Utfordringar ved dreneringstiltak. Kva er problemet? Sunnmøre 7-8. april 2014 Hornindal 9. april 2014 Gaular 10. april 2014 Samson L. Øpstad, Bioforsk Vest Fureneset
Problem Fuktig jord i vekstsesongen, og elles i året vanskeleggjer maskinbruk Reduserar avlingane, avlingskvalitet, overvintring m.m. Auka jordpakking Mindre biologisk liv i jorda Dårlegare utnytting av tilført næring: -større tap som avrenning -større tap til luft
Årsaksamanheng Høg grunnvasstand: manglande eller for grunt avløp Tilsig frå kringliggjande område: manglande eller for grunne kantgrøfter Tett jord og lita infiltrasjon: samanheng med - jordart - driftsmåte - verlag
Prioritering av tiltak Senka grunnvasstand: - i kanal, open grøft, hovudgrøft - bekkefar, stikkrenner, tersklar Reinska opp- og grava tilstrekkeleg djupe kantgrøfter/avskjeringsgrøfter Utbetra openberre problemområde Vurdera: - kva er naudsynt som strakstiltak - kva er naudsynt på sikt
Avskjeringskanal
Arterisk vatn Jamfør lagdeling i jord Overgang hellande til flatare område Mål: skjera av og fanga opp vasstraumen
Jorda sine eigenskapar Jordart, kornfordeling Danningsmåte, avsetjingsmåte Moldinnhald, og kvalitet av organisk materiale - godt formolda gunstig - torv, opphavsmateriale og omdanningsgrad verkar sterkt inn på kvalitet og eigenskapar (von Posts skala)
Tabell 1. Inndeling av kornstorleiksgrupper i mineraljord og namngjeving av desse. Kornstorleik Klassifisering 2,0-0,6 Grov sand 0,6-0,2 Sand Middels sand 0,2-0,06 Fin sand 0,06-0,02 Grov silt 0,02-0,006 Silt Middels silt 0,006-0,002 Fin silt 0,002-0,0002 < 0,0002 Leir
Figur 1. Inndeling i jordartar og namnsetjing med grunnlag i innslag av sand, silt og leire.
Porevolum og luftveksling Avgjerande for rotutvikling, rotdjupne og planteveksten Ved god drenering: - naturleg poresystem i jord vert tømt raskare for vatn, og til større djupne Meir av store luftfylte porer, betre luftveksling
Her ser ein utslag av jordpakking i hjulspora og dårlegare plantevekst. Bruk av tungt hausteutstyr på silthaldig jord. Foto: Dag Arne Eide
Sperrelag i jorda hinder for drenering og luftveksling Aurhellelag (jarn eller humusaurhelle) Slamlag Pakkingslag (eller plogsåle) gjerne i sona frå 10-15 cm djupne til 25-35 cm djupne Lag som vanskeleg vert lækt/oppheva på naturleg måte Boteråd: Djup pløying eller ei form for omgraving Kombinasjon tungt utstyr og vår jord Djup pakkingsverknad Hovudutfordring: Korleis hindra og evnt. oppheva djup pakkingsverknad?
Framhald om sperrelag: Brenntorvmyr/vanskeleg myr forverra gjennom uheldig drift Silt og finsand utsett for pakking når våt Husdyrgjødsel spreidd i store mengder og til uheldig tidspunkt Tiltetting og redusert infiltrasjon og luftveksling
Kva kan gjerast? NB! Fall frå arealet til opa grøft Ikkje kant som hindrar overflateavrenning A. Kortsiktige tiltak: Reinska opp/ grava kantgrøfter djupare ( gjerne 1-1,5 m djupe),og djupare hovudkanal Laga steinsilar/grusfilter i søkk/ på utsette stader slik at fuktpunkt ikkje utvidar seg Reparera grøfter/ ta tilleggsgrøfter på utsette stader Fornya eng ved pløying Spyla grøfter ved slamdanning og rustutfelling
Etter Mo 2008
B.Langsiktige tiltak: Grava djupe kantgrøfter m/gode vilkår for avrenning, unngå stengsler/oppdemmingar Senka grunnvasstand på området om mogleg Er det bekkefar som bør senkast? Sjølv 20-40 cm er viktig Grøfting, evt kombinerast med svak profilering Evt omgraving og profilering Sluk/steinsilar på utsette stader
Viktige prinsipp ved dreneringsarbeid: Tilstrekkeleg djupe opne kantgrøfter/kanalar som fangar opp tilsig frå tilliggjande/ovanforliggjande område Lukka grøfter på tvers som fangar opp strøymande grunnvatn i hellande terreng. For nokre av desse grøftene er det naudsynt med oppfylling av grus og/eller singel større effektivitet God grøft/grøfter i overgang mellom hellande og flatt/flatare terreng fanga opp oppstikk/framstikk av vatn (arterisk som ovanfor. Ofte trong for større grøfterøyrdimensjon 100 mm
Framhald langsiktige tiltak: Evt gruskøyring på einskilde område NB! Vurderast ut frå tilhøva unngå silt og finsand, i alle fall ikkje blanda dette inn i torvjord Vert tett
GRØFTEAVSTAND (M) ETTER VARIERANDE NEDBØRSFORHOLD OG JORDART Nedbør mm pr år Leirhaldig jord Middels omdann a myr Morene og Silthaldig sand Lite omdanna myrjord Sandjord <1000 6-8 8-10 8-12 10-12 Sjølvdren. 1000-1500 6-8 6-8 8-10 8-10 10-12 >1500 4-6 4-6 6-8 6-8 8-10 *På grunn og middels djup myr (inntil 1,5-2m) som er middels til sterkt omdanna (von Posts skala 4-7) med veleigna mineraljord som undergrunn vurdert ut frå dreneringskriterie m.o.t vassleiingsevne må det vurderast om omgraving med skråstilte lag kan vere ein meir aktuell dreneringsmåte enn tradisjonell grøfting.
Omgraving av myr der det er mineraljord under
Filtermateriale Hindre inntrenging av slammateriale Tettande stoff i grøftene Filter: sagmo, grovsand/ «sortert elvesand», kvitmose Omsnudd grastorv eller torvmatte m/ kvitmose lyng oppå Singel for grovt til filter. Veleigna oppå filter Oppgåve: Lette vasstilstrøyming Hindra slaminntrenging Verna mot mekanisk påkjenning/trykk Utføring: Helst profilskuffe Legg grøfterøyr ut mot eine sida - større overhøgd m/filter
Vått og ustabilt ver kva då? Sundkøyring i overflata Pakking til større djup avhengig av aksellast, hjulutrusting, jordart, lufttrykk Utfall: Påverka av ver førejulsvinter/vinter Forverring: Framleis regn, direkte tilfrysing Ynskjetenking: Lang turrversbolk gradvis oppturking, frost utan vassmetting Realistisk: Sterkt skadde stader må grøftast Eng fornyast etter pløying
Vant kryr ut av jorda i overgang mellom helling og flatt terreng. Foto:Arve Arstein
Stikkrenne under veg er årsak til noko av problemet med overflatevatn og is. Foto:Arve Arstein
Foto: Leif Trygve Berge
Dreneringstilstand-utslagsgjevande for: Jordfysiske forhold; jordpakking, opptørking med meir Varigheit av eng, kor lenge yterike artar står i enga Avlingsnivå Utnytting av tilført næring; arealproduktivitet Tapspostar; amoniakktap, lystgasstap
Lystgasstap frå eng er påverka av Grunnvasstand og dreneringstilstand Jordtype Jordpakking Gjødslingstidspunkt ph Klima Driftsmåte
Lystgassutslepp i høve til dreneringstilstand, som g N 2 O-N og g N 2 O-N pr tonn tørrstoffavling Etter Hansen, Rivedal og Dörsch 2013 Engskifte 1, 6/5-23/8 2010 Engskifte 2, 6/5-17/6 2010 Godt drenert GVS >100 cm Moderat drenert GVS 60-100 cm Utilstrekkeleg drenert GVS 45-59 cm Dårleg drenert GVS 30-44 cm Svært dårleg drenert GVS < 30 cm g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling g N 2 O-N per dekar g N 2 O-N per tonn TS-avling 8 34 20 60 180 260 50 180 260 380 110 680 930 2340 460 1800
Kanten fram mot elv stenger for vatn og avløp på overflata. Foto: Lars Sørdal
Vatn samlar seg i forsenkingar i terrenget. Foto: Lars Sørdal
Kanal som trengst opprensking. Foto: Lars Sørdal
Vegetasjonssoner Erosjonsutsett kant, kan vera behov for erosjonssikring/steinsetjing. Foto: Blankenborg, Bioforsk Jord og miljø