Prosjektskisse DiaHelse 1

DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse. Prosjektskisse DiaHelse 1

BAKGRUNN: DiaHelse er et folkehelse- og samhandlingsprosjekt som retter seg mot kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse i Drammen kommune. Likeverdig helsetilbud uavhengig av blant annet etnisk bakgrunn er en grunnpilar for helseforetakene. Til tross for at mange har bodd lenge i Norge er det en del som på grunn av språk eller andre årsaker ikke har tilgang til samme helsetjenester som etnisk norske nordmenn. Helse Sør-Øst Visjon: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Hvorfor har vi valgt å satse på diabetes? Et av hovedbudskapene i stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, er å satse på forebygging framfor reparasjon (1). Videre presiserer Helse Sør-Øst i Strategidokument 2009-2020 at forebygging og samhandling med kommunehelsetjenesten er en av de viktigste strategiene som kan redusere pasienttilstrømming til spesialisthelsetjenesten i fremtiden og dermed bidra til at de høyest prioriterte pasientgruppene gis god behandling. En av de viktige strategiene er, gjennom samarbeid om lærings- og mestringstilbud, å sikre gjensidig kompetanseoverføring. Diabetes er en sykdom som både kan forebygges og hvor det også er viktig å forebygge senkomplikasjoner som følge av etablert diabetes. 375 000 nordmenn har diabetes, 285 millioner på verdensbasis. Diabetes er en av verdens store helseutfordringer, og det erkjennes i FN så vel som i Verdens helseorganisasjon. Type 2 diabetes utgjør 80-90 % av all diabetes. Den samlede prevalensen i de nordiske landene er 4-5 % av befolkningen over 20 år. Den reelle prevalensen er ofte ukjent ettersom diabetes kan utvikle seg relativt langsomt og først blir oppdaget for eksempel ved en helsekontroll (2). Diabetiske senkomplikasjoner som blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeskader med blindhet, nyreskade, munnhelseproblemer, impotens og nerveskader fører til lidelser for den enkelte og har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Det utføres 1000 fotamputasjoner årlig i Norge på grunn av sykdommen diabetes og 100 mennesker må i dialyse av samme årsak. Å behandle en pasient med nyresvikt koster mellom 4-500 000 kroner pr. år. (3) 70 % av alle diabeteskostnader i Norge i dag går til å behandle komplikasjoner og bare 30 % til forebygging. Når vi vet at prevalensen av diabetes er økende vil det være samfunnsøkonomisk gunstig å satse mer på forebyggende tiltak rettet mot utvikling av diabetes og mot utvikling av senkomplikasjoner der hvor diabetes allerede er etablert (4). Type 2 diabetes utvikles hos genetisk disponerte individer via en fase med nedsatt glukosetoleranse. Risikofaktorer for å utvikle diabetes er blant annet overvekt, inaktivitet, og røyking. Det er også dokumentert at et fettrikt og fiberfattig kosthold samt Prosjektskisse DiaHelse 2

psykososialt stress, uavhengig av kroppsvekt fører til økt risiko for å utvikle type 2- diabetes (5) Undersøkelser viser at diabetes er betydelig hyppigere blant personer med avstamning fra Sør-Asia enn i resten av befolkningen. Kvinner har oftere diabetes enn menn. Forekomsten av diabetes hos kvinner med innvandrerbakgrunn er langt høyere enn hos etnisk norske kvinner. Forskjellene er fortsatt betydelige selv etter korrigering for fysisk aktivitet, utdannelse, høyde og fertilitet. Vanlige forklaringer på denne overhyppigheten er at genetisk disposisjon er av betydning i tillegg til livsstilsfaktorer som kosthold. (6) I flere randomiserte, prospektive studier og epidemiologiske observasjonsstudier er det dokumentert god primærforebyggende effekt av livsstilsintervensjon for personer med nedsatt glukosetoleranse (7-8). Inaktivitet fremholdes som en av årsakene til at prevalensen av diabetes er økende i Norge. Selv om det finnes holdepunkter for at flere i Norge driver med fysisk trening nå, er hverdagsaktiviteten mindre. Et forsiktig estimat er at 50 % av den voksne befolkningen i Norge ikke når anbefalingene om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig. Blant de fleste innvandrergrupper er inaktiviteten betydelig høyere; over 50 %. (9) Innvandrere fra Sør-Asia kommer fra en annen matkultur hvor basismatvarer som ris, chapati, couscous, pasta eller pommes frites ofte utgjør mellom 60-70 % av måltidene deres. De har tradisjon for varm mat, noe som ikke alltid passer inn i det norske samfunnslivet. Av den grunn blir det ofte sjeldne og store måltider med stor andel av fiberfattige raske karbohydrater, noe som er ugunstig ved diabetes type 2 og nedsatt glukosetoleranse. I tillegg har mange vansker med å orientere seg blant tradisjonelle norske matvaremerker (10). Disse forholdene er med på å forsterke bildet med økt risiko for utvikling av diabetes i innvandrerbefolkingen med etnisk bakgrunn fra Sør-Asia. Andelen av Drammens befolkning med innvandrerbakgrunn øker. Ved inngangen til 2007 var det registrert 10 755 personer med innvandringsbakgrunn i byen. Dette utgjorde 18,3 prosent av det samlede folketallet. Andelen med vestlig bakgrunn holdt seg stabil, mens gruppen med bakgrunn fra ikke-vestlige land viste sterk vekst (11). Drammen er den eneste av de ti største norske kommunene som har hatt en betydelig negativ utvikling i levekårsindeksen fra 2000 til 2007. Det er store forskjeller i levekår mellom bydelene, hvor særlig Fjell bydel kommer dårlig ut. Levekårene påvirker helsen og ressursene i befolkningen. Det legges opp til å etablere et folkehelseprogram i bydelen Fjell, der hensikten er å snu utviklingen i levekårsindeksen i positiv retning (12). Dette prosjektet vil rette seg mot å forebygge diabetes og komplikasjoner som følge av diabetes hos kvinner med innvandrebakgrunn i Drammen. Vi ønsker i første omgang å rette oppmerksomhet mot kvinner fordi kvinner ofte har hovedansvar for matlaging og for pass og stell av barn. Ved å hjelpe kvinnene til bedre egenomsorg, vil vi nå hele Prosjektskisse DiaHelse 3

familien og derigjennom kunne bidra til å forbygge utvikling av diabetes type 2 også hos barn i innvandrerfamilier. MÅLSETNING HENSIKT Samhandlingsreformen beskriver spesielle utfordringer knyttet til innvandrerbefolkningen. På den ene side må helse- og omsorgstjenestene, i forhold til de ulike minoritetsgruppene, evne å se hvilke gjennomgående trekk som påvirker behovene for helsetjenester. Likeens må en evne å se hvordan tjenestene må gjøres tilgjengelige og hvordan kommunikasjon og medvirkning må tilrettelegges for at tjenestene skal treffe behovene (1). Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud har mange i sitt nedslagsfelt med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi har erfaring med at vårt eksisterende helsetilbud til personer med diabetes type 2 og/eller nedsatt glukosetoleranse ikke er tilstrekkelig, og ikke benyttes til fulle av personer med annen etnisk bakgrunn. Årsakene til dette kan være mange, og vi ønsker gjennom dette prosjektet å tilpasse vårt helsetilbud til denne gruppen, slik at de får verktøy til å yte god egenomsorg. På den måten kan man forebygge senkomplikasjoner som følge av diabetes type 2. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til å oppfylle Helse Sør-Øst s visjon om likeverdige helsetjenester. Vi ønsker også at prosjektet skal bidra positivt inn i Drammen kommunes helsesatsning i Fjell bydel, Fjell 2020. Prosjektet er således tenkt som et samhandlingsprosjekt som bidrar til å fremme folkehelsen blant innvandrere i Drammen kommune. Prosjektskisse DiaHelse 4

1. DIAHELSE DiaHelse er navnet på et folkehelse- og samhandlingsprosjekt som retter seg mot kvinner med ikke vestlig bakgrunn diabetes eller nedsatt glukosetoleranse i Drammen kommune. 2. HVEM DELTAR FRA KOMMUNEN/FYLKESKOMMUNEN? - Fysioterapeut - Fjell Legesenter - Leder av praksiskonsulentordningen - Drammen kommune, Nina Therese Riis, Prosjektleder i Fjell2020 - Tannpleier fra Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. 3. HVEM DELTAR FRA HELSEFORETAK? - Endokrinolog (fagansvar) - Diabetessykepleier - Enhetsleder LMS - Sosionom - Klinisk ernæringsfysiolog (leies inn eksternt pga liten kapasitet internt) 4. GI EN KORT BESKRIVELSE AV METODIKKEN SOM DERE ØNSKER Å BENYTTE Vi har etablert en prosjektgruppe med ansvar for å utarbeide det endelige mestringstilbudet til innvandrerkvinner med nedsatt glukosetoleranse og/eller diabetes type 2. Prosjektgruppen består av: Fra kommunen: prosjektleder for Drammen kommunes prosjekt Fjell2020, fysioterapeut fra kommunen og fastlege på Fjell legesenter. Fra sykehuset: diabetessykepleier, enhetsleder LMS. En av disse vil få et overordnet ansvar som leder for prosjektet. Andre: tannpleier fra Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og en person med brukererfaring. (En innvandrerkvinne fra Sør-Asia som har diabetes.) Klinisk ernæringsfysiolog, eksternt. Prosjektgruppen skal bruke våren 2010 til planlegging og utforming av tilbudet. Vi ønsker å starte med rekruttering til mestringsgrupper fra oktober 2010. Som hjelp i den praktiske gjennomføring vil en del av prosjektgruppen møtes i en arbeidsgruppe som vil ha hyppigere møter. Prosjektskisse DiaHelse 5

Tentative overordnede tanker om gjennomføringen: Grupper har vist seg å være et effektivt virkemiddel ved kunnskapslæring i forhold til livsstilsendringer. Undervisningen i dette prosjekt vil i all hovedsak skje i grupper, slik at deltakerne også kan ta del i andre gruppedeltakeres erfaringer. Mestringsgruppene skal være grupper på 10-20 kvinner med ikke vestlig bakgrunn og fare for utvikling av, eller etablert diabetes type 2 Kvinnene skal være i alderen 30-70 år Vi ønsker å møte kvinnene i deres nærområde. Vi ønsker å tilby barnepass slik at kvinner som er hjemmeværende med ansvar for små barn kan delta. Møtene arrangeres innenfor skoletiden, i tidsrommet 10:00-13:00. Kvinnene skal følges opp ukentlig over en periode på 3 måneder. Møtene skal inneholde: o Tema/undervisning o Samtale/erfaringsutveksling o Fysisk aktivitet o Kreative aktiviteter o Mat /matlaging Drammen kommunes bidrag gjennom Fysioteket skal være etter modell av Trening på resept (TRP) Dette er et tiltak som er utviklet på grunnlag av forskning og som er (13) (14) evaluert og dokumentert at har effekt både på kort og lang sikt. Fysiotekets tilbud: Trening på resept. Målgruppe kvinner med diabetes II eller risiko for diabetes II. Antall: inntil 20. Trening 2 ganger per uke i 12 uker høsten 2010. Individuell helsesamtale ved oppstart og avslutning. Kondisjonstest ved oppstart og avslutning. Temaer i gruppen knyttet til fysisk aktivitet 4 X i løpet av perioden. Samarbeid med LMS og Fjell 2020 i forberedelser og i rapportering i perioden mai 2010 - januar 2011. Etablering av mosjonstiltak i det frivillige / andre som oppfølging etter 12- ukers perioden. Kostnader: Lønnsmidler: 330.000 + 40.000 (til etablering av oppfølgingstilbud) Administrasjon/kontor/transport/utstyr: 50.000 Kompetanse: 15.000 Totalt: 435.000 Prosjektskisse DiaHelse 6

MULIG TIDSPERSPEKTIV: Mars juni: o Nedsette arbeidsgruppe og utarbeide plan for gjennomføring: Detaljert plan for gjennomføring av hvert møte Plan for rekruttering av kursdeltakere Utarbeide brosjyre og undervisningsmateriell Plan for lokalisering, tid og sted. Få på plass muligheter for barnepass Juni juli: o Ferietid pause i prosjektet August september: o Rekruttering, oppsøke mulige kursdeltakere Oktober November - desember: o Gjennomføring Januar 2011: o Evaluering 5. BESKRIV NYTTEVERDI FOR BRUKERE/PASIENTER Å leve med diabetes kan være krevende. Diabetes griper i stor grad inn i hverdagen til den som har sykdommen og til familien rundt. Behandlingsmessige valg må tas av den som har diabetes mange ganger daglig, hver dag året rundt. Lege og helsepersonell er ofte bare veiledere i denne prosessen. Kunnskaper og motivasjon er på denne måten grunnlaget i all behandling av diabetes. Det å få tilrettelagte helsetjenester som kan øke både kunnskaper og motivasjon til å yte god egenomsorg og til å foreta gode behandlingsmessige valg i hverdagen, er av avgjørende betydning for utfallet av behandlingen. At man selv er i stand til å bidra aktivt til å forhindre senkomplikasjoner med de smerter og lidelser de kan forårsake, er av stor betydning for den enkelte så vel som for familien og for storsamfunnet. Ved å hjelpe kvinnene vil man på lengre sikt bidra til forebygging av livsstilsykdommer som for eksempel diabetes også hos deres barn. Prosjektskisse DiaHelse 7

6. PLAN FOR IMPLEMENTERING I DRIFT Utfordringene i forhold til diabetes og konsekvenser av diabetes er økende i Norge så vel som i verden for øvrig. Personer med innvandrerbakgrunn fra Sør-Asia har stor genetisk disposisjon for diabetes type 2. Andel innbyggere med innvandrerbakgrunn er økende i Drammensregionen. Helse Sør-Øst ønsker å bidra med likverdige helsetjenester, det vil si helsetjenester som er tilpasset ulike grupper uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. I Helse Sør-Øst s plan for strategisk utvikling 2009-2020 slås det fast at både tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukernes behov. (15) Lærings- og mestringssentrene skal i følge strategiplanen videreutvikles som en arena for samhandling og forebygging. Lærings og mestringssentrene skal inngå som en aktiv part i helseforetakets sykdomsforebyggende arbeid. (16) Drammen kommune ønsker å bedre folkehelsen i kommunen generelt med særlig innsats i bydelen Fjell, hvor en stor del av innbyggerne er innvandrere. Vi ser at både helseforetaket og kommunen har klare mål om å tilby gode helsetilbud for denne gruppen. Dette pilotprosjektet er derfor en arbeidsmetode og et helsetilbud som vi ønsker å prøve ut og optimalisere slik at det kan fortsette også ut over prosjektperioden.. Dette prosjektet har som mål å utvikle og gjennomføre metodikk som fungerer for denne målgruppen. Et av resultatene vil være en plan for hvordan denne type opplæring kan operasjonaliseres i et samhandlingsreformsperspektiv. På bakgrunn av erfaringene fra dette pilotprosjektet, legges det opp til opplæring av et større antall grupper i ett nytt større prosjekt i 2011 og 2012. 7. HVILKEN OVERFØRINGSVERDI KAN DETTE PROSJEKTET HA FOR ANDRE KOMMUNER? BESKRIV! Prosjektet har stor overføringsverdi til andre kommuner både i landet som helhet, men ikke minst i området for Vestre Viken HF sitt pasientgrunnlag. Det er flere kommuner i området som Øvre- og Nedre Eiker, Modum og Hurum som satser på folkehelsetiltak og som allerede pr. i dag har såkalte frisklivssentraler. Det vil i etterkant av prosjektet være mulig å etablere lignende tilbud til flere kommuner. Arbeidsmetoden kan tenkes å ha overføringsverdi også til andre diagnosegrupper der livsstilsendring er nødvendig. Prosjektskisse DiaHelse 8

8. PLAN FOR EVALUERING/RAPPORTERING En konkret evalueringsplan vil bli utviklet av prosjektgruppen. Det legges opp til både å måle gjennomføringen av opplæring men også effekten av den. Vi ønsker å måle effekten av prosjektet i form av: Endring i parametre i forhold til behandlingsmålene (tabell 1) Endring i fysisk form Endring i livskvalitet (WHO Helserelatert livskvalitet) Tabell 1 Ønskede målverdier Fysisk aktivitet Røyking 0 Vekt Hba1c <7 Fastende blodsukker 4-6 Ikke fastende blodsukker 4-10 Blodtrykk 135/80 LDL-kolesterol <2,5 (1,8) Minst 30 min rask gange hver dag eller tilsvarende aktivitet. 5-10 % vektreduksjon ved overvekt Prosjektskisse DiaHelse 9

9. BUDSJETT Lønnsutgifter til prosjektledelse 120.000 20% stilling * Honorar til eksterne forelesere 100.000 Lønnsmidler 240.000 Fysioteket 330000 av dette dekkes 90000 av eget budsjett Administrasjon/kontor/transport/utstyr/kompetanse 65.000 Fysioteket Utgifter til tilbud om barnepass 65.000 50000 (lønn) 15000 (andre utgifter) Leie av lokaler 12.000 Diverse driftskostnader: brosjyremateriell mv. 15.000 Utgifter til tolk. Inkl oversetting av brosjyrer 50.000 Etablering av oppfølgingstilbud i regi av Fysioteket 40.000 SUM 707000 * I selve gjennomføringsperioden er det planlagt prosjektledelse utover 20%. Selve belastningen over ett år vil være ca 20%. For øvrig vil partene innenfor egne budsjetter i stor grad dekke lønnsutgifter. Prosjektskisse DiaHelse 10

REFERANSER: 1. Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr- 47-2008-2009-.html?id=567201 2. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet. 3. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av sosial- og helsedirektoratet, 1. desember 2006. http://www.nephro.no/foreningsnytt/rapportdialyse2006.pdf 4. Norges diabetesforbund. www.diabetes.no 5. Perry IJ. Helathy diet and lifestyle clustering an glucose intolerance. Proc Nutr soc 2002;61:543-51 6. Migrason og Helse. Utfordringer og Utvillingstrekk. Helsedirektoratet. IS-1663 7. Kriska AM, Blair SN, Pereira MA. The potential role of physical activity in the prevention of non-insulin-dependent diabetes mellitus. The epidemiological evidence. Exerc Sport Sci Rev 1999;27:1-35 8. Tuomilehto J, Lindstrom J, Eriksson JG, Valle TT, Hamalainen H, Ilanne-Parikka P, et al. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose toleranse. N Eng J Med 2001;344:1343-50. 9. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling, side 24. Helsedirektoratet. IS-1674. Vår 2009. 10. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling, side 62. Helsedirektoratet. IS-1674. Vår 2009. 11. Helse- og sosialplan for Drammen kommune 2008 2012. Strategisk temaplan. http://www.drammen.kommune.no/documents/planer/helseplan-nett.pdf 12. Drammen kommune. Økonomiplan 2009. http://www.drammen.kommune.no/documents/politikk%20og%20lokaldemokrati/bu dsjett/budsjett09/%c3%98konomiplan%202009-2012%20- %20r%c3%a5dmannens%20forslag.pdf 13. Dokumenterte effekter av lavterskeltiltak for endring av levevaner http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin+og+folkehelse/helser%c3%a5det/ 2009/Nr.+4-09/30896.cms 14. Effektivt folkehelsearbeid i et reformert norsk helsesystem http://www.helsebiblioteket.no/samfunnsmedisin+og+folkehelse/helser%c3%a5det/ 2009/Nr.+4-09/30865.cms 15. Helse Sør-Øst. Plan for strategisk utvikling 2009-2020 s.15 16. Helse Sør-Øst. Plan for strategisk utvikling 2009-2020 s.19 Prosjektskisse DiaHelse 11