møtet inngikk som en integrert del av fakultetsstyreseminaret som ble holdt på Bjørnefjorden gjestetun på Os 10. 11. oktober 2005

Protokoll UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET PROTOKOLL FRA MØTET I FAKULTETSSTYRET TIRSDAG 11. OKTOBER 2005 møtet inngikk som en integrert del av fakultetsstyreseminaret som ble holdt på Bjørnefjorden gjestetun på Os 10. 11. oktober 2005 Det tas forbehold om fakultetsstyrets godkjenning. Til stede: Gruppe A: Forfall: Gruppe B: Gruppe C: Gruppe D: Dessuten møtte: Fra adm.: Hans Petter Sejrup (dekanus) Arne Graue, Pinar Heggernes, Helge Kjetil Dahle Petter Larsson Inga Berre Heidi Espedal, Ole Tumyr Gunnveig Grødeland, Jon Andreas Hestad Anne Marit Blokhus (prodekan), Rein Aasland (visedekan for undervisning) Kjell A. Sælen, Elisabeth Müller Lysebo, Kjell Trengereid, Astrid Breivik, Kristin Bakken, Hilde Lindtner I Vedtak: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste ble godkjent. II PROTOKOLL FRA MØTET 14. SEPTEMBER 2005 Vedtak: Protokollen ble godkjent. III ORIENTERINGSSAKER a) Tilsettingsrådet for forsker- og rekrutteringsstillinger Oversikt over saker behandlet hittil i 2005 b) Ny leder av forskningsfartøyutvalget (FFU) Brev fra fakultetet til professor Rolf Mjelde av 29. september 2005 c) Referat fra møte i Informasjons- og drøftingsutvalget (IDU) 13. juni 2005 d) Delegering av myndighet i saker om tilsetting i professorat Universitetsdirektørens ekspedisjon til fakultetene av 19. september 2005 e) Regnskapsrapport 05/08 (andre tertial) 116 TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN I ÅR 2006 ELLER PERIODEN HØST 2006 VÅR 2007 http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/protokoller/2005/p_05_10_11.htm[28.05.2014 09:00:09]

Protokoll Vedtak: ØKONOMISK STØTTE VED UTENLANDSOPPHOLD UNDER FORSKNINGSTERMIN PRIORITERING AV SØKNADENE AVSETNING AV FORLODDSBEVILGNING Fakultetsstyret vedtok enstemmig å slutte seg til komiteens forslag til innvilgelse av søknadene om forskningstermin for året 2006 eller høst 2006 vår 2007. Det er en forutsetning for vedtaket at undervisnings- og veiledningsforpliktelsene til de som er innvilget forskningstermin ivaretas på instituttene. Fakultetsstyret vedtok enstemmig å slutte seg til komiteens forslag til prioritering av søknadene om dekning av utgifter til reise- og oppholdsutgifter under forskningstermin. Fakultetsstyret sluttet seg videre til fakultetsdirektørens forslag om å stramme inn kvaliteten på utformingen av søknadene om forskningstermin. På denne bakgrunn vil fakultetsdirektøren ta et initiativ overfor instituttlederne med henstilling om at de, sammen med forskerne, planlegger hvem som til enhver tid skal være ute på forskningspermisjon. Siden flere av årets søkere hadde lagt så lite arbeid ned i søknadene, må instituttlederne ta ansvar for at fremtidige søknader blir utformet med en tydelig beskrivelse av forskningsplaner fremover og gi en klar prosjektomtale. Fakultetsstyret vedtok deretter, i forlodd over 2006-budsjettet, å stille til disposisjon kr 1 mill. til dekning av reise- og oppholdsutgifter ved utenlandsopphold under forskningstermin. Følgende økonomiske retningslinjer, vedtatt av fakultetsstyret 31. mars 2004, er grunnlaget for beregning av økonomisk støtte til den enkelte: Det gis støtte til ektefelle og barn i inntil 6 måneder dersom utenlandsoppholdet har en varighet på mellom 3 og 6 måneder. Dette innebærer et økonomisk tilskudd pr. måned ved utenlandsopphold på kr 10 000 for tilsatte og kr 5 000 for ektefelle og kr 2 500 pr. barn for inntil 2 barn under 18 år. Tilsvarende satser for lavkostland: forsker kr 8 000 (ektefelle kr 4 000 + kr 2 000/barn). Fakultetsstyret vedtok videre at dersom utenlandsoppholdet har en varighet på mer enn 6 måneder, gis det økonomisk tilskudd pr. måned på kr 10 000. Tilsvarende sats for lavkostland er kr 8 000 pr. måned. 117 PROFESSORAT I HETEROGEN KATALYSE OPPNEVNING AV SAKKYNDIGKOMITE Vedtak: Fakultetsstyret vedtok enstemmig, i samsvar med forslag fra Kjemisk institutt, å oppnevne følgende sakkyndigkomite: Professor Jean-Marie Basset, Laboratoire de Chimie Organométallique de Surface, CPE (École Supérieure Chimie Physique Électronique de Lyon), Lyon Professor Mats Tilset, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Professor Unni Olsbye, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Administrator: førsteamanuensis Vidar R. Jensen, Kjemisk institutt. 118 PROFESSOR / FØRSTEAMANUENSIS I FARMAKOGNOSI OPPNEVNING AV SAKKYNDIGKOMITE http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/protokoller/2005/p_05_10_11.htm[28.05.2014 09:00:09]

Protokoll Vedtak: Fakultetsstyret vedtok enstemmig, i samsvar med forslag fra Kjemisk institutt/senter for farmasi, å oppnevne følgende sakkyndigkomite: Professor Lars Bohlin, Institutionen för läkemedelskemi, Uppsala universitet Professor Berit Smestad Paulsen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Professor John Sigurd Svendsen, Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø Administrator: førsteamanuensis Svein Haavik, Senter for farmasi/kjemisk institutt. Fakultetsstyret vedtok videre at for sent innkommet søknad fra Emmet Mc Cormack tas med i den videre vurderingen. 119 FØRSTEAMANUENSIS I LEGEMIDDELKJEMI OPPNEVNING AV SAKKYNDIGKOMITE Vedtak: Fakultetsstyret vedtok enstemmig, i samsvar med forslag fra Kjemisk institutt/senter for farmasi, å oppnevne følgende sakkyndigkomite: Professor Kristina Luthman, Institutionen för kemi, Göteborgs universitet Professor Lise-Lotte Gundersen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Førsteamanuensis Svein Haavik, Senter for farmasi/kjemisk institutt, Universitetet i Bergen, leder 120 FØRSTEAMANUENSIS II I MEDISINSK FYSIKK OG TEKNOLOGI GODKJENNING AV STILLINGSOMTALE OPPNEVNING AV SAKKYNDIGKOMITE Vedtak: Fakultetsstyret vedtok enstemmig å godkjenne det fremlagte forslaget til stillingsomtale for en førsteamanuensis II-stilling i medisinsk fysikk og teknologi. Fakultetsstyret vedtok videre å oppnevne følgende sakkyndigkomite for å bedømme dr.scient. Eli Renate Grüners kvalifikasjoner i henhold til stillingsomtalen: Førsteamanuensis Dorte Nørgaard Madsen, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen Professor II Odd Helge Gilja, Haukeland Universitetssykehus (HUS) Førsteamanuensis Bjørn Tore Hjertaker, Institutt for fysikk og teknologi, Univ. i Bergen, leder 121 FØRSTEAMANUENSIS I BIOLOGI/BIOLOGIDIDAKTIKK TILSETTING Vedtak: Fakultetsstyret vedtok med 8 mot 1 stemme å rangere følgende søkere i denne rekkefølge: 1. Tom Olav Klepaker, dr.scient. 2. Vigdis Vandvik, dr.scient. 3. Per Ragnvald Holmstad, dr.scient. og tilsatte dr.scient. Tom Olav Klepaker som førsteamanuensis i biologi/biologididaktikk ved Institutt for biologi. Tilsettingsdato fastsettes senere. Det fremlagte forslaget om at dersom Klepaker ikke tok imot stillingen, skulle saken sendes tilbake til Institutt for biologi for å vurdere om innstilte nr. 2 og 3 hadde tilnærmet like kvalifikasjoner, og om det således ville være grunnlag for å http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/protokoller/2005/p_05_10_11.htm[28.05.2014 09:00:09]

Protokoll anvende moderat kjønnskvotering iht. personalreglementet for vitenskapelige stillinger 9, 4. ledd, fikk 1 stemme. 122 AMANUENSIS II VED GRÜNDERSKOLEN I BERGEN FORLENGET TILSETTING Vedtak: Fakultetsstyret vedtok enstemmig å tilsette siviløkonom Tor Askild Aase Johannessen som amanuensis II i tilknytning til Gründerskolen i Bergen for perioden 1. januar 31.desember 2006. Tilsettingen kombineres med hans hovedstilling ved Norges Handelshøyskole. 123 KOMPETANSEOPPRYKK TIL PROFESSOR I GEOLOGI 2004 GODKJENNING AV BEDØMMELSE Unntatt offentlighet Vedtaket er tatt inn i egen protokoll. 124 BISTILLING SOM PROFESSOR II VED HØGSKOLEN I BERGEN FORLENGELSE Unntatt offentlighet Vedtaket er tatt inn i egen protokoll. 125 EVENTUELT Ingen saker. Bergen, 13. oktober 2005 AIB-HL Hans Petter Sejrup dekanus Kjell A. Sælen fakultetsdirektør http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/protokoller/2005/p_05_10_11.htm[28.05.2014 09:00:09]

Reg pr september 2005 REGNSKAPSRAPPORT 05/09 Fakultet 12, Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Innhold: Sammendrag Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Eksternt finansiert virksomhet (EFV-Bergensmodellen) Vedlegg: Artsregnskap BFV, pr. ansvarssted og artsklasse EFV, eksternt finansierte prosjekter per ansvarssted R04 - Stedsregister Sammendrag Rapporten viser at fakultetet har et underforbruk etter september på 11,2 mill i forhold til budsjett i den interne virksomheten (BFV) og et overforbruk/underbudsjett på 16,8 mill i den eksterne virksomheten i Bergensmodellen (EFV). Prognosene antyder at fakultetet forventer å overføre BFV kr 16-17 mill og EFV kr 12-14 mill til 2006. Rapporten viser et positivt inntektsavik på 0,7% i BFV og -5,2 % i EFV, samt et positivt kostnadsavvik på 3,4% i BFV og -8,5% i EFV. Totalt avvik på lønn er lavt. Avvikene for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) er i sum positive og rapporten danner ingen grunn til å iverksette korrigerende tiltak etter september. Regnskapet for den eksternt finansierte virksomheten i bergensmodellen (EFV) viser etter september totalt sett et stort negativt avvik. Dette skulle normalt skulle tilsi at vi enten har altfor lave inntekter eller at vi har altfor høye kostnader i forhold til budsjett. I realiteten er dette et skjevt bilde av virkligheten. Faktum er at både inntektene og kostnadene har vært noe lavere enn budsjettert. Årsak til det tilsynelatende negative resultatet skyldes dels rutineendringer som følge av implementering av det nye prosjektstyringssystemet (PA) og dels som konsekvens av dette de nylig innførte reglene for 1) føring av Unifob prosjektene i UiB regnskapet og 2) innføring av månedlige prosjektsalderinger. Forholdene er ikke blitt lagt til rette for at grunnenhetene har kunnet beregne og legge ut budsjettall etter de nye reglene i tide. Fakultetsdirektøren vil fortsette å holde et øye med de avvik som fremkommer i rapporten, spesielt for EFV i den kommende periode. Generelt om rapporten: Fakultetets økonomi kan deles i to: - Bevilgningsfinansiert virksomhet som er de midlene som blir bevilget av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og som fordeles videre til fakultetet gjennom universitetsstyret. - Eksternt finansiert virksomhet som er de midler som miljøene ved fakultetetet fer fra andre kilder enn UFD for eksempel Norges forskningsråd og andre oppdragsgivere. Rapporteringen til fakultetsstyret følger denne todelingen. Denne rapporten omtaler ikke aktiviteter under fakultet 19 (rekrutter) og tilknyttede aktiviteter i Unifob og i Randsonen. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Fakultetet har som vist i tabellen nedenfor et underforbruk i forhold til budsjett. Tabellen viser et positivt inntektsavik på 0,7% og et positivt kostnadsavvik på 3,4%. Totalt avvik på lønn er lavt. Avvikene skyldes gjennomgående periodiseringer og andre tekniske avvik. S11 - Artsregnskap TB. - Artsklasser Periode: 'Sep-05', Sted f.o.m.: '120000', Sted t.o.m.: '129999', Virksomhet: 'BFV', Saldouttrekk: 'T', Analyse f.o.m.: '000000', Analyse t.o.m.: '999999', Motpart: '0%', Firma: '01' 24.10.2005 kl. 12.52 Side 1 av 1 Sideelementer: A-sted: Sted: Prosjekt: Analyse: Prosjektmodell: Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år Avvik i % Innt. 3 inntekter -374.965.600-278.235.500-280.223.401 1.987.901 0,7% Sum -374.965.600-278.235.500-280.223.401 1.987.901 0,7% Kostn. 4 inv. 29.463.800 10.039.900 10.223.215-183.315-1,8% 5 lønn 252.373.600 180.960.898 183.058.600-2.097.702-1,2% 6-7 adk. 65.426.300 48.860.600 38.093.039 10.767.561 22,0% 8-9 annet 48.676.900 35.895.600 35.088.238 807.362 2,2% Sum 395.940.600 275.756.998 266.463.093 9.293.905 3,4% Sum total 20.975.000-2.478.502-13.760.308 11.281.806 455,2% Kontoutskriften viser pr 30. september en pluss på kr 13,76 mill (regnskap HiÅ). Overskudd i forhold til budsjett er som tabellen ovenfor viser 11,3 mill som igjen kommer av at vi har et inntektsoverskudd på kr 2 mill og et underforbruk på utgiftssiden på kr 9,3 mill. Inntektsavvik. Høyere inntekter enn budsjett kr 1.987.901 (0,7%) 1,8 mill kan tilskrives uforutsette refusjoner. Kostnadsavvik. Underforbruk kr 9.293.905 på artsklassene 4-9 Utstyrskontoen har små avvik. Lønnskontoen har relativt store avvik. Vi bruker mindre penger til fast lønn og mere penger til variabel lønn enn budsjettert. Underforbruket på fast lønn kan tilskrives sparing. Overforbruket på variabel lønn kan for en stor del skyldes at disse midlene ofte budsjetteres på art 6000 andre driftskostnader.kontoen for andre driftskostnader har et betydelig underforbruk, men det er grunn til å anta at overforbruket på de variable lønnskostnadene skyldes at budsjettallet er lagt på andre driftskostnader. De akkumulerte avvikene på variabel lønn og andre driftskostnader er imidlertid blitt så store at det er grunn til å be om en redgjørelse fra hvert enkelt institutt. Avvikene på kontoen for internhandel og dekningsbidrag har ikke store avvik. Artsklassedetaljer: Art 4 investeringer: -183.315 (-1,8%) Et mindre underforbruk av teknisk art på prosjekt 720010 Undervisningsreformen. Det er også et avvik i forbindelse med prosjekt 720009 som blir kommentert under EFV virksomhet. http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Art 5 lønnsavvik: overforbruk på kr 2.097.702 (1,2%) Fast lønn, underforbruk kr 4.588.273 Avviket på lønn kan vi med fordel dele inn i fast lønn og variabel lønn. Art 5011 Fast lønn viser et underforbruk i forhold til budsjett på kr 5,7 mill (inkl sos kost) i forhold til budsjett. Art 5031 bistillinger er underbudsjettert med 1,1 mill så i sum har fast lønn har et lavere forbruk enn budsjettert på kr 4,6 mill. Noe av avviket skyldes at institutene har budsjettert med en høyere lønnsvekst enn det som ble tilfelle ved lønnsoppgjøret i vår, noe skyldes høyere refusjoner enn antatt, noe skyldes forsinket tilsetting og noe kan tilskrives personer som er ute i permisjon. Det er derfor rimelig å anta at det ved årsslutt vil vises en reell innparing på instituttene. En av grunnene til at vi tør trekke denne konklusjonen er måten fast lønn budsjetteres på med at alle felles beregningsmaler på alle institutter utviklet sentralt. Det er Institutt for biologi og Institutt for geovitenskap som har de største avvikene på 5011 med 1,2 mill hver, mens Kjemisk institutt bruker i underkant av 1 mill mindre enn budsjett. Variabel lønn, overforbruk kr 6.685.975 På Art 5021 Ekstrahjelp har vi hittil i år brukt 3,5 mill mer enn budsjett. Det er Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt som skiller seg ut med de største avvikene her. Geovitenskap, Geofysisk og MN felles har ikke budsjettall på denne posten. På Art 5071 Vikarer har vi hittil i år brukt 3,1 mill mer enn budsjett. Geovitenskap, Geofysisk og MN felles har ikke budsjettall på denne posten. De resterende lønnsarter har i sum lite avvik hvis vi ser disse i sammenheng med budsjettallet på den generelle budsjetteringsarten for lønn Art 5000. Art 6+7 andre driftskostnader, underforbruk på kr 10.767.561 (22%): Hele 89%, eller 58 mill av budsjettet på artsklasse 6+7 er lagt på den generelle budsjetteringsarten for Andre driftskostnader, Art 6000. Det er derfor grunn til å se underforbruket på denne posten opp i mot overforbruket på variabel lønn og dermed anta at en del av budsjettallene for variabel lønn er lagt på art 6000. Hvis antagelsene over om at variabel lønn er budsjettert på art 6000 stemmer, er det reelle underforbruket på artsklasse 6+7 kommet ned til ca kr 4 mill eller ca 8,4%. Ca 3,2 mill av dette er underforbruk i forhold til periodiseringer på analyse "220000 Strategiske midler udisp." sted MN-felles 120001. Det resterende beløpet kan forklares med vanlige periodesvigninger. Art 8+9 annet, avvik kr 807.362 (2,2%) Posten for internhandel er alltid forbundet med usikkerhet. Geofysisk institutt bør f.eks. se nærmere på sine tall. Eksternt finansiert virksomhet (EFV-Bergensmodellen) S11 - Artsregnskap TB. - Artsklasser http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Periode: 'Sep-05', Sted f.o.m.: '120000', Sted t.o.m.: '129999', Virksomhet: 'EFV', Saldouttrekk: 'T', Analyse f.o.m.: '000000', Analyse t.o.m.: '999999', Motpart: '0%', Firma: '01' 10.11.2005 kl. 08.11 Side 1 av 1 Sideelementer: A-sted: Sted: Prosjekt: Analyse: Prosjektmodell: Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år Avvik i % Innt. 3 inntekter -191.023.216-140.975.896-133.693.191-7.282.705-5,2% Sum -191.023.216-140.975.896-133.693.191-7.282.705-5,2% Kostn. 4 inv. 2.486.200 2.163.800 5.779.787-3.615.987-167,1% 5 lønn 78.459.900 56.291.200 55.558.136 733.064 1,3% 6-7 adk. 81.697.516 48.818.614 55.011.177-6.192.563-12,7% 8-9 annet 28.379.600 16.910.800 17.344.091-433.291-2,6% Sum 191.023.216 124.184.414 133.693.191-9.508.777-7,7% Sum total 0-16.791.482 0-16.791.482-100,0% Vi har som tabellen over viser kr 7,3 mill lavere inntekter enn budsjett, og et overforbruk på utgiftssiden på kr 9,5 mill i forhold til periodiseringene i budsjettet. Inntektene inneholder et større teknisk avvik på morprosjektet til SOP-midlene. Avviket er kun av teknisk art da kr 6.45 mill på prosjekt 101414 på rapporttidspunktet er overført til neste periode. Viser til halvårsrapporten for de tekniske hovedbegrunnelser til dette avviket. På utgiftssiden er det et avvik/overforbruk i forhold til budsjett på ca 3,2 mill i forbindelse med følgende NFRprosjekter på Elektronmikroskopisk felleslaboratorium: 101381 154853/420 Scanningelektronmikroskopi, røntgen mikroanalyse, og 101528 160553/V30 Transmisjons-elektronmikroskop. Deler av beløpet må før årsslutt omposteres mot prosjekt 720009 som pr sep har en restsaldo på 2,85 mill og som kommer fra UiB sin egenandel inn i disse prosjektene. Elmi-lab har i tillegg et underforbruk på ca 110.000 på andre driftskostnader pr sep. som kan vurderes kanalisert inn mot prosjektene. det ser imidlertid ut til å bli et underskudd ved Elmi-lab på ca kr 240.000 for 2005 som fakultetet må finne dekning for. Vedlegg: Oversikt over vedlagte rapporter: 1. Artsregnskap BFV, bevilgnings finansiert virksomhet per ansvarssted og artsklasse 2. Artsregnskap EFV, eksternt finansiert virksomhet per ansvarssted og artsklasse 3. Stedsregister Artsregnskap BFV, pr. ansvarssted og artsklasse S11 - Artsregnskap TB. - Artsklasser Periode: 'Sep-05', Sted f.o.m.: '120000', Sted t.o.m.: '129999', Virksomhet: 'BFV', Saldouttrekk: 'T', Analyse f.o.m.: '000000', Analyse t.o.m.: '999999', Motpart: '0%', Firma: '01' 24.10.2005 kl. 12.55 Side 1 av 1 http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Sideelementer: Sted: Prosjekt: Analyse: Prosjektmodell: Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år Avvik i % 1200 Innt. 3 inntekter -51.758.440-44.147.500-45.594.794 1.447.294 3,3% Sum -51.758.440-44.147.500-45.594.794 1.447.294 3,3% Kostn. 4 inv. 2.250.400 0 340.051-340.051 5 lønn 5.438.700 4.006.900 5.351.198-1.344.298-33,5% 6-7 adk. 16.149.740 23.866.100 17.168.443 6.697.657 28,1% 8-9 annet 18.738.100 14.541.000 11.392.738 3.148.262 21,7% Sum 42.576.940 42.414.000 34.252.429 8.161.571 19,2% Sum A-sted 1200-9.181.500-1.733.500-11.342.365 9.608.865 554,3% 1201 Innt. 3 inntekter -7.319.700-5.160.800-5.485.600 324.800 6,3% Sum -7.319.700-5.160.800-5.485.600 324.800 6,3% Kostn. 4 inv. 0 0 32.156-32.156 5 lønn 7.640.800 5.426.900 6.255.776-828.876-15,3% 6-7 adk. -321.100 360.000 500.550-140.550-39,0% 8-9 annet 0 0 54.043-54.043 Sum 7.319.700 5.786.900 6.842.526-1.055.626-18,2% Sum A-sted 1201 0 626.100 1.356.926-730.826-116,7% 1211 Innt. 3 inntekter -30.664.000-22.893.800-21.743.400-1.150.400-5,0% Sum -30.664.000-22.893.800-21.743.400-1.150.400-5,0% Kostn. 4 inv. 150.000 112.500 564.782-452.282-402,0% 5 lønn 25.062.100 16.561.200 17.047.690-486.490-2,9% 6-7 adk. 4.838.600 1.243.700 1.036.368 207.332 16,7% 8-9 annet 5.561.600 1.872.200 1.917.446-45.246-2,4% Sum 35.612.300 19.789.600 20.566.287-776.687-3,9% Sum A-sted 1211 4.948.300-3.104.200-1.177.113-1.927.087-62,1% 1212 Innt. 3 inntekter -28.936.600-20.724.200-20.724.355 155 0,0% Sum -28.936.600-20.724.200-20.724.355 155 0,0% Kostn. 4 inv. 600.000 0 91.333-91.333 5 lønn 23.980.900 17.715.800 17.542.308 173.492 1,0% 6-7 adk. 4.190.800 1.955.000 1.265.187 689.813 35,3% 8-9 annet 1.646.600 1.155.200 1.035.157 120.043 10,4% Sum 30.418.300 20.826.000 19.933.985 892.015 4,3% Sum A-sted 1212 1.481.700 101.800-790.370 892.170 876,4% 1224 Innt. 3 inntekter -44.062.900-29.669.700-29.899.580 229.880 0,8% Sum -44.062.900-29.669.700-29.899.580 229.880 0,8% Kostn. 4 inv. 6.783.600 1.888.200 1.573.752 314.448 16,7% 5 lønn 30.214.300 21.653.900 21.387.623 266.277 1,2% 6-7 adk. 4.465.500 3.598.500 2.482.296 1.116.204 31,0% 8-9 annet 4.536.600 3.461.800 2.802.013 659.787 19,1% Sum 46.000.000 30.602.400 28.245.684 2.356.716 7,7% Sum A-sted 1224 1.937.100 932.700-1.653.896 2.586.596 277,3% http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 1231 Innt. 3 inntekter -36.107.800-27.300.200-27.341.414 41.214 0,2% Sum -36.107.800-27.300.200-27.341.414 41.214 0,2% Kostn. 4 inv. 9.465.600 4.956.800 5.072.280-115.480-2,3% 5 lønn 27.385.600 19.845.500 19.627.995 217.505 1,1% 6-7 adk. 3.815.300 2.231.500 2.193.757 37.743 1,7% 8-9 annet 3.910.400 4.224.500 4.050.844 173.656 4,1% Sum 44.576.900 31.258.300 30.944.877 313.423 1,0% Sum A-sted 1231 8.469.100 3.958.100 3.603.463 354.637 9,0% 1232 Innt. 3 inntekter -23.774.900-17.128.200-17.218.082 89.882 0,5% Sum -23.774.900-17.128.200-17.218.082 89.882 0,5% Kostn. 4 inv. 3.155.700 1.678.200 610.621 1.067.579 63,6% 5 lønn 18.883.300 13.668.398 13.775.914-107.516-0,8% 6-7 adk. 4.583.400 1.835.600 1.629.064 206.536 11,3% 8-9 annet 1.885.800 2.108.400 1.922.312 186.088 8,8% Sum 28.508.200 19.290.598 17.937.912 1.352.686 7,0% Sum A-sted 1232 4.733.300 2.162.398 719.829 1.442.569 66,7% 1244 Innt. 3 inntekter -20.930.560-16.162.900-15.970.869-192.031-1,2% Sum -20.930.560-16.162.900-15.970.869-192.031-1,2% Kostn. 4 inv. 395.000 289.100 643.305-354.205-122,5% 5 lønn 18.120.800 13.054.600 12.638.304 416.296 3,2% 6-7 adk. 4.236.460 1.348.500 1.309.692 38.808 2,9% 8-9 annet -552.300-410.800 1.390.913-1.801.713-438,6% Sum 22.199.960 14.281.400 15.982.214-1.700.814-11,9% Sum A-sted 1244 1.269.400-1.881.500 11.345-1.892.845-100,6% 1250 Innt. 3 inntekter -48.782.100-36.328.800-37.199.188 870.388 2,4% Sum -48.782.100-36.328.800-37.199.188 870.388 2,4% Kostn. 4 inv. 620.000 620.000 575.174 44.826 7,2% 5 lønn 36.025.000 25.772.500 25.541.877 230.623 0,9% 6-7 adk. 10.964.900 4.827.700 4.316.251 511.449 10,6% 8-9 annet 4.013.200 3.035.200 2.800.457 234.743 7,7% Sum 51.623.100 34.255.400 33.233.760 1.021.640 3,0% Sum A-sted 1250 2.841.000-2.073.400-3.965.428 1.892.028 91,3% 1260 Innt. 3 inntekter -78.500.500-55.459.700-55.904.018 444.318 0,8% Sum -78.500.500-55.459.700-55.904.018 444.318 0,8% Kostn. 4 inv. 6.023.500 483.700 719.760-236.060-48,8% 5 lønn 56.040.400 40.685.400 41.120.609-435.209-1,1% 6-7 adk. 11.604.500 7.338.400 5.902.391 1.436.009 19,6% 8-9 annet 8.493.000 5.569.500 7.492.792-1.923.292-34,5% Sum 82.161.400 54.077.000 55.235.551-1.158.551-2,1% Sum A-sted 1260 3.660.900-1.382.700-668.468-714.232-51,7% 1292 Innt. 3 inntekter -961.300-961.300-961.300 0 0,0% Sum -961.300-961.300-961.300 0 0,0% Kostn. 5 lønn 398.000 286.700 489.083-202.383-70,6% 6-7 adk. 1.126.200 180.000 0 180.000 100,0% http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 8-9 annet 0 0 108.000-108.000 Sum 1.524.200 466.700 597.083-130.383-27,9% Sum A-sted 1292 562.900-494.600-364.217-130.383-26,4% 1293 Kostn. 8-9 annet 0 0 26.915-26.915 Sum 0 0 26.915-26.915 Sum A-sted 1293 0 0 26.915-26.915 1294 Kostn. 5 lønn 0 0 1.322-1.322 8-9 annet 0 0-30.000 30.000 Sum 0 0-28.678 28.678 Sum A-sted 1294 0 0-28.678 28.678 1295 Innt. 3 inntekter -3.166.800-2.298.400-2.180.800-117.600-5,1% Sum -3.166.800-2.298.400-2.180.800-117.600-5,1% Kostn. 4 inv. 20.000 11.400 0 11.400 100,0% 5 lønn 3.183.700 2.283.100 2.278.900 4.200 0,2% 6-7 adk. -228.000 75.600 289.041-213.441-282,3% 8-9 annet 443.900 338.600 124.608 213.992 63,2% Sum 3.419.600 2.708.700 2.692.548 16.152 0,6% Sum A-sted 1295 252.800 410.300 511.748-101.448-24,7% Sum total 20.975.000-2.478.502-13.760.308 11.281.806 455,2% Tilbake EFV, eksternt finansierte prosjekter per ansvarssted S11 - Artsregnskap TB. - Artsklasser Periode: 'Sep-05', Sted f.o.m.: '120000', Sted t.o.m.: '129999', Virksomhet: 'EFV', Saldouttrekk: 'T', Analyse f.o.m.: '000000', Analyse t.o.m.: '999999', Motpart: '0%', Firma: '01' 10.11.2005 kl. 08.13 Side 1 av 1 Sideelementer: Sted: Prosjekt: Analyse: Prosjektmodell: Årsbudsjett Budsjett hittil i år Regnskap hittil i år Avvik hittil i år Avvik i % 1200 Innt. 3 inntekter -12.000.000-11.151.400-9.486.803-1.664.597-14,9% Sum -12.000.000-11.151.400-9.486.803-1.664.597-14,9% Kostn. 4 inv. 1.058.400 1.058.400 2.788.856-1.730.456-163,5% 5 lønn 0 0 803.383-803.383 6-7 adk. 6.941.600 3.226.400 4.961.309-1.734.909-53,8% 8-9 annet 4.000.000 410.000 933.255-523.255-127,6% Sum 12.000.000 4.694.800 9.486.803-4.792.003-102,1% Sum A-sted 1200 0-6.456.600 0-6.456.600-100,0% 1201 Innt. 3 inntekter 0 0-29.349 29.349 Sum 0 0-29.349 29.349 Kostn. 6-7 adk. 0 0 29.349-29.349 http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Sum 0 0 29.349-29.349 Sum A-sted 1201 0 0 0 0 1211 Innt. 3 inntekter -9.804.900-6.387.400-7.647.575 1.260.175 19,7% Sum -9.804.900-6.387.400-7.647.575 1.260.175 19,7% Kostn. 4 inv. 0 0 36.848-36.848 5 lønn 7.072.000 5.334.100 5.078.737 255.363 4,8% 6-7 adk. 1.252.800 492.200 1.205.769-713.569-145,0% 8-9 annet 1.480.100 1.600.000 1.326.221 273.779 17,1% Sum 9.804.900 7.426.300 7.647.575-221.275-3,0% Sum A-sted 1211 0 1.038.900 0 1.038.900 100,0% 1212 Innt. 3 inntekter -16.898.300-15.780.500-13.338.697-2.441.803-15,5% Sum -16.898.300-15.780.500-13.338.697-2.441.803-15,5% Kostn. 4 inv. 62.400 32.400 84.658-52.258-161,3% 5 lønn 10.606.900 7.295.300 7.210.893 84.407 1,2% 6-7 adk. 2.191.200 1.521.500 3.324.115-1.802.615-118,5% 8-9 annet 4.037.800 2.694.900 2.719.032-24.132-0,9% Sum 16.898.300 11.544.100 13.338.697-1.794.597-15,5% Sum A-sted 1212 0-4.236.400 0-4.236.400-100,0% 1224 Innt. 3 inntekter -31.254.700-21.434.600-17.937.512-3.497.088-16,3% Sum -31.254.700-21.434.600-17.937.512-3.497.088-16,3% Kostn. 4 inv. 470.000 215.100 359.664-144.564-67,2% 5 lønn 12.506.800 8.524.100 8.422.744 101.356 1,2% 6-7 adk. 12.367.200 7.196.200 6.127.158 1.069.042 14,9% 8-9 annet 5.910.700 3.283.500 3.027.946 255.554 7,8% Sum 31.254.700 19.218.900 17.937.512 1.281.388 6,7% Sum A-sted 1224 0-2.215.700 0-2.215.700-100,0% 1231 Innt. 3 inntekter -14.841.694-10.105.694-10.149.148 43.454 0,4% Sum -14.841.694-10.105.694-10.149.148 43.454 0,4% Kostn. 4 inv. 749.800 749.800 886.746-136.946-18,3% 5 lønn 5.740.500 4.127.800 4.003.901 123.899 3,0% 6-7 adk. 5.132.094 3.866.694 4.569.509-702.815-18,2% 8-9 annet 3.219.300 1.322.500 688.992 633.508 47,9% Sum 14.841.694 10.066.794 10.149.148-82.354-0,8% Sum A-sted 1231 0-38.900 0-38.900-100,0% 1232 Innt. 3 inntekter -7.836.000-5.430.200-6.795.201 1.365.001 25,1% Sum -7.836.000-5.430.200-6.795.201 1.365.001 25,1% Kostn. 4 inv. 80.600 43.100 47.415-4.315-10,0% 5 lønn 4.623.600 3.319.100 3.514.488-195.388-5,9% 6-7 adk. 2.133.100 1.251.500 2.418.571-1.167.071-93,3% 8-9 annet 998.700 821.900 814.726 7.174 0,9% Sum 7.836.000 5.435.600 6.795.201-1.359.601-25,0% Sum A-sted 1232 0 5.400 0 5.400 100,0% 1244 Innt. 3 inntekter -7.274.382-4.991.282-4.894.782-96.500-1,9% Sum -7.274.382-4.991.282-4.894.782-96.500-1,9% http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 Kostn. 4 inv. 0 0 48.125-48.125 5 lønn 2.996.900 2.118.200 2.132.497-14.297-0,7% 6-7 adk. 3.694.382 2.409.000 2.626.736-217.736-9,0% 8-9 annet 583.100 364.500 87.424 277.076 76,0% Sum 7.274.382 4.891.700 4.894.782-3.082-0,1% Sum A-sted 1244 0-99.582 0-99.582-100,0% 1250 Innt. 3 inntekter -38.801.440-24.730.320-20.613.113-4.117.207-16,6% Sum -38.801.440-24.730.320-20.613.113-4.117.207-16,6% Kostn. 4 inv. 0 0 1.231.404-1.231.404 5 lønn 13.193.100 9.100.100 9.067.382 32.718 0,4% 6-7 adk. 22.738.140 9.615.020 7.187.919 2.427.101 25,2% 8-9 annet 2.870.200 2.464.700 3.126.408-661.708-26,8% Sum 38.801.440 21.179.820 20.613.113 566.707 2,7% Sum A-sted 1250 0-3.550.500 0-3.550.500-100,0% 1260 Innt. 3 inntekter -48.877.200-38.737.200-39.623.905 886.705 2,3% Sum -48.877.200-38.737.200-39.623.905 886.705 2,3% Kostn. 4 inv. 65.000 65.000 296.069-231.069-355,5% 5 lønn 21.720.100 16.472.500 14.668.297 1.804.203 11,0% 6-7 adk. 21.938.200 16.758.800 20.053.092-3.294.292-19,7% 8-9 annet 5.153.900 3.823.000 4.606.446-783.446-20,5% Sum 48.877.200 37.119.300 39.623.905-2.504.605-6,7% Sum A-sted 1260 0-1.617.900 0-1.617.900-100,0% 1294 Innt. 3 inntekter 0 0-8.000 8.000 Sum 0 0-8.000 8.000 Kostn. 6-7 adk. 0 0 8.000-8.000 Sum 0 0 8.000-8.000 Sum A-sted 1294 0 0 0 0 1295 Innt. 3 inntekter -3.434.600-2.227.300-3.169.105 941.805 42,3% Sum -3.434.600-2.227.300-3.169.105 941.805 42,3% Kostn. 5 lønn 0 0 655.815-655.815 6-7 adk. 3.308.800 2.481.300 2.499.651-18.351-0,7% 8-9 annet 125.800 125.800 13.640 112.161 89,2% Sum 3.434.600 2.607.100 3.169.105-562.005-21,6% Sum A-sted 1295 0 379.800 0 379.800 100,0% Sum total 0-16.791.482 0-16.791.482-100,0% Tilbake R04 - Stedsregister Sted fom: '001200', Sted tom: '001299', Beskrivelse: '%' Sted Stedsbeskrivelse 001200 MN - fordelingssted 001201 Det mat.-nat.fak.sekr. 001211 Matematisk institutt http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

Reg pr september 2005 001212 Institutt for informatikk 001224 Institutt for fysikk og teknologi 001231 Kjemisk institutt 001232 Molekylfrbiologisk institutt 001244 Geofysisk institutt 001250 Institutt for geovitenskap 001251 Geologisk institutt 001260 Institutt for biologi 001292 NIFES 001293 Stiftelsen arboretet 001294 Senter for arboret og hagedrift 001295 Senter miljø og ressursstudier http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/regrapp%20pr%20sep%2005.htm[28.05.2014 09:00:43]

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: 113.2 Fakultetsstyresak: 126 Saksnr.: Møte: 16. november 2005 Budsjett 2006: Resultatavhengig tildeling Konsekvenser av endringer i belønningsprofil. Innledning 1.1 Endring i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Fra 2003 innførte Forsknings- og utdanningsdepartementet et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler (jfr. St.prp. Nr. 1 (2001-2002)). Modellen er basert på 3 hovedkomponenter: en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. Undervisningskomponenten er resultatbasert, og bygger på avlagte vekttall ved den enkelte institusjon. Forskningskomponenten består av to deler; en insentivbasert del og en del basert på strategiske forskningsmidler. Faktorer i den resultatbaserte delen er antall uteksaminerte kandidater, antall førstestillinger og andeler forskningsmidler fra EU og NFR. Den strategiske består i hovedsak av finansiering av rekrutterings- og post.doc.stillinger. Fra budsjettåret 2006 er det gjort en del endringer i finansieringsmodellen. Basis- og undervisningskomponenten beholdes slik som beskrevet over mens forskningskomponenten er endret på en del vesentlige punkter. Uteksaminerte hovedfagskandidater og antall førstestillinger er fjernet fra modellen. Den nye resultatbaserte forskningskomponenten er som følger: Indikator * Vekt Doktorgradskandidater 0,3 EU-midler 0,2 NFR-midler 0,2 Publiseringspoeng 0,3 * UFD har benyttet tall for 2004 fra DBH i sine utregninger av forskningsbelønning 1.2 Status ved UiB Universitetet i Bergen har fra budsjettåret 2003 innført resultatavhengige tildelinger internt. UiB har valgt en gradvis innføring, i all hovedsak basert på en videreføring av prinsippene som ligger til grunn fra departementet. Det er i den forbindelse utarbeidet resultatkrav ovenfor fakultetene, for produksjon innen forskning og utdanning. For MN-fakultetet er ca. 92% av tildeling gitt i form av basiskomponent, mens ca. 8% av tildelingen er resultatavhengig. Begrunnelsen for dette er at fakultetet anses å ha en svært kostnadskrevende drift, og dermed i stor utstrekning har behov for høy basisbevilgning., 2. Innføring av resultatbaserte tildelinger 2.1. Gradvis innføring I tråd med UFDs politikk har UiB videreført prinsippet om at det enkelte fakultet står fritt når det gjelder videre fordeling av midlene tildelt på basis av resultater. For fakultetet har det imidlertid vært et mål at vi på sikt skal komme http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/126.htm[28.05.2014 09:05:54]

UNIVERSITETET I BERGEN i takt med tildelingsprinsippene som praktiseres ved tildelingene til oss. Fordi det vil være et incitament for fokus på resultatoppnåelse ved instituttene, og fordi det vil oppleves som et rettferdig prinsipp for viderefordeling av midler. Samtidig kom det viktige signaler fra instituttlederne om at fakultetet ikke burde innføre en for omveltende prinsippendring. Det ble derfor foreslått en gradvis innføring av resultatbaserte tildelinger. For 2006 vil rammen for resultatbaserte tildelinger økes til 6%, noe som utgjør 14,5 mill. NOK, med en videre økning til 8% i 2007. Det vises her til fakultetsstyresak 95/2004 som kan finnes på: http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2004/10_13/095.htm Foreslått utvidelsesplan for resultatkomponenten sett i forhold til total ramme 2.2 Hovedkomponentene Resultatmodellen består at to hovedkomponenter: Forskning Undervisning 2.3 Forskningskomponenten I fakultetsstyresak 95/2004 ble det vedtatt at forskningskomponenten skulle baseres på følgende faktorer: * Publikasjoner * Uteksaminerte dr.gradskandidater 2.3.1 Publikasjoner Fakultetet benyttet publikasjonsdata for 1995-2000 ved budsjettfordelingen for 2005. I saksfremlegget i fakultetsstyresak 95/2004 ble det foreslått at for 2006 ville det være publikasjonsdata og forfatterregistre over publiseringskanaler fra FRIDA som skulle benyttes som datagrunnlag for budsjettmodellen. Departementet benytter data (publikasjonspoeng) fra FRIDA for 2004 importert inn i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) i sin beregning av publikasjonstildeling for 2006. Universitetsdirektøren vil foreslå overfor Universitetsstyret at UiB benytter samme grunnlaget ved fordeling til fakultetene for 2006. Det foreslås her at fakultetet viderefører dette prinsippet overfor instituttene. Fra DBH foreligger det kun publikasjonspoeng for 2004, men fakultetet vil på sikt lage glidende gjennomsnitt av tre år, som for de andre resultatkomponentene. For mer informasjon om bakgrunn for utregning av publikasjonspoeng se her: http://dbh.nsd.uib.no/pub/hjelp.jsp 2.3.2 Uteksaminerte dr.gradskandidater Denne komponenten foreslås basert på relativ andel av uteksaminerte kandidater i perioden 2002-2004. 2.4 Undervisningskomponenten På undervisningssiden vil grunnlaget være produserte studiepoeng i perioden 2002-2004. For høyere grad har vi hentet ut data for antall avlagte grader på masternivå, mens lavere grad er total studiepoengproduksjon fratrukket antall avlagte grader på masternivå. Dette gjøres for at studiepoengproduksjon ikke skal kunne gi belønning to ganger. http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/126.htm[28.05.2014 09:05:54]

UNIVERSITETET I BERGEN 2.5 Innbyrdes fordeling mellom komponentene Det foreslås at de fire komponentene vektes likt innen den totale resultatkomponenten, altså med en fjerdedel hver. Dette er den samme fordeling mellom resultatkomponentene som universitetsstyret legger til vekt ved fordeling til fakultetet og i tråd med vedtak i sak 95/2004. Tabellen nedenfor viser hvordan resultatmidlene foreslås fordelt både med og uten vekting. 3. Modellens virkninger Finansieringen av belønningskomponenten tas direkte som kutt i grunnfinansieringen av instituttene. Da instituttenes tildelinger er vektet, er det utarbeidet to forskjellige forslag til fordeling av belønning, en uten vekting og en med vekting i forhold til tidligere vedtatt vektfaktor. Vektfaktoren tar hensyn til forskjeller i kostnadsnivå i forskning og undervisning for de enkelte institutter. Publikasjonspoeng blir den enkeltfaktor som gir størst omfordeling av midler i denne modellen, slik som forklart under punkt 2.3.1. Det viser seg imidlertid at andre produksjonstall også i stor grad får innvirkning på belønning fra den resultatbaserte modellen. For noen institutter gjør sammenfall i negativ eller positiv retning at virkningene blir forsterket. Det er utarbeidet et tabellverk for de enkelte komponentene i modellen fordelt på år og hvordan vekting/ikke-vekting påvirker fordeling av belønningsmidlene. Styret inviteres herved til å komme med synspunkter om hvilken profil modellen bør ha i forbindelse med http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/126.htm[28.05.2014 09:05:54]

UNIVERSITETET I BERGEN budsjettfordelingssaken som kommer opp i fakultetsstyremøtet i desember. Saken vil også bli drøftet med instituttlederne for innspill. 4. Fakultetsdirektørens kommentar Saksforelegget er i tråd med tidligere vedtak rundt prinsippene for resultatfordeling. Fakultetsdirektøren ber fakultetsstyret vurdere om resultatmidlene skal deles ut uvektet eller vektet. Resultatmidlene som fordeles er i utgangspunktet hentet fra basistildeling til instituttene og disse midlene blir gitt ut fra en vekting. Vekting tar høyde for at de enkelte instituttene har ulike kostnader knyttet til forskning og undervisning. Dersom vi fordeler ut igjen resultatmidlene uvektet, vil de instituttene som hadde høy vekt tape på dette. Fakultetsdirektøren legger i første omgang saken frem for fakultetsstyret til generell diskusjon. Saken vil også bli drøftet med instituttlederne i møtet 16. november. Endelig modell, utarbeidet på bakgrunn av de signalene som kommer frem i løpet av diskusjonene, vil så bli lagt frem i forbindelse med tildeling av budsjett for 2006 i møtet 14.desember. Forslag til vedtak: Resultatkomponenten vil i 2006 baseres på følgende (like store) elementer: Publikasjonspoeng Uteksaminerte dr.gradskandidater Avlagte studiepoeng laveregrad Avlagte studiepoeng på mastergradsnivå Fakultetsdirektøren legger i første omgang saken frem for fakultetsstyret til generell diskusjon. Saken vil også bli drøftet med instituttlederne i møtet 16. november. Endelig modell, utarbeidet på bakgrunn av de signalene som kommer frem i løpet av diskusjonene, vil så bli lagt frem i forbindelse med tildeling av budsjett for 2006 i møtet 14.desember. Bergen, 10. november 2005 KTR/RET/TB Kjell A. Sælen fakultetsdirektør Vedlegg: Beregningsoversikt og bakgrunnstall http://www.uib.no/mnfa/fakstyret/sakslister/2005/11_16/126.htm[28.05.2014 09:05:54]

Tabell 1 Uvektet resultattildeling 2006 Relativ enhetsstørr else i % Økning i resultattildel ing fra PøA Sum til ny fordeling i 2006 Behov for kutt i 2006. L&Pkompensasjo n. (i 1000 kr) 2006 Høyere grad Publikasjonspoeng Sum resultattildeling 2006 Fordelt i 2005 (i 1000 kr) Lavere grad Dr grad Diff fra vektet 001200 MN - felles - 001211 Matematisk institutt 10 % 967 575 1 542 159 898 255 387 1 699 574 001212 Inst. for informatikk 10 % 997 611 1 608 401 680 678 305 2 064 156 001224 Institutt for fysikk og teknolog 13 % 963 789 1 752 479 372 530 387 1 768 163 001231 Kjemisk institutt 11 % 920 682 1 602 317 471 249 326 1 363 (195) 001232 Molekylærbiologisk institutt 8 % 705 456 1 161 477 262 70 183 992 (140) 001244 Geofysisk institutt 6 % 514 385 899 176 90 260 204 730 66 001250 Institutt for geovitenskap 16 % 1 296 964 2 260 618 189 661 611 2 079 (192) 001260 Institutt for biologi 25 % 2 163 1 513 3 676 999 663 922 1222 3 806 (432) SUM 100 % - 8 525 5 975 14 500 3 625 3 625 3 625 3 625 14 500 (0), Tabell 2 Vektet resultattildeling Fordelt i 2005 2006 Relativ enhetsstørr else i % Trekkes inn til ny fordeling/ evt trekkes fra økt restildeling til fak Trekkes inn til ny fordeling/ evt trekkes fra økt restildeling til fak Økning i resultattildel ing fra PøA Sum til ny fordeling Behov for kutt i 2006. L&Pkompensasjo n. (i 1000 kr) 2006 Vekt Høyere grad vektet Lavere grad vektet Publikasjo nspoeng Dr grad vektet Sum vektet resultattildeling 2006 (i 1000 kr) 001200 MN - felles - 1,0 001211 Matematisk institutt 10 % 967 575 1 542 1,0 88 563 255 219 1 125 001212 Inst. for informatikk 10 % 997 611 1 608 1,5 332 639 678 259 1 908 001224 Institutt for fysikk og teknolog 13 % 963 789 1 752 1,5 397 350 530 328 1 604 001231 Kjemisk institutt 11 % 920 682 1 602 2,0 350 591 249 368 1 559 001232 Molekylærbiologisk institutt 8 % 705 456 1 161 2,0 526 329 70 207 1 132 001244 Geofysisk institutt 6 % 514 385 899 1,5 146 85 260 173 663 001250 Institutt for geovitenskap 16 % 1 296 964 2 260 2,0 683 236 661 690 2 271 001260 Institutt for biologi 25 % 2 163 1 513 3 676 2,0 1 103 831 922 1381 4 238 100 % - 8 525 5 975 14 500 3 625 3 625 3 625 3 625 14 500 Tildeling 2006 Jfr. Fakultetsstyresaken vil resultatandelen utvides til 6% fra 2006 I samme sak ble det foreslått at utvidelsen skal finansieres gjennom et forholdsmessig kutt. Ideelt sett burde finansieringen skje gjennom friske resultatmidler inn til fakultetet. Med de resultatkravene universitetsdirektøren foreløpig har signalisert dette imidlertid en ambesiøs målsetning. Forholdsmessig kutt innebærer kutt som samsvarer med instituttets/enhetens størrelse i forhold til total ramme. Tildelingen i 2005 utgjorde 8,6 mill (3,2% av total ramme eks husleie). I henhold til vedtaket skal denne for 2006 år økes til 6%. Avrundet gir dette en tildeling på 14,5 millioner neste år. Økningen finansieres ved kutt av lønns og priskompensasjonen ut til instituttene. OBS. Fakultetsstyret står fritt til endring av prinsipper for tildeling og metode for inndekning. Resultattildeling for 2006 Vektet resultattildeling for 2006

Doktorgradsproduksjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Forslag til fordeling i 2006: Vektet Tildeling 2006 Kilde: DBH 2002 2003 2004 Snitt 02-04 Andel Tildeling 2006 Vekt Vektet snitt Vektet andel 001200 MN - felles 1 5 3,0 - - - 001211 Matematisk institutt 9 4 6 6,3 10,7 % 386,9 1,0 6,3 6,0 % 218,7 001212 Inst. for informatikk 4 7 4 5,0 8,4 % 305,5 1,5 7,5 7,1 % 258,9 001224 Institutt for fysikk og teknolog 8 4 7 6,3 10,7 % 386,9 1,5 9,5 9,0 % 328,0 001231 Kjemisk institutt 11 3 2 5,3 9,0 % 325,8 2,0 10,7 10,2 % 368,3 001232 Molekylærbiologisk institutt 1 5 3 3,0 5,1 % 183,4 2,0 6,0 5,7 % 207,1 001244 Geofysisk institutt 2 7 1 3,3 5,6 % 203,6 1,5 5,0 4,8 % 172,6 001250 Institutt for geovitenskap 11 11 8 10,0 16,9 % 610,9 2,0 20,0 19,0 % 690,5 001260 Institutt for biologi 19 22 19 20,0 33,7 % 1 221,9 2,0 40,0 38,1 % 1 381,0 001295 Senter miljø og ressursstudier - - - SUM DBH eks Medfak inkl dr. phiolos 66 63 55 62,3 100,0 % 3 624,9 105,0 100,0 % 3 625 Fordelingen i 2005: Sted Stedskode 2001 2002 2003 Snitt 01-03 Andel Tildeling 2005 001200 MN - felles 120001 5 4 8-001211 Matematisk institutt 121100 7 9 4 7 11,0 % 237 100 001212 Inst. for informatikk 121200 4 7 4 6,0 % 130 400 001224 Institutt for fysikk og teknologi 122400 8 10 4 7 12,1 % 260 800 001231 Kjemisk institutt 123100 4 11 3 6 9,9 % 213 400 001232 Molekylærbiologisk institutt 123200 5 1 5 4 6,0 % 130 400 001244 Geofysisk institutt 124400 7 2 7 5 8,8 % 189 700 001250 Institutt for geovitenskap 125000 7 11 11 10 15,9 % 343 800 001260 Institutt for biologi 126000 14 19 22 18 30,2 % 652 000 SUM inkl Medfak våre og inkl dr. phiolos 57 71 71 61 100,0 % 2 157 600

Studiepoengsproduksjon ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 14 500 000 Forslag til fordeling i 2006 Forslag til vektet fordeling i 2006 Sum av STUDIEPOENGPRODUKSJON-BESTÅTT 3 625 000 3 625 000 Relativ andel av snittproduksjon 02-04 Høyere grad og lavere grad uvektet Vektet snittproduksjon 02-04 Relativ andel av vektet produksjon Høyere grad og lavere grad vektet Gradgruppe Nye inst 2002 2003 2004 Snitt 02-04 VEKT Høyere grad 001200 MN - felles 2 007 3 264 2 635,5 1,0 2 635,5 001211 Matematisk institutt 471 1 047 720 746,0 4,4 % 159 200 1,0 746,0 2,4 % 87 900 001212 Inst. for informatikk 1 650 2 124 1 860 1 878,0 11,1 % 400 800 1,5 2 817,0 9,2 % 332 100 001224 Institutt for fysikk og teknolog 2 286 2 403 2 040 2 243,0 13,2 % 478 700 1,5 3 364,5 10,9 % 396 600 001231 Kjemisk institutt 1 500 1 877 1 080 1 485,7 8,7 % 317 100 2,0 2 971,3 9,7 % 350 300 001232 Molekylærbiologisk institutt 2 769 2 728 1 200 2 232,3 13,1 % 476 500 2,0 4 464,7 14,5 % 526 300 001244 Geofysisk institutt 462 1 229 780 823,7 4,8 % 175 800 1,5 1 235,5 4,0 % 145 700 001250 Institutt for geovitenskap 3 558 3 688 1 440 2 895,3 17,0 % 618 000 2,0 5 790,7 18,8 % 682 700 001260 Institutt for biologi 5 673 5 846 2 520 4 679,7 27,6 % 998 800 2,0 9 359,3 30,4 % 1 103 400 001295 Senter miljø og ressursstudier 144 338 100 1,0 Totalt Høyere grad 20 520 24 544 11 640 18 901,3 100,0 % 3 625 000 100,0 % 3 625 000 Lavere grad 001200 MN - felles 927 1 230 1 078,5 1,0 1 078,5 001211 Matematisk institutt 12 789 13 514 14 184 13 495,7 24,8 % 898 100 1,0 13 495,7 15,5 % 563 200 001212 Inst. for informatikk 12 099 10 323 8 214 10 212,0 18,7 % 679 700 1,5 15 318,0 17,6 % 639 200 001224 Institutt for fysikk og teknolog 5 025 5 852 5 910 5 595,7 10,3 % 372 300 1,5 8 393,5 9,7 % 350 200 001231 Kjemisk institutt 4 956 6 250 10 038 7 081,3 13,0 % 471 200 2,0 14 162,7 16,3 % 591 000 001232 Molekylærbiologisk institutt 3 141 4 022 4 656 3 939,7 7,2 % 262 200 2,0 7 879,3 9,1 % 328 800 001244 Geofysisk institutt 1 314 965 1 794 1 357,7 2,5 % 90 300 1,5 2 036,5 2,3 % 85 000 001250 Institutt for geovitenskap 3 438 4 401 660 2 833,0 5,2 % 188 500 2,0 5 666,0 6,5 % 236 400 001260 Institutt for biologi 7 551 10 282 12 042 9 958,3 18,3 % 662 700 2,0 19 916,7 22,9 % 831 200 001295 Senter miljø og ressursstudier 2 202 2 850 2 136 1,0 Totalt Lavere grad 53 442 59 689 59 634 57 588,3 100,0 % 3 625 000 100,0 % 3 625 000 Utvikling i produksjon av årsverksenheter 300 250 200 150 100 50 0 001200 MN - felles 001211 Matematisk institutt 001212 Inst. for informatikk 001224 Institutt for fysikk og teknolog 001231 Kjemisk institutt 001232 Molekylærbiologi sk institutt 001244 Geofysisk institutt 001250 Institutt for geovitenskap 001260 Institutt for biologi 001295 Senter miljø og ressursstudier 2001 61,7 215,9 204,7 114,2 107,9 91,5 44,5 134,1 227,5 11,3 2002 71,1 220,6 217,4 121,7 107,1 86,9 29,6 114,7 218,3 16,8 2003 124,9 254,1 205,4 123,2 135,1 92,5 36,6 98,4 261,6 23,7 2004 207,4 248,4 167,9 132,5 185,3 97,6 42,9 35 242,7 35,6

Publiseringer i 2004 ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kilde: DBH Kvalitets-nivå Publikasjonsform Vektet Publikasjonspoeng Vektet fordeling 2006 Periodik Antologia Monografier Forfatter- Publikasjons- Fordeling Vektet Enhet Nivå 1 Nivå 2 a rtikler andeler poeng Andel 2006 Vekt andel Totalt: 191,1 80,3 265,2 5,4 0,8 271,4 433,5 3 625 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Uspesifisert enhet) 120000 0,5 0,5 0,5 0,5 Matematisk institutt 121100 13,3 4,8 17,4 0,3 0,5 18,2 29,8 7,0 % 255 1,0 29,8 4,1 % 148 Institutt for informatikk 121200 40,9 13,2 50 4,1 54 79,2 18,7 % 678 1,5 118,8 16,2 % 588 Institutt for fysikk og teknologi 122400 23,4 12,8 36,2 36,2 61,9 14,6 % 530 1,5 92,85 12,7 % 460 Kjemisk institutt 123100 13 5,4 18,4 18,4 29,1 6,9 % 249 2,0 58,2 8,0 % 288 Molekylærbiologisk institutt 123200 4,9 1,1 5,6 0,5 6 8,2 1,9 % 70 2,0 16,4 2,2 % 81 Geofysisk institutt 124400 13,3 5,7 19 19 30,4 7,2 % 260 1,5 45,6 6,2 % 226 Institutt for geovitenskap 125000 29,8 15,9 45,6 45,6 77,3 18,2 % 661 2,0 154,6 21,1 % 766 Institutt for biologi 126000 45,9 20,3 65,4 0,5 0,3 66,2 107,8 25,4 % 922 2,0 215,6 29,5 % 1 068 NIFES 129200 0,2 0,3 0,6 0,6 1,2 Senter for miljø- og ressursstudier 129500 1 1 1 1 Bjerknes-senteret 611600 1,5 0,6 2,1 2,1 3,2 Avdeling for petroleumsforskning 611800 3,4 0,2 3,6 3,6 3,9 SUM 191,1 80,3 265,4 5,4 0,8 271,4 433,5 100 % 3 625 732 100 % 3 625 Publikasjonspoeng" er et vektet uttrykk for publiseringsaktivitet og nivå. Indikatoren benyttes i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler, og er en modifisert versjon av indikatoren foreslått i UHRs rapport "vekt på forskning". 3625 Se også tabellforklaringer på de to neste sidene.

DBH: Om grunnlagstallene for vitenskapelig publisering Rapporten viser enten antall publikasjoner, eller forfatterandeler og publikasjonspoeng. Rapporten er basert på instituttvis rapportering av publikasjonstall og forfattere. Institusjonene krediteres for vitenskapelige publikasjoner som er forfattet av personer som oppgir tilknytning til enheten på utgivertidspunktet (gjennom forfatteradresser oppgitt i artikler etc). Enhetene blir kreditert etter andelen av forfatterne av en publikasjon, som tilhører enheten. Dette kalles i det følgende forfatterandeler Institusjonene rapporterer også antall publikasjoner. Fordi den samme publikasjonen kan krediteres flere enheter (institusjoner/institutter), vil der være en feilkomponent når data summeres opp på tvers av enheter. Summering av grunnagsdataene i DBH vil da føre til at den samme publikasjonen kan telles flere ganger, og det aggregerte publikasjonstallet ville blitt inflatert. Det vises derfor ikke sektorvis fordeling av publikasjoner. Institusjonene rapporterer totaltall for institusjonene, og antal publikasjoner pr. publiserinskanal. Tall på institusjons- og instituttnivå er korrekte. For institusjoner med mere enn to organisatoriske nivåer, vil feilkilden slå inn på fakultetsnivå. Det antas at omfanget av feilkomponenten er relativt liten på fakultetsnivå. I tillegg til forfatterandeler og antall publikasjoner, benyttes et vektet publikasjonstall som oppsummeringsmål. Med utgangspunkt i de vektede tallene, beregnes publikasjonspoeng (pp). Publikasjonspoeng er en funksjon av de vektede publikasjonstallene, multiplisert med et kvalitetsmål ("kvalitetsnivå") og en vekt for publikasjonsform (artikler/bøker etc). "Publikasjonspoeng" er foreslått av UHR som indikator til bruk i statsbudsjettet. UFD forbeholder seg retten til å legge andre vektings- og beregningskriterier til grunn for finansieringsmodellen. Kvalitetsnivå er en rangering av publiseringskanaler etter vitenskapelig prestisje. Rangeringen har to nivåer. Kanaler på nivå 2 får høyere uttelling enn kanaler på nivå 1. Rangeringen av publikasjonsformer tar utgangspunkt i at noen typer arbeide representerer en større arbeidsmengde enn andre. En tar utgangspunkt i produksjonsnormene for et doktorgradsarbeid. Ut fra dette blir det anslått at en monografi (en bok) tilsvarer ca. fire artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og at en artikkel i en antologi (bokkapittel) omfatter mindre arbeide enn en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift. Statsbudsjettet for 2006 baserer seg på en modifisert utgave av UHRs forslag til vekter: Nivå 1 Nivå 2 Artikler i vitenskapelige tidsskrift: 1 3 Artikler i antologier: 0,7 1 Monografier: 5 8 Se forøvrig UHRs nettsider for ytterligere definisjoner. Følgende begreper er sentrale i beregningen av verdier for vitenskapelig publisering: Vitenskapelig publikasjon