Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes



Like dokumenter
Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

5. års oppgave av Ida Kathrin I. Welde

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Utredning og behandling av diabetes type 2

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Diabetesbehandling i Norge NSAM Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Norsk diabetesregister for voksne

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis2570 4

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen.

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013

Behandlingen av type 1-diabetes i spesialisthelsetjenesten data fra Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål?

Norsk diabetesregister for voksne

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Norsk diabetesregister for voksne

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Norsk diabetesregister for voksne

Mann 50 år ringer legekontoret

Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Diabetes i en fastlegepraksis ble behandlingsmålene nådd?

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Forebygging av hjerteog karsykdom

Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Diabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Implementering strategi og konkrete tiltak

BARNEDIABETESREGISTERET

DM Arena type 2-diabetes Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Forebyggende helsearbeid blant personer med diabetes? John Cooper Endokrinolog, SUS Medisinsk leder voksendiabetesregister, Bergen 17 sept.

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Diabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes Hildegunn Aarsetøy

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

VEDTAK OM FORBUD MOT REKLAME, UTSENDELSE AV BERIKTIGELSE OG REKLAMEFORBUD.

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?

Fettstoffer og kolesterol

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Tidlige senkomplikasjoner hos barn med diabetes

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Transkript:

Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt 4 milliarder kroner, der det meste brukes til behandling av senkomplikasjoner. Moderne diabetesbehandling, som vektlegger både å senke glukosenivået og å behandle den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer, vil i betydelig grad redusere lidelse, komplikasjoner og kostnader. Et bedre liv med diabetes

ÅRSRAPPORT 2012 Rapporten baserer seg på innsendte data fra NOKLUS Diabetesskjema for 2012. Siden de aller fleste registreringene er fra pasienter med type 2-diabetes, har vi valgt å avgrense utvalget til listepasienter med type 2 som har samtykket til registrering. Og siden mange er i en oppstartfase mht. bruk av diabetesskjemaet, har vi begrenset oss til data fra startskjemaet. Rapporten er delt i fem hovedavsnitt med tabeller og kortfattede kommentarer: Demografi, prosedyrer, behandling, måloppnåelse og komplikasjoner. Kommentarene er basert på nasjonale kliniske retningslinjer for diabetesområdet (www.helsedirektoratet.no/diabetes), som er en videreføring og oppdatering av NSAM/NFA s retningslinjer for allmennpraksis. Ved behov for detaljert informasjon bør du slå opp i retningslinjene. I rapporten vil data fra dine listepasienter med type 2-diabetes sammenstilles med data fra 97 allmennleger og 2621 diabetespasienter. Bare leger som har rapportert inn data fra relativt mange av sine pasienter er med i sammenligningsgrunnlaget. I tabellene kommer dine tall først (grønne kolonner), deretter kollegafordelingen (hvite kolonner). Denne fordelingen er vist med gjennomsnitt og (persentiler), dvs. at tallene fra kollegene er rangordnet fra færrest til flest. Dersom din verdi ligger mellom 10- og 90-prosentilen, er du med i de midterste 80 prosentene av fordelingen, dvs. at 10 % av deltakerne har lavere verdier enn 10-prosentilen, og 10 % har høyere verdier enn 90-prosentilen Alle allmennleger som har sendt inn registreringer, får tilbakemelding. Dersom få pasienter har samtykket eller mange skjemaer er ufullstendig utfylt, vil rapporten selvsagt i mindre grad gi inntrykk av din praksis. Manglende data er markert med en strek i tabellene. Vi tror alle vil ha nytte av å gå gjennom rapporten, gjerne sammen med en eller flere kolleger som har brukt diabetesskjemaet. Og når diabetesregisteret etter hvert får inn mer data, vil årsrapporten bli enda nyttigere! Med vennlig hilsen, John Cooper Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne/ Endokrinolog Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Sverre Sandberg Leder NOKLUS Geir Thue Seksjonsleder NOKLUS/ Fastlege 1

Del 1 Demografi Nedenfor finner du noen nøkkeltall og aldersfordeling for listepasienter med type 2-diabetes. Tabell 1: Nøkkeltall. Dine listepasienter Type 2-diabetes Gj.snitt Antall pasienter 43 27 12-48 Prosentandel kvinner 35 50 30-75 Alder (gjennomsnitt) 67 67 62-71 Sykdomsvarighet i år (gjennomsnitt) 12 8,9 6,9-11 Tabell 2: Aldersfordeling. Diabetesregisteret mottar data for personer med diabetes som er 18 år og eldre. For personer 81 år gjelder andre behandlingsmål enn for yngre. Type 2-diabetes Dine listepasienter Alder Antall pas. % (n=43) Gj.snitt (%) 18-29 0 0,0 0,3 0,0-0,0 30-39 0 0,0 1,5 0,0-4,9 40-49 2 4,7 7,6 0,0-17 50-59 13 30 20 6,7-33 60-69 10 23 31 18-45 70-80 13 30 26 14-41 81 år 5 12 13 0,0-25 Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 2

Del 2 Prosedyrer Retningslinjene anbefaler at måling av HbA1c, blodtrykk og vekt inngår i rutinekontrollene. En gang årlig bør det dessuten måles lipider og mikroalbumin i urin, gjøres kartlegging av røykevaner, undersøkelse av føtter og undersøkelse av øyebunn hos øyelege (ev. annethvert år hos velregulerte uten retinopati). Høyde og risiko for prematur koronarsykdom bør også være dokumentert i journalen. Ulike forhold innebærer at det ikke er rimelig å forvente at dette er ført inn i diabetesskjemaet hos alle. HbA1c-måling, blodtrykksmåling, lipidmålingene, måling av mikroalbumin, registrering av røykevaner, høyde og vekt bør være dokumentert hos 90 % (undersøkelse av føtter og øyebunn inngår ikke i startskjemaet og er ikke med i tabell 3). Ved alder over 80 år bør man vurdere indikasjonen for analyse av lipider og mikroalbumin ut fra relevansen for forebygging av senkomplikasjoner. For lipider og mikroalbumin er det derfor kun pasienter 80 år som er med i utvalget i tabell 3. For de andre variablene er alle pasientene med type 2 med i utvalget. Når det gjelder lipider, brukes nå LDL-kolesterol mest i risikostratifiseringen fremfor ratio totalkolesterol/hdl-kolesterol. Særlig lavt HDL-kolesterol (<1,0 mmol/l), men også høyt triglyseridnivå ( 1,7 mmol/l) gir tilleggsinformasjon som styrker indikasjonen for kostholdsintervensjon og statinbehandling, jf. del 4. Tabell 3: Prosentandel av type 2-diabetespasienter med prosedyrer dokumentert i NOKLUS Diabetesskjema. Dine listepasienter Type 2-diabetes Antall pas. % (n=43) Gj.snitt (%) Måling av HbA1c 43 100 97 93-100 Måling av blodtrykk 43 100 95 84-100 Røykevaner angitt 43 100 97 91-100 Vekt angitt 43 100 92 72-100 Høyde angitt 43 100 96 89-100 Kartlagt om det er prematur koronarsykdom i familien 40 93 85 66-100 % (n=38) Måling av total-kolesterol 37 97 86 55-100 Måling av HDL-kolesterol 37 97 82 44-100 Måling av LDL-kolesterol 37 97 76 29-100 * For HbA1c, blodtrykk, røykevaner og vekt er kun data fra 2012 tatt med. Måling av kolesterol/hdl/ldl er tatt med dersom det foreligger svar fra 2011 eller 2012. Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 3

Del 3 Behandling Behandlingen av diabetes retter seg som kjent mot å forebygge både mikro- og makrovaskulære komplikasjoner, og den medikamentelle behandlingen (effekten er godt dokumentert) blir derfor ofte ganske omfattende. I blodtrykksdelen av UKPDS-undersøkelsen 1 måtte en tredel av diabetespasientene behandles med tre eller flere blodtrykkssenkende medikamenter for å oppnå tilfredsstillende blodtrykk. Videre bør de aller fleste (ca. 75 %) av pasientene med type 2- diabetes tilbys behandling med statiner. Tabell 4 gir en oversikt over prosentandelene av pasienter med type 2-diabetes som får: medikamenter mot hyperglykemi medikamenter mot hypertensjon medikamenter mot dyslipidemi tromboseprofylakse Dine listepasienter Type 2-diabetes Antall pas. % (n*) Gj.snitt (%) Hyperglykemi Bare kost og mosjon 8 19 (43) 32 8,3-52 Bare glukosesenkende medikamenter unntatt insulin Insulin (ev. sammen med annen glukosesenkende behandling) 27 63 (43) 51 33-68 8 19 (43) 17 5,7-30 Hypertensjon Behandlet for hypertensjon 31 72 (43) 72 58-90 -herav med 1 medikament 6 19 (31) 34 16-57 -herav med 2 medikamenter 8 26 (31) 34 14-56 -herav med 3 eller flere medik. 17 55 (31) 32 10-57 Dyslipidemi Statiner 33 77 (43) 65 50-80 Tromboseprofylakse Acetylsalicylsyre/andre platehemmere 31 72 (43) 44 17-67 Warfarin 1 2,3 (43) 7,2 0,0-15 * Fordi enkelte skjemaer kan være ufullstendig utfylt, vil antallet (n) som grunnlag for prosentberegningen variere. Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 4

Del 4 Måloppnåelse Nasjonale retningslinjer anbefaler at personer med diabetes bør ha: Normal kroppsvekt. Det tilstrebes en vektreduksjon på minst 5-10 % ved overvekt (KMI 25 kg/m 2 ) eller fedme (KMI > 30 kg/m 2 ) HbA1c på 7,0 % Systolisk blodtrykk (SBT) 135 mmhg Diastolisk blodtrykk (DBT) 80 mmhg LDL-kolesterol som er (jf. omtale under prosedyrer): o 3,5 mmol/l hos pasienter uten kjent hjerte- og karsykdom som ikke behandles med statiner o 2,5 mmol/l hos pasienter uten kjent hjerte- og karsykdom som behandles med statiner o 1,8 mmol/l hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom (i hovedsak koronar hjertesykdom og hjerneslag). Alle bør behandles med statiner. Tabell 5: Måloppnåelse hos listepasienter med type 2-diabetes. Type 2-diabetes Dine listepasienter Antall pas. Gj.snitt Gj.snitt KMI (kg/m 2 ) 43 30 30 28-31 HbA1c (%) 43 6,9 6,9 6,6-7,3 SBT (mmhg) 43 130 136 129-142 DBT (mmhg) 43 77 78 74-82 LDL-kolesterol (mmol/l) 37 2,8 2,8 2,3-3,3 Antall og prosentandel som har: Antall pas. % (n*) Gj.snitt (%) KMI 25 kg/m 2 7 16 (43) 18 7,5-29 KMI > 30 kg/m 2 (fedme) 19 44 (43) 42 27-62 HbA1c 7,0 % 29 67 (43) 63 46-79 HbA1c 9,0 % 5 12 (43) 4,6 0,0-11 SBT 135 mmhg 26 60 (43) 54 31-80 DBT 80 mmhg 24 56 (43) 69 44-90 LDL med mål 3,5 mmol/l (Pas. uten hjerte- og karsykdom og ikke statinbeh.) LDL med mål 2,5 mmol/l (Pas. uten hjerte- og karsykdom, men med statinbeh) LDL med mål 1,8 mmol/l (Pas. med hjerte- og karsykdom) 6 75 (8) 61 9,8-100 8 53 (15) 56 25-86 0 0,0 (14) 25 0,0-94 Prosentandel dagligrøykere 4 9,3 (43) 17 5,4-29 * Fordi enkelte skjemaer kan være ufullstendig utfylt, vil antallet (n) som grunnlag for prosentberegningen variere. Gjennomsnittsverdiene er basert på siste resultat. Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 5

Figur 1: Oversikt over HbA1c-verdier i forhold til type blodsukkersenkende behandling for pasienter med type 2-diabetes sammenlignet med alle praksiser. Del 5 Komplikasjoner Tabell 6 viser forekomsten av viktige diabetes-komplikasjoner i din praksis. Til sammenligning viser europeiske data fra 2002 2 at 72 % av pasienter med type 2- diabetes hadde minst én mikro- eller makrovaskulær komplikasjon og at 24 % hadde både mikro- og makrovaskulære komplikasjoner, for eksempel både retinopati og koronarsykdom. I en norsk undersøkelse med data fra 2004 3 ble det funnet retinopati hos 20 %, kjent angina eller hjerteinfarkt hos 24 % og kjent hjerneslag/tia hos 9 %. I diabetesskjemaet skal TIA ikke tas med under hjerneslag, og prosentandelen for hjernelag (alle praksiser) kan derfor synes høy, mens andelen med retinopati er lav og indikerer ufullstendig rapportering. I 2010 var diabetes årsak til terminal nyresvikt (ESRD) hos 35 med type 1-diabetes og 52 med type 2-diabetes (nefrologiregisteret, www.nephro.no). Tabell 6: Registrerte komplikasjoner. Dine listepasienter Type 2-diabetes Antall pas. % (n*) Gj.snitt (%) Makrovaskulære komp. Koronarsykdom 12 28 (43) 19 6,1-35 Hjerneslag 3 7,0 (43) 5,5 0,0-12 Mikrovaskulære komp. Ikke laserbehandlet retinopati 5 12 (43) 3,9 0,0-12 Laserbehandlet retinopati 0 0,0 (43) 2,8 0,0-8,3 Moderat nyresvikt, dvs. egfr 30-59 (basert på kreatinin, 12 28 (43) 18 6,0-28 alder og kjønn) Alvorlig nyresvikt, dvs. egfr<30 (basert på kreatinin, 1 2,3 (43) 1,1 0,0-4,5 alder og kjønn) * Fordi enkelte skjemaer kan være ufullstendig utfylt, vil antallet (n) som grunnlag for prosentberegningen variere. Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 6

Referanser: (1) UK Prospective Diabetes Study Grou. Tight blood pressure control and risk of macrovascular and microvascular complications in type 2 diabetes: UKPDS 38. BMJ 1998; 317(7160):703-713. (2) Williams R, Van GL, Lucioni C. Assessing the impact of complications on the costs of Type II diabetes. Diabetologia 2002; 45(7):S13-S17. (3) Jenssen TG, Tonstad, Claudi T, Midthjell K, Cooper J. The gap between guidelines and practice in the treatment of type 2 diabetes: A nationwide survey in Norway. Diabetes Res Clin Pract. 2008 May;80(2):314-20. Data fra tilbakemeldingen må ikke publiseres uten etter avtale med NOKLUS. 7