Kongsberg kommune Utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 2.11.213 Tid: Kl. 17. Protokoll fra møtet 3. oktober 213. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 48/13 13/5239 Referasaker, utvalg for kultur og oppvekst 49/13 13/3564 BUDSJETT 214 - HANDLINGSPROGRAM 214-217 5/13 13/5229 ØKONOMIRAPPORT FOR OPPVEKSTTJENESTEN, JANUAR - OKTOBER 213 51/13 13/5257 ØKONOMIRAPPORT 1-1/213-213 KULTUR OG VELFERD 52/13 12/354 KULTURANLEGGSPLAN 214-217 53/13 13/5241 Eventuelt, kultur og oppvekst Eventuelt forfall meldes til tlf. 48 16 64 94 eller på mail til politisk.sekretariat@kongsberg.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kongsberg, 7. november 213. Runar Landsverk nestleder i utvalget Heidi Hesselberg Løken rådmann i utvalget
Sak 48/13 Referasaker, utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Gro S Kværna Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 13/5239 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 Innstilling: RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Referatsakene tas til orientering. Organisasjonssak 1. Folder om musikkteateret 2. Ungdomsrådet, 14.1.13 3. Månedsrapport for byggeprosjektene pr. 3.9.213 fra KKE Side 2 av 24
Sak 49/13 BUDSJETT 214 - HANDLINGSPROGRAM 214-217 Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 13/3564 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 2.11.213 52/13 Utvalg for helse- og omsorg 19.11.213 49/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 9/13 Utvalg for miljø og utvikling 18.11.213 13/13 Administrasjonsutvalget 13.11.213 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Fagutvalget støtter rådmannens forslag til budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 slik det framår av forslag datert 3.1.213, herunder forslag til innstilling pkt 1-14 på side 7 og 8 i samme dokument. Vedlegg: 1. Rådmannens forslag, datert 3.1.213 (sendt ut tidligere) 2. Diverse innkomne søknader om tilskudd 3. Budsjettforslag fra Kongsberg kirkelige fellesråd Ingress: Fagutvalgene inviteres til å komme med eventuelle uttalelser til rådmannens forslag til handlingsprogram i forkant av formannskapets behandling i møte 2.11.213. Saksopplysninger: Budsjettdokumentet er inndelt i en generell del som omfatter styringssystem, prioriterte satsingsområder, rammebetingelser og finansielle forhold. I kapittel 5 er det generelle kommentarer og forutsetninger lagt til grunn for enhetenes budsjettforslag i kapittel 6-1. Kapittel 11 består av vedlegg som omfatter betalingssatser, tilskuddssatser og oversikt over alle investeringsprosjektene. Utredning Det har kommet inn søknader om tilskudd fra fire organisasjoner: Norsk Bergverksmuseum, Fontenehuset Kongsberg, Kirkens bymisjon Drammen og Kongsberg og Åpent verksted. Rådmannen har ikke foreslått å gi tilskudd til Norsk Bergverksmuseum. Rådmannen foreslår å gi tilskudd til øvrige søkere med følgende beløp: Fontenehuset Kongsberg:,4 mill. kroner Side 3 av 24
Sak 49/13 Kirkens bymisjon: 1,251 mill. kroner Åpent verksted:,768 mill. kroner Rådmannen er av den oppfatning at tilskudd gitt til disse organisasjonene, avlaster og supplerer det kommunale tjenestetilbudet på en god måte. I forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammet ble kommunens samarbeidspartnere oppfordret til å utarbede budsjettforslag med 2 prosent innsparing. Dette gjelder også Kongsberg kirkelige fellesråd. Fellesrådet er av den oppfatning at 2 prosent innsparing i driftsbudsjettet ikke er realistisk og foreslår heller at det innføres full kremasjonsavgift fra og med 214. Dette støttes av rådmannen. Det vises for øvrig til rådmannens forslag, jf. vedlegg nr. 1 Konklusjon: Som forslag til innstilling. Side 4 av 24
Sak 5/13 ØKONOMIRAPPORT FOR OPPVEKSTTJENESTEN, JANUAR - OKTOBER 213 Saksbehandler: Kari Baksjøberg Arkiv: 212 &14 Arkivsaksnr.: 13/5229 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar oppveksttjenestens økonomirapport for perioden januar oktober 213 til orientering. Organisasjonssak Ingress: Regnskapet for Oppveksttjenesten for perioden januar oktober 213 viser et netto merforbruk på 9,924 mill. kroner. Enheten forventer et årsresultat i balanse samtidig som det arbeides for å innfri et innsparingskrav på 4,5 mill. kroner. Virkemidler for å oppnå dette er bruk av overskudd fra resten av driften og fondsavsetninger. Oppvekstsjefen har også initiert innkjøpskontroll og kontrollert bruk av vikarer. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 212 og etterfølgende år. Det legges ikke frem rapport med status pr. 3.6. og 31.7.212. Rapportene skal ta for seg status pr. utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Faktafremstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapstall for 15 seksjoner innenfor skole, 9 seksjoner innenfor barnehage samt for helsesøster- og barnevernstjenester. Side 5 av 24
Sak 5/13 OPPVEKST Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -36 332-36 412,9 1,2% -35 57,4 96,5% -1 355,5 117 Refusjoner -45 461-41 273,4 9,8% -35 667,4 78,5% -5 66, 118 Ov erføringer -7 892-5 97,9 64,6% -3 729,2 47,3% -1 368,7 119 Finanstransaksjoner #DIV/! #DIV/!, Sum inntekter -89 685-82 784,2 92,3% -74 454, 83,% -8 33,2 Kostnader 11 Lønn 374 66 39 461,1 82,7% 37 56,8 82,2% 1 954,3 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -12 983-11 268,8 86,8% -1 486,5 8,8% -782,3 Netto lønnskostnad 361 83 298 192,3 82,6% 297 2,3 82,3% 1 172, 111 Varer / tjenester, egneprodusert 38 177 34 8,6 91,2% 31 479,8 82,5% 3 32,8 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 246 613 258 28,1 14,6% 244 832,5 99,3% 13 195,6 114 Ov erføringsutgifter 11 686 4 875,4 41,7% 5 11,3 43,7% -225,9 115 Finansieringsutgifter 9,2, 9,2 Sum kostnader 67 542 67 174,4 9,5% 588 92,4 87,8% 18 254, Driftsresultat 58 857 524 39,2 9,3% 514 466,4 88,6% 9 923,8 Bruk av overførte bevilgninger, NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 58 857 524 39,2 9,3% 514 466,4 88,6% 9 923,8 Den økonomiske situasjonen innen de enkelte tjenesters driftsbudsjetter beskrives hver for seg. Utgifter Inntekter INVESTERINGSPROSJEKTER Regnskap Budsjett Prognose Regnskap Budsjett Prognose B153 Ny kommunal barnehage 1 7 5 B158 Erv erk av tomt 8 559 12 U114 Tislegård ungdomsskole 7 88 8 5 U117 Inkluderingstiltak i skolene 9 1 U133 Inv entar i skoler 1 6 1 U135 Skolepakke barneskoler 13 85 U136 Generalplan for skoleby gg 288 5 Sum 17 752 43 45 Undervisning: Side 6 av 24
Sak 5/13 OPPVEKST, Undervisning Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -25 77-25 636,1 12,2% -24 53,7 97,7% -1 132,4 117 Refusjoner -26 181-26 742,4 12,1% -23 714,2 9,6% -3 28,2 118 Ov erføringer -1 85-416,6 22,5%,,% -416,6 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -53 18-52 795,1 99,4% -48 217,9 9,8% -4 577,2 Kostnader 11 Lønn 273 689 225 22,9 82,3% 224 561,1 82,% 659,8 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -9 641-8 591,2 89,1% -8 34,2 83,3% -557, Netto lønnskostnad 264 48 216 629,7 82,% 216 526,9 82,% 12,8 111 Varer / tjenester, egneprodusert 24 866 2 544,1 82,6% 2 358,8 81,9% 185,3 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 78 56 82 476,1 15,7% 77 593,3 99,4% 4 882,8 114 Ov erføringsutgifter 5 317 2 934,9 55,2% 3 889,7 73,2% -954,8 115 Finansieringsutgifter 7,2, 7,2 Sum kostnader 381 928 331 183,2 86,7% 326 42,9 85,5% 4 78,3 Driftsresultat 328 82 278 388,1 84,7% 278 185, 84,6% 23,1 Bruk av ov erførte bev ilgninger,, NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 328 82 278 388,1 84,7% 278 185, 84,6% 23,1 Pr. utgangen av oktober vises et merforbruk på 4,78 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 4,577 mill. kroner. Netto merforbruk er på,23 mill. kroner. Regnskapet viser merinntekter både når det gjelder foreldrebetaling i SFO, kantinesalg og tilfeldige inntekter (art 116). Merinntektene innenfor artsgruppe 117 skyldes bl.a. statstilskudd, refunderte syke-/ fødselspenger samt refusjoner og tilskudd fra Buskerud fylke og private. Innenfor artsgruppe 118 er det merinntekter på,417 mill. kroner som følge av et tilskudd fra IMDI som ikke var budsjettert. Lønnsutgiftene viser et merutgifter på,66 mill. kroner. Refunderte syke-/fødselspenger viser merinntekter på,557 mill. kr., dette gir et negativt nettoavvik på,13 mill. kroner. Varer/tjenester, egenprodusert, viser merutgifter på,185 mill. kroner. Merutgiftene gjelder særlig tjeneste 221, Grunnskole, og tjeneste 2131, Voksenopplæring. Varer/tjenester, erstatningskjøp, artsgrp. 113, viser merutgifter på 4,883 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. at det innenfor spesialundervisning er det et merforbruk på 1,132 mill. kroner som gjelder kjøp av tjenester fra andre kommuner (fosterhjemsplasserte barn). Innenfor tjeneste 2115, Spesialpedagogiske tiltak etter Opplæringsloven til barn under skolepliktig Side 7 av 24
Sak 5/13 alder, er det et netto merforbruk på 3,14 mill. kroner innenfor artsgrp. 113. I tillegg er det merutgifter innenfor lønn. Samlet avvik pr. utgangen av oktober for tjeneste 2115 er 4,273 mill. kroner. Også i 212 ble det budsjettoverskridelser innenfor dette området, og tjenesten har vist en sterk økning de siste årene. Oppvekstsjefen har iverksatt flere tiltak for å snu denne utviklingen. Det kan etter foreløpige prognoser se ut som om 213 vil gi en reduksjon i vedtakene som vil få konsekvenser for bruk av midler. Reduksjonen skyldes både enkelttiltak/rutineendringer og reduksjon i barnekullene. Det er beregnet at positivt avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene vil dekke dette avviket. Det er ikke behov for igangsetting av tiltak utover det som er beskrevet over (tj. 2115) når det gjelder Oppvekst, undervisning. Barnehage: OPPVEKST, Barnehage Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -11 255-1 776,8 96% -1 553,7 94% -223,1 117 Refusjoner -7 434-5 595,6 75% -4 819, 65% -776,6 118 Ov erføringer -42-635,5 151%, % -635,5 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -19 19-17 7,9 89% -15 372,7 8% -1 635,2 Kostnader 11 Lønn 58 649 46 31,4 79% 48 251,9 82% -1 941,5 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -3 242-1 85,2 57% -2 369, 73% 518,8 Netto lønnskostnad 55 47 44 46,2 8% 45 882,9 83% -1 422,7 111 Varer / tjenester, egneprodusert 3 83 2 463,4 8% 2 597,7 84% -134,3 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 158 259 166 899,8 15% 158 265,3 1% 8 634,5 114 Ov erføringsutgifter 5 515 421,6 8% 5, 9% -78,4 115 Finansieringsutgifter,1, Sum kostnader 225 56 216 95,3 96% 29 614,9 93% 6 48,4 Driftsresultat 26 397 199 87,4 96% 194 242,2 94% 4 845,2 Bruk av ov erførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 26 397 199 87,4 96% 194 242,2 94% 4 845,2 Pr. utgangen av oktober er det et merforbruk på 6,48 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 1,635 mill. kroner. Netto merforbruk er på 4,845 mill. kroner. Det negative avvikes skyldes uforutsett stor økning i kommunalt tilskudd til de private barnehagene i 213. Salgsinntekter (foreldrebetaling) viser merinntekter på,223 mill. kroner. Refusjoner og Side 8 av 24
Sak 5/13 overføringer viser merinntekter på,777 mill kr., noe som i hovedsak skyldes refusjon for økt antall barn fra andre kommuner samt øremerkede midler for tiltak til minoritetsspråklige barn. Også innenfor artsgrp. 118, Overføringer, er det merinntekter. Dette gjelder tilskudd fra UDI og IMDI til ikke-kommunale barnehager. Mindreutgifter lønn, gjelder ubenyttede midler, spesielt vakanser i bufferbarnehagen Pr. utgangen av september er det et merforbruk på 2,922 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 1,545 mill. kroner. Netto merforbruk er på 1,376 mill. kroner. Salgsinntekter (foreldrebetaling) viser merinntekter på,188 mill. kroner. Refusjoner og overføringer viser merinntekter på,826 mill kr., noe som i hovedsak skyldes refusjon for økt antall barn fra andre kommuner samt øremerkede midler for tiltak til minoritetsspråklige barn. Også innenfor artsgrp. 118, Overføringer, er det merinntekter. Dette gjelder tilskudd fra UDI og IMDI til ikke-kommunale barnehager som ikke var budsjettert. Mindreutgifter lønn, gjelder ubenyttede midler, spesielt vakanser i bufferbarnehagen. Også varer/tjenester, egenprodusert, viser mindreforbruk. Når det gjelder artsg 113, Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon, er det et merforbruk på 8,635 mill. kroner. Dette «negative avviket» skriver seg i hovedsak fra kommunalt tilskudd til de private barnehagene, dette forventes stabilt fram mot årsavslutning. Forventet avvik ble tidlig varslet i økonomirapporten. Kommunalt tilskudd til alle private barnehagene er nå utbetalt i sin helhet for 213. Kun små ekstraordinære utbetalinger kan forventes resten av året. Positive avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene er beregnet å ville dekke merutgiftene. Det er derfor ikke behov for igangsetting av spesielle tiltak innenfor barnehagetjenesten. Side 9 av 24
Sak 5/13 Helsesøstertjenester: 116 Helsesøstertjenester Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter, #DIV/!, #DIV/!, 117 Refusjoner -92-213,7 24% -218,3 24% 4,6 118 Ov erføringer -25-9,8 36%, % -9,8 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -1 152-34,5 26% -218,3 19% -86,2 Kostnader 11 Lønn 12 136 9 899,9 82% 9 969,7 82% -69,8 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -1-45,7 46% -83,3 83% 37,6 Netto lønnskostnad 12 36 9 854,2 82% 9 886,4 82% -32,2 111 Varer / tjenester, egneprodusert 1 287 742,1 58% 1 72,5 83% -33,4 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 1 541 1 54,5 1% 1 541, 1% -,5 114 Ov erføringsutgifter 115 138,2 12% 95,8 83% 42,4 115 Finansieringsutgifter,,, Sum kostnader 15 79 12 32,7 82% 12 679, 84% -358,3 Driftsresultat 13 927 12 16,2 86% 12 46,7 89% -444,5 Bruk av ov erførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 13 927 12 16,2 86% 12 46,7 89% -444,5 Pr. utgangen av oktober er det et mindreforbruk på,358 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på,86 mill. kroner. Dette gir et samlet mindreforbruk på,445 mill. kroner. Merinntekter innenfor artsgruppe 118 gjelder tilskudd fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjekter innenfor tjenesten (ikke budsjettert, skal overføres til 214). Mindreutgifter lønn har sammenheng med sen ansettelse, lønnsmidlene vil bli brukt høsten 213. Regnskapet viser også mindre forbruk til andre driftsutgifter enn periodisert. Driften følger skoleåret, de største utgiftene kommer i høsthalvåret. Ledende helsesøster regner med å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Side 1 av 24
Sak 5/13 Barneverntjenester: 117 Barnevernstjenester Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter, #DIV/!, #DIV/!, 117 Refusjoner -1 944-8 721,7 8% -6 915,8 63% -1 85,9 118 Ov erføringer -5 372-3 955, 74% -3 729,2 69% -225,8 119 Finanstransaksjoner #DIV/! #DIV/!, Sum inntekter -16 316-12 676,7 78% -1 645, 65% -2 31,7 Kostnader 11 Lønn 29 962 28 29,9 94% 24 724,2 83% 3 35,7 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -781,7 #DIV/!, #DIV/! -781,7 Netto lønnskostnad 29 962 27 248,2 91% 24 724,2 83% 2 524, 111 Varer / tjenester, egneprodusert 8 941 11 5,9 124% 7 45,8 83% 3 6,1 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 8 757 7 111,8 81% 7 432,8 85% -321, 114 Ov erføringsutgifter 739 1 38,7 187% 615,8 83% 764,9 115 Finansieringsutgifter 2,, 2, Sum kostnader 48 399 47 575,3 98% 4 223,6 83% 7 351,7 Driftsresultat 32 83 34 898,6 19% 29 578,6 92% 5 32, Bruk av ov erførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 32 83 34 898,6 19% 29 578,6 92% 5 32, Pr. utgangen av oktober er det et merforbruk på 7,352 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 2,32 mill. kroner. Dette gir et samlet merforbruk på 5,32 mill. kroner. Som rapportert tidligere har det vært utfordringer i forhold til bemanning og regnskapsførsel innen tjenesteområdet som har medført at en har vært ca. 2 mnd på etterskudd med reelle tall. Nå er tallene reelle når det gjelder utgifter, men det mangler en del på refusjoner. Løvåsen har sendt refusjoner for ca 2,9 mill. kroner. Dette er ikke regnskapsført. Primært gjelder avvikene lønn/godtgjøring og utgiftsdekning til tiltak utenfor hjemmet. Antall plasseringer siste året er svært delaktig i underskuddet. Årsvirkning av lønnsoppgjør i 213 er ikke inntektsført, dette utgjør,26 mill. kroner. Artsgrp. 114 viser merutgifter på,765 mill. kroner. Mesteparten gjelder «Bidrag hjelp til livsopphold». Innenfor Barnevernet er det fortsatt fokus på budsjett og dreining av tjenesten til forebyggende tiltak i hjemmet. Det er likevel viktig å presisere at lovpålagte tiltak må gjennomføres. En prognose er vanskelig å forutse da flere faktorer avgjør, antall og typer saker som tjenesten får inn, behandling i kommende rettslige instanser, statlige refusjoner og tilskudd som er forsinket eller utbetales på etterskudd. Leder av barneverntjenesten anslår et merforbruk på Side 11 av 24
Sak 5/13 3,9 mill. kroner i 213. Konklusjon for oppveksttjenesten: Etter 1 måneders drift er det mindreforbruk innenfor helsesøstertjenesten, mens undervisningstjenesten, barnehagetjenesten og barnevernet har merforbruk. Når det gjelder undervisning og barnehage, vil positive avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene dekke merutgiftene. Et ventet overforbruk i barnevernet vil også måtte dekkes av mindreforbruk innenfor de øvrige tjenesteområdene. Målet er å levere et årsresultat i balanse samtidig som en klarer å innfri et innsparingskrav på 4,5 mill. kroner. Oppvekstsjefen har i den forbindelse initiert innkjøpskontroll og kontrollert bruk av vikarer. Det er ikke behov for igangsetting av tiltak utover det som er beskrevet i teksten over. Side 12 av 24
Sak 51/13 ØKONOMIRAPPORT 1-1/213-213 KULTUR OG VELFERD Saksbehandler: Elin Foss Pedersen Arkiv: 15 &14 Arkivsaksnr.: 13/5257 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 Innstilling: RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar økonomirapport for Kultur og velferd for perioden januaroktober til orientering. Organisasjonssak V Vedlegg: Ingress: Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til at regnskapet viser et netto mindreforbruk i driften på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt mindreforbruk på,234 mill. kroner. Per 3.1.214 anslås det et årsresultat for Kultur og velferd som viser et merforbruk på omlag 2,3 mill. kroner, fordelt med,36 mill. kroner som følge av merutgifter til tilskudd til andre trossamfunn,,3 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp for flyktninger og 1,7 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp over NAVs budsjett. For å unngå merforbruk fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året). Det vil også bli iverksatt ytterligere innsparing på lønn og innkjøp. Prognose for 213 er balanse, men det er en risiko knyttet til å oppnå dette. Kultur og velferd vil gjøre sitt ytterste for å levere et regnskap i henhold til balanse. Kultur og velferd vil ikke være i stand til å levere en innsparing som bidrag til kommunens økonomiske situasjon helhetlig sett. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 212 og etterfølgende år. Første rapport blir lagt fram i mars. Det legges ikke fram rapport Side 13 av 24
Sak 51/13 med status per 3.6. og 31.7. Rapportene skal ta for seg status per utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett, og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Bakgrunn: Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 118/11. Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger. Faktaframstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapsresultater for følgende seksjoner: Avd. grp. 16 - Frivilligsentral og fellesutgifter Avd. grp. 161 - Utvikling og kulturanlegg Avd. grp. 162 - Kulturskole Avd. grp. 163 - Ungdomskontor Avd. grp. 164 - Bibliotek Avd. grp. 165 - Integrering Avd. grp. 166 - Idretts- og svømmehall Avd. grp. 168 - NAV/Sosial Fra 1. mai 213 er avd. 2221 Park og friluftsområder organisatorisk overført fra 214 Teknisk, avd.grp 22 Vei og park til 213 Kultur og velferd, avd.grp Utvikling og anlegg. Budsjett og regnskap er justert i samsvar med dette. Hovedtall for kultur og velferds budsjettområde ved utgangen av perioden 1-1/213 vises i tabellen nedenfor. 213 Kultur og velferd Pr oktober 213 Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 5 Inntekter 116 Salgsinntekter -6 947-3 61 52% -3 863 56% 262 117 Refusjoner -3 827-7 69 185% -2 669 7% -4 4 118 Overføringer -13 934-1 586-699 -887 119 Finanstransaksjoner -5-63 -417-213 Sum inntekter -25 28-12 886 51% -7 648 3% -5 238 Kostnader 11 Lønn 59 783 47 386 79% 48 663 81% -1 277 - ref. Sykd. / svangerskap kto 171-1711 -2 16-2 16 Netto lønnskostnad 59 783 45 226 76% 48 663 81% -3 437 111 Varer / tjenester, egneprodusert 13 981 9 429 67% 9 51 65% 378 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 19 533 19 321 99% 19 533 1% -212 114 Overføringsutgifter 38 96 34 669 89% 3 259 78% 4 41 115 Finansieringsutgifter 25 74 28-134 Sum kostnader 132 57 11 879 84% 17 714 81% 3 165 Driftsresultat 17 299 97 993 91% 1 66 93% -2 73 Bruk av overførte bevilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 17 299 97 993 91% 1 66 93% -2 73 Side 14 av 24
Sak 51/13 Driftsutgifter og -inntekter I forhold til periodisert budsjett ligger regnskapsførte driftsutgifter 3,165 mill. kroner høyere enn måltallet. Regnskapsførte inntekter ligger 5,238 mill kroner over periodisert budsjett. Netto mindreforbruk utgjør dermed 2,73 mill. kroner. Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til det angitte netto mindreforbruket på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt netto mindreforbruk på,234 mill. kroner. Det er inntektsført refusjon for sykelønn og fødselspenger for 9 måneder, tilsvarende 2,16 mill. kroner. Netto merforbruk vises for seksjonene Fellesutgifter, Utvikling og anlegg, Integrering og Idretts- og svømmehall. Resterende seksjoner viser mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Eventuelle tiltak beskrives under den enkelte seksjon nedenfor. Kultur og velferdstjenestens syv seksjoner og frivilligsentral viser følgende hovedtall: 16 - Frivilligsentral og fellesutgifter 16 Frivilligsentral og Fellesutgifter Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -389-382 98% -376 97% -6 Sum kostnader 1 191 1 154 97% 1 71 9% 83 Herav lønnskostnader 583 476 82% 478 82% -2 Netto 82 772 695 77 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,82 mill. kroner og et netto merforbruk på,77 mill. kroner. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 161 - Utvikling og anlegg 161 Utvikling og kulturanlegg Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -2 51-1 781 71% -1 176 47% -65 Sum kostnader 39 193 3 49 78% 29 462 75% 1 28 Herav lønnskostnader 3 187 5 23 163% 4 442 139% 761 Netto 36 692 28 79 28 286 423 Side 15 av 24
Sak 51/13 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,28 mill. kroner og et netto merforbruk på,423 mill. kroner. Årsak til avvik Brutto merforbruk lønn på,761 mill. kroner fremkommer som følge av vikarbruk ved langtidssykemeldinger og vil bli balansert med refusjon sykelønn ved regnskapsavslutning. Mottatt sykelønnsrefusjon per 31.1. utgjør,393 mill. kroner. Øvrige avvik skyldes mindre avvik i henhold til forutsetningene i periodisert budsjett. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det er ikke planlagt nye tiltaksom følge av økonomirapporten per 31.1.213. Prognose ved årets slutt Med bakgrunn i erfaringstall for 212 og prognose for 213 er det tidligere meldt om underbudsjettering av formålet "Tilskudd til trossamfunn" på,245 mill. kroner. Endelig beregning av årets tilskudd til livssynssamfunn og trossamfunn viser en faktisk underdekning på,36 mill. kroner. avviket fra prognosen kommer som følge av flere medlemmer i trossamfunn i forhold til antallet medlemmer i Den norske Kirke. Underdekningen fremkommer som følge av at kommunen gjennom lov er forpliktet å yte tilskudd til livssynssamfunn og trossamfunn tilsvarende hva kommunen gir Den norske Kirke per medlem, eksklusive utgifter til kirkegårdsdrift. For 213 utgjør kommunens tilskudd til Den norske Kirke kr 545,- per medlem. I liste fra Brønnøysundregisterne av 22.1.213 fremgår det at Kongsberg kommune har tilskuddsforpliktelse for i alt 2186 medlemmer av registrerte trossamfunn og livssynssamfunn. Samlet tilskuddsforpliktelse utgjør kr 1,191 mill. kroner. I kommunens budsjett til formålet er det avsatt,885 mill. kroner til dette formålet. Det er følgelig en underdekning på,36 mill. kroner. Kultur og velferd må innenfor tildelt ramme, justere ned driften tilsvarende denne merutgiften. 162 - Kulturskole 162 Kulturskole Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -3 695-2 36 55% -1 527 41% -59 Sum kostnader 12 552 1 372 83% 1 557 84% -185 Herav lønnskostnader 9 628 7 612 79% 7 9 82% -288 Netto 8 857 8 336 9 3-694 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på,185 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,694 mill. kroner. Periodisert mindreforbruk skyldes mindreforbruk lønn grunnet engasjementer som ikke har kommet med på regnskap for oktoberlønn, samt forventede lønnsutgifter knyttet til prosjekter som er planlagt gjennomført i november og desember. Netto mindreforbruk skyldes i tillegg merinntekter knyttet til refusjon sykelønn, noe uforutsett misforhold mellom periodisert budsjett og faktisk utgift/inntekt knyttet til prosjekter, samt en uforutsett gave fra Kongsberg teknologipark på,1 mill. kroner til Side 16 av 24
Sak 51/13 sangskattekista i forbindelse med jubileum i 114. Gaven teknologiparken samt øremerket et tilskudd på,342 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken, til sammen,442 mill. kroner vil bli avsatt på fond til bruk i 214. Dersom det tas hensyn til dette er reelt netto mindreforbruk på kulturskolen,252 mill. kroner per oktober 213. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Seksjonen driver kontinuerlig budsjettoppfølging. Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 163 - Ungdomskontor 163 Ungdomskontor Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -1 121-1 671 149% -812 72% -859 Sum kostnader 6 329 4 922 78% 5 18 82% -258 Herav lønnskostnader 5 146 3 964 77% 4 224 82% -26 Netto 5 28 3 251 4 368-1 117 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på,258 mill. kroner og et netto mindreforbruk på 1,117 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til refusjon sykelønn og planlagt innsparing i lønn. Ungdomskontoret har merinntekter utover budsjett knyttet til devoteket tilsvarende,5 mill. kroner. Disse midlene, samt ytterligere,3 mill. kroner, vil bli avsatt til fond for bruk i 214. Dersom det tas hensyn til dette er reelt netto mindreforbruk,317 mill. kroner per oktober 213. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. Ungdomskontoret fryser i tillegg,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året) for å bistå Integrering som har en prognose på,3 mill. kroner i merforbruk knyttet til økonomisk sosialhjelp. 164 - Bibliotek Side 17 av 24
Sak 51/13 164 Bibliotek Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -255-1 269 498% -213 84% -1 56 Sum kostnader 7 775 6 796 87% 6 73 86% 93 Herav lønnskostnader 4 989 4 187 84% 4 89 82% 98 Netto 7 52 5 527 6 49-963 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,93 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,963 mill. kroner. Av bibliotekets samlede merinntekt på 1,56 mill. kroner utgjør,5 mill. kroner et ikkebudsjettert øremerket tilskudd fra Nasjonalbiblioteket i forbindelse med utvikling av nytt bibliotek i KKP. Øvrige merinntekter skyldes i hovedsak refusjon sykelønn og fødselspenger. Regnskapet viser en periodisert merutgift på,93 mill. kroner. Betalingen av 3. termin husleie til KKE er forsinket og ikke belastet regnskapet i oktober. Når det korrigeres for dette viser regnskapet et reelt merforbruk på,532 mill. kroner. Av dette er,16 mill. kroner er knyttet til utgifter i forbindelse med utvikling av nytt bibliotek i KKP. Øvrige merutgifter er fordelt med mindre beløp på en rekke poster, kjøp av tjenester (konsulentbistand) er den største med,276 mill. kroner. Når øremerket tilskudd fra Nasjonalbiblioteket med tilhørende utgifter holdes utenfor og det korrigeres for forsinket betaling av husleie, viser regnskapet et reelt periodisert merforbruk på,532 mill. kroner, en reel periodisert merinntekt på,556 mill. kroner og et reelt netto mindreforbruk på,24 mill. kroner. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 165 - Integrering 165 Integrering Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -12 57-1 94 9% -281 2% -813 Sum kostnader 17 627 15 584 88% 14 58 82% 1 76 Herav lønnskostnader 14 313 11 959 84% 11 847 83% 112 Netto 5 57 14 49 14 227 263 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,76 mill. kroner og et netto merforbruk på,263 mill. kroner. Periodisert merforbruk skyldes i hovedsak merforbruk på økonomisk sosialhjelp flyktninger på ca,87 mill. kroner. Seksjonen yter sosialhjelp til en del familier som skulle få hjelp fra NAV (refusjon etter avtale) som følge av at et medlem deltar på introduksjonsprogram. Det er også flere deltagere som trenger supplering på toppen av introduksjonslønna som følge av økt Side 18 av 24
Sak 51/13 utgifter på husleia eller tap inntekt i form av statlig bostøtte. Det er i tillegg noe merforbruk på lønnsutgifter på kr,112 mill (vikar ved sykefravær, kompenseres av sykelønn). Periodiserte merinntekter inkluderer et øremerket tilskudd på,25 mill. kroner, som ikke vil bli brukt i 213, men avsatt til fond. Reelt netto merforbruk er dermed,513 mill. kroner. Netto merforbruk forklares med at ulike besparelser ikke har vært nok til å dekke det store merforbruket knyttet til økonomisk sosialhjelp til flyktninger. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Avklare refusjon med NAV. Gjennomføre diverse innsparinger på drift og sikre diverse inntekter ved salg av tjenester samt tilskudd. Prognose ved årets slutt Prognose for integrering er i utgangspunktet et merforbruk på,3 mill. kroner. Dette merforbruket søkes inndekket gjennom innsparing på lønn og og økt inntjening innenfor Integrering. I tillegg fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året) for å bistå Integrering. 166 - Idretts- og svømmehall 166 Idretts- og svømmehall Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -3 14-1 954 62% -1 973 63% 19 Sum kostnader 1 681 1 133 95% 9 997 94% 136 Herav lønnskostnader 3 568 3 6 86% 2 927 82% 133 Netto 7 541 8 179 8 24 155 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,136 mill. kroner og et netto merforbruk på,155 mill. kroner. Inntekter fra billettsalg samt inntekt fra treningssenteret er ikke ført i oktober. Dette utgjør om lag,15 mill. kroner. Når det tas hensyn til dette er idretts- og svømmehallen i balanse. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 168 - NAV/Sosial 168 NAV/Sosial Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 212 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -2 5-2 71 132% -1 292 63% -1 49 Sum kostnader 37 159 31 429 85% 3 235 81% 1 194 Herav lønnskostnader 15 369 1 925 71% 12 756 83% -1 831 Netto 35 19 28 728 28 943-215 Side 19 av 24
Sak 51/13 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,194 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,215 mill. kroner. Avviket i lønn skyldes i hovedsak vakanser i stillinger der stillingsinnehaver er i permisjon. Vakansene er knyttet til de tre første månedene i 213. Det er nå ansatt vikarer i stillingene ut 213, vikariatene vil overlappe stillingsinnehaver i perioden oktober-desember og lønnsbudsjettet vil gå i balanse for året. Deler av mindre forbruket på lønn skyldes også at vi har færre inne på Kvalifiseringsprogrammet enn budsjettert med. Merforbruket skyldes i hovedsak høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Årsaken er høyere boutgifter, store husleierestanser og behov for å etablere kostbare midlertidige bostedsløsninger. For perioden januar til oktober 213 utbetalte vi 2,6 millioner mer i økonomisk sosialhjelp enn i samme periode i 212. Størstedelen av merutgiftene er økte boutgifter og supplerende livsopphold til andre trygdeytelser eller lønnsinntekt. Utbetalingen til strøm øker ikke. Det skyldes også at vi har større utbetalinger på akutthjelp og utgifter til barn. Dette siste er i henhold til nytt rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV der barnas behov og utgifter til barn skal vurderes spesielt og vektes tungt i alle faglige vurderinger. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Økonomisk sosialhjelp er lovpålagte ytelser, NAV kan derfor ikke velge å ikke utbetale stønaden. Kongsberg er en by som har et presset leiemarked og derfor høye husleier, noe utbetalingen av økonomisk sosialhjelp også bærer preg av. Det arbeides med å bistå brukere ut av midlertidige botilbud til varig bolig, slik at stønaden til midlertidig botilbud reduseres. Prognose ved årets slutt Det vil med all sannsynlighet bli et merforbruk på økonomisk sosialhjelp for 213. Per 31.1.13 så har vi et merforbruk på ca 2.1 mill. kroner. Gjenstående budsjett for 213 er om lag 1,2 mill. som skal dekke sosialhjelpsutbetalingene for november og desember. Erfaringsmessig utbetales mer sosialhjelp i både november og desember måned. NAV ligger an til et merforbruk på økonomisk sosialhjelp i størrelsesorden 1,2 mill. kroner for november og desember, til sammen 2.4 mill. kroner. Driften forøvrig ligger an til å gi et mindreforbruk på om lag,7 mill. kroner, bl.a. som følge av refusjoner og innbetalinger på lån, slik at NAV per 31.1.213 ligger an til et merforbruk på 1,7 mill. kroner. Det vil bli iverksatt tiltak knyttet til lønn og varekjøp i alle seksjoner i Kultur og velferd, slik at merforbruket kan dekkes inn. Prognose er balanse, men det er en risiko knyttet til dette. Investeringsprosjekter Utgifter Inntekter INVESTERINGSPROSJEKTER Regnskap Budsjett Prognose Regnskap Budsjett Prognose K6 Kulturanlegg 6 96-3 K64 Idrettsparken, div oppgradering 1 182 K615 Gokartbane og støyskjerming 55 K66 Skrim idrettspark 58 K78 Wennersborg nærmiljøanlegg 2 99 K714 Skolenes utemiljø 112 K81 Skulpturbyen 5 4 321 6 96-3 Side 2 av 24
Sak 51/13 Det er utgiftsført 4,321 mill. kroner i investeringsprosjekter hittil i 213. Utvikling og anlegg forventer å ferdigstille planlagte tiltak i tråd med årsplan og kulturanleggsplan. Tiltakene gjennomføres innenfor tildelt budsjettramme for 213 og tidligere års avsatte midler. Konklusjon: Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til at regnskapet viser et netto mindreforbruk i driften på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt mindreforbruk på,234 mill. kroner. Per 3.1.214 anslås det et årsresultat for Kultur og velferd som viser et merforbruk på omlag 2,3 mill. kroner, fordelt med,36 mill. kroner som følge av merutgifter til tilskudd til andre trossamfunn,,3 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp for flyktninger og 1,7 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp over NAVs budsjett. For å unngå merforbruk fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året). Det vil også bli iverksatt ytterligere innsparing på lønn og innkjøp. Prognose for 213 er balanse, men det er en risiko knyttet til å oppnå dette. Kultur og velferd vil gjøre sitt ytterste for å levere et regnskap i henhold til balanse. Kultur og velferd vil ikke være i stand til å levere en innsparing som bidrag til kommunens økonomiske situasjon helhetlig sett. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Side 21 av 24
Sak 52/13 KULTURANLEGGSPLAN 214-217 Saksbehandler: Rune Fredriksen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/354 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/13 Funksjonshemmedesråd 2.8.213 52/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 32/13 Utvalg for kultur og oppvekst 26.6.213 RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK/INNSTILLING: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 vedtas. Organisasjonssak: Vedlegg: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 Mottatte høringsuttalelser og rådmannens kommentarer til disse Ingress: Forslag til kulturanleggsplan for Kongsberg kommune 214 217, tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg, har vært ute på offentlig høring. Denne skal nå legges frem for endelig behandling i formannskap og kommunestyre. Utvalg for kultur og oppvekst inviteres til å uttale seg om planen som fagutvalg før planen fremmes til endelig behandling i formannskap og kommunestyre. Planen har vært ute på høring i perioden 1. juli 2. august. Dokumentet inneholder viktige prioriteringer og føringer for kommunens politikk for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg for perioden 214 217. Saksopplysninger: Formålet med planen er å tilrettelegge og styre utviklingen og utnyttelsen av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioriteringsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale- og statlige tilskudd til anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Faktaframstilling: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 ble lagt ut på offentlig høring 1. juli etter vedtak i utvalg for kultur og oppvekst 26. juni. I høringsperioden er det innkommet 11 skriftlige innspill. Høringsinnspillene og rådmannens kommentarer til disse følger som vedlegg til saken. Kongsberg idrettsråd har vært med i prosessen hele veien, og kultur- og velferdstjenesten har diskutert høringsinnspillene med idrettsrådets styre. Planforslaget er tilpasset vedtatt budsjett og økonomiplan. Side 22 av 24
Sak 52/13 Utredning: Kongsberg kommune består av mange aktører som ønsker å utvikle eksisterende arenaer for idrett og fysisk aktivitet, samt utvikle nye. I tillegg er Kongsberg kommune selv en sentral aktør i dette arbeidet. For de fleste aktørene er finansiering av nye anlegg eller rehabilitering av eksisterende den største utfordringen. Noe få har egne midler, mens de fleste jobber hardt med å skaffe offentlige midler, sponsorer, gaver, rabatter osv. for å sikre fullfinansiering av anlegg. Planen er tydelig på kommunens prioriteringer av offentlige midler, og er preget av tøffe prioriteringer. Statlige spillemidler er en viktig finansieringskilde for mange anleggseiere, og ventetiden for å motta spillemidler er for de fleste anlegg mange år. Behovsgrunnlag og realistiske finansieringsplaner er vektet tungt ved prioriteringen av anleggene. En rekke forslag til nye anlegg er ikke prioritert i handlingsplanen på grunn av manglende finansiering. Konklusjon: Forslag til kulturanleggsplan for Kongsberg kommune 214 217 anbefales vedtatt. Side 23 av 24
Sak 53/13 Eventuelt, kultur og oppvekst Saksbehandler: Gro S Kværna Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 13/5241 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/13 Utvalg for kultur og oppvekst 2.11.213 Side 24 av 24
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro S Kværna Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 13/5239 Referatsaker, utvalg for kultur og oppvekst Referatsakene tas til orientering. RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Organisasjonssak 1. Folder om musikkteateret 2. Ungdomsrådet, 14.1.13 3. Månedsrapport for byggeprosjektene pr. 3.9.213 fra KKE
Foto : R Håndlykken Kontaktpersoner : Heidi Hesselberg Løken heidi-hesselberg.loken@kongsberg.kommune.no Eva T Knutsen, Musikkteatrets Venner eva.tovsrud.knutsen@ebnett.no Følg oss på Facebook : Kongsberg Musikkteater (gruppe) Musikkteatret Kongsberg (MTK) Foto : R Håndlykken
Foto : Kulturskolen Foto : Petter Strand Stiberg Foto : HHLøken Musikkteatret Kongsberg (MTK) realiseres Musikkteatret Kongsberg realiseres gjennom etableringen av kunnskaps- og kulturparken på Vestsida. Kongsberg kommune har inngått ordinær leieavtale av 2 rom som vil bestå av hovedscenen og lillescenen. Et kulturelt spleiselag tilrettelegger for det som «gjør» et musikkteater: teleskopamfi, lyd, lys og scene. Salene skal fungere som akustisk gode øvelses-og fremføringslokaler for korps, kor, storband, orkester, teatergrupper, dansegrupper, musikklinje mv. Det blir kort vei til og fra kulturskolen i Bergseminaret. Hovedscenen skal ha en størrelse som gjør at den fyller funksjonen som storsal og kulturelt kraftsenter for teater, dans og musikk lokalt og regionalt. Hovedscenen ivaretar kravene fra Riksteatret, slik at det blir mulig å trekke store konserter, danseforestillinger og teater-oppsettinger til Kongsberg. Salene vil bli et viktig auditorium for skoleklasser og fritidsbesøkende på besøk til andre funksjoner i bygget ( bibliotek og vitensenter ), studenter ved høyskole og fagskole når høgskole og fagskole har behov for ekstra kapasitet, samt auditorium for kurs og samlinger. Kulturelt spleiselag Musikkteatret har behov for følgende utstyr i prioritert rekkefølge : 1. Teleskopamfier og faste stoler ( 4,5 millioner kr eks mva ) 2. Tekniske gangbroer ( 1 million kr eks mva ) 3. Grunnutrustning scene-, lys, lyd og bildeteknikk tilsvarende nøkternt regional scene ( 1 millioner kr eks mva ) Blir det stol på deg? For kr 2. eks mva får din familie, ditt barn, ditt barnebarn, din frisørsalong, din tannlegeklinikk osv navn på stol i musikkteatret i stolens levetid. Du får også god omtale på musikkteatrets nettsider og FB. Diplom og høytidelig utdeling skjer i Bergseminaret eller der du måtte ønske dette. Du bidrar dermed til at overstående realiseres! Et musikkteater for kulturliv, vitensenter, kulturskole og ungdomsarbeid generelt! Stolavtaler er tilgjengelig hos bibliotek, Servicetorg, samt hos kontaktpersoner nevnt på baksiden av denne folderen. Teknolog på nasjonalt nivå : Vi utfordrer næringsliv og tilskuddsordninger til å bistå til teknologi på nasjonalt nivå : 1. Elektronisk etterklanganlegg på nasjonalt nivå ( 4,5 millioner kr eks mva ) 2. Avanserte løsninger for scenetrekk og gangbar «cable-grid» og ytterligere utstyr for lys og lyd for å redusere behov for innleie ( 1 millioner kr eks mva ) Dere bidrar dermed til at musikkteatret har infrastruktur på nasjonalt nivå! En spennende scene som kler teknologibyen Kongsberg!
Månedsrapport for byggeprosjektene pr. 3.9.213 fra KKE Innledning: Denne rapporten viser status og bevegelser som har vært i byggeprosjektene fra 31.8.213 til 3.9.213. Rapporten omfatter følgende prosjekter: Raumyr skole, bygging av ny skole Kongsgårdmoen skole, bygging av ny skole Blekajordet barnehage Vibehaugen barnehage Vedlikehold og byggutvikling Prosjekt: Raumyr skole. Bygging av ny skole Overordnet status Forprosjektfasen går nå inn i sin siste fase. Skolens ønsker er ivaretatt så langt det har vært mulig innenfor prosjektets rammer. Økning av gymsal samt justeringer gir en ramme på 32 mill.kr. Det er påløpte kostnader på kr 1,9 mill kr. En komplett prosjekteringsgruppe fullfører nå forprosjektet. Planforslaget er innsendt for bearbeiding og behandling i UMU med håp om behandling i november. Reguleringsplanarbeidet følges nøye opp for å unngå forsinkelser. Faste møter avholdes hver 14. dag i prosjektgruppe og prosjekteringsgruppe. Status i prosjektet Fremdriften i reguleringsarbeidet er nå avhengig av kommunens saksbehandling og eventuelle mangler i planforslaget. Vi håper at førstegangsbehandling skjer i november og at stadfestet plan skal foreligge i løpet av første kvartal 214. Rammesøknad og IG kan gå parallelt med sluttbehandlingen av reguleringssaken. Avklaring vedr. reetablering av Lundeløkka er godt i gang. Midlertidig plassering skal være ved Vibehaugen barnehage og permanent løsning planlegges i KDT-bygget. Prosjekt: Kongsgårdmoen skole. Bygging av ny skole Overordnet status Løpende prosjekteringsmøter, prosjektmøter med bruker er iverksatt. Layout og plantegninger er langt på vei ferdig og avstemmes med bruker/drift. Status i prosjektet Prosjekteringsmøter, prosjektmøter med brukere og drift og andre møter avholdes på regulær basis hver 14. dag. I tillegg gjennomføres særmøter med brukerne og mellom de enkelte faggrupper. Forslag til reguleringsplan er godkjent i kommunen og oversendt til UMU for videre behandling som skjer 28.1.213. Det er ønskelig å «fryse» plantegningene for bygget 15.1.213 for forprosjektfasen. Forprosjektet skal avsluttes 1.11.213 og det avholdes et møte med ARK og rådgivere 15.1.213 for å avstemme dokumentasjonen og innhold. Grunnundersøkelse og miljøundersøkelse gjennomføres i uke 4.
Prosjekt: Blekajordet barnehage - Bygging av ny 4-6 avdelings barnehage Overordnet status Det arbeides fra reguleringsarkitektens side med reguleringsplanen og planforslag skal ligge klart innen 1.11.213. Buskerud fylkeskommune er engasjert for å vurderer om automatiske fredede kulturminner. Arbeidene ble utført uke 41, ingen funn ble gjort og rapport vil foreligge når den er klar. Sweco er engasjert angående arkeologiske undersøkelser mot løkkeregistreringer og arbeid utføres i uke 42. Prosessen for reguleringsplanarbeidet forutsetter planforslag klart innen 1.11.213. Behandles i UMU 16.12.213, ut på offentlig ettersyn til ca. 15.2.214 og sluttbehandling i kommunestyret i april 214. Det er foreløpig avsatt 44 mill. kr. Status i prosjektet Alle rådgivere sluttfører sine tegninger/dokumenter innen 2.1.213. Deretter vil en kvalitetskontroll bli foretatt av prosjektleder og KKE. Når ARK-tegninger og utomhusplan er godkjent i kvalitetskontrollen vil de bli oversendt Oppveksttjenesten og Kultur & Idrett for godkjenning/signering. Konkurransegrunnlaget er så godt som ferdig og prosjektleder er svært fornøyd med samarbeidet med alle aktører. Prosjekt: Vibehaugen barnehage Overordnet status Bestillingsbrev fra KKE og tildelingsskjema er mottatt. KKE har gjort avrop med Cowi AS som LARK. Tildelingsbrev vil bli utarbeidet av prosjektleder. Det må utarbeides reguleringsplan og oppstartsmøte for regulering er avtalt den 16.8.213. Status i prosjektet Det er antatt annonsering i Doffin 4.4.214 og tilbud fra entreprenør ca. 5.5.214. Byggetid er satt til 8,5 måneder. Reguleringsarbeidet antas å pågå til ca. 1.4.214, tegninger og prosjektering for konkurransegrunnlaget antas å påbegynnes ca. 1.1.213.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 13/3564 BUDSJETT 214 - HANDLINGSPROGRAM 214-217 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Fagutvalget støtter rådmannens forslag til budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 slik det framår av forslag datert 3.1.213, herunder forslag til innstilling pkt 1-14 på side 7 og 8 i samme dokument. Vedlegg: 1. Rådmannens forslag, datert 3.1.213 (sendt ut tidligere) 2. Diverse innkomne søknader om tilskudd 3. Budsjettforslag fra Kongsberg kirkelige fellesråd Ingress: Fagutvalgene inviteres til å komme med eventuelle uttalelser til rådmannens forslag til handlingsprogram i forkant av formannskapets behandling i møte 2.11.213. Saksopplysninger: Budsjettdokumentet er inndelt i en generell del som omfatter styringssystem, prioriterte satsingsområder, rammebetingelser og finansielle forhold. I kapittel 5 er det generelle kommentarer og forutsetninger lagt til grunn for enhetenes budsjettforslag i kapittel 6-1. Kapittel 11 består av vedlegg som omfatter betalingssatser, tilskuddssatser og oversikt over alle investeringsprosjektene. Utredning Det har kommet inn søknader om tilskudd fra fire organisasjoner: Norsk Bergverksmuseum, Fontenehuset Kongsberg, Kirkens bymisjon Drammen og Kongsberg og Åpent verksted. Rådmannen har ikke foreslått å gi tilskudd til Norsk Bergverksmuseum. Rådmannen foreslår å gi tilskudd til øvrige søkere med følgende beløp: Fontenehuset Kongsberg:,4 mill. kroner Kirkens bymisjon: 1,251 mill. kroner
Åpent verksted:,768 mill. kroner Rådmannen er av den oppfatning at tilskudd gitt til disse organisasjonene, avlaster og supplerer det kommunale tjenestetilbudet på en god måte. I forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammet ble kommunens samarbeidspartnere oppfordret til å utarbede budsjettforslag med 2 prosent innsparing. Dette gjelder også Kongsberg kirkelige fellesråd. Fellesrådet er av den oppfatning at 2 prosent innsparing i driftsbudsjettet ikke er realistisk og foreslår heller at det innføres full kremasjonsavgift fra og med 214. Dette støttes av rådmannen. Det vises for øvrig til rådmannens forslag, jf. vedlegg nr. 1 Konklusjon: Som forslag til innstilling.
INNHOLDSLISTE INNHOLDSLISTE Innholdsliste INNHOLDSLISTE...2 1 INNLEDNING...4 1.1 Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 214 og handlingsprogram 214-217...4 1.2 Rådmannens forslag til budsjettinnstilling...7 1.3 Føringer for handlingsprogrammet 213 216...9 1.4 Risikovurdering av handlingsprogrammet for 214-217...1 2 DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET...13 2.1 Politisk struktur...13 2.2 Administrativ organisering...14 2.3 Styring og rapportering...15 2.4 Kommunens planstrategi...18 3 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER...19 3.1 Kommuneplanens satsingsområder...19 3.2 Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen...2 3.3 Overordnede mål og prioriterte områder for perioden...22 3.4 Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden...23 3.5 Strategiske prosjekter...24 3.5.1 Omdømmebygging...24 3.5.2 Transportløsninger for Kongsberg...24 3.5.3 Sentrumsutvikling...24 3.5.4 Bolig...25 3.5.5 Økt bredde i næringslivet...25 3.6 Partnerskap og samarbeid...26 4 RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD...28 4.1 Det økonomiske opplegget for kommunene i 214...28 4.2 Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd...3 4.2.1 Utvikling i folketallet...3 4.2.2 Innbyggertilskudd...3 4.2.3 Kriteriedata i inntektssystemet, utgiftsutjevning...3 4.3 Finansplan for budsjettperioden 214-217...34 4.4 Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten...35 4.4.1 Inntekts- og formuesskatt...35 4.4.2 Eiendomsskatt...35 4.4.3 Rammetilskudd...36 4.5 Gjeld og egenkapital...38 4.5.1 Lånegjeld...38 4.5.2 Avsetning til fond og bruk av fond...39 4.6 Renter og avdrag...4 4.7 Driftsbudsjett hovedtall/sammendrag...41 4.8 Investeringsbudsjett hovedtall/sammendrag...43 5 DRIFT OG INVESTERING OPPSUMMERT...45 INNHOLDSLISTE Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 2 av 117
INNHOLDSLISTE 5.1 Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning...45 6 OPPVEKST...46 7 HELSE- OG OMSORG...59 8 KULTUR OG VELFERD...69 9 TEKNISK...79 1 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER...88 11 VEDLEGG...97 11.1 VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214...97 11.2 VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 214...111 11.3 VEDLEGG 3 - KONGSBERG KOMMUNES LÅNEPORTEFØLJE PER 31.8.213...112 11.4 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217...113 INNHOLDSLISTE Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 3 av 117
INNLEDNING 1 INNLEDNING 1.1 Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 214 og handlingsprogram 214-217 Med dette legger rådmannen frem sitt beslutningsgrunnlag for budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 til politisk behandling. Fremlegget følger i all hovedsak tidligere års oppskrift, så oppbyggingen av dokumentet bør være kjent fra tidligere. Profil i budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 Budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 kjennetegnes av stram drift og høye investeringer. Nye behov er dekket gjennom prioriteringer og innsparingstiltak. Et annet kjennetegn er et høyt investeringsnivå i hele perioden. Spesielt gjelder dette skoler og barnehager. Dette gjennomføres av tre årsaker: Vekst innenfor disse områdene Tro på at nye bygg kan redusere behovet for vedlikehold og rehabilitering, noe som i et samfunnsøkonomisk perspektiv er lønnsomt Krav til universell utforming. Som en følge av en større andel nye bygg bør det være rom for å vurdere en redusert vedlikeholdsfaktor. Rådmannen vil i 214 utrede hvordan vedlikeholdsfaktoren kan reduseres. Det legges opp til stram, men forsvarlig drift i alle sektorer. Netto driftsresultat er svært lavt, og det er ingen buffere. Budsjettet legger til grunn et optimistisk, men realistisk inntektsanslag. Lav rente og lav arbeidsledighet indikerer at dette vil vedvare. E134 blir et spesielt viktig prosjekt. Det har en ramme på 3,2 milliarder kroner. Det er betydelig prosjekt, også i nasjonal sammenheng. Samtlige seksjoner innenfor teknisk sektor er involvert i dette arbeidet. Statens Vegvesen er avhengig av kommunens leveranser for at prosjektet skal holde vedtatt framdrift. Rådmannen foreslår at tekniske tjenester styrkes som følge av dette. I 214 foreslås det å styrke tekniske tjenester med driftsmidler til en koordinerende prosjektlederfunksjon for å sikre kommunens økonomiske og juridiske posisjon. Ressursbehovet vil bli vurdert hvert år i perioden. I løpet av 214 vil kommunen gå over til Microsoft Office som kontorprogramvare. Dette vil føre til mer forutsigbarhet og mindre"plunder og heft" ute tjenestene. I tillegg vil tilpasningskostnadene mot andre systemer bli lavere. For å styrke innsatsen rettet mot barn og unge og følge opp regjeringens intensjoner om styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, foreslår rådmannen midler til opprettelse av en ny helsesøsterstilling. Det antas at dette vil lette arbeidet med å fange opp barn i risikosonen på et tidlig tidspunkt og avlaste andre tjenester rettet mot barn og unge. Bibliotekfilialen i Hvittingfoss tilrettelegges for at brukerne kan låse seg inn ved hjelp av kortet sitt. Det er en teknologi som benyttes mer og mer både i Norge og andre nordiske land og det er interessant å prøve det ut også hos oss. Status 213 Selv om 213 ikke er regnskapsmessig avsluttet ennå, er det svært sannsynlig at regnskapet vil vise at flere tjenesteområder går med et merforbruk. Størst er dette i Helse og omsorg. Innen Helse og omsorg er det imidlertid igangsatt en omfattende tiltaksplan med systematisk oppfølging. Vi har sett gode virkninger av igangsatte tiltak også i 213. På grunn av eksempelvis oppsigelsestid for turnus, vil hovedvekten av virkningene komme først i 214. Skatteinntektene ser ut til å være bedre enn forutsatt, så alle forbehold tatt i betraktning, vil resultatet kunne bli et regnskap i balanse 31.12.213. Kongsberg kommune gjennomfører regelmessige brukerundersøkelser for en rekke av de tjenestene som kommunen yter. Brukerundersøkelser er med på å sikre god styringsinformasjon til politisk og administrativ ledelse og er en del av Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 214 og handlingsprogram 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 4 av 117
INNLEDNING grunnlaget for prioritering av innsatsområder og tiltak. Skolene og NAV gjennomfører årlig de obligatoriske nasjonale undersøkelsene. Våren 213 gjennomførte Hjemmetjenesten og Byggesak brukerundersøkelser. I tillegg gjennomførte kommunen en stor innbyggerundersøkelse som skal gjentas hvert fjerde år. På en skala fra 1-6 (hvor 6 er best) var gjennomsnitt score for alle spørsmål : Hjemmetjenesten snitt totalt 4,9 (snitt landet 4,9) Byggesak snitt totalt 3,3 (snitt landet 4,4) Innbyggerundersøkelsen 4, (snitt landet 4,1) Rådmannen konkluderer med at det i all hoveddsak leveres gode tjenester til innbyggerne i Kongsberg kommune. Sykefravær Sykefraværet viser en positiv tendens, og det arbeides systematisk og godt med dette. Sykefravær januar 212 til september 212 var totalt 8,4 pst. (korttidsfravær: 2, pst. langtidsfravær 6,4 pst.). Samme periode 213 var sykefraværet på totalt 7,6 pst. (korttidsfravær 2,6 pst. langtidsfravær 5, pst.) Ser vi på fraværet januar - september 213 var det nedgang i sykefraværet for hver måned. Januar startet med 1,9 pst., februar 9,8 pst., mars 8,8 pst., april 7,9 pst., mai 7,3 pst., juni 6,9 pst., juli 4,5 pst., august 5,6 pst., september 6,5 pst. Det er nedgang både i korttidsfravær og langtidsfravær i denne perioden (juli er feriemåned og derfor er sykefraværet lavt i denne måneden). Også i 214 vil dette arbeidet være i fokus, ikke minst gjennom at dette er et tema i 3-partssamarbeidet "Saman om ein betre kommune". Risikobildet i perioden, slik rådmannen ser det Det er viktig å analysere kjente faktorer og hendelser slik at det er mulig å danne seg et inntrykk av hva det er viktig å ha et kritisk blikk på. I dokumentet fremstilles dette detaljert i kapittel 1.4. KKP, Skauløkka og Musikkteateret KKP skal sikre kommunen forutsigbare leieutgifter i mange år framover. Et nytt parkeringshus i Skauløkka skal løse parkeringsproblematikken på Vestsida, mens musikkteateret skal gi kommunen gode og fleksible øvings- og framføringslokaler. For musikkteateret er usikkerheten først og fremst knyttet til forholdet mellom inntekter og utgifter og finansiering av innholdet opp til nivå for nasjonal standard. I tillegg til usikkerhet knyttet til inntekter og utgifter, vil det for KKP og parkeringshuset være en annen type risiko som inntrer siden kommunen er medeier i KKPE AS. Selv om den formelle risikoen i første rekke er knyttet til innskutt aksjekapital, gjør kommunens samfunnsansvar at angivelse av risiko blir komplisert. Rådmannen vil derfor ta initiativ til en grundig risikoanalyse av KKP og parkeringshuset i løpet av første kvartal 214. Investeringer, renter og avdrag Kommunen gjennomfører svært store investeringer i fireårsperioden. Selv om det prosjekteres med sikkerhetsmargin i byggeprosjektene, vil situasjoner der kostnadsrammene ikke overholdes, kunne oppstå. I tillegg er det usikkerhet knyttet til renteutviklingen. I handlingsprogrammet er det tatt hensyn til at renten skal øke, men ikke at den skal øke mye på kort tid. Pensjon Pensjonspremien som er et uttrykk for kommunens reelle pensjonsforpliktelser, avviker fra den beregnede pensjonskostnaden som blir ført i regnskapet. Premieavviket er definert som differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Et positivt premieavvik gir et tilsvarende positivt bidrag på kommunens regnskapsresultat, men skal utgiftsføres med en tidel hvert år i ti år etter at premieavviket oppstod. Usikkerheten er i første rekke knyttet til størrelsen på premieavviket og de framtidige amortiseringskostnadene. Budsjettoppfølging Enhetenes driftsbudsjetter er preget av stramme rammer. Helse og omsorg, Kommuneledelse, Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 214 og handlingsprogram 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 5 av 117
INNLEDNING stab, støtte har fortsatt urealiserte sparekrav. Det må jobbes målbevisst med oppfølging av tiltak. Beregningsrisiko, skatt og rammetilskudd I et budsjett av denne størrelsen vil det alltid være en mulighet for at beregninger inneholder feil eller mangler. Det er også knyttet usikkerhet til beregning av skatt og rammetilskudd. Usikkerheten gjelder først og fremst en budsjettert lokal realvekst i skatteinntektene ut over justering for lønns- og prisvekst. Oppsummert er rådmannen av den oppfatning at usikkerheten i grovt utgjør fra 46 mill. kroner i 214, stigende til 59 mill. kroner i 217 for de usikkerhetsfaktorene som er tallfestet. Det er ingen grunn til å tro at alt dette slår til samtidig. Rådmannen mener imidlertid at det er viktig å synliggjøre konsekvensene slik at de folkevalgte har anledning til å ta hensyn til dem i sine beslutninger. Utfordringer i handlingsprogramperioden Utfordringen med tilpasning mellom aktivitet og rammer vil i aller høyeste grad prege perioden, særlig når effekten av økte investeringer slår inn. Økt lånegjeld vil måtte føre til at aktiviteten reduseres slik at det skapes rom for å betjene framtidig gjeldsportefølje. Kommunen har også behov for på sikt å bygge seg opp et disposisjonsfond som kan brukes til egenfinansiering av investeringer og til å kunne ta uforutsette svingninger i driften. Det vil derfor innenfor alle områder være nødvendig med kontinuerlig vurdering av effektivitet, standard og volum. Nedbemanning skal gjennomføres i henhold til Arbeidsmiljøloven, og det skal sørges for involvering og gode prosesser. Kontinuerlig og langvarig omstilling kan utfordre arbeidsmiljø og sykefravær. Det blir viktig å ha et blikk på dette gjennom tett og god lederoppfølging. Oppsummering Kongsberg er i rivende utvikling. Det skjer mye og det er optimisme og fremtidstro i næringslivet. Det er god samhandling mellom kommunen og frivillige. 214 er et jubileumsår. Industrien kan feire 2 år, Jazzfestivalen 5 år Glogerfestivalen 1 år og Grunnloven 2 år. Det skal markeres. Det er vedtatt at kommunen skal dimensjonere tjenestene til å håndtere en årlig befolkningsvekst på to prosent. Dette preger budsjettet og handlingsprogrammet. Investeringene vil føre til at veksten kan håndteres og det vil gi volum og kvalitetsheving, ikke minst innenfor kulturområdet. Skoler og barnehager vil få læringsarenaer som er moderne og framtidsrettet. Det vil kommende generasjoner nyte godt av. Befolkningen i Kongsberg vil motta forsvarlige tjenester også i denne handlingsprogramperioden. Hovedtrekkene og utfordringene i rådmannens budsjettgrunnlag for 214 og handlingsprogram 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 6 av 117
INNLEDNING 1.2 Rådmannens forslag til budsjettinnstilling Del A: 1. Det fremlagte forslag til årsbudsjett for 214 og handlingsprogram 214-217 for Kongsberg kommune vedtas. 2. Forskuddstrekk og forskuddsskatt for skattepliktige beregnes for inntektsåret 214 med maksimalt tillatt sats på formue og inntekt. 3. I medhold av lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 og kommunestyresak 56/6 utskrives eiendomsskatt for 214. Skatten utskrives for vanlige eiendommer, verker, bruk og hytter etter følgende sats: 7, o/oo 4. Forslag til endringer i kommunale avgifter og satser/priser for 214 vedtas i samsvar med spesifikasjonen i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 1. Priser på selvkostbaserte tjenester er beregnet i forhold budsjettbalanse (utgifter = inntekter) for tjenesteområdene som inngår i enhet 215 (feiing, vann, avløp, renovasjon, slam, kart og geodata, arealplan og byggesak). 5. Forslag til kommunale tilskuddsatser for drift av private barnehager i 214 vedtas i samsvar med spesifikasjon i rådmannens budsjettpremisser, vedlegg 2. 6. Til delvis dekning av de investeringsprosjekter som det vedtatte budsjett forutsetter gjennomført i år 214, vedtas låneopptak på kr 282.558.-, herav kr 2..,- som startlån. 7. For låneopptak som Kongsberg kirkelige fellesråd skal gjøre i 214 for å dekke investeringer i henhold til fellesrådets plan for rehabilitering av Kongsberg kirke, stiller Kongsberg kommune selvskyldnergaranti for lån på inntil 4.4. kroner. Garantien gjelder for lånets hovedstol maksimalt 4.4. kroner med tillegg av eventuelle renter og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 2 år med tillegg av inntil to år, jf. garantiforskriftens 3. Garanti gjelder for lån med løpetid 2 år, hvorav fem år er avdragsfrie. Kongsberg kommune dekker merutgifter til finanskostnader. 8. Rådmannen gis anledning til å refinansiere lån gjengitt i vedlegg 3. 9. Driftsrammer (utgifter og inntekter) per ansvarenhet i perioden 214-217 er bindende for den aktivitet som drives i 214. Eventuelle omdisponeringer må ikke innebære igangsetting av nye tiltak/prosjekter med tilhørende økonomiske konsekvenser i kommende budsjetter. 1. Rådmannen gis fullmakt til å se merutgifter til sykevikarer etter arbeidsgiverperiodens utløp i sammenheng med merinntekter fra trygdeforvaltningen i form av refusjon sykevikarer m.m. Rådmannen gis videre fullmakt til å fordele eventuelle øremerkede merinntekter knyttet til politisk behandlede handlingsplaner og prinsippvedtak, herunder også statstilskudd til ressurskrevende tjenester. 11. Endringer i kommunestyrets vedtatte rammer og premisser gitt i budsjett og handlingsprogram 214 217 skal tas opp som egen sak og vedtas av kommunestyret selv. For investeringsprosjekter gis fagutvalgene fullmakt til å gjøre rokkeringer for egne prosjekter som forutsettes sluttført innen kalenderåret. 12. Stillingsopprettelser foretas i samsvar med vedtatt tallbudsjett. 13. Ordførerens godtgjørelse økes med 3,5 pst. og fastsettes til kr. 726.57,Godtgjøring til varaordfører og annen folkevalgtgodtgjøring reguleres tilsvarende. Rådmannens forslag til budsjettinnstilling Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 7 av 117
INNLEDNING 14. Kommunens likviditet vurderes å være rimelig tilfredsstillende for 214. Det avsettes ikke midler til styrking av likviditeten. Innenfor budsjettåret 214 gis rådmannen fullmakt til å benytte kassekreditt. Kongsberg, 3. oktober 213 Wenche Grinderud rådmann Rådmannens forslag til budsjettinnstilling Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 8 av 117
INNLEDNING 1.3 Føringer for handlingsprogrammet 213 216 Som følge av endringer i inntektssystemet med virkning fra 211, gjennomførte kommunen en omfattende spareprosess i forbindelse med handlingsprogrammet for 212-215. Helårseffekt av innsparingene har for en stor del kommet i 213. Krav til utvikling av tjenestetilbudet, økende pensjonsutgifter og økende rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringsbehov, har ført til fortsatt stor oppmerksomhet på sparing og effektivisering. En viktig føring i budsjettarbeidet har derfor vært at nye tiltak i enhetene primært skulle finansieres med innsparinger. Alle tiltak skulle prioriteres og tiltak av absolutt må-karakter skulle ha høyest prioritet. De stramme rammene har bare i begrenset grad gitt rom for prisjustering av utgifter i enhetene. Det er heller ikke budsjettert med sikkerhetsmarginer for eksempel i form av overtid for de områdene der det med en viss sannsynlighet vil kunne oppstå uforutsette utgifter. Dette følger således det tradisjonelle opplegget som Kongsberg kommune tidligere har benyttet. Rådmannen vil i forbindelse med planlegging av neste handlingsprogramperiode gjennomføre en grundig vurdering av hvilke forhold som skal tas hensyn til i budsjettarbeidet. Endringer i enhetenes budsjetter framgår av de enkelte enhetskapitler. Det er også egne tabeller som viser drifts- og investeringstiltak som rådmannen ikke har funnet plass til. Kommunens begrensede realvekst i de frie inntektene fra 213 til 214 har gjort prioritering og saldering krevende. Dette understrekes av at veksten i de frie inntektene for kommunesektoren sett under ett, ikke er tilstrekkelig til å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen og endringer i innretningen av øremerkede tilskudd. Kommunen driver samfunnsnyttig tjenesteproduksjon i alle enheter. I prioriteringen har derfor drift på dagens nivå eller så nært opp til dette som mulig, blitt vektlagt sammen med vekstutfordringer knyttet til både drift og investeringer. Hovedkonsekvenser for enhetene av budsjettforslaget er beskrevet i hvert enhetskapittel. Føringer for handlingsprogrammet 213 216 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 9 av 117
INNLEDNING 1.4 Risikovurdering av handlingsprogrammet for 214-217 Forslaget til budsjett for 214 og handlingsprogram for 214-217 inneholder en rekke usikre forhold. Noen av disse forholdene er knyttet til kommunens drift og usikkerheten kan reduseres gjennom målrettet arbeid. Annen usikkerhet skyldes forhold som ligger utenfor kommunens kontroll. I det følgende drøftes ulike risikoelementer i handlingsprogrammet og der det er mulig, er risikoen tallfestet. Det er gjort noen forutsetninger og forenklinger for å kunne utarbeide denne risikovurderingen. Kunnskaps- og kulturpark (KKP) Gjennom eierskapet i KKPE AS er kommunens direkte finansielle eksponering mot eiendom langt lavere enn dersom kommunen skulle bygget KKP på egen hånd. I tillegg er risiko knyttet til varierende rente flyttet ut av kommunen. Leieavtalene med KKPE AS skal sikre kommunen forutsigbare utgifter i mange år. Gjennom eierskapet i KKPE AS er kommunen indirekte eksponert for selskapets risiko selv om kommunens risiko rent formelt er begrenset til opprinnelig aksjekapital. Kommunens risiko er først og fremst knyttet til situasjoner eller hendelser som ikke er dekket av leiekontraktene eller samarbeidsavtalene for KKPE AS der kommunen er mindretallsaksjonær. I tillegg vil det være en iboende risiko knyttet til forholdet mellom selskapets inntekter og utgifter. Inntektene som er en følge av leiekontraktene, er i utgangspunktet gitt, mens mye av utgiftene er knyttet opp til betjening av renter og avdrag på lån. Å unngå at utgiftene blir uforholdsmessig høye, blir viktig for selskapet og vil i stor grad være avhengig av en byggeprosess med et moderat innslag av uforutsette hendelser. Det er vanlig å prosjektere med noe sikkerhetsmargin. Dermed vil eventuelle overskridelser på byggebudsjettet i første omgang ramme selskapets framtidige fortjeneste før det går ut over egenkapitalen. Risikoen i KKP er vanskelig å tallfeste uten en grundig analyse av alle relevante forhold. Musikkteateret (MTK) Selv om bygningen til musikkteateret er en del av KKP, knytter det seg en annen type risiko til MTK. Ser man bort fra leiepriser for bygningskroppen og antar at denne ligger fast, er det investering i utstyr og fremtidige driftsinntekter som er aller mest usikre. I saker til kommunestyret har middelalternativet for driftsinntekter på 2,46 mill. kroner blitt benyttet. Det laveste anslaget på inntekter er satt til 1,94 mill. kroner. Det er en differanse på,52 mill. kroner mellom anslagene halvparten av dette første år. Utstyrsinvesteringene det som gjør MTK til et musikkteater, er lagt opp til å finansieres med eksterne midler. Etter planen skal både fylkeskommunen, næringslivet, stolaksjon mv. bidra med de nødvendige midlene. Risikoen er først og fremst knyttet til finansiering for å få den kulturelle infrastrukturen opp til nasjonalt nivå. Dersom man ønsker nasjonal standard og finansiering via eksterne midler for å oppnå dette uteblir i sin helhet, må de siste 15 mill. kroner (ekskl. mva.) skaffes til veie med låneopptak. Dette vil i tilfelle utgjøre i underkant av 1,3 mill. kroner årlig i renter og avdrag. Parkeringshus Skauløkka I forbindelse med realisering av KKP må det etableres mange nye parkeringsplasser på Vestsida. Et nytt parkeringshus på Skauløkka er tenkt å løse dette. Etter planen skal KKPE AS kjøpe tomta og sørge for oppføring av parkeringshus. Økonomien i et slikt prosjekt vil være avhengig av forhold som investeringskostnader, driftskostnader, betalingsvilje og inntektspotensiale. Betalingsvilje og inntektspotensiale henger for øvrig også tett sammen med kommunens parkeringspolitikk. Samtidig antas det å være et betydelig potensiale knyttet til den øvre delen av parkeringshuset som kan tenkes å huse både boliger og næringsarealer. Både for KKP og parkeringshuset vil kommunens risiko rent formelt være begrenset til innskutt aksjekapital. Kommunens samfunnsansvar kompliserer imidlertid dette. Den samlede risikoen både for KKP og parkeringshuset er vanskelig å tallfeste. Rådmannen anbefaler derfor at det gjennomføres grundige risikoanalyser KKP og parkeringshuset i løpet av første kvartal 214. Investeringer, renter og avdrag Investeringene Skolene og barnehagene står for en stor andel av investeringene i fireårsperioden. Det er lite sannsynlig at disse prosjektene ikke blir gjennomført selv om dagens kostnadsanslag ikke skulle vise seg å holde. Det er forutsatt at alle investeringsprosjekter i rådmannens forslag gjennomføres som planlagt. Risikovurderingen tar utgangspunkt i at Risikovurdering av handlingsprogrammet for 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 1 av 117
INNLEDNING samtlige investeringer gjennomføres med et merforbruk på 2 pst. ift. opprinnelig anslag. KKE opererer med en sikkerhetsmargin i byggeprosjektene på mellom 8 og 1 pst. Dermed kan en kalkyle på eventuell overskridelse på disse prosjektene reduseres til 1 pst. Det samme gjelder investeringene innen Helse og omsorg. For øvrige prosjekter estimeres det her med en overskridelse på 2 pst. Under forutsetning om rentesatser som i rådmannens forslag, samme fordeling av nye lån på fast og flytende rente og 2 års løpetid på lån, vil renter og avdrag øke med fra 2 mill. kroner i 214 til 1,7 mill. kroner i 217. Effekt av renteendringer Dersom norsk økonomi blir utsatt for store forstyrrelser, vil dette kunne føre til plutselige renteendringer. Kraftige rentesjokk har blitt relativt sjeldne de siste årene. Dersom man forutsetter en rask renteheving på ett prosentpoeng fra utgangspunktet i rådmannens forslag og ellers forutsetter en gradvis økning av rentenivået i tråd med antatt utvikling i Norges banks rentebane, vil renteutgiftene for kommunen øke markert. Beregnet effekt første år er på 8 mill. kroner, deretter økende 11,3 mill. kroner i 217. Pensjon Pensjonspremien har økt de siste årene som følge av lønnsutvikling, lav rente og oppkapitaliseringskrav fra Finanstilsynet. Pensjonskostnadene har også økt, men beregnes ut fra andre forutsetninger enn pensjonspremien. Derfor er premie og kostnad nesten aldri like. Premieavviket uttrykker differansen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Dersom årets premie er høyere enn årets pensjonskostnad, blir premieavviket positivt. Et positivt premieavvik bidrar til å forbedre regnskapsresultatet med et beløp tilsvarende premieavviket. Siden det er pensjonskostnaden som føres i regnskapet og det er den betalte premien som uttrykker kommunens reelle forpliktelser, må premieavviket utgiftsføres mot kortsiktig gjeld. Dette gjøres gjennom amortisering over ti år, dvs. at årets premieavvik utgiftsføres med en tidel hvert av de påfølgende ti år. Flere år med positive premieavvik gjør at amortiseringskostnaden øker. Kommunene kan bli pålagt fem eller sju års amortiseringstid fra og med 215. Dette vil i tilfelle øke amortiseringskostnaden ytterligere. For 214 er premieavviket estimert til 41,5 mill. kroner, men denne situasjonen vil ikke vedvare og etter hvert vil premeieavvikene bli negative. Premieavvik inneholder en iboende usikkerhet som er vanskelig å forutsi. Kommunen har opplevd situasjoner der endelig premieavvik har avveket med omlag 1 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Budsjettoppfølging og øvrige driftsutgifter Enhetenes driftsbudsjetter er preget av stramme rammer. Helse og omsorg og Kommuneledelse, stab og støtte har fortsatt urealiserte sparekrav. Oppvekst som helhet har som tradisjon å gå i balanse eller med mindreforbruk og det er ikke grunn til å anta noe annet for 214 selv om utgiftene til barnevernet kan være vanskelige å forutsi. Det forventes at mesteparten av utfordringen i Helse og omsorg er løst etter arbeidet med omstillingen. Omstillingen skal finne løsning på innsparinger for til sammen 52 mill. kroner. Helse og omsorg er en stor enhet og man er avhengig av at de vedtatte omstillingene følges opp av ledere på alle nivåer. En omstillingsrisiko på 1 pst. av innsparingskravet bør beregnes, dvs. 5,2 mill. kroner. Det er også noe økonomisk usikkerhet knyttet til nye enkeltbrukere med behov for omfattende hjelp og høy bemanningsfaktor. Dette er det vanskelig å planlegge godt for, men en risiko på 1,5 mill. kroner bør beregnes. Kultur og velferd har ingen urealiserte sparekrav og enhetens utgifter er i relativt liten grad påvirket av utenforliggende forhold dersom man holder NAV utenom. Sosialhjelpsutgiftene må til en viss grad antas å være konjunkturavhengig der økende arbeidsledighet vil øke sosialhjelpsutgiftene. I SSBs prognoser for den økonomiske utviklingen regner man med en liten nedgang i arbeidsledigheten fram mot 216. Sosialhjelpsutgiftene skulle dermed isolert sett gå ned fra dagens nivå. Dette underbygges av en forventet vekst både i investeringene i petroleumsvirksomhet og fastlandsvirksomhet. Økonomiske vekstimpulser fra utlandet er nærmest fraværende. Selv om industrien i Kongsberg har et sterkt eksportpreg, er dette en situasjon som har vedvart en stund. Det er derfor ikke noen grunn til å anta at dette skal bidra til økende arbeidsledighet. Risikovurdering av handlingsprogrammet for 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 11 av 117
INNLEDNING For tekniske tjenester er det særlig bygging av ny E134 som skaper usikkerhet. Nyopprettet stilling innen enheten som skal sikre kommunens økonomiske og juridiske posisjon ift. statlige veimyndigheter, vil bidra til å redusere denne risikoen vesentlig. Kommuneledelse, stab og støtte har i utgangspunktet et innsparingskrav for 214 på 4,8 mill. kroner økende til 7,8 mill. kroner i 216-17. Enheten løser 2,2 mill. kroner permanent. Det gjenstår da 2,6 mill. kroner i 214, økende til 5,2 mill. kroner som skal løses. Enheten har redusert bemanningen med ni årsverk siden 28 uten at oppgavemengden har blitt tilsvarende redusert. Dette gjør innsparingskravene krevende å realisere. Derfor skal det også settes i gang en total gjennomgang av enheten der kompetanse og bemanning vurderes. Det er en forutsetning at gjennomgangen setter et nivå for enheten som gjelder for hele fireårsperioden slik at risikoen settes lik for hvert år i perioden. Risikoen settes til 1,5 mill. kroner. Beregningsrisiko Det vil alltid være en mulighet for at beregninger i handlingsprogrammet inneholder feil eller mangler. På forhånd er det umulig å si hvor disse befinner seg. Beregningsfeil utgjør sannsynligvis en liten andel av totalen. Det kan tas utgangspunkt i en beregningsrisiko på,5 pst. av enhetenes (inkl. felleskapittelet drift) utgifter fratrukket inntekter. Dette utgjør om lag 6,2 mill. kroner. Skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i utgangspunktet gitt, men justeres i salderingen gjennom skatteanslaget. Inntektsutjevnende trekk på rammetilskuddet vil være avhengig av hvor store skatteinntekter kommunen har i forhold til landsgjennomsnittet per innbygger. Regner vi med en høy lokal realvekst i skatteinntekter ut over ordinær deflatorjustering som gjelder hele landet, må det inntektsutjevnende trekket vurderes økt. I rådmannens forslag legges det til grunn skatteinntekter på 762 mill. kroner forutsatt et utgangspunkt på 74 mill. kroner fra 213 justert for skattøre og deflator og 1,5 pst. lokal realvekst på skatten. Dette innebærer at vi regner med at Kongsberg kommune får større økning i skatteinntektene enn gjennomsnittskommunen. Den lokale realveksten gjør at rådmannen øker inntektsutjevningen noe, hvilket betyr et økt inntektsutjevnende trekk på rammetilskuddet. Det ligger i første rekke en risiko knyttet til den lokale realveksten som utgjør 11 mill. kroner. Robust kommuneøkonomi Netto driftsresultat uttrykker hvor robust kommunens økonomi er til å håndtere uforutsette hendelser. Ideelt sett bør dette utgjøre minimum tre pst. av driftsinntektene. Handlingsprogrammet legger opp til et netto driftsresultat på,54/8,985/1,845/1,985 mill. kroner for handlingsprogramperioden. Målt mot driftsinntektene fratrukket renteinntekter og utbytte, er måltallet negativt for alle år unntatt 215. De lave netto driftsresultatene gjør også at det å bygge opp disposisjonsfond til enten å finansiere framtidige nye tiltak i drift eller til håndtering av uforutsette hendelser som beskrevet i avsnittene over, anses som svært vanskelig. De høye driftsutgiftene medfører også at driften bidrar med lite egenkapital til investeringer. Dersom kommunens økonomi skulle vært i langsiktig balanse, måtte netto driftsresultat i 214 vært 55 mill. kroner høyere enn det legges opp til i handlingsprogrammet. Oppsummering Tabellen nedenfor oppsummerer samlet risiko for punktene drøftet over. Siden det ikke er tallfestet risiko for punktene om KKP, parkeringshus på Skauløkka og robust kommuneøkonomi, er disse utelatt fra tabellen. Samlet risiko er et uttrykk for at alle hendelser gjengitt i tabellen inntreffer. Det er ikke sannsynlig, men samtidig er det en betydelig risiko som ikke er tallfestet. Musikkteateret Merforbruk investeringer Renteøkning Pensjon Budsjettoppfølging Beregningsrisiko drift Skatt og rammetilskudd Samlet risiko 214,9 2, 8, 1, 8,2 6,2 11, 46,3 215 1,8 5,8 9,6 1, 8,2 6,2 11, 52,6 216 1,8 8,2 11, 1, 8,2 6,2 11, 56,4 217 1,8 1,7 11,3 1, 8,2 6,2 11, 59,2 Risikovurdering av handlingsprogrammet for 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 12 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 2 DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 2.1 Politisk struktur Råd for funksjonshemmede Råd for funksjonshemmede Kontrollutvalg Kontrollutvalg Klagenemda Klagenemda Kommunestyret Kommunestyret 35 35 Eldreråd Eldreråd Ungdomsråd Ungdomsråd Kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd Formannskap Formannskap 11 11 Miljø og Miljø og utvikling utvikling 11 11 Helse og Helse og omsorg omsorg 11 11 Kultur og Kultur og oppvekst oppvekst 11 11 Administrasjonsutv. Administrasjonsutv. Kongsberg kommune er organisert etter formannskapsmodellen og har tre fagutvalg. Av kommunestyrets 35 representanter sitter 11 i formannskapet. I tillegg finnes det særskilte utvalg, som f.eks. administrasjonsutvalget som ivaretar det parts-sammensatte arbeidet med arbeidstakerorganisasjonene. Politisk struktur Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 13 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 2.2 Administrativ organisering Rådmann Rådmann Stab og støtte Stab og støtte Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Helse & Omsorg Helse & Omsorg Oppvekst Oppvekst Teknisk Teknisk Kultur & velferd Kultur & velferd Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Administrativt har Kongsberg kommune en såkalt enhetsmodell der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer og seksjonsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen deres ansvarsområder. I Kongsberg har vi fire enheter og ca 5 seksjoner. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer og en assisterende rådmann. Administrativ organisering Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 14 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 2.3 Styring og rapportering Kommunens virksomhet styres av et omfattende planverk. For en del av planene har Stortinget vedtatt føringer for kommunens handlingsrom i form av økonomiske overføringer, lovverk, enkeltvedtak eller retningslinjer. Kommunens planer vedtas politisk, ofte etter omfattende prosesser hvor innbyggere er med. Styringssystemet skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse og rådmannens ansvar for å iverksette politiske vedtak. Styringssystemet i Kongsberg kommune består av to hovedelementer: Kommunens plansystem (styringsdokumentene) Ledelsesprosesser (lederavtaler, resultatvurdering, læring osv.) Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre utvikling og kvalitet i tjenestene. Resultatene følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Kongsberg kommunes styringssystem skal gi grunnlag for å vurdere om vi når de mål vi har satt oss og hvordan utviklingen er over tid. Det er lagt vekt på å gi klare styringssignaler på et overordnet nivå med oppfølging av kommuneplanens satsingsområder. Kommunens øverste ledelse er kommunestyret. Administrasjonen forholder seg til de rammene kommunestyret til enhver tid gir. De årlige politiske og administrative prosessene inngår i et årshjul. Årshjulet indikerer når i året de ulike prosessene finner sted. Styring og rapportering Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 15 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET Plansystemet Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av Kongsbergsamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Gjeldende plan er for perioden 29-22, men revideres/rulleres hvert fjerde år. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er et praktisk verktøy for strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunen og behovet for planer fremover. Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer og viktigst er kommunens handlingsprogram. Handlingsprogrammet er forankret i kommuneplan og inneholder overordnede målsettinger, økonomiplan og årsbudsjett. Planperspektivet for handlingsprogrammet er fire år, med en årlig rullering. Kommuneplanens tre satsningsområder er fulgt opp i handlingsprogrammet med utvalgte mål for perioden, prioriterte områder og enhetenes konkrete målsettinger og ambisjoner. Det er et mål at handlingsprogrammet skal være et egnet styringsverktøy for å imøtekomme krav til resultatoppnåelse og synliggjøring. Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage temaplan for, jf. planstrategien. Temaplaner skal bidra til utdypende analyser av tjenesteområdene, hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke valg som bør bør tas. Temaplanene skal fungere som forberedende dokumenter og prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram. Årsplanen for hver enhet er kommunens operative styringsdokumenter utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak for drift og investeringsprosjekter. Årsplanenes hovedoppgave er å iverksette handlingsprogrammets vedtatte målsetninger. Årsplanen danner grunnlag for lederavtalen mellom rådmannen og kommunalsjefene. Administrasjonen legger fram regnskapsrapporter til formannskapet og de respektive fagutvalgene etter en nærmere fastsatt plan, samt tertialrapporter til kommunestyret. Hvert år legges det frem en årsmelding som er rådmannens avkvittering i forhold til vedtatte mål og vedtatte drifts- og investeringsbudsjett. Nøkkeltall I handlingsprogrammets tekst og tabeller henvises det til KOSTRA f.eks. ved beskrivelse av status og ved fastsetting av ambisjoner i måltabellene. KOSTRA er et felles system for rapportering av regnskaps- og tjenestedata fra kommunene til staten. Nøkkeltallene, som er bearbeidet og offentliggjort gjennom Statistisk sentralbyrå, gjør det mulig å se utvikling over tid og sammenligne kommuner på tvers. Utvalgte indikatorer skal gi grunnlag for å vurdere om vi når de mål vi har satt oss og hvordan utviklingen er over tid. Indikatorene er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, f.eks. fra 1-6. Videreutvikling av styringssystemet rettes inn mot å finne gode indikatorer og måltall som gir et riktig bilde av organisasjonen og kvaliteten på tjenestene. Styring og rapportering Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 16 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET Innbygger- og brukerundersøkelser Kongsberg kommune gjennomfører regelmessige brukerundersøkelser for en rekke av de tjenestene som kommunen yter. Brukerundersøkelser er med på å sikre god styringsinformasjon til politisk og administrativ ledelse og er en del av grunnlaget for prioritering av innsatsområder og tiltak. Tabellen under viser plan for gjennomføring av brukerundersøkelser i Kongsberg kommune i handlingsprogramperioden 214-217. 214 215 Elevundersøkelsen 5.-1. klasse Opp 1.år Elevundersøkelsen 5.-1. klasse Opp 1.år Lokal brukerundersøkelse - NAV KV 1.år Lokal brukerundersøkelse - NAV KV 1.år Brukerundersøkelse web + sosiale medier Stab 1.år Brukerundersøkelse web + sosiale medier Stab MTU Rådm 2.år Innbyggerundersøkelse Rådm 4.år* Barnehager Opp 2.år Helsestasjon Opp 4.år Kulturskole KV 2.år Hjemmetjenesten HO 2.år Sykehjem HO 4.år Byggesak Tekn 2.år 216 1.år 217 Elevundersøkelsen 5.-1. klasse Opp 1.år Elevundersøkelsen 5.-1. klasse Opp 1.år Lokal brukerundersøkelse - NAV KV 1.år Lokal brukerundersøkelse - NAV KV 1.år Brukerundersøkelse web + sosiale medier Stab 1.år Brukerundersøkelse web + sosiale medier Stab 1.år MTU Rådm 2.år Hjemmetjenesten HO 2.år Barnehager Opp 2.år Byggesak Tekn 2.år Kulturskole KV 2.år Bibliotek KV 4.år * Innbyggerundersøkelsen fases inn i begynnelsen av hver nye politiske periode. Verktøy for oppfølging av kommuneplanen i handlingsprogrammet Kommunens plan- og styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike plannivåene, og det skal være kobling mellom økonomiske bevilgninger og ambisjoner. Kongsberg kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer (tre måltabeller) hvor nivå 1: "Mål for programperioden 214-217" synliggjør mål og prioriterte områder i perioden (kap. 3.3 i handlingsprogrammet). Ansvar for oppfølging av prioriterte områder er fordelt mellom kommunens fire enheter og stab og støtte. Enhetenes mål og ambisjoner for måloppnåelse fremgår i kapitlet til den enkelte enhet, nivå 3 "Mål og ambisjoner per enhet". Prioriterte områder er også fulgt opp med utvalgte strategiske prosjekter for å sette kraft i gjennomføringen (Kap. 3.5 i handlingsprogrammet). Nivå 2 "Enhetsovergipende mål" er, som overskriften sier, mål og ambisjoner som er felles for alle enhetene. (Kap. 3.4 i handlingsprogrammet). Styring og rapportering Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 17 av 117
DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEMET 2.4 Kommunens planstrategi Gjeldende kommunal planstrategi for Kongsberg kommune 212 215 er vedtatt i kommunestyret i sak 41/12. Oversikten viser planene kommunestyret har bestemt at skal utarbeides og revideres i valgperioden. Status per utgang av 213: Hovedplan gatelys står ikke i planstrategien men er fremlagt i 213. Følgende planer er forsinket i forhold til planstrategien og legges frem i 214: Boligplan, Ruspolitisk handlingsplan, Overvannsplan, områdeplan Skrubbmoen og områdeplan Raumyr. Regional renovasjonsplan er avhengig av mange samarbeidspartnere/kommuner og det er pt ikke mulig å angi når den ferdigstilles. 212 213 214 215 Handlingsprogram inkl arealbruksprogram Rev Rev Rev Rev Investeringsplan, formålsbygg, eiendom Ny ROS overordna, 211-15 Rev Boligplan (inkl boligpolitisk hp) Ny Arealdelen revidering Rev Næringsstrategi ny Ny Kulturanleggsplan (Kdpl) Rev Rev Den kulturelle skole- og barnehagesekkens «skoledel» Rev Helse og omsorgsplan, temaplan Rev Ruspolitisk hp, temaplan Rev Skolestruktur, temaplan Ny Barnehagestrukturplan Ny Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen Kvalitetsutviklingsplan for SFO Rev Ny Kvalitetsutviklingsplan barnehage Rev Overvannsplan Ny Hovedplan VA Rev Regional renovasjonspl Områdeplan Skrubbmoen Ny Ny Områdeplan Raumyr Ny IKT-strategi og hp Ny Arbeidsgiverstrategi Rev Brukermedvirkningspolicy Rev Kommunikasjonspolicy Rev Kommunens planstrategi Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 18 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3 3.1 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Kommuneplanens satsingsområder Kommuneplanens samfunnsdel 29-22 ble vedtatt av Kommunestyret september 29. Kommuneplanen har tre satsingsområder i planperioden: 1. Natur, miljø og bærekraftig utvikling. 1.1 Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. 2. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. 2.1 Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. 3. Kommunale tjenester/ livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. 3.1 Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg. Handlingsprogram 214-217 trekker opp fire langsiktige mål. Følgende områder gis oppmerksomhet innen hvert av disse målområdene i planperioden: Mål 1. Kongsberg kommune skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger Reduksjon av biltrafikk i sentrum Øke andelen reisende med kollektivtransport Velfungerende transportinfrastruktur Mål 2. Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet Økt bredde i næringslivet Attraktivt sentrum Boligbygging større volum og mangfold Styrke Kongsbergs omdømme Legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse i samfunnsutviklingen Mål 3. Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Kapasitet og nivå på tjenester i forhold til befolkningsvekst og forventninger Flest mulig i alle aldre skal mestre sin egen livssituasjon Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsearbeid Mål 4. Kongsberg kommune skal være nyskapende og produktiv med høy kvalitet på tjenestene Effektiv og kompetent kommuneorganisasjon Utvikle nye konsepter i samhandling med andre Bidra til et godt lokaldemokrati Kommuneplanens satsingsområder Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 19 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.2 Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen Kongsberg kommune henter informasjon om egne resultater fra flere kilder. Den sentrale nøkkeltallsrapporteringen (KOSTRA) gir grunnlag for å sammenlikne egne resultater over tid, og med resultatene andre kommuner oppnår. Det gjennomføres også regelmessige brukerundersøkelser rettet mot brukerne av de viktigste tjenestene, og medarbeiderundersøkelser annet hvert år. De siste årene er det etablert flere indekser, i hovedsak basert på tall fra KOSTRA, som rangerer kommunene etter oppnådde resultater. Kommunebarometeret er en slik rangering - og ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempelet god nok eller ei. Stikkordet her er forenkling, å vise det store bildet av hvordan kommunens nøkkeltall er i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, være utgangspunkt for videre analyse av enkeltområder og lære av de beste. Kommunebarometeret 213 viser data for 212. Kommunebarometerets styrke i sammenlikning av kommuner, er omfanget og bredden i nøkkeltallene. Enkelttall gir begrenset informasjon, men sammenstilling av flere, med vekting basert på viktighet, gir et overordnet bilde av hvordan kommunen driver sin virksomhet sammenliknet med andre. Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over Kongsbergs status på ulike tjenesteområder. Bak hvert område ligger en sammenstilling av nøkkeltall som ikke vises her. Tabell Kommunebarometeret 213 Plassering 213 Karakter 212 Endring 213 212-213 Grunnskole Pleie og omsorg 46 11 31 155 5,5 4,8 Barnevern Barnehage Helse 13 384 281 192 25 213 5,2 2,5 3,2 Sosialhjelp 336 235 3,1 Kultur 194 243 3,3 Økonomi 177 123 4, Enhetskostnader Nærmiljø og klima Saksbehandling 239 138 398 228 26 376 4,7 4,8 2,6 Vann og avløp Brukerperspektiv 247 345 78 254 4, 1,8 Kilde: Kommuneforlaget Merknad: Plassering viser Kongsbergs plass i en rangering av alle kommuner fra 1 (best) til 429 (dårligst). Karakterskalaen går fra 1 (de 5 pst. dårligste kommunene) til 6 (de 5 pst. beste kommunene). Som de aller fleste kommuner, har Kongsberg gode resultater og områder med utfordringer. På en del områder er 213resultatene bedre enn resultatene fra 212. På andre områder har det skjedd en forverring sammenliknet med øvrige kommuner. I sum kommer Kongsberg kommune godt ut av sammenlikningen, rangert som nr. 91 av landets 429 kommuner. I 212 var Kongsbergs plassering nr. 57, i 211 nr. 93. Grunnskole skiller seg ut med svært gode resultater. De tyngste indikatorene knyttet til dette er resultater fra nasjonale prøver og gjennomsnittlige grunnskolepoeng, der elever i Kongsberg scorer godt over landsgjennomsittet, særlig på nasjonale prøver. Pleie og omsorg bedret sin plassering på kommunebarometeret fra 211 til 212. Fra 212 til 213 bedres resultatene ytterligere. Hovedårsaken til dette er at andelen med fagutdanning har økt og ligger over landsgjennomsnittet, tid med lege og fysioterapeut i sykehjem har økt og antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er svært lavt. Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 2 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Barnevernet viser en bedring i resultat i kommunebarometeret for 213. Bedringen skyldes en svak positiv utvikling i alle indikatorer innenfor området: Andel undersøkelser med saksbehandlingstid over tre måneder går ned, andel barn med utarbeidet plan øker, utgifter til forebygging øker og andel stillinger med fagutdanning øker. Barnehagetjenesten viser en nedgang i resultat i kommunebarometeret for 213. Dette forklares med at bemanningen er lav, målt ved antall barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Her ligger Kongsberg blant kommunene med dårligst resultater. Det samme gjelder andel assistenter med relevant utdanning. Når det gjelder assistenter er dette et valgt resultat, da kommunen har prioritert å ansette og beholde voksne med lang erfaring, men mindre formell utdanningsbakgrunn i barnehagene. Andel styrere og pedagogiske ledere med fagutdanning i kommunale barnehager er redusert fra kommunebarometeret 212. Det er i denne sammenheng også relevant å vise til at brukerundersøkelsen som ble gjennomført i alle kommunens barnehager våren 212, viste at foreldre/foresatte til barnehagebarn i Kongsberg er svært fornøyde med tilbudet de mottar. Dårligst plassering får Kongsberg på områdene saksbehandling og brukerperspektiv. Nøkkeltallene knyttet til saksbehandling er hentet fra behandling av bygge- og reguleringssaker. Kommunebarometeret kommenterer at kvaliteten på tallene er usikker og at mange kommuner ikke har levert data. Når det gjelder brukerperspektiv viser indikatorene om kommunen har system for og gjennomfører brukerundersøkelser innenfor barnevernet, sosialtjenesten og helse og omsorg (institusjoner og hjemmetjenesten). Av Kongsbergs data framgår det at det kun er gjennomført brukerundersøkelser i sosialtjenesten. Kommunens resultater forventes å bli bedre i årene som kommer som følge av at kommunens systematikk i gjennomføring av brukerundersøkelser er bedret. Omtalen av kommunebarometeret 212 er ikke dekkende for alle tilbud og tjenester, Kommunebarometeret må også suppleres med annen informasjon for å gå et godt bilde av virksomheten i kommunen. Ytterligere omtale av kommunens virksomhet er gitt gjennom omtale av status og utfordringer, samt presentasjon av mål, indikatorer og ambisjonsnivå i enhetskapitlene, kapittel 6-1. Overordnet status for tjenestetilbudet i kommunen Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 21 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.3 Overordnede mål og prioriterte områder for perioden Kommunens plan- og styringssystem skal skape god sammenheng mellom målene på de ulike plannivåene. Kongsberg kommune har utviklet et målhierarki med tre nivåer, hvor nivå 1 synliggjør mål og prioriterte områder for perioden. Ansvar for oppfølging av prioriterte områder er fordelt mellom kommunens fem enheter. Enhetenes oppfølging med ambisjoner på måloppnåelse fremgår i kapitlet til den enkelte enhet. Nivå 1. Mål for programperioden 214-217 Kommuneplanens Mål for perioden 214-217 satsingsområder Prioriterte områder 1. Natur, miljø og bærekraftig utvikling 1.1 Kongsberg kommune skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger Reduksjon av biltrafikk i sentrum, økt kollektivandel og velfungerende transportinfrastruktur 2. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet 2.1 Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet Økt bredde i næringslivet Oppvekst Helse Kultur & & omsorg velferd 3.1 Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte Adm x x x Attraktivt sentrum x Boligbygging, større volum og mangfold 3. Kommunale tjenester, livskvalitet og levevilkår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Teknisk x x-k x x-k x x-k x Styrke Kongsbergs merkevare og omdømme og legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse i samfunnsutviklingen x x x Kapasitet og nivå på tjenester i forhold til befolkningsvekst og forventinger x x x Folkehelsearbeid x x-k x x x x x x x x x 3.2 Flest mulig i alle aldre skal mestre sin egen livssituasjon 4. Kommunal styring - fellesfunksjoner 4.1 Være nyskapende og Effektiv og kompetent produktiv med høy kvalitet på kommuneorganisasjon tjenestene Utvikle nye konsepter i samhandling med 4.2 Bidra til et godt lokaleksterne aktører demokrati X = enheten har ansvar for oppfølging K = enheten har særskilt koordineringsansvar Overordnede mål og prioriterte områder for perioden Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 22 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.4 Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden Nivå 2 "Enhetsovergripende mål" er, som overskriften sier, mål og ambisjoner som er felles for alle enhetene. Ambisjoner for den enkelte enhet settes i enhetenes årsplan. Det rapporteres på enhetsnivå i årsmeldingen. Nivå 2. Enhetsovergripende mål 214-217 Prioriterte områder Mål for 214217 Indikator Styrke Kongsbergs omdømme og legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse i samfunnsutviklingen Styrke kommunens omdømme og legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse Resultater brukerundersøkelser Effektiv og kompetent kommuneorganisasjon Videreutvikle godt arbeidsmiljø Beholde og rekruttere dyktige medarbeidere Resultat innbyggerundersøkelse Stjerner hos DIFI Følgere på Twitter Forrige resultat Ambisjon 214 landssnitt el. bedre 4, - Ambisjon 217 Rapporte ring landssnitt el. bedre - Å Å Å 4 6 2 6 5 Trives du sammen med dine kolleger 4,6 4,7 4,7 Hvert 2.år Samarbeid med dine kolleger 5,1 5,1 5,1 Hvert 2.år Medarbeidersamtale 4,8 4,9 5, Hvert 2.år Nærmeste leder 4,7 4,8 4,9 Hvert 2.år Sykefravær i % 8,6 8,2 8, Månedlig Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,9 5, Hvert 2.år Faglig og personlig utvikling 4,4 4,6 4,8 Hvert 2.år 18,465 Å 6,29 Å 91,5% 1,% 1,% 92,8% 1,% 1,% Å Å Lojalitet til Netto driftsresultat for kommunen kommunestyrets (mill. kroner) vedtatte enhetsprosent avvik mellom regnskap og ramme godkjent / korrigert budsjett for brutto driftsutgifter Andel av planlagte investeringsprosjekter som er gjennomført a) Antall prosjekter b) Bruk av bevilgning Merknader: 1. I medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) ble gjennomført første kvartal 212. Det opereres det med skala 1 6, hvor 6 er beste resultat. Neste undersøkelse blir februar 214. 2. Innbyggerundersøkelse ble gjennomført i 213. Undersøkelsen skal gjentas hvert 4. år, men neste undersøkelse er planlagt gjennomført allerede i 215. Undersøkelsen vil da gjennomføres i begynnelsen av hver valgperiode som grunnlag for valgperiodens planstrategi. Enhetsovergripende mål og indikatorer for perioden Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 23 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.5 Strategiske prosjekter I perioden for handlingsprogrammet foreslås det fem strategiske prosjekter knyttet til de prioriterte områdene. Prosjektene omfatter flere tjenesteområder og initieres fra rådmannen. Alle tjenesteområdene bidrar aktivt i arbeidet med disse prosjektene. Miljøsertifisering av egne virksomheter utgår som prioritert område f.o.m 214, og «Miljøledelsessystem» avsluttes som strategisk prosjekt. Målet om at alle kommunens virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres står ved lag. Gjennomføring av sertifiseringsprosesser legges over i drift, men skolerte internkonsulenter vil fortsatt være tilgjengelig for å yte bistand til virksomheter som skal sertifiseres. Prosjektet "Kunnskaps- og kulturpark" avsluttes også som strategisk prosjekt f.o.m. 214. "Omdømmebygging", "Bolig" og "Økt bredde i næringslivet" videreføres som strategiske prosjekter. "Sentrumsutvikling", "Transportløsninger for Kongsberg" og "Infrastruktur" etableres som nye strategiske prosjekter i 214. 3.5.1 Omdømmebygging Næringsutvikling, vekst og attraktivitet er ett av tre satsningsområder i kommuneplanen. Både Kongsberg kommunes omdømme og Kongsbergsamfunnets omdømme er en del av dette. Innbyggerundersøkelsen 213 har gitt innspill til konkrete utfordringer som Kongsberg kommune skal jobbe videre med. Innbyggerne i Kongsberg ønsker bl.a. bedre mulighet til å påvirke saker som engasjerer dem. Kommunen skal utvikle en bevisst strategi for involvering og øke sin kompetanse på metoder som egner seg. Kommunikasjonspolicyen til Kongsberg kommune ble vedtatt i 21 og tar opp i seg målene for statlig kommunikasjonspolitikk: Innbyggerne skal få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter og inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester. Informasjon fra Kongsberg kommune skal være forståelig for alle. Da er det spesielt viktig at språket er tilpasset mottakerne av informasjonen, slik at det vi skriver blir forstått. Et klarspråkprosjekt er et prosjekt der man setter språkforbedringsarbeidet i system. Prosjektet starter opp høsten 213 og videreføres kommende periode. Kongsberg kommune er aktiv på sosiale medier. Sosiale medier er i økende grad viktige kanaler for kommunikasjon med innbyggerne. Utviklingen går fra papirbaserte kanaler til digitale flater. Dette handler blant annet om effektivisering, økonomi, miljø og brukervennlighet: Enklere å oppdatere og tilgjengelig når innbyggerne ønsker informasjon. Kongsberg kommune har behov for å utvikle en bevisst strategi og målrettet bruk av disse kanalene. 3.5.2 Transportløsninger for Kongsberg Transport berører alle satsingsområdene i kommuneplanen. Stabilisering av bilbruk og bedre togtilbud til Kongsberg er viktige mål framover. Bedre kollektivtilbud lokalt og til Oslo/Gardermoen er uttrykte ønsker fra innbyggerne og næringslivet. Beslutninger om de store transporttiltakene skjer i Stortinget. Deltakelse i strategiske samarbeidsorgan som feks Oslo-regionen og politisk engasjement/påtrykk, kan bidra til at Kongsberg gis prioritet på nasjonalt nivå. Samarbeidet i Buskerudbyen er arena for å bedre lokalt kollektivtilbud. For å kunne hente ut gode resultater for Kongsberg må kommunen prioritere arbeidet med ressurser og oppmerksomhet. Innsatsområder for kommunen er å legge tilrette i arealforvaltningen og delta i samarbeidsfora. 3.5.3 Sentrumsutvikling "Sentrumsutvikling" etableres som et nytt strategisk prosjekt. Prosjektets hovedoppgave blir å koordinere sentrumstiltak innad i kommunen, samarbeide med andre sentrumsaktører og innbyggere, og i fellesskap prioritere tiltak. Etter vedtakene i sentrumsplanen er det nå stor aktivitet i regi av private utbyggere med utvikling av sentrumsprosjekter. Gjennomføring av vedtatte sentrumsutviklingstiltak har vært svært krevende med mye uenighet. For en videre utvikling anses det som nødvendig å etablere god forankring og felles retning som kan gi positivt klima for å gjennomføre vedtatt politikk. Forbildeprosjekter og samarbeid med næringslivet og grunneiere bør prioriteres. For å sikre ønsket utvikling er det nødvendig med høy kompetanse innen byutvikling og ressurser til oppfølging. Hensikten med prosjektet er å sikre utvikling i tråd med sentrumsplanens målsettinger. Tiltak i fireårsperioden er gateopprusting (Dyrmyrgata og Hasbergtjerndalen), utvikling av møteplasser og lekeplass i sentrum og i samarbeid med private utvikle boliger i sentrum der tilrettelegging for barnefamilier er prioritert. Strategiske prosjekter Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 24 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.5.4 Bolig Etter en periode med lav aktivitet innen boligbygging er aktiviteten innen regulering, overordnet planlegging og tilrettelegging nå høy. I 211 ble det tatt i bruk 94 boenheter, i 212 164. Ambisjonen er 25 boenheter årlig. Kongsberg tilrettelegger for en større andel av boligbyggingen i sentrum og for fortetting. Høyt volum, ønsket utbygging sentralt og kvalitet i boligområdene forutsetter økt ressursinnsats fra kommunen og kommunens tomteselskap. Det er krevende å gjennomføre områderegulering, utvikling av infrastruktur og sikring av kvalitet i de fysiske omgivelsene i allerede utbygde strøk. Kompetanse, ressurser og en aktiv eierskapspolitikk som sikrer at Kongsberg Tomteselskap gjennomfører kommunens målsettinger innen boligpolitikken, er kritiske suksessfaktorer. Hensikten med det strategiske prosjektet er å sikre effektiv samordning av kommunens arbeid hvor målet er å legge til rette for et høyt nivå innen boligbygging. 3.5.5 Økt bredde i næringslivet Kommunestyret vedtar høsten 213 en næringsstrategi for perioden 214-224. Tilgang på arbeidskraft er en basisforutsetning for at næringslivet og teknologiindustrien forblir og utvikler seg i Kongsberg. Kommunen som lokal myndighet og vertskap må svare på næringslivets behov i et globalt perspektiv. I næringsstrategien legges det opp til at Kongsberg skal videreutvikles som ett av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av avanserte høyteknologiske systemer. Den viktigste suksessfaktoren er lokalt samspill mellom kommunen, næringslivet og akademia om å løse felles utfordringer. Lokalt dyktig samhandling kan bli et viktig konkurransefortrinn for å nå samfunnsmålene om næringsutvikling. Økt volum, bredde og mangfold i næringslivet pekes på som et viktig innsatsområde. Forholdet mellom sysselsatte i industrien og annen sysselsetting er omlag 45 pst./55 pst. For å ha bedre lokalt rekrutteringsgrunnlag ønskes det vekst i arbeidsplasser utenfor industrien. Ideelt sett burde forholdet mellom vekst i andre arbeidsplasser og vekst i arbeidsplasser i industrien ha et forhold på 2:1. I næringsstrategien er det særlig tre forhold som bør få oppmerksomhet framover: Vertskapsattraktivitet for industrilokomotivene - utdanning og forskning, global kunnskapsfront - etablere et Global Centres of Expertise - realfag som innsatsfaktor i lokalsamfunnet Flere små og mellomstore bedrifter, nye offentlige arbeidsplasser - rekruttere en eller flere større offentlige virksomheter til Kongsberg - rekruttere nye bedrifter til Kongsberg - legge til rette for at flere små og mellomstore bedrifter kan bli vekstbedrifter - innovasjon og entreprenørskap, bedre tilrettelegging for etablering av nye bedrifter som kan bli fremtidens vekstbedrifter Globalisering, kongsbergsamfunnet påvirkes i stadig større grad av globale forhold og trender - globalt eierskap i mange av de viktige bedriftene - bedriftene lever og ånder med svingninger i globale markeder og globale hendelser - global arbeidskraft, økende rekruttering av globale kunnskapsarbeidere som bor og jobber i Kongsbergsamfunnet. Strategiske prosjekter Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 25 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER 3.6 Partnerskap og samarbeid En god utvikling av Kongsbergsamfunnet kan bare skje i et likeverdig og respektfullt samspill mellom innbyggere, næringsliv, organisasjoner og kommunen. Formålet med å inngå forpliktende samarbeid og partnerskap er å gi et bedret tjenestetilbud til kommunes innbyggere og lette det direkte presset på kommunal tjenesteyting. Kommunen har formaliserte avtaler med følgende samarbeidspartnere: Kongsbergregionen Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for syv kommuner i regionen: Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen har særlig fokus på å skape arenaer og møteplasser, organisere ulike faglige nettverk og å gjennomføre, delta i og støtte en rekke utviklingsprosjekt. Mer info på www.kongsbergregionen.no Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten for Numedal og Kongsberg (PPT-OT) PPT-OT er kommunens og fylkeskommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som har særlige behov knyttet til skole, utdanning og opplæring. Det er en interkommunal PPtjeneste (PPT) og Oppfølgingstjeneste (OT) eid av kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg, samt Buskerud fylkeskommune. Mer info på http://www.ppt-ot.no/ Norwegian Center of Expertise (NCE) Klyngen i Kongsberg-regionen består av åtte partnere og 13 medlemsbedrifter som utvikler og produserer innen maritim, subsea, bildeler, romfart og forsvar til verdensmarkedet. NCE Systems Engineering skal bidra til at Kongsberg og Norge videreutvikler seg som et av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av avanserte høyteknologiske systemer. Kongsberg kommune har inngått partnerskapsavtale med NCE-SE. Mer info på www.nce-se.no/ Kongsberg Næringsforum (KNF) Kongsberg Næringsforum er en interesseorganisasjon for hele næringslivet i Kongsberg. Organisasjonen består av om lag 25 medlemmer fra bl.a. industri-, handel-, eiendom- og servicenæring. KNF skal bidra til en positiv næringsutvikling i Kongsberg og være et talerør og servicesenter for medlemmene. Viktige tilbud fra foreningen er næringskonferansen Kongsberg Summit, Teknologidagene, INN Expath og handelsaktiviteter og arrangementer. KNF er en viktig samarbeidspartner med kommunen i attraktivitetsutvikling og for næringsutviklingen i Kongsberg. Rådmannen representerer kommunen i KNF styret Mer info på http://www.kongsberg-chamber.no Buskerudbyen Buskerudbyen er betegnelsen på det geografiske området som strekker seg fra Lier til Kongsberg. Buskerudsamarbeidet er et langsiktig og avtalebasert samarbeid om areal, transport og miljø mellom ti likeverdige partnere: Kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, samt fylkeskommunen, Fylkesmannen, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket. Samarbeidsavtalen partnerne undertegnet gjelder i første omgang for fem år fra 21. Kommunene har i 213 fattet prinsippvedtak om å søke videreføring av belønningsordningen og Buskerudpakke to. Mer info på http://www.buskerudbyen.no Kirkens bymisjon Kirkens bymisjon driver lavterskeltilbud til rusavhengige i Kongsberg med avdelingene Jobb 1, Feltsykepleien, Mandagsklubben og Møtestedet Haspa. Det er en rekke frivillige tilknyttet virksomheten. Kirkens bymisjon har også etablert samarbeid med tannhelsetjenesten. Tiltakene bidrar til godt samarbeid med Kongsberg kommune og skaper sammenheng i tjenestetilbudet til brukergruppen. Det er inngått samarbeidsavtale mellom partene. Mer info om Kirkens bymisjon på www.bymisjon.no Fontenehuset Fontenehusene er basert på en internasjonal modell som arbeider etter et profesjonelt selvhjelpsprogram. Programmet driftes av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom, sammen med folk som er ansatt. Fontenehuset skal være et lavterskel rehabiliteringstilbud for mennesker med lettere psykiske lidelser i Kongsberg og omegn og et godt supplement til de kommunale tjenestetilbudene. Kommunen tildeler tilskudd til Fontenehuset etter søknad. Mer info om fontenehuset på www.fontenehuset.no Partnerskap og samarbeid Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 26 av 117
PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER ASVO Kongsberg ASVO er et kommunalt eid aksjeselskap, og en samarbeidspartner for Kongsberg kommune. Selskapets formål er å gi gode og utviklende arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne og tilbud om opplæring og veiledning til personer med bistandsbehov. Formålet skal oppnås gjennom veiledning og opplæring, gjennom produksjon av varer og tjenester, handel og annet tjenesteytende arbeid på det ordinære arbeidsmarked. Innsøk av personer til ASVO skjer via NAV. Mer info om ASVO på http://asvo-kongsberg.no Kongsberg vitensenter - devoteket Kongsberg vitensenter - devoteket driftes av Kongsberg kommune ved Kultur og velferd, og er et samarbeid mellom næringsliv og Kongsberg kommune. Vitensenteret er lokalisert i sentrum på Kongsberg bibliotek. Vitensenteret tilbyr teknologisekken til barnehager, grunnskoler, videregående skoler og fritid i Kongsberg. Senteret er et læringssenter for teknikk, energi og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og mestring i arbeidsprosessen. Slik får ungdom en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utviklingen av samfunnet. Undervisningstilbudene er i tråd med kompetansemålene innenfor læreplanen fra barnehage til og med videregående skole. Vitensenteret bidrar i et forskningsprosjekt fra 213, med støtte fra Oslofjord Fondet. Mer info på http://www.kongsberg.kommune.no/tjenester/kultur/ungdomskontor/devo Partnerskap og samarbeid Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 27 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4 4.1 RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Det økonomiske opplegget for kommunene i 214 I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en vekst i de frie inntektene for kommunesektoren på 5,2 mrd. kroner i 214 sammenliknet med inntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i de frie inntektene fordeles med 4,3 mrd. kroner på kommunene og,9 mrd. kroner på fylkeskommunene. Samlet sett tilsvarer økningen en realvekst på 1,7 pst. Den kommunale skattøren settes ned til 11,4 pst. Kommunal deflator settes til 3 pst. i 214. Lønnsvekst inngår i denne med 3,5 pst. Veksten i de frie inntektene for kommunene på 4,3 mrd. kroner skal dekke: Befolkningsutvikling (2,8 mrd. kroner) Økte pensjonskostnader (1,4 mrd. kroner) Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten (,18 mrd. kroner) Omlegging av tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester (,215 mrd. kroner) Kommunal medfinansiering av barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere (,12 mr. kroner) Utdanning av deltidsbrannpersonell (,27 mrd. kroner) Summen av elementene som skal dekkes av de frie inntektene overstiger veksten på 4,3 mrd. kroner med,442 mrd. kroner. Dette innebærer at det fortsatt er et betydelig behov for effektivisering i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjering mener det er et generelt behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene. Midlene inngår i rammetilskuddet, men gis gjennom en særskilt fordeling basert på antall innbyggere i alderen -19 år. Tilskudd til ressurskrevende tjenester For 213 dekker staten 8 pst. av kommunens lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester til målgruppen ut over et innslagspunkt på,975 mill. kroner per bruker. Sterk vekst i utgiftene gjør at regjeringen strammer inn ordningen. Innslagspunktet øker til 1,1 mill. kroner og kompensasjonsgraden reduseres til 77,5 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet. Refusjonsordning for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 1 pst. av utgiftene over innslagspunktet på kr. 16 5 per måned i den statlige refusjonen for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for utdanning av deltidsbrannpersonell, legges det opp til en særskilt fordeling av midler til kommuner med deltidsbrannpersonell. De frie inntektene kan kommunene i prinsippet benytte til tiltak kommunen selv finner mest formålstjenlig. Samtidig er det på det rene at de aller fleste kommuner vil ha utfordringer knyttet til både befolkningsutvikling og pensjon. Det ligger også en klar forventning om at man styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten og at man gjennomfører utdanning av deltidsbrannpersonell. Alt annet likt, vil endring av refusjonsordningene knyttet til ressurskrevende tjenester og barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere, medføre økte utgifter til kommunene. Foruten veksten i de frie inntektene, øker rammetilskuddet til kommunene som følge av utvidete og nye oppgaver. I tillegg gjennomføres det reduksjoner i rammetilskuddet i de tilfellene der oppgaver faller bort. Samlet effekt er en økning av rammetilskuddet på 82,5 mill. kroner. Endringene gjelder: Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager (81,5 mill. kroner) Reell reduksjon i makspris barnehager (163 mill. kroner) Økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager (169,5 mill. kroner) Opptrapping mot to barnehageopptak (241 mill. kroner) Helårsvirkning av valgfag på 9. trinn i ungdomstrinnet og innføring av valgfag på 1. trinn (164 mill. kroner) Det økonomiske opplegget for kommunene i 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 28 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Helårsvirkning av kulturskoletilbud i skole/sfo innført i 213 (16,2 mill. kroner) Bergen kommune overtar Hunstad skole fra staten (1,9 mill. kroner) Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner (16,2 mill. kroner) Tilsyn med barn i forsterhjem (15 mill. kroner) Samvær under tilsyn (2,3 mill kroner) Vergemålsreformen (trekk på 66,4 mill. kroner) Utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp (trekk på 86 mill. kroner) Skjønnsmidler til psykososial oppfølging (trekk på 51,5 mill. kroner) Nye plasser i statlige og private skoler (trekk på 8,2 mill. kroner) For mer informasjon om statsbudsjettet, se lenkene nedenfor. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 213 for kommunene i Buskerud: http://www.statsbudsjettet.no/statsbudsjettet-214/fylkesoversikt/buskerud/#hopp Kommunal og regionaldepartementets side om statsbudsjettet for 213: http://www.regjeringen.no/nn/dep/krd/dokument/bud/statsbudsjettet-2141.html?id=73926 Finansdepartementets hovedside om statsbudsjettet for 213: http://www.statsbudsjettet.no/statsbudsjettet-214/ Det økonomiske opplegget for kommunene i 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 29 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.2 Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd 4.2.1 Utvikling i folketallet Kongsberg 1.1.11 1.1.12 1.1.13 Endring 212-213 antall pst. Prognose 1.1.14 1.1.15 1.1.16 1.1.17-1 år 629 64 594-1 -1,7 % 614 625 635 644 2-5 år 1 26 1 325 1 351 26 2, % 1 323 1 326 1 319 1 323 6-15 år 2 985 2 98 3 14 34 1,1 % 3 67 3 133 3 24 3 259 16-22 år 2 119 2 167 2 162-5 -,2 % 2 181 2 176 2 195 2 219 23-66 år 14 748 14 925 15 169 244 1,6 % 15 329 15 52 15 685 15 829 67-79 år 2 24 2 338 2 45 112 4,8 % 2 65 2 754 2 89 3 22 8-89 år 894 911 911, % 911 89 886 891 over 9 år SUM 215 229 236 7 3,1 % 231 236 229 231 25 9 25 479 25 887 48 1,6% 26 261 26 642 27 43 27 418 389 48 374 381 41 375 1,55% 1,6% 1,44% 1,45% 1,51% 1,39% Endring Endring i pst. Kilde: SSB befolkningsframskriving MMMM-alternativet I vedtatt kommuneplan for 29-22 er Kongsberg med 4 innbyggere en ambisjon som skal være førende for samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at Kongsberg kommune skal legge til rette for en utvikling basert på en årlig befolkningsvekst på 1,5 pst. og dimensjonere for inntil 2, pst. vekst. Befolkningsveksten i Kongsberg var på 48 personer eller 1,6 pst. fra 212 til 213. På landsbasis var veksten 1,31 pst. Aldersgruppen 23-66 år økte med 244 personer, eller 1,6 pst. Det er positivt med vekst i denne gruppen, da det er her hovedtyngden av skatteyterne befinner seg. Samtidig skaper dette noen nye utfordringer i nedgangstider, da inntektssvikt i denne gruppen også vil kunne føre til betydelig svikt i skatteinngang. Relativt sett var det aldersgruppene 2-5 år, 67-79 år og 9 år og eldre som viste størst økning i fra 212 til 213. I et økonomisk perspektiv er det i ytterpunktene av aldersskalaen at vi finner kostnadsdriverne i kommuneregnskapet. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for perioden 213-216 prognostiserer en fortsatt vekst på omlag 1,5 pst. i Kongsberg. Den største veksten er knyttet til aldersgruppen 67-79, år som i følge prognosen vil vokse 5-6 pst. årlig fram mot 217. Nest størst vekst er prognostisert for aldersgruppen 6-15 år, dvs. elever i grunnskolealder. Denne gruppen antas å vokse med i overkant av 2 pst. årlig fra 214-217. På landsnivå forventes en årlig befolkningsvekst på omlag 1,3 pst. i perioden 214-217. 4.2.2 Innbyggertilskudd Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. Rammetilskuddet til kommunene består av et innbyggertilskudd og særtilskudd. Særtilskudd er knyttet til regionalpolitiske problemstillinger samt at kommuner med særskilt befolkningsvekst og storbyer gis egne tilskudd. Når samlet rammetilskudd til kommunene er bestemt, fastsettes innbyggertilskuddet ved at øvrige tilskudd i rammetilskuddet trekkes fra samlet rammetilskudd. Innbyggertilskuddet er dermed differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av øvrige tilskudd i rammetilskuddet. Innbyggertilskuddet blir i all hovedsak fordelt som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet utgjør 22 816 kroner per innbygger i 214, og samlet innbyggertilskudd til Kongsberg utgjør 595,23 mill. kroner før utgiftsutjevning. Det vises til omtale av rammetilskuddet i kap. 4.4.3. 4.2.3 Kriteriedata i inntektssystemet, utgiftsutjevning Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 3 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhenging av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov. Folketallsøkning i 211-213 vist i tabellen ovenfor påvirker størrelsen på rammetilskuddet i positiv retning. Fra budsjettåret 29 er det innbyggertall per 1. juli året før som legges til grunn ved beregning av kommunenes utgiftsbehov i inntektssystemet. Kongsberg kommune hadde fram til og med 21 et utgiftsbehov omlag på nivå med landsgjennomsnittet. Fra 211 ble kostnadsnøklene i inntektssystemet endret, noe som innebar at Kongsberg ble definert til å ha et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet. I 213 var indeks for beregnet utgiftsbehov 96,93 pst. (landsgjennomsnittet er lik 1 pst.). Indeks for beregnet utgiftsbehov i 214 er 96,538 pst., en økning på omlag,5 prosentpoeng i forhold til 213. Kommunal- og regionaldepartementet har varslet at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene skal oppdateres hvert 4. år. Neste helhetlige revisjon er varslet i kommuneproposisjonen for 216. I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slår ut for Kongsberg ved beregning av samlet rammetilskudd for 214. Kolonnen til venstre i tabellen nedenfor viser de ulike kriteriene som er lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og utgiftsutjevning i 214. Deretter følger kolonner som viser vekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for landet og Kongsberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg. De to kolonnene lengst til høyre viser kriterienes utslag på Kongsbergs innbyggertilskudd i 214. Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for Kongsberg. Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 31 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Hele landet Bruk av folketall 1.7.13 Kongsberg UtgiftsTillegg/ fradrag i behovsantall indeks Pst. utslag utgiftsutj kr. per innb 1 kr Vekt Antall -1 år,54 121 435 585,9377 -,3% -16-49 2-5 år,1261 253 833 1 339 1,268,34% 157 4 12 6-15 år,2834 615 872 3 59,9668 -,94% -439-11 451 16-22 år,25 464 581 2 181,9137 -,18% -82-2 15 23-66 år,921 2 934 219 15 223 1,98,9% 42 1 99-17 år,21 1 122 369 5 622,975 -,1% -2-64 18-49 år,55 2 229 346 11 223,9799 -,1% -5-135 5-66 år,68 1 38 225 5 542 1,39,3% 12 322 67-79 år,494 466 267 2 544 1,62,31% 143 3 723 8-89 år,72 179 484 923 1,9,1% 3 8 over 9 år,451 41 894 233 1,825,37% 173 4 525 Basistillegg,223 428 1,4548-1,22% -567-14 784 Sone,128 2 21 81 74 97,7282 -,35% -162-4 23 Nabo,128 9 28 255 34 929,753 -,32% -147-3 843 Landbrukskriterium,29 1,7225 -,8% -38-978 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia,82 38 657 237 1,1933,16% 74 1 927 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand,9 38 269 88,4476 -,5% -23-65 Flytninger uten integreringstilskudd,45 126 523 579,897 -,5% -23-598 Dødlighet,436 31 682 154,9461 -,23% -11-2 857 Barn -15 med enslige forsørgere,112 134 577 614,888 -,13% -58-1 525 Lavinntekt,6 27 85 886,8299 -,1% -48-1 241 Uføre 18-49 år,44 77 84 334,8352 -,7% -34-882 Opphopningsindeks,134 167,3767 -,84% -389-1 156 Urbanitetskriterium,171 43 299 838 197 56,8881 -,19% -89-2 327 PU over 16 år,437 17 561 79,8756 -,54% -253-6 69 Ikke-gifte 67 år og over,414 313 46 1 577,9794 -,9% -4-1 37 Barn 1 år uten kontantstøtte,295 39 368 223 1,141,31% 143 3 735 Innbyggere med høyere utdanning,187 1 167 986 7 13 1,1882,35% 164 4 279 Kostnadsindeks 1,,96538-3,46% -1 613-42 89 Som det fremgår av tabellen blir Kongsberg i 214 trukket 42,89 mill. kroner i utgiftsutjevning, basert på kriteriene i inntektssystemet. Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 6-15 år utgjør en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer et relativt sett lavere utgiftsbehov knyttet til grunnskoleopplæring i Kongsberg og dermed et utgiftsutjevnende trekk på 11,541 mill. kroner. Årsaken til at Kongsberg får et utgiftsutjevnende trekk knyttet til en befolkningsgruppe som er i vekst, er at innbyggergruppen 6-15 år foreløpig utgjør en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn den gjør i gjennomsnitt for landet. Denne innbyggergruppen har imidlertid vokst mer i Kongsberg enn i landet forøvrig fra 213 til 214, slik at det utgiftsutjevnende trekket er lavere i 214 enn det var i 213. I følge befolkningsprognosen vil denne innbyggergruppen fortsette å øke mer i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet i årene som kommer, Kongsberg vil dermed nærme seg Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 32 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD landsgjennomsnittet og dette utgiftsutjevnende trekket vil reduseres ytterligere i handlingsprogramperioden. Motsatt ser man at innbyggergruppene 67-79 år og 9 år og eldre utgjør en større andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet. Dette innebærer isolert sett et større utgiftsbehov knyttet til eldreomsorg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på henholdsvis 3,723 og 4,525 mill. kroner i 214. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving prognostiserer høyere befolkningsvekst i Kongsberg enn i landet forøvrig i handlingsprogramperioden. Dette vil gi utslag i høyere innbyggertilskudd i årene framover. Siden veksten er større enn landsgjennomsnittet i de fleste aldersgruppene i befolkningen, vil dette isolert sett bidra til å øke kommunens utgiftsbehov og dermed redusere det utgiftsutjevnende trekket. Effekten av befolkningsveksten kan imidlertid både bli utjevnet og forsterket av endringer i øvrige kriteriedata. I tillegg til det utgiftsutjevnende trekket på 42,89 mill. kroner vist i tabellen ovenfor, reduseres også Kongsbergs innbyggertilskudd med 4,918 mill. kroner knyttet til elever i statlige og private skoler. Samlet gir dette et utgiftsutjevnende trekk på 47,7 mill. kroner for Kongsberg i 214. Det vises til omtale av rammetilskuddet i kap 4.4.3 Befolkning, utgiftsutjevning og innbyggertilskudd Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 33 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.3 Finansplan for budsjettperioden 214-217 Budsjettvedtak 213 SAMLET FINANSPLAN Budsjett i 1 kr Økonomiplanperioden 214 215 216 217-51 7-9 611-369 927-1 713 186-772 -7 882-55 -492 683-9 821-381 495-1 781 881-783 -71 834-5 -492 731-9 962-386 52-1 794 46-795 -72 85-5 -493 7 1) -9 686-386 172-1 86 669 6 2 1 561 295 4 711 1 572 26-71 345-61 746 6 2 1 623 18 1 629 218-83 968-74 357 6 2 1 669 521 1 675 721-16 16-96 339 6 2 1 664 882 1 671 82-122 964-113 2 6 2 1 665 284 1 671 484-135 185-125 499 42 17-64 387 96 498-4 7 282 4,52% -1 63 -,18% 45 253-63 83 16 464-4 83 914 5,13% -54 -,23% 55 46-82 212 132 927-9 97 175 5,96% -8 985 -,% 69 67-8 97 141 419-9 121 119 7,25% -1 845 -,4% 72 291-78 516 148 425-9 133 2 7,87% -1 985 -,39% 182 834 1-23 78-2 773 882 149 163 343 511 2-69 58 1 553 296 6 442 77 2-82 235 2 553 382 395 171 364 2-66 298 3 553 128 62 169 563 2-29 833 2) 3 553 163 284-14 479-282 995-369 413-125 81-159 546-1 63-7 694 73-149 163-54 -12 972 15-296 6-8 985-3 997-382 395-1 845-1 698 4-128 62-1 985-1 753-163 284 A Drift A 1 Skatter 2 Eiendomsskatt 2a Økt eiendomsskatt fra 215 3 Rammetilskudd 4 M.v.a.-refusjon investeringsposter 5 Amortiseringstilskudd - totalt 6 Inntekter fra driften 7 Politiske prioriteringer 8 SUM DRIFTSINNTEKTER -712-67 981-762 -69 948-482 282-23 78-9 599-347 758-151 -1 643 551 B 1 Fritak eiendomsskatt 2 Utgifter knyttet til driften 3 Politiske prioriteringer 4 SUM DRIFTSUTGIFTER 5 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 6 BRT. DR.RESULTAT EKSKL. AMORTISERINGSTILSK. C1 SUM renteutgifter 2 SUM renteinntekter 3 SUM netto avdragsutg. inkl kapitalkostnader i husleie 4 SUM utbytte og eieruttak 5 NETTO RENTER OG AVDRAG OG UTBYTTE Finansmål I D Netto driftsresultat Finansmål II E Investeringer 1 Brutto investeringsutgifter 2 Formidling av "Startlån" 3 Bruk av refundert mva, overført fra driftsbudsjettet 4 Økning i AK (avsetning) 5 Inntekt i forbindelse med invest. 6 Netto avdrag i investeringsbudsjettet 7 NETTO INVESTERINGER F Finansiering Bruk av fremmedkapital: 1 Låneopptak inkl. "Startlån" Bruk av udisponerte lånemidler fra tidligere år Egenkapital i driften: 2 Netto driftsresultat 3 Bruk av arbeidskapital (AK) 5 Økning i AK (avsetning) 6 SUM FINANSIERING G Hvor stor del av netto driftsresultat brukes til å finansiere netto investeringsutgift? 213 214 215 Netto investeringskostnad 149 163 296 6 382 395 Låneopptak og bruk av ubrukte lånemidler -14 479-282 995-369 413 1 Bidrag fra driften 8 684 13 11 12 982 Andel i % av netto driftsresultat 816,89% 2471,16% 144,48% 2 Budsjettert egenkapitalinnskudd i KLP 2 997 3 69 3 269 3 Til egenkapital i investeringer 5 687 9 942 9 713 Merknader: 1) Inntektsføres direkte i investering fra 214 2) Fra 214 endres regnskapsforskriften slik at all refundert mva inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. 3) Egenkaptialinnskudd i KLP kan ikke finansieres ved bruk av lånemidler. 216 128 62-125 81 3 539 191,83% 3 469 7 217 163 284-159 546 3 738 188,32% 3 669 3) 69 Finansplan for budsjettperioden 214-217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 34 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.4 4.4.1 Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten Inntekts- og formuesskatt I Regjeringens forslag til statsbudsjett er den kommunale skattøren for personlige skatteytere for 214 satt til 11,4 pst., en reduksjon på,2 prosentpoeng fra 213. Avgjørende for hvordan man beregner eget skatteanslag er også deflator dvs. antatt pris- og lønnsvekst fra 213 til 214. Regjeringen kompenserer kommunene med en deflator på 3 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 214. Lønnsveksten utgjør ca to tredeler og anslås til 3,5 pst. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Budsjett for 213 forutsatte en skatteinngang på 712 mill. kroner, eller ca 4 pst. økning i forhold til regnskap 212. Per september ligger årets skatteinntekter ca. 14,866 mill. kroner over periodisert budsjett. Dersom skatt for de tre siste måneder i 212 blir tilsvarende periodisert budsjett, vil resultatet i år bli 726,866 mill. kroner. Skatteregnskap for 211 og 212 viste at man fikk en betydelig økning i det siste kvartalet sett ift. periodisert budsjett. Rådmannen forventer derfor et skatteanslag for 213 på 74 mill. kroner som benyttes som beregningsgrunnlag. I rådmannens budsjettforslag brukes følgende skatteanslag for handlingsprogramperioden: SKATT AV INNTEKT OG FORMUE Forskuddstrekk *) Forskuddstrekk SUM Skattøre 213 11,6% 11,6% Forventet resultat 213-74 -74 Deflator 213-214 % 3,% 3,% kroner -22 2-22 2 Beregnings- Skattøre Fra grunnlag 1.1.14-762 2-762 2 213 11,4% 11,4% -74 Realvekst 213-214 i % Realvekst i kroner SUM 214 215-624 216-127 33-751 249 1,5% -11 1-762 349 Realvekst 214-215 i % Realvekst i kroner SUM 216 217-749 59-749 59-749 59-749 59-749 59-749 59-11 1-11 1-11 1 1,5% -11 435-771 594-11 435-11 435 1,5% -11 574-783 168-11 574 Realvekst 215-216 i % Realvekst i kroner SUM Realvekst 216-217 i % Realvekst i kroner SUM 1,5% -11 748-794 915 SUM SUM I SALDERTE BUDSJETT -74-762 349-771 594-783 168-794 915-74 -762-772 -783-795 Rådmannen foreslår at man legger inn en lokal realvekst i skatteanslaget på 1,5 pst. i handlingsprogramperioden. Hovedbegrunnelsen for en lokal realvekst er lokal lønnsvekst og høy sysselsettingsgrad. Dette er det samme som i fjorårets budsjettframlegg. Anslaget for realveksten i skatt for årene 215-217 anser rådmannen for øvrig som usikker. Skatteinntekt per innbygger er budsjettert til 112 pst. av landsgjennomsnitt som er ett prosentpoeng høyere enn i 213. I 212 ble skatteinntekt per innbygger oppjustert med ett prosentpoeng i forhold til 29 og 21. I 211 og 212 endte skatteinntekt per innbygger på hhv. 112,7 og 112, pst. av landsgjennomsnittet. I 213 har skatteinntekten per innbygger variert, men etter skatteinngangen i august ligger Kongsberg på 112,2 pst. av landsgjennomsnittet. Rådmannen velger derfor en skatteinntekt per innbygger som ligger ett prosentpoeng høyere enn i 213. Gjennomsnittsinntekten har direkte virkning for den såkalte inntektsutjevningen i overføring av rammetilskudd fra staten. Det vises til etterfølgende avsnitt. 4.4.2 Eiendomsskatt Lov om eiendomsskatt ble endret i Odelstinget den 13. juni 26. Dette innebar at kommunestyret 14.9.6 vedtok å innføre eiendomsskatt i hele kommunen f.o.m. 27. I budsjettvedtak i desember 26 ble det vedtatt at eiendomsskatt skulle utskrives med 7 av takstgrunnlaget i 27 gjeldende for hele kommunen. Rådmannen viderefører samme eiendomsskattesats for 214. Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 35 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Loven gir anledning til å omtaksere hvert tiende år. Dette arbeidet vil bli gjennomført i 214, men virkningen vil først gjøres gjeldende fra 215. Kommunestyret har vedtatt at Skatteetatens formuesgrunnlag for boliger skal benyttes til taksering av boligeiendommer, mens øvrige eiendommer takseres etter tradisjonell metode. Handlingsprogrammet legger opp til økte inntekter av eiendomsskatt på 55 mill. kroner i 215. Foreløpige beregninger av effekten av omtaksering, gjør at rådmannens forslag til økning av inntektene av eiendomsskatt fra 215, anses som realistisk. På denne bakgrunn fremmer rådmannen følgende budsjettforslag: Eiendomsskatt (Tall i 1 kr) Sum inntekt Økt netto inntekt basert på omtaksering Fritak Netto 2 13 2 14-67 981-69 948 6 2-61 781 6 2-63 748 Beregningen er basert på følgende tilleggsfaktorer: Netto volumøkning i næringseiendommer fra et år til neste: Netto volumøkning i boliger fra et år til neste: Kraftverk og bruk: 2 15 2 16-7 882-55 6 2-119 682-71 834-5 6 2-115 634 2 17-72 85-5 6 2-116 65 2,5 pst. 1, pst. Ingen tilvekst Fritak for eiendomsskatt innvilges ut fra eget regelverk. Det er ingen fritak for verker og bruk, mens beregnet fritaksbeløp for boliger og næringseiendommer fordeler seg med hhv. 15 og 85 pst. 4.4.3 Rammetilskudd Rammeoverføringer er beskrevet i eget rundskriv som følger Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) sitt forslag til statsbudsjett. Rådmannen benytter i tillegg en prognosemodell som administreres av Kommunenes Sentralforbund (KS) til å gjøre en mer nøyaktig beregning av netto rammetilskudd. Rådmannen baserer prognosen på følgende lokale faktorer: En årlig befolkningsvekst på landsnivå, basert på SSBs (MMMM) framskrivingstall, ligger fra 1,3 pst. i 214 til 1,28 pst. i 217. Lokal befolkningsvekst er beregnet til 1,44 pst. i 214 til 1,39 pst. i 217. Det vises til kap. 4.2. Skatteinntekt per innbygger vil være 112 pst. i forhold til landsgjennomsnittet. Inntekts- og formuesskatt er som vist i tabellen i eget avsnitt ovenfor. Kongsberg kommune mottar skjønnstilskudd for årene 212 t.o.m. 217. Kongsberg kommune mottar inntektsgarantitilskudd (INGAR) i 214. Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 36 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Tabellen nedenfor viser prognose for netto rammetilskudd i handlingsprogramperioden: Rammetilskudd Kongsberg (tall i 1-kron e r) Innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 29) Saker særskilt fordeling (fysioterapi/kvalifiseringsprogram) Veksttilskudd Ordinært skjønn Skjønn tap endringer av inntektssystemet Ekstra skjønn tildelt av KRD Ekstra skjønn tildelt av KRD desember 211 RNB 29/RNB 21/Prop 59S/RNB 211-213 Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning «Bykletrekket» (anslag etter 21) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd 213 214 215 216 217-559 429 49 68-2 433-1 -2 8-324 -534 36 51 444-482 862-595 23 47 7-6 63-982 -75-2 8-559 358 57 658-51 7-599 126 51 576-982 -2 8-551 332 58 649-492 683-6 72 52 227-982 -2 8-552 257 59 521-492 736-62 152 52 88-982 -2 8-553 126 6 12-493 6 3,9% -1,8%,1%,5% Rammetilskudd endring i pst. I 25 ble inntektsutjevningen for kommunene lagt om til en symmetrisk utjevning. Det ble i forbindelse med fremlegging av et nytt inntektssystem for kommunene i kommuneproposisjonen for 29 vedtatt at kompensasjons- og trekkgraden skulle trappes opp over en treårsperiode fra 55 til 6 pst. Kompensasjons- og trekkgraden nådde det vedtatte nivå på 6 pst. i 211. I 214 får derfor kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet et trekk på 6 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet, mens kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 6 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. Det er ingen endringer i tilleggsutjevningen. For å skjerme kommuner med lave skatteinntekter, får kommuner med skatteinntekter under 9 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 9 pst. av landsgjennomsnittet. I kap. 4.1 om statsbudsjett 214 er det gitt en beskrivelse av viktige endringer i kommunenes rammetilskudd fra 213 til 214. Innbyggertilskuddet gis i utgangspunktet som et likt tilskudd per innbygger. I 214 utgjør innbyggertilskuddet 595,23 mill. kroner for Kongsberg. Innbyggertilskuddet blir omfordelt mellom kommunene for å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Kongsberg har et bregnet utgiftsnivå under som ligger under gjennomsnittet for landet og trekkes i 214 47,7 mill. kroner i utgiftsutjevning. Det vises til omtale i kap. 4.2. Det gis en egen kompensasjon (inntektsgarantitilskudd INGAR) til kommuner som taper over kr. 1,- per innbygger ifm. omleggingen av inntektssystemet i 211. I 214 er denne beregnet til 6,63 mill. kroner for Kongsberg. Ordningen med inntektsgarantitilskudd (INGAR) gir kompensasjon for en utvikling i rammetilskuddet med mer enn kr. 3,- per innbygger under landsgjennomsnittet fra et år til det neste. I tillegg gis en kompensasjon på 2,8 mill. kroner hvert av årene i forbindelse med omleggingen i 211. Med utgangspunkt i et anslag på at gjennomsnittlig skatt per innbygger vil ligge på 112 pst. av landsgjennomsnittet, foretas det et inntektsutjevnende trekk på 57,658 mill. kroner i 214. Netto rammetilskudd i 214 er for Kongsberg kommune beregnet til 51,7 mill. kroner. Inntekts-/formueskatt, eiendomsskatt og rammeoverføring fra staten Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 37 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.5 Gjeld og egenkapital Høyt lånevolum og et rentenivå som forventes å øke sammenlignet med et historisk lavt nivå i 29-213, gir økte kostnader for renter og avdrag. Med henvisning til Finansplanen i kap. 4.3 øker netto finanskostnader fra 213 til 214 med 7,9 mill. kroner. Etter at kommunestyret vedtok nytt finansreglement høsten 211, ble låneporteføljen gjennomgått og antall låneposter ble redusert. Renterisikoen er dermed redusert og det er skapt en mer langsiktig forutsigbarhet i rentekostnaden. Dette er særlig viktig når låneopptakene øker, jf. kap. 4.7. Samtidig er løpetid for lånene endret slik at man både har tatt hensyn til utsatte låneavdrag, vektet gjenstående levetid på låneobjektene og det minimumskravet som gjenspeiles i finansmål III. Rådmannen har i budsjettforslaget regnet med at flytende rente vil ligge på 3, pst. i 214 (en økning på,25 prosentpoeng i forhold til budsjettert rente i 213). I 214 og videre i handlingsprogramperioden er det lagt inn en stigende rente på 3,5 pst. 215, 4 pst. i 215 og 216. Fastrente budsjetteres ett prosentpoeng høyere alle år. Avdragskostnader økes fram mot 217. 4.5.1 Lånegjeld Kongsberg kommunes samlede langsiktige lånegjeld, inkl. startlån, var ved inngangen til 213 984,3 mill. kroner. I rådmannens forslag til budsjett 214 og handlingsprogram 214-217 legges det opp til et brutto investeringsnivå på 343,5 mill. kroner i 214, økende til 442, mill. kroner i 215. Deretter 171,4 og 169,6 mill. kroner de to siste årene. I Kommunestyrets vedtak om budsjett og handlingsprogram 213-216 ble det besluttet en avdragsutsettelse av lånegjeld på til sammen 61,15 mill. kroner. I det budsjettforslaget som rådmannen her legger fram, er sum avdragsutsettelse på 137,615 mill. kroner. Dette for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Finansmål III sier at årlig låneavdrag skal være høyere enn 4 pst. av langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån. Kravet er oppfylt i alle år i handlingsprogramperioden. UTVIKLING I LÅNESTRUKTUREN, inkl. Startlån Saldo totalt låneopptak pr. 1.1. Opplån i året Avdrag i året Utsatt avdrag / økt avdrag Avdrag på Husbank I lån ("Startlån") i låneporteføljen ført i kapitalbudsjettet Saldo totalt låneopptak pr. 31.12. Endring fra foregående år 213 214 215 216 217 984 289 14 479-73 649 19 5-8 132 1 62 487 282 995-82 535 22 3-8 53 1 277 194 369 413-11 24 35-9 53 1 571 35 125 81-111 576 38 215-1 53 1 613 17 159 546-12 827 42 1-12 53 1 62 487 1 277 194 214 77 1 571 35 294 156 1 613 17 41 667 1 681 783 68 766 Kongsberg kommune har målsetting om at lånegjelden ikke skal øke i løpet av en planperiode. Betalte avdrag skal minimum tilsvare nye låneopptak (Finansmål V). Utsettelse av avdrag påvirker denne måloppnåelsen. Kongsberg kommunes lånegjeld vil øke i planperioden, og budsjettert lånegjeld vil ved utgangen av 217 være 1 658,3 mill. kroner. Finansmål V (Lånegjeld ved utgangen av planperioden skal ikke overstige status per 31.12. 213) Denne planen gir følgende resultat: 2 13 1 91 86 2 14 1 293 65 2 15 1 573 775 2 16 1 61 995 2 17 1 658 314 En av forklaringene på veksten i netto lånegjeld er at Kongsberg kommune i perioden 25-29 var en ROBEKkommune. Man måtte prioritere inndekning av akkumulert underskudd framfor å bruke netto driftsresultat til å bl.a. å egenfinansiere en større andel av investeringsprosjektene. I flere år har Kongsberg kommune hatt en høyt investeringsvolum samtidig som et grep for å opprettholde tjenestenivå har vært at man har utsatt årlige låneavdrag. I perioden 214-217 er det foreslått et samlet brutto investeringsprogram på 1 126,515 mill. kroner. For kommentarer vedrørende finansiering vises det til kapittel 4.7. Gjeld og egenkapital Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 38 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.5.2 Avsetning til fond og bruk av fond FOND (Tall i 1 k r) 213 Handlingsprogram 215 216 214 216 Bruk i driftsbudsjettet Bundne fond: Samlebeløp arealplan/byggesak/kart og geodata (selvkost) Samlebeløp VAR-området (selvkost) Feiing (selvkost) Frie fond: -1 172-6 57-465 -799-9 67-299 -582-3 13-42 -753-787 -158-616 -885-252 Disposisjonsfond (rest overskudd fra 211) Delsum -7 694-287 -12 972-3 997-1 698-1 753 Bruk i investeringsbudsjettet: Bundne fond: Ingen Frie fond: Ingen Delsum SUM bruk -7 694-12 972-3 997-1 698-1 753 Samlebeløp selvkostområder Frie fond: Ingen 73 15 4 Delum 73 15 4 Ingen Frie fond: Ingen Delsum 73 15 4-7 621-12 957-3 997-1 694-1 753 Avsetning i driftsbudsjettet: Bundne fond: Avsetning i investeringsbudsjettet: Bundne fond: SUM avsetning Denne planen gir følgende resultat: NETTO avsetning Tabellen viser at alle år i handlingsprogramperioden har høyere bruk enn avsetning. Fondsdisposisjoner gjøres bare i driftsbudsjettet, og i all hovedsak innenfor selvkostområdene med unntak av i 214 da rådmannen benytter disposisjonsfond i driften. Avsetninger og bruk av fond i selvkostregnskapene ligger til grunn for foreslåtte betalingssatser i 214. Gjeld og egenkapital Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 39 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.6 Renter og avdrag Nytt finansreglement for Kongsberg kommune ble vedtatt av kommunestyret i april 211. Reglementets kap. 6.5 har følgende bestemmelse om rentebinding: Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen legges opp i henhold til følgende: a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b) Gjennomsnittlig vektet gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. c) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 2 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). I handlingsprogram for 214-217 er det simulert på 2 pst. fastrente og 8 pst. flytende rente ved opptak av nye lån. Rådmannen har brukt følgende gjennomsnittlige rentesatser (fast/flytende) i den nye fireårsperioden. År 213 214 215 216 217 Rente brukt i finansplanen Flytende Fast 2,75% 3,% 3,5% 4,% 4,% 3,5% 4,% 4,5% 5,% 5,% Norges Bank har for tiden en styringsrente på 1,5 pst. Denne har vært uendret siden rentemøtet i Norges bank 14. mars 212. Norges banks signaler fra rentemøtet 18. september 213 indikerer uendret styringsrente fram mot sommeren 214 for deretter å øke gradvis mot et mer normalt nivå. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår i siste konjunkturrapport av 3. mai at pengemarkedsrenten vil øke gradvis fra sommeren 214 og ligge på 3,6 prosent mot slutten av 216. Kommunens rentesatser tar utgangspunkt i pengemarkedsrenten med tillegg av margin. Rådmannen mener derfor at en gradvis opptrapping av renten fram til 216 som vist i tabellen over, er realistisk. Låneopptak gjøres normalt med 2 års løpetid og like årlige avdrag (serielån). For lån knyttet opp til statlige handlingsplaner hvor vi mottar investeringstilskudd, er det tillatt å bruke 3 års løpetid. For anlegg innen VAR-området kan det brukes 4 års løpetid, fordi dette brukes i beregning av selvkost for disse tjenestene. Handlingsprogrammet for 214-217 er simulert med samlet avdrag for nye låneopptak ut fra en slik profil. Normalt vil man gjøre ett låneopptak i året for Startlån (formidlingslån) og ett opptak for øvrige lån. Rådmannen må da forholde seg til bestemmelsen i Kommunelovens 5, pkt. 7a, hvor det står: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter pkt. 7 nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Fylkesmannen har tillatt en enklere beregningsmåte, og dette er fastsatt som finansmål III, hvor det står at årlig låneavdrag minimum skal være 4 pst. av brutto langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån. Rådmannens budsjettforslag oppfyller dette vilkåret - også etter at avdragsutsettelse er innarbeidet i finansplanen. Det vises også til kap. 4.5.1 ovenfor. Finansmål III (Årlig låneavdrag > 4 % av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån) Denne planen gir følgende resultat: Budsjetterte avdrag 4 % av langsiktig lånegjeld per 1.1. i beregningsåret Måltallavvik i kroner 214 4,66% 6 235 51 723 8 513 215 4,21% 66 24 62 951 3 253 216 4,58% 73 361 64 8 9 281 217 4,75% 78 727 66 333 12 394 Renter og avdrag Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 4 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.7 Driftsbudsjett hovedtall/sammendrag Nedenfor vises et sammendrag av foreslåtte driftsutgifter og -inntekter for enhetene, driftsrelaterte overføringsutgifter (kjøp av tjenester og samarbeidsavtaler) og kommunens felleskapittel for drift. Budsjett 213 ENHETENES DRIFTSRAMMER (Beløp i 1. kroner) 1 574 53 Utgifter i handlingsprogramperioden Budsjett 213 Inntekter i handlingsprogramperioden 214 1 623 18 215 1 669 521 216 1 664 882 217 1 665 284-349 179 214-369 927 215-381 495 216-386 52 217-386 172 21 OPPVEKST Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 213-17 Herav nye tiltak utenfor rammen Herav sparetiltak Herav endringer i fdv-kostnader til KKE som følge av investeringsforslag 67 542 67 542 714 224 71 39 18 853-5 558-38 717 465 711 882 18 853-13 19-161 723 674 718 17 18 853-13 19-177 722 832 717 638 18 853-13 19-55 -89 685-89 685-95 3-93 41-12 -1 5-95 822-94 22-12 -1 5-96 718-95 98-12 -1 5-96 249-94 629-12 -1 5 212 HELSE OG OMSORG Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 213-17 Herav nye tiltak utenfor rammen Herav sparetiltak Herav endringer i fdv-kostnader til KKE som følge av investeringsforslag 581 5 581 5 611 848 66 755 5 132-39 611 88 66 757 5 132-9 611 88 66 757 5 132-9 611 88 66 757 5 132-9 -118 529-118 529-129 75-128 755-95 -129 75-128 755-95 -128 855-127 95-95 -128 855-127 95-95 213 KULTUR OG VELFERD, fratrukket Kirkelig fellesråd Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 213-17 Herav nye tiltak utenfor rammen Herav sparetiltak Herav endringer i fdv-kostnader til KKE som følge av investeringsforslag 132 59 132 59 135 275 139 219 2 874-1 818-5 141 191 135 8 1 989-1 818 5 22 148 55 135 692 5 174-1 818 9 52 148 674 135 816 5 174-1 818 9 52-25 133-25 133-26 894-24 974-1 75-17 -27 229-25 184-1 875-17 -28 874-25 394-3 31-17 -28 874-25 394-3 31-17 214 TEKNISKE TJENESTER Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 213-17 Herav nye tiltak utenfor rammen Herav sparetiltak 54 8 54 8 65 988 64 111 2 978-1 11 63 672 63 559 1 214-1 11 63 797 63 779 1 119-1 11 63 74 63 764 1 77-1 11-13 14-13 14-19 461-19 221-1 -14-18 929-18 669-12 -14-18 939-18 669-13 -14-18 934-18 654-14 -14 215 TEKNISKE TJENESTER SELVKOST 8 874 8 846 83 424 82 579 81 757-83 751-82 177-93 828-96 224-96 225 22 KOMMUNELEDELSE, STAB OG STØTTE Herav konsekvensjustert basisbudsjett fra 213-17 Herav nye tiltak utenfor rammen Herav sparetiltak Herav endringer i fdv-kostnader til KKE som følge av investeringsforslag 11 879 11 879 19 181 17 221 2 65-77 62 17 99 16 547 2 65-77 -536 15 468 14 687 2 65-77 -1 117 16 237 15 456 2 65-77 -1 117-6 181-6 181-6 153-6 253 1-5 735-5 835 1-5 697-5 797 1-5 735-5 835 1 29 FELLESKAPITTEL DRIFT -56 232-94 344-56 2-71 66-69 836-12 886-1 57-1 247-11 213-11 3 Merknad: Enhet 215: Utgifter og inntekter skal balansere. I denne tabellen er det trukket ut kalkulerte renter og avdrag på utgiftssiden som er en del av kommunens samlede finanskostnader. Fra budsjett i 213 til budsjettforslag 214 øker driftsutgiftene med 48,515 mill. kroner, tilsvarende 3,8 pst. Inntektene økes med 2,748 mill. kroner, tilsvarende 5,94 pst. fra nivået i 213. Budsjettall for 213 for enhetene er korrigerte budsjettall gjennom året. I enhetenes utgifter inngår kapitalkostnader i husleie som ble vedtatt i 213 til 216. Endringer på kapitalkostnader f.o.m. 214 er ikke fordelt ut på formålsbyggene. I handlingsprogramperioden er det utfordringer knyttet til å opprettholde tjenestetilbudet sett i forhold til frie inntekter fra staten. I budsjettet er det foreslått lagt inn nye tiltak som bl.a. er konsekvensjustering av avtaler, økt tilskudd til private barnehager, økte driftsutgifter til barnevernstjeneste, spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder, driftsutgifter til musikkteater, prosjektleder ifm. E134 m.m. Driftsbudsjettene er foreslått økt med hhv. netto 29,622/26,828/28,473 og 28,421 mill. kroner. Sparetiltak som ble vedtatt i 213 er videreført og i tillegg foreslås det nye sparetiltak for alle enheter inklusiv kommuneledelse, stab og støtte. Tiltakene er beskrevet i enhetenes egne premisskapitler. I budsjettforslaget er det innarbeidet nye spareforslag for til sammen 1,994 mill. kroner netto i 214. Spareforslagene foreslås økt til 18,545 mill. kroner netto årlig videre i handlingsprogramperioden. I 216 og 217 foreslår rådmannen å legge inn en generell effektivisering/standardreduksjon på hhv. 7,2 og 1,8 mill. kroner. Ordningen med husleie og øvrige tjenester mellom Kongsberg kommune og Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE KF) ble igangsatt i 28. Vedtak i sak 69/12 i kommunestyret 13. juni 212 vedrørende kapitalmodellen er fulgt opp. Dette innebar et tydeligere skille mellom KKE KF som utleier og kommunen som leietaker. En forholdsmessig andel av kommunens gjeld som gjelder formålsbygg er overført KKE KF. Foretaket betaler renter og avdrag på denne gjelda til kommunen. Samtidig krever KKE inn en husleie som inkluderer kapitalkostnader, dvs. hva det koster å eie et bygg. Leietakerne blir dermed belastet en husleie som gjenspeiler de reelle kostnadene. En konsekvens av dette er at leietakerne får et nærere forhold til hva endringer i arealbruk faktisk koster. Omleggingen innebar at foretaket har forpliktet seg til å skaffe til veie egnede lokaler på et gitt tidspunkt til en på forhånd avtalt husleie. Husleie m.m. for formålsbygg er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag i samsvar med budsjettforslag fra KKE KF. KKE KF har i sitt budsjettforslag innarbeidet en vedlikeholdskomponent på 14,- kroner per kvm. Det er innarbeidet energibesparelser fra Driftsbudsjett hovedtall/sammendrag Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 41 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 214 på 4,746 mill kroner i forbindelse med EPC. Fra og med 215 foreslår rådmannen å redusere overføring til KKE KF med 3, mill. kroner årlig. Tiltaket begrunnes i kommunens totale utfordringer fremover og behovet for å redusere kommunens driftsutgifter. Mulighetene for redusert ramme/vedlikeholdskomponent i husleie utredes i 214. KF Kongsberg kino får overført driftsmidler tilsvarende det beløp som faktureres som husleie og øvrige tjenester fra KKE KF. Dette beløpet går til fradrag i fakturagrunnlaget som kommer fra KKE KF. Interkommunale samarbeidsavtaler omfatter følgende overføringer/tilskudd i 214 (inngår i enhet 22): PPT OT (grunnskole og videregående skole) 6,873 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Buskerud 11-sentral IKS,673 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Kongsbergregionen 6,175 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Buskerud kommunerevisjon IKS 1,74 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 4,481 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Interkommunal arkivtjeneste,86 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Kongsberg krisesenter 1,756 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Buskerudbyen,3 mill. kroner i hele handlingsprogramperioden Felleskapitlet dekker bl.a. korrigeringer for premieavvik i pensjonsordningene. Fra 213 til 214 reduseres kostnadsføringen med,368 mill kroner som følge av beregnet premieavvik fra SPK. For samme periode økes inntektsføringen på med 36,546 mill. kroner som følge av beregnet premieavvik fra KLP. Med bakgrunn i budsjett fra KLP har rådmannen måttet øke kommunens andel av pensjonspremien fra 18 til 2,9 pst. i budsjettet. Dette utgjør 17,924 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift i 214. Som følge av endrede medlemsbetingelser blir det fra juni 213 beregnet pensjon fra første time. For kommunen utgjør dette 8,575 mill. kroner. For SPK er kommunens andel av pensjonspremien økt fra 13,31 til 14,25 pst. Dette utgjør,181 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift i 214. Videre budsjetteres det med avsetning på sentral lønnsjusteringspott for å dekke virkningen av lokale lønnsforhandlinger mai 214 og helårsvirkning av dette fra og med 215. Helårsvirkningen er 41,58 mill. kroner tilsvarende 3,5 pst., som lønnsdelen av deflator i statsbudsjettet i 214. På felleskapitlet reverseres vedtatt innsparing til fordeling på enhetene på 6,5 mill. kroner fra 214 og videre i handlingsprogramperioden grunnet innarbeidede forslag i enhetene. Driftsbudsjett hovedtall/sammendrag Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 42 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD 4.8 Investeringsbudsjett hovedtall/sammendrag INVESTERINGER (tall i 1 kroner) 21 OPPVEKST Utgifter Inntekter 212 HELSE OG OMSORG Utgifter Inntekter 213 KULTUR OG VELFERD Utgifter Inntekter 214 TEKNISKE TJENESTER Utgifter Inntekter 215 TEKNISKE TJENESTER SELVKOST Utgifter Inntekter 22 KOMMUNELSEDELSE, STAB OG STØTTE Utgifter Inntekter KKE KF KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF Utgifter Inntekter i KKE's regnskap Korrigert inv.budsjett 213 SUM Utgifter i handlingsprogram 214 215 216 217 213 216 4 9 241 675-52 335 327 85-65 57 27 35-5 47 8-16 676 875-139 375 3 435 5 85-6 513 1 15-2 3 2-14 35 2-4 55 235-26 848 6 96-3 7 2-2 44 22 82-5 564 6-1 2 6-1 2 42 2-1 44 33 738 19 939-3 988 16 843-3 369 42 5-35 41 7 789-1 558 86 576-44 315 19 9 5 7 35 9 26 4 2 4 133 4 31 38-1 1 542-38 8 19-1 64 8 619-1 724 8 344-1 669 26 525-5 35 72 528-18 12 17 37-3 474 2 495-4 99 4 99-8 198 27 3-5 46 15 885-21 177 171 364-66 298 15 66 169 563-29 833 139 73 1 126 516-247 424 879 92 26 4 26 4 2 4 2 4 133 4 133 4 17 75-1 35 7 445 17 725 17 725 44 92-15 81 29 119 TOTALSUM saldert forslag SUM UTGIFTER 233 744 343 511 442 77 SUM INNTEKTER -31 12-69 58-82 235 SUM NETTO 22 732 274 453 359 842 Herav investeringer som finansieres med avgifter og andre inntekter (selvkost) SUM UTGIFTER 19 9 5 7 35 9 SUM INNTEKTER SUM NETTO (LÅNEBEHOV) 19 9 5 7 35 9 Herav investeringer som finansieres ved investeringstilskudd og amortisertingstilskudd over 3 år SUM UTGIFTER 28 414 1 79 7 655 SUM INNTEKTER -5 496 SUM NETTO (LÅNEBEHOV) 28 414-3 76 7 655 Sum investeringsutgifter i rådmannens forslag utgjør til sammen 1 126,516 mill. kroner i handlingsprogramperioden 214-217. Dette finansieres på følgende måte: Låneopptak for investeringsprosjekter 857,36 mill. kroner Salg av eiendom 31, mill. kroner Fra driften 33,27 mill. kroner Refusjon merverdiavgift 198,623 mill. kroner Andre inntekter i investering 17,81 mill. kroner Avdrag på startlån i investeringsregnskapet -11,214 mill. kroner En fullstendig oversikt over rådmannens forslag til investeringsprosjekter er tatt med i trykket vedlegg nr. 4 til dette budsjettdokumentet. De største investeringsprosjektene i denne handlingsprogramperioden er: Barneskolepakke 528, mill. kroner i 213-215 Investeringer VAR-området 133,4 mill. kroner i 214-217 Til Kongsberg kommunale eiendom KF 84,798 mill. kroner (netto) i 214-217 Ungdomskolepakke 8, mill. kroner i 217 Nye barnehager 8, mill. kroner i 213-216 Omsorgsplan, boligsosial handlingsplan 44,92 mill. kroner i 214-217 Ny driftssentral vei og park (finansieres ved salg) 27, mill. kroner i 216 Investeringsbudsjett hovedtall/sammendrag Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 43 av 117
RAMMEBETINGELSER OG FINANSIELLE FORHOLD Kulturanleggsplanen Til IT-relaterte prosjekter (kommuneledelse, stab og støtte) Lovepålagte tiltak på gatelysnett Hovedplan overvann Hovedplan vei 22, mill. kroner (netto) i 214-217 21,3 mill. kroner i 213-216 15,551 mill. kroner i 214-217 1, mill. kroner i 214-217 3, mill. kroner i 214-217 Rådmannen vil i tillegg spesielt kommentere følgende: Samordningslaget er en arbeidsgruppe med representanter fra Kongsberg kommune og fra KKE. Samordningslaget ble opprettet våren 21. Samordningslaget skal ta i mot og komme med forslag til hvordan ulike arealbehov kan løses slik at både eiendomsfaglige og økonomiske hensyn kan ivaretas i et helhetlig perspektiv. Samordningslaget gir innspill både til budsjettprosessen og til kommuneplanens arealdel. Vedtatt bevilgning til kjøp av tilleggsareal på Tislegård ungdomsskole foreslås omdisponert til gymsal på Raumyr skole. I foreslått bevilgning til skolepakke barneskole er kostnadene knyttet til nye Raumyr og Kongsgårdmoen skoler. Periodiseringsendringer som følge av framdriften gjør at de årlige behovene er endret ift. vedtatt handlingprogram. Investeringen er økt med 56 mill. kroner ift. vedtatt handlingsprogram. Dette skyldes økt behov i gymsalen på Raumyr skole, hensyn til behovene til forsterket enhet (jf k-sak 57/13) og flytting av Lundeløkka. I gjeldende handlingsprogram ble det vedtatt oppstart av bygging av ny ungdomsskole i 216. Rådmannen foreslår å utsette byggestart til 217. Bevilgning til omsorgplanen/boligsosial handlingsplan reduseres med 1,8 mill. kroner i handlingprogramperioden. KKE KF har i sitt budsjettforslag foreslått et investeringsprogram på i alt 15,885 mill. kroner brutto for hele handlingsprogramperioden. Beløpet fra foretaket er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Det er lagt inn bruk av fondsmidler i 214 på 12,868 mill. kroner, jf. k-sak 57/13. I tillegg er byggelånsrenter beregnet i alle byggeprosjekter. Total byggelånsrente for alle enheter er trukket ut med til sammen 6,152 mill. kroner i handlingsprogramperioden. Investeringsbudsjett hovedtall/sammendrag Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 44 av 117
DRIFT OG INVESTERING OPPSUMMERT 5 5.1 DRIFT OG INVESTERING OPPSUMMERT Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning Forslag til budsjett og handlingsprogram 214-217 bygger på utgifter og inntekter per enhet i kommunestyrets budsjettvedtak fra desember 212. For investeringsbudsjettet har man tatt utgangspunkt i vedtatte prosjekter, i tillegg til at rådmannen foreslår en rekke endringer og tillegg. Disse forutsetningene er lagt til grunn ved utarbeiding av enhetsbudsjettene: Lønnsbudsjettering på enhetsnivå er gjort med utgangspunkt i lønnsregulativ per 1.5.213. Arbeidsgiverandel til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er 2,9 pst. i dette budsjettforslaget, en økning på 2,9 prosentpoeng fra basisbudsjett. For Statens pensjonskasse brukes 14,25 pst., en økning på,94 prosentpoeng fra basisbudsjett. Betalingssatser er som hovedregel økt med 3 pst. (deflator) for de tjenester som ikke er regulert gjennom selvkostkalkyler, andre forskrifter eller gjennom foreslåtte sparetiltak. Det vises til vedlegg nr. 1, som også inngår som pkt. 4 i rådmannens forslag til budsjettinnstilling. I forslag til statsbudsjett 214 er antatt pris- og lønnsvekst fra 213 til 214 (deflator) satt til 3 pst. Lønnsvekstkomponenten er 3,5 pst. I rådmannens budsjettforslag er det på felleskapitlet for inntekter og utgifter sentral post for lønnsjustering avsatt 3,5 pst. av korrigert lønnsmasse for å dekke lønnsoppgjør per 1.5.214 og helårseffekten av dette i 215 og etterfølgende år. Profilen for handlingsprogramperioden er at kommunen i størst mulig grad skal drifte dagens tjenester på et forsvarlig nivå før nye tiltak iverksettes. Innsparinger som ble vedtatt i budsjett 213 er effektuert ut i tjenestene. Etter å ha gjennomgått vedtatt handlingsprogram og foretatt risikoanalyser på ulike områder ser rådmannen det nødvendig at enhetene også i år legger frem forslag til sparing i handlingsprogramperioden 214-217. Det er foreslått sparetiltak for alle enheter inklusiv kommuneledelse, stab og støtte. I budsjettforslaget er det innarbeidet spareforslag for til sammen 1,994 mill kroner netto i 214. Spareforslagene foreslås økt til hhv. 18,545 mill. kroner årlig videre i handlingsprogramperioden. I budsjettdokumentet er det innledningsvis i kap. 3.4 satt opp enhetsovergripende mål med resultatindikatorer. Videre er det for hver enhet utarbeidet mål med tilhørende resultatindikatorer og ambisjonsnivå. Dette fremgår av de respektive enhetenes kapitler. I hver enhets budsjettkapittel viser tabell 3 korrigeringer av inntekter og utgifter som rådmannen har lagt inn for å ha et oppdatert budsjettgrunnlag sammenlignet med kommunestyrets vedtak i desember 212. Slike korrigeringer kan eksempelvis være en balansert justering av utgifts- og inntektssiden for økte øremerkede tilskudd, refundert sykelønn, tjenesteoppdrag med refusjonsordning m.m. Enhetene har også fått sine lønnsbudsjett oppjustert i forhold til lønnsglidning og stillingsendringer som det ikke var tatt hensyn til i basisbudsjettet. Øvrige endringer som beskrives i tabell 3 er rådmannens forslag til endringer eller nye tjenestetiltak. Tabell 4 i enhetskapitlene viser rådmannens forslag til utgift, inntekt og netto utgift for hvert av årene i budsjett- og handlingsprogramperioden. Denne er korrigert for endringer i forhold til tabell 3 og spareforslag som er foreslått for enhetene. Budsjettkommentarer for resultatenheter - innledning Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 45 av 117
OPPVEKST 6 OPPVEKST ORGANISASJON Barnehage Det er totalt 32 barnehager i Kongsberg kommune, hvorav 24 er private og åtte er kommunale. Grunnskole Det er ni barneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole, tre ungdomsskoler og et voksenopplæringssenter. Skolefritidsordninger er organisert ved alle barneskolene. Helsestasjon for barn og unge Det er en helsestasjon for barn -5 år. Alle grunnskoler har helsesøstertjeneste. For ungdom 13-2 år er det tilbud om skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Barnevern Kongsberg kommune har to funksjonsområder innen seksjon barnevern; Barneverntjenesten og Løvåsen (bosetting av enslige mindreårige flyktninger). STATUS Barnehage Med vedtatt utbyggingsplan for barnehager klarer kommunen å tilby barnehageplass til barn med lovfestet rett. Sammenliknet med øvrige kommuner og kommunegruppe 13, har andelen barnehagebarn vært stabilt høyt i hele perioden. Det har vært en vekst fra 9,1 pst. i 28 til 98,5 pst. i 212. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 ligger på 91 pst. i 212. Den høye andelen barnehagebarn i Kongsberg har blant annet sammenheng med høyt utdanningsnivå og høy sysselsetting generelt i befolkningen i kommunen. Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1 8 Prosent 6 4 2 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 Gj.snitt gr.13 Kilde: SSB OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 46 av 117
OPPVEKST Kongsberg Ringerike Kilde: SSB Nedre Eiker Alle barnehager Lier 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 3 25 2 15 1 5 29 Prosent Andel barn i barnehage som får ekstra ressurser til styrket tilbud Gj.snitt gr.13 Kommunale barnehager Figuren ovenfor viser hvor stor andel av alle barnehagebarn som har fått ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn. Tallene omfatter både vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter sakkyndig vurdering av PPT-OT, generelle styrkingstiltak og styrkingstiltak knyttet til minoritetsspråklige barn. I Kongsberg fikk 12 pst. av alle barnehagebarn et styrket tilbud i 29. I 212 har dette steget til 18,2 pst. Det er en tendens at de kommunale barnehagene ligger litt høyere enn de private barnehagene. Det har vært en relativt sterk vekst i de fleste kommuner. I Kongsberg arbeides det systematisk med å forsøke å snu denne trenden. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skyss per elev Andel netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter Kroner per elev 1 4 35 3 25 2 15 1 5 8 6 4 2 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skyss per elev 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 Prosent Grunnskole Grunnskolen i Kongsberg kan vise til gode resultater. I kommuneforlagets sammenstilling av data bl.a. fra Kostra og Utdanningsdirektoratet fra 213, Kommunebarometeret, scorer grunnskolen i Kongsberg svært godt og kommunens grunnskoleopplæring rangeres som nummer 46 av 429 kommuner. De vesentligste indikatorene knyttet til dette er resultater fra nasjonale prøver og gjennomsnittlige grunnskolepoeng, der elever i Kongsberg scorer godt over landsgjennomsittet, særlig på nasjonale prøver. Gj.snitt gr.13 Andel netto driftsutgifter grunnskole Kilde:SSB Kongsberg bruker mest penger på grunnskole per elev i dette kommuneutvalget, målt ved korrigerte brutto driftsutgifter. Kongsberg ligger også over gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Samtidig er grunnskolesektorens andel av kommunens netto driftsutgifter fallende og lavest i utvalget. OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 47 av 117
OPPVEKST Kongsberg Kilde: SSB Ringerike Nedre Eiker Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn Lier Pst elever m/spesialundervisning 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 14 12 1 8 6 4 2 29 18 16 14 12 1 8 6 4 2 28 Antall elever per gruppe Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-1. trinn og andel elever som får spesialundervisning Gj.snitt gr.13 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Satsingen på lærertetthet de siste årene kommer til syne på gjennomsnittlig gruppestørrelse. I Kongsberg er gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen (1.-1. trinn) på 13,2 elever i 212. Dette er lavest i utvalget. Fremstillingen viser at gruppestørrelsen har vært relativt stabil siden 28, men at den er svakt stigende, altså lavere lærertetthet. Andelen elever som mottar spesialundervisning ligger litt høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13, men betydelig lavere enn de andre kommunene som vises her. Kongsberg kommune kan også vise til en markert reduksjon de siste årene, det vil si en omvendt utvikling enn hva vi ser ellers i landet. Helsestasjon for barn og unge Andel barn som har gjennomført 6-ukers-kontrollen på helsestasjonen, er 1 pst. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i november 211 som viste en gjennomsnittlig brukertilfredshet over landsgjennomsnittet. Helsestasjonen har over tid prioritert hjemmebesøk hos nyfødte og andelen som får hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst har økt fra 38 pst. i 28 til 71 pst. i 212. Kilde: SSB Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 Prosent Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 14 12 1 8 6 4 2 Gj.snitt gr.13 I samsvar med forskrift skal alle ha tilbud om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Helsestasjonen dekker imidlertid ikke behovet for svangerskapsomsorg i 213. Kongsberg har lavere bemanning enn landsgjennomsnittet. Alle skolene har helsesøstertjeneste. Helsestasjon for ungdom er åpen fire dager per uke. Oppgaver på feltet oppfølging av overvekt/fedme og psykisk helse dekkes ikke i tråd med forskrift/veileder. På skolene er det minimal tid med "åpen dør" for barn og unge som ønsker å snakke med helsesøster. OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 48 av 117
OPPVEKST Barnevern Kroner per innbygger Ne tto drifts utgifte r til barne ve rns tje ne s te n pe r innbygge r -17 år 1 8 6 4 2 21 211 212 21 211 212 21 211 212 21 211 212 21 211 212 Kongsberg Saksbehandling Ringerike Nedre Eiker Barn som bor i sin opprinnelige familie Lier Gj.snitt gr.13 Barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Kilde: SSB Figuren ovenfor viser netto driftsutgifter til barnevern i aldersgruppen -17 år, regnet per innbygger. Kongsberg brukte relativt lite midler på barneverntjenesten sammenliknet med andre kommuner, og litt under snittet for kommunegruppe 13. Figuren viser videre hvordan netto driftsutgifter til barnevern er fordelt på saksbehandling, tiltak til barn som bodde i sin opprinnelige familie og tiltak til barn som bodde utenfor sin opprinnelige familie. Kongsberg har jevnt over den laveste andelen netto driftsutgifter til tiltak til barn som bor i opprinnelig familie. Videre har Kongsberg den høyeste andelen netto driftsutgifter til tiltak til barn utenfor opprinnelig familie. Det arbeides aktivt for å få til en dreining i arbeidet mot tiltak i hjemmet. UTFORDRINGER Barnehage Ved innføring av lovfestet rett til barnehageplass, er kommunen pålagt å bygge ut tilstrekkelig antall plasser. I rådmannens budsjettforslag er det lagt opp til å bygge to barnehager med til sammen ti avdelinger innen 216 for å holde tritt med veksten i antall barnehagebarn. Samtidig skal tilskuddet til private barnehager trappes opp fra 96 pst. til 1 pst. Det har vært en sterk vekst i behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage, noe som må ses i sammenheng med sterk vekst i antall barnehagebarn. Grunnskole De siste årene har grunnskolen fått nasjonale føringer om økt timetall, fysisk aktivitet, gratis leksehjelp og tidlig innsats. Høsten 214 skal alle trinn på ungdomsskolen ta del i de nye valgfagene som ble startet opp i 212. Samlet sett er dette ressurskrevende i forhold til kompetanse og tilgjengelige lærerressurser. I tillegg videreføres det nasjonale prosjektet "Ny Giv" for ungdomsskoleelever og forsøk med arbeidslivsfag. Økt fokus på resultater og økende behov for en mer praktisk tilnærming til skolefagene gir sektoren store utfordringer fremover. Det vil være et særlig fokus på; å redusere andelen elever med spesialundervisning å få flere elever som presterer over kritisk nivå på nasjonale prøver å opprettholde de gode resultatene på nasjonale prøver og eksamensresultater å videreutvikle realfagskompetansen hos elevene å tilrettelegge for et godt og utviklende psykososialt læringsmiljø for alle elever å innfri Opplæringslovens krav om særlig høy lærertetthet på 1. - 4. trinn for å ivareta tidlig innsats OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 49 av 117
OPPVEKST Dette er utfordringer som krever at skolene har en rimelig god ressurstilgang som gir muligheter for fleksible organiseringsformer som ivaretar alle elever. Kjente fødselstall og prognosert boligbygging tilsier at det i nær fremtid vil bli en stor elevtallsøkning i Kongsberg. Antall elever i grunnskolen 213-217, tall og prosent 3 3 2,5 % 3 2 2, % 3 1 1,5 % 3 1, % 2 9,5 % 2 8, % 213 214 Kilde: SSB befolkningsframskriving, alt.mmmm. 215 Elever i grunnskolen 216 217 %-vekst Oversikten over angir prognose for antall grunnskoleelever i Kongsberg i handlingsprogramperioden. Elevtallet forventes å øke med om lag 25 elever og veksten skjer primært i aldersgruppen 6-9 år. Dette tilsvarer en elevvekst i snitt i underkant av 2 pst. per år. Det vil bli en stor utfordring ved noen skoler å ha bygningsmessig kapasitet til å håndtere elevveksten. Kongsgårdmoen og Raumyr kretser får nå nye skoler som vil ha kapasitet nok i mange år framover. Størst utfordring i slutten av handlingsprogramperioden blir det for Vestsiden og Skavanger skoler. Helsestasjon for barn og unge Helsestasjonens utfordringer er knyttet til kapasitet i skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen. Bemanningen ligger lavere enn Helsedirektoratets veiledende bemanningsnorm. Helsestasjon for barn og unge har samme bemanning i 213 som i 27, tross sterk vekst av antall barn (2 pst.) disse fem årene. I tillegg har tjenesten blitt pålagt nye oppgaver som HPV-vaksinasjon, veiing og måling av barn for å forebygge og redusere overvekt samt forebygging av kjønnslemlestelse. Barnevern Tjenesten ønsker større fokus på tiltak i hjemmet. Dette er en langsiktig satsning. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle tiltak i hjemmet for å motvirke flere plasseringer utenfor hjemmet. Lovpålagte oppgaver som for eksempel beslutninger i Fylkesnemd og Tingrett, gir en uforutsigbarhet i forhold til økonomi. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Nye tiltak Rådmannens budsjettforslag innebærer følgende endringer fra 214: Lovfestet rett til barnehageplass utvides med to måneder. Administrasjonens beregninger basert på siste års erfaringstall tilsier at dette vil kunne gi ca 2,7 mill. kroner i økte årlige utgifter. I rammeoverføringene fra staten ligger det til grunn beregninger som tilsvarer 1,16 mill. kroner. I rådmannens budsjettforslag er de statlige beregningene lagt til grunn. I gjennomførte sparetiltak budsjettåret 212 endret barnehagene bemanningsnormen. Dette har ført til en underdekning av pedagoger i forhold til lovkravet. I budsjettforslaget som foreligger er dette lovkravet finansiert. Lovpålagt tilskudd til ikke-kommunale barnehager er for lavt inneværende år. Dette har blant annet sammenheng med at det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde for lønnsoppgjøret i private barnehager. I budsjettforslaget er dette rettet opp for kommende år. Spesialpedagogisk hjelp i barnehage har vært lavt budsjettert de siste årene. I budsjettforslaget ligger det inne en finansiering av tiltaket basert på prognoser inneværende år. OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 5 av 117
OPPVEKST Innføring av valgfag er fullfinansiert. Det er også lagt inn midler til finansiering av et tilbygg til Hvittingfoss skole der det skal etableres et tverrfaglig familiesenter der helsestasjonen er primærbruker. Barnevernet vil for inneværende år gå med ca 3,9 mill. kroner i merforbruk. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner er beregnet til,85 mill. kroner i forhold til dagens situasjon. En lovendring som tilsier at tilsynsførerordningen skal flyttes ut av barneverntjenesten kan gi noe økte utgifter. Dette søkes løst ved å overføre deler av stilling til andre tjenester som kan utføre arbeidet. Innskjerping av barneloven tilsier at kommunen kan måtte føre tilsyn ved samvær. Dette kan gi økte utgifter på anslagsvis,1 mill. kroner årlig. 1 pst. reduksjon i refusjoner til enslige mindreårige asylsøkere vil gi anslagsvis,21 mill. kroner i reduserte inntekter årlig. Totalbildet for barnevernet inneholder flere usikkerhetsmomenter. I rådmannens budsjettforslag tilføres barnevernet 3,2 mill. kroner, men det vil fortsatt være utfordringer tilsvarende anslagsvis 1,7 2, mill kroner. Samtidig er det igangsatt et viktig arbeid med å endre tjenestens profil som på sikt er forventet å gi reduserte kostnader. Regjeringen har i statsbudsjettet lagt inn en forventning om at kommunene styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten i Kongsberg ligger under Helsedirektoratets anbefalte norm for bemanning. Dette kommer særlig til syne på barnetrinnet. Rådmannen har valgt å legge inn midler tilsvarende én stilling (,6 mill. kroner) til skolehelsetjenesten for å styrke det forebyggende arbeidet. Det er forventet at dette vil gi en positiv effekt også inn mot barnevernet. 8, mill. kroner avsatt til erverv av tilleggsareal på Tislegård ungdomsskole omdisponeres til Raumyr skole for å løse utfordringene rundt gymsalkapasitet. Tidligere ervervet tomt på Kongsberg bruk til barnehageformål er solgt tilbake til Trysilhus. Midlene tilsvarende 4, mill kroner overføres til byggeprosjektet på Blekajordet. Barnehagen på Blekajordet vil da kunne tilrettelegges for seks avdelinger isteden for fire avdelinger. Forutsatt at veksten i antall barn ikke overstiger prognosene vil kommunen da kunne tilrettelegge for ekstra kapasitet i byggeperioden til den neste barnehagen (216) slik at det ikke blir nødvendig med midlertidige lokaler. Bygging av ny ungdomsskole forskyves med ett år slik at oppstart settes til 217 og med fullfinansiering i 218. Per i dag er kapasiteten for liten, men dette løses midlertidig ved å leie paviljonger. Fra 218 kommer stor elevkull fra Raumyr skole og det vil være behov for ytterligere kapasitetsøkning. Budsjettiltak Innenfor de store tjenesteområdene er det slik at det er skole som må bære de største reduksjonene. Barnehagene tok en stor andel i 212 da merinntaket i realiteten innebærer en lavere voksentetthet. Rådmannens budsjettforslag innebærer følgende endringer fra 214: Økte inntekter fra andre kommuner som har barn i barnehager i Kongsberg, og reduksjon i forventet vekst basert på erfaringstall og prognoser gir rom for å øke inntektene og redusere driftsutgiftene. I barnehagene legges det opp til en reduksjon i styrkingstiltak til barn med nedsatt funksjonsevne. Villa Ro avvikles i den formen tiltaket har i dag. Reduksjonen i budsjettet er knyttet til husleien. En fornyelse av ungdomstrinnet og fokus på inkludering fremfor segregering vil samlet sett kunne gi denne elevgruppen et bedre tilbud på hjemskolen. Toleransereiser foreslås avviklet i sin helhet. Dette tiltaket har kun vært delfinansiert og samtidig vært gjenstand for en gradvis nedskjæring. Dette forutsetter et betydelig dugnadsarbeid for å skaffe til veie nok midler. I praksis fører dette til at skolene i mange tilfeller bryter med gratisprinsippet fordi foresatte pålegges en egenandel når dugnadspengene ikke strekker til. Alternativet er å fullfinansiere tiltaket. Det vil i så tilfelle bety at det må legges til ca 1 mill. kroner fremfor å redusere med,25 mill. kroner. I budsjettet er det lagt opp til en vesentlig reduksjon i skolebudsjettene som innebærer at skolene ikke kompenseres for elevveksten. Ressurssituasjonen for skolene tilsier at det vil være marginalt med ressurser for å yte tilbud utover det som er lovpålagt. Skolenes evne til å ivareta elevene som strever vil svekkes betydelig, og det vil i svært liten grad være mulig å organisere elevene i mindre grupper ved behov. Reduksjonene vil sannsynligvis komme i forhold til både lærere, assistenter og driftsmidler. Det samme bildet gjelder for SFO. En reduksjon i voksentettheten gir de ansatte færre muligheter til å gi god oppfølging og et godt tilbud. Samtidig legges flere av skolens aktiviteter til SFO-tiden som f.eks. tilbud om gratis leksehjelp og kulturskoletimen. Samlet sett innebærer budsjettforslaget først og fremst at det fortsatt vil ytes gode tjenester. Det skjer svært mye utviklingsarbeid innenfor alle tjenesteområdene og brukerundersøkelser viser at omdømmet er godt. Det må også trekkes fram at kommunen står overfor store investeringer i skolebygg og barnehager de nærmeste årene. Kommunen OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 51 av 117
OPPVEKST legger til rette for økt kapasitet på grunn av befolkningsvekst, samtidig som investeringene gir gode læringsarenaer for barn i alle aldre. MÅL Tabell 1: Prioriterte områder Kapasitet og nivå på tjenester ift. befolkningsvekst og forventninger Mål for enhet 213-216 Indikator Forrige Ambi- Ambi- Rapport resultat sjon sjon ering 214 217 Kompetente medarbeidere Andel styrere og pedagogisk ledere i barnehage med godkjent utdanning. Stabilisere nivået på tjenester til barn -5 år med særlig behov Antall timer/uke med spesialpedagogisk hjelp, barn under opplæringspliktig alder (Pedagoger og assistenter) per des. Kongsbergskolen skal være anerkjent for høy kvalitet på undervisningen Nasjonale prøver. (b) Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn* 87 9 Å 782 55 Å 8,7 75 8,4 81 79 81 82 81 82 3,5 3, 4,3 3,7 3,5 4,3 3,8 3,8 4,3 1 2 13,2 13,2 13,2 Andel elever med enkeltvedtak. % (spesialundervisning) 8,1 8, 8, Brukerundersøkelse: Trivsel 7.kl. Brukerundersøkelse: Mobbing 7.kl. Brukerundersøkelse: Trivsel 1.kl. Brukerundersøkelse: Mobbing 1.kl. Brukerundersøkelse: Medbest. 1. kl. 4,4 1,4 4,3 1,3 2,4 4,5 1, 4,5 1, 3, 4,5 1, 4,5 1, 3, Å 71 8 8 Å 6 13,6 13,6 Å 61,3 51,8 51,8 Å 2-4 2-6 6 Å Eksamensresultater. (c) Eksamensresultater norsk 1. trinn Eksamensresultater matte 1. trinn Eksamensresultater engelsk 1. trinn Antall elever fra 1. trinn som tar fag på videregående skole (Forseringsprosjektet) Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elev Kongsbergskolen skal ha et trygt og utfordrende læringsmiljø Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-1. trinn (antall elever/antall lærerårsverk) Helsestasjon for barn Andel nyfødte med hjemmebesøk skal øke andel innen 2 uker etter hjemkomst hjemmebesøk innen 2 uker etter nyfødtes hjemkomst Barnevern skal ha økt fokus på tiltak i hjemmet - jobbe forebyggende Andel netto driftsutgifter til barn som bor hjemme. Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. Etablere tiltak som bidrar til et mer praktisk ungdomstrinn Antall valgfag som gir praktisk erfaring innført pr skole. Å Å Å OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 52 av 117
OPPVEKST Prioriterte områder Mål for enhet 213-216 Indikator Forrige Ambi- Ambi- Rapport resultat sjon sjon ering 214 217 Implementere NY GIV-metodikk i alle ungdomsskoler 1 pst. av elevene i ungdomsskolen skal få tilbud om å delta i Ny Giv Innføring av Alle ungdomsskolene gir et tilbud arbeidslivsfag på alle ungdomsskoler 1% 2 av 4 Folkehelsearbeid Folkehelse ligger forankret i alle planverk i oppvekst Utvikle nye Kongsbergskolen konsepter i samhandling med eksterne aktører Samhandling med alle utdanningsnivåer og næringslivet. Satsing på realfag og teknologifag. 1% 1% Å 4 av 4 Opprettholde samme nivå Å Å ha en forpliktende samarbeidskontrakt Å OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 53 av 117
OPPVEKST INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK Personell: Tabell 2: Seksjon 111 Fellesutgifter, spes.ped.tiltak i bh. (2115) 213 214 215 216 217 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 111 Felles (hovedtillitsvalgt m.m., 221) 2, 2, 1,2 1,2 1,2 111 Data (221),5,5,5,5,5 1111 Vestsiden skole 4,82 4,86 4,46 4,46 4,46 1112 Raumyr skole 57,12 6,92 6,92 6,92 6,92 1113 Wennersborg skole 33,55 33,64 33,64 33,64 33,64 1114 Tislegård skole 4,78 37,1 37,1 37,1 37,1 1115 Skrim skole 25,22 27,48 27,48 27,48 27,48 1116 Kongsgårdmoen skole 31,39 31,51 31,51 31,51 31,51 1117 Efteløt skole 14,1 15,12 15,12 15,12 15,12 8,82 9,3 9,3 9,3 9,3 1119 Hvittingfoss skole 28,96 29,87 29,87 29,87 29,87 1121 Skavanger skole 27,51 24,72 24,72 24,72 24,72 1122 Gamlegrendåsen skole 55,46 57,57 57,57 57,57 57,57 1123 Madsebakken skole 32,78 33,41 33,41 33,41 33,41 9,47 9,32 9,32 9,32 9,32 2,75 21,55 21,55 21,55 21,55 12 Fellesutgifter, lærlinger (2111) 5, 5, 5, 5, 5, 12 Fellesutgifter, styrkingstiltak (2111) 5,7 5,7 5,7 5,7 5,7 12 Fellesutgifter, flyktninger (2113),6,6,6,6,6 6, 12, 18, 24, 1118 Jondalen skole 1124 Berg skole 115 Voksenopplæring 12 Felles Økning 2 nye avd pr år (211) 1211 Skavanger barnehage 14,8 14,8 14,8 14,8 14,8 1212 Rekrutten barnehage 7, 7, 7, 7, 7, 1213 Venåsløkka barnehage 1, 1, 1, 1, 1, 1214 Tislegård barnehage 2, 2, 2, 2, 2, 1215 Kragsgate barnehage 7, 7, 7, 7, 7, 1216 Hvittingfoss barnehage 7, 7, 7, 7, 7, 1217 Gamlegrendåsen barnehage 14, 14, 14, 14, 14, 1218 Vibehaugen barnehage 17, 17, 17, 17, 17, 131 Helsestasjon for barn og unge 17,89 17,81 17,81 17,81 17,81 155 Barnevernstjenester 34,9 32,78 32,78 32,78 32,78-7, 7, 7, 7, 599,42 616,76 621,56 627,56 633,56 46 ROM - ressurssenter oppvekstmiljø SUM godkjente årsverk OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 54 av 117
OPPVEKST Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget Tabell 3: Tiltak eller endringer Nr Tekst 1 Korrigerte utgifter/inntekter, basisbudsjett 2 Lønnsjustering 3 214 Utg. 645 215 Innt. (-) -645 Utg. 216 Innt. (-) 695-695 Utg. 687 217 Innt. (-) -687 Utg. Innt. (-) 218-218 5 87 5 87 5 87 5 87 Økt pensjonspremie SPK (fra 13,31 til 14,25) 181 165 165 165 4 Økte pensjonskostnader, jf. endret grense medlemskap 82 82 82 82 5 Økt pensjonspremie KLP (fra 18 til 2,9) 3 93 3 93 3 93 3 93 6 Økt husleie KKE 5 448 5 448 5 448 5 448 7 ROM flyttet til Oppvekst fra stab/støtte 5 372 8 SFO, økt foreldrebetaling (3 pst og flere barn) -75-769 -795-795 9 Integreringstilskudd, endr. fordeling -473-473 -473-473 -18 5 372-18 5 372-18 5 372 1 Kommunalt tilskudd til priv. barneh. (92-1 pst) 6 317 6 317 6 317 6 317 11 Spes.ped barn førskolealder 5 857 5 857 5 857 5 857 912 912 912 912 13 Valgfag 1 1 1 1 14 Barneverntjenesten, styrking 2 4 2 4 2 4 2 4 17 17 17 17 12 Ped.bemanning barneh., lovkrav 15 Tverrfaglig familiesentr., Hvittingfoss 16 Økt makspris barnehage 17 Red. private barneh. jf. økt makspris -12-12 -12-12 -364-364 -364-364 1 161 1 161 1 161 1 161 19 Statlige barneverninst, økt komm. egenandel 8 8 8 8 2 Helsestasj./skolehelsetj., styrking 6 6 6 6 18 To barnehageopptak, opptrapping 21 Barn fra andre komm, -1 5-1 5-1 5-18 -1 5 OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 55 av 117
OPPVEKST Tiltak eller endringer 214 Nr Tekst Utg. 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) inntektsøkn 22 Red. forventet vekst i barnehagebarn -1 5-3 6-3 6-3 6-75 -75-75 -75-62 -149-149 -149-16 -255-255 -255-2 331-5 594-5 59-5 59 27 Red.voksentetthet, SFO 1.8.14-89 -2 761-2 846-2 846 28 Driftskonsekvens av investeringer, barnehage -38 327 169-24 -488-346 -346 23 Red. styrkingstiltak barn m/nedsatt funksj.evne 24 Villa Ro som eget underv.sted avvikles 25 Avvikle toleransereiser 26 Red. skolebudsjett 1.8.14 Driftskonsekvens av investeringer, skole SUM til tabell 3 (1 kr) 35 154-3 56 27 856-3 575 Kommentar: Pkt. 1-9 gjelder endringer gjort i basis. Pkt. 1-2 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme. Pkt. 21-27 gjelder innarbeidede sparetiltak Pkt. 28-29 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. 27 832-3 593 26 99-3 124 Økonomi: Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 213: Tabell 4: Drift (1 kr) Utgift Tidligere årsregnskap 211 212 583 561 624 927 Budsjett 213 214 668 885 215 216 217 679 7 689 69 695 842 695 842 35 154 27 856 27 832 26 99 714 224 717 465 723 674 722 832-91 524-92 247-93 125-93 125-3 56-3 575-3 593-3 124 Korrigert inntekt -95 3-95 822-96 718-96 249 Netto 484 531 514 651 578 831 Merknad: Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor. 619 194 62 565 626 956 626 583 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert utgift Inntekt (-) -99 3-11 276-9 54 Korrigeringer fra tabell 3 OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 56 av 117
OPPVEKST HANDLINGSPLANER Sammendrag handlingsplan for HMS Det vises til KKE KF's tiltaksplan for enhetens formålsbygg. Videre vises til interne tiltak, jf. MTU's handlingsplan og vernerundenes handlingsplaner. Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling Undervisning: Kompetanseheving innenfor elevvurdering videreføres. I 213-14 vil Kongsberg kommune i samarbeid med Kongsbergregionen delta i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". Høsten 213 er oppstart for en rektorutdanning i regi av BI. Skolering i klasseledelse videreføres. Høsten 213 ble det tilsatt en egen realfagskontakt som vil utvikle tiltak som skal gjennomføres utover i 214. Barnehage: Innenfor barnehage er det igangsatt tiltak i henhold til strategiplanen basert på tjenestens kvalitetsutviklingsplan. I 214 vil det etableres et faglig utviklingsprogram for pedagogiske ledere og styrere. Helsestasjon: I 214 er det prioritert videreutdanning i familieterapi for én helsesøster. Kompetanseutvikling for øvrig: Veiledning, kartleggings og arbeidsmetoder innenfor psykisk helse, rus,vold, seksuell helse,samspill og amming. Barnevern: Det gjennomføres studiebesøk, internopplæring og kurs innenfor områder som f.eks. tiltak i hjemmet, familieråd og voldsproblematikk. OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 57 av 117
OPPVEKST UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG Driftstiltak i prioritert rekkefølge: Tabell 5: Tiltak Nr. Nettoutgift (1 kroner) Type Tekst 214 1 D Utvidet rett til lovfestet rett til barnehageplass 2 D Styrking driftsbudsjett barnevern 2 D 3 D 4 D 215 216 217 51 1 511 1 511 1 511 1 5 1 5 1 5 1 5 Barnevernet, skjerpet tilsyn ved samvær 1 1 1 1 Redusert refusjon knyttet til enslige mindreårige asylsøkere 21 21 21 21 Styrking av skolehelsetjenesten 256 256 256 256 Netto driftseffekt 2 117 3 577 3 577 3 577 Type tiltak: D = driftstiltak og DI = driftskonsekvenser av investeringer K = kompetansetiltak og HMS = HMS relaterte tiltak Merknader 1. Lovfestet rett til barnehageplass utvides med to måneder fra 214. Det er lagt inn 1,161 mill. kroner i rådmannens forslag i samsvar med beregnet økning i forslag til statsbudsjett for 214. Basert på erfaringstall fra de siste år kan behovet være noe høyere. 2. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn 2,4 mill. kroner til styrking av barnevernet. Det er behvo for ytterligere 1,5 mill. kroner. 3. Innskjerping av barneloven tilsier at kan måtte føre tilsyn ved samvær, noe som kan gi økte utgifter tilsvarende,1 mill. kroner. 4. I forslag til statsbudsjett 214 reduseres refusjonen til enslige mindreårige asylsøkere med 1 pst. dette kan gi økte utgifter. 5. I forslag til statsbudsjett for 214 er det lagt inn en økning i rammetilskuddet for å stimulere kommunene til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kongsbergs beregnede andel i statsbudsjettet er på,856 mill. kroner, i rådmannens forslag er det lagt inn en styrking på,6 mill. kroner. Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: Alle investeringstiltakene til oppvekst er tatt til følge i rådmannens forslag. OPPVEKST Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 58 av 117
HELSE- OG OMSORG 7 HELSE- OG OMSORG ORGANISASJON Helse og omsorg er et av de største virksomhetsområdene i Kongsberg kommune. Helse- og omsorgstjenesten ledes av kommunalsjef for helse og omsorg. Tjenesten er organisert med et skille mellom forvaltning og drift. Forvaltningsavdelingen behandler søknader og fatter vedtak om tjenester til den enkelte bruker. Vedtakene, dvs. det faktiske tjenestetilbudet, gis av seks driftsseksjoner: Forebyggende og rehabiliterende tjenester Samordnede tjenester til hjemmeboende Institusjonstjenester Legevakt Hvittingfoss Bo, aktivitet og avlastning Fagstøtte til tjenestene ytes av Stab og service, med bl.a. IKT-team med applikasjonsansvarlige, turnuskompetanse og kjøkken og vaskeri. I tillegg er kommuneoverlegen plassert i Helse og omsorg. Kommuneoverlegen har ansvar for bl.a. sykehjemsleger, turnuskandidater, fastlegeordning og lege ved helsestasjonen. STATUS Helse- og omsorgstjenester skal gis til alle innbyggere som har behov for det, og dette gjelder om lag 1 6 innbyggere i alle aldre i kommunen. Tjenestetilbudene som gis, tar utgangspunkt i den enkeltes egne ressurser og helse og omsorg er inne i en omstillingsprosess hvor innsatsen dreies fra institusjonsomsorg til forebyggende virksomhet og aktivisering. Nye tjenester skal sikre at flere får tilbud på et tidligere tidspunkt, til en samlet lavere kostnad enn før. Tjenestetilbudet utvikles i tråd med BEON-prinsippet1 i vedtatt Helse- og omsorgsplan. Rett fagkompetanse er et utgangspunkt for å ivareta innbyggere med sammensatte sykdomsbilder og kompliserte sykdomsforløp. I 212 er andelen fagutdannede i brukerrettet tjeneste hele 75 pst og høyere enn de vi sammenlikner oss med. Dette er resultat av en målrettet satsing som både øker kvaliteten i tjenestetilbudet og reduserer omfanget av f.eks. vikarutgifter. Gjennomsnittet for kommunegruppe 13 er på 74 pst. Kongsberg Ringerike Nedre Eiker 63 66 65 66 Lier 73 72 74 212 63 72 211 72 71 21 68 7 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 65 69 28 73 212 74 211 73 21 71 29 72 28 75 212 73 211 71 21 71 29 71 28 Prosent Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 76 74 72 7 68 66 64 62 6 58 56 Gj.snitt gr.13 Kilde: SSB Samtidig som kommunen skal fortsette å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere med rett fagkompetanse, må 1 BesteEffektiveOmsorgsNivå er i tråd med nasjonale føringer for helse og omsorg. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 59 av 117
HELSE- OG OMSORG kommunen også tenke alternativt i måten vi benytter og utvikler vår eksisterende kompetanse. Dette betyr at kommunen må organisere tjenestene slik at vi sikrer rett kompetanse til rett tid, der brukeren trenger det. Fleksibilitet blir et viktig stikkord i samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i dette arbeidet videre. Samhandlingsreformen ble innført fra 1. januar 212 og kommunene fikk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Erfaringene så langt viser at Kongsberg kommune ivaretar nytt ansvar og nye oppgaver som følge av reformen. Kommunen har få betalte liggedøgn fordi det er planlagt og iverksatt tiltak. Satsningsområdene har vært (vil fortsatt være) korttidsplasser, hjemmetjenester, dagsentertilbud, ambulerende team rehabilitering og FriskLIV tilbud. Målet med reformen er et mer helhetlig helsetilbud hvor kommunene skal ivareta mer av den behandling som skjer før og etter sykehusopphold og hvor forebyggende virksomhet blir viktigere. Kongsberg har tidligere hatt mange sykehjemsplasser sett i forhold til innbyggertallet og lite satsning på alternative tjenester på et lavere nivå. Andel innbyggere 8 år og over som er beboere på sykehjem er imidlertid redusert de siste årene. Kongsberg ligger omlag på nivå med kommunegruppe 13. Som en del av omstillingen i enheten reduseres åtte institusjonsplasser gjennom omgjøring av dobbeltrom til enkeltrom i 213. Sett ut fra 212 tall vil Kongsberg med denne reduksjonen ligge noe under snittet i kommunegruppe 13. Nettoreduksjonen vil vises på KOSTRA-tall for 213. Reduksjon av institusjonsplasser er mulig fordi det etableres alternative tiltak. Andel innbyggere 8 år og eldre i heldøgns omsorg 25 Prosent 2 15 1 5 21 211 212 21 211 212 21 211 212 21 211 212 21 211 212 Kongsberg Ringerike Institusjon Nedre Eiker Lier Gj.snitt gr.13 Heldøgnsbemannet bolig UTFORDRINGER Helse og omsorg står overfor betydelige innsparingskrav for å tilpasse driften til de budsjettrammer kommunestyret har vedtatt. Det samlede innsparingskravet for 213 utgjorde 28,7 mill. kroner. I tillegg startet Helse og omsorg 213 med et høyere aktivitetsnivå enn budsjett i 212, tilsvarende 23 mill. kroner. Utfordringsbildet til helse og omsorg ved inngangen til 213 utgjorde med andre ord 51,7 mill. kroner. I rapportering på regnskap per september 213 er det prognostisert et merforbruk for året på om lag 19 mill. kroner. Tjenesten er inne i en omstillingsprosess hvor det også har vært involvert ekstern konsulentbistand. Rådmannen la frem en sak til Utvalg for helse og omsorg 29.1.13 om budsjett 213-216. I saken ble forslag til tiltak som skulle gi både faglige og økonomiske effekter beskrevet. Dette er lagt til grunn for arbeidet som gjennomføres. Det sentrale grepet som gjøres er å dreie ressurser fra institusjonsomsorg til forebygging og aktivisering. På den måten kan kommunen gi flere innbyggere et tilbud på et tidligere tidspunkt, til en lavere enhetskostnad. Dette er en bærekraftig utvikling med tanke på fremtidig vekst i befolkningen og i tråd med kommunens egen Helse- og omsorgsplan om økt differensiering. Det er fortløpende dialog med fagutvalget underveis i prosessen. Grep i omstillingsprosessen kan oppsummeres slik: 1. Etablere nye tjenester gjennom dreining av ressurser. Antall institusjonsplasser reduseres med åtte plasser i 213. I tillegg reduseres fire rehabiliteringsplasser på Skinnarberga helsehus med bemanningsreduksjon f.o.m. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 6 av 117
HELSE- OG OMSORG 2. 3. 214. Reduksjonen erstattes med opprettelse av ambulerende team rehabilitering, økt dagsentertilbud, FriskLIV og styrkning av tjenester i hjemmet. De fire plassene ved Skinnarberga helsehus blir reserveplasser som tjenesten kan ta i bruk ved eventuelle kriser. Antall korttidsplasser blir dermed 4. Redusere vedtaksnivå. Forvaltningsavdelingen har redusert vedtaksnivået på flere områder som følge av flere tjenester å velge mellom, reduksjoner i tjenestetilbud samt bruk av styringsverktøy. Konkret har vedtak innen hjemmetjenesten blitt redusert med 12 pst. fra januar-august 213 sammenlignet med 212. Nye bemanningsplaner og effektiviseringstiltak. De vedtak Forvaltningsavdelingen fatter påvirker driftens bemanningsplaner. Det vil i løpet av høst 213 og vår 214 iverksettes nye bemanningsplaner som følge av omstillingsprosessen. Tjenesten kan dokumentere effekter ift. variabel lønn høsten 213. Fortløpende iverksettes det effektiviseringstiltak som er politisk forankret. Differensiering av institusjonsplasser er ett eksempel her. Omstillingsprosessen i Helse og omsorg vil få konsekvenser for både ansatte og brukere av tjenesten. Enkelte av kommunens ansatte vil få tilbud om en annen arbeidsplass enn i dag fordi det etableres nye tjenester og satses mer på forebygging enn før. Andre ansatte vil oppleve endringer i oppgaver eller arbeidstid (turnus). Konsekvensen for innbyggerne er at de vil møte et tilbud som er mer mangfoldig og tilpasset innbyggernes behov enn tidligere, et tilbud som skal sikre at innbyggerne kan leve sine liv med oppfølging i eget hjem så lenge det er mulig. Nivået på tjenestene skal være faglig forsvarlig i tråd med lov- og regelverk. Prosessen Helse og omsorg er inne i vil gi en mer bærekraftig tjeneste på sikt og en tjeneste som tar høyde for flere brukere med andre behov enn tidligere. For å lykkes i arbeidet, må ledere og medarbeidere i Helse og omsorg foreta nødvendige tilpasninger til beste for innbyggerne. Bruk av ny teknologi (omsorgsteknologi) vil være et viktig supplement for å sikre en god fremtidig omsorgstjeneste slik at helsepersonell kan bruke mer tid på omsorgsoppgaver og mindre tid på administrasjon. Rådmannen har lagt inn 2 mill. kroner i investeringsbudsjettet til Helse og omsorg til varslingssystemer og fallsikring i hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Omsorgsteknologi er et samlebegrep for en rekke ulike teknologiske løsninger som har et brukerperspektiv. Eksempel på dette kan være kroppssensorer, smarthusteknologi, roboter, sporingsteknologi, administrativ teknologi og telemedisin. Riktig planlegging og bruk av moderne omsorgsteknologi vil bidra til at eldre kan bo lenger hjemme gjennom økt trygghet, en enklere hverdag og et bedre sosialt liv. Et viktig suksessmoment vil være å klare å formidle ny teknologi som en mulighet og et viktig supplement i en fremtidig omsorgstjenste, både overfor egne ansatte og overfor brukere av omsorgsteknologi. Nye omsorgsboliger i Hvittingfoss vil etableres med smarthusteknologi. Helse og omsorg er pilot for ordningen «Digitalt nattilsyn» ved Skinnarberga helsehus. Målsettingen er at utprøvning av ny teknologi ved korttidsopphold også skal kunne overføres i hjemmet etter endt opphold. Pilotforsøket pågår høsten 213. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Rådmannens vurdering er at Helse og omsorg ikke vil klare det totale innsparingskravet på 51,7 mill. kroner i 213, men vil måtte bruke 214 for å oppnå dette målet. Merforbruket som er meldt i 213 vil måtte tas inn i 214. Det er derfor rådmannens vurdering at det vil være urealistisk å tillegge helse- og omsorgstjenesten nye, omfattende innsparingskrav. Rådmannen foreslår å tilføre Helse og omsorg 5,5 mill. kroner til følgende driftstiltak i 214: 2,7 mill. kroner til kjøpt plass utenbys. Dette er utgifter knyttet til tjeneste som er juridisk og økonomisk bindende for kommunen.,12 mill. kroner til transport til og fra avlastningsopphold til barn/unge, som følge av ny praksis etter uttalelse fra Fylkesmannen i 213.,522 mill. kroner til økt husleie (utenfor husleieordningen) til å dekning av husleiekostnader for ledige leiligheter til KKE, lokaler til hjemmetjenesten i Industriveien og Skinnarberga helsehus. 1,75 mill. kroner til delvis dekning av forventede økte kommunale utgifter til ressurskrevende tjenester som følge av at det statsbudsjettet er foreslått en innstramming av det statlige tilskuddet. Helse og omsorg vil i 214 i tillegg ha utgifter knyttet til flere nye tiltak som det ikke er funnet plass til i budsjettet. Disse utgiftene må dekkes innenfor Helse og omsorgs ramme. Dette er tiltak som utgifter til medisinske forbruksvarer som tidligere har blitt dekket av HELFO, følgeordning til poliklinisk kontroll for pasienter som er skrevet ut av sykehus HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 61 av 117
HELSE- OG OMSORG og inn på korttidsplass på Skinnarberga og ekstrakostnader utover standard bemanningsplan til en ressurskrevende bruker i institusjon. Endringer i statens tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester medfører økte utgifter for kommunen, beregnet til omlag 2,75 mill. kroner. Rådmannen har lagt inn 1,75 mill. kroner i budsjettforslaget. Det kan også påløpe ekstra utgifter til kommunal/interkommunal legevakt, avhengig av valg av løsning. Helse og omsorg har også et gjenstående beløp på 3,3 mill. kroner fra innsparingskravet i 213 som det ikke er funnet varige løsninger for. I sum utgjør disse ekstra tiltakene som skal realiseres innenfor Helse og omsorgs ramme 7,3 mill. kroner. Dette betyr at det samlede innsparingskravet for Helse og omsorg 214 utgjør 26,3 mill. kroner (19 pluss 7,3). Pågående omstillingsprosess med tiltak vil i stor grad svare opp dette kravet, men nye innsparingstiltak må også nødvendigvis vurderes fortløpende. Det er rådmannens vurdering at det å øke fokuset på kommunens arealbruk/bruk av formålsbygg vil kunne gi stordriftsfordeler. Rådmannen har derfor startet en utredning mht. arealeffektivisering og stordrift innen store områder som tjenester til funksjonshemmede og institusjonstjenesten. Arbeidet gjøres i samarbeid med KKE og resultatet vil bli lagt frem for politisk behandling. Effekter i denne forbindelse vil imidlertid vise seg på sikt. I forbindelse med omstillingsprosessen er budsjettet i Helse og omsorg bygget opp på nytt, hvor innsparingskravene er fordelt ut i seksjonene som følge av iverksatte tiltak/planlagte tiltak. Ressursene fordeles ihht. prosjektplanen og dens målsetting om å satse på forebygging og aktivisering. Enheten har i dag to forsøksordninger uten budsjettmessig dekning. Dette gjelder økt grunnbemanning på to avdelinger og økt kompensasjon for helgearbeid. I rådmannens budsjettforslag ligger det ikke midler til disse ordningene. Innenfor investeringsbudsjettet foreslår rådmannen å tilføre Helse og omsorg 2, mill. kroner til varslingssystemer og fallsikring i hjemmetjenesten og institusjonstjenesten, både som en del av satsningen av omsorgsteknologi i enheten og som en sentral parameter for å realisere innsparingene i Helse og omsorg. Videre foreslås midler til nødvendig utskifting av IT-utstyr (,8 mill. kroner) og utstyr innenfor kjøkken og vaskeri (,32 mill. kroner). MÅL Tabell 1: Prioriterte områder Kapasitet og nivå på tjenester ift. befolkningsvekst og forventninger Mål for enhet 213-216 Indikator Forrige Ambi- Ambiresultat sjon sjon 214 217 Utvikle et godt og differensiert helse- og omsorgstilbud etter BEON-prinsippet og samhandlingsreformen Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov (a) 1,9% 13% 14% Å Andel plasser i skjermet enhet for demens (b) 13,3% 18% 24% Å 992 1 5 2 Å X X Å X X Å Netto driftsutgifter til aktivisering og støttetjenester per innbygger 18 år og over (c) Folkehelsearbeid Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Utarbeide oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning og hvilke faktorer som kan påvirkes. (Folkehelseprofil) Definere innsatsområder, velge tiltak og indikatorer (effekt) Rappo rtering HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 62 av 117
HELSE- OG OMSORG Prioriterte områder Mål for enhet 213-216 Indikator Utvikle nye konsepter i samhandling med eksterne aktører Gjennomføre pilot Iverksatte pilotprosjekter innen innen omsorgsteknologi (d) omsorgsteknologi (Kongsbergregionen) Forrige Ambi- Ambiresultat sjon sjon 214 217 1 2 Rappo rtering 2 Å Kommentarer: (a) Andelen hjemmehjelpsmottakere med omfattende bistandsbehov ligger lavere i Kongsberg enn andre. Målsettingen er derfor at denne økes til samme nivå som kommunegruppe 13 (fra 1,9 pst. i 212 til 13 pst. i 214). (b) Kongsberg ligger langt lavere i andel skjermede plasser for demente på institusjon. I Kongsberg er 13,3 pst. av plassene skjermet, til sammenlikning ligger kommunegruppe 13 på 23,4 pst. Rådmannen er i gang med å differensiere institusjonsplassene i kommunen for å sikre både faglige og økonomiske storfordeler. Ved å samle diagnosegrupper vil det være enklere å drifte og videreutvikle fagkompetanse på institusjonene, dette vil bidra til å opprettholde et godt og kvalitativt tilbud også i fremtiden. Målsettingen er å øke andel plasser i skjermet enhet. (c) Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og eldre. Kostnadsbegrepet inneholder mer enn aktivisering. Støttetjenester omfatter f.eks transportutgifter (matombringing), støttekontakter, trygghetsalarm (unntatt utrykning), frivilligsentralen. (d) Skinnarberga helsehus er pilot for ordningen «Digitalt nattilsyn» Målsettingen er at utprøvning av ny teknologi ved korttidsopphold også skal kunne overføres i hjemmet etter endt opphold. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 63 av 117
HELSE- OG OMSORG INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK Personell: Tabell 2: Seksjon 213 14 Fellesutgifter ( inkl BPA) 214 215 216 217 16,4 14 Stab og service 141 Legetjenester 39,72 39,72 39,72 39,72 6,41 6,41 6,41 6,41 145 Forvaltning 15,9 11,5 11,5 11,5 11,5 141 Hvittingfoss 52,8 59,48 59,48 59,48 59,48 1415 Solstad / Tislegård 59,3 142 Hjemmebaserte tjenester 85,1 15,8 15,8 15,8 15,8 115,89 115,89 115,89 115,89 17,77 17,77 17,77 17,77 9,89 9,89 9,89 9,89 55,61 55,61 55,61 55,61 142 Samordnede tjenester for hjemmeboende 1422 Skavangertun 8,1 1424 Skinnarberga 52,8 1428 Kjøkken / vaskeri 32,4 1434 Institusjonstjenester 1435 Bo, aktivitet og avlastning 187,5 144 Legetjenester 16,1 144 Legevakt 145 Mestring ReHabilitering 34, 145 Forebyggende og rehabiliterende tjenester SUM godkjente årsverk 632,4 619,35 619,35 619,35 619,35 Merknad: Grunnet omstilling innenfor Helse og omsorg er enkelte seksjoner og avdelinger slått sammen og medført en ny struktur innenfor enheten. Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget Tabell 3: Tiltak eller endringer Nr Tekst 214 Utg. 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) 1 Korrigerte utgifter/inntekter 2 Lønnsjustering 3 93 3 93 3 93 3 93 3 Økte pensjonskostnader, jf. endret grense medlemskap 6 778 6 778 6 778 6 778 4 Økt pensjonspremie (fra 18 til 2,9) 1 578 1 578 1 578 1 578 5 Økt husleie KKE 845 845 845 845 HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 64 av 117
HELSE- OG OMSORG Tiltak eller endringer Nr Tekst 6 Tilpasning ny organisering, motsvares av andre reduksjoner 7 Boligrådgiver statstilskudd 8 9 214 Utg. 215 Innt. (-) 4 711 Utg. 216 Innt. (-) 4 711 Utg. 217 Innt. (-) 4 711 Utg. Innt. (-) 4 711-55 -55 Økt statstilskudd privat fysioterapi -1 31-1 31-1 31-1 31 Refusjon feriepenger av sykelønn -3 821-3 821-3 821-3 821-154 -154-154 -154-17 -17-17 -17 12 Økt inntekt trygghetsalarm -1-1 -1-1 13 Oppholdsbetaling sykehjem og div andre inntekter, økning 3 pst -789-789 -789-789 1 Refusjon av plasser fra andre kommuner 11 Økt statstilskudd mestring 14 Driftsavtale leger, økt lønn 853 853 853 853 15 Kjøpte plasser 728 728 728 728 16 Driftsavtale fysioterapeuter, reversering av tidl. red. 511 871 871 871 17 1,5 årsverk ifb. rusavhengige, fra NAV 93 93 93 93 18 Integreringstilskudd, endret fordeling -46-46 -46-46 19 Etteroppgjør langtidsopphold -1 3-1 3-1 3-1 3 2 Hjemmehjelp, økt egenbetaling -1 8-1 8-1 8-1 8 21 Salgsinntekter kjøkken og kantine -9-9 -9-9 22 Kjøpt plass, økt inntekt -2-2 -2-2 23 Økt husleie utenfor husleieordningen 522 24 Kjøpt plass utenbys 2 74 25 Transport til/fra avlastning 26 Ressurskrevende tjenester, økn. jf. endring i statstilskudd 522-95 2 74 522-95 2 74 522-95 2 74 12 12 12 12 1 75 1 75 1 75 1 75-95 HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 65 av 117
HELSE- OG OMSORG Tiltak eller endringer 214 Nr Tekst 27 Utg. Omsorgsboliger Hvittingfoss, FDV-kostn. 28 Omsorgsboliger Hvittingfoss, red. tidl. budsjettert husleie 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) 41 71 71 71-8 -8-8 -8 SUM til tabell 3 (1 kr) 34 93-11 658 35 293-11 658 Kommentar: Pkt. 1-22 gjelder endringer gjort i basis. Pkt. 23-26 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme. Pkt. 27-28 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. 35 293-11 18 35 293-11 18 Økonomi: Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 213: Tabell 4: Drift (1 kr) Utgift Tidligere årsregnskap 211 212 56 469 587 58 Budsjett 213 214 577 282-131 427 576 587 576 587 34 93 35 293 35 293 35 293 611 848 611 88 611 88 611 88-118 47-118 47-117 747-117 747-11 658-11 658-11 18-11 18-129 75-129 75-128 855-128 855 482 143 23 635 483 25 483 25-117 933 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert inntekt 217 576 587 Korrigert utgift -125 385 216 576 945 Korrigeringer fra tabell 3 Inntekt (-) 215 Netto 381 84 455 631 459 349 Merknad: Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 66 av 117
HELSE- OG OMSORG HANDLINGSPLANER Sammendrag handlingsplan for HMS Enheten deltar i det partssammensatte programmet "Saman om ein betre kommune". Programmet tar for seg viktige utfordringer i kommunesektoren: Sykefravær og deltidsproblematikk. Enheten har etablert system og rutiner for "8 prinsipper for gode omsorgstjenester". Rutiner for og samarbeid om kvalitetsforbedring følges opp i alle seksjoner i Helse og omsorg. Utskifting av utstyr/hjelpemidler etter plan. Egnede lokaler for hjelpemidler er ivaretatt gjennom ny leieavtale (Skrubbmoen 4). Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling Det er utarbeidet en helhetlig kompetanseutviklingsplan for medarbeidere og ledere i enheten, denne rulleres årlig. Planen inneholder opplærings- og kompetansehevende tiltak i tjenesten. Det er inngått intensjonsavtale for å sikre lærlinger til Helse- og omsorgstjenesten. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 67 av 117
HELSE- OG OMSORG UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG Driftstiltak i prioritert rekkefølge: Tabell 5: Tiltak Nr. Nettoutgift (1 kroner) Type Tekst 214 1 D 2 D Endringer i statens tilskuddsordning ressurskrevende tjenester 216 217 1 7 1 7 1 7 1 7 1 1 1 1 D Følgeordning for pasienter til poliklinisk kontroll 767 767 767 767 4 D Medisinske forbruksvarer hjemmetjenesten 35 35 35 25 5 D Innsparingskrav som det ikke er funnet løsning på i ny budsjettmodell 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Ressurskrevende bruker på institusjon 215 6 D Kostnader knyttet til Interkommunal legevakt 178 178 178 178 7 D FriskLIV 68 1 36 1 36 1 36 8 D Forebyggende tema eldre 1 34 1 34 1 34 1 34 Netto driftseffekt 9 315 9 995 9 995 9 895 Type tiltak: D = driftstiltak og DI = driftskonsekvenser av investeringer K = kompetansetiltak og HMS = HMS relaterte tiltak Merknader 1. Ressurskrevende bruker på institusjon medfører en kostnad 1,7 mill. kroner utover standard bemanningsnorm. Brukeren har behov for forsterket bemanning på spesialavdeling institusjon. 2. I forslag til statsbudsjett for 214 innføres endringer i statens tilskuddsordning til ressurskrevende tjenester, som medfører en økning i kommunens kostnader. 1,75 mill. kroner er lagt inn i rådmannens forslag, det det er behov for ytterligere 1, mill. kroner. 3. Pasienter innlagt på korttidsopphold på Skinnarberga helsehus har nå fått et nytt forløp på sykehuset. For å redusere liggetid skriver sykehuset ut pasienter tidligere enn før. Disse pasientene får også poliklinisk kontroll kort tid etter utskrivning. Når pasienten er lagt inn på Skinnarberga helsehus, må personalet følge pasient og betale for poliklinisk kontroll (pålagt ved forskrift). Dette utgjør et årsverk, tilsvarende,767 mill. kroner basert på registrering i 213. 4. Medisinske forbruksvarer hjemmetjenesten, dvs. bandasjemateriell og annet forbruksmateriell som HELFO tidligere dekket, men som nå må dekkes av kommunen. Dette er ikke kompensert gjennom rammetilskuddet, men beregnet å koste,35 mill. kroner. 5. I ny budsjettmodell (med innsparingstiltak) er det ikke funnet løsning på tidligere ikke-realiserte innsparingskrav tilsvarende 3,3 mill. kroner. 6. Merkostnader knyttet til Interkommunal legevakt er beregnet til,178 som ikke er lagt inn i budsjettet. Endelig løsning for legevakt er ikke avklart ennå, rådmannen vil legge frem en politisk sak om dette. 7. FriskLIV Kongsberg er etablert innefor eksisterende ramme i 213. For at tiltaket skal ha ønsket utvikling er det behov for øke ressursinnsatsen med ett årsverk i 214 og ytterligere ett årsverk i 215. 8. Med grunnlag i vedtatt helse- og omsorgsplan er det ønskelig å etablere et forebyggende team for eldre, stipulert til tre årsverk. Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: Alle investeringstiltakene til Helse og omsorg er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. HELSE- OG OMSORG Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 68 av 117
KULTUR OG VELFERD 8 KULTUR OG VELFERD ORGANISASJON Kultur og velferdsenheten har følgende seksjoner : Utvikling og kulturanlegg * Integrering Kulturskole (inkl Flesberg) Idretts-og svømmehall Bibliotek Ungdomskontor NAV Frivilligsentral * inkludert lekeplasser, badeplasser, parker, friluftsområder mv. fra 1.5.13 STATUS 5 1 5 4 1 3 2 5 Prosent Kroner per innbygger Netto driftsutgifter til kultur, per innbygger og i prosent av totale netto driftsutgifter 1 28 29 21 211 212 28 Kongsberg 29 21 211 212 Gj.snitt gr.13 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger Netto driftsutgifter til kultur i prosent av totale netto driftsutgifter Kilde: SSB Kongsbergs netto driftsutgifter til kultur per innbygger har ligget stramt de siste årene. Driftsutgifter målt som andel av kommunens totale netto driftsutgifter har vært fallende siden 28. Kultur og velferd forvalter et bredt spekter av kulturarenaer. Vekst i aktivitet de siste årene har vært sammenfallende med innhenting av eksterne tilskuddsordninger (Den blå timen, Sølvtråden, utredning nytt bibliotek, EU-prosjekt) og næringsliv (Vitensenteret devotek). Nedgang antall i bibliotekbesøk og utlån til voksne, må ses i sammenheng med utfordringer knyttet til å vedlikeholde og utvikle adekvat mediestamme. Antall besøk er likevel høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, noe som tyder på at kommunen tilrettelegger en viktig og god møteplass i Kongsberg. Utredning/samarbeid om fremtidige bibliotekfunksjoner med oppgradert innhold sammen med høyskolen og videregående skole (fagskolen), skjer med økonomisk bistand fra Nasjonalbiblioteket. Kultur og velferd drifter, utvikler og formidler god bredde av kommunale kulturarenaer, samt fordeler kommunale tilskudd. Kongsberg har svært gode kvaliteter når det gjelder muligheten for egenorganisert fysisk aktivitet og tradisjonelle friluftsaktiviteter. De siste årenes satsing på nyanlegg gjør at Kongsberg generelt har en god anleggsdekning for fysisk aktivitet. Behov for rehabilitering, oppgradering og god nok tilgang i enkelte boområder, berøres under rullering av Kultur og anleggsplan. Kultur og velferd er kommunens kontaktledd til festivaler, scener og foreningsliv, noe som betyr betydelig ressursinnsats og solid nettverk. Enheten har produksjoner sammen med de største aktørene, noe som er bærekraftig og som styrker festivalenes/scenenes profil og innhold. Enheten administrerer kommunens lovpålagte tilskudd til tros- og KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 69 av 117
KULTUR OG VELFERD livssynssamfunn. Enheten tilrettelegger slik at mennesker med bistandsbehov kan ta del i kultur-og fritidsaktiviteter etter lov om sosiale tjenester samt i et forebyggende perspektiv. Et flyktningeteam bosetter også flyktninger og sikrer integrering i lokalsamfunnet, men med få rimelige boliger tilgjengelig på markedet. Kultur og velferd gir undervisning innen musikk, kunstfag, teater og direksjon samt tilpasset undervisning i musikk og kunstfag. Enheten produserer moduler til Sølvtråden og Den blå timen, finansiert via statlige tilskudd. Stikkord er: Sølvtråden har høy grad av egenaktivitet, lokale ressurspersoner, synlighet, systematiske evalueringer, både forutsigbarhet og dynamikk, valgfrihet, samt at barnehagene tas med som en naturlig del. Enheten har produksjoner under Jazzfestival og Glogerfestspill, som gjensidig styrking av konsepter. Kongsberg kommune drifter også kulturskoletilbud for Flesberg kommune. Kongsberg har omlag 4 barn på venteliste til det ordinære tilbudet i skolen. Fra høsten 213 igangsettes én ukentlig gratis kulturskoletime i tilknytning til SFO. Dette vil gi alle 2. klassinger en smakebit av kulturskoleopplevelser. Dette kan imidlertid ikke erstatte ønsker om instrumentalopplæring og andre faste tilbud. Veiledning i kulturfag tilfører sosial og kulturell kompetanse, samt gir trening i initiativ og entreprenørskap. På grunnlag av tilbakemeldinger fra skoler og barnehager, aktører og samarbeidspartnere, konkluderer vi med at Sølvtråden (den kulturelle skole- og barnehagesekken i Kongsberg) er et viktig supplement til skolenes og barnehagenes arbeid med de estetiske fagene. Enheten drifter Ohana, Bruket nærmiljøsenter, utekontakter, Kongsberg vitensenter devoteket, samt scenisk trening for barn og unge. Enheten koordinerer samarbeid med politi, barnevern og skoler og er sekretariat for Kongsberg Ungdomsråd. Kongsberg Vitensenter-devoteket implementeres i det nye biblioteket på Vestsiden, og ungdomskontoret planlegges lett tilgjengelig for ungdom i nærhet av bibliotek, vitensenter og kulturskole. Det utarbeides kurs på Kongsberg vitensenter -devoteket i de nye valgfagene for ungdomsskolen "Teknologi i praksis" og "Forskning i praksis". Devoteket blir navet innen teknologi,for alle grunnskolene på Kongsberg. Det er ventelister til det ordinære tilbudet på dagtid på vitensenteret. Modellen er bærekraftig mht. kostnader. Det er en metode for og sammen med barnehage, grunnskole, videregående skole, en arena for forskerkurs i ferier, en gratis lavterskelarena for barn og ungdom i fritiden samt en modernisering av et framtidig bibliotekmiljø. Kultur og velferd rekrutterer frivillige tjenester og møteplasser innen praktisk hjelp, opplæring, foreningsliv, scener og friluftsliv via Frivilligsentralen, i et spleiselag med statlig tilskudd til lønn. Kultur og velferd innhenter betydelig med eksterne ressurser. Dette har bidratt til at Kongsberg styrkes kulturfaglig med devoteket, idrettsanlegg, biblioteksamarbeid, kompetanseheving via EU-midler, Den blå timen for institusjoner i syv kommuner, Sølvtråden for alle barnehager og grunnskoler mv. NAV formidler økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning samt bistår boligløse etter lov om sosiale tjenester i NAV. NAV tilrettelegger for praksisplasser primært i det ordinære arbeidslivet. Nasjonale målindikatorer dokumenterer liten nedgang i nivå sosialhjelpsmottakere, men en beskjeden økning i samt andel sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i seks måneder eller mer fra 211 til 212, jf. figuren nedenfor. Kongsberg Kilde: SSB Ringeri ke Nedre Eiker Andelen sosialhjelpsmottakere Lier 6 5 4 3 2 1 Pst stønad6 mnd el. mer 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 28 Pst av innbyggere Andel sosialhjelpsmottakere i befolkningen og andel som mottar stønad i 6 mnd eller mer Gj.snitt gr.13 Andel sosialhjelpsmottakere m/stønad i 6 mnd eller mer KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 7 av 117
KULTUR OG VELFERD UTFORDRINGER Fra 213 ble økonomisk sosialhjelp, arbeidstrening og livsopphold flyktninger redusert med ca 1 mill. kroner. Med en ytterligere nedjustering av økonomisk sosialhjelp/arbeidstrening fra 214, har NAV en stram ramme uten buffer. Kultur og velferd står sentralt når det gjelder Kongsbergs attraktivitet som bosettingskommune. Når det gjelder målsettingen om å være en kommune med et bredt og spennende kulturliv, er det et gap mellom forventninger og tildelte ressurser. Det satses imidlertid betydelig fra 215 på kulturfaglig infrastruktur innen fagene bibliotek, vitensenter, kino samt scener for opplæring og kulturliv. Kulturanleggsplanen rulleres i 213. Fotballens kår er vesentlig forbedret etter gjennomførte oppgraderinger og nye anlegg i de senere år. Behov for anleggssmessige oppgraderinger/rehabilitering, redegjøres det grundig for i Kulturanleggsplan 214 217. Fylkeskommunens skolesatsing blir en vesentlig faktor for hvilke grep vi tar for fremtidige innendørsanlegg. Svært dårlige akustiske forhold i skolebygg for Guttemusikken og kulturskolen under øvelser, jf. lydsterke instrumenter, søkes løst via Musikkteatret fra 215. Etter sammenslåingen av park og idrett jobbes det fortløpende med å justere samlet aktivitet for å få best mulig utnyttelse av tildelt budsjett. Høyere kvalitet i parker, badeplasser og lekeplasser fordrer både investeringer og lønnsressurser. Fra 214 har dette faget fortsatt stram ramme. Kapasitet til skolesvømming følger dagens hallkapasitet. Svømmehallen er oppgradert til god standard. Snittet for elevene i barneskolene på Kongsberg ligger på 16 18 timer svømming i løpet av 1.-5. klasse. Anbefaling fra Svømmeforbundet for å sikre at alle blir svømmedyktige innen utgang 5. klasse er minst 45 timer (ikke pålegg). Befolkningsprognoser viser at det forventes en økning i antall barn og unge i Kongsberg i årene fremover. En befolkning i vekst vil øke etterspørselen etter kultur- og velferdstjenester og det vil være en utfordring å opprettholde nivå og få til vekst i tilbud. Avkorting av ventelister i kulturskolen og vitensenter er avhengig av lønnsressurser. Her vil en ny 3-årig avtale med næringsliv fra 214 gi økt kapasitet ved vitensenteret. Mediebudsjettet ved Kongsberg bibliotek har de siste år vært stramt. I Buskerud hadde kun Hurum et svakere mediebudsjett i 212. Jevn tilvekst i mediestammen gir biblioteket aktualitet både som møteplass og som lærings- og opplevelsesarena. Fra 215 er det derfor avsatt ressurser til en modernisering av utstyr, media og infrastruktur for biblioteket. For filialen i Hvittingfoss tilrettelegges det for selvbetjent bibliotek (der brukerne selv kan låse seg inn på biblioteket ved hjelp av lånekortet sitt) i løpet av 214. Det er særlig filialer med begrensede åpningstider som har valgt å utvide tilbudet på denne måten. I Danmark har 18 bibliotek dette tilbudet. Integreringsseksjonen har de siste årene redusert antall fritidskontakter. Dette er et rimelig og effektivt integreringsgrep som sikrer mennesker med særskilte behov adekvat fritid, direkte inn i foreningsliv, friluftsliv m.v. Et stramt budsjett krever en nedbemanning med én stilling ved naturlig avgang og permisjoner. Kreativ samhandling med foreningsliv er allerede en naturlig del av daglig drift. Økonomisk sosialhjelp vil bli fulgt opp og analysert tett på, både hos NAV og hos Integrering fra 214, slik at vi kan gi presise svar på hvilke utfordringer rammen gir. Boutgifter er en utfordring for NAV og Integrering (flyktningeteam). Temaplan for bolig med boligpolitisk del og boligsosial del som legges fram i vinter, samt kommunens prosjekt "Fra leie til eie" blir viktig for å oppnå et fremtidig stabilt nivå innen økonomisk sosialhjelp. Det er i budsjettforslaget ikke lagt inn etterspurt økning i tilskudd til lag og foreninger, ekstraordinært kommunalt bidrag til jubileumsmarkering for Jazzfestivalen (5 år) eller tilskuddsmidler til Norsk Bergverksmuseum. Kommune og næring er imidlertid sammen om et bærekraftig og spennende år 214, der flere kulturfaglige aktører vil oppleve mer samlet synlighet. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG På driftssiden innebærer rådmannens budsjettforslag følgende endringer fra 214: bibliotekfilialen i Hvittingfoss tilrettelegges for at brukerne kan låse seg inn ved hjelp av lånekortet sitt (ikke ferdig utredet). mediabudsjett legges til 213-nivå. KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 71 av 117
KULTUR OG VELFERD tilskudd til andre trossamfunn oppjusteres i samsvar med lovpålagt krav. introduksjonslønn flyktninger justeres i samsvar med utviklingen i grunnbeløpet (G). pris for kulturskoleplass økes med 3 pst. reduksjon bemanning tilsvarende én stilling innen særskilte behov hos Integrering. redusere økonomisk sosialhjelp og arbeidstrening tilsvarende,59 mill. kroner. Dette innebærer stram drift/ingen buffer. redusert ramme tilsvarende,28 mill. kroner til frivillige organisasjoner (inkl. integreringstilskudd). prisnivå i svømmehallen økes med i underkant av 18 pst. finansiering av statlig pålegg om gratis kulturskoletime i etterkant av skoledag én time på 2. trinn. Innebærer lønn kulturskolelærere med kompetanse på å veilede nybegynnergrupper à 3 barn samtidig, med kvalitet og variert innhold. Siden tiltaket må være gratis, vil kulturskolen ikke kunne hente inntekt på tilbudet slik som all annen kulturskolevirksomhet. Aktiviteten tilbys 36 barn. Tilbudet finansieres stramt, slik at en innsparing også kan gjennomføres. drift av Musikkteater Kongsberg slik det ble vedtatt i kommunestyret 19.6.13 og 21.8.13. På investeringssiden innebærer rådmannens budsjettforslag : tilsvarende investeringsramme til kulturanleggsplanen som tidligere år. Forutsigbarheten gjør at kommunen lykkes med jevnt og nøkternt rehabilteringsarbeid og utviklingsarbeid i tråd med slitasje og befolkningsvekst. Nødvendig utstyr/media til bibliotek, vitensenter og ungdomskontor for 215 erstatte utslitt utlånsmaskin for bøker (214) utstyr for selvbetjent filial i Hvittingfoss Saggrendadammen prosjekteres for damsikring i 214, og sikres etter tildelt investering i 215. Kongsberg kirkelige fellesråd Kongsberg kommunes tilskudd til Kongsberg kirkelige fellesråd er teknisk plassert innenfor budsjettområdet Kultur og velferd og omtales derfor her. Rådmannen foreslår et driftstilskudd til fellesrådet på 12,29 mill. kroner i 214. Sammenliknet med bevilgningen til fellesrådet i handlingsprogram for 213-216 innebærer dette: Kompensasjon for effekt av lønnsoppgjøret for 212 og 213, til sammen,853 mill. kroner. Kompensasjon for økte renteutgifter på,66 mill. kroner knyttet til økt låneopptak til rehabilitering av Kongsberg kirke. Reduksjon i budsjettrammen på,243 mill. kroner, tilsvarende en 2 pst. reduksjon av 213-rammen. Dette tilsvarer innsparingskravet som er lagt på driften i kommunen. For årene 215-217 er det i tillegg lagt inn kompensasjon for utgifter til avdrag på lån tatt opp i forbindelse med rehabilitering av Kongsberg kirke i 29 og 211. Rådmannen foreslår at kommunestyret gir selvskyldnergaranti for låneopptak tilsvarende 4,4 mill. kroner i 214 til rehabilitering av Kongsberg kirke. Kremasjonsavgiften foreslås økt til 5 92 kroner, noe som betyr at kremasjon i sin helhet dekkes av pårørende. Det innføres i tillegg en leie for kapellet på Kongsberg gravlund på 2 kroner. MÅL Tabell 1: Prioriterte områder Mål for enhet 214-217 Indikator Forrige Ambiresultat sjon 214 Videreutvikle et Kultur og velferd Antall besøk kulturarenaer i Kongsberg attraktivt sentrum skal tilrettelegge for drevet av, eller med tilskudd fra, tidsriktige Kongsberg kommune. kulturarenaer Gjennomføre sentrumstiltak etter tildelt Ambisjon 217 Rap port erin g 57. 6. 6. x x x Å Å KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 72 av 117
KULTUR OG VELFERD andel fond sentrumsplan og infrastruktur Kapasitet og nivå på tjenester ift. befolkningsvekst og forventninger Kultur og velferd Stønadslengde (antall mnd) (a) skal arb for at færre pers har behov for øk sos hjelp 5,1 Kultur og velferd Antall barn ord plass kulturskole/venter skal sikre tilgang til Antall barn opplevd Sølvtråden mestringsopplevelse Kulturskolens dekningsgr. gr.skole Ant barn i gratis kulturskoletime (b) Opplevd å bli møtt med respekt NAV (c) Kultur og velferd Matematikk 5-år kapasitet/venter skal tilrettelegge for Antall skoler hos devoteket; systemnivå at barnehager og Antall skoler med merbehov devoteket skoler skal få realfagundervisning ved devoteket Kultur og velferd skal integrere flyktninger Folkehelsearbeid Kultur og velferd skal bidra til samfunnsutvikling som fremmer god helse 4,5 4,5 Å 5/47 5/45 5/5 549 55 55 18% 18% 18% 36 36 36 49 % 5 % 5 % Å Å Å Å Å 3/19 11/14 11/14 3/3 14/14 11/14 3/4 14/14 11/14 Å Å Å 44 % 55 % 6 % Å Disponible kommunale anlegg gratis for Alle Alle Alle barn og unge (e) Antall timer prioritert barn og unge i 7 7 7 svømmehall (m/u veiledning) Antall barn som mottar 61 (144) 6 (125) 6(12) fritidskontakttjeneste (voksne) Kulturanleggsplan som prioriterer barn X X X og unge gjennomføres Å Andel flyktninger direkte ut i utdanning/arbeid iløpet av introduksjonsprogram (d) Effektiv og kompetent kommuneorganisasjon Kultur og velferd Andel prosent årsverk med utdanning fra skal anskaffe høyskole/universitet kompetanse i samsv med kompleksitet Utvikle nye konsepter i samhandling med eksterne aktører Kultur og velferd skal bidra til å utvikle nye konsepter Musikkteater pol behandling Nytt bibliotek statlig tilskudd Kongsberg Vitensenter, devoteket nye partnere fra næringsliv 7 % 7 % X X 8 X X 9 Å Å Å 7 % Å 1 Å Å Å (a) Landsgjennomsnitt 4,7 (b) Statlig pålegg/rammeoverføring. KIS får et statlig tilskudd, og kan enten drifte tilbudet selv, eller kjøpe kulturskoletime fra Kulturskolen. Gratis kulturskoletime i etterkant av skoledag én time på 2. trinn (på de små skolene åpner vi for flere trinn). Kommunen har kapasitet til maks 3 per gruppe og vi åpner for to grupper på de to største skolene. Dvs 12 ganger 3 elever maks = 36 elever. (c) Nasjonal indikator (d) Nasjonal indikator, gjennomsnitt i landet 47 pst. (e) Kommunen har ikke økonomiske ressurser til å sikre barn og unge gratis tilgang til IL Skrim sin fotballhall og Kongsberg Aktivitetspark på Heistadmoen (f) Devoteket samarbeider med Buskerud Fylkeskommune (videregående skole), Devotek as, Vardar as, Kongsberg Gruppen, Telemark Høgskole, Buskerud Høgskole, Kongsberg Automotive, TATA. KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 73 av 117
KULTUR OG VELFERD INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK Personell: Tabell 2: Seksjon 213 214 215 216 217 16 Frivilligsentral 1 1 1 1 1 161 Utvikling og anlegg * 6 11,4 11,4 11,4 11,4 14,7 15,3 15,3 15,3 15,3 163 Ungdomskontor 9,2 9,2 9,2 9,2 9,2 164 Bibliotek 9,2 9,4 9,4 9,4 9,4 1,7 9,7 9,7 9,7 9,7 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 24,2 22,7 22,7 22,7 22,7 162 Kulturskole * 165 Integrering * 166 Idretts- og svømmehall 168 NAV/Sosial * SUM godkjente årsverk 81,5 85,2 85,2 85,2 85,2 Merknader: 161 Utvikling og anlegg: overtok Parker, lekeplasser, badeplasser, skiløyper mv fra 1.5.13. 162 Kulturskole drifter også Flesberg kulturskole samt ca 1,2 stilling tilknyttet gratis kulturskoletime ute på alle grunnskoler. I tillegg kommer engasjementer knyttet til diverse prosjekter. 164 Bibliotek har over tid ikke benyttet alle hjemler grunnet manglende lønnsmidler. 165 Integrering nedbemannes fra 214. Integrering har i tillegg oppfølging av omlag 8 fritidskontakter på oppdragsavtaler. 168 NAV har overdratt midler til Helse og omsorg vedr. arbeid med rusavhengige. Ansvaret ligger nå i sin helhet hos Helse og omsorg. Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget Tabell 3: Tiltak eller endringer Nr Tekst 214 Utg. 215 Innt. (-) -167 Utg. 216 Innt. (-) 167-167 Utg. Innt. (-) Korrigerte utgifter/inntekter 167 2 Lønnsjustering 255 255 255 255 3 Økte pensjonskostnader, jf. endret grense medlemskap 578 578 578 578 4 Økt pensjonspremie (fra 18 til 2,9) 1 197 1 197 1 197 1 197 5 Økt husleie KKE -628-628 -628-628 6 Finansiering økt lønnsutgift biblioteket (reversering av tidl. sparetiltak) -338-338 -338-338 7 Kulturskole, bibliotek og svømmehall, 3 pst. -62 167 Innt. (-) 1-62 -167 Utg. 217-62 167-167 -62 KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 74 av 117
KULTUR OG VELFERD Tiltak eller endringer Nr Tekst 214 Utg. 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) inntektsøkn. 8 Kirkelig fellesråd, lønnsjustering (212 og 213) 9 Kirkelig fellesråd, dekning av låneavdrag 1 MTK, driftsutgifter 853 6-9 11 MTK, kommunal leie 853 853 853 153 397 389-385 -1 25 2 7-2 46 2 7 1 2 2 12 Tilskudd andre trossamfunn, underdekning 25 25 25 25 13 Introduksjonslønn, justering iht. G 248 248 248 248 14 Kulturskoletimen i SFO 826 826 826 826 15 Biblioteket, mediebudsj. 1 1 1 1 16 Tjenestesalg KKE og Kongsberghallen 85 17 Kirkelig fellesråd, rentekomp. nytt låneopptak -85 85-85 85-85 85 66 24 342 474 18 Arbeidstrening, NAV -19-19 -19-19 19 Reduksjon sosialhjelp -4-4 -4-4 2 Forebyggende barne- og ungd.arb, redusert bemanning -55-55 -55-55 21 Intereringstiltak, red. tilsk. lag og foreninger -8-8 -8-8 22 Integrering, reduksjon etableringsutgifter -5-5 -5-5 -2 46-85 23 Salg fritidskontakttjenester -7-7 -7-7 24 Svømmehallen, økte billettpriser -1-1 -1-1 25 Kulturskoletimen, effektivisering -1-1 -1-1 26 Red. tilskudd og tjenestekjøp -2-2 -2-2 27 Toppen klubben, avvikle stilling -27-27 -27-27 28 Forebyggende/lavterskel barn og unge -23-23 -23-23 -243-243 -243-243 29 Kirkelig fellesråd, red. tilskudd KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 75 av 117
KULTUR OG VELFERD Tiltak eller endringer 214 Nr Tekst Utg. 3 Aksjekapital MTK, reversering -5 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) 31 MTK, husleie 3 997 6 566 6 566 32 Bibliotek, husleie 1 223 2 936 2 936 SUM til tabell 3 (1 kr) -1 794-2 149 7 832-2 274 Kommentar: Pkt. 1-9 gjelder endringer gjort i basis. Pkt. 1-17 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme. Pkt. 18-29gjelder innarbeidede sparetiltak Pkt. 3-32 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. 15 681-3 79 15 85-3 79 Økonomi: Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 213: Tabell 4: Drift (1 kr) Utgift Tidligere årsregnskap 211 212 121 675 13 75 Budsjett 213 214 127 735 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert utgift Inntekt (-) -24 51-33 431-24 345 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert inntekt 215 216 217 137 69 133 359 132 869 132 869-1 794 7 832 25 681 15 85 135 275 141 191 158 55 148 674-24 745-24 955-25 165-25 165-2149 -2 274-3 79-3 79-26 894-27 229-28 874-28 874 Netto 97 165 97 319 13 39 18 381 113 962 129 676 119 8 Merknad: I budsjettforslaget er innarbeidet videreføring av avtaler om kjøp av tjenester/tilskudd på nivå med 212/inngåtte forpliktelser når det gjelder Stiftelsen EnergiMøllaDrift, Stiftelsen Kongsberghallen, Vittingen kulturhus BA, Vittingfoss vel AS (Hvittingfosshallen), Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival, Glogerfestspillene, Kongsberg Krim, Snowstock og Lågen teaterverksted. Av hensyn til samarbeidspartnernes behov for kontinuitet, langsiktighet og deres likviditetssituasjon forutsetter rådmannen at kommunestyrets budsjettvedtak bekrefter ressursprioriteringen slik at budsjettet til disse formål er disponibelt fra 1.1.213. KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 76 av 117
KULTUR OG VELFERD HANDLINGSPLANER Sammendrag handlingsplan for HMS Kultur og velferd gjennomfører vernerunder hvert år Kultur og velferd prioriterer strakstiltak knyttet til ansattes liv og helse Kultur og velferd drifter 2 stk MBU Kultur og velferd gjennomfører ca 1 MBU møter i året Kultur og velferd melder vedlikeholdssaker til KKE etter årlig vernerunde Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling Seksjonsledere: kommunens mellomledersamlinger, NAV`s ledersamlinger i statlig regi, Kultur og velferd seminarer. Ansatte forøvrig: NAV`s kollegaveilederprogram. Kultur og velferd har kapasitet til å gjennomføre lovpålagte sertifiseringer, noen besøk i sammenlignbare tjenester eksternt og noe deltakelse på utvalgte nasjonale seminarer. Videreutdanningen "Oppsøkende sosialt arbeid" på Høgskolen i Oslo er aktuell for noen ansatte hos integrering og ungdomskontor. Ansatte på biblioteket tilbys seminarer/befaringer i tilknytning til arbeid med nytt bibliotek på Vestsiden (tilskudd fra Nasjonalbiblioteket). Devoteket tar i bruk opplæring innen CPD Future Classroom utforming av morgendagens klasserom Kulturskolen har egen kompetanseutviklingsplan basert på nasjonale og lokale satsingsområder. For 214: Entreprenørskap og gruppemetodikk. Idretts-og svømmehall drifter omfattende HMS-kurs for ansatte ved oppstart av hver sesong. Utvikling og anlegg drifter omfattende HMS gjennomgang for egne ansatte jf. tilførsel av nye fag, herunder nødvendige sertifiseringer. KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 77 av 117
KULTUR OG VELFERD UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG Driftstiltak i prioritert rekkefølge: Alle driftstiltakene til Kultur og velferd er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: Tabell 6: Tiltak Nr. 1 2 Nettoutgift (1 kroner) Type Tekst I I 214 215 Inventar ved flytting av ungdomskontoret og Vitensenteret til KKP 217 5 Inventar og utstyr ved flytting av biblioteket til KKP Netto driftseffekt Type tiltak: HMS = HMS-relatert 216 2 2 2 7 Merknader 1. Det er behov for å investere i diverse utstyr i forbindelse med flytting av ungdomskontoret og Vitensenteret til KKP. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn 1,5 mill. kroner i 215. Det er behov for ytterligere,5 mill. kroner. Det ligger i tillegg,12 mill. kroner til dette i 215, videreført fra handlingsprogram 213-216. 2. Det er behov for å investere i inventar og utstyr i forbindelse med flytting av biblioteket til KKP. I rådmannens budsjettforslag er det lagt inn 2,2 mill. kroner i 215. Det er behov for ytterligere 2,2 mill. kroner. Det ligger i tillegg 1, mill. kroner til dette i 215, videreført fra handlingsprogram 213-216. KULTUR OG VELFERD Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 78 av 117
TEKNISK 9 TEKNISK ORGANISASJON Teknisk enhet består av fem seksjoner innenfor følgende fagområder: Vei Brann og redning Vann, avløp og renovasjon (VAR) Plan, byggesak og landbruk Kart og geodata Kalkyler viser følgende gebyrendringer innenfor selvkostområdene: Feiing, ingen økning eller reduksjon Vann, økning økning 1 pst. Avløp, økning 5 pst. Renovasjon, ingen økning eller reduksjon Slam, ingen økning eller reduksjon Arealplan, ingen økning eller reduksjon Byggesak, ingen økning eller reduksjon Kart og geodata, samme sats eller reduksjon innenfor de ulike gebyr. Det vises til vedlegg over betalingssatser når det gjelder spesifiserte endringer i kapittel D1 og D4. Kalkylene viser hovedbildet innenfor hvert selvkostområde. For detaljer vises det til oversikt over betalingssatser i vedlegg 1. Når det kommer til parkeringsavgifter og andre betalingsordninger innenfor kommunale veier er det foreslått økninger. STATUS Tekniske tjenester, med sine primærtjenester som drift og utvikling av vei, vann, avløp og renovasjon, er en synlig aktør i kommunen. Enheten driver både forvaltningstjenester som plan, bygg, landbruk, kart og geodatatjenester og samfunnsutviklingsrettede tjenester som arealplanlegging. Teknisk ivaretar videre en betydelig del av kommunens beredskapsapparat gjennom brann- og redningstjenesten og kommunens tekniske vaktordning. Samlet verner beredskapstjenestene betydelige samfunnsverdier enten det dreier seg om flom, brann eller brudd på vannforsyningen. Kongsberg er inne i en høykonjunkturperiode. Veksten gjør seg gjeldende i befolkning, næringsliv, infrastruktur og samfunn forøvrig. Teknisk enhet er en viktig tilrettelegger for vekst og utvikling, særlig når det gjelder utvikling av infrastruktur som næringseiendom, offentlige bygg og boliger med tilhørende anlegg. Vekst innebærer bl.a. at kommunale veier og antall ledningsmetre innenfor vann og avløp øker år for år. Slik infrastruktur skal ikke bare bygges, den skal vedlikeholdes i tillegg til infrastruktur som allerede er etablert. Den nylig vedtatte hovedplan vann- og avløp synliggjør et betydelig behov for rehabilitering av eksisterende anlegg. Utskiftingstakten har vært lav de siste årene, og lavere enn i kommunene det sammenliknes med, jf. figuren nedenfor. Det legges opp til en opptrapping i handlingsprogramperioden med dertil hørende avgiftsøkning. TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 79 av 117
TEKNISK Andel fornyet ledningsnett vann og avløp. gjennomsnitt siste tre år Prosent 2 1,5 1 Kongsberg Ringerike Kilde: SSB Nedre Eiker Vann 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28 212 211 21 29 28,5 Lier Avløp I 214 innfører kommunen ny renovasjonsordning. Ordningen vil bli et løft for renovasjon i Kongsberg. Kongsberg kommune har også startet et samarbeid med utbyggere for å innføre nedgravde renovasjonsløsninger i byområdene. Dette samarbeidet har på kort tid gitt god oppslutning om løsningene. Aktiviteten innenfor tekniske tjenester er høy, se figurene som viser utvikling i planer og saksbehandlingstid nedenfor. En stor del av kommuneplanens arealdel er produsert av tekniske tjenester. I tillegg har det blitt produsert 24 reguleringsplaner i 212. Dette nivået videreføres i 213. Kommunen er avhengig av at arealplan leverer gode tjenester innenfor en hensiktsmessig ressursramme slik at utviklingen ikke forsinkes. Innenfor byggesaksbehandling har rådmannen fortløpende vurdert kapasiteten i henhold til den tredoblede saksinngangen vi har sett siden 29 og gjennomført effektivitetsstiltak. Dersom det ikke leveres på saksbehandlingstid for byggesaker medfører dette store ulemper for det omliggende samfunn, både når det gjelder økonomi og forsinkelser. Det er derfor viktig at rådmannen følger utviklingen nøye. 2 15 15 1 1 5 5 Kongsberg Ringerike Nedre Eiker Lier 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 29 212 211 21 Vedtatte område og detaljreguleringsplaner 25 25 2 29 Tiltakssøknder per 1 årsinnbygger Søknader om tiltak og vedtatte område- og detaljreguleringsplaner 3 Gj.snitt gr.13 Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 1 årsinnbygger i kommunen Antall område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunen siste år TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 8 av 117
2 6 15 4 1 2 5 Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid byggesaker (3 og 12 uker) og reguleringsplaner 8 reguleringsplaner Kalenderdager byggesaker TEKNISK 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 Kongsberg Kilde: SSB Ringerike Byggesaker, 12 ukers frist Nedre Eiker Byggesaker, 3 ukers frist Lier Vedtatte reguleringsplaner Kongsberg Brann- og redningstjeneste leverer gode tjenester. Et eksempel på dette er at tilsyn i 213 ikke avdekket avvik, noe som ikke er vanlig. Økonomisk har 213 vært et utfordrende år. Dette skyldes økte krav til inntjening fra kursvirksomhet, utgifter til reparasjoner av bilpark og pålagt overtid ved utrykning. Utstyrsmessig er tjenesten betydelig styrket de senere år, noe som har vært helt nødvendig for å optimalisere beredskapen. Kart og geodataseksjonens teknologibaserte tjenester legger grunnlaget for det meste som teknisk utfører. Disse tjenestene utvikles fortløpende og teknologibyen Kongsberg bør videreutvikle kartløsningene ytterligere. Den viktigste innsatsen i 214 vil være tilknyttet den forestående eiendomstakseringen til Kongsberg kommune, hvor kart- og geodataseksjonen vil bli sentrale. I 213 foretok arbeidstilsynet tilsyn med tjenesten. Dette ble gjennomført uten anmerkninger. Innenfor landbruk mener rådmannen at tekniske tjenester besitter en betydelig kompetanse som ivaretar tjenestespekteret overfor aktuelle næringer. UTFORDRINGER Handlingsprogramperioden 214-217 blir utfordrende for tekniske tjenester. Økt arbeidsmengde er positivt da det reflekterer økt aktivitet i kommunen. Av enkeltprosjekter utgjør E-134-prosjektet, hovedplan vann- og avløp og andre større og mindre utviklingsprosjekter samlet sett en betydelig ekstrabelastning. Det er krevende å finansiere utgifter til investering og drift av ny infrastruktur. Det er behov for å utvikle nye samarbeidsløsninger med utbyggere, spesielt gjelder dette sentrumsplanområdet med tilknyttede arealer, hvor det meste av veksten kommer. Målet er å utvikle en forutsigbar og rettferdig løsning for utbyggerne og kommunen. For å lykkes i planperioden er det avgjørende at tekniske tjenester etablerer en enhetsovergripende prosjektorganisasjon som får ansvar for gjennomføring av prosjekter utenfor og innenfor selvkost. Denne gruppen etableres ved overgangen til 214 og vil få ansvar for den totale prosjektporteføljen til tekniske tjenester. E-134 blir et spesielt viktig prosjekt i 214. Veivesenets E-134-prosjekt har en ramme på 3 2 mill. kroner, et betydelig prosjekt i lokal målestokk. Samtlige seksjoner er involvert i arbeidet med E-134 og Vegvesenet er avhengig av at kommunen leverer slik at prosjektets fremdrift kan holdes. Rådmannen foreslår at tekniske tjenester styrkes som følge av ekstraarbeidet prosjektet innebærer. Investeringsbehovet for Kongsberg kommune som en følge av prosjektet er fortsatt uklart. Prosjektet er kun 5 pst. detaljert og det tas kun høyde for et moderat investeringsnivå i 214. Behovet vil bli vurdert årlig. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG Rådmannen foreslår en styrking av lønnsmidler til kommunens beredskapsordninger innenfor veiseksjonen og Kongsberg brann- og redning i 214. Dette må ses i sammenheng med at det tidligere ikke har vært budsjettert med lønnsmidler til flere av beredskapsformålene, samtidig som man erfarer relativt store pålagte utgifter til arbeid med TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 81 av 117
TEKNISK brann, trafikksikkerhet (snørydding), flom og andre nødvendige og lovpålagte tiltak i løpet av året. Det er ikke funnet rom for å legge inn ekstramidler til opplæring av deltidsmannskaper ved Kongsberg brann- og redning, slik statsbudsjettet foreslo. Rådmannen vil følge utviklingen i krav til utdanning av brannpersonell og utgifter tilknyttet dette i året som kommer. Når det gjelder til investeringer, er det foreslått en lang rekke gode prosjekter innenfor vann- og avløp som en følge av at hovedplanene ble vedtatt i kommunestyret i oktober 213. Med hensyn på Dyrmyrgata er det foreslått midler til et prosjekt som skal ta seg av opprustning av VA og overflaten av deler av Dyrmyrgata. Nytt av året er hovedplan for gatelys som kommer som en konsekvens av EU-direktiv. Dette betyr at armaturer og lyktestolper som er til fare for liv og helse byttes ut. Budsjettforslaget tar også høyde for deler av utgiftene knyttet områderegulering av Raumyr og Skrubbmoen. Rådmannen foreslår også å styrke tekniske tjenester med en prosjektlederstilling knyttet til E-134, noe rådmannen mener er avgjørende for å lykkes. Når det kommer til avgifter er det kun innenfor vann- og avløp hvor det er planlagt omfattende tiltak at det foreslås en økning. Vann- og avløpsavgiftene ble forøvrig redusert med 2 pst. i budsjett 213. MÅL Tabell 1: Prioriterte områder Reduksjon av biltrafikk i sentrum, økt kollektivandel og velfungerende transportinfrastruktur Mål for enhet 214-217 E-134: Sikre kommunens økonomiske og juridiske posisjon. Sikre fremdrift og levere ihht avtale overfor Vegvesenet i prosjekterings og anleggsfasen. Indikator Forrige Ambiresultat sjon 214 Etablere E-134 organisasjon for å ivaterta prosjektet fra kommunens side - Ambi- Rappo sjon rtering 217 Etablert Å Gjenno Gjenno Gjenno mført mført mført Å Attraktivt sentrum Gjennomføring av sentrumsplan tiltak Gjennomførte tiltak årets ramme Boligbygging, større volum og mangfold Effektiv saksbehandling med god kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for bygge saker (tre-ukerssakerdager) 35 21 21 Å Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplan (fra oppstart til vedtatt plan) 356 245 23 Å - Å Utvikle nye konsepter i samhandling med eksterne aktører Tekniske tjenester Gjennomført utredning av alternative skal i samarbeid med modeller SUV utrede alternative modeller for finansiering av infrastruktur og samhandling med eksterne aktører. - Gjenno mført TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 82 av 117
TEKNISK INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK Personell: Tabell 2: Seksjon 213 214 215 216 217 Seksjon vei 17,3 18,3 18,3 18,3 18,3 Seksjon brann og redning 36,7 36,7 36,7 36,7 36,7 Seksjon plan, bygg og landbruk 15,7 15,7 15,7 15,7 15,7 Seksjon kart og geodata 7,5 6,95 6,95 6,95 6,95 Seksjon VAR 27,1 27,1 27,1 27,1 27,1 13,85 14,85 14,85 14,85 14,85 SUM godkjente årsverk Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget Tabell 3: Tiltak eller endringer Nr Tekst 214 Utg. 1 Korrigerte utgifter/inntekter 2 Lønnsjustering 3 Økte pensjonskostnader, jf. endret grense medlemskap 382 4 Økt pensjonspremie (fra 18 til 2,9) 1 2 5 Økt husleie KKE 6 Salg av tjenester til VAR (tidl. tjeneste 192) 7 Driftsutg. drivstoff, fin. økt maskinutleie 8 Fin. prosjektstilling KBR 9 Overtid, fra fond 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) 111-111 111-111 111-111 96-96 6 936-65 6 384-65 6 384-65 6 384-65 382-124 -18 1 2-124 -18-5 6 26 382-26 1 2-124 -18-5 6 26 382-26 1 2-18 -5 6 26-124 -26-5 6 26-26 -552-36 -36-36 -36 1 KBR, økt refusjon fra Hof og Lardal -49-49 -49-49 11 KBR, prisjust. kurs -4-4 -4-4 12 KBR, økte kapitalutg. (fra selvkost) 625 625 625 625 13 Driftskonsekv. utskifting av stolper -6-169 -274-326 14 Lisenser kartsoftware 1-1 12-12 13-13 14-14 TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 83 av 117
TEKNISK Tiltak eller endringer Nr Tekst 214 Utg. 215 Innt. (-) Utg. 216 Innt. (-) Utg. 217 Innt. (-) Utg. Innt. (-) 15 KBR Hvittingfoss, nødnett og kurs 19 19 19 19 16 Overføring av hjemmel fra selvkost til drift 3 3 3 3 3 3 3 3 743 743 743 17 KBR, årsavgift 18 Kjøpte tjenester, områderegulering 675 19 Prosjektleder E134 743 2 Beredskap 1 21 Økte gebyrer vei -4-4 -4-4 22 Skru av gatelys, sommer -6-6 -6-6 23 Red. bortkjøring av snø -1-1 -1-1 24 Økte parkeringsinntekter -1-1 -1-1 25 Red. feiing komm. vei -35-35 -35-35 26 Lønnsmidler fra landbruk til arealplan (selvkost) -68-68 -68-68 27 Stillingsreduksjoner kart/geodata og brann/redning -17-17 -17-17 -7-7 -7-7 -27-27 -27-27 -76-76 -76-76 28 Reduksjon RVR 29 KBR, reduksjon kjøpte tjenester utrykn.beredsk 3 KBR, red. kurs Hvittingfoss SUM til tabell 3 (1 kr) 1 833-6 447 8 517-5 915 8 422-5 925 8 365-5 92 Kommentar: Pkt. 1-12 gjelder endringer gjort i basis. Pkt. 13-2 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme. Pkt. 21-3 gjelder innarbeidede sparetiltak. TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 84 av 117
TEKNISK Økonomi: Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 213: Tabell 4a 214 Tekniske tjenester: Drift Tidligere årsregnskap (1 kr) 211 Utgift 214 216 217 55 375 55 375 Korrigeringer fra tabell 3 1 833 8 517 8 422 8 365 Korrigert utgift 65 988 63 672 63 797 63 74-13 14-13 14-13 14-13 14-6 447-5 915-5 925-5 92-19 461-18 929-18 939-18 934 46 527 44 743 44 858 44 86-29 936 57 658 215 55 155-18 47 71 72 213 55 155 Inntekt (-) 59 96 212 Budsjett -13 24 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert inntekt Netto 41 553 41 766 44 454 Merknad: Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor. Tabell 4b 215 Teknisk selvkost: Drift Tidligere årsregnskap (1 kr) 211 212 Utgift Inntekt (-) Netto Budsjett 213 214 215 216 217 94 659 96 688 93 777 92 737 98 13 98 13 98 13-96 412-98 242-93 777-92 737-98 13-98 13-98 13-1 753-1 554 TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 85 av 117
TEKNISK HANDLINGSPLANER Sammendrag handlingsplan for HMS Det er i 213 etablert en verneplan. Denne skal følges opp og evalueres i perioden. Antall MBU'er vil bli vurdert ift. videre drift. Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling Kompetanseheving innenfor relevant lovgivning og regelverk skal prioriteres. TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 86 av 117
TEKNISK UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG Driftstiltak i prioritert rekkefølge: Tabell 5: Tiltak Nr. 1 2 3 Type Tekst D D D Nettoutgift (1 kroner) 214 215 216 217 Styrket beredskap ved Kongsberg brannstasjon 1 52 1 52 1 52 1 52 Innføring av eiendomsskattetakstdata i matrikkelen 1 6 6 6 274 274 274 274 Utdanning av deltidsbrannpersonell Netto driftseffekt 2 794 2 394 2 394 2 394 Type tiltak: D = driftstiltak og DI = driftskonsekvenser av investeringer K = kompetansetiltak og HMS = HMS relaterte tiltak Merknader 1. Tiltaket innebærer å styrke beredskapen ved Kongsberg brannstasjon med med en konstabel per vaktlag, noe som vil innebære beredskap 24 timer i døgnet på tankbil/lift, iht. utarbeidet ROS-analyse og revidert brannordning. 2. Innføring av eiendomsskattetakstdata i matrikkelen, ses i sammenheng med eiendomsskattelegging fra 215. 3. I forslag til statbudsjett for 214 er det lagt inn en rammeøkning med hensikt å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell. Kongsbergs andel av økningen er beregnet til,374 mill. kroner. I rammen til Kongsberg Brann og redning ligger det,1 mill. kroner til opplæring, men det er ikke funnet rom for å øke denne rammen til opplæring. Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: Alle investeringstiltakene innenfor tekniske tjenester er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. TEKNISK Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 87 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER 1 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER ORGANISASJON Enheten består av: Rådmann Rådmannens ledergruppe (assisterende rådmann og kommunalsjefer) Stab og støttetjenester: - Kommuneadvokater - Innbyggerkontakt informasjon (servicetorg, arkiv, politisk sekretariat) - IT-drift - Personal (personal, lønn, tillitsvalgte) - Økonomi (regnskap, fakturering, budsjett, kommunal innkjøper, økonomiske boligvirkemidler) - Avdeling for samfunnsutvikling SUV STATUS Stab og støtte leverer tjenester til kommunens driftsenheter. I tillegg har enheten et koordineringsansvar for sektorovergripende oppgaver. Serviceleveranseavtaler utarbeidet mellom driftsenhetene og seksjonene innen stab og støtte avklarer forventninger og fastsetter nivå på de tjenestene som seksjonene leverer. Enheten har også et oppdrag om å styrke kommunens strategiske arbeid på overordnet nivå hvor oppfølging av kommuneplanens satsingsområder står sentralt. I budsjettvedtaket for 213 ba kommunestyret rådmannen om å legge til rette slik at sammenliknbare administrasjonsog styringskostnader framkommer mer korrekt i Kostra. Høsten 213 har det blitt tatt en gjennomgang av alle stillinger i Kommuneledelse, stab og støtte for at korrekte andeler av stillingene skal bli ført på riktig funksjon i KOSTRA. Dette er gjort i henhold til veileder utgitt av SSB. Samlet sett vil om lag 28 av 6 årsverk bli ført over fra administrasjon til andre funksjoner i KOSTRA. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter for konsernet som helhet vil gå ned, men ikke like mye som andelen årsverk skulle tilsi, siden andre utgifter enn lønn også vil ha betydning. Sammenlignbare tall vil vi først se ved KOSTRA-rapporteringen våren 214. Implementering av nytt lønns-, personal- og økonomisystem (ERP) startet i 212 og har fortsatt i 213. Dette har skjedd i samarbeid med tre andre kommuner i regionen. Systemet legger til rette for nødvendig omstilling og effektivisering innen stab og støtte. Systemet muliggjør også tverrkommunalt samarbeid om oppgaver. Kongsberg kommune inngikk avtale med Hjartdal kommune om fakturascanning våren 213. I tillegg gir systemet helt andre muligheter for selvbetjening for ledere med personal- og økonomiansvar og det antas at systemet vil bidra til kompetanseheving ute i driftsenhetene. I løpet av 213 vil kommunen ha gått over til Windows7 og tynne klienter. Dette vil bidra til langt enklere og mer effektivt vedlikehold på serversiden samtidig som levetiden på maskinvaren ute i organisasjonen forlenges betydelig. Alle applikasjoner i sikret sone vil være i drift på felles regional plattform i løpet av 213. Dette bidrar til mer effektiv ressursbruk for Kongsbergregionen som helhet og enklere arbeidshverdag for de som jobber innenfor sikret sone. Kongsbergregionens servere på Notodden blir flyttet til Kongsberg kommunes nye serverrom i løpet av 213, noe som bidrar til større sikkerhet. Det jobbes med oppgradering av sak- og arkivsystemet der kommunen går over til fullelektronisk saksbehandling, noe som er et viktig steg mot mest mulig digital dokumenthåndtering. Dette gir nye muligheter i retning av en mer åpen kommune med større innsynsmulighet for publikum. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 88 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER UTFORDRINGER Organisatoriske utfordringer De siste fire årene har stab-og støtteavdelingene redusert bemanningen med ni årsverk. Kravet for 213 er en reduksjon på 3, mill. kroner og dette er bare delvis løst. Videre i perioden ligger kravet på 4,, 5, og 7, mill. kroner. Det er nå nødvendig med en total gjennomgang av stab- og støtteavdelingene der kompetanse og bemanning vurderes i forhold til de oppgaver som skal løses. Det vil også bli satt fokus på samhandling på tvers i organisasjonen mht. annonsering, rekruttering og andre arbeidsprosesser. Rådmannens forslag legger opp til at kommuneledelsen reduseres med en stilling. Dette innebærer reallokering av en rekke overordnede og strategiske oppgaver. Hovedtyngden av oppgavene må ivaretas på annet vis uten at helheten går tapt. Servicenivået som ytes til driftsenhetene utfordres av innsparinger og effektiviseringskrav. Innholdet i serviceleveranseavtalene må gjenspeile de faktiske mulighetene som seksjonene har til å yte bistand innenfor tilgjengelige ressursrammer. Når store omorganiseringer gjennomføres i driftsenhetene, må leveransenivået revurderes i lys av omfang og antatt ny ressursbruk. Implementering av nytt ERP-system vil fortsatt kreve ressurser både i implementeringsfasen og opplæringsfasen høsten 213 og våren 214. Dette må tilpasses til enhetens øvrige drift. Systemet legger opp til en annen arbeidsfordeling mellom driftsenhetene og seksjonene i stab og støtte. Som følge både av organisatoriske endringer og innføring av nye tekniske systemer vil serviceleveranseavtalene bli revidert i 214. Prosedyrene for rekruttering, mottak og opplæring av nyansatte må gjennomgås i lys av den langt mer effektive arbeidsflyten som innføring av nytt ERP-system legger opp til. Dette vil påvirke både stab- og støtteseksjonene og driftsenhetene. God systemutnyttelse vil sikre at nyansatte raskt kommer i produksjon. Gjentakende utfordringer med å tilpasse tunge datasystemer til eksisterende kontorstøttesystem (Open Office) og til en viss grad kommunikasjonen med eksterne, er årsaken til at rådmannen foreslår å gå tilbake til Microsoft Office. Lisenskostnadene er vesentlig redusert de siste årene. Et mer omfattende interkommunalt samarbeid innenfor IT, gjør at kravene til samhandling og koordinering øker. Et pågående arbeid i Kongsbergregionen tar sikte på å få samarbeidet inn i formaliserte rammer. Innbyggernes krav og muligheter til innsyn i saksdokumenter stiller også større krav til datasikkerhet og kompetanse. I 214 skal det gjennomføres en ny medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU). Denne vil gi et bilde på hvordan medarbeiderne oppfatter sin egen arbeidsplass og kommuneorganisasjonen som helhet. Resultatene vil bli brukt i det videre arbeidet med utvikling av organisasjonen. Samfunnsmessige utfordringer Transport berører alle satsingsområdene i kommuneplanen. Stabilisering av bilbruk og bedre togtilbud til Kongsberg er viktige oppgaver framover. Bedre kollektivtilbud lokalt og til Oslo/Gardermoen er uttrykte ønsker fra innbyggerne og næringslivet. Deltakelse i strategiske samarbeidsorgan som f.eks. Oslo-regionen og politisk engasjement og påtrykk, kan bidra til at Kongsberg gis prioritet på nasjonalt nivå. Samarbeidet i Buskerudbyen er arena for å utvikle gode, funksjonelle lokalsamfunn og for å bedre lokalt og regionalt kollektivtilbud. For å kunne hente ut gode resultater for Kongsberg, må kommunen prioritere dette samarbeidet med ressurser og oppmerksomhet. Kommunestyret vedtar høsten 213 en næringsstrategi for perioden 214-224. Dette vedtaket vil legge føringer for det strategiske næringsarbeidet fra 214. Tilgang på arbeidskraft er en basisforutsetning for at næringslivet, og spesielt teknologiindustrien, forblir og utvikler seg i Kongsberg. God samhandling mellom næringslivet og kommunen kan bli et viktig konkurransefortrinn for å nå samfunnsmålene om næringsutvikling. "Sentrumsutvikling" etableres som et nytt strategisk prosjekt. Prosjektets hovedoppgave blir å koordinere sentrumstiltak innad i kommunen, samarbeide med andre sentrumsaktører og innbyggere, og i fellesskap prioriterer tiltak. Etter vedtakene i sentrumsplanen er det nå stor aktivitet i regi av private utbyggere med utvikling av sentrumsprosjekter. Forbildeprosjekter og samarbeide med næringslivet og grunneiere bør prioriteres. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 89 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Etter en periode med lav aktivitet innen boligbygging er aktiviteten innen regulering, overordnet planlegging og tilrettelegging nå på et høyt nivå. I 211 ble det tatt i bruk 94 boenheter, i 212 164. Medio oktober 213 er det tatt i bruk 248 boenheter. Ambisjonen er 25 boenheter årlig. Boligplanen som er under utarbeidelse vil gi ytterligere føringer for boligpolitikken i Kongsberg, også den boligsosiale delen. Kongsberg tilrettelegger for en større andel av boligbyggingen i sentrum. En aktiv eierskapspolitikk som sikrer at Kongsberg Tomteselskap gjennomfører kommunens målsettinger innen boligpolitikken, er en kritisk suksessfaktor. Omdømmebygging er et langsiktig arbeid der det må jobbes profesjonelt og systematisk i tillegg til at arbeidet må være en del av en helhetlig strategi. Innbyggerundersøkelsen 213 har gitt innspill til konkrete utfordringer som Kongsberg kommune må jobbe videre med. Innbyggerne i Kongsberg ønsker bla bedre mulighet til å påvirke saker som engasjerer dem. Sosiale medier er viktige kanaler for kommunikasjon med innbyggerne. I kommende periode er det behov for å utvikle en bevisst strategi og målrettet bruk av ulike informasjons- og kommunikasjonskanaler. RÅDMANNENS BUDSJETTFORSLAG I rådmannens budsjettforslag er følgende budsjettmessige endringer lagt inn: Tilpasse bemanningen i administrative stillinger iht. budsjettets rammer. Dette gjøres etter en helhetlig vurdering. Gjennomgang av arbeidsprosesser. Implementere nytt kontorstøttesystem. Det er økning i diverse lisenskostnader tilknyttet IT. Fiberkostnaden til Jondalen finnes det alternativ løsning på. Kostnadene fases ut når kontrakten med dagens leverandør går ut. Porto, trykking-, og kunngjøringskostnadene vokser og vil bli kritisk gjennomgått. Tilsvarende ett årsverk på IT overføres til investeringsprosjektene som riktig kontering i forhold til arbeidsoppgavene. MÅL Tabell 1: Prioriterte områder Reduksjon av biltrafikk i sentrum, økt kollektivandel og velfungerende Transportinfrastruktur Økt bredde i næringslivet Mål for enhet 214-217 Indikator Forrige Ambi- Ambiresultat sjon sjon 214 217 Reduksjon av Andel kollektivreiser transportandelen med Til fots privatbil Sykkel Økt tilfredshet med kollektivtransporttilbudet lokalt Flere bedrifter i bransjer som i dag er nisjenæringer, kulturog tjenesteytende næringer, besøksnæringer. 4% 24% 9,9% Innbyggerundersøkelse; Tilfredshet med kollektivtransporttilbudet lokalt. Rappo rtering 6% Hvert 3% 4. år 11% 2,9 3,3 Frekvens på togtilbudet Timestilbud Halvtimes tilbud Antall registrerte kulturnæringsbedrifter. Ambisjon =2,5% årlig vekst. 339 (212) 31 325 Å Antall sysselsatte med arbeidssted i Kongsberg, ambisjon 2% årlig vekst. (Resultat 212 2,%, mot 3,6% 211) 16 75 17 85 (212) 18 13 Å 1 261 Å Antall sysselsatte i detaljhandel 1 165 1 188 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 9 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Prioriterte områder Attraktivt sentrum Boligbygging, større volum og mangfold Mål for enhet 214-217 Indikator Forrige Ambi- Ambiresultat sjon sjon 214 217 Rappo rtering unntatt motorvogn (47) (tall pr 31.12) Ambisjon = 2% årlig vekst, en nedgang på 52 fra 21. (211) Antall sysselsatte i overnatting og servering (55/56), (tall pr 31 12) Ambisjon = 2% årlig vekst. Resultat; en nedgang på 2 fra 21. 338 (212) 414 439 Å Økt bosetting i sentrum Antall boenheter tatt i bruk i sentrum 1 36 (212) 1 175 1 325 Å Økt bosetting av barnefamilier i sentrum. Sentrumskvartaler spesielt tilrettelagt for barn (ny) 1 1 Totalt 25 nye boenheter tatt i bruk pr år. Antall nye boenheter tatt i bruk 164 25 25 Å 8% 9% 95% Å Kapasitet og nivå Høy svarprosent på på tjenester ift. telefon befolkningsvekst og forventninger Andel besvarte telefonhenvendelser Utvikle nye konsepter i samhandling med eksterne aktører Implementere og ta i bruk alle moduler i nytt lønns-, personal- og økonomisystem. x x x Å Nye prosedyrer for rekruttering og ansettelser utarbeidet x x x Å Mer effektive stabog støttetjenester og fellesløsninger i Kongsbergregionen Kommentarer: *Innbyggerundersøkelsen skala 1-6 hvor 6 er best. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 91 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER INNSATSMIDLER / RESSURSBRUK Personell:** Tabell 2: Seksjon 213 214 215 216 217 42 IT-drift 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 43 Innbyggerkontakt og informasjon 1,5 9,4 9,4 9,4 9,4 44 Kommuneadvokat 2,2 2,2 2,2 2,2 2,2 45 Politisk ledelse 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 46 ROM - Ressurssenter oppvekstmiljø* 7, - - - - 47 SUV - Samfunnsutvikling 4, 4, 4, 4, 4, 15,2 15,2 15,2 15,2 15,2 14,7 14,7 14,7 14,7 14,7 7,55 6,55 6,55 6,55 6,55 51 Personal og lønn 1,2 52 Økonomi 9 Kommuneledelse (inkl. kommunalsjefer) SUM godkjente årsverk 73,15 64,5 64,5 64,5 64,5 *ROM - ressurssenter for oppvekstmiljø er overført til Oppvekst **rammereduksjonen må tas ut i stillingsreduksjoner på henholdsvis 3,2 og 3 årsverk i perioden 214-16. Dette skal skje etter en helhetlig vurdering tidlig i 214. Endringstiltak og driftskonsekvenser som er innarbeidet i budsjettforslaget Tabell 3: Tiltak eller endringer 214 Nr Tekst 1 Korrigerte utgifter/inntekter 2 Lønnsjustering 3 Utg. 215 Innt. (-) -3 3 Utg. 216 Innt. (-) -33 33 Utg. 217 Innt. (-) -3 3 Utg. Innt. (-) 35 2 383 1 612 2 272 2 272 Økte pensjonskostnader, jf. endret grense medlemskap 17 17 17 17 4 Økt pensjonspremie (fra 18 til 2,9) 1 226 1 226 1 226 1 226 5 Økt husleie KKE 169 169 169 169 6 ROM flyttet til Oppvekst 7 It-prosjektstilling dekket av KKE 8 Valgavvikling 217 9 Korr. feilbudsjettering i 213-5 372 18-5 372 18-5 372 18-5 372-35 18-254 731 1 14 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 92 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Tiltak eller endringer 214 Nr Tekst Utg. 1 Økt tilskudd KNF 215 Innt. (-) Utg. 92 216 Innt. (-) Innt. (-) Utg. Innt. (-) 92 92-5 -5-5 32 32 32 32 236 236 236 236 21 21 21 21 16 Kongsbergregionen 2 675 2 675 2 675 2 675 17 Lisenser ERP fin. gjennom Kongsbergregionen -859-859 -859-859 -9-9 -9-9 1 1 1 1 4 4 4 4 1 1 1 1 21 21 21 21 11 Prosjektstilling overf. HO ("fra leie til eie"), tilskudd bortfaller 92 Utg. 217 55 12 Lønnsforpliktelse bortfaller i 215 13 Økning ASVO 14 Økning PPT-OT 15 Vestviken 11 IKS 18 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 19 Gjeldsforvaltning, effektuert innsparing 2 Renteutg, arbeid i investering 21 Økte lisenskostnader it 22 Fiber Jondalen skole 23 Innbyggerkontakt, bortfall tilfeldige innt. 24 Økte utg. porto, trykking og kunngjøring 55 1 1 1 1 355 355 355 355 1 1 1 1 26 Reduksjon div. prosjekter SUV -2-2 -2-2 27 Lønnskostnader til investering, it -57-57 -57-57 159 898 898-943 -2 263-2 263 248 248 248 25 Rådgiverkompetanse samfunnsprosjekter 28 Husleie KKP 29 Reversering budsjettert husleie, enheter som skal inn i KKP 3 FDV-kostnader Krisesenteret 62 SUM til tabell 3 (1 kr) 3 568 417 2 539 971 1 778 121 2 547 83 Kommentar: Pkt. 1-19 gjelder endringer gjort i basis. Pkt. 2-25 gjelder innarbeidede driftstiltak utenfor ramme. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 93 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Pkt. 26-27 gjelder innarbeidede sparetiltak Pkt. 28-3 gjelder endringer ifm. samordningslagets investeringsforslag. Økonomi: Driftsutgifter, -inntekter og netto med endringer i forhold til vedtatt i 213: Tabell 4: Drift (1 kr) Utgift Tidligere årsregnskap 211 212 116 586 117 94 Budsjett 213 214 11 694 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert utgift Inntekt (-) -21 744-2 682-6 731 Korrigeringer fra tabell 3 Korrigert inntekt Netto 94 842 97 222 13 963 Merknad: Korrigeringer er sum utgift og inntekt hentet fra tabell 3 ovenfor. 215 216 217 15 613 15 37 13 69 13 69 3 568 2 539 1 778 2 547 19 181 17 99 15 468 16 237-6 57-6 76-5 818-5 818 417 971 121 83-6 153-5 735-5 697-5 735 13 28 12 174 99 771 1 52 KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 94 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER HANDLINGSPLANER Sammendrag handlingsplan for HMS Helse Miljø og Sikkerhet er en viktig del av kommunens arbeid for å sikre trygge og tilrettelagte arbeidsplasser. Arbeidet foregår i et samarbeid mellom Hovedverneombud, bedriftshelsetjenesten og personalavdelingen. Det legges opp til følgende tiltak i 214: Kurs i HMS-arbeid for alle ledere (lovpålagt), kurs og samlinger for verneombudene og regelmessige møter i Arbeidsmiljøutvalget. Videre arrangeres førstehjelpskurs, vurdering av inneklima og arbeidsplasser. Det gjennomføres lovpålagte helsekontroller. I arbeidet med å legge til rette for et godt arbeidsmiljø på best mulig måte, er det utarbeidet en prosedyre for å fange opp mulige arbeidskonflikter på et så tidlig stadium som mulig. Det gjennomføres også tiltak i prosjektet "Saman for ein betre kommune", hvor nærvær (fokus på tilrettelegging i forbindelse med sykefravær hos gravide) vil videreføres i 214. Sammendrag handlingsplan for kompetanseutvikling For å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere, er Kongsberg kommune som attraktiv arbeidsgiver nødt til å ha kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling. Det nye ERP-systemet legger til rette for bedre kartlegging av kompetansebehov i de ulike enhetene, noe som muliggjør bedre kvalitetsstyring i rekrutteringsprosessene, medarbeidersamtalene og styrt bruk av midlene som settes av til kompetansetiltak. 214 blir et år hvor vi har som mål å sy sammen alle disse funksjonene slik at vi har best mulig kontroll på en medarbeiders "livsløp", fra start til slutt i arbeidsforholdet. Målet er at alle midler som brukes på kompetanseutviklingstiltak skjer i henhold til en overordnet plan som har utgangspunkt i kommunens strategi og handlingsplan. Videre skal alle kurs og tiltak være i tråd med de kravene vi stiller til kvalitet og egnethet. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 95 av 117
KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER UTENFOR BUDSJETTRAMMEN / TILLEGGSFORSLAG Driftstiltak i prioritert rekkefølge: Tabell 6: Tiltak Nr. Type Tekst Nettoutgift (1 kroner) 214 215 216 217 1 D Ressurs til drift av pc i skole 33 33 33 33 2 D Kunngjøring av ledige stillinger 1 1 1 1 3 D Støttefunksjon fra BTV til e-handel 61 61 61 61 Netto driftseffekt 464 464 464 464 Type tiltak: D = driftstiltak og DI = driftskonsekvenser av investeringer K = kompetansetiltak og HMS = HMS relaterte tiltak Merknader 1. Skolene har behov for mer ressurser fra IT-seksjonen til drift av skolenes og lærernes maskinvare. Tiltaket omfatter et årsverk som finansieres 5 pst. av skolene. 2. I rådmannens forslag er det lagt inn,155 mill. kroner til kunngjøring av ledige stillinger. Det er i tillegg et behov på,1 mill. kroner til denne type utgifter. 3. Tiltaket innebærer kjøp av support fra BTV til e-handelssystemet i det nye økonomisystemet og vil gi et mer stabilt system med kortere tid på feilretting. Det antas at kjøp av denne støttefunksjonen er rimeligere for kommunen enn kjøp av konsulenttjenester fra Visma. Investeringstiltak i prioritert rekkefølge: Alle investeringstiltakene til kommuneledelse, stab og støtte er tatt til følge i rådmannens budsjettforslag. KOMMUNELEDELSE, STAB- OG STØTTEFUNKSJONER Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 96 av 117
VEDLEGG 11 VEDLEGG 11.1 VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Brukerbetaling / satser som legges til grunn for inntektsberegning i budsjettforslaget: ENHET FOR OPPVEKST: Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. SFO, hel plass 5 dager/uke 2 314, 2 383, 3% SFO, 4 dager/uke 2 1, 2 61, 3% SFO, 3 dager/uke 1 688, 1 739, 3% Barnehage, heldagsplass per mnd 2 33, 2 36, Makspris Forholdsmessig Forholdsmessig Deltidsplass, påslag per mnd 217, 224, 3,2% Kost i barnehage (kostnadsdekning) per mnd 24, 247, 2,9% Forholdsmessig Forholdsmessig Barnehage, deltidsplass per mnd Kost i barnehage, deltidsplass per mnd ENHET FOR HELSE OG OMSORG Betalingsordning Sats i 213 Oppholdsbetaling i institusjon (langtidsopphold) Forslag for 214 %-endr. Statlig forskrift Statlig forskrift 137, 142, 3,6 % 72, 74, 2,8 % Inntekt under 2 G (lovlig maksimalbeløp kr 18,) Inntekt 2 3 G Inntekt 3 4 G Inntekt 4 5 G Inntekt over 5 G Ingen betaling Ingen betaling 175, 225, 25, 275, 175, 225, 25, 275, - Varm mat hjemmeboende som har hjemmebaserte tjenester, per porsjon 67, 69, 3, % Varm mat kantiner, besøkende (honnørpris) 72, 75, 4,16% Varm mat, besøkende, kafépris 88, 9, 2,3% 3 72, 3168, 3, % Korttidsopphold i institusjon ( dag og natt) Dagopphold i dagsenter Egenbetaling hjemmehjelp - Betaling per time* Trygghetsalarm *Kommunestyret vedtok 21. august 213 i Sak 69/13 å endre egenandelen for praktisk bistand og opplæring og praktisk bistand / hjemmehjelp. Vedtaket iverksettes 1.1.13. Det foreslås ingen endring fra 1.1.14. ENHET FOR KULTUR OG VELFERD VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 97 av 117
VEDLEGG Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Bibliotek Purregebyr, voksne 5,/1,/15, 5,/11,/16, -1 % Purregebyr, barn 1, / 2, / 25, 1,/2,/25, Ingen Billett, voksne 6, 7, 16,7 % Billett, morgenbading voksne 35, 4, 14,3 % Billett, barn og pensjonister, også morgenbading 35, 4, 14,3 % Familiebillett for 2 voksne og inntil 3 barn 14, 16, 14,3 % Klippekort, voksne (1 klipp) 48, 55, 14,5 % Klippekort, barn og pensjonister (1 klipp) 24, 28, 16,7 % Årskort svømmehall, voksne 2 9, 3, 3,45 % Årskort svømmehall, barn, pensjonister, morgenbading 1 7, 1 8, 5,88 % Halvårskort svømmehall, voksne 1 55, 1 6, 3,23 % 95, 1, 5,3 % Dusj utenom svømmehallens åpningstider 3, 35, 16,7 % Svømmehall, aktivitet for voksne, per time 31, 325, 4,8 % Svømmehall, stevner og aktivitet utenfor ordinær åpningstid, per time 55, 55, Ingen Svømmehall, stevner og aktivitet i ordinær åpningstid, per time 7, 75, 7,1 % Idrettsanlegg Gratis Gratis Kamper i ballhall 17, 18, 5,9 % Kamper i Tislegårdhallen 15, 11, 4,7 % Trening og kamper i ballhall 31, 325, 4,8 % Skolens gymsaler, uten vaktmesteroppfølging 16, 17, 6,3 % Trening og kamper i Tislegårdhallen 2, 21, 5, % Trening og kamper i Hvittingfosshallen 16, 175, 9,4 % 3, 325, 8,3 % Øvrige gressbaner 16, 17, 6,3 % Kunstgressbaner 11 er (halv pris 7 er) 3, 32, 6,6 % Kunstgressbaner 11 er (halv pris 7 er) vinter 5, 535, 7, % Svømmehall Halvårskort svømmehall, barn, pensjonister, morgenbading Idrettsanlegg, barn og aldersbestemte lag pris per time Idrettsanlegg, voksne og seniorlag - pris per time Idrettsparken gressbane VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 98 av 117
VEDLEGG Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Idrettsparken, hopp (ekskl. skitau) 265, 28, 5,7 % Idrettsparken, friidrett 13, 14, 7,7 % Møterom, kafeteria og kiosklokaler ved trening, stevner, arr., mv. per time 14, 15, 7,1 % Møterom / kafeteria Idrettshallen, per time 14, 15, 7,1 % Etter avtale Etter avtale Ingen 34, 365, 7,4 % Etter avtale Etter avtale Ingen 2 4, 2 472, 3, % Etter forbruk Etter forbruk Ingen 14, 14. Ingen 4, 4, Ingen Idrettsparken, skøyter Idrettsanlegg uavhengig av alder Styrkerom Skrimhallen Gressbaneavtale klubbeide anlegg per 11'er bane Idretts-/kulturanlegg utenom ordinær åpningstid samt leie med ekstraordinær bemanningsinnsats Øvrige idretts-/kulturanlegg, herunder innleie/ formidling Kulturskole Elevavgift kulturskole, per år Materialer mv. NAV/sos bygget Møterom, kafeteria per time eksterne Frivilligsentral Brudd på lånebetingelser KIRKELIG FELLESRÅD Betalingsordning Sats i 213 Festeavgift for graver, per år Kremasjonsavgift Forslag for 214 %-endr. 25, 25, Ingen 1 65, 5 92, 259 %, 2, ny Leie av kapell på Kongsberg gravlund TEKNISK ENHET Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Tekniske tjenester Kommunale veier, priser oppgitt eks. mva Forringelsesgebyr graving, pr oppmålt m2, min 1 m2 13, 13, Ingen Utarbeidelse av varslingsplaner, liten 6, 75, 25, % VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 99 av 117
VEDLEGG Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Utarbeidelse av varslingsplan, stor 1 2, 15, 25, % Kontroll/Behandlingsgebyr gravesøknad 2 5, 3, 2, % 16, 2, 25, % 8, 1, 25, % Utleie Kirketorget kommersielt, kr per dag 1 5, 15, Ingen Utleie Nytorget kommersielt, kr per dag 1, 1, % Parkeringsavgift gateparkering Nymoen mandag lørdag 2, 23, 15% Parkeringsavgift Hasbergtjerndalen mandag - lørdag 1, Utgår - Heldagsparkering Vestsida og Nymoen 35, 4, 14, % 6,2 6,82 1, % 143,4 158, 1, % Vannmålerleie, indistri per år 1 23, 1126, 1, % Vannmålerleie, kombinasjon per år 2 49,3 2255, 1, % Tilknytningsavgift for vann 5, 5, Ingen 8,9 9,35 5, % Tilknytningsavgift for kloakk 5, 5, Ingen Slamavskiller inntil >4 m³, pris per m³ 1 5, 1 5, Ingen 3, 3, Ingen Renovasjon, tømmeplan 1 2 573, 2 573, Ingen Renovasjon, tømmeplan 2 2 23, 2 23, Ingen Renovasjon, tømmeplan 3 1 286, 1 286, Ingen Renovasjon, uketømming 1 49, 1 49, Ingen 55, 55, Ingen 77, 77, Ingen Personbil, leveranse til sortering 5, 5, Ingen Personbil/varebil med tilhenger 1, 1, Ingen Varebil, leveranse til sortering 1, 1, Ingen 3, 3, Ingen 9, 9, Ingen 5, 5, Ingen Utleie grunn, riggplass, container o.l. kr/m2/dag, sentrum Pris per m2/mnd: (=dag*3) Pris per m2/år: (=dag*36) Utleie grunn, riggplass, container o.l. utenfor sentrum kr/m2/dag Pris per m2/mnd (=dag*3) Pris per m2/år: (=dag*36) VAR-Vann avløp - renovasjon Vannavgift, per m³ Vannmålerleie, hus - per år Kloakkavgift, per m³ Slamtømming utover minstevolum, pris per m³ Ekstra sekker Hytterenovasjon Dekk på felg, per stk. All annen levering til deponiet etter vekt, per tonn Hageavfall private, (bil + henger) VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 1 av 117
VEDLEGG Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Hageavfall næring = all leveranse med lastebil, traktor, container per tonn. 5, 5, Ingen Levering av septikslam, per m2 (Sellikdalen) 165, 173,5 5,2 % Ved levering til deponi kan prisen endres etter avtale, grunnet mengde og type. Brann- og feietjenester Feieavgift, per pipe, per år 477, 477, Ingen Feieavgift, ekstra pipeløp, per åringen 24, 24, Ingen Utrykning til brannalarmanlegg ved unødige og falske alarmer, etter brannsjefens vurdering 4 31, 4 31, Ingen Utrykning innbruddsalarm, uten avtale, per gang 4 31, 4 31, Ingen Egen prisliste Egen prisliste - Tilfeldige oppdrag. Administrativt utarbeidet prisliste etter normer og markedstilpasninger Plan, bygg, oppmålingsforrettning, matrikulering og eierseksjonering Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer vedtatt av kommunestyret 11.12. 23 med hjemmel i: 19 i Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71. 32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 25 nr. 11 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71 og 16 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71 5-7 i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet utsatt vilt 4 i viltloven og nye foreslåtte forskrifter til denne, når disse blir vedtatt Sentrale forskrifter om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v., vedtatt des. 1988, med endringer sist i juni 1997 KAP. A: 1 Generelle bestemmelser Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver hvis vedkommende står som bestiller og forøvrig fra rekvirent. Unntak gjelder ved ulovlige byggearbeider hvor gebyrkravet rettes mot den ansvarlige. Saksgebyr etter plan- og bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring /rekvisisjon (eierseksjonsloven/matrikkelloven), et komplett planforslag, eller den dato kommunen starter arbeidet for å få rettet opp ulovlige byggearbeider/tiltak etter plan- og bygningsloven. 3 Betalingstidspunkt Gebyr skal være betalt innen 3 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 12 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Til vanlig faktureres gebyrer etterskuddsvis. Utstedelse av attest eller tillatelse (ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i byggesaker), oppmålingsforretninger, opprettelse av matrikkelenhet kan gjøres betinget av at gebyr, eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift er innbetalt. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 11 av 117
VEDLEGG Betalingsordning Sats i 213 Forslag for 214 %-endr. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg av for mye betalt gebyr. 4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonsjefen, etter begrunnet søknad, fastsette et passende gebyr. 5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter begrunnet søknad helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. 6 Klage Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ, bare på enkeltvedtak fattet i medhold av regulativet. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Fylkesmannen er klageinstans. 7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent trekker søknad/planleveranse eller kommunens arbeid av andre grunner må avbrytes /avsluttes før det er fullført, skal det betales en forholdsmessig andel av fullt gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre. Gebyret begynner å løpe fra det tidspunkt saksbehandler har mer enn vanlig veiledningsarbeid med saken. Gebyret begynner senest å løpe ved svar på anmodning om forhåndskonferanse / rammeavklaringsmøte ( prinsippsak etter pbl 12-8) i de tilfellene dette er aktuelt. 8 Udekket krav Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker, skal en eventuelt ny søknad ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. 9 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Justering av gebyrsatsene vedtas også av kommunestyret. Indeksregulering av satsene skjer i samsvar med KS Hovedoversikt over kommunale arbeidstakere tabell II over endringer i månedsfortjeneste i % for teknisk sektor. Ved nevnte regulering skal satsene avrundes. For satser over kr. 5,- avrundes til hele 1 kroner. Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer samordnes. 11 Merverdiavgift Om det skal betales merverdiavgift for tjenester, avgjøres av de til enhver tid gjeldende statlige regler for merverdiavgift på de spesifikke tjenester som er dekket av dette gebyrregulativet. 12 Merknad til kapittel C 3 Prisen er ikke hjemlet i Pbl. 19, men er en pris som settes i et konkurranseutsatt marked. Oppgitte priser tillegges 25% merverdiavgift. KAP. B: Tjenester som skal betales etter medgått tid For tjenester som kommunen kan kreve betaling for i medhold av plan- og bygningsloven og matrikkelloven, og som ikke er spesifisert i regulativets kap. C, D, E og F, kan det kreves gebyr utregnet på basis av medgått tid. Timesats fastsettes til 1 9, 1 9, Ingen VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 12 av 117
VEDLEGG Forskrift om gebyrfastsettelse Gebyrer og annen betaling for tjenester/varer vedtatt av kommunestyret 9.6.21 med hjemmel i: 33-1 i Plan- og bygningsloven av 27. juni 28 nr. 71. 32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17. juni 25 nr. 11 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71 og 16 i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71 5-7 i forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og jakt på oppdrettet utsatt vilt 4 i viltloven og nye foreslåtte forskrifter til denne, når disse blir vedtatt Sentrale forskrifter om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v., vedtatt des. 1988, med endringer sist i juni 1997 KAP. C: Gebyrer / betaling for arbeid etter plan- og bygningsloven 33-1 C 1 Gebyr for tilrettelagte kopier av (plan)kartverk, tegninger o.l. Sats 213 Forslag 214 % endring Plott / Kopier i farger, A3 og mindre, per stk. 6, 6, Ingen Plott / Kopier i farger, større enn A3, per stk. 23, 23, Ingen Bygning over 5 m² grunnflate (inklusive garasje) eks. / inkl. Mva 7 172,/ 8 965, 7 172,/ 8 965, Ingen Mer enn en bestilling samtidig eks. / inkl. Mva. 3 575,/ 4 469, 3 575,/ 4 469, Ingen Avtalt husplassering som ikke kan gjennomføres grunnet forhold forårsaket av utbygger eks. / inkl. Mva 1 331,/ 1 664, 1 331,/ 1 664, Ingen Søknad etter 2-2 Sats 213 Forslag 214 % endring Byggetiltak < eller lik 15 kvm 3, 3, Ingen Byggetiltak > 15 kvm 6336, 6 35, Avrundet Nybygg / Tilbygg 6336, 6 35, Avrundet 24, 2 4, Ingen Driftsbygning i landbruket inntil 2 m2 BRA 6636, 6 65, Avrundet Driftsbygning i landbruket over 2 m2 BRA 1641, 1 65, Avrundet 6636, 6 65, Avrundet C 2 Plasserings- og beliggenhetskontroll i marken, jfr. Kap. A pkt. 12 C3 Søknad om endring av godkjent søknad Midlertidige eller transportable bygninger Søknad om tillatelse til tiltak pbl 2-1 C4 Søknad om nybygg med mindre variable størrelser Sats 213 Forslag 214 % endring Enebolig 24 528, 24 55, Avrundet Hytte 16 668, 16 65, Avrundet Garasje / Uthus / Lysthus 6 636, 6 65, Avrundet Tillegg for hybler/sokkelleilighet) 3 696, 3 7, Avrundet VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 13 av 117
VEDLEGG * sammenkjedede eneboliger/rekkehus/tomannsboliger beregnes etter C5 C5 Inntil 5 m² BRA ( bruksareal); pr. m² 9, 9, Ingen Tillegg for 5-2 m² BRA; pr. m² 42, 42, Ingen Tillegg utover 5 m² pr. m² 3, 3, Ingen 6 78, 6 65, -,8 % 392 916, 393, Avrundet 8% av gebyret for tilsvarende nytt tiltak 8% av gebyret for tilsvarende nytt tiltak Ingen 4 44, 4 5, Avrundet I5-1 m² 1 128, 1 15, Avrundet Utover 1 m² 2 268, 2 25, Avrundet Minimum Maksimum C6 Søknad om bruksendring For den nye bruken C7 Søknad om vesentlig terrenginngrep, veianlegg, parkeringsplass m.m. Inntil 5 m² C8 Søknad om skilt og reklame For skiltsøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1 og Type 2. Type 3 gjelder skiltplan for større forretningsbygg med vesentlig større arbeidsmengde. C9 C1 Skilt Type 1 2 4, 2 4, Ingen Skilt Type 2 4 44, 4 5, Avrundet Skilt Type 3 9 828, 9 85, Kun avrundet Riving av bygg inntil 3 etasjer 4 44, 4 5, Avrundet Riving av bygg over 3 etasje 9 828, 9 85, Avrundet Søknad om rivingstillatelse Søknad om tekniske installasjoner For søknader om tekniske installasjoner skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1 og Type 2. C11 Tekniske installasjoner Type 1 2 4, 2 4, Ingen Tekniske installasjoner Type 2 4 44, 4 5, Avrundet Søknad om fradeling eller opprettelse av festetomt av inntil to tomter i område som ikke er regulert eller i regulert område hvor hvor tomtedeling ikke inngår i vedtatt reguleringsplan 1 128, 1, Avrundet Søknad om fradeling eller opprettelse 19 2, 2, Avrundet Søknad om deling og bortfeste for mer enn 1 år VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 14 av 117
VEDLEGG av festetomt av 3-6 tomter i område som ikke er regulert eller i regulert område hvor tomtedeling ikke inngår i vedtatt reguleringsplan. Tilleggssats per tomt utover 6 tomter i regulert område hvor tomtedeling ikke inngår i vedtatt reguleringsplan. ny Søknad om fradeling av inntil to tomter i samsvar med vedtatt reguleringsplan 4 992, 5, Avrundet Søknad om fradeling av 3-6 tomter i samsvar med vedtatt plan 9 84, 1, Avrundet 1, ny Tilleggssats per tomt utover 6 tomter i samsvar med vedtatt reguleringsplan. C12 2, Søknad om punktfeste, pr. punktfeste 4 992, 5, Avrundet Fradeling til tilleggsareal, inntil 25 m² 4 992, 3 6, Avrundet Fradeling til tilleggsareal, utover 25 m² 9 84, 1, Avrundet Diverse søknader For igangsettingssøknader og endringssøknader skilles det mellom søknader med en gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 2 ½ time, hhv Type 1 og Type 2. Type tre utover 5 timer. Igangsettingatillatelser utover den første - Type 1 4 44, 4 5, Avrundet Igangsettingstillatelse utover den første - Type 2 9 828, 9 85, Avrundet Søknad om endring av godkjent søknad - Type 1 2 4, 2 5, Avrundet Søknad om endring av godkjent søknad - Type 2 4 44, 4 5, Avrundet Søknad om endring av godkjent søknad - Type 3 9 828, 9 85, Avrundet Søknad om lokal godkjenning første gang. 4 44, 4 5, Avrundet Senere søknader om lokal godkjenning. 2 4, 2 5, Avrundet Økning av gebyret pr mangelbrev kommunen må sende ut. Sakkyndig bistand C13 1% økning av gebyret 1% økning av gebyret, maks 25 Lagt inn maksbeløp Den sakkyndiges timesats Den sakkyndiges timesats Søknad om dispensasjon, jfr. kap. 19 For dispensasjonssøknader skilles det mellom søknader med en VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 15 av 117
VEDLEGG gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under og over 5 timer, hhv Type 1 og Type 2. Type 3 og 4 gjelder dispensasjonssøknader med vesentlig større arbeidsmengde. (Bl.a vil dispensasjon fra plankrav vanligvis være en Type 3- eller Type 4-sak). Det beregnes et gebyr for hver dispensasjon. C14 Dispensasjonssøknad Type 1 6 72, 5, -17,7 % Dispensasjonssøknad Type 2 12 168, 1, -17,8 % Dispensasjonssøknad Type 3 2 268, 2, -1,3 % Dispensasjonssøknad Type 4 4 56, 4, -1,4 % Overtredelsesgebyr, jfr. Pbl. 32-8 Plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av plan- og bygninglovgivningen. Overtredelsesgebyrets størrelse fremgår av Forskrift om byggesak av 26. mars 21 nr. 488 kap. 16. C15 Reguleringsplaner Det kreves gebyr for behandling av alle private reguleringsplaner fram til de vedtas fremmet etter pbl 12-11, uansett formål. Beregningsgrunnlaget er planens flateareal og bebyggelsens bruksareal (BRA) og justeres deretter prosentvis etter saksbehandlingsmengden. Der en reguleringsplan også tar med seg rene frilufts-/landbruks-/ naturformål uten vesentlige bygge/anleggstiltak holdes disse områdene utenfor ved arealberegningen. For reguleringsplaner som kun inneholder formål som nevnt i unntakene, skal det betales minstegebyr for planen. Beregningsgrunnlag: - 2 m² 29 63, 29 63, Ingen 21-4 m² 44 45, 44 45, Ingen 41-8 m² 59 25, 59 25, Ingen 81-12 m² 88 89, 88 89, Ingen 121-2 m² 118 53, 118 53, Ingen 21-4 m² 133 33, 133 33, Ingen 1 49, 1 49, Ingen 8, 8, Ingen 1 % av satsene 1 % av satsene Ingen Tillegg pr. påbegynt 1 m2 for regulerings- og bebyggelsesplaner over 4 m2 Tillegg pr. m² BRA teoretisk mulig ny og eksisterende bebyggelse. Bygning eller bygningsdel helt under terreng regnes ikke med. Reguleringsendring der det kan beregnes planareal og/eller BRA for den del av planen endringen gjelder Andre reguleringsendringer som det ikke kan beregnes areal av 29 63, 29 63, Ingen VEDLEGG 1 - FORSLAG TIL BETALINGSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 16 av 117
VEDLEGG Mindre reguleringsendringer eller utfyllinger behandlet i planutvalg 29 63, 29 63, Ingen Små reguleringsendringer behandlet administrativt 14 81, 14 81, Ingen Forelegging av forhåndsvurdering eller planprogram 14 81, 14 81, Ingen Planer/endringer med en vesentlig mindre saksbehandlingsmengde 6% Planer/endringer med mindre saksbehandlingsmengde 8% Planer/endringer med ordinær saksbehandlingsmengde 1% Planer/endringer med større saksbehandlingsmengde 12% Planer/endringer med vesentlig større saksbehandlingsmengde 14% Ingen Kjennetegn ved planer med mindre - større saksbehandlingsmengde kan være: Godt tilrettelagt planforslag - Lite bearbeidet planforslag I samsvar med kommuneplan - Ikke i samsvar med kommuneplan Enkle grunneierforhold - Mange parter involvert Interessemotsetninger er avklart - behov for mange avklaringer i saksbehandlingen Lite/ingen konflikter - Stor kompleksitet Uten med konsekvensutredning Maksimum gebyr for reguleringsplaner 363, Det kreves tilleggsgebyr for ekstraarbeid når forslagsstiller endrer sitt forslag etter at komplett planleveranse er mottatt C16 363, Ingen Etter fasttatt timesats i flg. Kap. B Ingen Diverse utgifter Annonsering som kommunen foretar Alle utgifter skal refunderes til på tiltakshavers vegne kommunen Ingen KAP. D: Gebyrer for arbeider etter Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven), 16 i forskriften om eiendomsregisterering (matrikkelforskriften) Oppretting av matrikkelenhet: D1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra - 5m² 15 7, 15 7, Ingen Areal fra 51-2 m² 2 5, 2 5, Ingen 1 449, 1 449, Ingen 5, 5, ny Areal fra 21-8 m² - økning pr påbegynt 1 m² Areal fra 81-25 m² - økning pr påbegynt Oppretting av matrikkelenhet: Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 17 av 117
VEDLEGG 1 m² Areal over 25 m²: Gebyret avtales med Kart og Geodataseksjonen. ny Mer enn 5 tomter samtidig rekvirert i bolig/hyttefelt (2% rabatt) 16 4, 16 4, Ingen Mer enn 15 tomter samtidig rekvirert i bolig/hyttefelt (4% rabatt) 12 3, 12 3, Ingen 8 5, 8 5, Ingen Areal fra 51-25 m² 1 35, 1 35, Ingen Areal fra 251-2 m² 12 65, 12 65, Ingen Areal fra 21 m² - økning pr påbegynt 1 m² 1 15, 1 15, Ingen Mer enn 5 tilleggsareal samtidig rekvirert (2% rabatt) 8 28, 8 28, Ingen Mer enn 15 tilleggsareal samtidig rekvirert (4% rabatt) 6 21, 6 21, Ingen 25 3, 25 3, Ingen 1 15, 1 15, Ingen 2 88, 2 88, Ingen Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon Areal fra - 5m² Oppretting av anleggseiendom Volum fra 2 m³ Volum fra 21 m³ økning pr. påbegynt 1m3 R Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. OD2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til overstående punkter. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning A Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene. D3 Grensejustering: Grunneiendom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 5 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 2 % av eiendommens areal før justeringen. Grensejustering: Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 18 av 117
VEDLEGG Areal fra - 5m² 5 75, 5 45, -5,2 % Areal fra 51-25 m² 8 5, 7 65, -5 % Areal fra 251-5 m² 1 35, 9 83, -5 % Areal fra - 5 m² 14 49, 14 49, Ingen Areal fra 51-2 m² 2 5, 2 5, Ingen 1 449, 1 449, Ingen 4 95, 4 7, -5,1 % 44, 418, -5 % 6 6, 6 6, Ingen 48, 48, Ingen Matrikkelbrev inntil 1 sider 175, 175, Ingen Matrikkelbrev over 1 sider 35, 35, Ingen Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1 m³. Faktureres etter medgått tid. D4 Arealoverføring Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift Arealoverføring pr. nytt påbegynt 1 m² medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Faktureres etter medgått tid. D5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, per punkt D6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. D7 Utstedelse av matrikkelbrev Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Utstedelse av matrikkelbrev Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 19 av 117
VEDLEGG Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg KAP. E: Gebyrer etter 7 i Lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr. 31 med endringer sist ved lov av 27. juni 28 nr. 71 E 1 Søknad om seksjonering Søknader med befaring - 5 ganger det gjeldende rettsgebyret Staten fastsetter gebyret Søknader uten befaring - 3 ganger det gjeldende rettsgebyret Staten fastsetter gebyret Eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer i tillegg KAP. F: Gebyrer for arbeid etter jordlov, konsesjonslov og viltlov. Sentrale forskrifter F 1 Konsesjonssaker Staten fastsetter satsene F 2 Søknad om delingssamtykke etter lov om jord Staten fastsetter satsene F 3 Søknad om oppdrett av vilt i fangenskap Maksimumssats 4 8, 4 8, Ingen Elg, voksen 465, 49, 5,4 % Elg, kalv 27, 29, 7,4 % Hjort, voksen 35, 375, 7,1 % Hjort, kalv 21, 23, 9,5 % F 4 Fellingsavgift Gebyrsatsene forutsetter statlig godkjenning I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer statlige tinglysingsgebyr og eventuelle dokumentavgifter i tillegg til kommunens gebyrer. Utstedelse av matrikkelbrev Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 11 av 117
VEDLEGG 11.2 VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 214 Kunngjøring foreløpig tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager Anslag satser kommunalt tilskudd til private barnehager 214 basert på rådmannens salderte budsjettforslag. Endelig beregning foretas etter budsjettvedtaket og kunngjøres innen 1. februar 214. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, foreløpig beregnet sats Foreløpig sats Tillegg Kapitaltilskudd Ordinære barnehager, per plass, barn under 3år 193 872 Sentral sats Ordinære barnehager, per plass, barn over 3år 94 875 Sentral sats Familiebarnehager, per plass, barn under 3år Sentral sats Sentral sats Familiebarnehager, per plass, barn over 3år Sentral sats Sentral sats VEDLEGG 2 - FORSLAG TIL TILSKUDDSSATSER 214 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 111 av 117
VEDLEGG 11.3 VEDLEGG 3 - KONGSBERG KOMMUNES LÅNEPORTEFØLJE PER 31.8.213 Fast Flyt låne-id Lånenr hos bank Långiver Oppr. beløp Saldo 31.8.213 Sluttdato for lån Gjenst. løpetid Kan refinansieres FLYT 9911.47.8377 9911.47.8377 Husbanken 584 5 3 625 1.11.221 8,18 FAST 1.15.843 1.15.843 Husbanken 2 14 4 1.5.231 17,68 FAST 1.15.3544 1.15.3544 Husbanken 1 7 8 1.2.232 18,43 FAST 11.5.5999 11.5.5999 Husbanken 1 8 1.6.233 19,76 FAST 11.5.88684 11.5.88684 Husbanken 1 8 4 1.8.234 2,93 FAST 11.51.29215 11.51.29215 Husbanken 1 8 8 1.7.235 21,85 FAST 11.51.29215 11.51.29215 Husbanken 5 4 5 1.1.236 22,35 FLYT 11.51.6725 11.51.6725 Husbanken 1 2 617 481 1.3.236 22,52 FLYT 11.52.5668 11.52.5668 Husbanken 1 9 5 1.5.237 23,68 FLYT 1.24.24375 1.24.24375 Husbanken 1 1 1.4.238 24,6 FAST 3.4.7941 8317528326 KLP Kommunekreditt 187 122 75 217 15.12.223 1,3 FAST 3.4.15271 83175328 KLP Kommunekreditt 6 91 47 25 25 1.2.229 15,43 FAST 8317.5.2122 83175227345 KLP Kommunekreditt 11 532 89 86 49 978 15.3.225 11,55 FAST 8317.5.28849 8317528849 KLP Kommunekreditt 13 22 875 87 722 443 21.9.221 8,6 FLYT 64.1.9433 8317521313 KLP Kommunekreditt 98 5 7 63 4 9.9.229 16,4 X FLYT 8317.53.8272 8317538272 KLP Kommunekreditt 13 479 13 479 23.8.233 19,99 X FAST 2.1.1877 211877 Kommunalbanken 129 136 16 111 526 67 27.12.222 9,33 FLYT 2.1.1536 211536 Kommunalbanken 138 896 63 138 896 63 24.3.231 17,57 X FLYT 2.1.1873 211873 Kommunalbanken 32 91 14 147 869 85 21.12.223 1,31 X FLYT 2.1.1863 211863 Kommunalbanken 8 322 74 297 85 23.12.231 18,32 X FLYT 2.1.2635 212635 Kommunalbanken 9 386 88 126 35 17.12.232 19,31 X VEDLEGG 3 - KONGSBERG KOMMUNES LÅNEPORTEFØLJE PER 31.8.213 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 112 av 117
VEDLEGG 11.4 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Opprinnelig Prosj. INVESTERINGER vedtak nr. 213 Hvit bakgrunn = basisbudsjett fra 213-216 Grå bakgrunn = Samordningslagets forslag Gul bakgrunn = Rådmannens endringer 21 OPPVEKST Barnehage: 1 B153 Ny kommunal barnehage (k-sak 57/13 2,5 mill kroner forskyves fra 213 til 214/215) B153 Ny kommunal barnehage 12 B158 Erverv av tomt Skole: * U117 Inkluderingstiltak i grunnskolen 1 Skolepakke ungdomsskole U137 Skolepakke ungdomskole U137 Skolepakke ungdomskole U137 Skolepakke ungdomskole Tiselgård skole U114 Tislegård uteområde 3 U114 Tislegård kjøp av tilleggsareal U114 Omdisponering til gymsal Raumyr skole Skolepakke barneskoler * U135 Raumyr og Kongsgårdmoen skole (k-sak 57/15, 56,15 mill kroner forskyves fra 213 til 214/215) 7 U135 Raumyr og Kongsgårdmoen skole U135 Raumyr og Kongsgårdmoen skole (gymsal) Salg av tomter U127 Kongsgårdmoen skole U127 Kongsgårdmoen skole reversering av salg Skavanger skole U134 Skavanger skole (prosjektmidler, utredning) U134 Skavanger skole (prosjektmidler, utredning) Generalplan for skolebygg U136 Generalplan for skolebygg 5 Inventar i skolene 1 U133 Inventar i skoler Tilleggsforslag fra rådmannen U138 Tverrfaglig familiesenter Hvittingfoss mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 215 Utgifter 96 6 Inntekter Utgifter i handlingsprogram 214 215 216 217 SUM 213 216 3 13 5 1-3 25 3-3 75 7 6 5 1 1 1 3 8 119-119 8-8 42 14 15 8 1-1 3 2 925 676 875-139 375 8-8 119-39 8-8 34-145 85 62 25 8 1-1 1 1 1 327 85-65 57 27 35-5 47 2 925 241 675-52 335 8-16 Opprinnelig vedtak 213 Inntekter i handlingsprogram 214 215 216 217-4 -3 3-48 335-65 57-5 47-16 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 113 av 117
VEDLEGG 212 HELSE OG OMSORG Tiltak som utløser investerings- og amortiseringstilskudd: A E726 Hvittingfoss, omsorgsboliger (8 stk) P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan P151 Omsorgsplan / Boligsosial handlingsplan P151 Omsorgsplanen/boligsosial handlingsplan Delsum P11 P126 P129 P13 P152 P153 P11 P126 Utstyr p/o-tjenesten Kjøkkenutstyr utskifting IKT-verktøy, Helsenett Nøkkelbokser/Ipad Investeringer ifm samhandlingsreformen Utstyr velferdsteknologi Utstyr p/o-tjenesten Kjøkken/vaskeri mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 215 Delsum Utgifter Inntekter 213 KULTUR OG VELFERD * K6 Kulturanleggsplan - samlet bevilgning K833 Bibliotek, KKP K834 Ungdomskontor,KKP K6 Kulturanleggsplan - samlet bevilgning K833 Inventar nytt bibliotek K792 Låse seg inn på bibliotekfilial ved hjelp av lånekort K793 Utlånsmaskin K824 Flytting av ungdomskontoret og Vitensenteret til KKP K79 Badedam Saggrenda mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 215 Utgifter Inntekter 214 TEKNISKE TJENESTER N33 Geodata N31 Samordnet bruk av stedfestet informasjon N148 Infrastrukturtiltak Hvittingfoss sentrum R146 Ny lift R999 Diverse prosjekter brann/redning T751 Aksjon skolevei T766 Universell utforming 1 5 5 5 1 2-3 21 1 79-2 345 7 655 175 2 8 32 15 1 5 525 32 1 5 55 2 1 5 575 2 1 714 3 295 2 495 2 25 2 275 325 6 5 2 45 1 4 1 315 16 764-5 496 5 85-6 513 1 15-2 3 2-14 35 2-4 55 235-26 848 6 96 6 6 1 12 6 15 5 764 55 25 15-2 25 17 75 2-2 275 17 725 35 2-1 8 44 92 6 2 2 5 2 5 1 5 3 6 96-3 7 2-2 44 22 82-5 564 6-1 2 25 4 1 5 3 3 5 17 25 25 25 5 17 5 15 5 15 6-1 2 18 1 12 6 2 2 5 2 1 5 3 5 42 2-1 44-5 496-1 35-5 496-3 -5 496-5 496-1 35-1 17-1 17-2 3-2 3-4 -4-4 -4-1 -1-1 44-4 564-1 2-1 2 75 1 5 47 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 114 av 117
VEDLEGG T771 T793 T824 T835 T836 T837 T835 T811 T798 N33 R114 R151 R152 T92 T92 T92 Komm. veier - asfalt/rehab. Sykkelbyen Kommuneplan byområder / sentrumsplan Hovedplan overvann Hovedplan vei Ny driftssentral Vei og park Hovedplan overvann Lovpålagte tiltak på gatelysnettet Renovering Dyrmyrgata Geodataplanen Kommandobil Ny adkomstvei Hvittingfoss brannstasjon Hvittingfoss brannstasjon Mesanin Hjulgravemaskin To nye traktorer Hjullaster mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 215 Utgifter Inntekter 215 TEKNISKE TJENESTER SELVKOST T T721 Avløp renseanlegg nye områder T T741 Vannforsyning - hovedplan T T749 Bevertangen vannbehandling T T788 Vann og kloakk Gamleveien T T817 Nytt høydebasseng T T843 Innløsing av eiendom ved Hvittingfoss avfallsanlegg T T844 Reservevannforsyning Hvittingfoss T T845 Opprustningstiltak, deponigassanlegg Gomsrud T T846 Utskifting av varebiler T T847 Hvittingfoss avfallsanlegg T T849 Innkjøp ny renovasjonsordning T T95 Innkjøp av krokbil T T85 Bygg av lagerhall, Gomsrud T T852 Utvidelse av administrasjonsbygg Gomsrud T T853 Nytt vann- og avløpsrenseanlegg i Jondalen T T721 Avløp renseanlegg nye områder T T854 Ny vannledning Bevergrendveien T T855 Ny vannledning Industriveien mot Gomsrudveien T T856 Omlegging ledningsanlegg Kongsgårdmoen T T857 Etablering av ny trykksone Skavanger T T858 Etablering av ny trykksone Rigelsbakken T T859 Etablering av nye grunnvannsbrønner 5 5 2 2 5 1 5 1 2 2 5 1 5 444 4 375 25 5 1 2 2 5 1 5 1 2 2 5 1 27 5 68 5 68 25 25 687 1 5 3 6 7 5 3 27 2 5 5 39 25 1 2 95 1 1 1 625 21 62 19 939-3 988 16 843-3 369 42 5-35 41 4 3 5 1 15 7 4 8 4 3 4 3 5 4 3 11 5 12 5 7 789-1 558 1 5 4 3 1 2 1 1 8 4 4 4 9 8 2 5 5 5 1 1 2 619 4 375 1 687 1 2 95 1 1 1 625 86 576-44 315-27 -3 988-3 369-8 41-1 558 12 9 5 24 1 5 4 3 1 2 1 1 8 2 9 2 5 5 5 1 1 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 115 av 117
VEDLEGG T T T741 T846 Vannforsyning hovedplan Utskifting av varebiler Utgifter Inntekter 4 15 5 22 KOMMUNELSEDELSE, STAB OG STØTTE F1 Nytt krisesenter 1 875 F1 Nytt krisesenter (ferdigstilles 1/1/214) (4,85 mill kroner forskyves fra 213 til 214/215) IT F11 EDB-utstyr 8 IT F16 Oppgrad. av telefonsentraler /IP-telefoni 2 IT F11 Bredbåndutbygging / komm. nettverk 15 IT F111 ESA 15 IT F112 Backup-systemer 4 Info. F115 Politiker PC'er 2 7 IT F121 Skoleprosjekt - ny og bedre infrastruktur IT F126 Datautstyr arkiv, scannere ifm ESA 5 IT F131 Sikkerhet / elevmapper / arkivskap / kurs 15 IT F132 Webserver/webunique F133 Oppgradering av møterom IT F162 Oppgradering av radiolinker 5 4 IT F163 Strategisk it-plan IT F166 Sikker print 1 IT F167 It-infrastruktur 1 Felles F81 Egenkapitalinnskudd i KLP 2 997 Felles F81 Egenkapitalinnskudd i KLP F2 Diverse investeringer, Kongsbergs andel i Kongsbergregionen 1 855 F169 Flytting av sikret sone applikasjoner F167 It-infrastruktur Andre endringer Bruk av tudligere ubrukte lånemidler -48 Bruk av fondsmidler fra 213 mva direkte tilbakeført i investeringsregnskap fra 215 Utgifter -21 173 Inntekter KKE KF KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF Formålsbygg 26 383 * E1 Til foretaksstyrets disposisjon E1 SL s forslag (låneopptak lånes av selskap 1 og videreføres selskap 4, renter og avdrag dekkes av KKE) Energi 33 395 E4 Til energisparingstiltak Byggelånsrenter KKE-KK trekkes ut (inkludert i byggeprosjektene) Bruk av mva komp i investeringsbudsjettet Utgifter 59 778 Inntekter i KKE's regnskap -14 456 5 7 1 45 8 2 15 4 4 35 9 8 2 15 4 4 26 4 8 2 15 7 4 2 4 8 2 15 15 1 5 2 2 2 2 1 3 197-128 724 5 1 3 397-128 1 3 597-128 1 3 797-128 1 1 1 5 67-1 134 8 419-1 684 8 619-1 724 9 969-1 994 26 883-9 513 13 983 6 512 13 983 27 7 27 3-4 128-4 -1 625 13 242-2 648 2 95-4 19 4 99-8 198 25 45-5 81-12 868 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 19 1 2 133 4 1 45 3 2 8 6 15 1 5 8 4 13 988-512 724 5 3-12 868 32 677-6 535 54 849 51 36-6 153 99 732-19 946-1 134-1 684-1 724-1 994-2 648-4 19-8 198-5 81-2 5-11 956 Rådmannens forslag side 116 av 117
VEDLEGG TOTALSUM saldert forslag SUM UTGIFTER SUM INNTEKTER SUM NETTO T A 194 735-22 952 171 783 343 511-69 58 274 453 442 77-82 235 359 842 171 364-66 298 15 66 169 563-29 833 139 73 1 126 515-247 424 879 91 Herav investeringer som finansieres med avgifter og andre inntekter (merket T i venstre kolonne): SUM UTGIFTER 15 5 5 7 SUM INNTEKTER SUM NETTO (LÅNEBEHOV) 15 5 5 7 35 9 35 9 26 4 26 4 2 4 2 4 133 4 133 4 1 79-5 496-3 76 7 655 7 655 17 75-1 35 7 445 17 725 17 725 44 92-15 81 29 119 Herav investeringer som finansieres ved inv.tilskudd og amortisertingstilskudd over 3 år [merket A i venstre kolonne] 15 5 SUM UTGIFTER -5 496 SUM INNTEKTER 9 554 SUM NETTO (LÅNEBEHOV) Investeringer fratrukket utgifter til "A" og "T": SUM UTGIFTER SUM INNTEKTER SUM NETTO 164 635-17 456 147 179 291 21-63 562 227 459 398 522-82 235 316 287 127 214-55 993 71 221 131 438-29 833 11 65 948 195-231 623 716 572 Investeringer fratrukket utgifter til "T": SUM UTGIFTER SUM INNTEKTER SUM NETTO 179 685-22 952 156 733 292 811-69 58 223 753 46 177-82 235 323 942 144 964-66 298 78 666 149 163-29 833 119 33 993 115-247 424 745 691 Beregnet merverdiavgiftrefusjon -35 937-58 562-81 235-28 993-29 833-198 623 Investeringer fratrukket utgifter til "T" og bevilgning / netto overføring til KKE KF SUM UTGIFTER SUM INNTEKTER SUM NETTO 119 97-8 496 111 411 279 569-66 41 213 159 386 82-78 216 37 866 13 974-58 1 45 874 123 758-24 752 99 6 893 383-227 478 665 95 Beregnet merverdiavgiftrefusjon -23 981 VEDLEGG 4 INVESTERINGSPROSJEKTER 214 217 Kongsberg kommune Budsjett 214 og handlingsprogram 214 217 Rådmannens forslag side 117 av 117
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: K. Baksjøberg / G. M. Solli / S. Johnsrud / W. Stoltz Arkiv: 212 &14 Arkivsaksnr.: 13/5229 ØKONOMIRAPPORT FOR OPPVEKSTTJENESTEN, JANUAR - OKTOBER 213 RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar oppveksttjenestens økonomirapport for perioden januar oktober 213 til orientering. Organisasjonssak Ingress: Regnskapet for Oppveksttjenesten for perioden januar oktober 213 viser et netto merforbruk på 9,924 mill. kroner. Enheten forventer et årsresultat i balanse samtidig som det arbeides for å innfri et innsparingskrav på 4,5 mill. kroner. Virkemidler for å oppnå dette er bruk av overskudd fra resten av driften og fondsavsetninger. Oppvekstsjefen har også initiert innkjøpskontroll og kontrollert bruk av vikarer. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 212 og etterfølgende år. Det legges ikke frem rapport med status pr. 3.6. og 31.7.212. Rapportene skal ta for seg status pr. utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Faktafremstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapstall for 15 seksjoner innenfor skole, 9 seksjoner
innenfor barnehage samt for helsesøster- og barnevernstjenester. OPPVEKST Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -36 332-36 412,9 1,2% -35 57,4 96,5% -1 355,5 117 Refusjoner -45 461-41 273,4 9,8% -35 667,4 78,5% -5 66, 118 Ov erføringer -7 892-5 97,9 64,6% -3 729,2 47,3% -1 368,7 119 Finanstransaksjoner #DIV/! #DIV/!, Sum inntekter -89 685-82 784,2 92,3% -74 454, 83,% -8 33,2 Kostnader 11 Lønn 374 66 39 461,1 82,7% 37 56,8 82,2% 1 954,3 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -12 983-11 268,8 86,8% -1 486,5 8,8% -782,3 Netto lønnskostnad 361 83 298 192,3 82,6% 297 2,3 82,3% 1 172, 111 Varer / tjenester, egneprodusert 38 177 34 8,6 91,2% 31 479,8 82,5% 3 32,8 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 246 613 258 28,1 14,6% 244 832,5 99,3% 13 195,6 114 Ov erføringsutgifter 11 686 4 875,4 41,7% 5 11,3 43,7% -225,9 115 Finansieringsutgifter 9,2, 9,2 Sum kostnader 67 542 67 174,4 9,5% 588 92,4 87,8% 18 254, Driftsresultat 58 857 524 39,2 9,3% 514 466,4 88,6% 9 923,8 Bruk av overførte bevilgninger, NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 58 857 524 39,2 9,3% 514 466,4 88,6% 9 923,8 Den økonomiske situasjonen innen de enkelte tjenesters driftsbudsjetter beskrives hver for seg. Utgifter Inntekter INVESTERINGSPROSJEKTER Regnskap Budsjett Prognose Regnskap Budsjett Prognose B153 Ny kommunal barnehage 1 7 5 B158 Erv erk av tomt 8 559 12 U114 Tislegård ungdomsskole 7 88 8 5 U117 Inkluderingstiltak i skolene 9 1 U133 Inv entar i skoler 1 6 1 U135 Skolepakke barneskoler 13 85 U136 Generalplan for skoleby gg 288 5 Sum 17 752 43 45 Undervisning:
OPPVEKST, Undervisning Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -25 77-25 636,1 12,2% -24 53,7 97,7% -1 132,4 117 Refusjoner -26 181-26 742,4 12,1% -23 714,2 9,6% -3 28,2 118 Ov erføringer -1 85-416,6 22,5%,,% -416,6 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -53 18-52 795,1 99,4% -48 217,9 9,8% -4 577,2 Kostnader 11 Lønn 273 689 225 22,9 82,3% 224 561,1 82,% 659,8 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -9 641-8 591,2 89,1% -8 34,2 83,3% -557, Netto lønnskostnad 264 48 216 629,7 82,% 216 526,9 82,% 12,8 111 Varer / tjenester, egneprodusert 24 866 2 544,1 82,6% 2 358,8 81,9% 185,3 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 78 56 82 476,1 15,7% 77 593,3 99,4% 4 882,8 114 Ov erføringsutgifter 5 317 2 934,9 55,2% 3 889,7 73,2% -954,8 115 Finansieringsutgifter 7,2, 7,2 Sum kostnader 381 928 331 183,2 86,7% 326 42,9 85,5% 4 78,3 Driftsresultat 328 82 278 388,1 84,7% 278 185, 84,6% 23,1 Bruk av ov erførte bev ilgninger,, NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 328 82 278 388,1 84,7% 278 185, 84,6% 23,1 Pr. utgangen av oktober vises et merforbruk på 4,78 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 4,577 mill. kroner. Netto merforbruk er på,23 mill. kroner. Regnskapet viser merinntekter både når det gjelder foreldrebetaling i SFO, kantinesalg og tilfeldige inntekter (art 116). Merinntektene innenfor artsgruppe 117 skyldes bl.a. statstilskudd, refunderte syke-/ fødselspenger samt refusjoner og tilskudd fra Buskerud fylke og private. Innenfor artsgruppe 118 er det merinntekter på,417 mill. kroner som følge av et tilskudd fra IMDI som ikke var budsjettert. Lønnsutgiftene viser et merutgifter på,66 mill. kroner. Refunderte syke-/fødselspenger viser merinntekter på,557 mill. kr., dette gir et negativt nettoavvik på,13 mill. kroner. Varer/tjenester, egenprodusert, viser merutgifter på,185 mill. kroner. Merutgiftene gjelder særlig tjeneste 221, Grunnskole, og tjeneste 2131, Voksenopplæring. Varer/tjenester, erstatningskjøp, artsgrp. 113, viser merutgifter på 4,883 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. at det innenfor spesialundervisning er det et merforbruk på 1,132 mill. kroner som gjelder kjøp av tjenester fra andre kommuner (fosterhjemsplasserte barn). Innenfor tjeneste 2115, Spesialpedagogiske tiltak etter Opplæringsloven til barn under skolepliktig
alder, er det et netto merforbruk på 3,14 mill. kroner innenfor artsgrp. 113. I tillegg er det merutgifter innenfor lønn. Samlet avvik pr. utgangen av oktober for tjeneste 2115 er 4,273 mill. kroner. Også i 212 ble det budsjettoverskridelser innenfor dette området, og tjenesten har vist en sterk økning de siste årene. Oppvekstsjefen har iverksatt flere tiltak for å snu denne utviklingen. Det kan etter foreløpige prognoser se ut som om 213 vil gi en reduksjon i vedtakene som vil få konsekvenser for bruk av midler. Reduksjonen skyldes både enkelttiltak/rutineendringer og reduksjon i barnekullene. Det er beregnet at positivt avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene vil dekke dette avviket. Det er ikke behov for igangsetting av tiltak utover det som er beskrevet over (tj. 2115) når det gjelder Oppvekst, undervisning. Barnehage: OPPVEKST, Barnehage Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter -11 255-1 776,8 96% -1 553,7 94% -223,1 117 Refusjoner -7 434-5 595,6 75% -4 819, 65% -776,6 118 Ov erføringer -42-635,5 151%, % -635,5 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -19 19-17 7,9 89% -15 372,7 8% -1 635,2 Kostnader 11 Lønn 58 649 46 31,4 79% 48 251,9 82% -1 941,5 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -3 242-1 85,2 57% -2 369, 73% 518,8 Netto lønnskostnad 55 47 44 46,2 8% 45 882,9 83% -1 422,7 111 Varer / tjenester, egneprodusert 3 83 2 463,4 8% 2 597,7 84% -134,3 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 158 259 166 899,8 15% 158 265,3 1% 8 634,5 114 Ov erføringsutgifter 5 515 421,6 8% 5, 9% -78,4 115 Finansieringsutgifter,1, Sum kostnader 225 56 216 95,3 96% 29 614,9 93% 6 48,4 Driftsresultat 26 397 199 87,4 96% 194 242,2 94% 4 845,2 Bruk av ov erførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 26 397 199 87,4 96% 194 242,2 94% 4 845,2 Pr. utgangen av oktober er det et merforbruk på 6,48 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 1,635 mill. kroner. Netto merforbruk er på 4,845 mill. kroner. Det negative avvikes skyldes uforutsett stor økning i kommunalt tilskudd til de private barnehagene i 213.
Salgsinntekter (foreldrebetaling) viser merinntekter på,223 mill. kroner. Refusjoner og overføringer viser merinntekter på,777 mill kr., noe som i hovedsak skyldes refusjon for økt antall barn fra andre kommuner samt øremerkede midler for tiltak til minoritetsspråklige barn. Også innenfor artsgrp. 118, Overføringer, er det merinntekter. Dette gjelder tilskudd fra UDI og IMDI til ikke-kommunale barnehager. Mindreutgifter lønn, gjelder ubenyttede midler, spesielt vakanser i bufferbarnehagen Pr. utgangen av september er det et merforbruk på 2,922 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 1,545 mill. kroner. Netto merforbruk er på 1,376 mill. kroner. Salgsinntekter (foreldrebetaling) viser merinntekter på,188 mill. kroner. Refusjoner og overføringer viser merinntekter på,826 mill kr., noe som i hovedsak skyldes refusjon for økt antall barn fra andre kommuner samt øremerkede midler for tiltak til minoritetsspråklige barn. Også innenfor artsgrp. 118, Overføringer, er det merinntekter. Dette gjelder tilskudd fra UDI og IMDI til ikke-kommunale barnehager som ikke var budsjettert. Mindreutgifter lønn, gjelder ubenyttede midler, spesielt vakanser i bufferbarnehagen. Også varer/tjenester, egenprodusert, viser mindreforbruk. Når det gjelder artsg 113, Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon, er det et merforbruk på 8,635 mill. kroner. Dette «negative avviket» skriver seg i hovedsak fra kommunalt tilskudd til de private barnehagene, dette forventes stabilt fram mot årsavslutning. Forventet avvik ble tidlig varslet i økonomirapporten. Kommunalt tilskudd til alle private barnehagene er nå utbetalt i sin helhet for 213. Kun små ekstraordinære utbetalinger kan forventes resten av året. Positive avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene er beregnet å ville dekke merutgiftene. Det er derfor ikke behov for igangsetting av spesielle tiltak innenfor barnehagetjenesten. Helsesøstertjenester:
116 Helsesøstertjenester Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter, #DIV/!, #DIV/!, 117 Refusjoner -92-213,7 24% -218,3 24% 4,6 118 Ov erføringer -25-9,8 36%, % -9,8 119 Finanstransaksjoner, #DIV/!, #DIV/!, Sum inntekter -1 152-34,5 26% -218,3 19% -86,2 Kostnader 11 Lønn 12 136 9 899,9 82% 9 969,7 82% -69,8 - ref. Sy kd. / svangerskap kto 171-1711 -1-45,7 46% -83,3 83% 37,6 Netto lønnskostnad 12 36 9 854,2 82% 9 886,4 82% -32,2 111 Varer / tjenester, egneprodusert 1 287 742,1 58% 1 72,5 83% -33,4 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 1 541 1 54,5 1% 1 541, 1% -,5 114 Ov erføringsutgifter 115 138,2 12% 95,8 83% 42,4 115 Finansieringsutgifter,,, Sum kostnader 15 79 12 32,7 82% 12 679, 84% -358,3 Driftsresultat 13 927 12 16,2 86% 12 46,7 89% -444,5 Bruk av overførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 13 927 12 16,2 86% 12 46,7 89% -444,5 Pr. utgangen av oktober er det et mindreforbruk på,358 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på,86 mill. kroner. Dette gir et samlet mindreforbruk på,445 mill. kroner. Merinntekter innenfor artsgruppe 118 gjelder tilskudd fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjekter innenfor tjenesten (ikke budsjettert, skal overføres til 214). Mindreutgifter lønn har sammenheng med sen ansettelse, lønnsmidlene vil bli brukt høsten 213. Regnskapet viser også mindre forbruk til andre driftsutgifter enn periodisert. Driften følger skoleåret, de største utgiftene kommer i høsthalvåret. Ledende helsesøster regner med å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Barneverntjenester:
117 Barnevernstjenester Pr oktober 213 Årsbudsjett 213 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Inntekter 116 Salgsinntekter, #DIV/!, #DIV/!, 117 Refusjoner -1 944-8 721,7 8% -6 915,8 63% -1 85,9 118 Ov erføringer -5 372-3 955, 74% -3 729,2 69% -225,8 119 Finanstransaksjoner #DIV/! #DIV/!, Sum inntekter -16 316-12 676,7 78% -1 645, 65% -2 31,7 Kostnader 11 Lønn 29 962 28 29,9 94% 24 724,2 83% 3 35,7 - ref. Sy kd. / sv angerskap kto 171-1711 -781,7 #DIV/!, #DIV/! -781,7 Netto lønnskostnad 29 962 27 248,2 91% 24 724,2 83% 2 524, 111 Varer / tjenester, egneprodusert 8 941 11 5,9 124% 7 45,8 83% 3 6,1 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 8 757 7 111,8 81% 7 432,8 85% -321, 114 Ov erføringsutgifter 739 1 38,7 187% 615,8 83% 764,9 115 Finansieringsutgifter 2,, 2, Sum kostnader 48 399 47 575,3 98% 4 223,6 83% 7 351,7 Driftsresultat 32 83 34 898,6 19% 29 578,6 92% 5 32, Bruk av ov erførte bev ilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 32 83 34 898,6 19% 29 578,6 92% 5 32, Pr. utgangen av oktober er det et merforbruk på 7,352 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden fremkommer merinntekter på 2,32 mill. kroner. Dette gir et samlet merforbruk på 5,32 mill. kroner. Som rapportert tidligere har det vært utfordringer i forhold til bemanning og regnskapsførsel innen tjenesteområdet som har medført at en har vært ca. 2 mnd på etterskudd med reelle tall. Nå er tallene reelle når det gjelder utgifter, men det mangler en del på refusjoner. Løvåsen har sendt refusjoner for ca 2,9 mill. kroner. Dette er ikke regnskapsført. Primært gjelder avvikene lønn/godtgjøring og utgiftsdekning til tiltak utenfor hjemmet. Antall plasseringer siste året er svært delaktig i underskuddet. Årsvirkning av lønnsoppgjør i 213 er ikke inntektsført, dette utgjør,26 mill. kroner. Artsgrp. 114 viser merutgifter på,765 mill. kroner. Mesteparten gjelder «Bidrag hjelp til livsopphold». Innenfor Barnevernet er det fortsatt fokus på budsjett og dreining av tjenesten til forebyggende tiltak i hjemmet. Det er likevel viktig å presisere at lovpålagte tiltak må gjennomføres. En prognose er vanskelig å forutse da flere faktorer avgjør, antall og typer saker som tjenesten får inn, behandling i kommende rettslige instanser, statlige refusjoner og tilskudd som er forsinket eller utbetales på etterskudd. Leder av barneverntjenesten anslår et merforbruk på 3,9 mill. kroner i 213. Konklusjon for oppveksttjenesten:
Etter 1 måneders drift er det mindreforbruk innenfor helsesøstertjenesten, mens undervisningstjenesten, barnehagetjenesten og barnevernet har merforbruk. Når det gjelder undervisning og barnehage, vil positive avvik fra resten av driften, fondsavsetninger og ikke iverksatt vekst i barnehagene dekke merutgiftene. Et ventet overforbruk i barnevernet vil også måtte dekkes av mindreforbruk innenfor de øvrige tjenesteområdene. Målet er å levere et årsresultat i balanse samtidig som en klarer å innfri et innsparingskrav på 4,5 mill. kroner. Oppvekstsjefen har i den forbindelse initiert innkjøpskontroll og kontrollert bruk av vikarer. Det er ikke behov for igangsetting av tiltak utover det som er beskrevet i teksten over.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Foss Pedersen Arkiv: 15 &14 Arkivsaksnr.: 13/5257 ØKONOMIRAPPORT 1-1/213-213 KULTUR OG VELFERD RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar økonomirapport for Kultur og velferd for perioden januaroktober til orientering. Organisasjonssak Vedlegg: Ingress: Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til at regnskapet viser et netto mindreforbruk i driften på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt mindreforbruk på,234 mill. kroner. Per 3.1.214 anslås det et årsresultat for Kultur og velferd som viser et merforbruk på omlag 2,3 mill. kroner, fordelt med,36 mill. kroner som følge av merutgifter til tilskudd til andre trossamfunn,,3 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp for flyktninger og 1,7 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp over NAVs budsjett. For å unngå merforbruk fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året). Det vil også bli iverksatt ytterligere innsparing på lønn og innkjøp. Prognose for 213 er balanse, men det er en risiko knyttet til å oppnå dette. Kultur og velferd vil gjøre sitt ytterste for å levere et regnskap i henhold til balanse. Kultur og velferd vil ikke være i stand til å levere en innsparing som bidrag til kommunens økonomiske situasjon helhetlig sett. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 212 og etterfølgende år. Første rapport blir lagt fram i mars. Det legges ikke fram rapport
med status per 3.6. og 31.7. Rapportene skal ta for seg status per utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett, og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Bakgrunn: Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 118/11. Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger. Faktaframstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapsresultater for følgende seksjoner: Avd. grp. 16 - Frivilligsentral og fellesutgifter Avd. grp. 161 - Utvikling og kulturanlegg Avd. grp. 162 - Kulturskole Avd. grp. 163 - Ungdomskontor Avd. grp. 164 - Bibliotek Avd. grp. 165 - Integrering Avd. grp. 166 - Idretts- og svømmehall Avd. grp. 168 - NAV/Sosial Fra 1. mai 213 er avd. 2221 Park og friluftsområder organisatorisk overført fra 214 Teknisk, avd.grp 22 Vei og park til 213 Kultur og velferd, avd.grp Utvikling og anlegg. Budsjett og regnskap er justert i samsvar med dette. Hovedtall for kultur og velferds budsjettområde ved utgangen av perioden 1-1/213 vises i tabellen nedenfor.
213 Kultur og velferd Pr oktober 213 Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 5 Inntekter 116 Salgsinntekter -6 947-3 61 52% -3 863 56% 262 117 Refusjoner -3 827-7 69 185% -2 669 7% -4 4 118 Overføringer -13 934-1 586-699 -887 119 Finanstransaksjoner -5-63 -417-213 Sum inntekter -25 28-12 886 51% -7 648 3% -5 238 Kostnader 11 Lønn 59 783 47 386 79% 48 663 81% -1 277 - ref. Sykd. / svangerskap kto 171-1711 -2 16-2 16 Netto lønnskostnad 59 783 45 226 76% 48 663 81% -3 437 111 Varer / tjenester, egneprodusert 13 981 9 429 67% 9 51 65% 378 113 Varer / tjenester, erstatningskjøp 19 533 19 321 99% 19 533 1% -212 114 Overføringsutgifter 38 96 34 669 89% 3 259 78% 4 41 115 Finansieringsutgifter 25 74 28-134 Sum kostnader 132 57 11 879 84% 17 714 81% 3 165 Driftsresultat 17 299 97 993 91% 1 66 93% -2 73 Bruk av overførte bevilgninger NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger 17 299 97 993 91% 1 66 93% -2 73 Driftsutgifter og -inntekter I forhold til periodisert budsjett ligger regnskapsførte driftsutgifter 3,165 mill. kroner høyere enn måltallet. Regnskapsførte inntekter ligger 5,238 mill kroner over periodisert budsjett. Netto mindreforbruk utgjør dermed 2,73 mill. kroner. Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til det angitte netto mindreforbruket på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt netto mindreforbruk på,234 mill. kroner. Det er inntektsført refusjon for sykelønn og fødselspenger for 9 måneder, tilsvarende 2,16 mill. kroner. Netto merforbruk vises for seksjonene Fellesutgifter, Utvikling og anlegg, Integrering og Idretts- og svømmehall. Resterende seksjoner viser mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Eventuelle tiltak beskrives under den enkelte seksjon nedenfor. Kultur og velferdstjenestens syv seksjoner og frivilligsentral viser følgende hovedtall: 16 - Frivilligsentral og fellesutgifter 16 Frivilligsentral og Fellesutgifter Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -389-382 98% -376 97% -6 Sum kostnader 1 191 1 154 97% 1 71 9% 83 Herav lønnskostnader 583 476 82% 478 82% -2 Netto 82 772 695 77
Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,82 mill. kroner og et netto merforbruk på,77 mill. kroner. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 161 - Utvikling og anlegg 161 Utvikling og kulturanlegg Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -2 51-1 781 71% -1 176 47% -65 Sum kostnader 39 193 3 49 78% 29 462 75% 1 28 Herav lønnskostnader 3 187 5 23 163% 4 442 139% 761 Netto 36 692 28 79 28 286 423 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,28 mill. kroner og et netto merforbruk på,423 mill. kroner. Årsak til avvik Brutto merforbruk lønn på,761 mill. kroner fremkommer som følge av vikarbruk ved langtidssykemeldinger og vil bli balansert med refusjon sykelønn ved regnskapsavslutning. Mottatt sykelønnsrefusjon per 31.1. utgjør,393 mill. kroner. Øvrige avvik skyldes mindre avvik i henhold til forutsetningene i periodisert budsjett. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det er ikke planlagt nye tiltaksom følge av økonomirapporten per 31.1.213. Prognose ved årets slutt Med bakgrunn i erfaringstall for 212 og prognose for 213 er det tidligere meldt om underbudsjettering av formålet "Tilskudd til trossamfunn" på,245 mill. kroner. Endelig beregning av årets tilskudd til livssynssamfunn og trossamfunn viser en faktisk underdekning på,36 mill. kroner. avviket fra prognosen kommer som følge av flere medlemmer i trossamfunn i forhold til antallet medlemmer i Den norske Kirke. Underdekningen fremkommer som følge av at kommunen gjennom lov er forpliktet å yte tilskudd til livssynssamfunn og trossamfunn tilsvarende hva kommunen gir Den norske Kirke per medlem, eksklusive utgifter til kirkegårdsdrift. For 213 utgjør kommunens tilskudd til Den norske Kirke kr 545,- per medlem. I liste fra Brønnøysundregisterne av 22.1.213 fremgår det at Kongsberg kommune har tilskuddsforpliktelse for i alt 2186 medlemmer av registrerte trossamfunn og livssynssamfunn. Samlet tilskuddsforpliktelse utgjør kr 1,191 mill. kroner. I kommunens budsjett til formålet er det avsatt,885 mill. kroner til dette formålet. Det er følgelig en underdekning på,36 mill. kroner. Kultur og velferd må innenfor tildelt ramme, justere ned driften tilsvarende denne merutgiften.
162 - Kulturskole 162 Kulturskole Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -3 695-2 36 55% -1 527 41% -59 Sum kostnader 12 552 1 372 83% 1 557 84% -185 Herav lønnskostnader 9 628 7 612 79% 7 9 82% -288 Netto 8 857 8 336 9 3-694 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på,185 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,694 mill. kroner. Periodisert mindreforbruk skyldes mindreforbruk lønn grunnet engasjementer som ikke har kommet med på regnskap for oktoberlønn, samt forventede lønnsutgifter knyttet til prosjekter som er planlagt gjennomført i november og desember. Netto mindreforbruk skyldes i tillegg merinntekter knyttet til refusjon sykelønn, noe uforutsett misforhold mellom periodisert budsjett og faktisk utgift/inntekt knyttet til prosjekter, samt en uforutsett gave fra Kongsberg teknologipark på,1 mill. kroner til sangskattekista i forbindelse med jubileum i 114. Gaven teknologiparken samt øremerket et tilskudd på,342 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken, til sammen,442 mill. kroner vil bli avsatt på fond til bruk i 214. Dersom det tas hensyn til dette er reelt netto mindreforbruk på kulturskolen,252 mill. kroner per oktober 213. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Seksjonen driver kontinuerlig budsjettoppfølging. Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 163 - Ungdomskontor 163 Ungdomskontor Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -1 121-1 671 149% -812 72% -859 Sum kostnader 6 329 4 922 78% 5 18 82% -258 Herav lønnskostnader 5 146 3 964 77% 4 224 82% -26 Netto 5 28 3 251 4 368-1 117 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på,258 mill. kroner og et netto mindreforbruk på 1,117 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til refusjon sykelønn og planlagt innsparing i lønn.
Ungdomskontoret har merinntekter utover budsjett knyttet til devoteket tilsvarende,5 mill. kroner. Disse midlene, samt ytterligere,3 mill. kroner, vil bli avsatt til fond for bruk i 214. Dersom det tas hensyn til dette er reelt netto mindreforbruk,317 mill. kroner per oktober 213. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. Ungdomskontoret fryser i tillegg,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året) for å bistå Integrering som har en prognose på,3 mill. kroner i merforbruk knyttet til økonomisk sosialhjelp. 164 - Bibliotek 164 Bibliotek Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -255-1 269 498% -213 84% -1 56 Sum kostnader 7 775 6 796 87% 6 73 86% 93 Herav lønnskostnader 4 989 4 187 84% 4 89 82% 98 Netto 7 52 5 527 6 49-963 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,93 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,963 mill. kroner. Av bibliotekets samlede merinntekt på 1,56 mill. kroner utgjør,5 mill. kroner et ikkebudsjettert øremerket tilskudd fra Nasjonalbiblioteket i forbindelse med utvikling av nytt bibliotek i KKP. Øvrige merinntekter skyldes i hovedsak refusjon sykelønn og fødselspenger. Regnskapet viser en periodisert merutgift på,93 mill. kroner. Betalingen av 3. termin husleie til KKE er forsinket og ikke belastet regnskapet i oktober. Når det korrigeres for dette viser regnskapet et reelt merforbruk på,532 mill. kroner. Av dette er,16 mill. kroner er knyttet til utgifter i forbindelse med utvikling av nytt bibliotek i KKP. Øvrige merutgifter er fordelt med mindre beløp på en rekke poster, kjøp av tjenester (konsulentbistand) er den største med,276 mill. kroner. Når øremerket tilskudd fra Nasjonalbiblioteket med tilhørende utgifter holdes utenfor og det korrigeres for forsinket betaling av husleie, viser regnskapet et reelt periodisert merforbruk på,532 mill. kroner, en reel periodisert merinntekt på,556 mill. kroner og et reelt netto mindreforbruk på,24 mill. kroner. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse.
165 - Integrering 165 Integrering Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -12 57-1 94 9% -281 2% -813 Sum kostnader 17 627 15 584 88% 14 58 82% 1 76 Herav lønnskostnader 14 313 11 959 84% 11 847 83% 112 Netto 5 57 14 49 14 227 263 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,76 mill. kroner og et netto merforbruk på,263 mill. kroner. Periodisert merforbruk skyldes i hovedsak merforbruk på økonomisk sosialhjelp flyktninger på ca,87 mill. kroner. Seksjonen yter sosialhjelp til en del familier som skulle få hjelp fra NAV (refusjon etter avtale) som følge av at et medlem deltar på introduksjonsprogram. Det er også flere deltagere som trenger supplering på toppen av introduksjonslønna som følge av økt utgifter på husleia eller tap inntekt i form av statlig bostøtte. Det er i tillegg noe merforbruk på lønnsutgifter på kr,112 mill (vikar ved sykefravær, kompenseres av sykelønn). Periodiserte merinntekter inkluderer et øremerket tilskudd på,25 mill. kroner, som ikke vil bli brukt i 213, men avsatt til fond. Reelt netto merforbruk er dermed,513 mill. kroner. Netto merforbruk forklares med at ulike besparelser ikke har vært nok til å dekke det store merforbruket knyttet til økonomisk sosialhjelp til flyktninger. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Avklare refusjon med NAV. Gjennomføre diverse innsparinger på drift og sikre diverse inntekter ved salg av tjenester samt tilskudd. Prognose ved årets slutt Prognose for integrering er i utgangspunktet et merforbruk på,3 mill. kroner. Dette merforbruket søkes inndekket gjennom innsparing på lønn og og økt inntjening innenfor Integrering. I tillegg fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året) for å bistå Integrering. 166 - Idretts- og svømmehall 166 Idretts- og svømmehall Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 213 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -3 14-1 954 62% -1 973 63% 19 Sum kostnader 1 681 1 133 95% 9 997 94% 136 Herav lønnskostnader 3 568 3 6 86% 2 927 82% 133 Netto 7 541 8 179 8 24 155 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på,136 mill. kroner og et netto merforbruk på
,155 mill. kroner. Inntekter fra billettsalg samt inntekt fra treningssenteret er ikke ført i oktober. Dette utgjør om lag,15 mill. kroner. Når det tas hensyn til dette er idretts- og svømmehallen i balanse. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse. 168 - NAV/Sosial 168 NAV/Sosial Årsbudsjett Regnskap hittil i år Periodisert budsjett Avvik Prognose 212 hittil i år avvik 1. kr 1. kr % 1. kr % 1. kr 1. kr 1 2 3 4 = 2 3 6 Sum inntekter -2 5-2 71 132% -1 292 63% -1 49 Sum kostnader 37 159 31 429 85% 3 235 81% 1 194 Herav lønnskostnader 15 369 1 925 71% 12 756 83% -1 831 Netto 35 19 28 728 28 943-215 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,194 mill. kroner og et netto mindreforbruk på,215 mill. kroner. Avviket i lønn skyldes i hovedsak vakanser i stillinger der stillingsinnehaver er i permisjon. Vakansene er knyttet til de tre første månedene i 213. Det er nå ansatt vikarer i stillingene ut 213, vikariatene vil overlappe stillingsinnehaver i perioden oktober-desember og lønnsbudsjettet vil gå i balanse for året. Deler av mindre forbruket på lønn skyldes også at vi har færre inne på Kvalifiseringsprogrammet enn budsjettert med. Merforbruket skyldes i hovedsak høyere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Årsaken er høyere boutgifter, store husleierestanser og behov for å etablere kostbare midlertidige bostedsløsninger. For perioden januar til oktober 213 utbetalte vi 2,6 millioner mer i økonomisk sosialhjelp enn i samme periode i 212. Størstedelen av merutgiftene er økte boutgifter og supplerende livsopphold til andre trygdeytelser eller lønnsinntekt. Utbetalingen til strøm øker ikke. Det skyldes også at vi har større utbetalinger på akutthjelp og utgifter til barn. Dette siste er i henhold til nytt rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV der barnas behov og utgifter til barn skal vurderes spesielt og vektes tungt i alle faglige vurderinger. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Økonomisk sosialhjelp er lovpålagte ytelser, NAV kan derfor ikke velge å ikke utbetale stønaden. Kongsberg er en by som har et presset leiemarked og derfor høye husleier, noe utbetalingen av økonomisk sosialhjelp også bærer preg av. Det arbeides med å bistå brukere ut av midlertidige botilbud til varig bolig, slik at stønaden til midlertidig botilbud reduseres. Prognose ved årets slutt Det vil med all sannsynlighet bli et merforbruk på økonomisk sosialhjelp for 213. Per
31.1.13 så har vi et merforbruk på ca 2.1 mill. kroner. Gjenstående budsjett for 213 er om lag 1,2 mill. som skal dekke sosialhjelpsutbetalingene for november og desember. Erfaringsmessig utbetales mer sosialhjelp i både november og desember måned. NAV ligger an til et merforbruk på økonomisk sosialhjelp i størrelsesorden 1,2 mill. kroner for november og desember, til sammen 2.4 mill. kroner. Driften forøvrig ligger an til å gi et mindreforbruk på om lag,7 mill. kroner, bl.a. som følge av refusjoner og innbetalinger på lån, slik at NAV per 31.1.213 ligger an til et merforbruk på 1,7 mill. kroner. Det vil bli iverksatt tiltak knyttet til lønn og varekjøp i alle seksjoner i Kultur og velferd, slik at merforbruket kan dekkes inn. Prognose er balanse, men det er en risiko knyttet til dette. Investeringsprosjekter Utgifter Inntekter INVESTERINGSPROSJEKTER Regnskap Budsjett Prognose Regnskap Budsjett Prognose K6 Kulturanlegg 6 96-3 K64 Idrettsparken, div oppgradering 1 182 K615 Gokartbane og støyskjerming 55 K66 Skrim idrettspark 58 K78 Wennersborg nærmiljøanlegg 2 99 K714 Skolenes utemiljø 112 K81 Skulpturbyen 5 4 321 6 96-3 Det er utgiftsført 4,321 mill. kroner i investeringsprosjekter hittil i 213. Utvikling og anlegg forventer å ferdigstille planlagte tiltak i tråd med årsplan og kulturanleggsplan. Tiltakene gjennomføres innenfor tildelt budsjettramme for 213 og tidligere års avsatte midler. Konklusjon: Kultur og velferd har per 31.1.214 hentet inn ikke-budsjetterte statstilskudd og inntekter fra næringsliv mv. tilsvarende omlag 1,4 mill. kroner. Disse inntektene inngår i regnskapet og bidrar til at regnskapet viser et netto mindreforbruk i driften på 2,73 mill. kroner, selv om de ekstra inntektene skal avsettes på fond for bruk i 214. Når det korrigeres for de ekstraordinære utgiftene som skal overføres til 214 samt forsinket husleiebetaling ved biblioteket, gir dette et reelt mindreforbruk på,234 mill. kroner. Per 3.1.214 anslås det et årsresultat for Kultur og velferd som viser et merforbruk på omlag 2,3 mill. kroner, fordelt med,36 mill. kroner som følge av merutgifter til tilskudd til andre trossamfunn,,3 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp for flyktninger og 1,7 mill. kroner knyttet til merutgifter til sosialhjelp over NAVs budsjett. For å unngå merforbruk fryser Ungdomskontoret,1 mill. kroner (lønnsmidler/færre timer klubbarbeidere ut året). Det vil også bli iverksatt ytterligere innsparing på lønn og innkjøp. Prognose for 213 er balanse, men det er en risiko knyttet til å oppnå dette. Kultur og velferd vil gjøre sitt ytterste for å levere et regnskap i henhold til balanse. Kultur og velferd vil ikke være i stand til å levere en innsparing som bidrag til kommunens økonomiske situasjon helhetlig sett. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Fredriksen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 12/354 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Dato: KULTURANLEGGSPLAN 214-217 RÅDMANNENS ANBEFALTE VEDTAK/INNSTILLING: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 vedtas. Organisasjonssak: Vedlegg: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 Mottatte høringsuttalelser og rådmannens kommentarer til disse Ingress: Forslag til kulturanleggsplan for Kongsberg kommune 214 217, tematisk kommunedelplan over anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, samt kulturbygg, har vært ute på offentlig høring. Denne skal nå legges frem for endelig behandling i formannskap og kommunestyre. Utvalg for kultur og oppvekst inviteres til å uttale seg om planen som fagutvalg før planen fremmes til endelig behandling i formannskap og kommunestyre. Planen har vært ute på høring i perioden 1. juli 2. august. Dokumentet inneholder viktige prioriteringer og føringer for kommunens politikk for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg for perioden 214 217. Saksopplysninger: Formålet med planen er å tilrettelegge og styre utviklingen og utnyttelsen av områder og anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Planen skal være et styringsredskap for øvrig kommunal planlegging. Gjennom kulturanleggsplanens føringer setter kommunen prioriteringsrekkefølge på aktuelle søknader om kommunale-, fylkeskommunale- og statlige tilskudd til anlegg for fysisk aktivitet og kulturbygg. Faktaframstilling: Forslag til kulturanleggsplan 214 217 ble lagt ut på offentlig høring 1. juli etter vedtak i utvalg for kultur og oppvekst 26. juni. I høringsperioden er det innkommet 11 skriftlige innspill. Høringsinnspillene og rådmannens kommentarer til disse følger som vedlegg til saken. Kongsberg idrettsråd har vært med i prosessen hele veien, og kultur- og velferdstjenesten har
diskutert høringsinnspillene med idrettsrådets styre. Planforslaget er tilpasset vedtatt budsjett og økonomiplan. Utredning: Kongsberg kommune består av mange aktører som ønsker å utvikle eksisterende arenaer for idrett og fysisk aktivitet, samt utvikle nye. I tillegg er Kongsberg kommune selv en sentral aktør i dette arbeidet. For de fleste aktørene er finansiering av nye anlegg eller rehabilitering av eksisterende den største utfordringen. Noe få har egne midler, mens de fleste jobber hardt med å skaffe offentlige midler, sponsorer, gaver, rabatter osv. for å sikre fullfinansiering av anlegg. Planen er tydelig på kommunens prioriteringer av offentlige midler, og er preget av tøffe prioriteringer. Statlige spillemidler er en viktig finansieringskilde for mange anleggseiere, og ventetiden for å motta spillemidler er for de fleste anlegg mange år. Behovsgrunnlag og realistiske finansieringsplaner er vektet tungt ved prioriteringen av anleggene. En rekke forslag til nye anlegg er ikke prioritert i handlingsplanen på grunn av manglende finansiering. Konklusjon: Forslag til kulturanleggsplan for Kongsberg kommune 214 217 anbefales vedtatt.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro S Kværna Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 13/5241 Eventuelt, kultur og oppvekst