011 samt planlegging av Kvello - seminaret. Fylkesmannen har samarbeidet med Bufetat fagteam Skien om felles møte med barnevernlederne i fylket. Formålet med dette møtet har i hovedsak vært å presentere fylkesmannens embetsoppdrag fra overordnede oppdragsgivere for kommunene, samt Bufetats disponeringsskriv. I tilegg har det vært fokusert på statistikk fra kommunenes halvårlige rapportering, bemanningssituasjonen i kommunene, samt presentasjon av Bufetats Multifunc-tilbud. Dette møtet blir avholdt årlig. 5
Fylkesmannen har sammen med fylkesmannen i Vestfold og Bufetat fagteam Skien og Tønsberg, samarbeidet om en seminarrekke for ansatte i barneverntjenesten og fagteamene i de to fylkene. Tema for seminarrekken er Kunnskapsbaserte undersøkelser i barnevernet holdt av førsteamanuensis v/ntnu, Øyvind Kvello. Forlesingsrekken som er organisert som fire to-dagers samlinger, har fokus på hva barneverntjenesten bør vektlegge når den utreder atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling hos barn og unge og deres familier. Oppstart for seminarrekken, som har samlet 175 deltagere fra de to fylkene, var november 2010 og avsluttes september 2011. Fylkesmannen har også deltatt i Bufetats årlige dialogmøter med kommunene i fylket. Det har også blitt gjennomført to møter med ledelsen i Bufetat Region Sør og avdelingsledelsen ved embetene i Region Sør. Dette er faste samarbeidsmøter som i hovedsak retter seg inn mot Bufetats barnevernsinstitusjoner. I tillegg har Fylkesmannen gjennomført to nettverksamlinger med de andre fylkesmannembetene i regionen. Formålet med disse møtene er i stor grad å arbeide for å få en mest mulig lik praksis. I forbindelse med statlig styrking av den kommunale barnevernstjenesten, ble Telemark tildelt kr 8 051 000 av de totalt 240 millionene som regjeringen øremerket til dette formålet. I den forbindelse avholdt Fylkesmannen et møte for kommunene hvor det ble gitt informasjon om satsingen, søknadsprosessen og tildelingen av midlene i 2011. Talenter for framtida I 2009 startet fylkesmannen opp et utviklingsarbeid i forhold til utsatte barn og unge. Dette arbeidet ble raskt koblet sammen med prosjektet Talenter for fremtida som er et bredt, regionalt samarbeidsprosjekt i Grenland. Samarbeidprosjektets mål er å inkludere alle barn og unge i skole, utdanning eller arbeid. Prosjektet skal bidra til et tett samarbeid mellom kommunene i Grenland, NAV Telemark, Telemark fylkeskommune, LO, NHO, KS og Telemark samt andre relevante aktører på feltet. Samlet har Talenter for framtida følgende målsettinger: Tidlig innsats Igangsetting av forebyggende tiltak for hele aldersgruppen (0-25) Færre unge på passive ytelser Øke antallet unge med fullført videregående kompetanse Flere unge i arbeid og aktivitet Kartlegge lokale tiltak I 2010 har den langsiktige delen av prosjektet Talenter for framtida arbeidet med forankringen i kommunene. Alle kommuner er besøkt og har fått informert om prosjektet. I denne forbindelse har fylkesmannen avholdt en kick-off konferanse for det langsiktige løpet i Talenter for framtida. I tillegg til Grenlandskommunene deltok Barne, - likestillings - og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsog velferdsdirektoratet, i tillegg til sentrale, lokale aktører. Formålet med konferansen var å gi informasjon om de statlige føringene i forhold til arbeidet med risikoutsatte barn og unge, samt legge til rette for forankring/innspill fra kommunene. Talenter for framtida samarbeider nå om flere nye tiltak rettet mot barn og unge, herunder: LOS-prosjektet (BLD) Ny Giv (Kunnskapsdepartementet) Utvikling av handlingsplan mot barnefattigdom i utvalgte kommuner (Arbeids- og velferdsdirektoratet) I forbindelse med dette Talenter for framtida ble det i 2010 også foretatt en kartlegging av tiltak og prosjekter for risikoutsatte barn og unge i de fire Grenlandskommunene per februar 2010.Kartleggingen omfatter også hvilke arbeids- og samarbeidsformer som er i de enkelte kommunene, og mellom kommunene i Grenland. Resultatet av kartleggingen er lagt ut på fylkesmannens hjemmesider: www.fylkesmannen.no Arbeidet Talenter for framtida har vært et samarbeid med fylkesmannens barnehage- og utdanningsavdeling. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse I forbindelse med Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011, etablerte Fylkesmannen et samarbeid med Høgskolen i Telemark. Det ble etablert en lokal nettverksgruppe/referansegruppe formålet med dette var å samle ulike aktører fra offentlig og privat sektor som jobber med mulige berørte grupper. Det har også blitt etablert et samarbeid mellom Regionalt resurssenter om vold, traumatisk, og selvmordsforebygging. (RVTS), Bufetat region Sør og de andre fylkesmennene i regionen. For en mer detaljert beskrivelse vises det til fylkesmannens tidligere årsrapporter i handlingsplanperioden. I 2010 ble det søkt-, og tildelt kr. 100 000 av BLD til arbeidet kjønnslemlestelse. Det lykkes ikke å få gjennomført all planlagt aktivitet på området så ubrukte midler ble tilbakeført til departementet. 6
Fylkesmannen arrangerte to møter i lokal nettverksgruppa og to møter med regional samarbeidsgruppe. Temaet har vært planlegging av tverretatlige møter ute i kommunene der det settes fokus på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I tilegg har den lokale nettverksgruppa hatt besøk av medlemmer av Support Cooperative International Living Organisation (SCILO). Dette er en frivillig organisasjon som har sitt virke i Norge og Kenya. Organisasjonen jobber for rett til helse, utdanning og et liv uten vold med et spesielt fokus på barn og kvinner. Fylkesmannen har deltatt på møter med forum for ledende helsesøstre i Telemark hvor tema var informasjon om kjønnslemlestelse generelt, herunder samarbeid mellom barnevern og helsesøstre. Det har blitt gitt støtte til helsesøstrenes arbeid med presentasjon av veilederen i forhold til forebygging av kjønnslemlestelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. Fylkesmannen har også bidratt til utarbeidelsen av en opplysingsfilm om kjønnslemlestelse et samarbeid mellom Redd Barna og RVTS. Målgruppen for filmen er yngre kvinner fra berørte områder samt helsearbeidere og andre. Arbeid med kjønnslemlestelse har vært et samarbeid mellom helse og barnevernsområdet hos fylkesmannen. 2.5 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Tallene for Telemark i 2010 viser at antallet nye meldinger i kommunalt barnevernet har en økning på 14,7% fra 2009 til 2010 mot en økning på 8,2 % fra 2008 til 2009. Henlagte meldinger har i samme periode økt med 4,0 %. Disse tallene viser at til tross for at det er en betydelig økning i mottatte meldinger, har ikke henleggelsesprosenten økt i samme takt. Andelen henlagte meldinger for Telemark totalt er 18,4 %. Dette viser at barneverntjenestene, til tross for stor arbeidsbelastning, har undersøkt relativt sett flere saker i 2010. I Telemark økte antall undersøkelser med 26,7 % fra 2009 til 2010. Det vil si at barneverntjenestene gjennomførte1395 undersøkelser i 2010. Antall barn med hjelpetiltak i fylket viser en økning på 8,7 % fra 2009 til 2010. Rapporterte tall for barn som har tiltaks- og/eller omsorgsplan viser en nedgang fra 2009 til 2010. Fylkesmannen vil følge opp at barneverntjenesten sørger for at alle barn har lovpålagte planer. Det var en liten øking i antall fosterbarn fra 2009 til 2010. Oppfølgingen av fosterbarna er fortsatt mangelfull i flere kommuner. Tallene viser at 82% av fosterbarna har tilsynsførere, men av disse har bare 34,3 % fått lovpålagte tilsyn. Dette er en nedgang på 26,4% fra foregående år. Dette avviket vil fylkemannen følge opp overfor kommunene i 2011. Rapporteringstallene viser at økningen i antall saker til barnverntjenestene har fortsatt inn i 2010. I vår dialog med de kommunale barneverntjenestene, har kommunene poengtert at de ikke har kapasitet til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen har sett at dette gjenspeiles ved gjennomgang av frister i henhold til barnevernloven. Som det fremgår av tabell 2.1.2 har det vært en betydelig øking i antall saker der kommunene ikke overholder fristene som er satt i barnevernloven. I 2008 var det fristbrudd i 4,5 % av sakene som barneverntjenestene undersøkte mot 19,55 % i 2010. Dette er en bekymringsfull utvikling. En stor del av disse sakene finner vi i den kommunen som ble gitt mulkt i henhold 6-9. I tilegg har vi merket at det er flere kommuner som har en negativ utvikling på dette området. 2.6 Planer for kommende år Mye av fylkesmannen fokus kommende år vil være å følge opp regjeringens satsing på kommunalt barnevern 2011 øremerkede midler til barneverntjenesten. Fylkesmannen vil forsette seminarrekken Kunnskapsbaserte undersøkelser i barnevernet for barnevernsansatte i Telemark og Vestfold. I 2011 skal det avholdes tre to- dagers samlinger. Det vil i 2011 bli gjennomført Landsomfattende tilsyn med barneverntjenestene i fylket. Temaet for dette tilsynet er Kommunenes arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn. Fylkesmannen skal undersøke om kommunene sikrer at undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak gjøres på en slik måte at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det skal samtidig undersøkes om barna sikres rett til medvirkning, det vil si til å bli informert og til å uttale seg. Det skal gjennomføres tilsyn med minimum 3 kommuner i fylket. I tilegg vil vi forsette med å følge med på utviklingen når det gjelder situasjonen i det kommunale barnevernet, herunder brudd på fristene i barnevernloven. 7
3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynsklager, fra barna og foresatte, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 11, og fra andre kilder Tilsynsklager / hendelsesbasert tilsyn Antall Reaksjon Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 0 Antall innkomne saker i 2010 5 Antall behandlede saker i 2010 5 Lovbrudd Gitt kritikk Ingen reaksjon Utfallet av behandlingen i 2010 *** 2 3 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 0 Disse klagene har omhandlet ulike forhold knyttet til institusjonsoppholdet. Alle klagene har blitt fulgt opp av fylkesmannen. Formen på fylkesmannens oppfølging har variert avhengig av innholdet i den enkelte klage og institusjonens håndtering når den har blitt presentert for klagen. Klagene har omhandlet bruk av låste dører til fellesrom, institusjonens bruk av politi, og klager på personal der beboere har følt seg krenket eller utrygg. 3.2 Barneverninstitusjoner og omsorgssentre for mindreårige Fylkesmannen har i løpet av 2010 ført tilsyn med i alt fire barneverninstitusjoner. Tre av institusjonene er statlige. En institusjon eies og drives av private og består av til sammen 10 avdelinger/bofellesskap. Totalt har vi tilsyn med 14 tilsynsobjekter. 8
3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjoner hovedkontor Einaren Bofellesskap Einaren Bofellesskap avdeling Skotfossveien særtiltak Jan Olav Haukvik Vindalsåsen Bofellesskap Rising Bofellesskap Rising hybel Bøleveien Bøleveien, hybel Damfaret Bofellesskap Hovet Bofellesskap avdeling Hestehavna Skien ungdoms- og familiesenter seksjon Klokkerhuset Vest Telemark barne-, ungdoms og familiesenter seksjon Miljøheimen Grenland ungdom og familiesenter Ant. avd. Eier 10 Skien Gjennomført systemrev. jf. 9 Ja gjennomført hovedkontor Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn 1 Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn 3 3 3 3 4 4 4 4 2 2 2 2 2 2 1 1 4 4 4 4 1 Bufetat ja 4 3 1 Bufetat ja 4 3 2 Bufetat Ja gjennomført hovedkontor Seksjon Kjørbekk 4 3 Seksjon Larønningen 4 4 Kommentar :Når det gjelder Aleris Ungplan sine institusjoner er de fleste av disse små tiltak med en til fire beboere. Dette igjen gjør at det fort kan bli endringer i beboergruppen og plasseringsgrunnlaget. I kortere perioder har det heller ikke vært beboere på enkelte av tiltakene. Disse forholdene har påvirket fylkesmannens definisjon av hva som er antall lovpålagte tilsynsbesøk i den enkelte avdeling/bofellesskap. Det er gjennomført 49 tilsynsbesøk i barneverninstitusjonene i 2010 etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 og 9. Fire er gjennomført som systemrevisjoner. 45 er gjennomført som individtilsyn. Til sammenligning ble det gjennomført 55 tilsyn i 2009. For 2010 utgjorde dette 93,4 % av lovpålagte tilsynsbesøk. Tilsvarende tall for 2009 var 100 %. Av de 45 tilsynsbesøkene i 2010 var 23 uanmeldte. Systemrevisjoner jf. tilsynsforskriften 9. Det ble gjennomført fire systemrevisjoner i barnevernsinstitusjonene i fylket i 2010. Dette er samme antall som i2009 og utgjør 100 prosent av lovpålagt aktivitet. Temaet for tilsynet med institusjonene i 2010 var Vern om beboernes personlige integritet, jf. Forskrift om rettigheter og rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon 5. Systemrevisjonene omfattet følgende områder: Medbestemmelse og selvbestemmelse; samvær med andre; tvang i akutte faresituasjoner; kroppsvisitasjon. Det ble gitt avvik til to av institusjonene: Institusjonen sikrer ikke at beboernes personlige integritet blir ivaretatt i tilstrekkelig grad ved gjennomføring av kroppsvisitasjon. 1 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 9
Institusjonen sikrer ikke at det blir foretatt individuelle vurderinger når beboernes rett til samvær med andre begrenses. Begge avvikene er lukket. Rapportene er lagt ut på Statens helsetilsyns nettsider under tilsynsrapporter barnevern: www.statens.helsetilsyn.no Tilsyn med Sentre for foreldre og barn: Tilsynet med Svaleveien barne- og familiesenter ble avholdt 26.11.10. Da Forskrift om senter for foreldre og barn var på det tidspunktet ennå ikke var ferdig utarbeidet. Fylkesmannen fant derfor ikke hensiktsmessig å foreta tilsynet som en systemrevisjon. Tilsynet ble i stedet gjennomført som et dialogmøte der senterets ledelse ga informasjon om senterets rutiner og praksis etter lovendringen som fant sted 01.01.10. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for mindreårige 0 0 Ant. avd. Eier Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn Telemark har ikke hatt omsorgssenter i 2010. 3.3.1 Samtaler med barna, jf. Forskrift m om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Tilsynsbesøkene er i all hovedsak lagt til etter skoletid når det er størst sannsynlighet for å treffe beboerne hjemme. Vi legger vekt på å tilby samtale til alle og er spesielt aktive for å få de nyankomne beboerne i tale. Selv om beboeren i utgangspunktet ikke ønsker samtale med oss, spør vi likevel om lov til å få orientere om vår tilsynsrolle og hvordan vi kan kontaktes. I tilegg leveres ut skriftlig informasjon der det blant annet framgår hvordan vi kan kontaktes. Det er forskjellig hvordan samtalene blir gjennomførte. I de fleste tilfelle benytter vi oss av et møterom eller fellesrom hvor vi kan snakke uforstyrret med ungdommen. Noen ungdommer ønsker å snakke med oss alene, andre ønsker at medbeboere eller personalet skal være til stede. I andre tilfeller ønsker beboerne at samtalen skal foregå på deres rom. I tilfeller hvor personalet sier at ingen ønsker samtale med oss, kan vi likevel stikke innom fellesrom for å si hei. Vi har da erfart at det har vært enklere for beboere å spørre om ting fordi rammen rundt samtalen ikke blir så formell. Vi har organisert oss i tilsynsteam slik at det er de samme personene som er ansvarlig for den enkelte institusjon gjennom hele året(ene). Dette gjør vi for å sikre kontinuitet i kunnskapen om institusjonen, og spesielt for at det skal være forutsigbarhet for beboerne i tilsynssamtalen. Fylkesmannen har til sammen gjennomført 54 samtaler med beboere i løpet av våre tilsynsbesøk i 2010. Flere av samtalene er med de samme barna/ungdommene. I tilegg har vi hatt seks telefonsamtaler der beboere har ringt til oss for spørsmål og klager. Samtalene har dreid seg om spørsmål om rettigheter, lommepenger og andre ting rundt institusjonenes husregler. Vi har mottatt klager på personal som beboerne mener har opptrådt på en urettmessig og uforsvarlig måte i forbindelse med tvangsbruk. Andre har tatt opp at de synes personalet har behandlet dem respektløst med ubetenksomme kommentarer eller lignende. Vi har også mottatt klager på at det er vanskelig å bo sammen med så mange andre ungdommer med så forskjellige behov. Beboere har tatt opp at de opplever det som utrygt å bo sammen med andre som har en utagerende atferd og/eller har et åpenbart rusproblem. I tilegg har de tatt opp at disse beboerne tar så mye av fokuset til personalet, at det blir liten tid og oppmerksomhet til de som har ikke har tilsvarende problemer. Det varierer hvordan fylkesmannen følger opp beboernes beklagelser og klager. Enkelte blir direkte videreformidlet til personalet eller ledelsen slik at de kan bli fulgt opp uten fylkesmannens videre innblanding. I andre tilfeller kan samtalene resultere i en skriftlig klagesaksbehandling. I noen tilfeller blir beklagelsen omhandlet i tilsynsrapporten med henstilling til institusjonen om å følge opp det som beboeren tar opp. I mange av disse tilfellene ber vi om en tilbakemelding av utfallet. Andre ganger tar vi opp temaet på neste tilsynsbesøk. 10
3.4 Tiltak ved mangler, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 12 Begrunnet melding og pålegg, jf. 12 første ledd Reaksjoner 2008 2009 2010 Antall begrunnede meldinger 8 5 8 Antall pålegg 2 1 1 Det har blitt gitt begrunnet melding på følgende forhold: institusjonens håndtering av kroppsvisitasjon, mangelfull føringer av tvangsprotokoller, manglende individuelle og konkrete vurderinger i forbindelse med tvangsbruk, personalets håndtering av taushetspliktige forhold, manglende vedtak og manglende tiltaks- og handlingsplaner. Samt institusjonens tilrettelegging for trygge rammer rundt en beboer. Det ble i 2010 gitt ett pålegg om at institusjonen måtte påse at lovpålagte vedtak og planer for en beboer var tilgjengelige i tiltaket ved tilsynsbesøk. 3.5 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap 3 og 4 i forskrift om tvang i barneverninstitusjon I 2010 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 179 protokolleringer og vedtak. Følgende registreringer er gjort av tvangstiltak, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon: Tvangstiltak registrert i 2010 Antall 14 Kroppsvisitasjon 28 16 Ransaking 23 17 Beslaglegging 23 18 Tvang i akutte faresituasjoner 88 19 Tilbakeføring ved rømming 3 21 Besøksnekt 22 Telefonbegrensning 1 23 Bevegelsesbegrensning 7 24 Urinprøve 6 Andre tvangstiltak Totalt antall registreringer 179 Som det går fram av oversikten, ble det fattet 179 ulike former for vedtak om tvang overfor beboere i barneverninstitusjonene i Telemark i 2010. Tilsvarende tall for 2009 var 288 protokoller /vedtak mot 200 i 2008. Når vi sammenligner typen tvangsvedtak i perioden 2010-2009, ser vi at en stor forskjell er den betydelige nedgangen i antall urinprøver. I inneværende år ble det foretatt 6 urinprøvetakinger mot 71 i 2009. Den andre store forskjellen er at det har blitt foretatt færre kroppsvisitasjoner i 2010. Det eneste tallet som har steget dette året er antallet tvang i akutte faresituasjoner, jf. 18. Tallet i 2010 er 88 vedtak om tvang i akutte faresituasjoner - mot 70 forrige år. Hvilke type tvangsvedtak som blir fattet gjenspeiler hvilen atferd/vansker beboerne sliter med, og tallene vil variere med tanke endringer i beboergruppen. Tallene gir også fylkesmannen nyttig informasjon om situasjonen og utviklingen i tvangsbruk ved den enkelte institusjon. 3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn, jf forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, og forskrift om internkontroll i institusjoner Fylkesmannen kontrollerer at alle beboere har gyldige vedtak, samtykkeerklæringer og tiltaks- og handlingsplaner ved de aller fleste tilsynsbesøk. Vanligvis går vi også gjennom alle rømmingsrapporter og tvangsprotokoller. I tilegg mottar vi informasjon fra personalet om den generelle situasjonen på institusjonen og spesielle forhold knyttet til den enkelte beboer. Fylkesmannen har også i 2010 hatt fokus på beboernes skole- eller annet dagtilbud. I den forbindelse har vi hatt sett på hvordan institusjonen tilrettelegger og følger opp beboernes skole- eller annet dagtilbud. 11
Mange av beboeren tilhørere en sårbar gruppe som ofte ikke greier å stå i et ordinært utdanningsløp og institusjonene tilbakemelder at det kan være vanskelig å finne alternativt dagtilbud til mange av beboerne. Det varierer hvor lang tid det tar institusjonen å få dem inn i en aktivitet som er tilpasset beboerens behov og fungering. Det har vært fokus på institusjonens samarbeid med andre instanser. Spesielt gjelder det måten institusjonene følger opp en beboers psykiske helse, herunder samarbeidet med psykiatrien/spesialisthelsetjenesten. I tilegg har vi hatt fokus på institusjonenes samarbeid med politi, håndtering av rømminger og utageringer samt bemanningssituasjonen, herunder bruk av vikarer ved institusjonen. 3.7 Andre tema knyttet til institusjonstilsynet På bakgrunn av henvendelser fra institusjonene, har fylkesmannen gjennomført undervising/veiledning i fire institusjoner/avdelinger. Undervisningen/veiledningen har omfattet føring av tvangsprotokoller og vedtak i henhold til rettighetsforskrift bestemmelser. Undervisingen har rettet seg mot hele personalgruppen. Vi har fokusert på temaer i rettighetsforskriften som institusjonen selv har meldt opp og temaer som vi, gjennom vår klagesaksbehandling, har merket oss at institusjonen har hatt problemer med. 3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene Fylkesmannens generelle inntrykk er at institusjonene jobber målrettet med å lage et godt institusjonstilbud for beboerne. Institusjonene framstår som seriøse i sitt samarbeid med fylkesmannen. De har høyt fokus på å tilrettelegge og motivere beboerne for samtale med tilsynet slik at de kan ta opp ting de er misfornøyd med. Etter fylkesmannens erfaringer har det i de siste årene i økende grad blitt stilt større krav til de ansattes kompetanse og metoder i møte med en stadig mer differensiert målgruppe. Fylkesmannen har merket seg at det i økende grad er flere beboere på barnevernsinstitusjonene som har tildels store helseproblemer. Det gjelder ulike former for psykiske lidelser, alene eller i kombinasjon med rusproblemer. En utfordring er at beboerne med ulike behov og atferd plasseres sammen. Vår tilsynserfaring er at dette oppleves som utfordrende for personalet og utrygt og frustrerende for beboerne. Dette forholdet kan også være til hinder for at den enkelte får det hjelpen vedkommende har behov for og som det er enighet om at institusjonen skal tilby. Personalet gir uttrykk for at enkelte beboere med veldig krevende atferd lager mye uro på institusjonen. Dette fører også til at de stjeler oppmerksomhet som skulle vært fordelt på hele beboergruppen. Beboere har i samtale med oss tatt opp at de opplever det som utrygt å bo sammen med andre som har en utagerende atferd og/eller et åpenbart rusproblem. Vi får også tilbakemeldinger fra beboere om at de opplever det som utrygt når de føler/opplever at personalet ikke takler denne beboergruppen. Fylkesmannen vil på generelt grunnlag si at det forhold at alle institusjoner tar i mot barn med ulike atferd og behov for grenser, har ført til mer uro og utrygghet i barneverninstitusjonene. Vårt generelle inntrykk av barnevernsinstitusjonene er at de er flinke til å samarbeide med andre etater og privatpersoner, som beboernes familie, skole, psykiatri og andre aktører i beboerens liv. De har fokus på å at beboerne skal forsette i en allerede etablert fritidsaktivitet, eller etableres i en ny. Målretta bruk av aktiviteter brukes også bevisst i arbeidet med å håndtere situasjoner/perioder hvor det er uro på institusjonen. 3.9 Planer for kommende år Fylkesmannen vil fortsatt gjennomføre tilsyn med institusjonene i tråd med bestemmelsene i tilsynsforskriften. Det vil bli gjennomført tilsyn i form av systemrevisjon med alle institusjonene. Temaet for 2010 er foreløpig ikke bestemt. Fylkesmannen vil forsette med å imøtekomme institusjonenes ønske om råd/undervising/veiledning knyttet til føring av tvangsprotokoller og -vedtak i henhold til rettighetsforskriftens bestemmelser. 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 4.1 Klager rettet mot kommunene I 2010 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven, jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 0 Antall Antall innkomne saker i 2010 6 Antall behandlede saker i 2010 6 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 0 Fire av klagene gjaldt avslag på søknad om økonomisk støtte, jf. bvl 4-4 annet ledd. De to siste gjaldt avslag på søknad om ettervern, jf. bvl 1-3. 12
Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 0 Opphevet og tilbakesendt 0 Endret 1 Stadfestet 5 Sum 2 6 Saksbehandlingstid 3 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 100% 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene Fylkesmannen har behandlet fem søknader om fritak fra taushetsplikt for ansatte i barneverntjenesten. Saksbehandlingstiden er normalt to dager, men i en av sakene var saksbehandlingstiden 14 dager. Det ble behandlet ett krav om dekning av sakskostnader, jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 36. Sakskostnadskravet ble godkjent. Fylkesmannen dekket 50% av sakskostnadene og kommunen de resterende 50%. Saksbehandlingstiden var 5 uker. 4.3 Klager rettet mot institusjonene, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon 25 og 26, jf. bvl. 6-5 Klager fra ungdommene eller deres foresatte har vært forelagt fylkesmannen både muntlig og skriftlig. Noen av dem har vært forelagt oss under tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2010 behandlet 30 klager fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte. 25 av klagene gjaldt bruk av tvang, jf. rettighetsforksriften 25. Fem av klagene omhandlet andre brudd på forskriften, jf. rettighetsforskriften 26. Klager i institusjon, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon Antall Klager over bruk av tvang, jf. 25 Andre henvendelser om brudd på forskriften, jf. 26 * tallet 30 betyr mottatte klager 25 av disse er behandlet 5 ubehandlet innen utgangen av 2010. Resultatet av behandlingen av de 25 klagene, jf. rettighetsforskriften 25: I 18 av sakene fikk beboer ikke medhold. I 6 av sakene fikk beboer medhold og i en sak fikk beboer delvis medhold. 30* 5 Saksbehandlingstid 4 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 24 6 5.0 RÅD OG VEILEDNING I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd bokstav a), skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen har løst oppgaven på følgende vis: I 2009 etablerte fylkesmannen et arbeidsutvalg (AU) sammen med representanter for barnevernlederne i fylket. Arbeidsutvalget er ment å bistå Fylkesmannen med planlegging og tilrettelegging av aktiviteter rettet mot barnevernsfeltet i Telemark. I løpet av 2010 har det blitt gjennomført to AU- møter. Tema for møtene har vært planlegging av barnevernledersamlinger, satsing på kommunalt barnevern 2011 samt planlegging av Kvelloseminaret som består av fire samlinger i 2010/2011. For øvrig vises til pkt. 2.5 og det som der er skrevet om samarbeidet fylkesmannen har hatt med Bufetat i arbeidet ut mot kommunene. 2 Skal være lik antall behandlede klager i 2010 i tabellen over. 3 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 4 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen ble kjent hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 13
I tilegg har fylkesmannen hatt to møter med opplæring/undervisning i en kommune. Det første møtet ble holdt for en samlet med barneverntjeneste og omhandlet Opplysningsretten og opplysningsplikten, jf. Rundskriv Q-24 Barnevernet og taushetsplikten, opplysingsretten og opplysingsplikten. Det andre møtet var rettet mot det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og omhandlet Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, jf. helse-, sosial- og barnevernslovgivningen. Presse/media Fylkesmannen har til tider stor aktivitet fra pressens side og vi forsøker å gi den informasjonen som er ønsket så raskt som mulig. Av aktuelle spørsmål/saker kan nevnes: Fristoversittelser og ileggelse av mulkter Situasjonen i det kommunale barnevernet i Telemark Statlig satsing på kommunalt barnevern 2011-02-25 Talenter for fremtida Vi mottar også en del begjæringer om innsyn fra pressen. Disse besvares fortløpende. 14