Velkommen til Tøffe barnehage

Like dokumenter
Årsplan for 2013/2014

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Årsplan Bjørkeng oppvekstsenter avd. barnehage Bjørkeng oppvekstsenter et godt sted å være for å lære!

Fladbyseter barnehage 2015

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Blåbærskogen barnehage

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER

Kommunikasjon, språk og tekst

Barnehagen mål og satsingsområder.

Alna Åpen barnehage - Tveita

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan. Kilden barnehage

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Årsplan Ballestad barnehage

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

Progresjonsplan fagområder

1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Geografisk plassering og størrelse 2 Åpningstid 2 Planleggingsdager 2

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Furumohaugen Familie Barnehage.

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

E-post til barnehagen:

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

E-post til barnehagen:

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Borgejordet barnehage

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Barnehagens progresjonsplan

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Årsplan Gimsøy barnehage

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Pedagogisk Årsplan 2015/2016

Soneplan for Rød sone

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

PERIODEPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Veileder til årsplanmalen

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2013

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Vetlandsveien barnehage

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Velkommen til Kilden barnehage

Kvalitet i barnehagen

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan Gullhaug barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Transkript:

Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016

FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige planer, holdninger og verdier. I tillegg vil dere få del to av barnehagens årsplan hver høst. Del to revideres årlig, og tar for seg hva barnehagen vil jobbe spesielt med det enkelte år. Våre planer bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Hvordan jobber vi med fagområdene på avdelingene Det er syv fagområder som er sentrale i barnehagehverdagen. Disse fagområdene står det om i Rammeplanen for barnehagene. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. I pedagogiske opplegg og i hverdagsaktiviteter vil flere fagområder være tilstede samtidig. Her gjør vi rede for noe: 1. Kommunikasjon, språk og tekst Lese bøker Bruker konkreter ved formidling Samling Bokstaver og navn tilgjengelig på avdeling Måltid Garderobesituasjon Lek Kommunikasjon mellom barn og barn, og mellom voksne og barn Spill Aktiviteter Samtaler under hverdagsaktiviteter 2. Kropp, bevegelse og helse Lek ute og inne Sykling Lek på puterom og bruk av gymsal Turer Dans og musikk Bord aktiviteter (finmotorikk) Fokus på sunn mat

Rutiner for hygiene (vaske hender) Hverdagsaktiviteter Natursti Leirskole (førskolebarna) Skiskole (førskolebarna) 3. Kunst, kultur og kreativitet Formingsaktiviteter (male, klippe, lime, tegne etc.) Diverse forberedelser til høytider. Forberedelse til jul og påske etc. Dramatisering Eventyrformidling Sang, dans og musikk bruk av instrumenter Mimeleker Hånddukker Trommesamling Teatertur Deler av vår kulturarv ivaretas ved formidling av sang, lek, fortellinger osv. 4. Natur, miljø og teknikk Turer Uteområdet og skogen Samling Plukke søppel Reptilpark Teknisk museum Natursti 5. Etikk, religion og filosofi Vi markerer høytider som jul, påske etc. Sosial kompetanse Hverdagsfilosofi (Vi undrer oss sammen over små og store spørsmål) Satsningsområdet: Forebyggende arbeid mot mobbing. 6. Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljø Tur for 5-årsgruppa til brannstasjonen på Bekkestua Felles arrangementer i barnehagen Biblioteket Kalvøya Brydeskogen «Ryddesjef»

7. Antall, rom og form Lek med tall og tilgjengelige tall på avdeling Barna bruker tall og bokstaver vi har på avdeling og skriver etter dette Telle er sentralt hver dag, barna teller leker, hvor mange barn vi er, når vi dekker bord teller de kopper, kniver etc. Lek med former som magneter, klosser etc. Ulike spill med tall Bord aktiviteter/formingsaktiviteter Konstruksjonslek Hverdagsaktiviteter SATSNINGSOMRÅDER: Lek Gjennom leken knytter barna vennskap til andre barn, og bidrar til sterkere tilhørighet i gruppen. Samtidig som hvert enkelt barn gjennom leken utvikler seg sosialt, emosjonelt, estetisk, språklig, intellektuelt og motorisk. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Leken har trygge rammer fordi den er «på liksom». Det gir større rom for refleksjon og bearbeiding av opplevelser, tanker og følelser. Leken bidrar til å styrke barns selvfølelse og identitet, samt overføring av barnekultur. Leken skal ha en fremtredende plass hos oss. Forebyggende arbeid mot mobbing Barns trivsel voksnes ansvar! Dette er grunnlaget vi bygger på når vi gjør en ekstra satsning på å forebygge mobbing. Barna i Tøffe barnehage skal oppleve trygghet og tilhørighet. Et barn som er trygg tør ta i bruk alle de muligheter og tilbud som er tilgjengelig, og vil ha muligheten til å utvikle seg positivt på alle områder. Vi mener det er viktig for barn (for alle) å føle tilhørighet i et felleskap med mennesker en bryr seg om, og som bryr seg tilbake. En slik opplevelse av tilhørighet vil øke barnets mulighet til å utfordre egne grenser.

Mobbing kan være så mangt. Det vi er rimelig sikre på er at både de som mobber, og de som opplever å bli mobbet, mangler noe vesentlig i forhold til trygghet og tilhørighet. Vårt mål er at barna i Tøffe barnehage utvikler god selvfølelse, integritet, omsorg og empati. ANDRE OMRÅDER VI VEKTLEGGER: Barns medvirkning Barns medvirkning handler om å ta deres følelser, behov og ønsker på alvor. Det skal være en likeverdighet i relasjonen mellom barn og voksen, men det er den voksne som har ansvaret. Barn har ikke forutsetning for å kunne vurdere og bestemme i enhver situasjon. Et barn, som opplever at de voksne går inn i forhandling på områder der barnet ikke har forutsetning for å ta riktig avgjørelse, vil bli utrygg og usikker. I relasjoner der den voksne er anerkjennende i forhold til barnet (man kan anerkjenne barnets ønsker selv om en sier nei) vil det oppstå en gjensidig respekt og tillit. Barns medvirkning øker forutsetningene for å utvikle kjennskap til, og innsikt i, egne og andres behov og interesser. Organisasjonsevne og ansvarsfølelse blir stimulert. Barnet blir bedre kjent med de muligheter og begrensninger som de finner i sin verden. Språk Gjennom utvikling av språket som kommunikasjonsmiddel vil vi gi barna redskap for tenkning og til å uttrykke seg. Språket er intimt forbundet med intellektuell, sosial og følelsesmessig utvikling. Gjennom aktiv bruk av språket fremmes dermed barnets totale utvikling. Språkstimulering er også med på å forberede skriftspråket og forebygge lese/skrivevansker. Pedagogiske verktøy som benyttes hos oss: «Snakkepakken» og «Språksprell». Vi benytter også «TRAS» og «Alle med» til å kartlegge der vi ser det kan være nødvendig. Overgang barnehage skole Bærum kommune har utarbeidet en plan for helhetlig opplæringsløp, formålet er å sikre gode overganger og styrke opplæringen for barn og unge i Bærum kommune. Hensikt: - Sikre en god start på barnetrinnet - Skape et helhetlig og sammenhengende opplæringsløp - Sikre elevene bedre tilpasset opplæring og derved bedre læringsutbytte - Overføre nødvendig informasjon til beste for barnet og dets videre opplæring i samarbeid med foreldre/foresatterammeplanen sier: «Barnehagen skal i samarbeide med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1.klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem» Det siste året barnet går i barnehagen vil vi ha følgende områder i fokus:

- Sosiale ferdigheter - Selvstendighet i hverdagsrutinene - Kunne ta i mot og følge en beskjed - Utvikle blyantgrep, skrive og gjenkjenne navnet sitt - Kjenne til enkle matematiske begreper «størrelse, antall, former» - Språklig mestring - Lytte til/bli glad i bøker Det viktigste vi vil ha fokus på er å bruke lek som metode og læring som mål når vi gjennomfører aktivitetene. Mål: «Når barna begynner på skolen ønsker vi at de skal ha en god selvfølelse og tenke: «JEG ER GOD NOK FOR MEG SELV OG ANDRE» BARNERETTSERKLÆRINGEN (Andrè Bjerke) La meg voksne som jeg er Og prøve og forstå hvorfor jeg vil voksne som meg selv. Ikke som mamma ønsker jeg skal være, Eller som pappa håper jeg skal være. Kjære, prøv og forstå, og hjelp meg til å voksne nettopp som jeg er Foreldresamarbeid For at barna skal få et best mulig tilbud, og få mest mulig ut av oppholdet i barnehagen er det viktig at foreldre og barnehage har et tett og nært samarbeid til barnets beste. Grunnlaget for samarbeidet bør preges av åpenhet, tillit og trygghet. Metoder: En foreldresamtale på høsten (obligatorisk) og våren (de som ønsker det) En foreldresamtale i mars for de som skal over på skolen (obligatorisk) Pedagogisk leder tar kontakt hvis det er behov for å ta flere samtaler Foreldre tar kontakt med pedagogisk leder ved behov for flere samtaler Et foreldremøte på høsten Foreldremøte for nye barn i juni Påskefrokost, Sommerfest, Høstfest.. Dugnad Muntlig kommunikasjon ved hente- og bringesituasjon (Personalet har ikke alltid mulighet til slike samtaler, tilstedeværelse med barna prioriteres) Resultatet av brukerundersøkelsen tas med i videre planlegging

Dokumentasjon Gjennom ulike former for dokumentasjon forteller aktørene i barnehagen om sin hverdag. På den måten synliggjøres prosjekter til barn, foreldre og personal. Slik kan hukommelsen stimuleres og gode samtaler oppstå. Metoder: Veggene skal vise frem noe av barnas mange aktiviteter Bilder presenteres på fotoramme Hvert enkelt barn har sin egen dokumentasjonsperm med bilder og tegninger Små episoder fra hverdagen, også kalt praksisfortellinger, skal skrives ned og brukes til refleksjon og veiledning i personalgruppen Evaluering Vi vil evaluere virksomheten vår fortløpende for på denne måten å bli en bedre barnehage for barn, foreldre og personal Metoder: Vi bruker praksisfortellinger og observasjoner som verktøy for å vurdere hvert enkelt barns utvikling, og for å vurdere vår egen praksis Vi evaluerer opp jevnlig ut fra våre planer. Gjennom brukerundersøkelse får foreldrene skriftlig være med å evaluere vår virksomhet Samarbeid med andre instanser Barnehagen samarbeider blant annet med skole. Barnehagekontoret i Bærum kommune, PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste), barnevernstjenesten og helsestasjonen på Bekkestua. Daglig leder deltar på styrermøter i regi av barnehagekontoret, og i en nettverksgruppe satt sammen av private barnehager i området. Foreldreråd Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme felles interesser, og bidra til at samarbeidet mellom foreldre og barnehagen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt, og ha rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet velger to representanter til SU. Samarbeidsutvalg (SU) Samarbeidsutvalget består av eier, foreldre og ansatte i barnehagen. Foreldrerepresentantene velges om høsten hvert år. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ mellom foreldre og personal. I utvalget samarbeides det om det

pedagogiske innholdet, og organiseringen av barnehagen. Utvalget fastsetter en årsplan for barnehagen. Dette er et forum hvor foreldre, og personalet skal kunne komme med innspill til og synspunkter på arbeidet i barnehagen. SU arrangerer blant annet sommerfest i barnehagen.