Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Like dokumenter
Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

SELSKAPSAVTALE FOR VESTFOLD INTERKOMMUNALE BRANNVESEN IKS ETTER LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER

PROTOKOLL FRA STYREMØTE 07/2014

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/bergen brannvesen. Saksnr.: Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til:

BRANNORDNING FOR SKÅNLAND KOMMUNE

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/181-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET 2012

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

Drammensregionens brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Ny brannordning for Namdal brann- og redningstjeneste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Varsel om kritikkverdige forhold i Skaun brann- og redningsvesen

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

TJENESTE / LEVERANSEAVTALE

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Asker og Bærum brannvesen

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Utvalg for miljø og teknikk PS PS Kommunestyre

Investering i høyderedskap

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON

Kap. 1 Innledende bestemmelser

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

BUDSJETT MED ØKONOMIPLAN

Kontrollutvalgsleder Magnus Theiste Østlie. Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgsmøtet

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den kl i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste

Organisering av ambulansedriften tilknyttet Meløy kommune

Ørland kommune Arkiv: M /3642

Trøndelag brann og redningstjeneste

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 IKS

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll

Brannvernkonferansen 2014

Deres dato av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets arbeid i Kvinnherad kommune

Styret Salten Brann IKS

MØTEBOK Saksgang. Økonomiplan Inn-Trøndelag Brannvesen IKS

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Dokument dato Deres dato

MØTEINNKALLING Styret Follo brannvesen

BAKGRUNN OG INNLEDNING

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

SELSKAPSAVTALE FOR DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS. Anbefalt av nedsatt styringsgruppe Vedtatt av representantskapet,

*dsbdirektoratet /220,10PVE

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

Sak 41/19 Tilleggsmomenter til årsbudsjett 2020 og økonomiplan

PROTOKOLL FRA STYREMØTE 07/2016

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. Knut Birger Bakken Tlf , eller på epost

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

Veileder. Gjøvik brannvesen. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

Høring. Budsjett 2010 Levanger kommune

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

LOKAL FORSKRIFT OM GEBYR FOR GJENNOMFØRING AV LOVBESTEMT TILSYN MED OG FEIING AV FYRINGSANLEGG FOR MOLDE KOMMUNE

Arbeidsgruppa sine vurderinger for vaktordninger

Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

INNKALLING TIL STYREMØTE I SALTEN BRANN IKS

Transkript:

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS 26.03.2014 14/35-5 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 Styrets medlemmer: Kurt Orre Bjørg Marit Sollie Torunn Årset Jørgen Fidjeland Christian Sundfør Henrik Oseberg Styrets varamedlemmer 1. varamedlem Andreas Gillund 2. varamedlem Tanja Breyholz Rune Loraas Erik Løken INNKALLING TIL STYREMØTE 03/2014 Det innkalles herved til styremøte 03/2014 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS (VIB) Mandag 31. mars 2014 klokken 16:00 18:00. på Tønsberg brannstasjon, møterom i 2. etasje. Vedlagt følger sakskart og saksdokumenter. Eventuelle spørsmål og/eller forfall rettes til undertegnede. Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Med vennlig hilsen Per Olav Pettersen Brannsjef Vedlegg Kopi: Leder representantskapet Alf Johan Svele Revisor Postadresse Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Tønsberg brannstasjon Kopstad brannstasjon Nøtterøy brannstasjon Ollebukta 6, 3126 Tønsberg Ollebukta 6, Tønsberg Nykirke Kirkeveien 222, Borgheim Tlf 33 00 36 00 Faks: 33 00 36 09 Faks: 33 40 12 27 E-post: post@vibr.no Org.nr.: 982 847 796 Bankkonto: 2470.25.42215

2 av 13 SAKSKART TIL STYREMØTE 03/2014 Saksnr. 12/2014 Godkjenning av innkallingen til styremøte 01/2014 Saksnr. 13/2014 Nøtterøy Kommune Brannberedskap Saksnr. 14/2014 Eventuelt Saker merket U er unntatt offentlighet pga behovet for en forsvarlig gjennomføring av VIBs økonomi, lønns- eller personalforvaltning og/eller har karakter av anbud/tilbud.

3 av 13 Saksfremlegg til styremøte 03/2014 Saksnr. 12/2014 Godkjenning av innkallingen til styremøte 03/2014 Forslag til vedtak Innkalling til styremøte 03/2014 godkjennes.

4 av 13 Saksfremlegg til styremøte 03/2014 Saksnr. 13/2014 Nøtterøy Kommune Brannberedskap Muligheter og konsekvenser Forslag til vedtak Styret viser til dialog med Nøtterøy Kommune og Borgheim Sentrumsbygg AS om den bygningsmessige standarden ved Nøtterøy brannstasjon. Det vises spesielt til Rådmannen på Nøtterøy sitt ønske om en utredning av beredskap- og kostnadsmessige konsekvenser ved en nedleggelse av Nøtterøy brannstasjon og flytting av vaktlaget inn til Tønsberg som et alternativ til renovering av stasjonen på Borgheim. De viktigste beredskapsmessige og kostnadsmessige konsekvenser ved flytting er: Innbyggerne sør på Nøtterøy og på Tjøme får en dårligere beredskap med en innsatstid som er lengre enn i dag. Det vil fremdeles være en restrisiko tilknyttet Kanalbrua. Denne restrisikoen vil være økende frem til ny veiforbindelse er etablert. Med de foreslåtte tiltakene vil innsatstiden være innenfor de krav som stilles i forskriften. En flytting kan gi en innsparing på kr 910 000 årlig inkludert foreslåtte tiltak. Det vises for øvrig til brannsjefens saksfremstilling Innledning: Nøtterøy brannstasjon er opprinnelig fra trettiårene og bærer preg av både alder og manglende vedlikehold og oppgradering i forhold til dagens krav. VIB har en dialog med bygningseier Borgheim Sentrumsbygg AS om hva som må til for at bygget skal kunne ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte slik Arbeidsmiljøloven krever. Etter en behandling i styret i VIB oversendte VIB medio oktober 2013 en presisering av de tiltakene som må iverksettes for å bedre arbeidsmiljøet. Brannsjefen viser til styresak 39/2013 Nøtterøy brannstasjon hvor følgende ble enstemmig vedtatt: Styret viser til tidligere dialog med Borgheims Sentrumsbygg om den bygningsmessige standarden ved Nøtterøy brannstasjon der det var enighet om at VIB skulle gi en presisering av krav til bygningen for å bedre arbeidsmiljøet. De viktigste tiltakene er å etablere: Generell oppgradering i forhold til mugg/råte og inneklima/ventilasjon Garderober i tilknyting til soverommene med dusj og toalett for begge kjønn Ny utrykningsgarderobe Garderobe til bruk etter utrykning Tilfredsstillende ventilasjon inkl. eget eksosavtrekk for kjøretøyer Vaskehall for utstyr og biler Det vises for øvrig til brannsjefens saksfremstilling. Etter at tiltakene ble oversendt Borgheim Sentrumsbygg er det avholdt to møter med Borgheim Sentrumsbygg og to møter med Nøtterøy Kommune. Borgheim Sentrumbygg har lagt frem et forslag til rehabilitering av brannstasjonen hvor våre tiltak er hensynstatt. Forslaget har en kostnadsramme på 4,8 millioner kroner (eks mva). Borgheim Sentrumsbygg påtar seg inntil 2 millioner kroner som deres ansvar som bygningseier. Det resterende beløpet er på 2,8

5 av 13 millioner. På det første møtet med Nøtterøy kommune ble forslaget til Borgheim Sentrumsbygg fremlagt. For å kunne behandle saken ønsket rådmannen en redegjørelse av de kostnad- og beredskapsmessige konsekvensene ved en flytting av vaktlaget på Nøtterøy inn til Tønsberg. Redegjørelsen skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i saken Nøtterøy kommune skal behandle om Nøtterøy Brannstasjon. Brannsjefen utarbeidet et foreløpig utkast som ble drøftet med Nøtterøy kommune på møtet 20. mars. Konsekvenser ved flytting av vaktlaget på Nøtterøy inn til Tønsberg Bakgrunn: Saken om flytting av vaktlaget på Nøtterøy inn til Tønsberg har vært behandlet i VIB sine styrende organer to ganger tidligere. Begge gangene er flytting inn til Tønsberg blitt enstemmig forkastet. Det ble først foreslått i styresak nr. 24/2003 Budsjett 2004 og økonomiplan 2004 2007 som et alternativ i forbindelse med budsjettbehandlingen av daværende brannsjef i november 2003. Følgende ble den gang enstemmig vedtatt: Styret oversender til representantskapet med følgende anbefaling: Styret anbefaler at budsjettet for 2004 bygger videre på tre stasjonsmodellen. Styret forutsetter at styret og eiere arbeider videre med strukturendring og utvidelse av selskapet. Protokolltilførsel fra Svein Harding Hansen En eventuell votering over brannsjefens forslag om to stasjoner anser undertegnede som brudd på pkt. 12 i brannavtalen mellom de 3 (4) deltagerkommunene, gjentatt i Selskapsavtalens 1. Undertegnede ser dette som ønske om opphør av brannavtalen og viser til 25 og 26 for videre håndtering. Saken ble sist behandlet etter en bestilling fra styret i 2011 i forbindelse med budsjettet for 2012. I styremøte 06/2011 ble det gjort følgende vedtak i saken: Styret anbefaler ikke flytting av vaktlag fra stasjon Nøtterøy til stasjon Tønsberg med nåværende trafikkutvikling og utredede gevinster Representantskapet fulgte styrets anbefaling i sitt budsjettvedtak. Aktuell statistikk Innbyggere 1. januar 2014 (SSB): Kommune Innbyggere Tønsberg 41 550 Nøtterøy 21 403 Tjøme 4 927 Antall innbyggere øker hvert år, økningen er relativt størst på Tjøme. Samtidig øker andelen av befolkningen i de gruppene som er utsatt for å omkomme i brann, særlig eldre over 70 år. Innbyggere i tettsteder 1. januar 2012 (SSB): Kommune Tettsted Innbyggere Avstand i km 1 Tjøme Tjøme 2 334 14,0 Hvasser 460 22,0 Nøtterøy Årøysund 2 043 7,0

6 av 13 Glomstein 421 5,0 Tønsberg i alt 49 093 1 Avstand fra stasjon Nøtterøy. Bygningsbranner og pipebranner i 2012: Kommune Bygningsbranner 2013 (2012) Pipebranner 2013 (2012) Nøtterøy 9 (16) 1 (5) Tjøme 2 (2) 1 (1) Tønsberg 31 (37) 9 (6) Totalt i VIB 63 (83) 28 (25) «First responder» - hjertestans: Kommune «First responder» 2013 (2012) Nøtterøy 5 (3) Tjøme 9 (5) Tønsberg 1(2) Totalt i VIB 25 (15) Konsekvenser for beredskap En flytting av vaktlaget på Nøtterøy brannstasjon inn til Tønsberg vil ha følgende konsekvenser for beredskapen på Nøtterøy og Tjøme: Økt innsatstid for områdene sør på Nøtterøy og Tjøme. Økt sårbarhet i forhold til driften av Kanalbrua og trafikkforbindelsen Tønsberg Nøtterøy Krav i lov og forskrift: Forskriften til Brann- og eksplosjonsvernloven om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) har konkrete krav til innsatstid og antall mannskaper på vakt. Forskriften baserer seg på en generell risikovurdering og angir en standardberedskap kommunene må ha for å verne innbyggerne mot ulykker brann og eksplosjon, ulykker med farlig gods og stoff samt andre akutte ulykker. Det stilles krav om 10 minutters innsatstid til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning (eksempelvis de definerte tett trehusbebyggelsene), sykehus/sykehjem mv og strøk med omfattende næringsdrift ol. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført aktive, passive, organisatoriske tiltak eller en kombinasjon av disse som kompenserer for den økte risiko. Innsatstiden til tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter og utenfor tettsteder bør den ikke overstige 30 minutter. Et vaktlag skal minst bestå av en utrykningsleder og tre brannkonstabler/røykdykkere. I tillegg kommer støttestyrke som er sjåfør for tankbil og/eller stigebil. Vaktberedskapen dimensjoneres etter antall innbyggere i tettstedet og følger tettstedstatistikken til SSB. I tettsted fra 50 000 innbyggere til 100 000 innbyggere skal det være minst to vaktlag med nødvendig støttestyrke. Tønsberg tettsted har pr 1. januar 2012 49 093 innbyggere. Det er forventet at tettstedet enten har passert 50 000 innbyggere i 2014 (Innbyggere i tettsted er ikke oppdatert i SSB siden 2012). Vaktlaget på stasjon Nøtterøy sammen med vaktlaget i Tønsberg ivaretar forskriftens krav om to vaktlag når tettstedet har fra 50 000 innbyggere til 100 000 innbyggere. Det er ikke kartlagt områder med krav til både tankbil og stigebil. Kravet om støttestyrke ivaretas derfor av femtemann på stasjonen i Tønsberg. Plassering av brannstasjonene setter derfor rammer for kommunenes fremtidige planer for lokalisering av eksempelvis sykehjem og boligutbygging og er viktige faktorer i arealplanene.

7 av 13 Innsatstid Innsatstid regnes fra innstasstyrken er alarmert til den er i innsats på skadestedet. Kjørertiden beregnes etter fartsgrensene på de aktuelle strekningene. Utover dette må sjåføren i hver enkelt utrykning avpasse hastigheten etter forholdene. Ved en flytting inn til Tønsberg vil innsatstiden øke fra området Kolberg ved krysset Kirkeveien/Vestfjordveien og videre utover Nøtterøy og Tjøme. Fra Borgheim og utover vil innsatstiden øke med 4 til 5 minutter (beregnet i kart, målt ved kjøring og erfart ved utrykning). Mer enn halvparten av innbyggerne på øya Nøtterøy nåes i dag med like lang eller kortere innsatstid fra Stasjon Tønsberg. På Nøtterøy vil alle krav til innsatstid i forskriften være ivaretatt selv om vaktlaget på stasjon Nøtterøy flyttes inn til stasjon Tønsberg. Innsatstid til Tjøme sykehjem: Innsatstiden til Tjøme sykehjem fra stasjon Nøtterøy er i dag beregnet til 11 minutter. Ved en flytting av beredskapen til stasjon Tønsberg vil den øke med 4 til 5 minutter. Dimensjoneringsforskriftens krav til innsatstid for sykehjem er at den ikke skal overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lenger dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Det er allerede i dag gjennomført flere tiltak, først og fremst er sykehjemmet bygget i høyeste risikoklasse, er fullsprinklet og de organisatoriske rutinene er gode. I tillegg er det i alarmeringsrutinene i VIB ved utløst brannalarm på nattestid med laveste bemanning på sykehjemmet (kl. 22:00 07:00) lagt inn at alle tre stasjonen skal utalarmeres og kjøre mot Tjøme. Dette for å sikre at vi oppfyller kravet om at minst 12 14 mannskaper skal operere samlet innen en innsatstid på 10-15 minutter etter at førsteinnsatsen er iverksatt. Tilsvarende gjelder for øvrig fire andre objekter av samme kategori i vårt slukkeområde. Nødvendig dokumentasjon av forholdet vil eventuelt bli oversendt DSB. Innsatstid til Hvasser tettsted Innsatstiden til Hvasser tettsted fra stasjon Nøtterøy er i dag 18-20 minutter. Ved en flytting vil også den øke med 4 til 5 minutter. Dimensjoneringsforskriftens krav til innsatstid for tettsted sier at den ikke skal overstige 20 minutter. Det må derfor iverksettes tiltak for å ivareta dette. Innsatstid First responder Vi har i dag hjertestarter på alle mannskapsbilene våre. AMK utalarmerer vaktstyrken ved «First responder», hovedsakelig hjertestans dersom de ikke selv har ambulanser i området. I 2013 rykket vi ut på 5 slike meldinger på Nøtterøy og 9 på Tjøme. Totalt i VIB rykket vi ut på 25 i 2013, 15 i 2012 og 18 i 2011. Stasjon Nøtterøy er ofte nærmeste enhet på øyene og blir derfor mest brukt. Dette er ikke en oppgave brannvesenet dimensjoneres etter, men en tilleggs oppgave brannvesenet gjør for AMK fordi det ivaretar innbyggerne på en god måte. Sårbarhet i forhold til kanalbrua forbindelsen Tønsberg Nøtterøy I konseptvalgutredningen for transportsystemet i Tønsbergregionen gir Statens Vegvesen følgende beskrivelse av Kanalbrua: All transport med kjøretøy til og fra Nøtterøy og Tjøme går over Kanalbrua. Dette er en etter hvert ganske gammel klaffebru (1957), som ble fredet av Riksantikvaren i 2008. Bruas alder og slitasje gjør at man ikke kan være sikker på at den åpner og lukker slik den skal. Det har hendt at den er blitt stående i åpen stilling, noe som medfører øyeblikkelig trafikkork på begge sider. Fredningsstatusen gjør at man har lite handlingsrom når det gjelder utbedringer og reparasjoner. Det har også vært flere tilfeller der brua er blitt pårent av båter. Ut fra dette må forbindelsen mellom øyene og fastlandet sies å være sårbar.

8 av 13 Vakten er alltid til stede ved styring av Kanalbroa. Lengste åpningstid er ved passering av nyttefartøy hvor det ikke er mulig å stanse vurdert til åpningstid 5 min. På de beste sommerdagene vil det kunne være så mange lystfartøy at broen kan være åpen i 12-15 min. Begge broene kan i dette tilfelle stå i åpen stilling, men ikke i mer enn12-15 min samtidig. Dette skjer ytterst få dager i sommerhalvåret. Åpningstiden ellers ligger mellom 1,5 til 4 min. Kanalbroa åpnes 3 ganger i døgnet i vinterhalvåret og 5 til 6 ganger i døgnet i sommerhalvåret. Broen åpnes ikke for lystbåter ut over de faste åpningstidene. Det har vært en nedgang i antallet skipsanløp de siste årene. I tillegg til Kanalbrua kommer gangbrua fra brygga og over til Kaldnes. Gangbroa er dimensjonert for primært gående og syklende, men også dimensjonert for at mindre utrykningskjøretøyer kan kjøre over broa. Gangbroen styres av bemannet vakt på kanalbroen. Trafikksituasjonen i området Kanalbrua Utover forbindelsen Tønsberg Nøtterøy er det også relevant å se på kjøreveiene på begge sider av forbindelsen. Disse er i dag sterkt preget av en stadig voksende biltrafikk som på enkelte dager og tider av døgnet reduserer fremkommeligheten. Nøtterøy siden har i tillegg flere hovedveistrekninger med reduserte fartsgrenser, fartsdempere og kryssende fotgjengerfelt med mye trafikk. Konsekvenser for dimensjonering av beredskapen Flyttingen vil ikke ha noen konsekvenser i forhold til forskriftens krav til dimensjonering av beredskap beskrevet i forskriftens kapittel 5, dimensjonering 5-1, vaktlag og støttestyrke 5-2 vaktberedskap 5-3, antall vaktlag 5-4 og beredskap for høyderedskap eller tankbil 5-5. Konsekvenser for arbeidsmiljøet De ansatte på stasjon Nøtterøy må ved flytting bytte arbeidssted til stasjon Tønsberg. Stasjon Tønsberg har i dag 10 enkeltrom med god standard inkludert dusj og toalett på hvert rom. I tillegg er det syv enkeltrom på stasjon Kopstad med samme standard, til sammen 17 enkeltrom. Det er videre to oppholdsrom, stuer, og et spiserom med kjøkken. Videre er det flere fellesfasiliteter, trimrom, gymsal med garderober som i dag også benyttes av vaktstyrken på Nøtterøy. Det fysiske arbeidsmiljøet vil derfor bli betydelig bedre for mannskapene på Nøtterøy ved en flytting. Flere av mannskapene har en sterk tilknytning til stasjonen på Nøtterøy. Samtidig vil mannskapene på stasjon Tønsberg oppleve en økt bruk og press på arealene dersom vaktlaget på Nøtterøy flyttes inn. Dette vil erfaringsvis påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet. En flytting betinger derfor et godt samarbeid med de ansattes representanter for å ivareta de ansatte og deres arbeidsmiljø på en god måte og å få til en tilfredsstillende gjennomføring innenfor lov og avtaleverk. Konsekvenser for kostnader Husleieavtalen VIB har med eier av stasjon Nøtterøy er identisk med avtalen for stasjonen i Tønsberg og ble opprettet ved starten av selskapet. Den gangen var også stasjonen i Horten med i avtalen. Husleieavtalen fastsetter et beløp VIB skal betale pr kvadratmeter. Dette beløpet justeres med hele konsumprisindeksen hvert år. I 2012 er dette beløpet om lag kr 320,- pr kvadratmeter pr år. Eier kan i tillegg ta betalt for strøm, varme og rengjøring. Dette gjøres for stasjonen i Tønsberg, men ikke for stasjonen på Nøtterøy. Ved en samling av beredskapsstyrken på stasjon Tønsberg vil husleien på stasjon Nøtterøy falle bort. Den er i dag på kr 440 000,-. I tillegg kommer budsjetterte midler til eget vedlikehold og vedlikeholdsmateriell på stasjon Nøtterøy på kr 160 000,-. Til sammen blir dette kr 600 000,-

9 av 13 En innsparing på drift ved flytting er beregnet til kroner 454 000. Summen er beregnet ut fra den kunnskapen vi har pr i dag og er noe usikker. Totalt gir dette en beregnet innsparing på omlag kr 1 054 000,- pr år ved flytting. Innsparingen utgjør om lag 9 kroner pr innbygger og fordeles på alle eierkommunene. Innsparing Sum innsparing driftsutgifter 454 000 Sum innsparing husleie, festeavgifter mv. 440 000 Byggetjenester, vedlikehold 20 000 Materialer til vedlikehold 1 140 000 Sum innsparing vedlikehold 160 000 Sum innsparing drift, husleie og vedlikehold 1 054 000 1 I budsjettet for 2013 ble det satt av penger til nytt adgangskontrollsystem. Dette er satt på vent. Nedenfor er det satt opp en tabell med dagens situasjon og de to alternativene i kolonner mot høyre. Nedover i tabellen er de økonomiske konsekvensene vist for de to alternativene flytting og renovering. I dag Alternativ 1: Flytting Alternativ 2: Renovering Husleie 440 000-440 000 440 000 Vedlikehold som dekkes av VIB 160 000-160 000 160 000 Innsparing på drift i VIB +/- -450 000 +/- Finanskostnader renovering 200 000 Finanskostnader lett slukkebil +100 000 Husleie reservebil (60 m 2 X kr 320) +20 000 Drift reservebil +20 000 +/- fra dagens situasjon -910 000 +200 000 Kommentarer til tabellen: Kostnadene for renovering er beregnet til 4,8 mill. kr. Av disse dekker huseier inntil 2 mill. kr. Resterende 2,8 mill. kr er anslått til å utgjøre om lag kr 200 000,- pr. år i økt kostnad. Det er videre beregnet kostnader til drift og husleie for reservebilen. Husleien er beregnet etter en 60 kvadratmeters stor garasje med kvadratmeter pris som etter husleieavtalen. Andre konsekvenser og forhold Økt innbyggertall i sommerhalvåret I sommerhalvåret er det på Tjøme og Nøtterøy en sterk økning av tilreisende feriegjester delvis på campingplasser og hytter, delvis i båter på sjøen. VIB har i dag en god båttjeneste som ivaretar hendelser innenfor vårt ansvarsområde på øyene og i kystsonen. Statistikken viser ikke en tydelig økning i antall hendelser i perioder med stor tilstrømning av tilreisende på hytter, campingplasser, badeplasser osv på land. Utrykningstiden vil øke som følge av en flytting inn til stasjon Tønsberg, men kapasiteten til beredskapen er god, i og med at beredskapen er dimensjonert etter et tettsted som er i ferd med å passere 50 000 innbyggere.

10 av 13 Nærhet til innbyggerne Ved å flytte stasjon Nøtterøy til Tønsberg kan innbyggerne få en opplevelse av at nærheten til innbyggerne svekkes. Vi erfarer at stasjon Nøtterøy er minimalt besøkt av publikum det er kort avstand inn til stasjonen i Tønsberg. De fleste henvendelser skjer i dag pr telefon, e-post eller ved besøk på brannstasjonen i Tønsberg, inkludert de som bor på Nøtterøy og Tjøme. Det samme temaet var oppe da vi flyttet stasjonene i Horten og Holmestrand til Kopstad. Vi har i ettertid ikke mottatt tilbakemeldinger som tyder på at dette er et problem. Materiell og kjøretøyer Ved å gjøre om på plassering av kjøretøyer og hengere, også på stasjon Kopstad, ser vi at det er fullt mulig å få plassert alle kjøretøyene og utstyret på en hensiktsmessig måte på de to stasjonene. Ved en samling av mannskapene til stasjon Tønsberg samt anskaffelse av en lett slukke- og røykdykkerbil vil det være mulig å avhende tankbilen som i dag er plassert på stasjon Nøtterøy uten å erstatte denne. Brannsjefens forslag til tiltak for delvis å kompensere for økt innsatstid og sårbarhet i forhold til driften av Kanalbrua I vurderingen har vi kommet til at det er mulig å iverksette flere tiltak for delvis å kompensere for økt sårbarhet i forhold til driften av kanalbrua og økt innsatstid. 1. 110 sentralen varsler brovakta samtidig ved utalarmering og utrykning som medfører bropassering. 2. Plassere en reservebil på Nøtterøysiden. 3. Anskaffelse av et mindre kjøretøy som kan kjøre over gangbrua. Målsettingen med et slikt kjøretøy er å kunne iverksette en førsteinnsats samt at kompensere for økt utrykningstid til Tjøme ved at den kan ta seg raskere frem i trafikken. 4. Iverksette forebyggende brannverntiltak på Hvasser. Rutiner for broåpning: Ved å opprette en direkte kontakt med brovakten ved utrykning mot Nøtterøy kan brua lukkes eller åpningstiden kortes ned. Det er også mulig å montere varslingssystemer for lystbåter slik at broen kan senkes. Ved broarbeider vil alltid broen kunne senkes og kjøres over. Det må også sikres gode rutiner slik at Kanalbroa og gangbrua er minst mulig åpne samtidig. Tiltaket vil måtte gjennomføres i samarbeid med Tønsberg Kommune, Statens Vegvesen, politiet og AMK. Plassering av en reserve brannbil på Nøtterøy siden: En stor reserve brannbil plasseres på Nøtterøy siden slik at ved en hendelse hvor Kanalbrua ikke kan brukes kan deler av et av vaktlagene kjøre over gangbrua i en av småbilene og hente reservebilen på Nøtterøy siden. Bruk av gangbrua: Det er mulig å kjøre over gangbroen med et kjøretøy som ikke er større enn gangbroens maks laster samt høyde/bredde. En Mercedes Sprinter er eksempel på et slikt kjøretøy. Den må være utstyrt og av en slik størrelse og vekt at den kan medbringe fire mannskaper kjøre over gangbrua til hendelsen og iverksette en første innsats. Lett slukkebil

11 av 13 En lett slukkebil med god akselerasjon og topphastighet vil også være anvendelig ved utrykninger med mye trafikk og ved lange avstander. Kjøretøyet kan raskt komme opp i fart, ta seg enklere frem i trafikken og på den måten være med å kompensere for økt utrykningstid. Desto lengre unna hendelsen er, desto mer vil et slikt kjøretøy redusere utrykningstiden. Innsatstiden til Tjøme sykehjem kan reduseres med opptil 2-3 min og Hvasser med 3-4 min ved utrykning fra stasjon i Tønsberg sammenlignet med en tradisjonell mannskapsbil. Ved melding om brann i bygning vil normalt 3 vaktlag varsles og minst 2 rykke ut til brannen. Det betyr at for stasjon Tønsberg sin del vil det være mulig å velge bruk av mannskapsbil og en lett slukkebil. For Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme området kan alarmeringsrutinene legges opp til at en lett slukkebil og mannskapsbil rykker ut samtidig. Den lette slukkebilen kan iverksette en utvendig innsats umiddelbart slik at røykdykkerne som kommer bak kan iverksette røykdykking umiddelbart. En lett slukke- og røykdykkerbil: For å kunne iverksette røykdykking krever røykdykkerveiledningen at man har tilgjengelig minimum 2000 liter vann eller et annet egnet slukkemiddel. Pr i dag finnes det ikke noe annet egnet slukkemiddel som er akseptert brukt. 2000 liter vann blir for tungt til å kjøre over gangbrua med. Skal man kunne iverksette en livreddende røykdykkerinnsats med en lett slukkebil som skal kunne kjøre over gangbrua må man ha med et annet egnet slokkemiddel enn 2000 l vann. Veiledningen åpner for bruk av annet slokkemiddel dersom dette er dokumentert like gode eller bedre. DSB har bevilget penger og igangsatt et prosjekt ved SINTEF for å se på alternativer til 2 000 liter slukkevann. Prosjektet skal være ferdig i 2014. Et lett kjøretøy som også kan brukes til en livreddende røykdykkerinnsats og passere gangbrua betinger at man får dokumentert et annet egnet slukkemiddel som er betydelig lettere. Det kan derfor tidligst være klar til bruk om ett og ett halvt år dersom man får aksept. Forebyggende tiltak Et ytterligere tiltak for å kompensere for risikoen ved økt utrykningstid til tettstedet Hvasser er informasjons og motivasjonstiltak i forhold til forebygging av brann. Dette kan dels gjøres gjennom tilsynet feierne går ved å gi brannforebyggende råd og veiledning under tilsynet og dels ved at forebyggende avdeling oppsøker virksomheter i området som ikke er registrert som særskilte brannobjekter med målrettede råd og veiledning om forebygging av brann og ulykker. Hyppigheten av tilsynene kan økes og det kan organiseres målrettede kampanjer. Tjøme kommune kan også vedta en lokal forskrift som gir brannvesenet mulighet til å gå tilsyn i boligene i området. Målet er å sikre at de forskriftskravene som stilles til bygningseiere i forhold til brannsikkerhet, først og fremst fungerende røykvarsler og slukkemiddel, er ivaretatt. Brannsjefens vurdering og konklusjon En flytting av mannskapene på Nøtterøy inn til Tønsberg vil gjøre at innsatstiden vil øke med opp til fire fem minutter for innbyggerne sør på Nøtterøy og for innbyggerne på Tjøme. I tillegg vil konsekvensene ved at Kanalbrua ikke kan passeres bli større. Nøtterøy og særlig Tjøme vil dermed få en beredskap som er dårligere enn i dag. For Hvasser tettsted vil innsatstiden kunne overstige kravet på 20 minutter med 2 til 3 minutter. Den beste løsningen er å fortsette med en brannstasjon på Nøtterøy inntil en ny veiforbindelse er på plass. Det er mulig å flytte vaktlaget på Nøtterøy inn til brannstasjonen i Tønsberg i dag dersom følgende tiltak er iverksatt for delvis å kompensere for sårbarheten ved Kanalbrua og økt innsatstid: 1. Direkte varsling av brovakta ved utrykning som medfører bropassering.

12 av 13 2. Plassere reservebilen (tung brannbil) på Nøtterøy siden slik at et vaktlag kan kjøre over gangbrua og ta med reservebilen ut til brannstedet. 3. Anskaffe en lett slukkebil som kan passere over gangbrua med fire mannskaper for å iverksette en førsteinnsats og å forkorte innsatstiden 4. Iverksette brannforebyggende tiltak på Hvasser for å sikre at de brannforebyggende kravene som ligger i forskriften er ivaretatt. Med tiltakene ovenfor er det brannsjefens vurdering at den risikoen som ligger i økt innsatstiden til Hvasser er akseptabelt kompensert. Innsatstiden til Tjøme sykehjem vil etter brannsjefens vurdering fremdeles ligge innenfor dimensjoneringsforskriftens krav etter flytting. Kanalbrua er karakterisert av Statens Vegvesen som sårbar. Konsekvensene kan bli store dersom broen ikke kan passeres ved en utrykning. Det er videre en utfordring å avvikle en stadig økende trafikkmengde over brua og i de tilstøtende trafikkårer. Det vil gå flere år før en mer ny løsning er på plass, i mellomtiden vil utfordringene knyttet til både drift av Kanalbrua og trafikkavviklingen i området øke. Tiltakene vurderes som en tiltrekkelig kompensasjon for den sårbarheten som ligger i Kanalbrua og i trafikkavviklingen i området slik det er pr i dag. Med en stadig økende trafikkpassering over brua, en mer nedslitt og dermed mer sårbar bro med krevende drift og en ny løsning fremdeles flere år unna er det usikkert om disse tiltakene er tilstrekkelige over tid. En lett slukkebil kan tidligst være på plass om tre kvart år. Et kjøretøy som i tillegg har nødvendig slukkemiddel for å iverksette en livreddende førsteinnsats med røykdykkere kan tidligst være på plass om et og et halvt år betinget av at man finner et alternativt egnet slukkemiddel Det er beregnet en innsparing på omlag kr 910 000,- pr år på husleie og drift ved en flytting med alle tiltak inkludert. Finanskostnadene for renovering av stasjonen på Nøtterøy er beregnet til om lag kr. 200 000. pr. år forutsatt at bygningseier Borgheim Sentrumsbygg AS dekker inntil 2 millioner kroner av kostnaden til renovering.

13 av 13 Saksfremlegg til styremøte 03/2014 Saksnr. 14/2014 Eventuelt Forslag til vedtak Fremkommer på møtet.