Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Transkript

1 Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS /290-3 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf Representantskapet INNKALLING TIL REPRESENTANSKAPSMØTE 02/2014 Det innkalles herved til representantskapsmøte 02/2014 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Tirsdag 11. november 2014 klokken 12:30 14:30. Møtet avholdes på Tønsberg Brannstasjon. Vedlagt følger sakskart og saksdokumenter. Med vennlig hilsen Per Olav Pettersen Brannsjef 2 Vedlegg Kopi: Revisor Postadresse Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Tønsberg brannstasjon Kopstad brannstasjon Nøtterøy brannstasjon Ollebukta 6, 3126 Tønsberg Ollebukta 6, Tønsberg Nykirke Kirkeveien 222, Borgheim Tlf Faks: Faks: E-post: post@vibr.no Org.nr.: Bankkonto:

2 2 av 33 SAKSKART TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE 02/2014 Saksnr. 08/2014 Godkjenning av innkalling og sakskart Saksnr. 09/2014 Valg til underskrivning av protokoll Saksnr. 10/2014 Anskaffelse av skjæreslukker Saksnr. 11/2014 Forslag til endring av investeringsbudsjettet 2014 Saksnr. 12/2014 Nøtterøy Brannstasjon Saksnr. 13/ og økonomiplan Saksnr. 14/2014 Eventuelt

3 3 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 08/2014 Godkjenning av innkalling og sakskart til representantskapsmøte 02/2014 Forslag til vedtak Innkalling og sakskart til representantskapsmøte 02/2014 godkjennes.

4 4 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 09/2014 Valg til underskrivning av protokoll Forslag til vedtak Velges på møtet.

5 5 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 10/2014 Anskaffelse av skjæreslukker Forslag til vedtak 1. Opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad, innløses i Opsjonen finansieres ved bruk av inntil kr av fond i Skjæreslukker til førstebilen på stasjon Nøtterøy V-1.1 anskaffes i 2015 og finansieres ved bruk av inntil kr av fond i Styremøte 23. oktober 2014 Styrets behandling og vedtak: Saksnr. 36/2014 Anskaffelse av skjæreslukker Følgende ble enstemmig vedtatt 1. Styret anbefaler at opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad, innløses. 2. Styret inviterer representantskapet til å finansiere innløsningen av opsjonen ved å gjøre en endring i investeringsbudsjettet for 2014 hvor opsjonen finansieres ved bruk av inntil kr av fond. 3. Styret inviterer videre representantskapet i investeringsbudsjettet for 2015 å anskaffe en skjæreslukker til førstebilen på stasjon Nøtterøy V-1.1 som finansieres ved bruk av inntil kr av fond. Daglig leders innstilling til styret til vedtak: 1. Styret anbefaler at opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad, innløses. 2. Styret inviterer representantskapet til å finansiere innløsningen av opsjonen ved å gjøre en endring i investeringsbudsjettet for 2014 hvor opsjonen finansieres ved bruk av inntil kr av fond. 3. Styret inviterer videre representantskapet i investeringsbudsjettet for 2015 å anskaffe en skjæreslukker til førstebilen på stasjon Nøtterøy V-1-1 som finansieres ved bruk av inntil kr ,- av fond.

6 6 av 33 Bakgrunn VIB har hatt en skjæreslukker siden 2010 som har vært montert på førstebilen på stasjon Tønsberg. Denne skjæreslukkeren ble anskaffet for midler stilt til disposisjon av staten ved riksantikvaren for finansiering av tekniske tiltak i den verneverdige tette trehusbebyggelsen i Tønsberg. Anskaffelse av en skjæreslukker var en av flere tekniske tiltak anbefalt først i Norsk Brannvernforenings branntekniske vurdering av den verneverdige tette trehusbebyggelsen i Tønsberg og deretter i brannsikkerhetsplanen for det samme området utarbeidet av COWI AS. Begrunnelsen til COWI for anskaffelse av en skjæreslukker var som følger: Den er egnet for rask slokking av brann i kalde loft og hulrom. Skjærslukkere har aksjonsradius på <300 m, men krever i praksis et eget utrykningskjøretøy og er relativt kostbart. Bystørrelsen tilsier merbruk og er et eget argument for å vurdere skjærslukker. VIB har valgt å ikke ha skjæreslukkeren på en egen bil slik COWI anbefalte, men har montert den på mannskapsbilen på stasjon Tønsberg. Vi har gode erfaringer med dette og det samsvarer med erfaringer fra Sverige. Kort om skjæreslukkeren Skjæreslukkeren ble utviklet på 90 tallet av Svenske Reddningsverket (nå MSB) sammen med Luleå redningstjeneste. Målet var å finne en mer effektiv metode for hulltakning i takkonstruksjoner, vegger og fasadematerialer. Det ble utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon som ble presentert for diverse interessenter. Kun et firma kunne oppfylle kravspesifikasjonen, Cold Cut Systems AB (CCS) i Kungsbacka, Göteborg. Skjæreslukkeren Cobra fra CCS har deretter utviklet seg fra å være et verktøy for hulltaking til å bli en banebrytende ny slukkemetode. I dag fungerer skjæreslukkeren primært som et tillegg til røykdykkerinnsats. Ved å starte en innsats med skjæreslukkeren oppnår man i de fleste tilfeller å: Bryte brannforløpet Gjøre den videre brannbekjempelsen sikrere Redusere vannskader Redusere miljøbelastningen Kort om funksjon: Skjæreslukkeren fungerer ved at vann sammen med et skjæremiddel, som kalles abrasiv, kjøres gjennom et spesielt munnstykke under så høyt trykk at det skjærer gjennom alle kjente bygge- og konstruksjonsmaterialer. I det øyeblikket strålen bryter gjennom materialet i for eksempel en vegg eller en dør stenges skjæremiddelet av. Mikrodråpene i strålen inn i rommet bak veggen eller døren danner en vanntåke som gir en umiddelbar slukkeeffekt. Dette skjer ved at vanntåken forbruker store mengder varmeenergi når den fordampes av flammer og varme branngasser. Når vann omdannes til damp ekspanderer det 1640 ganger og fortrenger i tillegg branngassene. Det vannet som ikke fordamper hjelper til ved å kjøle ned varme overflater som produserer branngasser. Ettersom strålens inngangshull blir svært lite tilføres lite oksygen og slukkeeffektiviteten øker. I vår skjæreslukker bruker vi i tillegg tilsetningsmiddelet X-Fog. Det er ett middel som er spesielt utviklet for høytrykksbrannslukning. Middelet har tre viktige egenskaper: Øker slukkeeffekten ved at det bryter ett raskt økende brannforløp og kjøler effektivt. Bedre reantenningsbeskyttelse. Stoffet har en impregneringseffekt som forhindrer og forlenger tiden for reantenning. X-Fog inneholder ingen flourtensider og har ingen negativ påvirkning på miljøet. Bruk av skjæreslukker: Skjæreslukkeren har vist seg særlig effektiv ved:

7 7 av 33 Brann i boliger Brann i loft og kjellerbranner Brann i bjelkelag og skulte hulrom, særlig skjulte glødebranner. Brann i biler, busser, vogntog etc. Brann i containere og spesielt søppelcontainere En av de største fordelene med skjæreslukkeren er at den øker mannskapenes sikkerhet og bedrer deres arbeidsmiljø ute på en hendelse. Innsatsen kan i mye større grad gjøres fra sikkert sted. Temperaturen inne i et overtent brannrom kan i løpet av meget kort tid reduseres til under 150 grader. Ved å kombinere skjæreslukkeren med bruk av varmekamera og overtrykksventilering kan man i mange tilfeller bruke dette helt eller delvis som et alternativ til røykdykking. Brannen kan bekjempes i større grad på utsiden av en brennende bygning eller konstruksjon. Dermed minsker også risken for å skades av høy varmestråling og/eller branngasseksplosjoner. Mannskapene behøver ikke i like stor grad gå inn i bygninger som er varme og røykfylte hvor risikoen for at giftige og kreftfremkallede stoffer tas opp gjennom hud og lunger. Skjæreslukkeren har også en betydelig skadereduserende virkning. Ved å gjøre en tidlig innsats med skjæreslukkeren i kombinasjon med varmekamera og ventilering kan overtenninger reduseres og brannspredningen begrenses og holdes nede. Den kan være helt avgjørende for å kunne slukke branner i skjulte hulrom som utforinger i vegger og tak, krypkjellere og loft. Samtidig reduseres vannskadene betydelig i forhold til å bruke et vanlig strålerør som bruker betydelig mer vann. Vannskader står for mer enn 50 % av skadekostnadene ved brann i bolig. I forhold til miljøet er det utslipp via røyk og slukkevann som forårsaker de største negative miljøeffektene. Ved en tradisjonell slukkeinnsats brukes det store mengder vann som kan dra med seg farlige stoffer ned i vassdrag og grunnvann. Ved bruk av skjæreslukker reduseres vannforbruket betydelig og i mange tilfeller kommer brannen under kontroll tidligere og dermed reduseres både utslipp til luft, grunnvann og vassdrag tilsvarende. Sikkerhet og opplæring Skjæreslukkeren er et verktøy som arbeider med et høyt trykk, opp til 300 bar, og en vannstråle som sammen med abrasivet har en sterk skjærende effekt. Dette setter krav til mannskapene for å anvende verktøyet på en sikker måte, både i forhold til seg selv og andre som er involvert i hendelsen. Feil bruk kan gi alvorlige personskader i likhet med mye av det andre utstyret vi bruker. Mannskapene må derfor også på dette området gis god opplæring både teoretisk og praktisk. I tillegg må utrykningslederen sammen med vaktlaget gis nødvendig opplæring og trening for å kunne igangsette en effektiv slukkeinnsats med dette verktøyet og denne slukkemetoden. Vedlikehold Skjæreslukkeren er i likhet med alt annet utstyr vi har avhengig av et godt tilpasset vedlikehold for å fungere effektivt over tid. Den må kontrolleres jevnlig og etter hver gang den har vært i bruk. I tillegg må den gjennom et årlig serviceprogram utført av kvalifisert servicetekniker. Kostnader Skjæreslukkeren kan enten ettermonteres i eksisterende kjøretøy eller leveres som en del av utrusningen ved kjøp av ny brannbil. Kostnadene varierer noe og ligger på noe over en halv million kroner i anskaffelse og montering. Årlig service koster mellom fire og fem tusen kroner. I tillegg kommer kostnader til abrasiv og X-Fog. Også opplæring og nødvendige øvelser vil gi noen ekstra kostnader.

8 8 av 33 Kilder: MSB 2010: Skæresleckarkonceptets oprative anvendande MSB og diverse: Skærslevkarprosjektet et prosjekt i metodutveckling før att skapa effektivare och sekrare reddningsinsatser. MSB og diverse 2013: Förmåga och begränsningar av förekommande släcksystem vid brand i byggnad fokus på miljöarbete Sofie Bergstrøm: Skærslackaren ett beslutningsunderlag. VIB og Viken BHT: Kartlegging og risikovurdering av kjemikalieeksponering i feiervesen og beredskap i VIB Brannsjefens vurdering Skjæreslukkeren sammen med varmekamera og ventilering fungerer som et komplement til røykdykking, men skal ikke erstatte røykdykking helt. Metoden øker vår evne til å slukke branner helt, eller hurtig redusere temperaturen på brannen så mye i den innledende fasen at røykdykkernes arbeidsmiljø forbedres betydelig før de går inn. Selv om vi gir våre røykdykkere betydelig opplæring og jevnlig øvelse samt god beskyttelse er røykdykking den aktiviteten med størst risikopotensial de eksponeres for giftig og kreft fremkallede stoffer i røyk, varme, nedfall av bygningskonstruksjoner, branngasseksplosjoner med mer. Det er derfor et viktig føre var prinsipp å redusere røykdykking til kun det helt nødvendige, først og fremst for å redde liv. Et slukkekonsept med skjæreslukker sammen med varmekamera og ventilering vil være et betydelig bidrag til å realisere dette føre var prinsippet I tillegg gir dette slukkekonseptet et betydelig redusert vannforbruk. Dette vil redusere vannskadene tilsvarende og vil ha en positiv effekt på miljøet ved betydelig mindre avrenning. For å kunne utnytte dette konseptet fullt ut er det viktig at skjæreslukkeren er plassert på det kjøretøyet som kommer først frem. Med våre utrykningsrutiner betyr det at hver av førstebilene på de tre stasjonene bør utrustes med skjæreslukker. Det er i startfasen av slukkingen at skjæreslukkeren har størst mulighet til å bryte brannforløpet og påvirke brannen i en positiv retning. Dersom brannen har rukket å utvikle seg til en fullt utviklet bygningsbrann kan skjæreslukkeren fremdeles brukes for å dempe brannen og brannspredningen utenfra. Det er frem til i dag solgt mer 80 enheter med skjæreslukkere i Norge. Svenskene naturlig nok og Storbritannia er eksempler på andre land som i stor grad har tatt dette slukkekonseptet i bruk. Den største utfordringen i tiden vi har hatt skjæreslukkeren i Tønsberg er å gi mannskapene og ikke minst utrykningslederen nok opplæring og øvelse til at de føler seg trygge til å bruke skjæreslukkeren i de kritiske første minuttene etter at de har ankommet. Denne utfordringen har også flere andre norske brannvesen erfart og dette har det vært jobbet en del med. Vi har jevnlig arrangert opplæring og øvelse med utstyret. Høsten 2013 arrangert vi et kurs sammen med DRBV på deres øvelsesfelt med erfarne fagfolk fra Sverige. Deltakere var utrykningsledere og kurset gjennomgikk hele slukkekonseptet med skjæreslukkeren sammen med varmekamera og ventilering, ordre og iverksetting. På beredskapsseminaret i januar i år arrangerte vi befalsløftet. Et program et erfarent brannbefal fra Sverige holder for både utrykningsledere og vakthavende brannsjefer. Målet var også her å fokusere på skjæreslukkeren som et helhetlig slukkekonsept og hvordan dette kan brukes på en optimal måte i innsatser. Dette har resultert i en økt bruk av skjæreslukkeren som igjen har gitt oss mer praktisk erfaring fra hendelser. Målet er at skjæreslukkerkonseptet skal være det naturlige førstevalget ved en hendelse og at kontrollspørsmålet skal være Hvorfor skal vi ikke bruke skjæreslukker på denne hendelsen?. Med den opplæringen, øvelsene og den praktiske erfaringen vi nå har, er tiden inne for å gå et skritt videre og utruste også vaktlagene på Nøtterøy og Kopstad med skjæreslukker. I tillegg til

9 9 av 33 at alle vaktlagene kan starte førsteinnsatsen med dette slukkekonseptet vil dette gi oss nye muligheter og økt slagstyrke ved å kunne bruke opp til tre skjæreslukkere samtidig på en større hendelse. Skjæreslukkeren er en relativt kostbar investering en halv million kroner pr enhet. Ved å utruste førstebilen både på stasjon Kopstad og Nøtterøy med skjæreslukker vil dette bety en investering på en million kroner. I tillegg kommer kostnader til vedlikehold, opplæring og regelmessig trening og øving. Denne kostnaden må veies opp mot gevinsten ved et sikrere arbeidsmiljø for mannskapene i brannberedskapen, reduserte tap av materielle verdier og redusert negativ påvirkning av miljøet. Økonomiske konsekvenser: I anskaffelsesprosessen av ny mannskapsbil V 3.1 til Kopstad brannstasjon har en skjæreslukker ligget inne som en opsjon. Bilen som bygges etter det svenske bas normen og blir klargjort for skjæreslukker. Opsjonen på en fullintegrert skjæreslukker koster kr ,-. Rammen for anskaffelsen er etter vedtak i representantskapet på 4 millioner kroner og er delvis finansiert ved lån på 3,1 millioner kroner, momsrefusjon og salg av reservebilen V 2.2. Etter at tilbud er innkommet, kontrakt skrevet og bygging igangsatt holder vi rammen. En utløsning av opsjonen vil derfor komme i tillegg. Anskaffelse av skjæreslukker til mannskapsbilen på Nøtterøy V 1.1 fremmes som en del av forslaget til investeringsbudsjettet for Konklusjon/anbefaling Ved å innføre skjæreslukkeren som et slukkekonsept i VIB får mannskapene et sikrere arbeidsmiljø, tap av materielle verdier ved brann reduseres og den negativ påvirkning av miljøet ved brann blir mindre. Brannsjefen anbefaler at opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad, innløses. Videre at brannsjefen legger frem anskaffelse av skjæreslukker til førstebilen på Nøtterøy i forslag til budsjett for 2015.

10 10 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 11/2014 Forslag til endring av investeringsbudsjettet 2014 Forslag til vedtak Følgende forslag til endret investeringsbudsjett for 2014 vedtas: Ny V-3.8 og V-0.1 finansiert som i vedtaket fra 2013 overføres til investeringsbudsjettet 2014 Delbetaling for V-3.1 mannskapsbil Kopstad overføres til investeringsbudsjettet 2014 Opsjon på skjæreslukker til ny V-3.1, mannskapsbil på Kopstad med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift innløses. Opsjonen finansieres ved bruk av kr fra fond og momskompensasjon INVESTERINGSBUDSJETT Opprinnelig 2014 Endret 2014 Differanse Investeringer: Finansiering: (3 300) (5 625) (2 325) Udekket 0 0 Styremøte 23. oktober 2014 Styrets behandling og vedtak: Saksnr. 37/2014 Forslag til endring av investeringsbudsjettet 2014 Følgende ble enstemmig vedtatt Styret inviterer representantskapet til å vedta følgende forslag til endret investeringsbudsjett for 2014: Ny V-3.8 og V-0.1 finansiert som i vedtaket fra 2013 overføres til investeringsbudsjettet 2014 Delbetaling for V-3.1 mannskapsbil Kopstad overføres til investeringsbudsjettet 2014 Opsjon på skjæreslukker til ny V-3.1, mannskapsbil på Kopstad med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift innløses. Opsjonen finansieres ved bruk av kr fra fond og momskompensasjon INVESTERINGSBUDSJETT Opprinnelig 2014 Endret 2014 Differanse Investeringer: Finansiering: (3 300) (5 625) (2 325) Udekket 0 0 Daglig leders innstilling til styret til vedtak: Styret inviterer representantskapet til å vedta følgende forslag til endret investeringsbudsjett for 2014: Ny V-3.8 og V-01 finansiert som i vedtaket fra 2013 overføres til investeringsbudsjettet Delbetaling for V-3.1 mannskapsbil Kopstad overføres til investeringsbudsjettet 2014.

11 11 av 33 Opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad med en investeringsramme på kr ,- pluss merverdiavgift innløses. Opsjonen finansieres ved bruk av kr ,- fra fond og momskompensasjon. INVESTERINGSBUDSJETT Opprinnelig 2014 Endret 2014 Differanse Investeringer: Finansiering: (3 300) (5 625) (2 325) Udekket 0 0

12 12 av 33 Endring av investeringsbudsjettet 2014 For 2014 er det i representantskapsmøte 02/2013 saksnr. 10/2013 «2014 og økonomiplan » gjort følgende vedtak om investeringer i 2014: En mannskapsbil til erstatning for V 3.1 med en investeringsramme på 4 millioner kroner og en låneramme på 3,1 millioner kroner. Bilen finansieres ved salg av en mannskapsbil V 2.2, låneopptak og momskompensasjon. Den planlegges levert i 2014 og det er lagt inn en delbetaling på 30 % av kjøpesummen ved kontraktsinngåelse. En ny røykdykkerbil V1.8 med en investeringsramme på kr ,- og en låneramme på kr ,-. Bilen finansieres ved låneopptak, salg av dagens røykdykkerbil V1.8 og momskompensasjon. I forrige sak nr. 35/2014 «Anskaffelse av skjæreslukker» foreslår brannsjefen at styret gjør følgende vedtak: 1. Styret anbefaler at opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad, innløses. 2. Styret inviterer representantskapet til å finansiere innløsningen av opsjonen ved å gjøre en endring i investeringsbudsjettet for 2014 hvor opsjonen finansieres ved bruk av inntil kr av fond. I tillegg ble delbetalingen i 2013 for mannskapsbilen V-3.1 ble først gjennomført i 2014 og foreslås derfor overført til investeringsbudsjettet i Levering av V-3.8 og V-0.1 ble forsinket fra høsten 2013 til vinter Denne anskaffelsen er vedtatt av representantskapet i investeringsbudsjettet for 2013, men det er ikke gjort et vedtak om overføring av investeringen til investeringsbudsjettet for Disse foreslås også overført til investeringsregnskapet for 2014 Styret inviterer derfor representantskapet til å vedta følgende endringer i investeringsbudsjettet for 2014: Ny V-3.8 og V-01 finansiert som i vedtaket fra 2013 overføres til investeringsbudsjettet Delbetaling for V-3.1 mannskapsbil Kopstad overføres til Opsjon på skjæreslukker til ny V 3.1, mannskapsbil på Kopstad med en investeringsramme på kr ,- pluss merverdiavgift innløses. Opsjonen ved bruk av kr ,- fra fond og momskompensasjon.

13 13 av 33 INVESTERINGSBUDSJETT 2013 Opprinnelig 2014 Endret 2014 Differanse Investeringer: Investeringer i varige driftsmidler Røykdykkerbil (V01) (500) Røykdykkerbil (V38) (500) Mannskapsbil (V31)+skjæreslukker (1 825) Sum investeringer (2 325) Finansiering: Lån Røykdykkerbil (V38) (400) (400) (400) Mannskapsbil (V31) (910) (2 140) (3 050) (910) Salg av eiendeler Røykdykkerbil (V38) (50) (50) (50) Røykdykkerbil (V01) (400) (400) (400) Mannskapsbil (V22) (100) (100) (0) Overført fra fond Mannskapsbil (V31) skjæreslukker (500) (500) Overført fra driftsregnskapet mva-komp Røykdykkerbil (V01) (100) (100) (100) Røykdykkerbil (V38) (100) (100) (100) Mannskapsbil (V31)+skjæreslukker (240) (560) (925) (365) Sum finansiering (2 200) (3 300) (5 625) (2 325) Udekket Konklusjon/anbefaling Brannsjefen anbefaler styret å invitere representantskapet til å vedta endret investeringsbudsjett for 2014.

14 14 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 12/2014 Nøtterøy Brannstasjon Forslag til vedtak 1. Rehabilitering av Nøtterøy brannstasjon vedtas etter alternativ 2 med en total kostnadsramme på 5,7 millioner. 2. Representantskapet har merket seg rådmannens kommentar i brev av 10. april 2014 om en risikodeling ved en overskridelse av utgifter og at den deles likt mellom Nøtterøy kommune og VIB. 3. Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 4. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen Styremøte 23. oktober 2014 Styrets behandling og vedtak: Saksnr. 35/2014 «Nøtterøy brannstasjon» Styreleder fremmet flg. forslag: 1. Styret inviterer representantskapet til å vedta rehabilitering av Nøtterøy brannstasjon etter alternativ 2 med en total kostnadsramme på 5,7 millioner. 2. Styret har merket seg rådmannens kommentar i brev av 10. april 2014 om risikodeling ved en overskridelse av utgifter, deles likt mellom Nøtterøy kommune og VIB. 3. Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 4. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen Andreas Gillund fremmet flg. forslag: 1. Styret vedtar og innstiller ovenfor representantskapet at man sammenslår brannstasjonene på Nøtterøy og Tønsberg jf. brannfaglig utredning til Brannsjefen datert 1. april Dersom styrets innstilling ikke blir vedtatt innstiller styret på at representantskapet fatter følgende vedtak: 2. Representantskapet vedtar rehabilitering av Nøtterøy brannstasjon etter alternativ 2 med en total kostnadsramme på 5,7 millioner. 3. Styret har merket seg rådmannens kommentar i brev av 10. april 2014 om risikodeling ved en overskridelse av utgifter, deles likt mellom Nøtterøy kommune og VIB. 4. Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 5. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen Det ble votert alternativt over de to forslagene og styreleders forslag fikk 5 stemmer og Gillunds forslag fikk 1 stemme. Styrets forslag ble dermed: 1. Styret inviterer representantskapet til å vedta rehabilitering av Nøtterøy brannstasjon etter alternativ 2 med en total kostnadsramme på 5,7 millioner. 2. Styret har merket seg rådmannens kommentar i brev av 10. april 2014 om en risikodeling ved en overskridelse av utgifter og at den deles likt mellom Nøtterøy kommune og VIB. 3. Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 4. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen

15 15 av 33 Daglig leders innstilling til styret til vedtak: 1. Styret inviterer representantskapet til å vedta rehabilitering av Nøtterøy Brannstasjon etter alternativ Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 3. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen.

16 16 av 33 Nøtterøy Brannstasjon bakgrunn Kirkeveien 222 AS er eier av Nøtterøy Brannstasjon. Borgheim Sentrumsbygg AS er morselskap og eies av Nøtterøy Kommune. VIB leier brannstasjonen av Nøtterøy kommune etter en husleiekontrakt som er identisk for brannstasjonen på Nøtterøy og i Tønsberg. Kopstad Brannstasjon eier VIB, mens tomta er stilt vederlagsfritt til disposisjon av Horten Kommune. Husleie ble avtalt mellom eierkommunene ved oppstarten av selskapet. Den gangen omfattet det også brannstasjonen i Horten. Husleieprisen ble politisk bestemt og satt lavt i forhold til sammenlignbare leiepriser. Leieprisen justeres med hele konsumprisindeksen hvert år. Innledning: Nøtterøy brannstasjon er opprinnelig fra trettiårene og bærer preg av både alder og manglende vedlikehold og oppgradering i forhold til dagens krav. VIB har en dialog med bygningseier Borgheim Sentrumsbygg AS om hva som må til for at bygget skal kunne ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte slik Arbeidsmiljøloven krever. Etter en behandling i styret i VIB oversendte VIB medio oktober 2013 en presisering av de tiltakene som må iverksettes for å bedre arbeidsmiljøet. Brannsjefen viser til styresak 39/2013 Nøtterøy brannstasjon hvor følgende ble enstemmig vedtatt: Styret viser til tidligere dialog med Borgheim Sentrumsbygg om den bygningsmessige standarden ved Nøtterøy brannstasjon der det var enighet om at VIB skulle gi en presisering av krav til bygningen for å bedre arbeidsmiljøet. De viktigste tiltakene er å etablere: Generell oppgradering i forhold til mugg/råte og inneklima/ventilasjon Garderober i tilknytting til soverommene med dusj og toalett for begge kjønn Ny utrykningsgarderobe Garderobe til bruk etter utrykning Tilfredsstillende ventilasjon inkl. eget eksosavtrekk for kjøretøyer Vaskehall for utstyr og biler Det vises for øvrig til brannsjefens saksfremstilling. VIB avtalte et møte med utleier Nøtterøy Kommune hvor saken ble gjennomgått. Etter ønske fra Rådmannen i Nøtterøy kommune ble VIB bedt om å utarbeide et notat hvor kostnader og beredskapsmessige konsekvenser beskrives dersom Nøtterøy Kommune velger å ikke rehabilitere Nøtterøy brannstasjon. Saken ble presentert og behandlet i styremøte i VIB 31. mars 2014 og deretter oversendt Nøtterøy kommune. Styrets behandling og vedtak - saksnr. 13/2014 Nøtterøy Kommune Brannberedskap muligheter og konsekvenser Følgende ble enstemmig vedtatt: 1. Styret i VIB viser til brannsjefens utredning utarbeidet etter ønske fra rådmannen i Nøtterøy kommune om beredskapsmessige konsekvenser av en nedlegging av brannstasjonen på Nøtterøy. Styret har ikke vesentlige merknader til utredningen. 2. Styret viser til vedtak i sak 39/2013 med tiltak som må gjennomføres ved Nøtterøy brannstasjon for å sette bygningen i forsvarlig stand. Styret ber om at Nøtterøy kommune så snart som mulig iverksetter nødvendige tiltak.

17 17 av Styret viser for øvrig til eieravtalens bestemmelse om at Nøtterøy brannstasjon skal bestå som normalløsning «så lenge Kanalbrua er eneste veiforbindelse til Nøtterøy». Som svar på notatet mottok VIB et brev datert 10. april 2014 fra Nøtterøy kommune signert rådmannen Nøtterøy brannstasjon Kirkeveien 222 oppgradering. Rådmannen viser til vedtaket i styret ovenfor og anfører at de skisserte arbeidene med opprustningen av brannstasjonen kan deles i to deler, den delen som bygningseier erkjenner et ansvar for å oppgradere kalkulert til 1,5 2,0 millioner kroner og den delen av arbeidene som omfatter oppgradering av bygningen som døgnkontinuerlig bruk for brannmannskaper. Dette omhandler leietakers bruk av leiearealet og er leietakers ansvar. Disse arbeidene er kalkulert til ca 2,8 millioner kroner. Leieavtalens punkt 4.6 regulerer disse arbeidene. Arbeidene må gjøres i nært samarbeid med bygningseier, men betales av leietaker. Eventuelt kan dette gjøres ved at bygningseier finansierer investeringen, men at det nedbetales over noen år gjennom husleien. Her henvises det til husleieavtalen punkt 4.6 Leiers adgang til å gjennomføre forandringer. Den sier: Leieren kan ikke uten utleiers skriftlige samtykke foreta forandringer i lokalene eller på eiendommen for øvrig. Leieren kan med utleiers godkjenning gjennomføre endringer som er nødvendige. Godkjenningen kan ikke nektes uten saklig grunn. I brevet skriver rådmannen videre at Nøtterøy kommune tolker vedtaket i VIBs styre gjengitt ovenfor slik at VIB vil være med å finansiere deler av den utbedringen av brannstasjonen som er en standardheving og knyttet til forhold som er spesifikt nødvendige for VIB og anslått til 2,8 mill kroner for alternativ 1. Rådmannen drøfter videre hva dette vil utgjøre i årlige finanskostnader og påpeker at renoveringskostnadene er et overslag og ikke basert på anbud. Risikoen for eventuelle overskridelser bør etter rådmannens syn fordeles på de som skal bære kostnadene. Saken ble fremlagt på representantskapets møte 7. mai saksnr. 06/2014 «Orientering om status Nøtterøy Brannstasjon». Følgende ble enstemmig vedtatt: Representantskapet tar redegjørelsen til orientering. Eier i samarbeid med VIB har frem til primo september utarbeidet et alternativ 2 til rehabilitering av brannstasjonen. Her er det lagt vekt på en mer effektiv arealutnyttelse og at bare brannvesenet skal bruke bygningen. Videre har kommunen og bygningseier sett på et alternativ 3 med en midlertidig brannstasjon på Lofterød. Brannsjefen ga en uttalelse 26. september om plassering på Lofterød med flere betenkinger i forhold til beredskap og forsinkelse i fremdriften. Rådmannen i Nøtterøy kommune sier i brev datert 16. oktober til VIB at det for Lofterød er flere uavklarte forhold og at Rådmannen derfor ser dette alternativet som lite aktuelt. Alternativ 3 vurderes derfor ikke videre. For øvrig står VIB fritt til å velge mellom alternativ 1 og 2. Brevet følger vedlagt. Nedenfor følger en beskrivelse av de to alternativene, brannsjefens vurdering og en anbefaling. Alternativ 1 Bygningseier engasjerte SWECO til å utarbeide en vurdering av Nøtterøy Brannstasjon med bakgrunn i de presiserte krav til bygningen for å bedre arbeidsmiljøet. Denne vurderingen ble

18 18 av 33 utarbeidet i dialog med VIB. «Mulige planløsninger og prisoverslag datert 24. februar 2014 ble deretter oversendt av bygningseier til VIB og Nøtterøy Kommune. Det samlede prisoverslaget for oppgraderingen er på kr ,- eks moms. Opp til anslagsvis 2 millioner kroner kan etter bygningseiers vurdering sees på som huseiers ansvar for vedlikeholdet av bygget. Resterende er på kr ,- Alternativet beskriver en løsning hvor det arealet VIB leier i bygningen i dag oppgraderes. Det etableres nye garderober i det som i dag er garasjer. Alternativet er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Arealet VIB leier vil bli tilnærmet uforandret i dette alternativet og den ordinære husleien forblir dermed den samme. Alternativ 2 Alternativet er også utviklet av SWECO sammen med bygningseier og VIB og tar kun hensyn til brannvesenets behov. Det legges opp til en mest mulig arealeffektiv utnyttelse av bygningen til dette formålet. Den østre delen av bygget, som er i dårligst tilstand, foreslås sanert. Arealet over utrykningsgarasjen utnyttes til forlegning med spiserom og oppholdsrom for mannskapene. Nødvendige garderober og trimrom legges ut i en paviljong i tilknytning til bygget. Alternativet er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Alternativ 2 er estimert til en kostnad på totalt kr ,- eks mva. Her vil bygningseier bidra med inntil kr ,- i etterslep på vedlikehold. Kostnader til rivning av delen som ikke vil bli i bruk beregnet til kr ,- og dekkes av bygningseier. Arealet VIB leier vil bli om lag halvert i dette alternativet og den ordinære husleien blir dermed redusert tilsvarende. Brannsjefens vurdering av alternativ 1 og alternativ 2 For alternativ 1 er kostnadene til renovering beregnet til 4,8 mill. kr og i alternativ 2 5,7 mill. kr. Av disse dekker bygningseier inntil 2 mill. kr i alternativ 1 og 1,3 mill. kr i alternativ 2. Resterende 2,8 mill. kr i alternativ 1 er anslått til å utgjøre om lag kr ,- pr. år i finanskostnader og de resterende 4,4 mill. kr i alternativ 2 kr ,- pr år. (lån over 10 år med effektiv rente på 3,2 %). For alle alternativene er det forutsatt en maksimal levetid på 10 år. Usikkerheten i alternativ 1 er satt til 15 % mot 10 % i alternativ 2. Dette gir at for en sammenlignbar utbygning av disse to alternativene er alternativ 2 om lag kr dyrere enn alternativ 1. Det vurderes at risikoen for å møte overraskelser i byggeperioden og ikke minst i løpet av de 10 årene bygget skal bestå er redusert i alternativ 2. Eventuell gevinst av salg av paviljongen etter 10 år er ikke medregnet. I alternativ 2 kan den ordinære driften i brannvesenet foregå i dagens lokaler helt frem til alternativ 2 er ferdigstilt, med unntak av utrykningskjøretøyene som må plasseres ute i den perioden arbeidet i utrykningsgarasjen pågår. I alternativ 1 må mannskapene flytte ut i en midlertidig brakkerigg i byggeperioden. Kostnader til vedlikehold som dekkes av VIB er satt likt for alle alternativene. Dette er kostnader til bla a inventar, utstyr og drift som ikke dekkes av huseier. Det er også budsjettert med et adgangskontrollsystem med skallsikring av bygget. VIB har ikke tidligere betalt for kostnadene til renhold, strøm og varme slik det gjøres på stasjonen i Tønsberg og som husleiekontrakten åpner for. Rådmannen har varslet om at Nøtterøy kommune vil endre sin praksis på dette området. Dette vil medføre en årlig økt kostnad for VIB på om lag kr ,- for dagens areal. I alternativ 2 halveres leid areal samtidig som arealet er nytt i paviljongen og renovert i oppholdsdelen over utrykningsgarasjen.

19 19 av 33 Nedenfor er det satt opp en tabell med de kostnadsmessige konsekvenser for de to alternativene i forhold til dagens situasjon. Alternativ 1 og 2 tilfredsstiller de krav som er fremsatt for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på en brannstasjon. I dag Alternativ 1: Alternativ 2: Innsparing husleie Husleie Finanskostnader renovering VIB Vedlikehold som dekkes av VIB Renhold, strøm/varme Årlig kostnad Tabellen viser at alternativ 2 totalt sett er noe rimeligere, kr ,- enn alternativ 1. Husleieavtale og tilleggsavtale Dagens husleieavtale må gjennomgås og antall leide kvadratmeter må fastsettes på nytt. Tilleggsavtalen datert 22. september 2004 etter utvidelse av garasjeanlegg på brannstasjonen bør avsluttes og inngå i den ordinære husleieavtalen. Vedlagt følger forslag til ny tilleggsavtale for den delen VIB skal bære utover den ordinære husleieavtalen. Forslaget er utarbeidet etter mønster av tilleggsavtalen i Vår part i avtalen er Nøtterøy kommune. Brannsjefens konklusjon og anbefaling Av alternativ 1 og 2 kommer alternativ 2 best ut både i forhold til kostnader, risiko i bygge- og driftsfasen samt drift i anleggsperioden. Brannsjefen anbefaler derfor styret å fatte følgende vedtak: 1. Styret inviterer representantskapet til å vedta rehabilitering av Nøtterøy Brannstasjon etter alternativ Dagens husleieavtale gjennomgås og leid areal fastsettes på nytt. 3. Det utarbeides en ny tilleggsavtale for rehabiliteringen.

20 20 av 33 Saksfremlegg til representantskapsmøte 02/2014 Saksnr. 13/ og økonomiplan Forslag til vedtak: Følgende forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for vedtas: DRIFTSBUDSJETT Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter: Brutto driftsresultat Finansposter: Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner: Avsetninger Bruk av driftsfond Bruk av tidligere avsetninger Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet Overført kapitalregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Regnskapsmessig resultat Følgende investeringer i 2015 vedtas: En ny røykdykkerbil V-2.8 med en investeringsramme på kr Bilen finansieres ved salg av dagens røykdykkerbil V-2.8 og momskompensasjon. En skjæreslukker til mannskapsbilen på Nøtterøy V-1.1 med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift. Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av fond og momskompensasjon. Et nytt høyderedskap til stasjon Tønsberg som erstatter dagens lift V-2.4 med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift og en låneramme på kr Høyderedskapet finansieres ved låneopptak, salg av dagens lift V-2.4 og momskompensasjon. Leveranse og oppgjøret av anskaffelsen er satt til 2016 med en mulig delbetaling på 20 % i Brannsjefen gis fullmakt til å foreta bestilling og å inngå avtale om anskaffelse av høyderedskap i INVESTERINGSBUDSJETT Regnskap Investeringer: Finansiering: Udekket Fordeling av gratistimer, priser for tjenester for eierkommunene og andre, utleie, bistand og unødige alarmer i 2015 vedtas.

21 21 av 33 Styremøte 23. oktober 2014 Styrets behandling og vedtak: Styresak nr. 38/ og økonomiplan : Følgende ble enstemmig vedtatt: Styret inviterer representantskapet til å vedta følgende forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for : DRIFTSBUDSJETT Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter: Brutto driftsresultat Finansposter: Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner: Avsetninger Bruk av driftsfond Bruk av tidligere avsetninger Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet Overført kapitalregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Regnskapsmessig resultat Og følgende investeringer i 2015: En ny røykdykkerbil V-2.8 med en investeringsramme på kr Bilen finansieres ved salg av dagens røykdykkerbil V-2.8 og momskompensasjon. En skjæreslukker til mannskapsbilen på Nøtterøy V-1.1 med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift. Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av fond og momskompensasjon. Et nytt høyderedskap til stasjon Tønsberg som erstatter dagens lift V-2.4 med en investeringsramme på kr pluss merverdiavgift og en låneramme på kr Høyderedskapet finansieres ved låneopptak, salg av dagens lift V-2.4 og momskompensasjon. Leveranse og oppgjøret av anskaffelsen er satt til 2016 med en mulig delbetaling på 20 % i Brannsjefen gis fullmakt til å foreta bestilling og å inngå avtale om anskaffelse av høyderedskap i INVESTERINGSBUDSJETT Regnskap Investeringer: Finansiering: Udekket Fordeling av gratistimer, priser for tjenester for eierkommunene og andre, utleie, bistand og unødige alarmer i 2015 fastsettes.

22 22 av 33 Daglig leders innstilling til styret til vedtak: Styret inviterer representantskapet til å vedta følgende forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for DRIFTSBUDSJETT Regnskap Driftsinntekter Driftsutgifter: Brutto driftsresultat Finansposter: Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner: Avsetninger Bruk av driftsfond Bruk av tidligere avsetninger Brukt til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet Overført kapitalregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Regnskapsmessig resultat Og følgende investeringer i 2015: En ny røykdykkerbil V2.8 med en investeringsramme på kr ,-. Bilen finansieres ved salg av dagens røykdykkerbil V2.8 og momskompensasjon. En skjæreslukker til manskapsbilen på Nøtterøy V1.1 med en investeringsramme på ,- pluss merverdiavgift. Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av fond og momskompensasjon. Et nytt høyderedskap til stasjon Tønsberg som erstatter dagens lift V2.4 med en investeringsramme på pluss merverdiavgift og en låneramme på ,- Høyderedskapet finansieres ved låneopptak, salg av dagens lift V2.4 og momskompensasjon. Leveranse er satt til primo 2016 med en mulig delbetaling på 20 % i INVESTERINGSBUDSJETT Regnskap Investeringer: Finansiering: Udekket Fordeling av Gratistimer, priser for tjenester for eierkommunene og andre, utleie, bistand og unødige alarmer i 2015 fastsettes.

23 23 av og økonomiplan Bakgrunn I henhold til lov om interkommunale selskaper 18 vedtar representantskapet selskapets budsjett for kommende kalenderår. (Loven er endret fra 1. januar Det er nå representantskapet som endelig vedtar budsjettet) Målsettinger for driften i 2015 Selskapets formål gitt i selskapsavtalen: Selskapet har som formål å ivareta deltakerkommunenes forpliktelser etter Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) datert 14. Juni 2002 og Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 8 Akutt forurensning. Vestfold Interkommunale Brannvesen skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. i) Lede den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning i Vestfold j) Ivareta kommunenes beredskap mot akutt forurensning fra olje og andre kjemikalier på sjø, land og vassdrag, VIB skal videre for deltakerkommunene ivareta de øvrige alarm og utrykningsoppgavene og kan, etter avtale med den enkelte kommune, påta seg ytterligere oppgaver, så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene ovenfor. Gratistjenester, etter nærmere retningslinjer vedtatt av representantskapet, fordeles på eierkommunene iht. innbyggertall. VIB kan selge tjenester samt drive kurs- og opplæringsvirksomhet innenfor sitt fagområde til andre interesserte. VIB vedtar brannordningen for eierkommunene. Nasjonale mål og hovedstrategi for brannsikkerhetsarbeidet St.meld.nr. 35 ( ) Brannsikkerhet : Målrettet satsning på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner. Forebyggende innsats vil imidlertid aldri helt

24 24 av 33 avverge at branner og andre akutte hendelser inntreffer. Regjeringen ønsker derfor å bedre beredskapen og håndteringsevnen ved slike hendelser. Nasjonale mål for brannvernet i årene fremover: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier Hovedmål VIB 2015 Hovedmål for driften av VIB: Gjennomføre formålet i henhold til de nasjonale mål for brannvernet innenfor det vedtatte budsjettet og gjeldende relevant regelverk. Hovedmål HMS: VIB skal gjennomføre 2015 uten noen ulykker og med et arbeidsmiljø de ansatte oppfatter som godt. Driftsbudsjett for 2015 I driftsbudsjettet for 2015 er det lagt til grunn at selskapet skal drives videre slik det er organisert og dimensjonert i I budsjettet er det skilt mellom feiervesenet og resten av selskapet, siden feiervesenet er et selvkostområde som finansieres av feieravgiften og ikke av bidrag fra eierkommunene. Lønn inkl. sosiale kostnader Det er lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,25 % i 2015 (Kilde: Statsbudsjettet), en sykefraværsprosent uendret fra 2014 og en pensjonskostnad på 22,7 % (Kilde: KLP). Fra og med 2015 budsjetteres det med innbetalt pensjonspremie. Premieavviket i 2015 sammen med amortisert premieavvik settes inn på driftsfond. For 2015 utgjør dette kr ,-. Denne summen er så for 2015 tilbakeført under posten «bruk av driftsfond». Begrunnelsen for å tilbakeføre dette for 2015 er at VIB allerede over noen år har opparbeidet midler i driftsfondet. Sammenlignbar pensjonskostnad for 2015 er dermed 17 %. I 2014 er pensjonskostnaden satt til 18,5 %. I 2013 var den satt til 23 %. Den sentrale særavtalen for brann ble sist forhandlet i 2013 og skal reforhandles innen 1. januar Resultatet av forhandlingene kan få økonomiske konsekvenser for budsjettet I 2015 er det et mellomoppgjør. Tidligere har vi erfart at våre ansatte få en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kommunal sektor. Øvrige driftsutgifter For 2015 er det nødvendig å øke budsjett for vedlikehold av tunge kjøretøy noe. Flere av kjøretøyene har rustangrep som må utbedres snarlig. En økning i 2015 vurderes som et midlertidig tiltak dette året og at kostnadene vil stabilisere seg på et lavere nivå i årene etter. Drivstoffutgiftene øker også, både som følge av generell prisøkning, men også som følge av økt kjøring. Videre er det budsjettert med noe økte kostnader til strøm. På opplæringssiden har vi nå kommet ajour på grunnkompetansen og vi sender derfor færre ansatte på Norges Brannskole i Vi har også nå kjørt samtlige mannskaper i beredskapen gjennom et fire dagers kurs i oljevern i regi av IUA Vestfold. I 2015 vil vi

25 25 av 33 fokusere på spesialkompetanse og kompetanseheving innenfor bruk av nytt slukkekonsept med skjæreslukker. Det er videre budsjettert med full drift av nødnett i hele Forhandlingene med Nøtterøy kommune om ny avtale IKT, lønn og regnskap er under sluttføring og forslag til ny avtale vil bli lagt frem for styret. Det legges ikke opp til noe vesentlig økning av kostnadene i avtalen. Utgifter til IKT, lønn og regnskap er derfor holdt på samme nivå som 2014 korrigert for avtalt årlig prisstigning. VIB har ikke tidligere betalt for kostnadene til renhold, strøm og varme på stasjon Nøtterøy slik det gjøres på stasjonen i Tønsberg og som husleiekontrakten åpner for. Rådmannen på Nøtterøy har varslet at Nøtterøy kommune vil endre sin praksis på dette området fra Dette medfører en årlig økt kostnad for VIB på om lag kr ,- for dagens areal som er lagt inn i budsjettet for Det er ikke satt av midler til økte leiekostnader som følge av en eventuell rehabilitering av stasjonen på Nøtterøy, men det er budsjettert med full husleie og kostnader til renhold, strøm og varme ut hele året. Dersom rehabilitering etter alternativ 2 velges vil disse kostnadene reduseres og kan omdisponeres til å betale husleie etter tilleggsavtalen. Vi ser at inntekter på abonnement på automatiske brannalarmer, unødige alarmer og arbeidsoppdrag tenderer til å flate ut og de er derfor holdt uforandret. Vår andel av driften til Vestviken 110 er i overensstemmelse med deres forslag til budsjett for Vestviken 110 har i budsjettet for 2015 økt kostnaden med en krine til kr 27 pr innbygger. Det har også vært en befolkningsvekst i henhold til SSBs innbyggertall i eierkommunene og vår totale driftsandel er økt i budsjettet for 2015 i forhold til dette. Eierkommunenes andel til IUA Vestfold er uendret, kr 6 pr innbygger. Også her har det vært en netto befolkningsvekst i henhold til SSBs innbyggertall og vår totale andel er økt i forhold til dette. Totalt sett er rammen på drift utgifter/inntekter øket noe i forslaget til budsjett for Det er ikke lagt opp til bruk av fond i driften for Slik budsjettet er fremlagt øker eierkommunenes deltakerandel med 3,5 % fra Til sammenligning økte deltakerandelen med 1,75 % fra 2013 til 2014.

26 26 av 33 Driftsbudsjett uten feiervesenet Regnskap DRIFTSBUDSJETT Driftsinntekter: Ordinært tilskudd fra kommunene Offentlig tilskudd/refusjon sykepenger Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønn inkl. sosiale kostnader Kjøp av varer Kjøp av tjenester og overføringer Kalkulatoriske avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter: Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Avsetning fond/premieavvik Motpost kalkulatoriske avskrivninger Sum finansposter Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner: Avsetninger Bruk av driftsfond Bruk av tidligere års mindreforbruk Brukt til finansiering av utgifter i inv.regnskapet 150 Overført kapitalregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Regnskapsmessig resultat

27 27 av 33 FORDELING DELTAKERANDEL Regnskap Horten kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Nøtterøy kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Tønsberg kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Tjøme kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Holmestrand kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Re kommune administrasjon Sivilforsvaret Forebyggende Beredskap Investeringsbudsjett 2015 I den sist vedtatte selskapsavtalen er den fastsatte lånerammen i selskapsavtalen nå på 20 mill kroner. Lånerammen på Kopstad brannstasjon kommer i tillegg. Selskapets gjeld utenom lånet til Kopstad brannstasjon var pr 31. desember 2013 på 6,6 millioner kroner. Følgende investeringer i 2015 foreslås: En ny røykdykkerbil V2.8 med en investeringsramme på kr ,-. Bilen finansieres ved salg av dagens røykdykkerbil V2.8 og momskompensasjon. En skjæreslukker til manskapsbilen på Nøtterøy V1.1 med en investeringsramme på ,- pluss merverdiavgift. Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av fond og momskompensasjon. Et nytt høyderedskap til stasjon Tønsberg som erstatter dagens lift V2.4 med en investeringsramme på pluss merverdiavgift og en låneramme på ,- Høyderedskapet finansieres ved låneopptak, salg av dagens lift V2.4 og momskompensasjon. Leveranse er satt til primo 2016 med en mulig delbetaling på 20 % i 2015.