Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO"

Ella Tønnessen
9 år siden
Visninger:

1 Fortrolige fremmede og personlig endring Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO Foredrag på konferanse om selvhjelp og folkehelse i Oslo 29. oktober 2013

2 Noen å snakke med Hvis folk ble flinkere til å snakke sammen så hadde det ikke vært behov for selvhjelpsgrupper eller psykoterapeuter! Eller? Betydningen av Anonymitet og Gjensidighet

3 Psykoterapi uten psykoterapeut? Hva går selvhjelpsarbeid i gruppe ut på? Sammenligne to viktige tradisjoner for selvhjelp Beskrivelser av selvhjelpsgrupper i faglitteratur Selvhjelpsarbeid vs Behandling Er selvhjelpsarbeid «terapeutisk» Betydningen av at det er «selvorganisert»

4 Selvhjelpsgrupper To tradisjoner for selvorganisert selvhjelp i gruppe: AA: Anonyme Alkoholikere og andre 12- trinnsgrupper SN: Selvhjelp Norge/Norsk Selvhjelpsforum

5 Lokalsamfunnsprosjektet: Deltakerstudien Case-studier i Troms, Finnmark og Vest-Oppland Inngår i et prosjekt støttet av HD og ledet av NIBR (Nora Gotaas, Marte Feiring, Hilde H. Zeiner) 15 gruppedeltakere Intervju er SN-gruppe AA-gruppe Hybrid* Sum Deltakere Lokal gruppe Telefongruppe Sum Deltakere *blandet elementer fra 12-trinnsmodell med SNmodell Både Selvhjelp Norge og AA, og både «fysisk» gruppe og telefongruppe

6 Deltakererfaringer Småsteder har kanskje mer behov for grupper Utfordringer knyttet til anonymitet og gruppesammensetning (ikke fra samme nettverk) 1.Fortrolige, men fremmede 2.Forbundsfeller, men anonyme (Hemmelige) 3.Felles skjebne (I samme båt) 4.Kollektiv erfaringslæring (Mentalt treningsstudio)

7 1. Fortrolige Jeg vet at det er folk her som sier ting som de aldri før har sagt til noe menneske! Viser alt som er bak det som du viser når du går på butikken og later som at alt er i orden.

8 Vi møtes her for å prate om vårt innerste, ikke for å drikke kaffe og slarve om bygda. Jeg sa til henne i en samtale at hun aldri sa noe hvorfor? Det var uhøvelig!

9 2. Hemmelige Når vi går ut fra møtet, så er vi ferdige med det. Jeg ville aldri sagt noe til andre! Jeg tror alle tenker det. De utleverer seg selv. Det er gjensidig tillit. Jeg tok opp at hun spurte oss på butikken «hvordan det går?». Det passer seg ikke!

10 3. I samme båt Det er noe med å være «i samme båt» og legge ut på den samme veien i lag. I selvhjelpsgruppa er det mennesker i samme situasjon som meg og som forstår. Da tør jeg.

11 4. Mentalt treningsstudio I begynnelsen tenkte jeg å slutte. Men hva om jeg hadde sluttet da?! Med den utviklingen som jeg siden har fått. Det er noe helt annet nå! Her kan vi stoppe hverandre og vi kan fornærme hverandre. Vi kan øve på å tørre å stå i situasjonen.

12 Jeg sier det ikke til de andre, men deler med de andre, for det er viktig å dele! Det er viktig at det blir hørt! Det blir du

13 Deling eller speiling Amerikansk litteratur har utgangspunkt i AA/12- trinnsgrupper «delingskultur» Nordisk tysk litteratur mer «psykologisk» utg. pkt.

14 Terapeutiske prinsipper i selvhjelpsarbeid Slektskap til psykoterapi og gruppebehandling Anonymitet Samtaler/historier Personlig utlevering Aksepterende og støttende setting Speiling?

15 Snakke til likemenn Gjensidighet autonomi versus trygghet Gjensidighet erfaringskunnskap versus fagkunnskap

16 Har selvhjelpsgruppene etterlignet gruppepsykoterapien?..deltakerne oppfordres til å prøve å sette ord på sine egne tanker og følelser der og da, det vil si det som skjer i gruppa (Skårderud, Haugsgjerd og Stänicke 2010: 179) Selvhjelpsarbeid dreier seg først og fremst om å bli kjent med sitt eget problem, om å våge å bli kjent med seg selv, våge å ha det vondt, våge å ha det godt og våge å undre seg og være usikker. ( ) Deltakelsen er orientert mot her-og-nå-situasjonen. (Andresen & Talseth 2000:170) «Påvirkning» har gått begge veier

17 Gjensidighet kun for «likemenn»? Gjør det noe at en fagperson leder gruppa? En sammenlignende studie som viser at de profesjonelt ledete gruppene hemmet de personlige utleveringene og erfaringsdelingen. (Toro et al 1988)

18 Anonymitet en egen sosial arena Er det ikke bedre å betro seg til en venn? Fordel å ha samtalepartnere utenfor det sosiale nettverket.

19 Gruppa og samfunnet/sosiale nettverk SN lukket gruppe & alt skjer i møtene AA åpen gruppe & aktivitet utenfor møtene

20 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Målsetting: - selv-transformasjon Teknikk: - gruppesamtaler Setting: - fremmede likemenn & anonymt Terapeutiske prinsipper: - rammene (SN), programmet (AA) som sikrer Anonymitet Gjensidighet Personlig utlevering Aksept og støtte Speiling? Kort sagt: IKKE «familie og venner» MEN «fortrolige fremmede»

Like dokumenter

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold