Tanker og refleksjoner siden i går?

Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1

Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva skjer her og nå? 5 Speiling? Å se seg selv i noen andre? berøring? Å bli gjenkjent og bekreftet? Å bli tydeligere for seg selv i møte med andre. Øke kunnskapen om egen erfaring i møtet med andre. Kunnskap sterkere og større. Gjenkjennelse og egen erkjennelse. Selvhjelp er et verktøy i gruppe og i hverdagen! 6 2

Fellesskapet som endringsarena Hva har andre prøvd? Hva berører det i meg å høre andre? Å finne ut noe i en samtale med andre som jeg kan bruke i eget liv. Råd og veiledning vs å lytte til hverandre 7 Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. 8 Praktiske rammer for arbeidet i selvhjelpsgruppa 4-8 personer Alderspredning Kjønnsfordeling Møtehyppighet Tid Enkel bevertning Lokaler Anonymitet Sosial kontakt mellom møtene? Lukket 9 3

Faser i arbeidet med selvhjelpsgrupper 1. Tilrettelegging og informasjon 2. Oppstartsfase 1-6 møter 3. Oppfølging 10 Igangsetterens oppgaver Informasjonsmøte? Motivasjonsarbeid? -------------------------------------------------------- Invitasjon og telefon før første møte. Ansvar for informasjon om taushetsplikt. Ansvar for informasjon om meldeplikt. Lokaler (nøkler med mer). Være med 4-6 ganger, 2 timer pr gang. Tydelig avgrensing -->tilbaketrekking. To igangsettere (anbefales). 11 1. Tilrettelegging og informasjon Rekruttering markedsføring Hvor og hvordan markedsfører vi muligheten? Selvhjelpsgrupper en mulighet ikke et tilbud. Realistiske forventninger TTT ting tar tid! Sammensetning av gruppene Samarbeidspartnere Arrangere informasjonsmøte? Lokaler (Tid/sted) 12 4

1. Tilrettelegging og informasjon Informasjonsmøte Presenterer selvhjelp som mulighet Kort om rammer og innhold i selvhjelpsarbeidet Invitere, inspirere og motivere, men samtidig formidle realisme. Et informasjonsmøte øker sjansene for at deltakerne vet hva de går til. 13 1. Tilrettelegging og informasjon Motivasjon Hva skal deltakerne være motivert for? Hvem har ansvar for motivasjonen? Hvordan bidra i andres motivasjon? Rekruttering til grupper! Forpliktelse og problem sikrer motivasjon! 14 Samtaleguide Hva er årsaken til at du vil delta i en selvhjelpsgruppe? Hva ønsker du å oppnå med å gå i en selvhjelpsgruppe? Hvilke forventninger har du til å delta i en selvhjelpsgruppe? Hva vet du om selvhjelp og selvhjelpsgrupper? Hvilken dag passer det å gå i gruppe? 15 5

Sted: Kontakttelefon: Igangsetter: Faste gruppe samlinger er satt til: dag kl. Oppstart - igangsetting Oppstart og igangsetting varer i 4-6 ganger (ukentlig) og settes i gang av en igangsetter. Deretter fungerer gruppen selvstendig. Igangsetter vil ha oppfølging etter avtale med gruppen under hele perioden. Møteplan varighet - kalender Gruppen møter etter en avtalt plan som fastsettes ved oppstart. (Faste dager og tider). Møtenes varighet er 2 timer. Det anbefales at deltakerene setter opp alle møtene i sin kalender for hele perioden. TAUSHETSPLIKT Alle deltakere er underlagt taushetsplikt (se nedenfor). Taushetserklæring skal underskrives av alle ved oppstart. MELDEPLIKT - ved forfall Meld alltid fra til en av de andre i gruppen om du blir forhindret fra å delta på et møte. Telefonnummer til deltakere i gruppen finner du på deltakeroversikten som blir delt ut. Husk at alle er likeverdig ansvarlig for gruppen. TAUSHETSERKLÆRING Jeg forplikter meg med dette til absolutt taushet med hensyn til hva jeg måtte få se eller høre i min selvhjelpsgruppe. Taushetsplikten gjelder for all den informasjonen jeg måtte få om enkeltmennesker, deres familie, bekjente eller andre omtalte personer. Taushetsplikten er moralsk og etisk og brudd på taushetsplikten kan ikke gjøres til gjenstand for strafferettslig oppfølging. MELDEPLIKT Jeg forplikter meg å melde fra hvis jeg er forhindret å delta på et gruppemøte. Jeg forplikter meg også til å melde fra til gruppen om jeg slutter. Dato: 16 Navn: (blokkbokstaver) Signatur: Taushetserklæring 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Bli kjent! Hva skjer på første gruppemøte? Tydeliggjør igangsetterens rolle (tilbaketrekning) Si ikke mer enn du vil - vent til du er klar! Presentasjonsrunde Underskrive taushetserklæring Snakke om rammer: Taushetsplikt, meldeplikt, tid, bevertning, pauser Ta en runde på forventninger og behov og motivasjon Snakke sammen om hvordan bruke gruppa Snakke om prinsipper i selvhjelpsarbeidet 17 Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Personlige erfaringer og opplevelser Her & Nå Konkurrere Lytte Inspirere Motivere Gi råd 18 6

Hvordan holde seg til kjernen? Bruke seg selv som indikator Husk at alle er ansvarlige for gruppen og dens innhold. 19 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetterens rolle Være vert. Bidra til trygghet. Synliggjøre selvhjelp. Blir det annerledes hvis igangsetteren er profesjonell? 20 Utfordringer... Å holde seg til kjernen Å våge å ikke hjelpe - gi råd. Lytte. Være synlig - vise frem egen opplevelse. Dele smerte --> ikke frata. Medbragte roller. Noen sier mye, andre sier lite.. Noen tar styringen.. Klaging Konkurranse om å ha det verst. Å ha det ille nok..det defineres av den enkelte 21 7

berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide Gruppeoppgave: Berøring - her og nå 23 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetters rolle er å synliggjøre selvhjelp gjennom egen deltakelse og bidra til at gruppa leve sitt eget liv. Igangsetteren skal gjøre seg selv overflødig! 24 8

LA gruppa skape innhold og kultur ut fra eget behov,, men understrek felles rammer. Ingen grupper blir like. Selvhjelpsinnhold formes med basis i prinsipper. Praktiske rammer støtter opp om dette. Tid 25 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Hva gjør man på andre gruppemøte? Ta en runde på hva man har tenkt siden sist, gjerne starte med en selv Gjenta viktige prinsipper (snakke ut fra seg selv.) Våge å la gruppen forme seg selv. Snakke om veien videre for gruppa. Bli bedre kjent! 26 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Hva gjør man på igangsetterens siste gruppemøte? Understreker at man kommer tilbake og fortsatt er tilgjengelig for gruppa. Snakke om veien videre for gruppa.. 3. Oppfølging Sette en dato for oppfølging. 27 9

Hvor lang er igangsettingsfasen? Hvor mange møter? Når lukker vi gruppa? Nedtrapping og oppfølging? Hva er spesielt fint i dette arbeidet? Å få til noe nytt for seg sjøl? Å se at noen andre får til noe for seg sjøl? Hva er spesielt vanskelig i denne fasen? Oppmøte stabilitet? Frafall? Egen rolle? Sammensettinga av gruppene? T I D TÅLMODIGHET 28 Gruppeoppgave: Hvordan sette meg selv istand til å være tilstede som igangsetter? Hva er å være behjelpelig? 29 Grunnpilarer i selvhjelpsarbeidet Bygger på... Iboende ressurser Erkjent problem Kunnskap innenfra Fellesskap og deling Forutsetninger for godt arbeid Aksept Mot Motivasjon Forpliktelse Tillit/Trygghet Åpenhet Respekt for andre - og meg selv Toleranse Eierskap Verktøykasse for god samhandling Eget problem som ressurs Gjensidighet og speiling rådgiving Likeverd Her og nå å være tilstede Si ikke mer enn du vil vent til du er klar Ansvar for eget liv Ansvar for gruppas utvikling Å sette ord på Å snakke ut fra seg selv (jeg og meg, ikke man og en) Aktiv deltakerrolle Herfra og fremover Målet er prosess - ikke løsning Prinsipper for organisering av selvhjelpsgruppa Lederløs Lukkede grupper Treningsarena Taushetsplikt Meldeplikt Praktiske rammer Resultater Å sette seg i stand til Motivasjon Bevisstgjøring Egenkraft Forandring Glede/Humor/Latter Styrke Mot/Respekt/Raushet Tryggere jeg Tydeligere identitet 10

Suksesskriterier: Skape faste rammer (Forutsigbarhet) Skape et godt sted å være (Fellesskap) Invitere til prosess, bruke egne erfaringer Oppfølging Igangsetternettverk 31 Selvhjelp er å ordsette og gjennom det håndtere tanker og følelser. 32 Selvhjelp er å bearbeide ikke bekjempe 33 11

Selvhjelp er: Å se på egne følelser og reaksjoner som normale. Å erkjenne sine egne vanskelige følelser! Det handler om å våge og risikere! Kan vi lese oss til dette? Å skape sin egen forståelse! 34 Hvem kan bestemme hva som er normale reaksjoner? Ulike reaksjoner for lik hendelse. Respekt for hverandre reaksjoner. 35 Forskjellen på hjelp og selvhjelp?...selvhjelp er en grunnleggende tro på andres mulighet til å hjelpe seg selv, vi skal ikke være så omsorgsfulle at vi fratar andre muligheten til å hjelpe seg selv. Det beste vi kan gjøre er å overbevise medmenneskene om at de har muligheter i seg til å hjelpe seg selv. 36 12

Eksempler på følelser å jobbe med i en gruppe? Frykt redsel? Sorg? Ensomhet og isolasjon? Økonomi? Arbeidsliv ledighet og problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet Uro for framtiden? Smerter og nedsatt funksjonsevne Annerledes opplevelse av egen kropp`? Å være en annerledes familie? Å håndtere utfordrende omsorgsoppgaver over tid? Å være ung med funksjonsnedsettelse? De grunnleggende menneskelige følelsene! 37 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring vs. løsning! Prosess å komme et stykke på vei. Håndtering som løsning! 38 Oppsummering: Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring. Jeg eier mulighetene for endring. 39 13

Selvhjelp er å våge å kjenne på smerte...også i møtet med den man skal hjelpe... 40 Den gode igangsetter er en som: har grunnforståelse for hva selvhjelp er har erfaring med at selvhjelp nytter våger å bruke gruppa i egen utvikling våger å være tilstede, her og nå våger å være usikker våger å gå fra leder til menneske våger å sette egne grenser våger å vise tillit til at gruppa klarer seg selv 41 14