Selvhjelp og igangsetting av grupper
|
|
|
- Snorre Nilssen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, august Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) Finansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse, fom finansiert over statsbudsjettet. 4
2 Mål for dagene Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper Form I selvhjelpsgruppenes ånd mht. prinsipper og omgangsform Motivasjon Aktiv deltakelse Tilstedeværelse 5 Rammer for dagene HVEM er vi? - og dere? HVA er selvhjelp? - og selvhjelpsgrupper? - skal dere bruke det til? HVORFOR selvhjelp? - skal dere bruke det? HVORDAN - selvhjelp? - selvhjelpsgrupper? 7 Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. 9
3 berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide 10 HER OG NÅ AKTIVT LYTTENDE RÅDGIVNING og HJELPER SNAKK UT FRA DEG SELV HERFRA OG FREMOVER 11 Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring Jeg eier mulighetene for endring
4 kunnskap smerte mulighet problem energi løsning ansvar kraft eierskap ressurs endring 17 Praktiske rammer for arbeidet i selvhjelpsgruppa 4-8 personer Alderspredning Kjønnsfordeling Møtehyppighet og Tid Enkel bevertning Taushetsplikt Lukket Lederløs 19 Samtaleguide Hva er årsaken til at du vil delta i en selvhjelpsgruppe? Hva ønsker du å oppnå med å gå i en selvhjelpsgruppe? Hvordan er det for deg å dele dine opplevelser i en gruppe? Hvordan håndterer du det å lytte til andres opplevelser? Hvilke forventninger har du til å delta i en selvhjelpsgruppe? Hva vet du om selvhjelp og selvhjelpsgrupper? Hvilken dag passer det å gå i gruppe? 20
5 En igangsetter er en som: har grunnforståelse for hva selvhjelp er har erfaring med at selvhjelp nytter våger å bruke gruppa i egen utvikling våger å være tilstede, her og nå våger å være usikker våger å gå fra leder til menneske våger å sette egne grenser våger å vise tillit til at gruppa klarer seg selv 22 Selvhjelp er verktøyet Selvhjelpsgruppa er verkstedet 26 Hva skjer på første gruppemøte? Si ikke mer enn du vil - vent til du er klar! Bli kjent! Tydeliggjør igangsetterens rolle (tilbaketrekning) Presentasjonsrunde Taushetsplikt, meldeplikt, tid, bevertning, pauser Underskrive taushetserklæring Snakke om rammer Ta en runde på forventninger og behov og motivasjon Snakke sammen om hvordan bruke gruppa Snakke om prinsipper i selvhjelpsarbeidet Avslutning hvordan har dagen vært? 28
6 Sted: Kontakttelefon: Igangsetter: Faste gruppe-samlinger er satt til: dag kl. Oppstart-igangsetting Oppstartog igangsettingvareri 4-6 ganger (ukentlig) og settesi gang av en igangsetter. Deretterfungerer gruppenselvstendig. Igangsettervilha oppfølgingetteravtalemed gruppenunder hele perioden. Møteplan varighet - kalender Gruppenmøteretteren avtaltplan somfastsettesvedoppstart. (Fastedagerog tider). Møtenesvarigheter2 timer. Detanbefalesat deltakerenesetter oppallemøtenei sin kalenderfor hele perioden. TAUSHETSPLIKT Alle deltakereerunderlagttaushetsplikt (se nedenfor). Taushetserklæringskalunderskrivesavalleved oppstart. MELDEPLIKT - ved forfall Meld alltidfratilen av de andrei gruppenomdublirforhindretfraådelta på et møte. Telefonnummertil deltakerei gruppenfinnerdupådeltakeroversiktensomblirdeltut. Husk at alle er likeverdig ansvarligfor gruppen. TAUSHETSERKLÆRING Jegforpliktermeg med dette til absolutttaushetmed hensyntilhvajegmåttefåse eller hørei min selvhjelpsgruppe. Taushetspliktengjelderfor all den informasjonenjegmåttefåom enkeltmennesker, deresfamilie, bekjenteellerandreomtaltepersoner. Taushetspliktenermoralskog etiskog bruddpåtaushetspliktenkanikkegjørestilgjenstandfor strafferettsligoppfølging. MELDEPLIKT Jegforpliktermeg å meldefrahvisjegerforhindretådelta på et gruppemøte. Jegforpliktermeg ogsåtilå meldefratilgruppenomjegslutter. Dato: 29 Navn: (blokkbokstaver) Taushetserklæring 29 Forts. fra Hva skjer på første gruppemøte De neste møtene Ta en runde på hva vi har tenkt siden sist, gjerne starte med seg selv Gjenta viktige prinsipper (snakke ut fra seg selv) Våge å la gruppen forme seg selv Snakke om veien videre for gruppa Siste møte Avtale dato for oppfølging Kontaktmøte Bli bedre kjent! 30 LA gruppa skape innhold og kultur ut fra gruppas behov, understrek felles rammer. Ingen grupper blir like. Selvhjelpsinnhold formes med basis i prinsipper. Praktiske rammer støtter opp om dette. Tid 31
7 Igangsetters rolle er å synliggjøre selvhjelp gjennom egen deltakelse og bidra til at gruppa leve sitt eget liv. Igangsetteren skal gjøre seg selv overflødig! 32 Organisering av selvhjelpsarbeidet Tilrettelegging Informasjon og markedsføring Rekruttering Oppstart praktisk Gjennomføring 4-6 møter Oppfølging To igangsettere (anbefales) Hvem kan vi samarbeide med? 36 Fellestrekk i all selvhjelp? bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem å hente ressurser fra et erkjent problem kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har aktiv deltakerrolle (ikke passiv mottakerrolle) at alle deltar på eget ansvar gjensidighet, likeverd og toleranse åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til taushetsplikt og meldeplikt legger opp til vekst for den enkelte innenfra, ikke ved at det kommer noen utenfra som skal hjelpe eller lære opp -> lederløs, ansvar, prosess, tid 37
8 Utfordringer... Å holde seg til kjernen Å våge å ikke hjelpe - gi råd Lytte Være synlig - vise frem egen opplevelse Dele smerte --> ikke frata. Medbragte roller Noen sier mye, andre sier lite.. Noen tar styringen.. Klaging Konkurranse om å ha det verst Å ha det ille nok..det defineres av den enkelte 38 Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Personlige erfaringer og opplevelser Her & Nå Konkurrere Lytte Inspirere Motivere Gi råd 44 Hva lar jegnoe gjøre med meg? 46
9 Suksesskriterier Skape faste rammer (Forutsigbarhet) Skape et godt sted å være (Fellesskap) Invitere til prosess, bruke egne erfaringer Oppfølging Igangsetternettverk? Kontaktmøte? 47 Selvhjelp handler om å endre seg selv ikke de andre 48 Selvhjelp? Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Deltakelse Holdninger Ansvarliggjøring 49
Selvhjelp og igangsetting av grupper
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, februar 2009 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal
Tanker og refleksjoner siden i går?
SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke
Tanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
Tanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva
Hvem er du? Hvorfor er du her?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet
Tanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1 ? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! derløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø Lederløs! Lederløs! s! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs 3 Selvhjelpsmålsetting
Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Lederløs! Lederl. Lederlø
Dag 2? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! Lederløs Lederløs!! Lederløs! Lederløs 3 Lederl Lederlø 1 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring
Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp
SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand
Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
Selvhjelp en innføring
Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige
selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?
Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse
Du kan hjelpe deg selv.
Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert
En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg,
En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag Tønsberg, 15.11.12 Rapportene kom og ble arkivert Fenomen Prosjekter Tid 1980- tallet St.meld.nr. 16 1992/93, Frivilligsentralene 1993 Oppdrag med Nasjonal
Retningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
Selvhjelp. - et verktøy i eget liv
Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering
Et hefte om igangsetting av selvhjelpsgrupper
Et hefte om igangsetting av selvhjelpsgrupper Versjon: 2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 SELVHJELPSFORSTÅELSE... 1 3 SELVHJELP KJERNEOMRÅDER... 3 4 SELVHJELPSGRUPPA ET VERKSTED... 4 5 SELVHJELPSGRUPPAS
Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen
Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum
SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund [email protected]
Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund [email protected] Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of
ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv
ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet [email protected]
Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet [email protected] 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!
Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement
Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert
Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
SELVORGANISERT SELVHJELP
SELVORGANISERT SELVHJELP Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, desember 2013 Dette samlingen med tekster om selvhjelp er utarbeidet som en del av Selvhjelp Norges undervisningsopplegg
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal
Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre
Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996
Angstringen Oslo Deltagelse i Angstringen Oslos selvhjelpsgrupper : Hvilke erfaringer har vi gjort siden 1986 : Rapport fra en undersøkelse gjennomført blant medlemmene En diskusjon av begrepene angst
Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid
www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av
Erfaringer med selvhjelpsarbeid. Per Sandvik, Landsforbundet mot stoffmisbruk
Erfaringer med selvhjelpsarbeid Per Sandvik, Landsforbundet mot stoffmisbruk St.meld.nr.16-02/03 Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv Selvhjelp kan
Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet
Selvhjelp Norge 1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende
Motivasjon i Angstringen
Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet
Selvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
Min personlige SKRIVEPLAN 2015 JUNI MAI APRIL SEPTEMBER JULI AUGUST DESEMBER OKTOBER NOVEMBER Vivian Songe International AS
Min personlige SKRIVEPLAN 2015 JANUAR FEBRUAR MARS JUNI MAI APRIL SEPTEMBER JULI AUGUST DESEMBER OKTOBER NOVEMBER www.viviansonge.no www.blimagasinjournalist.no www.skriveglod.no Min personlige SKRIVEPLAN
Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone
Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte? Fagdag Skole og Barnevern Møre og Romsdal 19. november 2015 Marginalisering og ekskludering - Samfunnsmessige og menneskelige
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
Årsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
1. Pedagogisk ledelse
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2017 1 Innledning I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
Veiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012
COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte?
Skoleoppfølging for barn i barnevernet - Hvordan få til et paradigmeskifte? Fagdag Skole og Barnevern Møre og Romsdal 19. november 2015 Marginalisering og ekskludering - Samfunnsmessige og menneskelige
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale
NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017
NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,
FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.
1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta
FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune
FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON
SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions
SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse
selvhjelpsgrupper over telefon
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper over telefon 2012 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal være en mulighet for hele Norges befolkning. Norge er et land med store geografiske utfordringer. Selvorganiserte
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik [email protected] RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp
Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
Likemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn
Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Børge Erdal, institusjonssjef Uteseksjonen i Oslo [email protected] Utekontaktenes
Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.
Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp
Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?
Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,
Barn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
SLAGKRAFTIGE MØTER. Mer attraktiv arbeidsplass. Forbedret økonomisk bunnlinje. Alle har et forhold til møter! TUNE INN skriv ned:
IGE MØTER 2007 2015 2018 Mer attraktiv arbeidsplass Forbedret økonomisk bunnlinje TUNE INN skriv ned: Forventninger til samlingen Ting du har i hodet Ditt ansvar i dag Hva skal dere sitte igjen med? Innsikt
