Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Transkript

1 Selvhjelp og igangsetting av grupper Ålesund 15. og 16. oktober 2007 Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 1

2 Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper Form I selvhjelpsgruppenes ånd mht prinsipper og omgangsform - Motivasjon - Aktiv deltakelse - Tilstedeværelse 3 Rammer for kurset HVEM er vi? - og dere? HVA er selvhjelp? - og selvhjelpsgrupper? - skal dere bruke det til? HVORFOR selvhjelp? - skal dere bruke det? HVORDAN - selvhjelp? - selvhjelpsgrupper? 4 2

3 Hvem er dere? Hvorfor selvhjelp og hva skal du bruke det til? 5 Den gode igangsetter er en som: har grunnforståelse for hva selvhjelp er har erfaring med at selvhjelp nytter våger å bruke gruppa i egen utvikling våger å være tilstede, her og nå våger å være usikker våger å gå fra leder til menneske våger å sette egne grenser våger å vise tillit til at gruppa klarer seg sev 6 3

4 Selvhjelpsforståelse Selvhjelp Selvhjelpsgrupper Selvhjelpsrelatert aktivitet Hvorfor er det viktig å skille? 7 Selvhjelpsgrupper er for mennesker som har et problem de har behov for å gjøre noe med. 8 4

5 berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide 9 Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. 10 5

6 Grunnpilarer i selvhjelpsarbeidet Forutsetninger for godt arbeid Aksept Mot Motivasjon Forpliktelse Tillit/Trygghet Åpenhet Bygger på... Verktøykasse for god Iboende ressurser samhandling Erkjent problem Eget problem som ressurs Gjensidighet og speiling rådgiving Kunnskap innenfra Likeverd Fellesskap og deling Her og nå å være tilstede Respekt for andre - og meg selv Toleranse Eierskap Si ikke mer enn du vil vent til du er klar Ansvar for eget liv Ansvar for gruppas utvikling Å sette ord på Å snakke ut fra seg selv (jeg og meg, ikke man og en) Aktiv deltakerrolle Herfra og fremover Målet er prosess - ikke løsning Prinsipper for organisering av selvhjelpsgruppa Lederløs Lukkede grupper Treningsarena Taushetsplikt Meldeplikt Praktiske rammer Resultater Å sette seg i stand til Motivasjon Bevisstgjøring Egenkraft Forandring Glede/Humor/Latter Styrke Mot/Respekt/Raushet Tryggere jeg Tydeligere identitet 11 Praktiske rammer for arbeidet i selvhjelpsgruppa 4-8 personer Alderspredning? Kjønnsfordeling Møtehyppighet? Enkel bevertning Lokaler? Anonymitet Sosial kontakt mellom møtene? 12 6

7 Selvhjelp definisjon II Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. 13 Selvhjelpsideologi Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. 14 7

8 Livssituasjoner...som krever at man har mot til å stå i det som er vanskelig, styrke til å medvirke og styrke til å be om hjelp (hvis man trenger det) Selvhjelp en måte å finne styrke på! => derfor er selvhjelp viktig! 15 Selvhjelp handler om, slik jeg ser det: Virkelige mennesker og virkelige liv. Med det mener jeg at dette ikke handler om teoretiske fremstillinger av menneskelige problemområder, men derimot praktiske løsninger på felles problemer. Selvrespekt. Muligheten til å få til positive endringer i eget liv, ofte uavhengig av tilgjengelig offentlig hjelp, enten denne er av fysisk, psykisk eller økonomisk karakter. Sosial inkludering vs sosial ekskludering. Sosial dyktiggjøring gjennom trening i ferdigheter sin ledelse av grupper, hjelpe andre, ta ansvar med mer. Økt selvfølelse som et resultat av de overfor nevnte resultater. I sin ytterste konsekvens handler selvhjelp om vennskap, solidaritet og kjærlighet Sitater fra Svein R. Furnes, Arbeidernes Edruskapsforbund Medlem av Selvhjelp Norges referansegruppe. 16 8

9 Forskjellen på hjelp og selvhjelp? $0 ; : /09745,3/7082: ; ; 8, 0; : 0,9; 17,9,7,3/70 2: ; ;, ;07-0; 80 20/ ,9/0,72: ; 17 Selvhjelp er å ordsette og gjennom det håndtere tanker og følelser. 18 9

10 Kunnskap om eget problem drivkraften for endring! 19 Eksempler på følelser å jobbe med i en gruppe? Frykt redsel? Sorg? Ensomhet og isolasjon? Økonomi? Arbeidsliv ledighet og problemer med å komme inn i arbeidsmatrkedet Uro for framtiden? Smerter og nedsatt funksjonsevne Annerledes opplevelse av egen kropp`? Å være en annerledes familie? Å håndtere utfordrende omsorgsoppgaver over tid? Å være ung med funksjonsnedsettelse? De grunnleggende menneskelige følelsene! 20 10

11 Frie grupper vs diagnose/problemspesifikke grupper 21 Å selv få bestemme hva som oppleves som et problem. Behandlingen nå er jo så effektiv.. Stakkars dere Hjelperens hjelpeløshet i møtet.. Selvhjelp handler om å ta egen opplevelse på alvor

12 Opplevelse Alle opplevelser er virkelige nok. 23 Selvhjelp i i samspillet mellom mennesker 24 12

13 25 Tillit 26 13

14 27 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring vs. løsning! Prosess å komme et stykke på vei. Håndtering som løsning! 28 14

15 Selvhjelp tar utgangspunkt i eget problem og eget behov for selv å gjøre noe med det.... >>> Motivasjon 29 Selvhjelp er: Å se på egne følelser og reaksjoner som normale. Å erkjenne sine egne vanskelige følelser! Det handler om å våge og risikere! Kan vi lese oss til dette? Å skape sin egen forståelse! 30 15

16 Helsevesenets utfordring, også? Synlige Usynlige Jeg Legitime Ikke legitime Problem Praktiske 31 Hvem kan bestemme hva som er normale reaksjoner? Ulike reaksjoner for lik hendelse. Respekt for hverandre reaksjoner

17 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 33 Selvhjelp er å våge å kjenne på smerte.. også i møtet med den man skal hjelpe 34 17

18 Selvhjelp er å bearbeide ikke bekjempe 35 Fra ansvarsfraskrivelse til ANSVARSMOBILISERING 36 18

19 Fellesskapet som endringsarena Hva har andre prøvd? Hva berører det i meg å høre andre? Å finne ut noe i samtale med andre som en kan bruke i sitt eget liv. Råd og veiledning vs. å lytte til hverandre. 37 Selvhjelp handler om å endre seg selv ikke de andre (like gyldig i alle relasjoner) 38 19

20 Selvhjelp er å gjenerobre egne følelser. Selvhjelp er å eie egne følelser. Selvhjelp er å ta tilbake egne krefter. Enkelt, men slett ikke lettvint! 39 Realistiske forventninger Riktig motivasjon Skape muligheter for endring Endring ikke bedring 40 20

21 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva skjer her og nå? 41 Speiling? Å se seg selv i noen andre? berøring? Å bli gjenkjent og bekreftet? Å bli tydeligere for seg selv i møte med andre. Øke kunnskapen om egen erfaring i møtet med andre. Kunnskap sterkere og større. Gjenkjennelse og egen erkjennelse. Selvhjelp er et verktøy i gruppe og i hverdagen! 42 21

22 Selvhjelp som verktøy i forebygging! 43 Oppsummering: Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring. Jeg eier mulighetene for endring

23 Slutt DAG 1 45 Selvhjelp i en frivillig organisasjon Som en del av frivillig virksomhet styrke de frivillige i deres arbeid bearbeide egne opplevelser sammen med andre Som en del av likemannsarbeidet styrke likemennene i rollen og arbeidet bearbeide egne opplevelser sammen med andre Som en del av brukerorganisasjonene som en mulighet for medlemmene Sterke deltakere = sterke organisasjoner 46 23

24 Hjemmeoppgave Hvordan vil jeg formidle hva selvhjelpsgrupper er til nye mennesker jeg kommer i kontakt med? 47 Selvhjelp i frivillige organisasjoner 48 24

25 Selvhjelpsgrupper og igangsetting dag 2 Repetisjon innhold Om igangsetting av grupper Igangsetterrollen 49 Skriv ned 4 tanker/spørsmål hver og en sitter med fra dag

26 Repetisjon 51 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet

27 Hva handler selvhjelp om? Kunnskap om eget problem som drivkraft for endring. Våge å være tilstede i øyeblikket (her & nå). Våge å stå i det som er vanskelig. Sette ord på egne tanker og følelser erkjennelse. 53 berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide 54 27

28 Selvhjelp handler om å jobbe med eget jeg! 55 Her & nå Øyeblikket Hvorfor er dette så virkningsfullt? 56 28

29 Lederløshet En leder kan styre deg og gruppa gjennom vanskeligheter. Problemer kan unngås. Men det betyr at gruppa mister den verdifulle læringen som ligger i å løse sine egne problemer som for eksempel kan oppstå rundt lederløsheten (Hendy, 68) 57 Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke tidsbegrenset Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe Deltakernes felles ansvar for utvikling i gruppa

30 Ikke si mer enn man vil eller kan stå inne for. gjelder også for igangsetteren 59 Sender Møtet - oppfattelsen Budskap Mottaker 60 30

31 1. Tilrettelegging og informasjon Rekruttering markedsføring Hvor og hvordan markedsfører vi muligheten? Sammensetning av gruppene Samarbeidspartnere Arrangere informasjonsmøte Lokaler (Tid/sted) 61 Hva skulle til for at du tok kontakt med et LMS eller en organisasjon for å begynne i en selvhjelpsgruppe? 62 31

32 Hva ville jeg at en selvhjelpsgruppe skulle vært for meg? 63 Motivasjon Hva skal deltakerne være motivert for? Hvem har ansvar for motivasjonen? Hvordan bidra i andres motivasjon? Rekruttering til grupper! 64 32

33 Forpliktelse og problem sikrer motivasjon! 65 TTT ting tar tid! Selvhjelpsgrupper en mulighet ikke et tilbud

34 Faser i arbeidet med selvhjelpsgrupper. 1. Tilrettelegging og informasjon 2. Oppstartsfase 1-6 møter 3. Oppfølging 67 Hva gjør man på et informasjonsmøte? 1. Tilrettelegging og informasjon Presenterer selvhjelp som mulighet. Kort om innhold i selvhjelpsarbeidet. Rammer og forpliktelser. Invitere, inspirere og motivere, men samtidig formidle realisme. Et informasjonsmøte øker sjansene for at deltakerne vet hva det går til

35 Igangsetterens rolle Være vert. Bidra til trygghet. Synliggjøre selvhjelp. Hva blir annerledes hvis/når igangsetteren er profesjonell? Oppstartsfase 1-6 møter Hva skjer på første gruppemøte? Tydeliggjør igangsetterens rolle (tilbaketrekning) Presentasjonsrunde. Underskrive taushetserklæring Snakke om rammer: Taushetsplikt, meldeplikt, tid, bevertning, pauser Ta en runde på forventninger og behov og motivasjon Snakke sammen om hvordan bruke gruppa. Snakke om prinsipper i selvhjelpsarbeidet. Bli kjent! 70 35

36 2. Oppstartsfase 1-6 møter Hva gjør man på andre gruppemøte? Ta en runde på hva man har tenkt siden sist, gjerne starte med en selv Gjenta viktige prinsipper (snakke ut fra seg selv.) Våge å la gruppen forme seg selv. Bli bedre kjent! Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetteren skal i løpet av møte 1-5 gjøre seg selv overflødig! Hvordan blir dette hvis gruppene ikke er grupper, men treffpunkter? 72 36

37 2. Oppstartsfase 1-6 møter Hva gjør man på siste oppstartmøte? Understreker at man kommer tilbake og fortsatt er tilgjengelig for gruppa. Snakke om veien videre for gruppa.. 3. Oppfølging Sette en dato for oppfølging. 73 allettt ting tar tid! Selvhjelpsgrupper en mulighet ikke et tilbud

38 LA gruppen skape innhold og kultur ut fra eget behov,, men understrek felles rammer. Ingen grupper blir like. Selvhjelpsinnhold formes med basis i prinsipper. Praktiske rammer støtter tter opp om dette. Tid 75 Igangsetterens oppgaver Informasjonsmøte? Motivasjonsarbeid? Invitasjon og telefon før første møte. Ansvar for informasjon om taushetsplikt. Ansvar for informasjon om meldeplikt. Lokaler (nøkler med mer). Være med 4-6 ganger, 2 timer pr gang. Tydelig avgrensing -->tilbaketrekking. To igangsettere (anbefales)

39 Igangsetters rolle er å synliggjøre selvhjelp gjennom egen deltakelse. På den måten m kan man bidra til at prosessene i gruppa ivaretar seg selv. 77 En god igangsetter er en som har lyst! 78 39

40 Hvor lang er igangsettingsfasen? Hvor mange møter? Når lukker vi gruppa? Nedtrapping og oppfølging? Hva er spesielt fint i dette arbeidet? Å få til noe nytt for seg sjøl? Å se at noen andre får til noe for seg sjøl? Hva er spesielt vanskelig i denne fasen? Oppmøte stabilitet? Frafall? Egen rolle? Sammensettinga av gruppene? 79 En god igangsetter En som har grunnforståelse av hva selvhjelp er. En som har erfaring med at selvhjelp nytter. En som våger å bruke gruppa i egen utvikling. En som våger å være tilstede, der og da. En som våger å være usikker. En som våger å går fra leder til menneske. En som våger å sette egne grenser. Prestasjonsangst? 80 40

41 Lederløse grupper en utfordring? For organisasjonen/tjenesteapparatet? For den enkelte? For vår iboende hjelperrolle? For vår frykt for at noe går galt? 81 Utfordringer... Å våge å ikke hjelpe - gi råd. Lytte. Være synlig - vise frem egen opplevelse. Dele smerte --> ikke frata. Medbragte roller. Noen sier mye, andre sier lite.. Noen tar styringen.. Klaging Konkurranse om å ha det verst. Å ha det ille nok..det defineres av den enkelte 82 41

42 Selvhjelp utfordrer hjelperrollen. Å våge å ikke hjelpe Å våge å ikke gi råd Lytte - Tilstedeværelse Hvorfor er det så lett å bli hjelper? Deltakerrollen Å våge å vise frem egen opplevelse Være synlig Dele smerte --> ikke frata 83 Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Personlige erfaringer og opplevelser Her & NåN Konkurrere Lytte Inspirere Motivere Gi råd 84 42

43 Hvordan holde seg til kjernen? Bruke seg selv som indikator Husk at alle er ansvarlige for gruppen og dens innhold. 85 Suksesskriterier: Skape faste rammer (Forutsigbarhet) Skape et godt sted å være (Fellesskap) Invitere til prosess, bruke egne erfaringer Oppfølging Igangsetternettverk 86 43

44 Organisering og ansvar for selvhjelpsarbeidet gjennom LMS ene? Markedsføring registrering organisering. Å ha et nettverk utenfor gruppa, hvis problemstillinger blir for store for gruppa. 87 Til overs i denne sammenheng 88 44

45 Å dra et lass sammen selvhjelpsforståelse og grupper en viktig brikke! 89 Nasjonal plan for selvhjelp - målsetting Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) 90 45

46 Styrkingen av selvhjelpsfeltet: Selvhjelp i brukerorganisasjoner, som supplement til annen virksomhet og som en ideologisk plattform i arbeidet med interesse- og sosialpolitisk arbeid Selvhjelp i mer spontant oppståtte grupper for mennesker med felles problematikk uavhengig av organisasjoner eller tjenesteapparat for eksempel i etterkant av større ulykker Selvhjelp i nettbaserte grupper eller nettverk Selvhjelp som en forlengelse av det offentlige tjenesteapparat som et supplement som styrker tjenesteutøvelsen Arbeid med oversikt og systematisering av eksisterende kunnskap og videre utviklingsarbeid, informasjon og forskning ift. selvhjelp Kompetanseheving ift. selvhjelp hos hjelpere både profesjonelle og frivillige 91 46