Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn

Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing på norsk ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Nasjonale prøver støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Disse aspektene gjenspeiles tydelig flere steder i kompetansemålene i LK06 i alle fag. I læreplanen for norskfaget, som har et særlig ansvar for leseopplæringen, er aspektene ved lesing framhevet som viktige kompetansemål i seg selv, ofte formulert som lesestrategier. Allerede etter 2. trinn skal elevene kunne "bruke enkle lesestrategier og reflektere over leste tekster". Etter 4. trinn skal elevene kunne "lese barnelitteratur og fagtekster med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet", og etter 7. trinn skal de kunne "bruke varierte strategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo". De tre aspektene finnes imidlertid ikke som atskilte ferdigheter hos leserne, og det er derfor ikke et mål å prøve disse som ulike delkompetanser. Alle tre skal likevel være representert i prøven, men vil ikke nødvendigvis ha lik vektlegging i prøvene. For eksempel vil det tredje aspektet, Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold, komme sterkere inn i prøvene på 8. trinn enn på 5. trinn. Kompetansemålene i LK06 gjenspeiles også i tekstutvalget. Prøvene inneholder et varierende antall tekster, men av disse vil det alltid være minst én skjønnlitterær tekst 1

og én saktekst. Tekster som inneholder illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram osv., representerer sammensatte tekster i prøvene. I definisjonen av lesing er det lagt vekt på evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet, samt å kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold. Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om. Leseferdighet slik den er beskrevet i LK06, og slik den måles i de nasjonale prøvene, handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. 2. Om prøven De nasjonale prøvene i lesing er konstruert slik at ulike spørsmål krever ulike lesemåter. Noen spørsmål krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. Andre spørsmål krever at eleven selv kommer med tolkninger, begrunnelser, refleksjoner eller vurderinger. Å tolke kan innebære å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over tekstens innhold og mening. Refleksjon over tekstens form og innhold forutsetter forståelse for teksten som helhet, men innebærer samtidig at eleven tar i bruk sin egen kunnskap. 2.1. Vurdering av elevbesvarelser Innenfor hvert av de tre leseaspektene finnes det oppgaver med forskjellig vanskegrad og forskjellig format, flervalgsoppgaver eller åpne oppgaver. Flervalgsoppgaver er enkle å vurdere fordi det er bare ett rett svar. Det svaralternativet elevene har valt, tastes direkte inn i registreringssystemet (PAS). Læreren trenger derfor ikke å vurdere svaret, det vil automatisk bli registrert som riktig eller galt i registreringssystemet. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene må vurderes av læreren i tråd med vurderingsveiledningen. Det er også gitt eksempler på elevsvar for å hjelpe lærerne i vurderingsarbeidet. Læreren må vurdere om det er et akseptabelt svar eller ikke, sette poeng og taste dette inn i registreringssystemet (PAS). 3. Kommentarer til eksempeloppgaver på www.udir.no/nasjonaleprover Oppgavene som kommenteres her, er hentet fra eksempeloppgavene som er publisert på Utdanningsdirektoratets hjemmesider www.udir.no/nasjonaleprover. ne 2

i lesing på 5. trinn (bokmål/nynorsk) finner man på høyre side i artikkelen Eksempeloppgåver til nasjonale prøver. Alle oppgavene som kommenteres, er knyttet til den skjønnlitterære fortellingen "Oppned-musene" av Roald Dahl. Denne fortellingen finner man i dokumentet Lesing på norsk 5. trinn del 2. Også oppgavenumrene viser til eksempeloppgavene. Kommentarene er imidlertid organisert slik at de ulike aspektene ved lesing kommenteres etter tur. Disse aspektene er de samme uavhengig av tekst og teksttype. Dermed har kommentarene nedenfor overføringsverdi også til andre teksttyper. 3.1. Finne informasjon Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å finne informasjon som står i teksten. I de enkleste oppgavene skal elevene finne informasjon som står eksplisitt uttrykt i en tekst der det er lite konkurrerende informasjon. Vanskegraden stiger når informasjonen er mer skjult og jo mer konkurrerende informasjon det er i teksten. 1. Hvor plasserte Laban musefellene? A i en kurv B nær musehullene C under stolene D under taket Spørsmålet er veldig lett, men det fokuserer på et viktig punkt i fortellingen. Det er vanlig at det første av og til flere av de første oppgavene er veldig lette. På engelsk kalles slike lette spørsmål i begynnelsen av prøven for en ice breaker, altså noe som går foran for å lage vei gjennom vanskelig farvann, kunne vi si. Slik vil det være også i de nasjonale prøvene. Oppgave 1 i eksempeloppgavene er et flervalgsspørsmål som krever at elevene skal finne svaret i teksten. Elever som ikke forholder seg til teksten som helhet og til den litt uvanlige strategien for å fange mus, vil kunne la seg forlede av det mer opplagte og "vanlige", for eksempel å plassere musefellene ved musehullene eller under stoler i rommet. Disse svaralternativene er på denne måten distraktorer som er med på å gjøre det litt vanskeligere å velge rett svar uten at man har lest ordentlig. Svaralternativ A er også en slik distraktor. De som velger dette svaret, vil trolig huske at det var noe med en kurv, men blande sammen med en annen hendelse i teksten. Det er ikke uvanlig at oppgaver som krever at elevene skal finne informasjon i teksten, er lettere enn oppgaver som krever tolkning og refleksjon. Men det er ikke nødvendigvis 3

alltid slik: Det kan finnes ganske lette tolknings- og refleksjonsoppgaver, og det å finne informasjon kan være vanskelig. Det er heller ikke noen nødvendig sammenheng mellom aspekt ved lesing og oppgaveformat: Åpne oppgaver kan kreve at eleven finner informasjon, og flervalgsoppgaver kan være laget på en slik måte at de krever refleksjon. Dette er det viktig å huske på i arbeidet med de nasjonale leseprøvene. 3.2. Tolke og forstå teksten Oppgaver som dreier seg om å tolke teksten, innebærer at elevene må trekke slutninger på bakgrunn av både eksplisitt og implisitt informasjon, lese mellom linjene og forstå hvordan teksten logisk henger sammen, og hvordan deler henger sammen med helheten. Spørsmål 4 i eksempeloppgavene er et lett spørsmål, men svaret er ikke formulert eksplisitt i teksten. 4. Hvorfor lå musene strødd utover gulvet da Laban kom ned den siste morgenen? A Musene hadde stått på hodene sine altfor lenge. B Laban hadde gitt musene altfor mye ost. C Musene hadde falt ned fra taket. D Laban hadde festet lim til gulvet. Rett svar er alternativ A. Selv om det her dreier seg om relativt enkle koplinger mellom informasjon i teksten, så er det ikke desto mindre tale om en tolkning. Det står ikke noe direkte svar på spørsmålet i teksten, og også det rette svaret alternativ A - forutsetter en sammenheng mellom det å stå på hodet for lenge og det å besvime, og i neste omgang dette som en forklaring på at det ligger mus strødd utover golvet. Spørsmål 5 i eksempeloppgavene er en åpen oppgave, som er betydelig mer krevende. 5. Du forstår hvordan Laban er av måten han gjør ting på. Beskriv hvordan han er og gi to eksempler på hva han gjør som viser dette. Denne oppgaven illustrerer også gradering av elevenes svar. På denne oppgaven gis det 2 poeng for det som oppfyller kriteriene for fullstendige svar, 1 poeng for svar som er ufullstendige, og 0 poeng for svar som ikke oppfyller kriteriene for å få 1 poeng. Dette kan vurderes på denne måten: Et fullgodt svar krever både at eleven beskriver egenskaper ved Laban og gir relevante eksempler, dvs. argumenter for sitt inntrykk av Labans personlighet. Eleven må altså se sammenhengen mellom handling og personegenskaper. 4

2 poeng: Svaret beskriver ett eller flere trekk ved Laban og gir minst ett plausibelt eksempel på handlinger som viser disse trekkene. Eksempel: Han er lur for han lot musene bli til det ble altfor mange, og da fant han en måte å forvirre musene. Han gav ikke musene en forferdelig død, og derfor er han en som tenker på andre. 1 poeng: Svar der det blir beskrevet ett plausibelt karaktertrekk med eller uten eksempel. Eksempel: Laban er uvanlig for han tenkte på en veldig lur måte å bli kvitt musene på. Laban er lur og blid. 0 poeng: Vanlige feil kan være å gi svar som ikke har grunnlag i teksten, eller som er svært vage og som derfor ikke viser forståelse, eller som er i konflikt med teksten. Feile svar kan også beskrive handlinger hovedpersonen gjør eller gi informasjon fra teksten uten å relatere dette til egenskaper ved Laban. Eksempler: Laban er fattig/ Laban er ikke smart. Laban er snill fordi han er gammel. Han limte musefeller i taket. Laban fanget musene til slutt. 3.3. Reflektere og vurdere over innhold og form Oppgaver i denne kategorien ber elevene om å relatere tekstenes innhold til egne holdninger og synspunkter og komme med selvstendige innspill. Oppgavene kan også be elevene om å vurdere tekstens form, for eksempel grafiske virkemidler, layout, sjangertrekk, stil og tone eller om teksten fungerer i forhold til mottakergruppe og hensikt. Refleksjon er et ord som lett kan bidra til uklarhet når vi snakker om leseforståelse, ikke minst fordi det er et verdiladet ord. Når vi snakker om refleksjon i forbindelse med leseprøvene, er det i en mer avgrenset betydning. Refleksjon skiller seg fra tolkning ved at leseren må knytte forståelsen av tekstens form og innhold til det han eller hun vet fra før, kan vi si litt enkelt. I praksis er det ofte mer meningsfullt å kategorisere oppgavene som grensetilfeller. Det er ikke noe poeng i seg selv å bestemme en gang for alle om et spørsmål krever tolking eller refleksjon. Disse aspektene ved lesing er holdepunkter mer enn faste, entydige kategorier. 5

Spørsmål 7 i eksempeloppgavene er kategorisert som refleksjonsspørsmål fordi det krever at leseren må vurdere hele historien med tanke på sannsynlighet. 7. Tenk på hva Laban og musene gjorde i denne fortellingen. Forklar hva som gjør historien vanskelig å tro på. Det som premieres i kriteriene for poeng, er en vurdering i forhold til kulturelle konvensjoner om hva som kan forventes å kunne forekomme i den virkelige verden. Her er det for så vidt rom for kritisk gjennomtenkning, både av favoriseringen av en rasjonell voksenverden preget av realisme, og av selve ordlyden i spørsmålet. Slik sett er spørsmålet også et eksempel på utfordringen som ligger i å formulere denne typen viktige spørsmål innenfor rammen av en lesetest. Det er et spørsmål som krever en viss fortrolighet med fantastiske innslag forstått som brudd med realistiske forventninger. Oppgaven gir inntil 1 poeng og kan vurderes slik: 1 poeng: Svaret vurderer presist sannsynligheten eller "troverdigheten" til hendelser eller karakterer i historien. Svaret beskriver ett eller flere aspekter ved hendelser eller karakterer som er listet opp nedenfor: Usannsynlige elementer i historien: Hendelser: Lime møbler opp i taket Ta alt det bryderiet med å fange mus Musene besvimte Musene ble lurt Karakterer: Mus som snakker Mus som står på hodet Mus som tror de er opp ned Musene blir hysteriske Mus som ler og spøker Noen elever kan peke på kontrasten mellom Labans tilsynelatende blidhet og det han gjorde mot musene. Hvis forklaringen er godt nok understøttet av informasjon fra fortellingen, kan også dette aksepteres som fullgodt svar. O poeng: Vanlige feil er å referere tilfeldige innholdselementer fra teksten. En annen type feil er å gjenta påstanden fra spørsmålet om at fortellingen er vanskelig å tro på, men uten å bruke eksempel på dette i svaret. Eksempler: Han fanget mus Jeg tror ikke på fortellingen. 6

Spørsmål 3 er et refleksjonsspørsmål med svaralternativer, som er langt mer krevende enn spørsmål 7: 3. På hvilken måte viser fortellingen deg hva musene trodde var i ferd med å skje? A ved å fortelle deg hva Laban tenkte om musene B ved å beskrive hvor musene bodde C ved å fortelle deg hva musene sa til hverandre D ved å beskrive hvordan musene var Spørsmålet krever at elevene kan forholde seg til forskjellen mellom fortellende og beskrivende framstilling, og videre til ulike aspekter ved personkarakteristikk. Dette innebærer å forholde seg granskende til teksten som tekstlig form, og ta stilling til hva slags funksjon de ulike innholdselementene har i teksten. Elevene må identifisere at mye av handlingen består av dialog; de må se at teksten rett nok framstiller Labans tanker, men dette er tidlig i teksten og rommer ikke direkte karakteristikker av musene. Det rette svaret er alternativ C. 7