Høringssvar fra Fredrikstad kommune på forslag til organisering av eiendomsoppmåling og endring av matrikkelloven mv.

Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dep. Fredrikstad 17.11.2016 Høringssvar fra Fredrikstad kommune på forslag til organisering av eiendomsoppmåling og endring av matrikkelloven mv. Innhold 1. Struktur på høringssvaret... 3 2. Sammendrag... 3 3. Vurdering av høringsnotatets hovedkonklusjoner... 4 3.1. Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning.... 4 3.2. Det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning.... 4 3.3. Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen).... 5 3.4. Dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse... 5 3.5. Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen.... 5 3.6. Oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning.... 5 3.7. Det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette.... 6 3.8. Kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning.... 6 3.9. Bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen.... 6 4. Kommentarer til de enkelte kapitlene i forslaget fra departementet... 7 Kap 3.1 Oppmålingsforretningen... 7 Kap 3.2.2 Matrikkelføring av eiendomsgrenser... 7 Kap 3.5 Gebyr... 7 Kap 3.6 Klagesaker... 8 Kap 3.7 Evaluering av matrikkelloven... 8 Kap 3.9 Kommunene som lokal matrikkelmyndighet rapport fra NIVI analyse... 8 1

Kap 4 Oppmåling og matrikkelføring i Europa... 8 Kap 5.4 Annen teknologisk utvikling... 8 Kap 6.1 Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar... 9 Kap 6.1.1 Generelt... 9 Kap 6.1.2 Sertifisering av landmåler innenfor en forvaltningsmodell... 9 Kap 6.2 Oppmåling som tjenesteyting... 9 Kap 6.2.4 Tilrettelegging for konsulenttjenester... 9 Kap 6.3 Krav til landmåler og landmålerforetak... 10 Kap 6.3.1 Generelt... 10 Kap 6.3.4 Autorisasjponsmyndighet... 10 Kap 6.5 Matrikkelføring mv.... 10 Kap 6.6 Bestilling av oppmåling, betaling mv.... 10 Kap 6.6.3 Behov for endring i gjeldende gebyrordning... 10 Kap 7.1.3 Behov for sakkyndig utforming av søknader... 10 Kap 7.1.4 Trinnvis behandling... 11 Kap 7.3 Registering av bruksretter... 11 Kap 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen... 11 Kap 7.5 Endring av festegrunn... 11 Kap 7.6 Matrikulering av nytt jordsameie... 12 Kap 7.7 Bestemmelser i gjeldende lov som ikke er satt i kraft mv.... 12 Kap 8.3 Konsekvenser for kommunene... 12 5. Kommentarer til de enkelte lovparagrafene i forslaget fra departementet... 12 3 g) og 5 a andre ledd... 12 4 fjerde ledd... 13 6 andre ledd... 13 7 tredje ledd... 13 11 a... 13 22... 13 32... 13 33 tredje ledd... 13 37... 13 39 andre ledd... 14 6. Vedlegg... 14 2

1. Struktur på høringssvaret Høringssvaret fra Fredrikstad kommune er bygget opp i 3 deler. Første del inneholder drøfting av hovedendringene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beskrevet i sitt sammendrag i høringsnotatet. Andre del tar for seg noen av kapitlene i høringsnotat og kommenterer og vurdere foreslåtte endringer. Tredje del ser spesielt på forslag til ny lovtekst. 2. Sammendrag Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester», jf. Innst. 174 S (2015-2016) og Dok. 8:138 S (2014-2015). Dette er gjort av en ekspertgruppe som er sammensatt uten representanter fra kommunenes faglige organisasjoner som KS og Geoforum. Dette kan gjøre at gode erfaringer fra kommunene etter dagens lov, ikke er kommet godt nok fram i arbeidet med departementets forslag til endret organisering av eiendomsoppmåling og matrikkelloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsnotat av 19.8.2016 til bl.a. kommunene med høringsfrist 21.11.2016. Fredrikstad kommune har behandlet utsendte høringsnotat politisk og fattet følgende vedtak i Bystyret den 17.11.2016, sak xxx/2016: 1. Oppmåling av eiendommer bør fortsatt utføres som myndighetsoppgave tillagt kommunene. 2. Det anbefales utredet en ordning med autorisasjon og krav til autorisasjon av de som har ansvaret for utførelsen av de enkelte oppmålingsforretninger i kommunene. 3. Det anbefales at dagens kommunale landmålere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse. 4. Kartverket bør få ansvaret for autorisasjonsordningen. 5. Ansvaret for føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen kan legges til Kartverket, men den praktiske gjennomføringen bør fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette. 6. Kommunene bør fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning. 7. Det anbefales at bestemmelsen i matrikkelloven 7, om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten at dette gir vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. 8. Bystyret støtter de forslag, vurderinger og kommentarer som for øvrig er gitt i høringssvaret. 3

3. Vurdering av høringsnotatets hovedkonklusjoner 3.1. Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. Fredrikstad kommune anbefaler ikke at eiendomsoppmåling skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting. Våre erfaringer viser at oppgavene i dag blir utført innen rimelig tid og vesentlig raskere enn maksimaltid satt i matrikkelloven. Søkerne bruker kommunens landmålere som rådgivere ved søknad om deling etter plan- og bygningsloven. En tjeneste som ikke er dekket av gebyrer, men som er en del av kommunens service og rettledning til kommunens innbyggere og utbyggere. Vi har erfaring med at kommunens landmålere blir oppfattet som nøytrale person ved gjennomføring av eiendomsoppmålinger og nyter stor tillit. I løpet av fem og et halvt år, som matrikkelloven har vært i kraft, har det kun kommet inn en klage. Totalt er det gjennomført ca. 2500 oppmålingsforretninger i denne perioden i Fredrikstad kommune. Ved stor pågang av rekvisisjoner av oppmålingsforretninger, har Fredrikstad kommune en avtale med et privat firma med kvalifiserte landmålere, som gjennomfører noen forretninger for å holde behandlingstiden nede. Som betaling får de 60% av kommunens totale gebyr (20% er klargjøring av saken og 20% er etterarbeid, matrikkelføring, tinglysing og arkivering). Tilbakemeldingen fra dette private firma er at dette ikke er oppdrag de tjener penger på selv om de får de enkleste oppmålingsforretningene vi har. Dersom denne oppgaven blir privat tjenesteyting, vil også de vanskelig og tidkrevende saken måtte gjennomføres, og alle arbeidene får et påslag på 25% mva. I tillegg må de også betale for nødvendig rettledning av den private landmåleren. Dette tilsier at søkerne vil bli belastet med en vesentlig høyre kostnad for utfylling og rettledning i søknadsprosessen og gjennomføring av eiendomsoppmålingen. For Fredrikstad kommune og kommunene generelt er kvalitet i matrikkelen viktig. Derfor nedlegger kommunene store egne ressurser for å gjøre forbedringstiltak i matrikkelen. Dette kan være innlegging av grenser som ikke ligger i matrikkelen, men hvor naboene kommer til enighet om hvor den fysisk går, innmåling av ekstra grensemerker i marka i tilknytning til en rekvirert oppmålingsforretning eller gjennom strukturerte prosjekt hvor kommunene har tatt initiativ for opprydding i mindre eller større områder. Alle disse arbeidene medfører kvalitetsheving av matrikkelen og hever nytteverdien for hele samfunnet da matrikkelen er et av de viktigste offentlig registrene. All denne kvalitetsforbedringen utfører kommunene gratis. Dersom eiendomsoppmåling blir tjenesteyting, vil dette stoppe opp, da kommunene ikke lenger vil ha landmålere som kan utføre dette arbeidet, og private landmålere vil fakturere slikt arbeid. Muligheten for videreføring av dette dugnadsarbeidet er at hele sakskomplekset overføres til Kartverket. 3.2. Det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning. Kvaliteten og forståelsen i arbeidet med eiendomsoppmåling er viktig. Fredrikstad kommune støtter derfor forslaget om at de som skal gjennomføre eiendomsoppmåling blir autorisert. Vi anbefaler at ikke bare avdelingsleder, men også landmåleren som praktisk gjennomfører den enkelte eiendomsoppmåling blir autorisert. Dette fordi det er den enkelte landmåler som vil følge saken, innhente 4

nødvendig bakgrunnsmateriale, gjennomføre og megle under oppmålingsforretningen i marka og sørge for at ferdige data blir tilstrekkelig dokumentert og levert for matrikkelføring. Det er landmåleren som vil være vår garantist for en kvalitetsriktig matrikkel. 3.3. Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen). I Fredrikstad kommune har alle som gjennomfører eiendomsoppmåling en bachelorgrad eller en mastergrad. Vi ser også at dette er hovedinntrykket i landet for øvrig. Statistikk som ble fremlagt på høringsseminar arrangert av GeoForum 15. september, viser at 80% av landets kommunale landmålere har minimum en bachelorgrad. Fredrikstad kommune støtter derfor dette kravet som departementet foreslår og at for å få autorisasjon må det avlegges en eksamen hos autorisasjonsmyndigheten. Dette bør gjelde både for private landmålere som inngår avtale med kommunene om eiendomsoppmåling og ved nyansettelser i en kommune. 3.4. Dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Det er god norsk tradisjon at dyktige medarbeidere som har opparbeidet seg realkompetanse innen et fagfelt, blir honorert for dette. Fredrikstad kommune anbefaler at kommunale utøvere kan autoriseres utfra sin realkompetanse og avlagt eksamen hos autorisasjonsmyndighetene. Det er mer tvil om dette bør gjelde for private landmålere som inngår avtale med kommunen, da de ofte har et større spekter av landmåleroppdrag som ikke er relevante for eiendomsoppmåling, men er av ren teknisk karakter. 3.5. Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen. Fredrikstad kommune anbefaler at Kartverket bør være det sentrale organ som får autorisasjonsmyndighet og er skeptiske til at andre, ikke faglige sentrale organ, får autorisasjonsmyndighet. Vi mener at Kartverket er ensete institusjon som har tilstrekkelig fagkunnskap for å kunne gjennomføre en faglig autorisasjon. Det må bemerkes at når departementet foreslår at Kartverket skal ha matrikkelføring, autorisasjonsmyndighet, være matrikkelsstyresmakt og ha tilsyn av kommunene, kan dette medføre noen utfordringer, spesielt når det gjelder tilsyn hvor de selv utfører oppgaver som ligger under tilsynet. 3.6. Oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning. Sett i lys av kommunens forslag om at dette fortsatt skal være myndighetsarbeid, bør det ikke være noen andre krav til private firma enn det er i dag, med unntak av at aktuelle landmålere må være autoriserte (se 3.3. over). 5

Dersom Stortinget bestemmer at eiendomsoppmåling skal gjennomføres som profesjonsregulert tjenesteyting, støtter Fredrikstad kommune at det må stilles strenge krav til ansvarlighet og organisering av et privat landmålerforetak. 3.7. Det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette. En del kommuner kan ha nytte av dette da de ikke har kompetanse eller kapasitet til føring av matrikkelen. Dette gjelder i hovedsak de mindre kommunene. Her kan Kartverket bygge opp kompetanse og kapasitet som flere kommuner kan nyte godt av. En skal være oppmerksom på at avstand mellom landmåler og matrikkelfører kan føre til større feilkilder, enn når det er kommunale matrikkelførere som fører eiendomsinformasjon med nær kontakt til både landmåler og de faglige miljøene innen plan og deling. Det må bemerkes er at dersom føring av eiendomsinformasjon flyttes fra en kommune til Kartverket, bør også føring av bygnings- og adresseinformasjon flyttes til Kartverket. (Se også kommentarene i 3.1. siste ledd). De øvrige kommunene som ønsker det bør fortsatt føre matrikkelen slik det er i dag. Dette bør ordnes gjennom en enkel digital og forpliktende registrering fra kommunene hos Kartverket. Saker som gjennomføres av jordskifteretten bør føres av jordskifteretten, mens saker som etter avtale med kommunen gjennomføres av Statens vegvesen bør føres i samsvar med føring av eiendomsinformasjon i angjeldende kommune. 3.8. Kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning. Fredrikstad kommune ber departementet se føring av eiendomsopplysninger i samband med føring av bygnings- og adresseopplysninger i matrikkelen. Det tilsier at kommuner som ikke velger å føre eiendomsopplysninger i matrikkelen heller ikke fører annen informasjon i matrikkelen, men at dette utføres av Kartverket. 3.9. Bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Fredrikstad kommune støtter dette forslaget og bør iverksettes uavhengig av om eiendomsoppmåling blir en forvaltningsoppgave eller en tjenesteyting. Dette vil heve kvaliteten på matrikkelen. Utfordringen i første fase blir å holde tempo opp på disse sakene slik at eiendomsomsetningen ikke sinkes. Det tilsier at det må samarbeides godt med eiendomsmeglerne slik at de i sine rutiner er tidlig ute med å avklare om det trengs oppmåling og i tilfelle søke om oppmåling. I de mindre kommuner vil ikraftsetting av 7 gi en større arbeidsmengde som gjør at fagmiljøet beholdes og gir mulighet for større fleksibilitet. For de litt større kommunene kan de fortsatt bruke private landmålere til å ta toppene, det vil si skjøte på kapasiteten i perioder det kommer mange saker til gjennomføring. 6

Disse sakene vil antakelig være blant de vanskelige sakene og således bør de utføres av erfarne kommunale landmålere, mens andre saker settes ut til private landmålere. 4. Kommentarer til de enkelte kapitlene i forslaget fra departementet Kap 3.1 Oppmålingsforretningen Fredrikstad kommune har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 65 dager for oppmålingsforretninger. Dette er fra sakene er rekvirert etter matrikkelloven til de er tinglyst. Ingen oppmålingsforretninger har siste årene tatt over 16 uker som er dagens lov sin maksimumsgrense. Kap 3.2.2 Matrikkelføring av eiendomsgrenser Det henvises i kapitelet til NIVI rapporten fra 2011 både når det gjelder etterslep på føring i matrikkelen og ønske fra enkelte kommuner om at Kartverket overtok matrikkelføringen for disse kommunene. Det må først bemerkes at kommunen har utviklet seg mye siden denne rapporten ble skrevet (5 år siden) og de fleste kommuner har nå gode rutiner på matrikkelføring. Hovedtyngden av etterslepet var relatert til bygningsinformasjon. Dette kan fortsatt være en utfordring da fristen for føring etter vedtak er kort. Når det gjelder etterslep på matrikkelføring av eiendomsinformasjon kan dette fortsatt forekomme i forbindelse med saker fra jordskifteretten og Statens vegvesen, men også her har rutinene blitt gode. Østfold jordskifterett og kommunene i Østfold har sammen utarbeidet rutiner for samhandling vedrørende saker som skal matrikkelføres. Dette har ført til effektive og kvalitetssikre prosedyrer. For enkelte mindre kommuner kan det fortsatt være aktuelt at andre matrikkelfører deres saker. Et sterkere samarbeid mellom kommunene har løst noe av denne utfordringen og det antas at kommunereformen vil etablere mer robuste kommuner også innenfor dette fagfeltet. Det som muligens kan vurderes er at Kartverket overtar matrikkelføringen av saker fra jordskifteretten, mens saker fra Statens vegvesen bør føres av kommunene. Sakene fra SVV er normale oppmålingssaker på linje med andre omsøkte saker som skal utføres av kommunen, men SVV kan utføre disse selv etter avtale med kommunen, mens sakene fra jordskifteretten har et annet juridisk bakteppe og innehar vurderinger og avgjørelser som kan gå utenfor kommunens kompetanse. Kap 3.5 Gebyr Det henvises til at de fleste kommuner ligger på selvkost for gjennomføring av oppmålingsforretninger. Det påpekes at det kun er 166 kommuner (39%) som har fortatt en fullstendig selvkostberegning etter sentrale retningslinjer. Det antas derfor at mange av de kommunene som har oppgitt at de har gebyrer basert på selvkost, ligger godt under reell selvkost. Det tilsier at kommunenes politikere i dag ser gjennomføring av oppmålingsforretninger, og spesielt klargjøring av eksisterende grenser, så samfunnsnyttig at de er villige til å subsidierer disse arbeidene. Matrikkelloven gir mulighet for å fastsette gebyr utfra medgått tid. Dette er lite benyttet og kan for mange oppleves urettferdig. Rekvirenten bære kostnadene ved en oppmålingsforretning og har liten innvirkning på tidsforbruket ved nabokrangel, manglende oppmøte for å bli enig om hvor manglende grensemerker er for tilstøtende eiendommer, 7

avstand til kommunesenter, m.m. Dagens gebyr er i hovedsak basert på gjennomsnittspriser for type forretning, dette kan muligens brytes ned og bygges opp av flere parametere enn areal og antall forretninger som kan tas samtidig. Det er en utvikling allerede i kommunene hvor ulike rabattordninger innarbeides i gebyrregulativene. Det bør vurderes utarbeidet en felles standard med et gitt sett parametere som grunnlag og hvor enhetsprisen for hver parameter kan variere fra kommune til kommune. Kap 3.6 Klagesaker Det er meget få klagesaker på kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. For Fredrikstad kommune har vi kun hatt en klagesak hvor det ble klaget på avslag på redusert gebyr. Kommunen fikk i denne sak medhold av Fylkesmannen. Det antas at dette gjenspeiler den tilliten kommunene har som nøytral og profesjonell gjennomfører av saker etter matrikkelloven i befolkningen. Kap 3.7 Evaluering av matrikkelloven Med bakgrunn i våre erfaringer i Fredrikstad kommune, er vi enige i departementets konklusjon, at vi ikke trenger flere eller færre matrikkelenhetstyper, men at det bør legges til rette for registrering av bruksrettsgrenser i matrikkelen. Rettighetsgrenser anbefales ført av Kartverket i matrikkelen, da mange av rettighetene er private avtaler som ikke kommer innom kommunene til behandling. Kap 3.9 Kommunene som lokal matrikkelmyndighet rapport fra NIVI analyse NIVI rapporten fra 2011 beskriver at 50% av matrikkelkontaktene i kommunene er over 50 år og at 16% er over 60 år. Dette viser at det er de eldre og erfarne saksbehandlerne i kommunene som har fått dette ansvaret. Matrikkelkontaktene representerer ikke aldersspredningen av saksbehandlere som fører matrikkelen i større og mellomstore kommuner, og dette er positivt når det er sentral politikk fra regjeringen at folk skal stå lengere i jobb. I tillegg er det også et faktum at det er de yngre saksbehandlerne som skifter jobb hyppigst. Med andre ord er statistikken fra NIVI et tegn på at matrikkelføring blir prioritert i kommunene. I Fredrikstad kommune er gjennomsnittsalderen for våre 15 matrikkelførere på 46 år, innen et aldersspenn fra 27 til 62 år. Kap 4 Oppmåling og matrikkelføring i Europa Innhenting av informasjon om matrikkelarbeid i andre europeiske land er alltid fornuftig. Det er ikke dermed sikkert at andres system passer for Norge. Muligens er Norge i spiss på organisering av eiendomsoppmåling og det er de andre som bør lære av oss. Kommunereformen vil i løpet av noen få år skape robuste kommuner som får en faglig styrke innen dette fagfeltet og tilgrensende fagområder. Det er nettopp denne samlede kompetansen i kommunen som gjør at saker blir forsvarlig belyst og effektivt ekspedert. Dersom kommunene har behov for utvidet kapasitet innenfor tekniske tjenester, kan de som nå, etter gjeldene lov, kjøpe dette. Sekundært kan mindre kommuner med manglende ressurser følge den svenske modellen hvor staten det vil si Kartverket administrer eiendomsoppmålingen i disse kommunene. Den danske modellen er brukt som mal for departementets forslag. Sjekker litt om dette. Kap 5.4 Annen teknologisk utvikling Utvikling av teknologiske løsninger for stedsbestemmelse av de enkelte grensemerker i marka antas av departementet å bli integrert i f.eks. smarttelefoner med en slik nøyaktighet at dette kan dekke nøyaktighetskravet i lov og forskrift. Fredrikstad kommune antar at i overskuelig framtid vil det fortsatt være behov for spesialutstyr for å sikre nøyaktigheten på innmåling av grensemerker. Det vil også fortsatt være behov for fysiske grensemerker i 8

marka for å anskueliggjøre hvor den enkelte grenselinje går. Grensemerker vil være med å danne et enklere rettsgrunnlag og minimere fremtidige grensetvister. Kap 6.1 Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar Kap 6.1.1 Generelt Som et av meget få ankepunkt til dagens ordning påpeker departementet at klage på en eiendomsoppmåling gjennomført etter reglene i matrikkelloven, kun vil kunne fremmes på mulig feil i de prosessuelle sidene ved saken, mens i liten grad på realitetene i saken som f.eks. hvor det fysiske grensemerket blir nedsatt i marka. Dette må løses gjennom de ordinære domstolene. Dersom eiendomsoppmåling skjer som tjenesteyting vil klage på realitetene i saken kunne fremmes til de ordinære domstolene eller henvises til eksiterende ordninger for forbrukerklager. Det er vanskelig å se at eiendomsoppmåling som tjenesteyting vil forenkle klagebehandlingen. Kap 6.1.2 Sertifisering av landmåler innenfor en forvaltningsmodell Departementet påviser at sertifisering av landmåler er lovlig med hensyntaking av rettssikkerheten for norske eiendommer og eiendomsopplysninger i grunnbok og matrikkel. Fredrikstad kommune støtter dette. Fredrikstad kommune ser fordeler ved at det kommer kompetansekrav til kommunale landmålere også innenfor en forvaltningsmodell. Kravene bør minimum gjelde for ledende landmåler i hver kommune, eller av ledende landmåler innen et forpliktende interkommunalt samarbeid. Fredrikstad kommune har den oppfatning at alle landmålere som utfører eiendomsoppmålinger bør sertifiseres. Sertifisering av landmålere bør tillegges Kartverket. Det anbefales at tilsvarende sertifisering må gjøres overfor de private firma som kommunen kan bruke til eiendomsoppmåling. Således kan det bli et samlet landmålerkorps som innehar felles minimumskompetanse. En frivillig sertifiseringsordning administrert av bransjen kan bli vanskelig å organisere og opprettholde, og anbefales ikke. Kap 6.2 Oppmåling som tjenesteyting Kap 6.2.4 Tilrettelegging for konsulenttjenester Departementet skriver at enkelte kommuner utnytter jordskifterettens spisskompetanse for å gjennomføre kompliserte saker. Vår erfaring er at mange kommuner sitter på like god spisskompetanse for gjennomføring av eiendomsoppmålinger, men innehar ikke den rettslige kompetanse som jordskifteretten har, hvor de enkelt kan rydde opp i uhensiktsmessige grenseforløp og rettigheter. Det må også bemerkes at en del konsulentfirma, advokater og eiendomsmeglere tar på seg rollen som rådgivere i saker vedrørende eiendomsdanning. Disse viser seg å ha ulik kompetanse og kan medføre at kommunen i tillegg må assistere som rådgivere. Kommunene har gjennom år opparbeidet god forståelse og kompetanse for å kunne rettlede søkere i eiendomsdanning. Kommunen sitter med kompetanse både om kommunale planer og rutiner for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, jordloven, konsesjonsloven m.fl. Kommunen vil til enhver tid sitte med det komplette bildet når det gjelder den behandling av eiendomsdanning som er tillagt kommunene gjennom lov og forskrifter og sentrale statlige retningslinjer. 9

Praksis i Fredrikstad kommune er at det legges ned store ressurser overfor søker med rettledning om eiendomsdanning. Blant annet deltar geomatikkfaget i forhåndskonferanser med søker for regulering og større delesaker. Kap 6.3 Krav til landmåler og landmålerforetak Kap 6.3.1 Generelt Fredrikstad kommune støtter forslaget om personlig autorisasjon for ansvarlig eller ledende landmåler både i private selskaper og i kommunale organisasjoner. Dette støttes selv om det ikke blir innført fritt landmålervalg. Se også kommentarene til kap. 6.1.2. Kap 6.3.4 Autorisasjponsmyndighet Se også kommentarene til kap.6.1.2. Fredrikstad kommune vektlegger at autorisasjonsmyndigheten bør ligge hos et fagorgan som skal sitte med den beste kompetansen innen dette fagfeltet. Det vil si at Kartverket bør være autorisasjonsmyndigheten i Norge. Kartverket nyter stor tillit og har store kontaktflater innen fagfeltet både overfor offentlig og privat sektor. Kartverket er således et naturlig valg som autorisasjonsmyndighet. Kap 6.5 Matrikkelføring mv. Dersom kommunen velger eller blir pålagt gjennom lov og forskrift, føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen, utløser dette et gebyr som søker/rekvirent må betale. Fredrikstad kommune anbefaler at gebyret fastsettes gjennom forskrift da avtaleinngåelse mellom Kartverket og den enkelte kommune er et omstendelig arbeid og vil kunne få ulik gyldighetstid avhengig av når den enkelte kommune og Kartverket får effektuert avtalen. Det er viktig at en forskrift som beskriver gebyret innehar klare parametere som gjør det enkelt for kommunene å fastsette gebyret. Dette kan være type oppmålingsforretning, antall grensepunkt, antall involverte naboeiendommer o.l. Departementet ber om forslag eller innspill som vil gi økt kvalitet i matrikkelen og kan effektivisere matrikkelføringen. Momenter som kan vurderes er: Iverksetting av 7 i matrikkelloven vil over tid heve kvaliteten i matrikkelen Forenkle rutiner for innlegging av gamle grenser som ikke ligger i matrikkelen og endring av gamle grenser som ligger feilaktig i matrikkelen. Dette vil heve matrikkelens fullstendighet og troverdighet. Slike saker anbefales gjennomført i kommunal regi, da lokalkunnskap er meget viktig. Helelektronisk tinglysing. Jordskifteretten får myndighet til å føre sine egne saker fra innkommet krav til tinglyst sak. Matrikkelføring av all informasjon, med unntak av jordskiftesaker, føres enten av den enkelte kommune eller av Kartverket. Kap 6.6 Bestilling av oppmåling, betaling mv. Kap 6.6.3 Behov for endring i gjeldende gebyrordning Departementet beskriver at kommunene etter gjeldende regler kan dekke alle kostnader med oppgaver etter matrikkelloven gjennom oppmålingsgebyret. Det tilsier at også kostnader med føring av bygningsopplysninger og adresseopplysninger kan dekkes inn i oppmålingsgebyret. Dette er ikke vanlig praksis i kommunene i dag. Føringskostnader av bygningsopplysninger er en del av saksbehandlingsgebyret etter plan- og bygningsloven. og det tas ikke gebyr for føring av adresseopplysninger i matrikkelen. Kap 7.1.3 Behov for sakkyndig utforming av søknader Dagens situasjon er at ved kompliserte saker hjelper kommunale saksbehandlere kostnadsfritt søkerne med utfylling av søknadene. Dette fungerer erfaringsmessig meget bra. 10

Dersom eiendomsoppmåling blir en tjenesteyting kan fortsatt kommunene utføre denne hjelpen. Alternativt kan et godkjent landmålerforetak gi denne hjelpen. Det anbefales at kommunen kan kreve at søker ved kompliserte saker, får hjelp fra et godkjent landmålerforetak eller en godkjent saksbehandler i kommunen. I begge tilfeller blir dette en betalingstjeneste. Kap 7.1.4 Trinnvis behandling Ved søknad om deling etter plan- og bygningsloven, og som en forutsetning for seinere byggeaktivitet på eiendommen, er det normalt at delingstillatelsen gis i eget vedtak fristilt fra en eventuell rammetillatelse eller en igangsettingstillatelse. Dersom delingstillatelsen skal sees i sammenheng med byggesak, anbefales det at delingstillatelsen etter plan- og bygningsloven blir gitt samtidig med rammetillatelsen. Erfaringsmessig er det kun endring/detaljering av bygget som skjer mellom rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Kap 7.3 Registering av bruksretter Bruksrettigheter er ofte stedsbestemte, men mang av dem er dårlig dokumentert geografisk. Det anbefales at grenser for bruksretter, der dette er mulig, legges inn i matrikkelen uten at bruksretten tildeles eget matrikkelnummer. Ikke alle bruksretter har geografiske grenser innenfor en matrikkelenhet, disse trengs ikke legges inn i matrikkelen, kun tinglyses som rettigheter på eiendommen med anmerkning i grunnboka. Registering i matrikkelen av bruksretter anbefales utdypet i forskrift til matrikkelloven, slik det er foreslått i revidert lov 4, fjerde ledd. Kap 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Skal matrikkelen oppnå bedre fullstendighet og kvalitet og bli et ensarta og pålitelig register, må arbeidet som mange kommuner nå gjennomfører fortsette. Flere kommuner har opprettet prosjekt for kvalitetsforbedring og fullstendighet av matrikkelen. Det bør vurderes at reglene for slikt arbeid kan forenkles. Det må også bemerkes at dersom Kartverket skal overta dette arbeidet, antas det at framdriften med å gjøre matrikkelen fullstendig og med bedre kvalitet, vil synke betraktelig. Forslaget med å gjøre eiendomsoppmåling til tjenesteyting og at Kartverket skal føre eiendomsopplysninger i matrikkelen vil med andre ord forsinke den gode prosessen kommunen nå er inne i med forbedring av matrikkelen. Det foreslås av departementet at det kommer klare regler om fjerning av grensemerke. Dette støttes av Fredrikstad kommune. Kap 7.5 Endring av festegrunn Departementets utsagn om at det trengs enklere regler for endring av grenser for festegrunn støttes. I dag er dette ofte en komplisert og tidsødende sak å endre festerettens grenser dersom dette overstiger en normal grensejustering. Etablering av en egen sakstype som kan endre grensene for festeretten innenfor grunneiendommens grenser støttes, samt at denne sakstypen kan nyttes etter at grunneiendommen er grensejustert eller det er foretatt en arealoverføring mot annen grunneiendom. Det støttes også at punktfeste kan omgjøres til ordinær festegrunn etter reglene for endring av grenser for festegrunn i matrikkellovens 17. 11

Kap 7.6 Matrikulering av nytt jordsameie For Fredrikstad kommune kan matrikkellovens 9 tredje ledd oppheves, da vi ikke har noen eksempler eller ønsker om dette i perioden som matrikkelloven har virket. Derimot ser vi at i nye boligområder etableres det realsameier på egne eiendommer, og dette funger klart og enkelt for hjemmelshaverne og vi anbefaler en slik løsning. Kap 7.7 Bestemmelser i gjeldende lov som ikke er satt i kraft mv. Det ble tidlig fremmet ønske om at matrikkelen skulle få tilsvarende troverdighet som grunnboka. Med bakgrunn i erfaringene så langt, ser en at det er langt fram før dette målet kan nås. Ved iverksetting av 7 i matrikkelloven, vil en over en periode på 25år ha foretatt eiendomsoppmåling av muligens 98% av alle matrikkelenheter i Norge. Mange av de større kommunene ser positivt på dette og Fredrikstad kommune ønsker og kan bygge opp kapasitet til å gjennomføre eiendomsoppmålingen for disse eiendommene. Da dette er eiendommer som skal omsettes bør det i forskrift til matrikkelloven nedfelles mulighet til å prioritere disse sakene for ikke å forsinke salgsprosesser. Se også kommentarene under kap 6.5. Kap 8.3 Konsekvenser for kommunene Ved å definere eiendomsoppmåling som tjenesteyting vil kommunene kunne etablere egne foretak. Det synes utfra det som er beskrevet i departementets høringsnotat og andre undersøkelser, at dette er en komplisert vei å gå. Det anbefales at klare retningslinjer for hvordan dette må gjøres utarbeides av departementet. Det må bemerkes at kommunenes jobb med fremskaffelse av dokumenter og annen informasjon til private landmålere, sannsynlig bli vesentlig mer omfattende enn departementet antar. Dette ut fra våre erfaringer i dag. Selv med digitaliserte arkiver sitter kommunene på kunnskap som har stor viktighet for de private landmålerne. Dette kan være: Ikke digitaliserte arkiver Lokalkunnskap Manglende arkivmateriale eldre enn 10 år hos de private landmålerne Mer? Også i dette kapitlet påpeker departementet at oppmålingsgebyret i kommunene kryssubsidierer matrikkelføring av adresseinformasjon og bygningsinformasjon. Dette er ikke vanlig praksis i kommunene i dag. Føringskostnader av bygningsopplysninger er en del av saksbehandlingsgebyret etter plan- og bygningsloven. og det tas ikke gebyr for føring av adresseopplysninger i matrikkelen. Se også kommentarene til kap.6.3.3. 5. Kommentarer til de enkelte lovparagrafene i forslaget fra departementet I denne delen kommenteres i hovedsak endringer av lovens tekst og konsekvenser av dette. Der det er naturlig ut fra innretningen på vårt høringssvar, beskrives forslag til ny lovtekst. 3 g) og 5 a andre ledd Endring av begrepene sentral og lokal matrikkelsstyremakt til «matrikkelsstyremakta» er både en forenkling av lovteksten og samling av ansvar hos Kartverket. Gjennom 5 a, andre avsnitt åpnes det for at oppgaver og myndighet kan overlates til de kommunene som ønsker det. En slik avtale bør inneha alle mulighetene som er aktuelle og ta opp i seg blant annet det som er beskrevet i 27 første ledd, 29 første ledd og 32. 12

4 fjerde ledd Det er viktig at formskriften til denne paragrafen klart definerer hva som kan legges inn i matrikkel som bruksrettsgrenser og hva som må fradeles som egne matrikkelenheter. 6 andre ledd Her beskrives mulighetene til matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning på bakgrunn av egen søknad. Det stilles spørsmål ved om det er riktig at kommunen kan sette krav i en slik sak dersom Kartverket er fungerende matrikkelsstyresmakt. Det foreslås derfor at andre periode i 6 andre ledd lyder: «Matrikkelstyresmakta kan stille krav til førebels merking og beskriving av grensene, og sette frist for fullføring». Det må hvile et fullt og helt ansvar på det organ som er den aktuelle matrikkelstyresmakten, og ikke dele dette ansvaret på to nivåer. Slik deling er ikke i tråd med lovens intensjon for øvrig. 7 tredje ledd Vilkår for at en matrikkelenhet skal måles opp før hjemmelsovergang, anbefales beskrevet klart og entydig i forskrifts form. Ved ikraftsetting av 7 vil dette bli et stridsspørsmål med advokater, eiendomsmeglere m.fl. for å slipp denne kostnaden. 11 a Ut fra departementets forslag om at føring i matrikkelen av bygningsinformasjon og adresseinformasjon skal utføres av kommunene, bør kommunene også føre ny eierseksjon i matrikkelen. Det er tillagt kommunene gjennom eierseksjonsloven å behandle og gi tillatelse til seksjonering på lik linje med en byggesøknad. Det virker derfor logisk at kommunene får matrikkelføringsansvaret for eierseksjoneringssaker. Det foreslås derfor at første periode starter med: «Kommunene skal føre ny eigarseksjon og reseksjonering inn i matrikkelen...». Det anbefales at også reseksjonering nevnes i lovteksten da dette fører til endringer i matrikkelen. 22 Loven tar som forutsetning at eiendomsoppmåling blir tjenesteyting. I motsatt fall anbefales det som i dag at utførende landmåler også kan matrikkelføre egen sak. Forutsetningen for dette er både at landmåleren er autorisert som landmåler og har gjennomgått og fått godkjent matrikkelføringskurs hos Kartverket. 32 I departementets kommentarer til 32 heter det at oppgaver som primært utføres av offentlig interesse, skal ikke gebyrlegges, for eksempel føring av opplysninger om adresser og bygninger. Som tidligere nevnt har dette etter gjeldende lov ikke vært gebyrlagt i samband med eiendomsoppmåling. Kostnader for føring av bygningsopplysninger i matrikkelen har vært innbakt i behandlingsgebyret etter plan- og bygningsloven. Gebyr for føring av adresseopplysninger har ikke vært fakturert. Da departementet foreslår at begge disse føringene fortsatt skal føres av kommunene anbefales det at kostnader dekkes lik praksis er i kommunen i dag etter gjeldende lov. 33 tredje ledd Departementets kommentar til at det i marka kan gjøres avvik i samsvar med lovens 16 er viktig blir formidlet ved ny lov overfor private landmålerforetak. Dersom oppgaven utføres som tjenesteyting blir det viktig at kommunene i sine delingsvedtak beskriver hvilke avvik som kan tolereres i den enkelte sak. 37 Det er pålagt private landmålerforetak å arkivere saksdokumenter i 10 år. Med erfaring fra kommunene kan mange av saksdokumentene være nyttig utover 10 år, som 13

bakgrunnsmateriale ved seinere klargjøring av grenser og ved grensetvister. Det anbefales derfor at utforming av forskrift om arkivering tar hensyn til dette. 39 andre ledd Som departementet selv beskriver i høringsnotatets kap. 5.4, vil den teknologiske utvikling fortsette og peker på at det muligens ikke trengs fysiske grensemerker i marka. Med dette som bakgrunn virker det lite framtidsrettet å fortsatt tenke at det skal etableres ytterligere geodetiske data. Dagens situasjon er at det nyttes GNSS i alle kommuner og av private landmålere. Endringene i plan- og bygningsloven og eierseksjonslovens virker fornuftige og støttes. 6. Vedlegg 1. Bystyresak xxx/2016 2. Høringssvar fra Storkommunegruppa 3. Notat fra GIS-sør, et samarbeidsforum innen geomatikk mellom kommunene Halden, Sarpsborg, Hvaler, Fredrikstad, Råde, Rygge, Moss og Våler i Østfold. Med hilsen for Fredrikstad kommune Jon Ivar Nygaard Ordfører 14