Innledning Norsk Fredssenter har i mange år invitert deltakere til fredsundervisning. Målet for våre aktiviteter er å bidra til økt kunnskap og bevissthet om fredsbyggende arbeid. Vi er opptatt av å utvikle pedagogiske metoder innen fredsundervisning for å stimulere til økt deltakelse i arbeidet for fred. Med fredsundervisning mener vi opplæring og trening i demokratisk deltakelse, konflikthåndtering, forsoning og dialog. De metoder og den tilnærmingen vi bruker tar sikte på å gi grupper og enkeltpersoner en praktisk handlingskompetanse. Våre opplæringstilbud knytter deltakende, praktiske metoder til teoretisk kunnskap og vi lager dermed et undervisningstilbud som fører til at den enkelte ikke bare får mer kunnskap, men også blir bedre i stand til å ta tak i sin egen situasjon og til å handle i forhold til de mål en har satt seg. Vi har de siste årene valgt unge flyktninger som prioritert målgruppe. Fra 2002 har vi samlet unge afghanere i Norge til sommerskoler, seminarer og besøksreiser til Afghanistan. Fra 2005 ble studentnettverk for flyktninger opprettet som et tilbud til unge flyktninger fra Afghanistan, Somalia, Sri Lanka og Irak som har et ønske om å bruke utdanningen de tar i Norge til gjenreising og fredsbygging i hjemlandet. Studenter fra andre områder har blitt inkludert etter at de selv har tatt initiativ til det. Derfor har vi også deltakere fra Rwanda og Burundi. Deltakerne er engasjerte studenter som ønsker å ta fatt på de utfordringer hjemlandet står overfor i arbeidet for å bygge fred. På samlingene får de mulighet til å utveksle ideer og erfaringer og de lærer mye av hverandre. Vår oppgave er å lage samlinger som gir den nødvendige trygghet til at alle kan delta på egne premisser. Like viktig som å tilføre ny kunnskap er det å gjøre deltakerne bevisste på hva de allerede kan. Vi ser på dette arbeidet som en form for folkelig opplysning der vi bruker ulike pedagogiske grep for å få fram styrken hos den enkelte deltaker. Målet er at deltakerne skal bli mer bevisste hvordan de kan bruke sine ressurser i arbeidet for fred. Vi forholder oss til konflikter som finnes i den virkelige verden og trenger derfor oppdatert kunnskap fra forskere og fageksperter. I løpet av disse årene har en rekke ansatte og eksterne bidragsytere bidratt med sin faglige ballast og sine innfallsvinkler. På samlingene har derfor ulike tema vært tatt opp på forskjellige måter. Disse temaene er blant annet: dialog, menneskerettigheter, visjoner for framtiden, fredsbygging, diasporaens ressurser og muligheter, menneskerettigheter, konflikthåndtering og hvordan drive kursledelse. Det har vært et uttrykt ønske fra deltakerne om å samle det som har vært gjort på nettverkssamlingene i en manual som de kan bruke i framtidig arbeid. Flere har allerede arrangert egne seminarer her i Norge og også i Mazar-i-Sharif i Afghanistan. En del av øvelsene og gruppearbeidene i denne manualen har Norsk Fredssenter utviklet selv. Andre er utviklet i samarbeid med andre, noen er velbrukte øvelser som brukes av flere aktører innen fredsundervisning og konflikthåndteringsarbeid. Noen av øvelsene kjenner vi opphavet til, andre ikke. Der vi kjenner til opprinnelsen, synliggjøres dette i fotnoter. Vi vil uansett takke alle som har bidratt med ideer og godt samarbeid gjennom de årene Norsk Fredssenter har drevet fredsundervisning. Uten disse bidragene ville denne manualen vært mye mindre innholdsrik! Norunn Grande Daglig leder Juni 2007 2

3. Hvordan lede et seminar? - Huskeliste for tilretteleggere Dette er trolig den viktigste delen av denne manualen! Les den godt før du tar fatt på øvelsene som er beskrevet senere. Dette er noen av de viktigste refleksjonene vi har gjort oss etter mange års arbeid med fredsundervisning. Det er ingen fasit Ingen har hittil kunnet presentere en fullgod "oppskrift" på hvordan man driver fredsundervisning. Det finnes mange ulike metoder som passer for forskjellige sammenhenger. Det viktigste er at man finner sin måte å gjøre det på. En manual kan aldri bli noe mer enn et utgangspunkt. Det er viktig å ha sammenheng mellom formål og metoder Det er lett å bli fenget av morsomme og underholdende øvelser. Men det er viktig å se nøye på sammenhengen mellom det du vil oppnå og de metodene du velger. Det er viktig at en øvelse ikke er avledende med hensyn til formålet med seminaret. Føl deg for øvrig fri til å sette sammen øvelser i ny rekkefølge og til å eksperimentere med innholdet. Finn dine egne styrker Du har dine egenskaper og kvaliteter som vil prege din form som tilrettelegger. Noen oppnår autoritet gjennom en sterk karisma, andre ved hjelp av en sterk stemme, faglig kompetanse, lang erfaring, komisk talent, evne til å ivareta deltakerne, kroppsspråk, eller gjennom en sterk personlig historie. Forsøk å finne dine sterke sider heller enn å fortvile over det du ikke har anlegg for. En øvelse blir aldri lik to ganger Hver gruppe er forskjellig og de stiller med ulikt utgangspunkt. Hvilken retning en øvelse tar, avhenger av hvordan gruppa responderer. Det er viktig å ikke være for opptatt av hvor man selv helst vil at en øvelse skal gå, og i stedet legge vekt på hva hver enkelt gruppe kan få ut av øvelsen. Det blir aldri nok tid De fleste uerfarne tilretteleggere vil være opptatt av å fylle alle huller i programmet på forhånd. Som regel blir problemet at man har for lite tid, ikke for mye. Dersom man blir for opptatt av å "komme videre i programmet" kan man gå glipp av gode prosesser i gruppa, som ofte tar litt tid å få i gang. Derfor bør en ikke legge inn for mange poster på programmet. Se og lytt til deltakerne De fleste mennesker trenger å bli sett og lyttet til. Når det gjelder fredsarbeid er det ikke minst viktig å stimulere deltakernes egen motivasjon og egen "motor", slik at de blir styrket til å ta egne initiativ senere. Ikke vær for opptatt av at du selv skal levere noe til gruppa. Det er viktigere at de blir trygge på at de blir hørt og at det de har å komme med er viktig. Ikke vær for beskjeden - synliggjør din egen kompetanse Samtidig som man gir god plass til deltakernes refleksjoner, skal man være bevisst på å etablere seg selv som en autoritet med en naturlig plass som tilrettelegger. Dersom man er ung og i tillegg kvinne, er dette spesielt viktig. Det kan være lurt å bruke en del tid på å introdusere seg selv og hvilken bakgrunn man har. Dette kan også gjøre gruppa mer trygg på deg. Vis trygghet I gruppeprosesser kan mye uforutsett skje. Dersom man snakker om tema som ligger folk nær, kan noen deltakere vise sterke følelser. Dette er verken unormalt eller farlig. I slike situasjoner er det viktig å være bevisst sine egne reaksjoner. Prøv å være bevisst ditt eget kroppsspråk og å uttrykke at du er trygg på situasjonen, slik at gruppa føler at du har situasjonen under kontroll. Vis respekt for folks grenser Det er stor forskjell på hvor langt folk er villige til å gå når det gjelder å dele sine personlige erfaringer. Hvis man jobber med et tema som konflikt er det særlig viktig å vise respekt for folks grenser. Du er ikke terapeut, og det må du være bevisst på. Det må heller ikke bli slik at de som er villige til å dele mest, er de som blir oppfattet som "flinkest". 6

Ett av disse spørsmålene er nok for et gruppearbeid. Før deltakerne settes i grupper kan man forsøke å gi dem økt bevissthet omkring dialog som kommunikasjonsform. Som regel vil deltakerne ha mye å komme med i en enkel brainstorming i plenum hvis du spør dem hva dialog er. Men det kan også gjøres ved å sammenligne dialogen med andre kommunikasjonsformer, som debatt, forhandling, krangel, monolog etc. Her følger en oversikt der man setter dialog opp mot debatt, for nettopp å forsøke å tydeliggjøre hva vi mener med dialog. Denne kan gjerne introduseres som en forberedelse til gruppearbeidet. Debatt Overbevise Argumentere Se etter svake argument hos motparten Gjøre motparten usikker Å skifte mening er tegn på svakhet Konfronterende kroppsspråk Dialog Forklare Lytte Se etter styrken hos motparten Få motparten til å føle seg trygg Å skifte mening er tegn på modenhet Inkluderende kroppsspråk (Se Steinar Bryn 2005) Perspektiver Et vesentlig element ved dialogen er at den skal øke forståelsen mellom partene. Dette er særlig viktig i grupper der deltakerne representerer forskjellige parter i en bestemt konflikt. Det er lett å tro at den andre parten lyver eller feilinformerer med hensikt, dersom den sannheten de forteller ikke samsvarer med ens egen. Det er noen enkle øvelser som kan gjøre tydelig hvor lett personer ser og tolker hendelser på forskjellig måte. Eksempel 1 - perspektiver Gruppa stilles opp i ring rundt to personer, og blir bedt om å stå helt i ro. En av personene i midten av sirkelen holder hendene knyttet foran kroppen mens den andre holder hendene rundt skuldrene på den første. De står helt i ro, i et stillbilde. Hvis man ser dem fra siden vil det trolig se ut som om den ene er i ferd med å slå mens den andre prøver å roe ned, dytte eller stoppe den første. Bakfra og forfra kan scenen se mer ut som en omfavnelse. Hvordan scenen tolkes er avhengig av hvilken posisjon deltakerne har i sirkelen. Øvelsen kan brukes som utgangspunkt for å diskutere virkelige situasjoner som har blitt tolket totalt forskjellig av ulike parter i en konflikt. Denne øvelsen kan bevisstgjøre oss i hvor stor grad vi faktisk tolker sosiale situasjoner uten å være bevisst forskjellen mellom tolkning og ren observasjon. 11

Body-mapping Be deltakerne gå i grupper på to og to. De legger seg deretter en og en ned på hvert sitt store papirark på gulvet, og tegner omrisset av hverandre på hvert sitt papirark. Deretter går alle hver for seg og fyller sitt ark og omrisset av seg selv med tegning / tekst. Oppgaven er å tegne viktige hendelser i sitt eget liv på innsiden av omrisset. Utenfor omrisset ber du dem tegne konflikter som har påvirket dem på en eller annen måte i løpet av livet. Arbeidet med tegningen krever god tid, minst ½ time eller mer. Deretter presenterer alle i gruppa sin egen tegning for de andre deltakerne i plenum. Det gis ca 5 minutter pr person til å gå gjennom de episodene de har valgt ut for å beskrive hvilke hva som har vært viktige for dem gjennom livet. Viktig: I noen tilfeller kan denne øvelsen egne seg best i kjønnsdelte grupper. Det kommer an på kjønnsrollemønsteret og den kulturelle konteksten i den gruppa du har. Et annet tips er å ikke tegne omrisset av kroppen sin i full størrelse, men å selv tegne et selvportrett på et mindre ark (for eksempel flipover-ark). På den måten kan man unngå at øvelsen kjennes påtrengende, og gi deltakerne mer kontroll over resultatet. c) Visjoner for framtiden Formål: Definere hva man jobber fram mot. Dersom man ikke har en formening om hva man ønsker å oppnå, er det også vanskelig å finne en vei framover. En visjon som sier noe om hvor man vil, er med på å legge grunnlaget for å forme planer for konkret handling. Her følger tre forskjellige oppgaver for grupper på opp til 5 personer. Seminar i Tromsø 2007 Eksempel 1 - Hvordan ønsker du at ditt land skal være om 20 år? Om 15 år er det fred i Somalia. Det kommer stadig delegasjoner som vil studere det gode resultatet. Skriv årsrapport innen områdene: Handel, industri og turisme Utdanning og sport Offentlig administrasjon Lokalt politisk styre Eksempel 2 - Planeten Du kommer fra en annen planet og skal besøke samfunn på jorden for å identifisere fredskultur. Hva vil du se etter? (Be gruppene beskrive synlige, konkrete tegn på fredskultur.) De fleste deltakere vil ha få problemer med å beskrive "krig" og "konflikt". Men dersom du ber dem beskrive "fred" er det som regel mye vanskeligere å gi konkrete svar. Denne øvelsen kan gjøre fredsbegrepet tydeligere, og dermed gjøre det lettere å arbeide fram mot et konkret mål. 17

e) Menneskerettigheter Formål: få bedre innsikt i hva menneskerettighetene er og på hvilket grunnlag de ble etablert. Men kanskje viktigst: Gjøre menneskerettighetene mer relevante og mindre teoretiske for den enkelte deltaker. (Erik Cleven - Humanist forlag 2000) Forslag til individuelt arbeid: Lese menneskerettighetserklæringen på eget språk (www.un.org) I plenum: Om FN - hvilke land har skrevet under erklæringene? Hvilke rettigheter mener dere er viktigst? Hvorfor har vi menneskerettighetene? Hva trenger vi for å ha et godt liv? Hva er menneskelige behov? Gruppearbeid for 3-5 personer: Gå gjennom listen nedenfor som oppsummerer hovedkategorier av menneskelige behov (listen vil som regel gjenspeile det de allerede har presentert fra gruppearbeid om spørsmålene overfor). Hvilke artikler i menneskerettighetserklæringen hører sammen med hvilke behov? Gruppene tar for seg hvert behov og finner ut hvilke artikler som er svar på hvilke kategorier behov. Deretter presenteres dette og diskuteres i plenum. Hovedkategorier av menneskelige behov (se: Manfred Max-Neef: "Human Scale Development"): Overlevelse Beskyttelse Omsorg Forståelse Deltakelse Fritid Skape Identitet Frihet Denne øvelsen vil gjøre det tydelig at menneskerettighetene er basert på alle menneskers grunnleggende behov. På den måten blir menneskerettighetserklæringen en rettesnor for hvordan man ivaretar andre mennesker. 21

f) Fredsbygging og forsoning Formål: Bevisstgjøring omkring innholdet og kompleksiteten i begrepene fredsbygging og forsoning og styrke den enkelte i hans/hennes tro på egen evne til å bidra til en fredsbyggingsprosess. Fredsbygging (gruppearbeid for 3-6 personer) Fredsbygging er et relativt nytt, men mye brukt begrep som favner ulike prosesser. Ordet gir assosiasjon til noe som bygges - en prosess. Hvilke byggesteiner mener dere man trenger for å bygge fred? Hva må til for at bygget skal tåle bruk og ytre slitasje? Hva er deres erfaring fra deres hjemland? Gruppa bruker i hvert fall ½ time på oppgaven, kanskje mer. Deretter kommer de tilbake i plenum og presenterer det de har kommet fram til på flipover-ark eller lignende. Det gruppene har kommet fram til kan brukes som utgangspunkt for å presentere teoretiske innfallsvinkler til fredsbygging, presentere hvordan FN definerer begrepet, diskutere hva som er den viktigste komponenten i en fredsbyggingsprosess, forskjellen på fredsbygging og fredsbevaring, fredsforhandlinger, osv. Det viktigste er at deltakerne selv har reflektert omkring begrepet og hva det betyr for dem, før man eventuelt presenterer andres bidrag til dette fagfeltet. Gjennom å bli gitt i oppgave å tenke gjennom det på egenhånd er det også lettere å ta inn andre perspektiver. Den følgende modellen kan brukes for å rydde de ulike bidragene fra gruppene. Dan Smith kaller den en "fredsbyggings-pallett". Modellen peker på hvor viktig det er å se hvert konfliktområde ut i fra sine egne, spesifikke forhold og årsakssammenhenger. Hvilke behov som finnes, hvilke tiltak som bør settes inn og hvordan man balanserer disse tiltakene, vil variere fra område til område. "Fargene i palletten" kan blandes på ulike måter i ulike områder. Det er viktig at en slik modell ikke presenteres som en fasit, men som en av mange måter å rydde opp i sentrale begreper og prosesser. 22

Eksempel 3 - Ofres behov, samfunnets behov og behovene til de som har begått menneskerettighetsbrudd Gruppearbeid for 3-6 personer: Spørsmål til gruppearbeid: Etter en konflikt med mange menneskerettighetsbrudd er det flere parter som berøres: Ofre for menneskerettighetsbrudd De som har begått menneskerettighetsbrudd Samfunnet rundt Hva trenger disse forskjellige aktørene i den situasjonen de er i? Denne samtalen kan tas i plenum, og deretter kan punkter settes opp på tavle/flip-over. Viktige spørsmål for samtale: Hva er formålet med prosessen? Straff? Hevn? Gjenoppbygging av relasjoner i et samfunn? Rettferdighet? Økonomisk erstatning? Å integrere gjerningsmenn i samfunnet igjen? Hvilke mekanismer finnes for forsoning i ditt samfunn? Finnes det tradisjonelle mekanismer vi kan ta utgangspunkt i? Hvilken rolle kan dialog på forskjellige nivå spille for forsoning i ditt samfunn? Etter at deres innspill er gitt, kan man eventuelt presentere listen nedenfor som utgangspunkt for utdypende plenumssamtale. Noen behov hos ofre, overgripere og lokalsamfunn etter voldshandlinger eller andre menneskerettighetsbrudd (Howard Zehr, 1990 - Oversatt og oppsummert av Erik Cleven) Ofrenes behov Trøst Støtte Empati Erstatning Klargjøring av ansvar Mening Anerkjennelse Dele med andre Sannhet Fordømmelse av handlingen Å bli lyttet til Sikkerhet Mulighet til å sørge Hindre at det skjer igjen Forsoning Svar Forts. neste side 25

Lokalsamfunnets behov Forsikringer om at det som skjedde ikke var akseptabelt Å se at noe gjøres med saken At noe blir gjort for å hindre at det skjer igjen Overgriperens behov Få utfordret deres stereotypier og rasjonaliseringer Lære å ta ansvar Få emosjonell støtte Få uttrykt sinne og frustrasjon på en måte som ikke er destruktiv Utvikle et sunt selvbilde Få utfordret deres identitet som kriminell Få bekreftet deres menneskelighet Få yrkes- eller arbeidsopplæring En annen måte å jobbe med forsoning på, er å sammenligne det med straff / hevn Denne oversikten er utarbeidet av Erik Cleven. Men her kan gjerne Desmund Tutu (1999) også brukes som kilde. Den Sør-Afrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen (TRC) er et mye brukt eksempel på en egen måte å forholde seg til forsoning på. Disse oversiktene er lettest å bruke dersom tilretteleggeren på forhånd har satt seg godt inn i forskjellige sannhets- og forsoningsprosesser og formålet med disse. Retributive justice Smalere sannhet Fokus på overgriper Straff Etablere skyld Ikke fokus på relasjoner Mer fokus på fortid Restorative justice Videre sannhet Fokus på ofre og lokalsamfunn Ansvar og erstatning Endre relasjoner Fokus på relasjon mellom offer og overgriper Mer fokus på framtid 26

6. Oversikt over aktuelle manualer / internettressurser / tekster Manualer: Den norske Helsingforskomite: Bygg broer, ikke murer. Undervisningshefte med metoder for undervisning i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og fredelig konflikthåndtering Erik Cleven: "Menneskerettigheter - en innføring: Veiledningshefte" Humanist Forlag, 2000 Amnesty International: "Skritt for skritt" - Materiell til undervisning av menneskerettigheter. Norges Fredsråd har en egen nettside kalt: www.fredsundervisning.no der du kan finne de fleste øvelsene av mer praktisk karakter som ofte brukes i fredsundervisning Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU): "Startpakke for åpne og inkluderende organisasjoner" FN-sambandet i Norge: "Født frie med samme menneskeverd - undervisningsopplegg om menneskerettigheter" Frikirkelig studieforbund: "På vei mot et inkluderende samfunn: En ressursperm for menigheter og organisasjoner" Council of Europe: En god manual kalt: Intercultural learning, finnes på: http://www.training-youth.net/integration/ty/publications/tkits/tkit4/tkit4.pdf Norges Røde Kors arrangerer kurs i Mangfold og Dialog (MOD) Internettressurser: Norsk Fredssenter: www.fredssenter.no Nansen Dialog: www.nansen-dialogue.net Wolf + Water Arts Company: www.wolfandwater.org Norges Fredslag: www.fredslaget.no Norges Fredsråd: www.fredsundervisning.no Amnesty International Norge: www.amnesty.no Flyktninghjelpen: www.flyktninghjelpen.no Afghanistankomiteen: www.afghanistan.no Kirkens Nødhjelp: www.nca.no 29

Norges Røde Kors: www.redcross.no Den norske Helsingforskomité: www.nhc.no Nansenskolen: www.nansenskolen.no Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU): www.ungnett.org Globalis: www.globalis.no Institutt for Fredsforskning, Oslo (PRIO): www.prio.no Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI): www.nupi.no Christian Michelsens Institutt (CMI): www.cmi.no Den norske UNESCO-kommisjonen: www.unesco.no Tekster: K. Bergem, G. Karlsen, B. Slydal: "Menneskerettigheter - en innføring" Den norske Helsingforskomité, 2003 Steinar Bryn: "Fra en dialogarbeiders dagbok" i Heidrun Sørlie Røhr (red.): Dialog - mer enn ord: Jubileumsskrift for Nansen Dialog 1995-2005. Nansenskolen, 2005. Norunn Grande: "Unge flyktninger som ressurs i fredsbygging. Erfaringer fra prosjektet: Afghanistan - håp om en framtid" i Peder Christian Kjerschow (red.): Mellom ståsted og omstendigheter. Nansenskolen, 2004. Thomas Hylland Eriksen (red.): Flerkulturell Forståelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001. Ho-Won Jeong: Peacebuilding in Postconflict Societies: Strategy & Process. Lynne Rienner Publishers, London, 2005. John Paul Lederach: - Building Peace - Washington, D.C.: United States Institute of Peace, 1997. - The Journey toward Reconciliation. Pennsylvania: Herald Press, 1999. - A Handbook of International Peacebuilding: Into The Eye Of The Storm, Jossey-Bass, 2002. - The Little Book of Conflict Transformation, Good Books, 2003. - The Moral Imagination: The Art and Soul of Building Peace, Oxford University Press, 2005. Amin Malouf: Identitet som dreper. Pax Forlag A/S, Oslo, 1999. Manfred Max-Neef: Human Scale Development: An Option for the Future, 1987 Norsk Fredssenter: "Afghanistan - håp om en framtid" Rapport 2006 30

Heidrun Sørlie Røhr: "Dialog som forutsetning for fredsbygging. Erfaringer fra Sørvest-Balkan" i Peder Christian Kjerschow (red.): Mellom ståsted og omstendigheter. Nansenskolen, 2004. Elin Skaar, Siri Gloppen, Astri Suhrke: Roads to Reconciliation. Lexington Books, Oxford, 2005. Dan Smith: - "Getting dialogue flowing: The surprising uses to which academic methodology may be put" i Heidrun Sørlie Røhr (red.): Dialog - mer enn ord: Jubileumsskrift for Nansen Dialogue 1995-2005, Nansenskolen 2005. - The Penguin Atlas of War and Peace, Penguin Books, Harmondsworth, Middlesex, 2003. - "Towards a Strategic Framework for Peacebuilding: Getting Their Act Together - Overview of the Joint Utstein Study of Peacebuilding" Evaluation Report 1/2004, Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Desmond Tutu: No Future without Forgiveness. Doubleday, New York, 1999. Howard Zehr: Changing Lenses: A New Focus for Crime and Justice, Herald Press, 1990. Wolfram Zünzer: "Diaspora Communities and Civil Conflict Transformation" Berghof Occasional Paper No 26, 2004. 31