Behovsbeskrivelse ver 1.1 // april 2017 innovasjonspartnerskap Stavanger kommune - april 2017 1. Problemstilling Definisjon av problemstilling Korttidsopphold i sykehjem skal gi økt aktivisering og egenmestring som vedvarer når oppholdet er avsluttet, og bidrar til at flest mulig klarer seg selv lengst mulig i eget hjem. Det er i dag tilbud om ulike sosiale aktiviteter og stor oppmerksomhet på medisinske problemstillinger. Utfordringen er for lite fysisk aktivitet og hverdagsaktivitet, og hvordan opprettholde aktiviteten når bruker kommer hjem. Innovasjonsrom Det søkes et produkt/tjeneste/system som øker aktivisering og egenmestring for bruker i korttidsopphold som også kan følge bruker til eget hjem.
2. Bakgrunn Utfordringen I Norge utgjorde samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor om lag 462 milliarder kroner i 2014. Ved en økt bevissthet omkring innovasjon rundt offentlige anskaffelser vil det kunne føre til en innsparingsmulighet. I tillegg er det et betydelig behov for økt produktivitetsvekst i offentlig sektor for å finansiere en aldrende befolkning og økte krav til velferdstjenester. Stavanger står foran store utfordringer i årene som kommer. Forhold som en aldrende befolkning, vekst i nye yngre brukergrupper, knapphet på helse- og sosialpersonell, begrensede økonomiske rammer og endringer i sykdomsbildet vil kreve nye måter å organisere tjenestene på. For å kunne møte framtiden, og sikre en bærekraftig tjeneste med god kvalitet, blir det nødvendig å gjøre endringer i helse- og omsorgstjenestene. Det må skapes et handlingsrom for tiltak som er framtidsrettede og virkningsfulle og som kan utsette behovet for tjenester. Demografi og statistikk I Stavanger forventes det at innbyggere eldre enn 80 år har en relativt liten prosentvis vekst det inneværende år, for så å være stabil det påfølgende året og vokse litt igjen de to neste årene. Men i årene etter 2020 forventes imidlertid betydelig vekst i aldersgruppen eldre enn 80 år. Hjelpebehovet vil sannsynligvis tilta i tråd med økt levealder, og det antas at hjelpebehovet kommer senere i livsløpet enn i dag. En aldrende befolkning forventes å ha økt behov for helse- og omsorgstjenester, noe som vil kreve omstillinger og utvikling av nye arbeidsmåter. Kommunen vil i tiden framover prioritere forebygging, tidlig innsats og utvikling av teknologiske hjelpemidler i samarbeid med næringslivet.
Denne utviklingen viser at skal Stavanger kommune levere tjenester på samme nivå som i dag så må Stavanger bygge et nytt sykehjem med 60 plasser hvert år i de neste 20 årene. Dette er ikke bærekraftig og det må tenkes nytt på måten tjenesten leveres på. Leve hele livet - fra passive tjenestemottakere til aktive deltakere i samfunnet Stortingsmelding nr. 29 - Morgendagens omsorg (2012-2013)og Stortingsmelding nr. 34 - Folkehelsemeldingen (2012-2013) viser at vi på sykehjem i Norge er gode på pleie, mens mindre gode på mat, aktivitet, sosiale forhold og medisinoppfølgning. Kommuneplanen 2010-2025 i Stavanger kommune har god helse for alle som et delmål. En av strategiene er å forebygge og begrense sykdom og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Kommunen vil forebygge helseproblemer gjennom tilrettelegging for aktivitet og sunn livsstil, og vil ha spesielt tilrettelagte tilbud for dem som trenger hjelp til å mestre egen hverdag bedre. Et av satsningsområdene i denne forbindelse er Leve HELE LIVET: Leve HELE LIVET er et omstillingsprosjekt der målet er fornøyde brukere som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Leve HELE LIVET har fokus på tidlig oppsporing av sykdom/funksjonssvikt, forebygging og rehabilitering. 1. Helsefremmende og forebyggende tiltak (forebyggende hjemmebesøk) 2. Hverdagsrehabilitering 3. Hverdagsmestring 4. Velferdsteknologi Stavanger kommune sin målsetting er: Leve HELE LIVET Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Stavanger har lykkes med å innføre Leve HELE LIVET filosofien til brukere som bor hjemme. Nå ønskes det å gå et trinn opp i omsorgstrappen, og innføre Leve HELE LIVET på korttidsopphold på sykehjem. Det er et stort potensiale i at korttidsoppholdet blir mer fokusert på å være nettopp det: Et kort intermesso - et nødvendig korttidsopphold på vei til noe bedre; at brukeren klarer seg selv hjemme. Økonomisk og velferdsmessig potensiale Den åpenbare gevinsten for kommunen er å sørge for at folk bor hjemme så lenge så mulig. En økning i antall brukere som bor hjemme vil før til betraktelige besparelser. Brutto driftsutgifter per sykehjemsplass i 2016 er kr 1.099.944. Dette utgjør ca kr 3000 per døgn. Stavanger har 214 korttidsplasser, noe som utgjør 78 110 korttidsdøgn i året. Dette gir en totalkostnad på 234 millioner kroner. Erfaringer fra ved å innføre Leve HELE LIVET i hjemmetjenesten viser at antall brukere som mottar pleie er redusert med 10 prosent i perioden fra 2012-2016. I tillegg har kostnadene til hjemmesykepleie per dag blitt redusert med 15 prosent i
perioden fra januar 2015 til juli 2016. Dette viser at kun en liten endring kan gi store ringvirkninger. Her er det ikke nødvendigvis bare snakk om å spare penger, men å frigi kapasitet, slik at en med samme bemanning kan yte mer omsorgstjenester. I tillegg kan ulike tiltak gi andre samfunnsmessige besparelser. Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet er det enkelttiltaket som best kan forebygge fall og fallrisiko hos hjemmeboende eldre. Det er estimert at et hoftebrudd for de hjemmeværende eldre over 70 år koster gjennomsnittlig omlag kr 500 000 det første året etter bruddet. 38 prosent er statens kostnader, 50 prosent dekkes av kommunen og resterende 12 prosent er delte kostnader (rehabilitering). Etter to år er det sannsynlig at totalkostnaden øker til kr 800 000-1 000 000. Statistikk fra Helse Stavanger viser at det i 2015 var 17,43 prosent sannsynlighet for re-innleggelse av eldre etter utskriving fra sykehusoppholdet. Re-innleggelse kan forekomme av ulike årsaker som infeksjon, brudd, lungebetennelse og andre kroniske sykdommer, og er kostnadskrevende for sykehuset. For at Stavanger kommune skal kunne levere en tjeneste med god kvalitet i framtiden, blir det nødvendig å gjøre endringer i helse- og omsorgstjenestene. Man kan oppnå effekt med å øke antall ansatte og ha et større fokus på for eksempel fysio- og ergoterapeuter i tjenesten, men denne alternativkostnaden er ikke bærekraftig fremover. Det er derfor et økonomisk potensiale i å øke aktivisering og egenmestring på korttidsopphold. Brukerens perspektiv Spør en bruker på et sykehjem om hva de ønsker aller mest: De aller fleste vil svare at de ønsker å komme seg hjem igjen på en eller annen måte. Det er klart at det bo hjemme øker livskvaliteten. Å klare seg selv, evt med litt hjelp fra hjemmetjenesten, pårørende og eller private tjenestetilbydere er et viktig poeng i seg selv. Forskning på området Alle mennesker har et grunnleggende behov for bevegelse. En sengeliggende tilværelse i bare en uke vil føre til 10 prosent reduksjon i utholdenhet og 20 prosent reduksjon i muskelstyrke. Noen av de skrøpeligste mennesker vi møter i dagens samfunn er de som bor på sykehjem. Sammen med somatiske sykdommer og kognitive utfordringer, sliter denne gruppen med å dekke nettopp dette behovet for aktivitet i dagliglivet. (Helbostad J.L (2013) Bevegelse og aktivitet). Effektene av fysisk aktivitet på eldres funksjonsevner Forskningsresultater viser at det er mulig å gjennomføre trening for pasienter i sykehjem. Det er videre dokumentert gode effekter av fysisk aktivitet på muskelstyrke og mobilitet. Trening bedrer fysisk form og funksjon samt kognisjon. Videre viser resultater at de mest dramatiske treningseffektene hos skrøpelige eldre er oppnådd ved styrketrening. Forskere fant at svært skrøpelige eldre i sykehjem både tålte høy-dosert styrketrening og hadde effekt av treningen (Helbostad, J.L (2010) Bevegelse og aktivitet) Det er behov for individualisiert tilpasning Resultater fra en forskning om kartlegging av aktiviteter på sykehjem, viste at pasientene ønsket flest aktiviteter de selv var aktive, mens de ansatte på sykehjem arrangerte aktiviteter som de trodde
at pasientene ønsket (Haugland, B.Ø. (2012) Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet.) Mye å hente med trening på sykehjem En ny nordisk forskningsundersøkelse har vurdert funksjonsevnen hos beboere på sykehjem i Norge, Sverig og Danmark. De fleste er skrøpelige og har dårlig muskelkraft, balanse og liten evne til å forflytte seg ved egen hjelp. (Bergland, A. Professor Høgskolen i Oslo). Fysisk aktivitet har positiv virkning på motorisk funksjon, daglige aktiviteter, velvære, inkontinens, fall og negativ atferd hos personer med demens. Studien viser i tillegg at evnen til å bevege seg er den verdien de fleste eldre setter høyest. Bevegelse gir dersom en opplevelsen av selvstendighet og er bra for livskvaliteten til den enkelte. Effekter av mer aktivisering 1. Forebygger utvikling av kognitiv svikt 2. Opprettholder og øker muskelstyrke og utholdenhet 3. Øker balanse og forebygger fall 4. Opprettholder leddbevegelighet 5. Forebygger osteoporose, obstipasjon og smerter 6. Øker livskvalitet ved å skape glede og velvære Definisjoner Betegnelse Definisjon Bruker Pasient, beboer - den som mottar pleietjenestene. Korttidsopphold Rehabilitering Trening fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form HSK helse- og sosialkontor, som oftest er det i denne sammenhengen snakk om bestillerkontoret...
3. Dagens korttidsopphold Korttidsopphold i Stavanger kommune Stavanger kommune har de siste årene bygget opp et variert tilbud i sykehjemmene med stor grad av spesialisering. Målet er å kunne gi et tjenestetilbud i sykehjem som er mest mulig tilpasset behovet hos brukerne. Spesialiseringen bidrar til at kommunen samler og øker kompetansen for enkelte brukergrupper. Det hever kvaliteten på tjenesten. Samtidig er det viktig at alle sykehjemmene har god grunnleggende kompetanse i eldreomsorg. Per oktober 2016 har Stavanger kommune i alt 953 sykehjemsplasser. Plassene er fordelt på 17 sykehjem. 214 av totalt 953 plasser er korttidsplasser. Korttidsplassene skal gjøre brukere som skrives ut fra sykehuset bedre i stand til å mestre hverdagen i eget hjem. I tillegg skal hjemmeboende kunne få korttidsopphold for å bedre eller opprettholde sitt funksjonsnivå. Korttidsplassene utgjør 22 prosent av alle plassene i sykehjem. Økt rotasjon på korttidsplassene kan være til hjelp slik at flere kan bo lengre hjemme. I 2016 var gjennomsnittlig liggetid per korttidsopphold 26,2 døgn. Funksjonstap ses ofte som en uunngåelig konsekvens av kronisk sykdom, høy aldre og kognitiv svikt for eldre i sykehjem. De hyppigste årsakene til innleggelse i korttidsavdeling på sykehjem er aldersdemens, hjerneslag, fall, lårhalsbrudd, infeksjon, svimmelhet og skrøpelighet. Korttidsopphold i Stavanger kjennetegnes av engasjerte og dyktige ansatte som vil brukerne vel. Driften er god. Det er noen utfordringer knyttet til at korttidsoppholdet fungerer som en mellomstasjon/venteplass mens en venter på at bruker skal får fast plass på sykehjem eller kommunal bolig. Samtidig er det en en rekke forbedringsområder knyttet til bedre samhandling mellom sykehus, helse- og sosialkontor og sykehjem. Det er utenfor fokus for dette innovasjonspartnerskapet. Et korttidsopphold - før/under/etter Et typisk opphold på en korttidsavdeling starter med at en pasient kommer fra sykehus etter f.eks. et lårhalsbrudd, lungebetennelse, slag. En annen inngang er at en kommer på korttidsavdeling for at kommunen skal bli kjent med bruker før en får videre tilbud f.eks på sykehjem alt etter behov. Denne behovsbeskrivelsen fokuserer på de som skal hjem igjen. Før oppholdet Brukeren - og/eller pårørende - får informasjon om oppholdet i forkant, gjennom et vedtak fra HSK.
Brukeren blir transportert - ofte fra sykehus, gjerne i ambulanse, eller med drosje eller sammen med pårørende. Under oppholdet Brukeren blir innlosjert på sitt rom og begynner å følge døgnrytmen på avdelingen. Senest en dag etter oppholdet har startet gjennomføres en innkomstsamtale hvor en går gjennom tilstand og behov med brukeren - og/eller pårørende. Aspekter som berøres er fysisk form, medisinbruk, allergier, respirasjon, sirkulasjon, eliminasjon - og til siste og ikke minst: Hva er viktig for deg som bruker. Et korttidsopphold er kan vare fra to uker og opptil flere måneder. Det er lite fokus på at en skal hjem på et gitt tidspunkt og det blir gitt stadige. Se forøvrig avsnittet En dag på korttidsopphold for mer detaljer om hva som skjer under oppholdet. Like før en skal hjem har en utreisesamtale - et utskrivingsmøte - der en går gjennom hva som venter en, hvor mye hjemmetjenester og -tilsyn en skal få, hvordan en skal ordne med mat og medisiner. I tillegg gjør en evaluering av korttidsoppholdet. Etter oppholdet Brukeren transporteres hjem og overlates til seg selv. Det er hjemmetjenesten som overtar ansvaret her. Vekselopphold Noen brukere er også på vekselopphold. Det er brukere som er inne i f.eks 3 uker for å trene seg opp, forbedre ernæring eller være avlastning for pårørende hjemme, før de er hjemme igjen i ca f.eks. 7 uker. Dette oppholdet er av natur enda mer fokusert på at en skal komme seg hjem. En dag på korttidsopphold Døgnrytmen på korttidsoppholdet, med store rom for mer aktivisering. En dag på korttidsopphold ligner mye på en dag på et sykehjem, vanligvis befinner også avdelingen for korttidsopphold seg også på et sykehjem. En bruker står opp og får hjelp til stell. Under morgenstellet informerer personalet til en viss grad hva som står på programmet den dagen.
Frokost Ca kl 0900 er det frokost. Denne blir servert i dagligstuen og brukerne spiser sammen. Alt står klart på bordene. Brukere som trenger hjelp, får hjelp til å smøre maten sin. Brukerne kan bare forlate bordet når de er ferdige. De brukerne som ønsker kan få maten inn på eget rom. - Det er så mye støy fra de andre brukerne. Noen brukere får piller under frokostbordet - og noen får også utskifting av smerteplaster, øyedråper, mens de og de andre brukerne spiser. Det er begrenset med snakk rundt bordet. Brukerne har en aldersforskjell på over 20 år, har ulik kognitiv evne til å følge samtalen og er i noen tilfeller nesten ikke fysisk i stand til å føre en samtale. - Hvorfor skal jeg bli kjent med disse menneskene som ikke er på min egen alder.
Fellesområdet blir benyttet til vandring og møter med pårørende - eller hverandre. Formiddag Rundt frokostbordet snakkes det litt om de aktivitetene som er tilgjengelige den dagen, f. eks. andakt, filmvisning mm. Noen ganger avholdes det en liten quiz rundt bordet ved slutten av frokosten. Det er stort sett personalet som er engasjert i å svare på spørsmålene. Etter frokost blir brukerne spurt om hva de vil gjøre, eller om de vil tilbake på rommet. De fleste velger det siste. Noen brukere oppholder seg i dagligstuen for å se på TV, eller ut av vinduet. Noen sitter ute i gangen. Noen vandrer rundt. Noen vil stadig gå hjem. Pårørende kommer også på besøk om formiddagen. Disse besøkene foregår inne på rommene, ved sittegrupper i gangen - og noen ganger ved at pårørende tar med bruker ut på tur. Ergoterapi og fysioterapi foregår også i dette tidsrommet. En bruker har typisk oppfølging med ergoterapeut eller fysioterapeut 3 ganger i uken. Noen brukere blir fulgt på sosiale aktiviteter som andakt eller filmvisning. Lunsj Lunsjen blir servert kl 1230 og er gjerne varm. Som ved frokosten kommer brukerne til dekket bord - eller får den servert på rommene. - Dette er som på hotell. Det er bare å nyte det. Ettermiddag Ettermiddagene ligner mye på formiddagene med opphold på eget rom eller dagligstue, besøk, litt vandring i ganger - og evt sosiale aktiviteter. Noen brukere blir hentet av pårørende og spiser middag hjemme med familien, etter avtale med personalet.
Middag Som med lunsj og frokost blir middag servert til brukerne i dagligstue eller på rommet. Brukerne har liten påvirkning på hva som blir servert til middag. - Vi får for mye fisk - Grønnsakene kunne godt vært mer kokt Dagligstuen blir lite brukt gjennom dagen, og for det meste til passive aktiviteter. Kvelds Brukerne blir servert kvelds. Legging Brukerne legger seg. Forbehold Beskrivelsen av oppholdet er basert på observasjon, intervjuer og beskrivelser fra korttidsopphold på et begrenset antall institusjoner og kan inneholde elementer av anekdotisk informasjon.
Pubkvelden er populær. Den arrangeres ca hver andre måned. Brukere, pårørende og ansatte byr hverandre opp til dans. Hverdagsaktivisering på korttidsopphold Korttidsoppholdet er egentlig en slags rehabilitering, men blir ikke omtalt eller organisert som det. Målet er i utgangspunktet å gjøre brukerne i stand til å klare seg selv. Dagens korttidsopphold bærer preg av stor grad av passivisering av brukerne. Det finnes mange muligheter for å øke aktiviseringen av brukeren som ikke blir benyttet. Med tanke på at mange brukere skal snart komme hjem blir brukerne i liten grad gjort i stand til å håndtere de dagligdagse situasjonene som å dekke på bordet, åpne en juicekartong, gå i trapper, lage kaffe, hente posten, vaske klær, gå på tur. Årsaker til manglende aktivisering Det er en kompleks årsakssammenheng på hvorfor korttidsoppholdet preges av denne passiviseringen. Brukermedvirkning Brukerne blir i liten grad invitert med inn til å gjøre dagligdagse gjøremål som å dekke på bordet, sette inn i oppvaskmaskin, hente posten.
En av årsakene til dette er hygiene. Når en er flere brukere på et sted er det med dagens løsninger vanskelig å gi brukerne mer innpass på f.eks kjøkkenet. Kompetanse Korttidsoppholdet drives og bemannes av kompetent, medisinsk personnel. Det er allikevel uklart i hvilken grad viktigheten av kontinuerlig fysisk aktivitet er for velvære og forbedringen av situasjonen til brukerne. Tid De ansatte gir i liten grad uttrykk for at de har for liten tid til hver bruker. Det er allikevel klart at tid er en knapphetsfaktor og det kan alltid diskuteres hvilke roller som skal bruke tid på hva for å få beste mulig korttidsopphold for brukerne. Fysisk utrustning Uhensiktsmessig møblering og arkitektur kan forsterke passivisering. Informasjon Brukerne - og/eller pårørende - får i liten grad informasjon om hva som er målet med oppholdet og hvordan en skal nå det. Tilgjengelig informasjon, som tilsagnsbrev er også skrevet med avsenderfokus, mer enn enn hva som er viktig for brukeren og/eller pårørende. Personlig oppfølging Alle brukerne har ulike behov, og dermed krever de ulik grad av hjelp. Det kan være krevende for en ansatt å gå fra en svak, nyankommet bruker som trenger hjelp til alt og så gå rett inn på neste rom til en oppegående bruker hvor en skal la brukeren klare seg best mulig selv, som snart er på vei hjem. Det er et høyt servicenivå på sykehjem, for mange brukere er det for høyt, og en ser at det er vanskelig for pleierne å holde tilbake. Sosialisering Som nevnt er det mange brukere som er lite interessert i å bli kjent med nye mennesker på korttidsoppholdet. En ser allikevel at en hverdagslige situasjoner ikke blir utnyttet til allmenn konversasjon og dermed aktivisering av brukere. Måltider Måltidene er i dag det mest sentrale aktiviseringstilbudet. Det skjer til faste tider hver dag, og fordrer at brukerne beveger seg mere. Aktiviteter vs aktivisering. Det satses mye å ha mye aktiviteter på sykehjem/korttidsopphold. Disse bærer preg av å være sosiale/kulturelle og i liten grad inkluderer fysisk aktivitet. Det kan virke som en er så fornøyd med med å ha høy aktivitet på sosiale aktiviteter at en ikke får framhevet viktigheten av aktiviteter med fokus på fysisk aktivisering.
Dette er brukeren Brukerne på et korttidsopphold er forskjellige, som resten av befolkningen. Kari 87, har brukket lårhalsen. Alle rundt henne sa at hun ikke skulle komme hjem igjen. Fast bestemt på at hun skal det. Hun tror hun skal være inne i to uker, men hun er ikke sikker. Hun har vært inne på korttidsopphold i en uke og går nå selv med rullator. Birte, 78, begynnende demens Hun sier at hun vil bo hjemme litt til. I hvert fall til over sommeren. De pårørende er bekymret for at de skal greie det. Hun er på korttidsopphold for å avklare om hun kan flytte hjem igjen. Peder, 78, har hatt slag Jeg har ikke vært ute og luftet meg siden jeg kom, forteller Karl. Han sitter fortsatt i rullestol. Han er klar for å flytte hjem så snart han har fått tilrettelagt litt hjemm Trygve, 82, har vært innlagt med lungebetennelse. Trygve er ikke helt rustet til å bo hjemme, lungebetennelsen har gjort ham enda mer skrøpelig. Etter at han ble enkemann har han slitt med god ernæring. Han har mest lyst å flytte inn i en omsorgsbolig i nærhten av et dagsenter.
Aktører rundt brukeren Kari, 35, sykepleier Kari brenner for yrket sitt, og både kolleger og brukere setter stort pris på hennes nærvær. Hun ønsker at hun skulle være mer sykepleier og mindre kokk, servitør og tasteturarbeider. Karl, 77, pårørende Kona til Karl er inne korttidsopphold for å bygge seg opp igjen etter lungebetennelse. Dette er første gang Karl er i nærkontakt med sykehjemmet på 20 år, etter at hennes mor døde på sykehjem.
4. Mulighetsrom Hva slags effekter ønsker vi å oppnå? Fra innsiktsarbeidet som er utført er det identifisert at det finnes mange anledninger til å aktivisere brukerne mer. Utfordringen - eller innovasjonsrommet - ligger i å skape varig endring. Brukerens perspektiv De aller fleste brukere ønsker å komme seg hjem igjen. - Jeg vil ta tilbake livet mitt Her ligger det et stort potensiale i møte denne lysten til brukerne i større grad og bygge videre på den. Selvhjulpne brukere Med bruk av mer eller mindre tekniske løsninger kan brukerne i større grad bli selvhjulpne igjen - og kunne ta vare på eget liv. Tanken med innovasjonspartnerskapet er å skape et produkt/en tjeneste/et system som øker den fysiske aktiviteten og vedlikeholder denne aktiviteten når brukeren kommer hjem. Endre adferdsmønstre Løsningen kan godt styrkes av egenskaper som gjør det enklere å varig endre adferdsmønstre. Dette kan inkludere digitale støttesystemer, nye opplæringsprogrammer med nye pedagogikk som kan gjøre de ansatte mer i stand til å drive mer individuell oppfølging. Ernæring og aktivitet Mer aktive brukere øker forbrenningen og behovet for mat. Det er også knyttet mange små aktiviteter knyttet til mat. Løsninger som kombinerer ernæring og aktivitet er innenfor de løsningene som en ser for seg, uten at det er et krav til denne koblingen. Skalerbart Løsningen som skal utvikles skal selvfølgelig fungere godt i overgangen fra korttidsopphold til hjemme for brukere i Stavanger kommune. Det blir likevel mer interessant om løsningen kan brukes av enheter som sykehjem, rehabilitering og hjemmetjeneste, andre kommuner, av andre land - og også av privatbrukere lenge før de er i nærheten av å være pleietrengende. Erstatte redusert funksjonsevne Mange blir pleietrengende pga av nedsatt funksjonsevne. Et eksempel her er elsykkelen som hjelper en å tråkke, men du være med å tråkke selv. Løsninger som er med å bringe funksjonsevnen, helt eller delvis kan være innenfor mulighetsrommet. Avgrensninger og mulighetsrom Stavanger kommune er opptatt av å kunne tilby noe som følger med brukeren hjem fra oppholdet. Når det er sagt så er en også åpen for at det kan ligge løsninger som kan forhindre - eller redusere - behovet for et korttidsopphold.
Innovasjon på tre nivåer For at et innovasjonspartnerskap skal bli etablert er det nødvendig at det søkes et prosjekt med tilstrekkelig innovasjonshøyde, med en løsning som ikke finnes fra før. Løsningen kan være et nytt produkt, eller et ny tjeneste med nytt eller eksisterende produkt eller et nytt system der produkt eller tjeneste blir satt til å samhandle for å nå den ønskede effekt. Vedlegg -