Antibiotikaresistente mikrober og barn

Like dokumenter
Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Antibiotika og resistens

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibioitkaresistens hva er trusselbildet

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Forebyggende behandling

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

ESBL (ESBL A & ESBL CARBA )

Slope-Intercept Formula

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistente bakterier i sykehjem. Hva gjør vi?

Sammenheng mellom antibiotikaforbruk og resistensutvikling. Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Fra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Linezolidresistente enterokokker og karbapenemaseproduserende Gram-negative bakterier i Norge 2018

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Hvorfor så mange allergiske barn?

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

UNIVERSITETET I OSLO

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

nye definisjoner for S-I-R

ÅRSMELDING FOR NORM 2005

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

Introduksjon til Nordisk sesjon (Fra HIS 2018, Liverpool)

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Antibiotikabruk, kvalitetsinidkatorer og målstyring

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.

Etiske problemer ved antibiotikabehandling. We are afraid of resistance because Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS/UIO/HIOA

Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier

Hva vet vi om mikrobiologisk logistikk? Brita Skodvin,

Rapport Mars 2014

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Transkript:

Antibiotikaresistente mikrober og barn Truls Leegaard avdelingsoverlege/førsteamanuensis Avdeling for mikrobiologi og smittevern Akershus Universitetssykehus

Disposisjon Problemet? Antibiotikaforbruk til barn Kan vi ha innflytelse på antibiotikaresistens Hvor lenge er man bærer? Andre innflytelser av antibiotika!

Antibiotikaresistente mikrober Multiresistente Gram negative staver: ESBL, KPC, MBL, oxa, etc. Andre Gram negative staver med multiresistens: Acinetobacter og Pseudomonas MRSA Enterokokker: Ampicillinresistente E. faecium & VRE Penicillinresistente pneumokokker (PRSP) Gonokokker TBC: MDR (isoniazid + annet middel)

Routine data NORM surveys MSIS - notification Reference labs Surveillance of AMR in Norway

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 % of isolates E. coli and K. pneumoniae ESBL in blood cultures and urine 7 6 5 4 3 2 1 E. coli, blod Klebsiella spp., blod E. coli, urin Klebsiella spp., urin 0 NORM/NORM-VET 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gentamicin resistant E. coli in blood cultures 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Resistance to gentamicin Intermediate susceptibility to gentamicin 1 0 NORM/NORM-VET 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 DDD/1,000 inhabitants/day % non-susceptibility to ciprofloxacin Ciprofloxacin resistant E. coli and total ciprofloxacin use 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 NORM/NORM-VET 2015

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 No. of isolates Carbapenemase producing Enterobacteriaceae K. pneumoniae 40 35 30 25 20 15 10 5 0 E. coli Enterobacter spp. Citrobacter sp. P. mirabilis P. stuartii S. marcescens M. morganii NORM/NORM-VET 2015

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 No. of isolates Carbapenemase producing Enterobacteriaceae 40 35 30 25 20 15 10 5 KPC IMI VIM IMP NDM NDM+OXA-48-like OXA-48-like 0 NORM/NORM-VET 2015

Carbapenem resistant K. pneumoniae

MRSA in blood cultures EARS-Net Report 2014

Vancomycin resistant Enterococcus faecium EARS-Net Report 2014

Antibiotikaresistens hos barn Antibiotics leave children more likely to contract drug-resistant infections!

Antibiotikaresistens hos barn

Antibiotikaresistens hos barn

MRSA Reported cases by origin of acquisition MRSA ervervet i helsetjenesten MRSA ervervet i samfunnet MRSA ervervet utenlands NORM/NORM-VET 2015

Konsekvenser Kan pasienten være bærer av multiresistent bakterie? Når må vi mistenkte det? Når behøver vi ikke tenke på det? Dyrkning og resistensbestemmelse er viktig Behandling og smitteverntiltak på bakgrunn av resistensbestemmelse Persontilpasset medisin!

Er det noe som er spesielt for barn i forhold til antibiotikaresistens?

«As soon as we use it, we loose it» Clatworthy et al. Nature Chemical Biology 2007;3:541-48

Aldersfordeling for brukere av antibiotika (ATC-gruppe J01) i perioden 1.7. 2006 31.6. 2007, fordelt på kvinner og menn Irene Litleskare et al. Antibiotikaforbruk i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2324-9

High antibiotic consumption: a characterization of heavy users in Spain Heavy antibiotic users (5% of individuals with highest consumption) were responsible for 21% of the total DDD consumed and received 6 packages per year. Elderly adults ( 60 years) and small children (0-9 years) were those exposed to the highest volume of antibiotics and with the most frequent exposure, respectively. Heavy users received a high proportion of antibiotics not recommended as first choice in primary health care. In conclusion, heavy antibiotic users consisted mainly of children and old adults. Inappropriate overuse of antibiotics (high quantity, high frequency, and inappropriate antibiotic choice) leads to a substantial risk of the emergence and spread of resistant bacteria, and interventions to reduce overuse of antibiotics should therefore primarily be targeted children and elderly people. Malo S et al. High antibiotic consumption: a characterization of heavy users in Spain. Basic Clin Pharmacol Toxicol 2014; 115: 231-6

Akuttveilederen i pediatri http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/p ediatri/infeksjoner-vaksiner/mrsa MRSA behandles som hos voksne Omtaler ikke andre MDR mikrober spesielt Behandling av MDR som hos voksne

Hva får barn antibiotika for? Luftveisinfeksjoner Øreinfeksjoner Fordi andre ikke vil vente: f.eks. barnehager

Hvis vi kan redusere forbruket vil etter hvert antibiotikaresistensen gå ned! Handlingsplanen De fleste luftveisinfeksjoner (inkl. pneumonier) er virale (1) Kan vi bruke «vent-og-se»- resepter? Ny konsultasjon istedenfor resept? 1 Berg AS et al. Pediatr Infect Dis J 2016;35:e69-75

Hvor lenge er man så bærer? MRSA ESBL VRE Andre

MRSA Robicsek et al. Clin Infect Dis 2009; 48: 910-3 1564 admissions after a clinical culture or surveillance test positive for methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Retested patients for methicillin-resistant Staphylococcus aureus colonization. During the first year after the positive culture result was obtained, 48.8% of the patients (95% confidence interval, 45.8% 51.7%) remained colonized; at 4 years, 21.2% of the patients (95% confidence interval, 13.1% 31.4%) remained colonized. Chen et al. J Clin Microbiol 2013; 51: 2508-14 Longitudinal analysis of methicillin-resistant and methicillinsusceptible Staphylococcus aureus carriage in healthy adolescents: the long-term carriage patterns for MRSA and MSSA in healthy individuals were similar. MRSA carriers were more likely to carry a single strain, with a trend toward a higher chance of developing cellulitis than for MSSA carriers.

ESBL Faecal Carriage of Extended Spectrum β-lactamase Producing Escherichia coli and Klebsiella pneumoniae After Urinary Tract Infection - A Three Year Prospective Cohort Study We observed an overall ESBL-E fecal clearance rate of 56% one year after a UTI caused by an ESBL-producing E. coli or K. pneumoniae. The ESBL point prevalence of fecal carriage were 61% at 4 months, 56% at 7 months, 48% at 10 months, 39% at 13 months, 19% after two years, and 15% after three years or more. A single negative sample is not sufficient to assume ESBL-clearance. ESBL production can be detected in several fecal Enterobacteriaceae species, and in diverse E. coli genotypes within the same host. When investigating cross-transmission of ESBL producing bacteria in health care institutions, this should be taken into account. SB Jørgensen et al. PlosOne 2017; 12: e0173510.

UTI caused by E. coli phylogroup B2 or D strains are associated with prolonged fecal ESBL-E carriage SB Jørgensen et al. PlosOne 2017; 12: e0173510.

VRE Sør Korea 1 : After hospitalisation the median duration of culture positivity of VRE was 5.57 weeks (range 0-50.14 weeks) Australia 2 : Of the 345 eligible patients, 103 participated, 13 were found to have current VRE fecal carriage. The proportion of colonized patients fell from 40% (2/5) in the first year to 23.3% (7/30) in year 4. None of the 40 patients who had VRE detected >4 years prior were found to be colonized at the time of the study. The longest duration of detected VRE positivity was 46.5 months. France 3 : 2 patients with at least two positive RS results (mean, 4 positive RS results per patient) followed by at least one negative RS result. The median duration of carriage was 42 days (75th percentile, 101 days; 90th percentile, 221 days), and the maximum was 708 days (23,8 months). 1 Sohn et al. Int J Infect Dis 2013; 17: e240-6 2 Karki et al. J Clin Microbiol 2013; 51: 3374-9 3 Henard et al. Am J Infect Control 2011; 39: 169-71

Konsekvenser Vi vet for lite om bæreskap hos barn ift hos voksne Men mye tyder på at barn ikke er bærere lengre enn voksne Hvis en nyfødt er en del av en utbrudd med en resistente bakterie burde vi flagge journalen for resten av livet? sannsynligvis ikke!

Andre innflytelser av antibiotika Turta & Rautava. BMC Medicine 2016 Antibiotics, obesity and the link to microbes - what are we doing to our children? Antibiotika leder til mikrobiomforandringer uante konsekvenser Cotten. Curr Opin Pediatr 2016 The clinical presentation of infections can be subtle, prompting clinicians to empirically start antibiotics when infection is a possibility. Antibiotic-resistant infections are a growing problem. Cohort studies have identified extensive center variations in antibiotic usage and associations between antibiotic exposures and outcomes. Studies of antibiotic-induced microbiome alterations and downstream effects on the developing immune system have increased our understanding of the mechanisms underlying the associations between antibiotics and adverse outcomes. The emergence of resistant microorganisms and recent evidence linking antibiotic practice variations with health outcomes has led to the initiation of antibiotic stewardship programs. Metsälä et al. Clin Exp Allergy 2015; 45: 137-45. Prenatal and post-natal exposure to antibiotics and risk of asthma in childhood: Both prenatal and post-natal exposure to antibiotics was associated with an increased risk of asthma. The potential role of adverse effects of antibiotics on the gut microbiota and the development of asthma should be further explored.