En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning
Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske utgangspunktet kan gi sårbarhet: Personlighetstrekk Arvbarhet Emosjonell stabilitet 48% Utadvendthet 54% Bouchard & McGue (2003).
Negative miljøpåvirkninger eller livshendelser kan gi sårbarhet: Alvorlig sykdom eller skade Usikre tilknytninger Omsorgssvikt
Hvor mange er emosjonelt sårbare? Andel med emosjonelle plager kan gi en indikasjon Studier viser at 10 15 % av ungdom i Norge plages ganske mye av depressive symptomer eller andre emosjonelle plager (Helland & Mathiesen, 2009). Utgjør 3 5 elever i en ungdomsskoleklasse
Depresjon Pessimisme med stor P. Negative forventninger og overdrevet tendens til å oppleve seg hjelpeløse i forhold til å takle utfordringer de møter (Gillham, Reivich, Jaycox, & Seligman, 1995; Merrell, 2007). Depresjon er en risikofaktor for reduserte skoleprestasjoner. Dette kan skyldes: Liten tro på egne ressurser Sensitivitet for kritikk og kan derfor ha vansker med å gjøre seg nytte av evaluering / tilbakemelding. Vansker med å ta beslutninger. Vansker med å organisere skolearbeidet. Mangel på energi.
Angst henger gjerne sammen med unngåelse av utfordrende situasjoner (Lazarus, 2006). I læringssammenheng kan unngåelsesatferden vise seg i form av at eleven: bruker lang tid på å komme i gang med læringsoppgaver unngår oppgaver som innebærer passende utfordringer glemmer innleveringer mangelfull deltakelse i sosiale læringsaktiviteter som krever sosial interaksjon er plaget med bekymringer som kan forstyrre konsentrasjon opplever psykosomatiske plager, som følelse av kroppslig uro, spente og vonde muskler, hodepine og vondt i magen, som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg. unngår skolen helt skolevegring
Lærernes beskrivelse av undervisningsstil under de ulike betingelsene 7 6 5 4 3 2 1 0 Aksepterende språk Aktiv lytting Konsekvent, sikker Fleksibel Tilpasset tempo Bru, 1987
Opplevelse av å lykkes under tre varianter av lærerstøtte 60 Z-skåre 55 50 45 40 Flinke med lav testangst Flinke med høy testangst Svake med lav test angst Svake med høy test angst 35 Stresspreget lærerstøtte Optimal lærerstøtte Optimal + assistent
Elevenes fagprestasjoner ved ulik lærerstøtte 70 Flinke lav test-angst Z-skårer for fagprestasjoner 60 50 40 Flinke høy test-angst Skolesvake- lav test-angst Skolesvake- høy test-angst 30 Stresspreget lærerstøtte Optimal lærerstøtte Optimal lærerstøtte + assistent
Tegn på emosjonell sårbarhet Anspenthet Tristhet Irritabilitet Unngåelsesatferd Konsentrasjonsvansker Motstand mot å gjøre skolearbeidet Underyting Fravær på grunn av diffuse helseplager. Å være stille og tilbaketrukken trenger ikke være en god indikasjon. Foreldre bør brukes aktivt som informasjonskilde.
Emosjonelt sårbare elever har særlig behov for en lærer som gir faglig og emosjonell støtte En støttende lærer svarer barn på en forståelsesfull måte, lytter aktivt til eleven og gir nødvendig støtte og oppmuntring. Bruker en rolig og varm stemme med elevene Signaliserer positive forventninger til elevene Humor brukes på en positiv måte Læreren er tydelig klar over elevers emosjonelle og akademiske behov og er innstilt på å hjelpe barn som har det vanskelig i klasserommet. Et gjennomgående mønster av mottakelighet og positiv respons gjør det mulig for elevene å ta sjanser både emosjonelt og akademisk.
Andel elever som er uenige i at læreren bryr seg om dem. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 29,3 % 30,0 % 8,1 % Helt uenig 20,0 % 10,0 % 25,0 % 21,7 % Litt uenig 0,0 % Elever med symptomer på emosjonelle vansker Andre elever Skolemiljøundersøkelsen 2008 Elever i 8. og 9. klasse
Hvis du har problemer, hvem snakker du med? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 89 % 76 % 74 % 84 % 57 % 52 % 44 % Prososiale Utagerende Innagerende 40 % 30 % 20 % 10 % 7 % 11 % 0 % Andre ungdommer Foreldre Lærere
Emosjonelt sårbare elever har særlig behov for trygge og gode relasjoner til medelever Læreren sørger for at samarbeid mellom elever er godt planlagt og organisert Legg om mulig til rette for kontakt / partnerskap med én elev som er populær og ofte i kontakt med medelever. Tilrettelegg for roller i elevsamarbeid som fremmer kontakt med andre elever. Gi elevenes evne til samarbeid like stor oppmerksomhet og verdi som det faglige læringsutbyttet. Still klare krav til at elevene forholder seg til hverandre på en støttende og respektfull måte Ha en kontinuerlig, høy innsats mot erting, plaging og mobbing
Andel elever som er uenige i at de fleste medelevene i klassen ville hjelpe dersom de trengte det. 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 23% 16% Elever med symptomer på emosjonelle vansker 16% 4% Andre elever Helt uenig Litt uenig Skolemiljøundersøkelsen 2008 Elever i 8. og 9. klasse
Et mestringsorientert motivasjonelt klima er særlig viktig for emosjonelt sårbare elever. Tilbakemeldinger har fokus på læringsprosesser og på å utvikle forståelse, personlig utvikling, og å prøve nye strategier. Lærers tilbakemelding er ikke opptatt av kategorisk å differensiere mellom riktig og galt men av å hjelpe elever videre i læringsprosesser og forståelse. Understreke at innsats kombinert med prøving og feiling veien til forståelse og læring. Stimulere til et her og nå fokus for å dempe forstyrrende bekymringer. Legg til rette evalueringsformer som gjør at de ikke får dårlige evalueringer fordi de er nervøse eller sosialt tilbakeholdne. Hjelpe eleven med å sette kortsiktige, realistiske mål.
Emosjonelt sårbare elever har særlig behov for et forutsigbart læringsmiljø Regler og forventninger tydelig formulert (for eksempel slått opp i klasserommet i korte, enkle formuleringer) Læreren kommuniserer klart og tydelig forventninger til elevers atferd. Reglene blir håndhevet på en rolig, konsistent og forutsigbar måte. Læreren bruker positivt og støttende nærvær for å følge opp at regler overholdes og stimulere elevenes konsentrasjon om læringsoppgavene Lærer forklarer hvilke aktiviteter som skal gjennomføres og hvordan de skal gjennomføres.
Skolevegring innebærer fravær fra skolen fordi eleven knytter sterkt ubehag til det å være på skolen. Mellom 0,5% og 1% av elevene i grunnskolen vegrer skolen for kortere eller lengre perioder. På kort sikt kan skolevegring føre til at elevene ikke henger med i skolearbeidet og at de ikke klarer å opprettholde et nettverk av jevnaldrende (Fremont, 2003). De langsiktige konsekvensene kan være at eleven dropper ut av skolen og ender opp uten en utdannelse som sikrer dem en tilfredsstillende jobb. Slike elever løper også en risiko for vedvarende psykiske vansker (Kearney, 2008; Thambirajah, Grandison, & De-Hayes, 2008).
Forhold i skolen som kan forhindre skolevegring (utover den tidligere omtalte tilrettelegging av læringsmiljøet) Godt registreringssystem og oppfølgning av fravær. Tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat. Kontinuerlig dialog med elev og foreldre God informasjon til alle involverte lærere Etablere kontaktperson og et sted der eleven kan trekke seg tilbake Særlig oppmerksomhet ved oppstart etter ferier og andre friperioder. Vær særlig oppmerksom på kroppsøvingsfaget
Konklusjon Emosjonelt sårbare elever trenger mer av det som er bra for de fleste elever. God emosjonell og faglig støtte fra lærer Et forutsigbart læringsmiljø. Klare positive forventinger. Et mestringsorientert motivasjonelt klima. En lærer som er en tydelig leder og strukturer og overvåker de sosiale relasjonene mellom elevene.
Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Læreplanens generelle del, s. 12