Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Regionrådet Værnesregionen Teveltunet, Meråker Dato: 10.12.2014 Tidspunkt: 09:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til marthe.strommen@varnesregionen.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på Stjørdal kommunes einnsyn; http://einnsyn.stjordal.kommune.no/einnsyn/utvalg/utvalgmoetedetail?umoeteid=1141 Stjørdal, 04.12.14 John Paulsby leder Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver Side1

Saksliste for Regionrådet Værnesregionen i møte 10.12.2014 PS 76/14 PS 77/14 Innhold Referatsaker - AU-møte - Ny leder og nestleder for AU - Statliggjøring av skatteoppkrever Orienteringssaker - NAV Værnes - Følgeevalueringen av politisk nemnd: Delrapport 2 - Høringssvar ang. forslag til å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester - Ny organisering i VR Barnevern U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 78/14 Plan for informasjon og temadag VR barnevern 2014/8567 PS 79/14 Opprettelse av politisk nemnd for barn og unge 2011/6724 PS 80/14 VR Barnevernstjeneste - Budsjettforslag 2015 2014/4645 PS 81/14 PS 82/14 PS 83/14 PS 84/14 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeid om brannog redningstjeneste i Værnesregionen. Styringsdata for helseog omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forstudierapport og forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR 2012/3648 2014/8552 2013/1087 2014/2350 PS 85/14 Årshjul 2015 2014/8555 PS 86/14 PS 87/14 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll Side2

PS76/14Referatsaker Side3

PS77/14Orienteringssaker Side4

Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2014/8567-1 Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 157/14 28.11.2014 Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen 78/14 10.12.2014 Plan for informasjon og temadag VR barnevern Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Notatet tas til orientering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 28.11.2014 Notatet tas til orientering. Vedlegg: Notat - plan for informasjon og temadag VR barnevern Vurdering: Viser til vedlegg. Side5

NOTAT Til Arbeidsutvalget i Værnesregionen Fra Rådmann i Vertskommunen Dato 26.11.2014 BARNEVERN PLAN FOR ORIENTERINGER OM VÆRNESREGIONEN BARNEVERN Plan for gjennomføring av orienteringer og temadag om Værnesregionen Barnevern: Budsjett 2015, inklusive budsjettnotat, ble behandlet i Arbeidsutvalg (AU) 12.11.14. Saken skal behandles i Politisk Nemnd (PN) 25.11.14 og Regionråd (RR) 10.12.14. Orientering om ny organisering i Værnesregionen Barnevern, med fokus på ledelse, økonomi, fag, tilgjengelighet og samarbeid blir gitt i PN 25.11.14 og RR 10.12.14. Høringssvar (frist 05.12.14) på høringsnotat (20.10.14) fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet vedrørende forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester, blir lagt frem til orientering i AU 28.11.14 og i Politisk Arbeidsutvalg 03.12.14. Saken tas opp som referatsak i Regionråd 10.12.14. Det gjennomføres temadag Barnevern i Regionråd 25.02.15 vedrørende «Barnevern generelt og Værnesregionen barnevern spesielt». Det vil i tillegg bli gitt orientering om pågående ekstern evaluering av de interkommunale barnevernssamarbeidene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bekreftet at de møter i RR 25.02.15. Medlemmer av PN barn og unge i Værnesregionen inviteres i RR til denne saken. Rådmann i Vertskommunen Side6

Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/6724-70 Saksbehandler: Hanne Elin Ovesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 70/14 22.08.2014 Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 15/14 16.09.2014 Regionrådet Værnesregionen 79/14 10.12.2014 Opprettelse av politisk nemnd for barn og unge Forslag til vedtak: Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra 01.10.14. Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratre/tiltre. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 22.08.2014 Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra 01.10.14. Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Side7

Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratrer/tiltrer. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 22.08.2014 Samarbeidsavtalen må tas opp på nytt dersom Selbu tiltrer Værnesregionen PPT. Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen - 16.09.2014 Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra 01.10.14. Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratrer/tiltrer. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen - 16.09.2014 Samarbeidsavtalen må tas opp på nytt dersom Selbu tiltrer Værnesregionen PPT. Saksopplysninger: Samarbeidsavtalen for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen. Samarbeidsavtalen for Barneverntjenesten i Værnesregionen. Vurdering: Etablering av Politiske Nemnd for Værnesregionen PPT er fastlagt i samarbeidsavtalen. Side8

Det anses hensiktsmessig å etablere en felles folkevalgt nemnd for VR PPT og VR BV, slik at Politisk Nemnd for Barneverntjenester også får delegert myndighet for PPT, der navnet endres til Politisk Nemnd for barn og unge. Politisk styring, sammensetning, ledelse og funksjonstid videreføres fra tidligere Politisk Nemnd for Barneverntjeneste til den nye Politiske Nemnda for barn og unge. Dette er også samsvar med den representasjon og sammensetning som er skissert i samarbeidsavtalen. Oppgaver, ansvar og myndighet er nedfelt i samarbeidsavtalen. Side9

Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/4645-5 Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 142/14 12.11.2014 Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 27/14 25.11.2014 Regionrådet Værnesregionen 80/14 10.12.2014 VR Barneverntjeneste - Budsjett 2015 Forslag til vedtak: Budsjett 2015 for VR Barneverntjeneste vedtas. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 Budsjett 2015 for VR Barneverntjeneste vedtas. AU slutter seg til vedlagte notat. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Erik Stene kan stille opp for en orientering i det første møtet i Regionrådet i 2015. Også ønske om presentasjon av barnevernstjenesten organisatorisk og faglig i Regionrådet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan også inviteres da for å si noe om Telemarkforsknings evaluering. Har i tillegg vært ønske fra Regionrådet om en temadag om barnevern. Leder for Barnevernstjenesten og Samhandlingsleder i Værnesregionen samt organisasjonssjef i Stjørdal kommune ser på hva som blir hensiktsmessig rekkefølge for orienteringer/temadag og legger frem dette for AU 28.11.14. Saken går så videre til Politisk nemnd 25.11.14 og Regionråd 10.12.14 Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen - 25.11.2014 Budsjett 2015 vedtas og innstilles overfor Regionråd i Værnesregionen. Side10

Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen - 25.11.2014 Budsjettering av barnevernsområdet er uforutsigbart grunnet endring i aktivitet og således tiltak gjennom hele året. Budsjett legges med grunnlag i aktivitet pr. 01.10.2014. Vedlegg: Budsjett 2015 Notat til budsjett 2015 Vurdering: Viser til vedlegg. Side11

Værnesregionen Barneverntjeneste ANSVARSOMRÅDE 826000-50 Værnesregionen barneverntjeneste I. Status Værnesregionen barneverntjenesten hadde tilsyn av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i 2011, det ble da avdekket avvik. Situasjonen pr. dags dato viser at tjenesten er på vei med å lukke avvik, hadde møte med Fylkesmannen den 13.06.14 og det er berammet nytt møte den 05.11.14. Personell (244): Tjenesten har over år hatt høyt sykefravær, det har vært og er stort arbeidspress på hver enkelt saksbehandler. Tjenesten fikk tilført 300 % stilling via Fylkesmannen i 2011, og 150 % i 2013. Tjenesten søkte om 300 % i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 150 % dekkes kommunalt jmf. fordelingsmodellen. Det ble søkt om 200 % stilling i 2014, det ble innvilget 100 % stilling. På kongressen til LO 2013 ble det vedtatt at LO skal arbeide for at ingen ansatte i barneverntjenesten skal ha mer enn maks 10-15 saker pr saksbehandler, i vår tjenesten har hver saksbehandler 25 saker. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Tjenesten har over år hatt praksis med at vi har hatt miljøarbeider som har vært disponible til å ta på seg oppdrag for barneverntjenesten etter behov, med tydelige faglige vurderinger på hva oppdraget innebærer og skriftlig rapportering. Vi har hatt/ har en bank med personer med ulik erfaring og utdanning. KS- rundskriv av juni 2013 medfører at denne praksisen må endres vesentlig. Mange av arbeidsoppgavene som miljøarbeiderne utførte må i følge det nye rundskrivet anses som oppgaver som krever en arbeidsavtale (fast ansettelse/ vikar). En miljøarbeider har krevd å bli fast ansatt, og har blitt det i 50 % stilling. Uten at det er budsjettert med utgifter til det i 2014. I vår søknad om stillinger fra departementet i 2013 og 2014 søkte vi om ressurser til å ansette miljøterapeuter. Ved innvilgede stillinger, i alt 250 %, la fylkesmannen inn føringer om at stillingsressursene burde brukes til saksbehandler oppgaver, dette pga høy aktiviteten og avvik som tjenesten har. På tross av dette bruker nå tjenesten 90 % stilling som miljøterapeut. Tjenesten har nå følgende stillinger som miljøterapeuter: - 2 x 50 % faste stillinger - 80 % som prosjekt tom 28.02.15 (styrkingstiltak gj. Dep) - 40 % som vikar tom 15.02.15 (for saksbehandler). Dette er ikke tilstrekkelig med behovet det er for miljøterapi, samtidig som vi nå i følge arbeidsmiljøloven ikke kan engasjere miljøarbeidere, slik vi tidligere har praktisert. I forslag til budsjett for 2015 forelåes det økt ressurs med 2 x 80 % faste stillinger som miljøterapeut. Som også vil bli en bedre kvalitativ tjeneste for våre familier. Side12

Ved å ha faste miljøterapeuter kombinerte med målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir mer effektiv med å bistå familier med sammensatt problematikk. Vi får snarere avdekket om foreldre kan ha daglig omsorg for sine barn, og vi får bedre bistått foreldre så de kan ivareta omsorg bedre for sine barn. Det er ønskelig at miljøterapeutene har høyskoleutdanning som barnevernpedagog, sosionom, førskolelærer eller vernepleier i kombinasjon med arbeidserfaring med å arbeide med sped- småbarn i omsorgssviktsituasjoner. Arbeidsoppgavene blir primært å arbeide i hjemmet til familier med sped- og småbarn med foreldreveiledning/ trene på foreldreferdigheter/ være støtteperson for foreldre/ samtale med barnet. Dette med mål om å bedre foreldrekompetansen slik at barnet fortsatt kan bo sammen med sine foreldre. Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen fra 01.09.14: denne skal organiseres under barneverntjenesten, finansieres gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet med hhv. 550` (1. driftsår), 450` (2. driftsår) og 250` (3. driftsår), med mulighet for ytterligere 3 år med 200` pr driftsår. Værneregionen må dekke resterende beløp opp til ca. NOK 1.050.000, da med basert på en årslønn lik 700`. Saken er behandlet i AU og vedtatt i Regionråd 23.04.14. Dette er innarbeidet i budsjettforslag 2015. Juridisk bistand (244): Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innen for barnevernrett. Ny avtale ble iverksatt 16.06.14. Pris på juridiske tjenester vil bli lavere. Det har over år ikke vært samsvar ved budsjett og faktiske utgifter ang. juridisk bistand. Tiltak i hjemmet (251) Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i hjemmet. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter mer målrettet hjelpetiltak der vi bedre hjelper familiene. Fast ansatte/ vikar som miljøterapeuter har hevet kvaliteten på arbeidet i hjemmet. Slik at vi erfarer at iverksatt prosjekt på det i 2013 har vært vellykket. Tiltak utenfor hjemmet (252) I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten tjenesten er kjent med nå. Tjenesten har i løpet av 2014 utredet at det er behov for videre organisasjonsutvikling, med mer spesialisering, også i forhold til spesialisering på økonomikontroll. Dette med mål om å bedre rutinene på at kommunene får økonomisk informasjon om situasjonen i sin kommune oftere enn hvert tertial. II. Mål Generelle mål (2015-2018): Vår virksomhetsplan beskriver våre målsettinger. Viktige målsettinger fremover er: 1. Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov 2. Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte Side13

3. Vi skal videreutvikle vår internkontroll 4. Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2015 og senere i perioden): 1) Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i vår region skal få rette hjelp til rett tid. 2) Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner 3) Alle familier som barneverntjenesten er i kontakt med skal bli behandlet med respekt 4) Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin kommune. 5) Arbeide med kompetanseheving i tjenesten på barnesamtalen og foreldreveiledning etter egenutviklet mal 6) Tjenesten må fortsatt arbeide for å bedre tilgjengelighet 7) Det skal legges til rette for faglig utvikling etter kompetanseplan for den ansatte 8) Det skal arbeides for å minske arbeidsmengde for ansatte, dette for å ivareta arbeidsoppgavene bedre 9) Vi skal implementere utredningsverktøy etter Kvello mal III Endringer i økonomiplanperiode Budsjettforslag per 21.10.14: Oppr.2014 2015 2016 2017 2018 Stjørdal 33 816 35 002 35 002 35 002 35 002 endring 1 186 1 186 1 186 1 186 Selbu 5 345 6 056 6 056 6 056 6 056 endring 711 711 711 711 Tydal 1 125 1 285 1 285 1 285 1 285 endring 160 160 160 160 Meråker 4 511 4 811 4 811 4 811 4 811 endring 301 301 301 301 Frosta 5 813 6 508 6 508 6 508 6 508 endring 695 695 695 695 TOTAL 50 609 53 662 53 662 53 662 53 662 Sum årlige utgifter: 2012 2013 Prog. 2014 Stjørdal 32 109 34 390 36 652 Selbu 5 526 6 119 6 279 Tydal 1 034 1 138 1 322 Meråker 4 442 5 356 5 172 Side14

Frosta 5 982 5 970 8 208 TOTAL 49 093 52 973 57 632 IV) Budsjettforslag 2015 per 21.10.14: Regn Bud Regnskap Prognose Buds Avvik prog Bud Budsjett forslag Funksjon: 244 BARNEVERNTJENESTE (294) 2013 2013 2.tertial 2014 31.12.2014 2014 2014 2015 1010 LØNN FAST 11 022 9 582 7 208 10 812 10 968 156 12 091 1010 LØNN FAST 233 1018 SØNDAGS-HELGEDAGERS-NATTILLEGG 0 0 0-0 - - 1020 SYKEVIKARER 104-52 78 - -78-1021 SVANGERSKAPSVIKARER 157 230 - - - - - 1030 EKSTRAHJELP 136 60 17 26 - -26-1031 LØNN ENGASJEMENT/IA 0 0 0-0 - - 1040 OVERTID 564 280 280 420 250-170 250 1055 LØNN AVLASTNINGSTILTAK 0 0 0-0 - - 1056 LØNN ARBEID I FOSTERHEIM 0 0 0-0 - - 1058 TELEFONGODTGJØRELSE - - 3 5-5 1063 HONORAR 0 0 0-0 - - 1065 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 2 - - - - - - 1090 GRUPPE-/ULYKKESFORSIKRINGER 25 22 17 26 24-2 25 1092 PENSJONSUTGIFTER 1 445 1 412 1 207 1 811 1 563-248 1 802 1099 ARBEIDSGIVERAVGIFT 1 597 1 635 1 121 1 682 1 806 124 2 031 1100 KONTORREKVISITA 50 20 15 23 30 8 30 1103 FAGLITTERATUR 27 25 13 20 20 1 20 1116 BEVERTNING 41 20 16 24 20-4 20 1124 VELFERDSTILTAK 2 - - - - - - 1127 DRIFTS-OG FORBRUKSMATERIELL 6-1 2 - -2-1128 DIVERSE DRIFTSUTGIFTER 8 41 10 15 10-5 10 1129 DIVERSE KJØPTE TJENESTER 141 100 31 47 100 54-1130 TELEFON,TELEFAX 47 80 34 51 80 29 80 1131 PORTO - - 3 5 - -5-1140 ANNONSER 35 15 23 35 15-20 15 1142 TRYKKEUTGIFTER 5 - - - - - - 1143 REPRESENTASJON 1 - - - - - - 1150 OPPLÆRINGSTILTAK 135 150 71 107 150 44 150 1160 BILGODTGJØRELSE 177 150 94 141 150 9 150 1162 DIETTGODTGJØRELSE 44 23 36 54 40-14 40 1165 UTGIFTSDEKNING OPPG.PL 3-3 5 - -5-1169 ANDRE YTELSER OPPG.PL - 4 - - 4 4 4 Side15

1170 VEDLIKEHOLD PERSONBILER 13-24 36 - -36-1172 BENSIN,DIESEL,OLJE PERSONBILER 60 80 42 63 80 17 80 1173 BENSIN,DIESEL,OLJE VARE/LASTEBILER - - - - - - 1174 DIVERSE BILREKVISITA 0 0 0-0 - 0 1175 DRIFTSUTGIFTER BILER 1 10 2 3 10 7 10 1177 REISEUTGIFTER, UTEN MVA-KOMP/FRADRAG 47-33 50 - -50-1178 REISEUTGIFTER, MED MVA-KOMP/FRADRAG 192 100 163 245 150-95 250 1179 SKOLESKYSS 2 - - - - - - 1185 ANSVARSFORSIKRING 19 6 13 20 20 1 20 1187 PERSONFORSIKRING 7 14 4 6 10 4 10 1188 YRKESSKADEFORSIKRING 30 25 31 47 29-18 30 1191 ANNEN LEIE,GRUNN M.V. 3 - - - - - - 1192 INTERN HUSLEIE 64 62 33 50 120 71 80 1195 KOMMUNALE AVGIFTER 1 - - - - - - 1196 KONTINGENTE 3 3 3 5 - -5-1197 LISENSER/ÅRLIG VEDL.H. DATAPROGRAMMER 142 200 165 248 250 3 170 1198 LISENSER TV, TONO, KOPIERINGSAVTALER 1 - - - - - 1200 KONTORUTSTYR/KONTORMØBLER - - 1 2 270 269 50 1202 DIVERSE INVENTAR OG UTSTYR 33 50 53 80 50-30 50 1207 BØKER OG ANDRE MEDIA 2 5 - - - - - 1208 IT-UTSTYR 65 50 24 36 50 14 50 1210 PERSONBILER 176 300 103 155 216 62 216 1228 LEIE/LEASING KOPIMASKINER 18 25 3 5 35 31 20 1229 LEIE/LEASING DIVERSE MASKINER 0 0 0-0 0 1240 REPARASJON AV INVENTAR OG UTSTYR 0 0 0-0 - 0 1241 SERVICEAVTALER KOPIMASKINER M.M 3-4 6 - - 1270 KONSULENTTJENESTE 210 350 418 627 100-527 550 1271 JURIDISK BISTAND - FELLES 6-11 17 - -17-1271 JURIDISK BISTAND - Stjørdal kommune 1 699 590 932 1 398 600-798 900 1271 JURIDISK BISTAND - Tydal kommune - - - - - - - 1271 JURIDISK BISTAND - Selbu kommune 516 141 111 167 150-17 300 1271 JURIDISK BISTAND - Meråker kommune 88 414 183 275 70-205 100 1271 JURIDISK BISTAND - Frosta kommune 235 76 378 567 70-497 100 1291 FORDELTE LØNNSUTGIFTER 2 414 - - - - - 1350 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE.KOMM. 407 850-850 850-850 1370 KJØP AV TJENESTETILBUD FRA PRIVATE 406 - - - - - - 1429 BETALT MVA DRIFT 774 240 529 794 253-541 129 1479 BIDRAG BARNEVERN 5-2 3 - -3-1504 FORSINKELSESRENTER/INKASSOGEBYR 3 - - - - - - 1550 AVSETN.TIL BUNDNE DRIFTSFOND 100 - - - - - - Sum utgifter 23 516 17 440 13 520 21 133 18 613-2 512 20 922 Side16

1690 FORDELTE DRIFTSUTGIFTER, AVG.FRI - -94 - - - - 0 1690 Ref fra Stjørdal kommune -10 064-9 827-5 577-9 860-9 429 447-10 114 1707 SYSSELSETTINGSSTILSKUDD -51 - -17-26 - 26-1708 ØREMERKET STATSTILSKUDD -2 514 - -3 230-3 230-2 514 716-3 300 1709 DIVERSE REF. STATEN 0 0 0-0 - - 1710 SYKEPENGEREFUSJON -721-50 -283-425 -50 375-100 1711 SVANGERSKAPSREFUSJON -384-336 -15-23 - 23-1729 KOMPENSERT MVA DRIFT -774-240 -529-794 -253 541-129 1750 REF FRA ANDRE KOMMUNER - 94 - - - - - 1750 Ref fra Selbu kommune -2 485-2 316-1 194-2 299-2 229 70-2 448 1750 Ref fra Tydal kommune -866-957 -478-1 015-915 100-948 1750 Ref fra Meråker kommune -1 527-2 004-984 -1 699-1 590 109-1 688 1750 Ref fra Frosta kommune -1 716-1 710-1 198-1 740-1 633 107-1 726 1772 REF. FRA ANDRE - - -15-23 - 23-1791 FORDELTE LØNNSUTGIFTER -2 414 - - - - - 1816 PROSJEKTSKJØNNSMIDLER (Psykolog) 0 0 0 0 0 0-467 1950 BRUK BUNDNE DRIFTSFOND 0 0 0-0 - - Sum inntekter -23 516-17 440-13 520-21 133-18 613 2 512-20 922 Sum funksjon: 244 BARNEVERNTJENESTE - - - - - - -0 *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling etter beste estimat. Erfaringsmessig kommer det til mer utgifter i 3.tertial enn i 1. og 2. tertial. NB! VR BVT har fått tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag på til sammen kr 3,23 mill. for 2014. Overføringene medfører at denne perioden (per 2.tertial) har hatt høyere inntekter enn bokførte lønnsutgifter per august for funksjon 244. Dette vil imidlertid jevne seg ut året. Til info ble det budsjettert kr 2,514 mill. til styrkning av kommunale barnevernsstillinger i det ordinære budsjett for 2014. Fordelingsnøkkel - Værnesregionen: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med 20 % likt og 80 % etter innbyggertall Det er, som avtalt, lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 %. På grunnlag av at budsjettet er lagt på lønnsdata fra våren 2014. Vil denne økningen sannsynligvis kun dekke lønnsøkningen for 2014. Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune. Sum Værnesregion Barnevern - økonomi Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 14 121 14 209 14 906 15 526 620 244 Juridisk bistand 2 538 2 406 890 1 400 510 251 Flip-over 526 501 533 508-25 Side17

251 Miljøarbeider 0 361 0 1 238 1 238 251 Tiltak i familien 5 062 4 622 3 016 3 746 730 252 Tiltak utenfor familien 30 726 35 533 31 264 31 244-20 Sum Værnes Barnevern 52 973 57 632 50 609 53 662 3 053 Sum Værnesregion Barnevern - aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 283 290 281 223 Antall undersøkelser 312 235 233 196 Barn med tiltak i hjemmet (251) 325 267 232 264 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 92 108 111 89 Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet har i antall hatt nedgang. Dette skyldes bl. annet at lavterskeltiltak i annen tjenesten bistår familiene og det ikke blir nødvendig med bekymring til barneverntjenesten, og vi iverksetter nå ikke tiltak eller overfører til annen instans når dette kan avhjelpe problematikken. Satser for kommunal egenbetaling har økt fra 2013 til 2014, som særlig vil medføre økte utgifter ang. plassering i institusjon. Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra inntil 50 304 kroner per barn per måned til inntil 65 000 kroner per barn per måned. Som vil medføre at egenandelene gjenspeiler de faktiske kostnadene bedre. Regjeringen foreslår å øke kommunenes rammetilskudd med 160 millioner kroner i 2015 som følge av denne endringen. 2014 2013 Barneverninstitusjoner 50 300 36 523 Familiesenter 50 300 36 523 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 29 480 28 541 I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn: Sats pr. mnd 2014 Sats pr. mnd 2013 Barneverninstitusjoner 55 000 42 000 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 35 000 32 000 Ordinært fosterhjem 22 000 22 000 Inkludert i satsen er utgifter som: utgifter i forbindelse med samvær/ møter med foreldre og søsken, økonomiske utgifter som ikke er ordinære, avlastning, barnehage med mer. Til sammen for 1 år vil dette medføre følgende ca kostnader pr år pr barn i 2014: Sats pr. år 2014 Sats pr. år 2013 Økning Barneverninstitusjoner 660 000 504 000 156 000 Side18

Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem 420 000 384 000 36 000 Ordinært fosterhjem 264 000 264 000 0 NOK i tusen 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - Utvikling; ADM ekskl juridisk bistand Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta 2010 2011 2012 2013 2014 prog (2.tert) Figur: Hver kommunes utgifter til barnevernstjenestens administrasjon i perioden 2010-2014. Prognose 2014 12 matematisk etter ebste estimat. (Frosta kommune kom med i Værnesregionsamarbeidet fra 1.mai 2010.) Stjørdal kommune har størst økning med bakgurnn i at folketallet øker mest i vertskommunen. Side19

Stjørdal kommune - økonomi Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 8 365 8 434 8 847 9 216 369 244 Juridisk bistand 1 699 1 398 600 900 300 251 Flip-over 312 297 316 302-15 251 Miljøarbeider 0 214 0 735 735 251 Tiltak i familien 3 217 2 900 1 629 2 275 646 252 Tiltak utenfor familien 20 797 23 408 22 424 21 574-850 Sum Stjørdals andel 34 390 36 652 33 816 35 002 1 186 Aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 192 208 194 146 Antall undersøkelser 214 169 168 139 Barn med tiltak i hjemmet (251) 202 170 153 184 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 66 75 76 60 Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og institusjon. For 2015 er det budsjettert med 41 ordinære fosterhjem, 13 styrket fosterhjem og 5 institusjonsplasseringer. NB! Stjørdal kommune har styrket sitt budsjett i forslag til økonomiplan 2014-2017 med interne omfordelinger samt tilførsel av prioriterte overføringer via statsbudsjettet for 2014. Økte midler er i sin helhet tilført funksjon 252, tiltak i hjemmet, i tabellene over. Meråker kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 1 439 1 453 1 525 1 588 63 244 Juridisk bistand 88 275 70 100 30 251 Flip-over 54 51 55 52-3 251 Miljøarbeider 0 37 0 127 127 251 Tiltak i familien 1 157 1 379 741 1 075 334 252 Tiltak utenfor familien 2 618 1 977 2 120 1 870-250 Sum Meråkers andel 5 356 5 172 4 511 4 811 301 Side20

Aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 22 30 25 31 Antall undersøkelser 22 20 19 26 Barn med tiltak i hjemmet (251) 33 30 28 36 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 5 11 8 4 Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: For Meråker kommune blir det budsjettert med 4 barn plassert i ordinært fosterhjem. Frosta kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 1 480 1 488 1 561 1 626 65 244 Juridisk bistand 235 567 70 100 30 251 Flip-over 55 52 56 53-3 251 Miljøarbeider 0 38 0 130 130 251 Tiltak i familien 299 150 342 154-188 252 Tiltak utenfor familien 3 901 5 913 3 784 4 445 661 Sum Frostas andel 5 970 8 208 5 813 6 508 695 Aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 34 29 30 30 Antall undersøkelser 37 20 22 19 Barn med tiltak i hjemmet (251) 46 30 21 25 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 8 11 12 15 Kommentarer: 252: For Frosta kommune blir det budsjettert med 7 ordinære fosterhjem, 5 styrket fosterhjem og 1,5 institusjonsplasseringer. Selbu kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 1 970 1 966 2 062 2 148 86 244 Juridisk bistand 516 167 150 300 150 251 Flip-over 73 69 74 70-3 251 Miljøarbeider 0 50 0 171 171 251 Tiltak i familien 338 98 284 156-128 252 Tiltak utenfor familien 3 222 3 929 2 775 3 211 436 Sum Selbus andel 6 119 6 279 5 345 6 056 711 Side21

Aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 33 20 21 14 Antall undersøkelser 37 23 15 9 Barn med tiltak i hjemmet (251) 37 29 21 13 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 12 10 12 8 Kommentarer: 252: For Selbu blir det budsjettert med 4,5 ordinære fosterhjem og 4 styrket fosterhjem. Tydal kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon 867 868 911 948 37 244 Juridisk bistand 0 0 0 0 0 251 Flip-over 32 31 33 31-2 251 Miljøarbeider 0 22 0 76 76 251 Tiltak i familien 51 95 20 86 66 252 Tiltak utenfor familien 188 306 161 144-17 Sum Tydals andel 1 138 1 322 1 125 1 285 160 Aktivitet Resultat i antall 2011 2012 2013 Per 21.10.2014 Antall meldinger 2 3 11 2 Antall undersøkelser 2 3 9 3 Barn med tiltak i hjemmet (251) 7 8 9 6 Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) 1 1 3 2 Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: For Tydal blir er det budsjettert med 2 ordinære fosterhjem, som har begrenset godtgjørelse pga barnas behov. 22.10.14 Værnesregionen barneverntjeneste Gunbjørg Furunes Baar Side22

Side23

NOTAT Regionråd Dato 12.11.2014 BUDSJETT 2015 VR BARNEVERN Det vises til vedlagt Budsjett 2015 og Økonomiplan 2015 2018. Det vises til vedtak i Regionråd 22.10.2014 med særskilt fokus på styrking av VR BV med 2x80% miljøterapeut ressurs. Gjennom behandlingen av budsjettforslag 2015 i Regionråd 22.10.2014 ble det blant annet stilt følgende spørsmål: 1) hvorvidt styrking til forebygging (tiltak i hjemmet) gjennom 2x80 % stilling heller burde vært gjort i enkeltkommunen, og ikke en sentral styrking i BV? 2) hvorvidt man heller kunne forskyve saksbehandlerressurser til miljøterapeut ressurs? - sett i lys av at bla. ventetid, fristbrudd og følgelig avvik har gått ned. Styrking med 2x80 % ressurs skal benyttes til stillinger som miljøterapeuter, som i all hovedsak skal arbeidet i hjemmet til familier med spe- og småbarn. Dette både for å styrke foreldrerollen, veiledning av foreldre, samtaler med barnet mv. Dette vil være en klar styrking av innsatsen mot forebygging. AU i Værnesregionen er av den oppfatning at VR barnevern som enhet bør ha det nødvendige repertoar for å skape en helhet og sammenheng i sitt tjenestetilbud, og således bruke ressursene på riktig sted til riktig tid. Å dele opp ressursene til enkeltkommunen vil gi svært små ressurser ut i kommunene og et fragmentert tilbud, med den konsekvens at tjenestetilbudet ikke henger sammen. BV tjenesten i VR har gjennom 2014 jobbet målrettet for å lukke avvik, redusert fristbrudd mv. For å fortsette den positive utviklingen, sikre kvalitativt god saksbehandling og styrke det tverrfaglige/ tverrsektorielle samarbeidet med kommunene, vil det ikke være forsvarlig å «flytte» saksbehandler ressurser over til miljøterapeut. AU er av den oppfatning at dette er meget risikabelt, med stor fare for at saksbehandlingstiden, og dermed ventetid og fristbrudd igjen øker. Det er ikke akseptabelt. Side24

I følge Fylkesmannen er det liten tvil om at det er store følgeutfordringer ved fristbrudd der hele «tjenesterekken» faller litt ut av kurs, som skaper forsinkelser og mere ad-hoc arbeid, som igjen gjør at tjenesten kommer «bakpå» Det er svært viktig at saksbehandler-rollen «spisses» ytterligere på sine lovpålagte oppgaver; mottak, undersøkelser, utredninger, evaluering etc. som igjen gir grundige og kvalitativt gode vurderinger/anbefalinger og beslutninger. Det presiseres at saksbehandler-rollen vil bli ytterligere konkretisert, blant annet gjennom følgende: økt tilgjengelighet tydeligere oppmøtested og økt tilstedeværelse i kommunene tydeligere oppfølgingsansvar og tverrfaglig nettverk for samarbeid mot barnehage, skole, helsestasjon og andre aktuelle i kommunen VR BV tjeneste har 2x50 % fast miljøterapeut og 120 % prosjekt, som avsluttes februar 2015. Reell styrking fra 2014 til 2015 er således 40 % - men nødvendig finansiering tilsvarer 2x80 %. Arb.miljøloven gjør at BV tjenesten må endre praksis, men faste tilsettinger vil gjøre at dette blir mere kostnadseffektivt og gir økt kvalitet. EN styrking av VR barneverntjeneste med 2x80 % miljøterapeutressurs skal i all hovedsak være en styrking av hjelpetiltak i hjemmet som er i tråd med nasjonale føringer. Hjemmebaserte tiltak er praktisk og operativt innrettet mot bistand for å klare omsorgssituasjonen i et konkret hjem de hverdagslige funksjonene. Det handler om å sette inn/vri innsatsen slik at flere skal kunne få bo hjemme. Slik innsats understøttes av Fylkesmannen som også henviser til nasjonale føringer. Høringsnotat av 20. oktober 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende forslag til å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak (med hjemmel i lov om barneverntjenester), vil omfatte flere tiltak enn i dag og å senke vilkårene for å pålegge eksisterende tiltak. Av Regjeringens politiske plattform fremgår det at «Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendig hjelpetiltak, også uten samtykke, der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse.» En styrking av Værnesregionen BV tjeneste med 2x80 % stilling miljøterapeut er en styrking av innsatsen mot hjelpetiltak i hjemmet der intensjonen er å forebygge omsorgsovertakelser; fosterhjem, institusjon mv. Dette er ressurser som i all hovedsak skal drive «feltarbeid». En styrking med/av miljøterapeutressurser bør skje i BV tjenesten slik at enheten får nødvendig repertoar til å løse de utfordringene vi står overfor på en enda bedre måte, og at tjenestetilbudet bærer preg av helhet og sammenheng. Det vil bli foretatt en nøye vurdering («kravspesifikasjon») av nødvendig kompetanse sett ift. ansvar og oppgaver som skal løses - for å sikre en enda mere komplementær BV tjeneste i Værnesregionen. Arbeidsutvalget Side25

Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/3648-4 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 140/14 12.11.2014 Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 28/14 25.11.2014 Regionrådet Værnesregionen 81/14 10.12.2014 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Forslag til vedtak: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Side26

Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 g. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. h. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra 01.01.2015, og erstatter avtalen fra 24.10. 2012. i. Stjørdal kommune er vertskommune j. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 3. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. Side27

4. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. k. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 (2010-2011) og Innst. 50 S (2011-2012). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner l. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. h. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU 09.04.14, samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd 23.04.2014 (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 Enhetsleder for Værnesregionen PPT, Turid Skumsvoll, har gjennomført to møter med Selbu med både faglig og personalmessig innhold. Har også tatt kontakt med VARIT ang. overflytting av brukere. Må tenke litt videre på logistikk mht. personal. Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen - 25.11.2014 1) Samarbeidsavtale for interkommunal samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10.12.2014 vedtas og innstilles overfor Regionråd i VR. 2) Budsjett 2015 PPT i VR vedtas og innstilles overfor Regionråd i Værnesregionen. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen - 25.11.2014 Det stilles spørsmål til om ca. 3,5 % lønnsøkning innlagt i budsjetter er en underbudsjettering? Politisk Nemnd ber Arbeidsutvalget om å legge inn realistisk lønnsøkning i budsjettarbeidet for 2016. Vedlegg: Side28

Samarbeidsavtale PPT i Værnesregionen Revidert budsjett PPT VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Samarbeidsavtale om PPT i Værnesregionen ved/for kommunene Tydal, Frosta, Stjørdal og Meråker, datert 24.10.2012 opphører med virkning fra 01.01.2015. - Det vises til vedtak i AU 22.08.14, PN 16.09.14 og RR 10.10.14 der politisk nemnd for barneverntjenester endrer navn til politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen, med virkning fra 01.10.14. PPT i VR og Barnevern i VR inngår i nemnda. - Det vises til behandling og vedtak fra Kommunestyret i Selbu kommune 20.10.2014, der Selbu kommune gir sin tilslutning til å inngå i PPT i Værnesregionen. - Avtale om kjøp av tjeneste mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPT i VR. Økonomi Følgende fordelingsnøkkel for kostnader legges til grunn for samarbeidet: Budsjett 2015 Sum budsjett 2015 12 262 000 Tall fra opprinnelig budsjettforslag2015 1 250 000 Oppjustert med 1,8 årsverk a kr 0,7 mill. 13 512 000 Inkl. Selbu Kommune Innbyggere Fordeling % Fordeling kr Stjørdal 22 810 75,0 10 134 000 Meråker 2 634 5,0 675 600 Frosta 2 543 5,0 675 600 Tydal 854 3,5 472 920 Selbu 4 028 11,5 1 553 880 Sum 32 869 100,0 13 512 000 Innbyggertall pr. 01.07.2014 Vurdering Selbu kommune vedtok i Kommunestyret 20.10.2014 sin tilslutning til deltakelse i PPT i VR. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en ny samarbeidsavtale som legges frem til behandling i de 5 VR kommunene som da vil omfatte Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. PPT i VR med 5 kommuner, som skissert (jfr. Samarbeidsavtalen) iverksettes fom. 01.01.2015. Organiseringen av det interkommunale samarbeidet er basert på vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd Politisk Nemnd for barn og unge i Værensregionen. Slik organisering er hjemlet i kommuneloven 28 c Vedlagte Samarbeidsavtale legges til grunn for samarbeidet. Samarbeidet og avtalen evalueres 1. kvartal 2016. Side29

Side30

Samarbeidsavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Behandlet i: AU 12. november 2014 PN 25. november 2014 RR 10. desember 2014 Vedtatt i: Tydal kommune 11.12.2014 Selbu kommune 16.12.2014 Meråker kommune 15.12.2014 Frosta kommune 16.12.2014 Stjørdal kommune 18.12.2014 Side31

Innhold 1 Formål og Hensikt... 3 2 Politisk styring... 3 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver... 4 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet... 5 5 Vertskommunens ansvar... 5 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar... 5 7 Organisering av PP-tjenesten... 5 8 Rapportering... 6 9 Plan og økonomi... 6 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding... 6 9.2 Budsjett... 6 9.3 Kontorutstyr... 6 9.4 Regnskap... 6 9.5 Finansiering og deling av kostnader... 7 9.6 Salg av tjenester... 7 10 Informasjon og rapportering... 7 10.1 Informasjon... 7 10.2 Rapportering... 7 11 Endring og uttreden av samarbeidet... 8 11.1 Uttreden av samarbeidet... 8 11.2 Endring av avtalen... 8 11.3 Mislighold... 8 11.4 Tvister... 8 12 Ikrafttredelse og varighet... 9 13 Kommunestyrets godkjenning... 9 2 Side32

1 Formål og Hensikt Ifølge opplæringslova 5-6 skal hver kommune og fylkeskommune ha en PP-tjeneste, og den kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås en samarbeidsavtale for drift av felles PP-tjeneste i Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Formålet med avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og nyskapende PP-tjeneste. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Hensikten med å etablere en interkommunal PP-tjeneste gjennom inngåelse av denne avtalen er: Interkommunal PP-tjeneste har til hensikt å styrke og videreutvikle PP-tjenesten i regionen til det beste for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i opplæring. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Effektiv og faglig kompetent saksbehandling Bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging 2 Politisk styring Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetting: Tydal kommune Selbu kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Frosta kommune 2 representanter 2 representanter 7 representanter 2 representanter 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden. 3 Side33

Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsrapport, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først behandles i arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen. Rådmannen i vertskommunen skal etter behandling i AU innstille overfor nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra det ansvar og de oppgaver den etter avtalen skal forvalte og løse. 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsrapport i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den folkevalgte nemnda behandler saker etter innstilling fra Rådmann i vertskommunen, da etter behandling i AU, og nemnda innstiller overfor Regionråd. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4 Side34

4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver, som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5 Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i PP-tjenesten i Værnesregionen. Drifte interkommunal PP-tjeneste basert på delegasjoner fra Politisk Nemnd. Stille til disposisjon bygg og utstyr for den interkommunale PP-tjenesten. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Utarbeide regnskap for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av den interkommunale PP-tjenesten på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar for den interkommunale PP-tjenesten. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: anlegge eller motta søksmål. 7 Organisering av PP-tjenesten PP-tjenesten i Værnesregionen organiseres som en tjeneste under felles leder med delegert myndighet tilsvarende enhetsledere for øvrig i vertskommunen. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaler som avdelingskontor nært lokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. Hver kommune er selv ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Bemanningen ved den interkommunale PP-tjenesten vil kunne bli justert etter endring i aktivitetsnivå. 5 Side35

Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved avdelingskontoret i den kommunen de ansatte har som sitt hovedarbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 8 Rapportering Den interkommunale PP-tjenesten rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. 9 Plan og økonomi 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding PP-tjenesten skal styres etter virksomhetsplan med mål og resultatkrav, med rapportering i årsrapport. Virksomhetsplan skal videre beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Leder for PP-tjenesten har ansvaret for utarbeidelse av virksomhetsplan og årsrapporter for tjenesten. 9.2 Budsjett Leder for PP-tjenesten utarbeider budsjett. AU, PN og RR behandler og innstiller overfor kommunestyrene i de samarbeidende kommuner, som endelig vedtar årlig budsjett for PP-tjenesten. Det skal være basert på virksomhetsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 9.3 Kontorutstyr Kommunene har ansvar for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. 9.4 Regnskap Regnskap for PP-tjenesten legges frem for nemnda sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. Leder for PP-tjenesten møter i nemnda for å orientere om virksomheten og de oppnådde resultater. Ved evt. større avvik skal dette snarest varsles Rådmannen i vertskommunen: AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i PN og RR. 6 Side36

9.5 Finansiering og deling av kostnader Tjenestens kostnader vedrørende lønn, opplæring/veiledning/kurs/hospitering/utdanning og andre kompetansehevende tiltak, kontorutgifter, reiseutgifter, saksbehandlingssystem mv. fordeles mellom kommune etter slik fordelingsnøkkel: Stjørdal 75 % Meråker 5 % Frosta 5 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Kostnadsnøkkelen er gjeldende fra avtalens inngåelse 01.01.2015. Endring av kostnadsnøkkel skal behandles i AU, PN og vedtas i RR. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr. 30.04 og 31.08. Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9.6 Salg av tjenester Det avtales salg av tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og det skrives en egen avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PP-tjenesten i Værnesregionen. 10 Informasjon og rapportering 10.1 Informasjon Nemnda og leder for PP-tjenesten i Værnesregionen skal gjøre tjenesten kjent for brukere, kommuner m/innbyggere og andre instanser. Det skal opprettes et Fagråd i VR bestående av Oppvekstledere (enhetsleder/sektorsjef) i de 5 samarbeidende kommuner, IT oppvekst, BV leder og PPT leder. De samarbeidende videregående skolene i Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviteres i Fagråd etter behov og/eller på sak. Fagrådet møtes etter møteplan og er et rådgivende organ overfor AU. Uavhengig av Fagråd Oppvekst i VR, skal PPT opprettholde og videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med videregående skolene. Hvis nødvendig og hensiktsmessig etableres eget møtefora for dette. 10.2 Rapportering Politisk Nemnd skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling gjennom de årlige regnskap. 7 Side37

11 Endring og uttreden av samarbeidet 11.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven 28i. Den enkelte kommune kan med 2 -to- års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, som er etablert for deling av kostnader. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelser til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 11.2 Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning. 11.3 Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 11.4 Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting (Inn-Trøndelag Tingrett). 8 Side38

12 Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra 01.01.15. Avtalen og samarbeidet evalueres i løpet av 1. kvartal 2016, ansvar Arbeidsutvalget i VR. 13 Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. Kommunelovens 28e. Avtalen er ikke gyldig føre samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 5 -fem- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 -ett- eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Frosta kommune Dato, sted:. Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:. Ordfører 9 Side39

ANSVARSOMRÅDE 837000 Værnesregionen PP-tjeneste I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har f.o.m. 01.04.14 ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det ble den 20.10.14 vedtatt i Selbu kommunestyre, at de ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid om PPT. Det forventes oppstart f.o.m 01.01.15. En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Fra 2012 til 2013 ser vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, og en liten økning i Frosta og Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år, antyder at vi vil komme til å se en ytterligere nedgang i 2014. Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil revideres/oppdateres årlig. Det vil før sommeren 2014 ferdigstilles informasjon som skal gjøres tilgjengelig på alle relevante internettsider. Her vil også nye henvisningsskjema, virksomhetsplan og aktuelle lenker legges inn. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. II. Mål Generelle mål (2014-2017): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. 1) Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste 2) Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen 3) Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser 4) Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling Side40 1

5) Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging 6) Vi skal være oppdatert og faglig utviklende 7) Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2014 og senere i perioden): (sees i sammenheng med generelle mål) 1) a. Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. b. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. 2) a. Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. b. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. c. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. d. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. 3) a. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. b. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. 4) a. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. b. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. 5) a. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. 6) a. Vi organiserer interne «fokusgrupper» som jobber med fagutvikling på områdene: språk; ferdigheter; atferd. b. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. 7) a. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. b. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. Side41 2

III. Endringer i økonomiplanperiode Oppr.2014 2015 2016 2017 2018 Stjørdal 10 177 10 135 10 135 10 135 10 135 Meråker 588 675 675 675 675 Frosta 588 675 675 675 675 Tydal 412 473 473 473 473 Selbu 0 1 554 1 554 1 554 1 554 TOTAL 11 765 13 512 13 512 13 512 13 512 IV. Budsjettforslag 2015 VR PPT (oppdatert per 03.11.2015): Fordelingsnøkkel - Værnesregion (fra 01.05.2015): Stjørdal 75,0 % Meråker 5,0 % Frosta 5,0 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Stjørdals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 7 502 9 138 9 199 61 Funksjon 211 - barnehage 986 1 039 936-103 Sum Stjørdals andel 8 488 10 177 10 135-42 Meråkers andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 536 528 613 85 Funksjon 211 - barnehage 70 60 62 2 Sum Meråkers andel 606 588 675 87 Frostas andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 536 528 613 85 Funksjon 211 - barnehage 70 60 62 2 Sum Frostas andel 606 588 675 87 Side42 3

Tydals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 357 370 429 59 Funksjon 211 - barnehage 47 42 44 2 Sum Tydals andel 404 412 473 61 Selbus andel (med fra 01.01.15) Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 0 0 1 410 1 410 Funksjon 211 - barnehage 0 0 144 144 Sum Selbus andel 0 0 1 554 1 554 Sum Værnesregion PPT Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon 202 - skole 8 931 10 564 12 264 1 700 Funksjon 211 - barnehage 1 173 1 201 1 248 47 Sum Værnes PPT 10 104 11 765 13 512 1 747 *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling med utg.pkt i 2.tertial. For første halvår 2014 er det en del ulønnede permisjoner som har ført til et mindreforbruk av lønnskostnader per 31.08.14. Utover høsten vil det påløpe noe mer kostnader da disse er tilbake i full jobb. **Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 % fra gjeldenende lønnsdata. Driftskostnader er ikke prisjustert. I tillegg er pensjonssatsen justert fra 14,8 % til 14,96 % i hht. Stjørdal kommunes budsjettsats for 2015. Feilkilde: på grunnlag av at budsjett 2015, i første omgang, legges med bakgrunn i 1.tertial 2014 vil ikke lønnsoppgjøret for 2014 være inkludert i grunnlaget. En løsning på dette, for å finne mer reelle lønnskostnader for 2015 vil være å korrigere lønnskostnadene for 6-7 % - ikke 3,3 % for å få reelle utgifter i 2015. Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen 03.11.14 Turid Skumsvoll Side43 4

Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/8552-1 Saksbehandler: Rune Hegge Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 165/14 09.12.2014 Regionrådet Værnesregionen 82/14 10.12.2014 VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeid om brannog redningstjeneste i Værnesregionen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. 2. Forprosjektplanen legges til grunn for evt. søknad om eksterne midler. Dersom eksterne midler ikke er tilgjengelige, finansieres prosjektet av kommunene selv. 3. Utredningsarbeidet starter etter tidsplan i forprosjektplan. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 09.12.2014 4. Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. 5. Forprosjektplanen legges til grunn for evt. søknad om eksterne midler. Dersom eksterne midler ikke er tilgjengelige, finansieres prosjektet av kommunene selv. 6. Utredningsarbeidet starter etter tidsplan i forprosjektplan. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 09.12.2014 Side44

Vedlegg: Prosjektrapport Forstudie Brann- og Redningstjeneste i Værnesregionen Forprosjektplan, Interkommunal brannog redningstjeneste i Værnesregionen Vurdering Saken ble drøftet som orienteringssak i AU 28.11.2014, og det er ønske om at denne legges frem for behandling for AU og RR i desembermøtet. Frosta Kommune ga i møte 28.11.2014 signaler om at kommunen i utgangspunktet ikke skulle delta i en forstudie eller forprosjekt for felles brannog redningstjeneste. Dette er nå bekreftet av formannskapet i Frosta og kommunesamarbeid vil evt. i så fall bestå av Stjørdal, Selbu, Meråker og Tydal. Forstudierapporten endres ikke da denne ble gjennomført med Frosta som deltaker og er avlevert for behandling, men forprosjektplanen er justert. Frosta har bedt om en tilførsel i saksfremlegget om at det kan være aktuelt å kjøpe enkelttjenester av et evt. Værnesregionsamarbeid. Dette vil Frosta komme tilbake til når det evt. er formalisert avtaler for tjenestene i Værnesregionen og kostnadsbildet for tjenestetilbudet i Værnesregionen er klart. Side45

Prosjektrapport Forstudie Brann- og redningstjeneste i Værnesregionen Prosjektgruppe Bjørn Rønning (Stjørdal kommune) (leder) Per Ingebrikt Græsli (Tydal kommune) Arnstein Kvelstad/Terje Rennan (Frosta kommune) Annar Bjørnbeth (Selbu kommune) Arild Overrein (Meråker kommune) Thomas Winterwold (Avinor) Erik Zimmermann (Avinor) Hanne Beate Rosø (HTV Fagforbundet) 03.11.2014 Side 1 Side46

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Mål og rammer... 3 2.1 Navn på forstudie:... 3 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen:... 3 2.3 Mandat for forstudien:... 4 2.4 Avgrensning... 4 3. Organisering... 4 3.1 Ansvar... 4 3.2 Prosjektgruppen... 4 3.3 Samarbeid... 5 4. Gjennomføring av prosjektet... 5 4.1 Styringsgruppens oppgaver... 5 4.2 Prosjektgruppens oppgaver... 5 4.3 Gjennomføring av forstudien... 5 4.4 Økonomi... 5 4.5 Prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport... 5 5. Status for de enkelte kommunene... 6 5.1 Frosta... 7 5.2 Meråker... 7 5.3 Selbu... 8 5.4 Stjørdal... 9 5.5 Tydal... 10 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder... 11 6.1 Værnesregionens fellestjenester som er relevante for området:... 11 6.2 Oppgaver som ikke ligger til eksisterende fellestjenester i Værnesregionen:... 12 6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid... 13 7. Prosjektgruppens anbefalinger.... 14 7.1 Interkommunalt samarbeid... 14 7.2 Nærmere utredning og vurdering... 15 7.3 Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig... 15 7.4 Alternative organisasjonsformer... 15 7.5 Organisering av forprosjektet:... 15 8. Vedlegg... 15 2 Side47

1. Bakgrunn Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom de seks kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Kommunene samarbeider på flere områder for å sikre innbyggerne et godt service- og tjenestetilbud. Videre skal samarbeidet gi robuste fagmiljøer som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen. Værnesregionen har lang tradisjon for å samarbeide på tvers av fylkes- og kommunegrenser for å kunne se tjenesteproduksjon i sammenheng uavhengig av de strukturelle tradisjoner som er gitt gjennom kommuneog fylkesinndeling. På denne måten vil VR styrke regionen totalt og skape bedre tjenester, sikre robuste fagmiljø og gjennom dette være en tydelig aktør som har som mål å utvikle regionen og hver enkelt kommune videre. Brann- og redningstjeneste er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og vil være ressurskrevende for alle kommuner. Tjenesten omfatter forebyggende-, operative -og beredskapsmessige tjenester som det har vist seg formålstjenlig, og i enkelte tilfeller nødvendig, å samarbeide om. I Trøndelag er det pr dags dato flere interkommunale samarbeid som går på tvers av kommunegrensene og også fylkesgrenser der det er nødvendig for å løse de samfunnsmessige utfordringene en effektiv brannog redningstjeneste krever. De ulike samarbeidene er organisert på ulike måter, alt fra enkeltavtaler mellom kommuner innenfor fagområder, IKS Interkommunale selskaper og Kommunale foretak. 2. Mål og rammer 2.1Navn på forstudie: Interkommunalt samarbeid om brannog redningstjeneste Værnesregionen 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen: Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen har følgende målsetting (generell målsetting): - Samarbeide på områder der dette er fornuftig og vil kunne gi positive resultater for de som samarbeider. - Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. - Sikre god kompetanse innen de enkelte tjeneste- og forvaltningsområdene. - Se helheten i regionen. - Bidra til å skape en vinn/ vinn- situasjon for alle kommuner som deltar i samarbeidet. - Bidra til en kultur som utnytter hverandres fortrinn og styrke dyrke godfotteorien - Unngå å bygge opp et større og ineffektivt apparat for å administrere samarbeidsprosjektene - Finne gode og enkle løsninger. - Sikre legitimiteten for offentlig tjenesteyting for derigjennom å legge til rette for et levende og aktivt lokalt folkestyre. 3 Side48

Prosjektgruppen har lagt til grunn den generelle målsettingen for Værnesregionen ved gjennomføring av forstudien. 2.3 Mandat for forstudien: Vedtak i AU PS 13/13-08.05.13 Det gjennomføres en forstudie for fellesløsning i VR. Arbeidsgruppe av brannsjefer og tillitsvalgte legger fram forslag til forstudieplan for en mulig felles brannog redningstjeneste i VR til AU høsten 2013. Stjørdal tar lederansvar for utredningsarbeidet. - Kartlegge dagens situasjon i forhold til oppgaver og evt. eksisterende samarbeid for brannog redningstjenestene i kommunene i Værnesregionen - Utrede mulighetene for et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen for brannog redningstjenesten i Værnesregionen. - På grunn av sitt engasjement i Trøndelag brannog redningstjeneste IKS har Malvik valgt å ikke delta i forstudien i Værnesregionen. 2.4 Avgrensning Forstudien blir avsluttet når aktiviteter som skissert i prosjektplanen er gjennomført. Arbeidsutvalget (AU) og Regionrådet (RR) skal i etterkant avgjøre eventuell videreføring i for- og hovedprosjekt. 3. Organisering Forstudien er organisert som et interkommunalt prosjekt. Det er styrt av en styringsgruppe hvor prosjektansvarlig deltar. Prosjektgruppen har gjennomført den praktiske delen av prosjektet under ledelse av prosjektleder. Prosjektet er i stor grad gjennomført i henhold til prosjektlederprosessen (PLP). 3.1 Ansvar Styringsgruppe: AU i Værnesregionen Prosjektgruppe: 1 person oppnevnt fra hver kommune i tillegg til HTV. Leder for forstudien: Bjørn Rønning, Brannsjef Stjørdal kommune Prosjektansvarlig: Rune Hegge, Sekretariatsleder i Værnesregionen 3.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Bjørn Rønning (Stjørdal kommune), Annar Bjørnbeth (Selbu kommune), Per Ingebrikt Græsli (Tydal kommune), Arnstein Kvelstad/Terje Rennan (Frosta kommune), Arild Overrein (Meråker kommune) Thomas Winterwold (Avinor) Erik Zimmermann (Avinor) og HTV Hanne Beate Rosø (Fagforbundet) 4 Side49

3.3 Samarbeid Tillitsvalgte fra Fagforbundet har deltatt i prosjektgruppen under forstudien. Prosjektgruppen har ellers gjennomført forstudien uten formelle avtaler om samarbeid med interne eller eksterne aktører. Avinor er, på grunn av sin spesielle rolle som industribrannvern for Trondheim lufthavn Værnes, invitert med i prosjektet men innehar ingen selvstendig rolle i vurderingene omkring kommunalt tjenestesamarbeid. 4. Gjennomføring av prosjektet 4.1 Styringsgruppens oppgaver Arbeidsutvalget i Værnesregionen er styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppens oppgaver i denne fasen av prosjektet er: - Fastsetting av mandat og tidsplan - Oppfølging av forstudien - Vurdere og evt. anbefale for Regionrådet om forprosjekt skal iversettes 4.2Prosjektgruppens oppgaver Prosjektgruppen har med bakgrunn i mandat (Pkt 2.3) kortfattet vurdert nytte- /kostnadsverdien for et evt. interkommunalt samarbeid om brannog redningstjenesten i Værnesregionen. 4.3Gjennomføring av forstudien Forstudien har blitt gjennomført ved møter i prosjektgruppen. I tillegg til dette har medlemmene i prosjektgruppen innhentet grunnlagsinformasjon i sin kommune. Tabellen under viser kort fremdriften i forprosjektet. Dato Konkretisering Ansvar April 2014 Oppstart Forstudie Prosjektgruppen November 2014 Forstudierapport overleveres Styringsgruppen Prosjektgruppen Desember 2014 Behandling av prosjektrapport og forslag til forprosjektplan i Regionråd Alle 4.4 Økonomi Kun interne ressurser er benyttet i forstudien. 4.5Prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapport legges fram for AU og RR for godkjenning som grunnlag for evt. oppstart av forprosjekt. 5 Side50

5. Status for de enkelte kommunene Det er stor forskjell på kommunene i Værnesregionen. Fra Tydal med sine 864 innbyggere til Stjørdal med sine 22683 innbyggere pr. 01.01.14. Behovet for forebygging, beredskap og utrykningstjenester er likevel til stede i alle kommuner. Alle kommuner skal kunne tilby tjenester gitt gjennom lovverk og andre pålegg. Volum på oppgavene er det som i størst grad skiller kommunene. I tillegg har Stjørdal kommune et spesielt ansvar ved å ha Trondheim Lufthavn, Værnes som en del av virkeområdet. Demografisk sammensetning og grad av urbanisering vs. spredt landlig bebyggelse gir ulike utfordringer som må adresseres av en aktiv brannog redningstjeneste. Andelen av fritidseiendommer og campingplasser med stor grad av innreise fra andre kommuner gir også utfordringer som må adresseres i et prosjekt om felles brannog redningstjeneste i Værnesregionen. Nøkkeltall for kommunene viser at det er stor forskjell i tilgjengelige ressurser, men gjennom avtaler om assistanse mellom kommunene er det også i dag en forsvarlig brannog redningstjeneste i henhold til lover og forskrifter. Tydal Selbu Stjørdal Frosta Meråker Totalt Årsverk Brannsjef 10% 20% 100% 12,5% 13% 155,5% Årsverk Forebygging 20% 60% 300% 37,5% 26% 443% Årsverk Beredskap 30% 20% 500% 6,25% 40% 596,25% Årsverk Feiere 25% 70% 500% 65% 90% 750% Sum årsverk 85% 170% 1400% 121,25 169 1944,75% Antall Utrykningsledere 5 4 4 4 4 21 Antall Mannskap 16 12 15 16 12 71 Antall Reserver/asp. 0 1 4 0 0 5 Antall Bygg 13 27 32 137 26 25 247 Antall Piper 400 1778 7906 950 1200 12234 Feiefrekvens 2 år 2 år Ved behov 1 år 1 år Antall Obj. boligtilsyn 360 1250 7089 900 1100 10699 Antall Boligtilsyn pr. år 93 300 1400-1800 0 250 Ca. 2243 Antall Biler 2 4 8 2 3 18 Antall Utrykninger (2013) 13 20 215 20 25 323 Antall Øvelser (2013) 25 timer 17 timer 48 timer 12 timer 20 timer 122 timer Internkontroll Enovate Enovate Kommunal Sjekklister Rutiner Siste ROS/brannordning 2010 1998 1997/2008 2011 1998 Innbyggere 864 4030 22683 2653 2553 32783 Kostra 339 (kostnad pr. innbygger) 2031,- 778,- 487,- 651,- 859,- 6 Side51

5.1 Frosta Frosta kommune har en beredskapsstyrke på 16 mann. Mannskapsstyrken har vært en stabil styrke, men noen utskiftinger har det vært. En utrykningsleder har nettopp gått av pensjon og en annen går av i starten 2015. Vi har dyktige avtagere til stillingene. Utstyrsmessig er brannvesenet satt opp med brannbil med utstyr, mannskapsbil for å frakte ut mannskap i og båt. Ledelse som brannsjef, leder forebyggende og beredskap kjøpes av Innherred Samkommune brann og redning (ISK) jfr. krav i dimensjoneringsforskrift. Beredskap: Beredskap styres av leder beredskap, kjøp av tjenesten av ISK. Utrykningslederne ivaretar utalarmering og leder mannskapet i innsats. Over ordnet ledelse (overbefal) er det ikke krav om for Frosta med det innbyggertallet de har. Innherred Samkommune yter Frosta brannvesen denne tjenesten vederlagsfritt sammen med sin vaktordning. 9 av 15 i beredskapsstyrken har ikke gjennomført grunnkurset. Det er en deltidsstilling som pr.d.d ikke er besatt. Ansettelsesprosessen blir startet i starten av 2015. Oppgavene til brannvesenet er branner, trafikkulykker og andre redningsoppdrag på samme nivå som resten av «brannfamilien» blir utkalt på. Slokkesystem er one seven. Utrykningsledere har bef. 1. Kompetansenivået holdes på ett høyt nivå gjennom selv arrangerte øvelser, øvelser ledet/lagt opp av ISK, samt øvelser lagt opp av utrykningsledere i ISK. Positiviteten i styrken har gått rett til topps med ett meget godt oppmøte på alarmer, etter at de flyttet inn i bedre fasiliteter «ny brannstasjonen». Eneste utfordringen på Frosta er tankbil. Det er en muntlig avtale om at de ber om hjelp fra Levanger viss det blir behov for bistandsstøtte med mannskap, tankbil og/eller høydemateriell. Forebyggende: Forebyggende styres av leder forebyggende, kjøp av tjenesten av ISK. Dette gjelder tilsyn i særskilte brannobjekt, forebyggende arbeid, fyrverkeri tillatelser, nasjonale aksjoner som røykvarslerens dag, aksjon boligbrann samt brannvernuka med bl.a. åpen brannstasjon. Det er gjennomført tilsyn i samtlige særskilte brannobjekt 26 objekter siden 2001, med noen små avvik på de 3-4 siste årene. Det legges videre opp til risikobasert tilsyn jfr. NOU Trygg hjemme. Bruker erfaringen fra ISK avd. Levanger. Feiervesenet: Frosta har en feier i deltid. Han har flere oppgaver innen kommunens tekniske avdeling. Han gjennomfører feiing og tilsyn en gang pr. år. Frosta er i ferd med å få feiingen på behovsprøvingssystemet. Det blir benyttet dataverktøyet komtek. Opplæring og erfaring får han med hospitering i ISK avd. Verdal 5.2 Meråker Meråker har en beredskapsstyrke på 16 mann og 1 kvinne med svært allsidig yrkesbakgrunn, er en stabil styrke med til sammen lang erfaringstid innen brannfaget. Utstyrsmessig er styrken i Meråker middels til bra oppsatt. For lite tid og ressurs er satt av til organisering og ledelse av brannvesenet. Små deltidsstillinger, gjerne kombinert med andre ubeslektede fagfelt, gjør at det brannfaglige 7 Side52

fokuset over tid ikke er godt nok og blir nedprioritert. Ledelsen bør sitte i større stillinger, helst i fulle stillinger, slik at oppmerksomheten entydig kan rettes mot brannfaget. Oppgavene til beredskapsstyrken har de senere år dreid mye fra brann og over mot redning. Det er mange trafikkhendelser langs E-14, mer ledelsesansvar ved ulykker grunnet politiets lange utrykningsvei, og flere helserelaterte oppdrag. Det er utfordrende å holde høyt nok kompetansenivå for alle disse ulike hendelsestypene. 5 av 17 i beredskapsstyrken har gjennomført grunnkurs. Det er vanskelig å motivere den mest erfarne delen av styrken til å reise ut på kurs. Brannsjefen har derfor akseptert dette for å beholde den kompetansen som er bygd opp over år, men krever grunnkurs ved inntak av nye mannskaper. Kommunens brannordning skal revideres innen utgangen av 2015. Dette arbeidet må vurderes opp i mot resultatet av Forstudien og evt. Forprosjekt for interkommunal brannog redningstjeneste, og gjerne tilpasses de signaler som dette prosjektet gir. Vi har i flere år ikke klart å gjennomføre alle tilsyn ved særskilte brannobjekter. Etterslepet er i ferd med å tas inn nå, men understreker sårbarheten små organisasjoner har ved skifte av personell. Meråker kommune gjennomfører årlig feiing av alle piper. I vinterhalvåret går feieren boligtilsyn. Her vil vi i løpet av vinteren 2015 ha gjennomført første runde for samtlige husstander. For øvrig har feieren noe tilsyn med beredskapsstyrkens biler og utstyr, samt bistår andre avdelinger i kommunen noen grad. 5.3 Selbu Selbu har en beredskapsstyrke på 16 mann samt 1 mann som går som vikar. Mange av mannskapet har vært med lenge og vi anser oss som en erfaren brannstyrke. Utstyrsmessig anser vi oss som bra forspent ut fra de oppgaver vi forventer vi må ta oss av. I høst flyttet vi inn i ny brannstasjon der vi er samlokalisert med ambulansen. Utrykningsledere: Vi er fire utrykningsledere som alle har gjennomført grunnkurs og befalskurs 1 som er kravet for deltidskorps. I tillegg har brannsjef i Selbu gjennomført brannsjefskurs fra tidligere år. Leder beredskap har grunnkurs og befalskurs 1 2 og 3 fra Norges brannskole. Brannsjef og varabrannsjef har forebyggendeutdanning fra Norges brannskole. Mannskap: Av mannskapet er det 2 som ikke har grunnkurs (av de som har krav om det 4 stk. har ikke krav om det på grunn av alder) Storparten av mannskapet har også gjennomført kurset «Mens vi venter på ambulansen» og er slik godkjente førstehjelpere. Brannvesenet er oppsatt med hjertestarter og samarbeider mye med ambulansen som vi er samlokalisert med. Den senere tid har brannvesenet fått ansatt en del yngre folk og motivasjonen virker til å være god og mannskapene har vært positiv til den opplæring/kursvirksomheten de har vært pålagt/oppfordret til. 8 Side53

Varabrannsjef har 50 % stilling i brannvesenet, fordelt på forebyggende og beredskap. Brannsjef har 40 % stilling. Feier har 10 % stilling på beredskap. Da alle har kombinerte stillinger kan det i perioder være vanskelig å avsette nok tid til brannrelaterte oppgaver. Brannvesenet forsøker å få gjennomført tilsyn i alle særskilte brannobjekter, men har slitt med å rekke alle. Også med hensyn til oppfølging av tilsynene har vi slitt, men disse oppgavene har vi nå prioritert slik at vi forsøker å få gjennomført pålagte tilsyn. Vi har/ har hatt problemer med å gjennomføre god nok opplæring/oppdatering på røykdykking på grunn av lokaliteter for varm røykdykking. For tiden bygges det et øvingslokale ved bruk av containere, og når dette er ferdigstilt håper vi at vi etter hvert skal få øvd tilstrekkelig på slike scenarier. Utstyr: Selbu brannvesen er utstyrt med mannskapsbil (2003 mod.) med 3000 l vann, tankbil (2007 mod) med 15000 l vann, Unimog, Beredskapsbåt (tilhører IUA), Vaktbil - kombinert med feiing/tilsyn. Brannvesenet har også overflateredningsutstyr. Feier: Ny feier ble ansatt i 2012. Han mangler den praktiske delen av fagprøven. I Selbu har vi behovsprøvd feiing med feiing hvert andre år som utgangspunkt. I tillegg har feieren boligtilsyn, samt 10 % på ettersyn av utstyr i brannvesenet, samt 20 % på VVA. Som en ser er det stillinger fra 10 % og opp til 50 % i brannvesenet, noe som sikkert er gjengs mange plasser. Et samarbeid vil sikkert være en fordel på flere områder. 5.4 Stjørdal Beredskap Beredskapsavdelingen består i dag av leder, 4 utrykningsledere og 18 mannskaper. Beredskapen dekkes av 4 mann dagkasernert i tidsrommet 07:00 14:30 på hverdag, øvrig beredskap dekkes av 18 mann + 4 utrykningsledere i dreiende vakt. Personell på dagtid driver med ekstern undervisning og kontroll av pulverapparat. Korpset har pr dags dato kompetanse på røykdykking, bruk av splashdrakt i livreddende innsats ved kjemikalieuhell, overflateredning, hjertestarter, skjærslokker, one seven skumsystem, frigjøring ved trafikkulykker og bruk av høyderedskap. Alt mannskap har gjennomført grunnopplæring. En av utrykningslederne mangler BER 2 ved Norges Brannskole. Korpset vil i løpet av 2014 også få kompetanse på redning i høyden og bratt lende. Ingen i korpset har pr. dags dato kompetanse på tung redning. Dette er utfordrende da det er mye tung transport gjennom kommunen og vi ser at ved mange av trafikkulykkene er tunge kjøretøy involvert. Korpset har ikke kjemikaliedykkere da behovet her er løst ved at mannskapet har fått opplæring i livreddende innsats med splashdrakt og kjemikaliedykkere blir hentet fra Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS. Forebyggende Forebyggende avdeling består i dag av leder og 2 hele tillinger i tillegg. Alle har kompetanse til å gå tilsyn. Forebyggende avdeling utfører i dag tilsyn i 13 bygg, deltar på forhåndskonferanse i forbindelse med nye bygg, og undervisning/informasjon i forebygging. 9 Side54

Utfordringer forebyggende avdeling står over er at tilsyn skal legges om til risikobasert tilsyn jfr. NOU Trygg hjemme. Feieravdeling Feieravdelingen består i dag av 1 koordinator, 4 feiere og 1 lærling. Alle har kompetanse på å utføre feiing. Feieravdelingen utfører i dag feiing og boligtilsyn. Utfordringer Stjørdal er en by og kommune i stor vekst, det er stor tilflytting til kommunen. Ny sentrumsplan med endring i byggehøyde er utfordrende for brannog redningstjenesten. Kompetanse og riktig utstyr for arbeid/redning i høye hus er et område som må ha spesiell oppmerksomhet. Flere eldre bor lengere hjemme og har ofte et behov for pleie i hjemmet. Utfordringer her er å følge opp brannsikkerhet og forebygging hos disse aldersgruppene. Varslingssystemer må kontinuerlig utvikles og en kobling mot Værnesregionens satsning på velferdsteknologi og bruk av automatiserte sensorer blir viktigere. Koordinering og samkjøring av forebyggende avdeling og feieravdelingen for å utnytte resursene bedre i det forebyggende arbeid er et område med spesielt fokus. Dette dreier seg i stor grad om ledelse og kompetanse som med fordel kan og bør løses i større enheter. Stjørdal kommune har en brannstasjon fra 1979 som ikke tilfredsstiller dagens HMS krav. Bygningsmassen krever mye vedlikehold og ombygging for å tilfredsstille kravene. Dette legger beslag på ressurser som kunne blitt brukt i operativt arbeid. Ny brannstasjon/felles beredskapshus burde derfor være et langsiktig mål i Værnesregionen. Andre momenter Frem mot 2025 vil ca. halvparten av dagens mannskaper gå av med pensjon. En viktig utfordring blir da å komme i gang med rekruttering av kvalifiserte mannskaper og ikke minst ha fokus på hvordan vi rekrutterer kvinner. Dagens bemanning i den dagkasernerte styrken er på 4 mann, ved sykdom, ferie, avspasering og andre fravær blir det et avvik i bemanningen da det ikke er noe overtall i styrken. Antall øvingstimer ligger på et absolutt minimum i forhold til å være kompetent til å utføre oppgavene vi er pålagt. Med mere komplekse oppgaver bør øvingstimene økes. Med bakgrunn i dimensjonsforskriften og innbyggerantall mangler forebyggende avdeling ca. 40 % stilling. ROS analysen for Stjørdal er fra 1997 med en revidering i 2008. Stjørdal har vært i stor vekst siden da og en ny ROS analyse er under utarbeidelse. Denne vil sammen med dimensjonsforskriften danne grunnlaget for riktig bemanning. 5.5 Tydal En liten tjeneste som TYBRT, med få hendelser, vil aldri oppnå noen særlig spisskompetanse på noe felt. Ettersom vi må løse de hendelsene som oppstår uten særlig hjelp utenfra, kan vi vel si at vår styrke er at vi er gode allroundere, og gode til å improvisere. Oppgavene må løses. 10 Side55

Å være faglig operative er for Tydal kanskje den aller største utfordringen. Flere branntekniske fagfelt er ikke til stede i kommunen. Dette omfatter f.eks. dykkertjeneste, sjøredning og urban redning/bratt lende. I den grad Tydal har behov for å løse disse oppgavene må man enten improvisere eller be om støtte fra andre kommuners branntjeneste. Ulykker med store mengder farlig gods er også en spesiell utfordring. Til tross for at Tydal er en liten kommune er det utfordringer med transportårene i Fjellregionen og gods som går der. Utrykningssjåfører med riktig kompetanse er også en utfordring. Dette løses i dagens vaktordning men vil i framtiden kunne bli mer utfordrende. Av infrastruktur i kommunen bør nevnes utfordringene med de mange kraftanleggene i fjell og de store utendørs kraftanleggene. Hytter er også en stor utfordring, spesielt kanskje turistforeningens hytter i fjellheimen med stort antall besøkende. Mangelen av tankbil vil alltid være en utfordring i en kommune med mange objekter uten direkte tilknytning til vannkilder. Tydal har stor oppmerksomhet på hva som vil komme av endringer gjennom organisatoriske endringer på grunnlag av Brannstudien som skal behandles av Stortinget når Politistudien er sluttbehandlet, Utdanningsreformens betydning for de modellene som blir valgt for deltidsmannskaper og ikke minst kommunereformens innvirkning på fremtidens brannog redningstjeneste. 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Prosjektgruppen har jobbet ut fra at dette er en forstudie som skal gi grunnlag for et forprosjekt evt. gi en anbefaling om ikke å starte forprosjektet. Prosjektgruppen har i sin vurdering av oppgaver og samarbeidsområder lagt til grunn mandatet for forstudien, men har også vurdert områder utover dette. Dette etter en helhetsvurdering av prosjektet. 6.1 Værnesregionens fellestjenester som er relevante for området: (Kommuner i Værnesregionen som deltar i fellestjenesten). Økonomi, regnskap, lønn og faktura, (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal): Funksjonen har ansvar for innkreving av egenandeler i forbindelse med feiing og andre kommunale gebyrer. Avlønning av personell ligger også innenfor Værnesregionen. Det er noen områder hvor sentral økonomifunksjon ikke er fullt ut tilstrekkelig med dagens ordning, men dette kan løses på relativt kort sikt. Innkjøp (alle kommunene): Det er pr dags dato ikke inngått innkjøpssamarbeid i Værnesregionen på de større investeringene innen brann og redning. Det kan med fordel arbeides mye tettere på dette området slik at storkundefordelen kan utløses også for dette sterkt spesialiserte utstyret. For kontorrekvisita og annet dekker innkjøpsordningene også brannog redningstjenestene. 11 Side56

IKT(Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal): VARIT har i dag ingen aktive avtaler knyttet direkte til brannog redningstjenestens utfordringer. Det er likevel ønskelig at VARIT på sikt ser på de muligheter som finnes for sentrale innkjøp og drift av øvingsmoduler for Værnesregionen. Ingen øvrige etablerte tjenester i Værnesregionen synes å være naturlige samarbeidspartnere. 6.2 Oppgaver som ikke ligger til eksisterende fellestjenester i Værnesregionen: Administrasjon og ledelseskoordinering: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Et interkommunalt samarbeid for brannog redningstjenesten kan være fordelaktig. Geografisk plassering er viktig for en tjeneste som skal kunne yte strategisk og operativ ledelse i en brannog redningssituasjon. Det er på grunn av dette ønskelig at det velges en plassering som minimerer utrykningstid til alle deler av samarbeidsområdet. Med en sentralisert ledelse vil det være svært viktig med kompetent personale i alle deler av samarbeidsområdet. Lover og forskrifter regulerer i detalj hvordan det skal være kompetanse og utstyr plassert lokalt slik at kravet til innsatstid overholdes, og dette vil måtte videreføres også i et interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Disse utfordringene må adresseres i et evt. forprosjekt og konsekvensene for lokale vaktordninger og lokal forankring må være sentrale deler av prosjektet. Kompetanseutvikling og opplæring: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen selv om det er kjøp og salg av tjenester i samarbeid med eksterne partnere. I forhold til øving og kvalifisering av brannmannskaper, kan større enheter sikre lik og bedre kompetanse til mannskapene i hele regionen. Forebyggende tjenester: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Fagfeltet dekkes i dag godt gjennom lokale ordninger, men det vil gi vesentlig større fleksibilitet om tjenesten sentraliseres. Enkelte kommuner kan også oppleve at vedtaksmyndighet i byggesaker og tilsynsmyndighet i forebyggende arbeid kan være komplisert all den tid ansatte i kommunene bekler flere ulike stillinger. En større enhet vil kunne skille vedtaksmyndigheten og tilsynsmyndigheten i langt større grad. Beredskapsarbeid: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Regionalt samarbeid innen beredskap vil gi en bedre og mer robust organisasjon som bedre kan møte store utfordringer. Det er i dag ikke formelle samarbeid i regi av Værnesregionen, men det er omfattende samarbeid i regionen på innsats (gjensidige slokkeavtaler med nabokommuner), også på tvers 12 Side57

av etater og funksjoner. En fellestjeneste i Værnesregionen vil bedre kunne løse de beredskapsmessige oppgavene og kan i langt større grad drive målrettet øvingsarbeid for hele regionen. Feiertjenester: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Tjenesten er tilrettelagt slik at den i stor grad både har feieroppgaver og tilsyn. I tillegg brukes stillingsressursene noe ulikt i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver innen funksjonen. Feiertjenesten er godt egnet for et bredere samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Ordinært boligtilsyn og tilsyn med bygg med spesielle krav - 13 bygg: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Tilsynsordningen er i stor grad lovregulert og vil være et område med stort potensiale for effektiv drift i et interkommunalt samarbeid. Lokalkunnskap er viktig i kontroll av boliger og spesielle bygg, og gir en god oppfølging av pålegg og tiltak over tid. Et godt og kunnskapsrikt fagmiljø er viktig for å kunne gi gode tjenester. Analysearbeid og internkontroll: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Kommunene har til nå organisert dette arbeidet høyst forskjellig. ROS-analyser er gjennomført i alle kommunene, men analysene er kanskje ikke revidert så ofte som man skulle ønske. Dette fører igjen til ganske ulike ståsted i forhold til de kjente behov for brannog redningstjenesten lokalt. Internkontroll løses av Selbu og Tydal gjennom eksternt kjøp av tjenester mens de øvrige kommunene sikrer avvikshåndtering gjennom kommunale avvikssystemer eller rutiner og kontroller/sjekklister. Til nå har dette fungert godt og avvik vil normalt lukkes etter kort tid når de oppstår. 6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Dersom det etableres en interkommunal fellestjeneste er det flere forhold som må vurderes nøye. Overordnet må behovet for politisk styring med en slik organisasjonsform vurderes. I den grad dette fagfeltet krever strategiske politiske vedtak, må det vurderes om det bør opprettes en politisk nemnd for området. Arealplanlegging og byggesak er områder hvor det allerede utredes tjenestesamarbeid etter vertskommunemodellen. I disse tjenestene har brannog redningstjenesten en viktig rolle som rådgivere og i ettertid som tilsynsmyndighet. Prosjektgruppen vil anbefale at man i et evt. forprosjekt drar nytte av de erfaringer man har gjort i tidligere og nåværende prosjekter på dette området. 13 Side58

I forhold til diskusjonen omkring potensialet for etablering av politiadministrasjon, operasjonssentral og regionalt treningssenter i Stjørdal mener prosjektgruppen at denne med fordel burde vært utvidet til også å omfatte brannog redningstjeneste i et regionalt perspektiv. Med de øvingsfasiliteter som finnes i Stjørdal samt den tette tilknytningen til Trondheim Lufthavn kan det være rom for en utvidelse av perspektivet. Prosjektgruppen vil anbefale at dette tas inn i et evt. forprosjekt. Et forprosjekt bør legge vekt på de anbefalinger som gis i Brannstudien. Denne er ikke politisk behandlet all den tid det er ønskelig med en avklaring rundt Politistudien først. Likevel er flere av de føringer som gis i brannstudien sterke argumenter for en tydelig regionalisering av fremtidens brannog redningstjenester. Tilsvarende anbefalinger finnes også i KS-rapporten Framtidens brannog redningsvesen, utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i 2013. Påvirkningen den kommende kommunereformen vil ha på brannog redningstjenesten bør også vurderes i et evt. forprosjekt. 7. Prosjektgruppens anbefalinger. Prosjektgruppen har i denne forstudien kartlagt brannog redningstjenestenes oppgaver samt eksisterende og mulige samarbeidsområder. Prosjektgruppen har brukt opplysningene som grunnlag for å vurdere om et interkommunalt samarbeid vil være realistisk og om dette vil ha nytteverdi for kommunene. Den har i tillegg gitt en beskrivelse av hva som bør utredes nærmere før man evt. kan vurdere et interkommunalt samarbeid for kommunene i Værnesregionen. Prosjektgruppen har på bakgrunn av dette arbeidet kommet frem til at et interkommunalt samarbeid om følgende områder bør utredes i et forprosjekt: 7.1 Interkommunalt samarbeid Prosjektgruppen vil i utgangspunktet tilråde at det utredes bredt en felles brannog redningstjeneste i Værnesregionen. Spesielt viktig er en felles koordinerende administrasjon og ledelse for Brann- og redningstjenester. Den nasjonale Brannstudien og KS-rapporten om Fremtidens brannog redningsvesen gir også klare anbefalinger som vil støtte opp under behovet for en slik utredning. Kompetanseutvikling og opplæring er et av de viktige områdene som spesielt bør utredes i et forprosjekt. Potensialet for positive effekter i et interkommunalt samarbeid vil være stort om man finner den riktige metodikken for felles opplæring. I tillegg vil arbeidsfeltet bli større og faglig bedre for de fleste ansatte som i dag kun inngår lokale i vaktordninger. Dermed vil kompetansen totalt sett også øke på grunnlag av dette. Til tross for anbefalingen om en felles ledelse og administrasjon så vil prosjektgruppen understreke at det alltid vil være behov lokal tilstedeværelse i kommunene. Dette vil være en nødvendighet for å kunne oppfylle lov og forskrifter innenfor området. Lokalkunnskap vil også være avgjørende i funksjonen som rådgiver i byggesak og i ettertid som tilsynsmyndighet. 14 Side59

7.2 Nærmere utredning og vurdering Prosjektgruppen mener at brannog redningstjenesten har behov for tett samhandling med andre utryknings- og beredskapsetater. På grunn av dette mener prosjektgruppen at det er viktig å løfte blikket og se potensialet for samarbeid og kanskje samlokalisering i et videre perspektiv. Felles lokaliteter for disse etatene bør dermed vurderes og utredes, innenfor eller utenfor forprosjektet. Prosjektgruppen mener at et felles Beredskapshus med brannstasjon, politistasjon, ambulanse og akuttjenester, legevakt og sivilforsvar m.m. bør vurderes. Interkommunalt samarbeid om Brann- og redningstjenesten vil ikke legge hindringer i veien for samarbeid med andre regioner/kommuner. I den forbindelse er det prosjektgruppens mening at Værnesregionen bør vurdere å formelt invitere andre inn i utredningen når de har en naturlig tilknytning til Værnesregionen. Dette gjelder spesielt Levanger kommune og prosjektgruppen ber om at det vurderes en felles utredning som en del av et evt. forprosjekt. 7.3Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Prosjektgruppen kan ikke se at det er områder innen dagens brannog redningstjeneste som åpenbart ikke bør/kan utredes eller som ikke kan fungere innenfor et interkommunalt samarbeid. 7.4 Alternative organisasjonsformer Prosjekter i Værnesregionen er basert på en intensjon om samarbeid etter kommunelovens bestemmelser om vertskommune. Dette er den foretrukne organisasjonsformen så langt, men prosjektgruppen vil understreke at det finnes operative organisasjoner på dette fagfeltet som er organisert annerledes. Trøndelag brannog redningstjeneste er organisert som et interkommunalt selskap, noe som har gitt gode erfaringer for kommunene som står som eiere av funksjonen. Tilsvarende organisasjonsformer finnes ved Inn-Trøndelag brannvesen IKS og Gauldal Brann og redning IKS. Ålesund brannvesen er organisert som et Kommunalt foretak med et politisk sammensatt styre. Disse brannog redningsorganisasjonene tilfredsstiller også behovet og lovens krav til et fremtidsrettet brannvesen. Prosjektgruppen vil derfor signalisere at det kan være grunnlag for i det minste å veie vertskommunemodellen opp i mot alternative organisasjonsformer som det allerede er høstet erfaringer med. Det primære målet innenfor brann og redning må være det operative og at organisasjonsformen også støtter opp under og gjerne forsterker de målsettinger og lovkrav en fremtidsrettet brannog redningstjeneste bør ha. 7.5 Organisering av forprosjektet: Prosjektgruppen foreslår at forprosjektet organiseres under en overordnet prosjektgruppe med prosjektleder. Om det blir aktuelt så kan det etableres underliggende arbeidsgrupper og prosjektgruppen vil da ha koordineringsansvar for disse. Se for øvrig vedlagt forprosjektplan. 8. Vedlegg. Prosjektplan Forprosjekt Interkommunal brannog redningstjeneste i Værnesregionen 15 Side60

Forprosjektplan: Interkommunal brannog redningstjeneste i Værnesregionen Utredning av forutsetningene for å etablere en felles brannog redningstjeneste for kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal 1 Side61

1 MÅL OG RAMMER 1.2 Bakgrunn Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom de seks kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Kommunene samarbeider på flere områder for å sikre innbyggerne et godt service- og tjenestetilbud. Videre skal samarbeidet gi robuste fagmiljøer som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen. Værnesregionen har lang tradisjon for å samarbeide på tvers av fylkes- og kommunegrenser for å kunne se tjenesteproduksjon i sammenheng uavhengig av de strukturelle tradisjoner som er gitt gjennom kommuneog fylkesinndeling. På denne måten vil VR styrke regionen totalt og skape bedre tjenester, sikre robuste fagmiljø og gjennom dette være en tydelig aktør som har som mål å utvikle regionen og hver enkelt kommune videre. Brann- og redningstjeneste er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og vil være ressurskrevende for alle kommuner. Tjenesten omfatter forebyggende-, operative -og beredskapsmessige tjenester som det har vist seg formålstjenlig, og i enkelte tilfeller nødvendig, å samarbeide om. Arbeidsutvalget vedtok 8. mai 2013 å gjennomføre en forstudie for å gi grunnlag for å vurdere om en felles brannog redningstjeneste kan være mulig for hele Værnesregionen. Forstudien ble påbegynt våren 2014 og ble avsluttet i november 2014. Malvik kommune har ikke vært en del av denne utredningen på grunn av sitt engasjement i Trøndelag Brann- og redningstjeneste. Frosta kommune ønsker ikke å delta i et forprosjekt på det nåværende tidspunkt, men kan være villig til å diskutere kjøp av tjenester av et evt. samarbeid i Værnesregionen. 1.3 Prosjektmål 1.1.1 Hovedmålsetting Bedre resultat på beredskap, forebygging og operative tjenester Økt trygghet for innbyggerne Bedre utnyttelse av fagkompetanse i regionen Styrke kompetansen for alle de samarbeidende kommuner Attraktive og robuste fagmiljøer Mer effektiv og stabil drift 1.1.2 Mål for hovedprosjektet Målet for hovedprosjektet er å etablere en brannog redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon. 1.1.3 Mål for forprosjektet Målet for forprosjektet er å utrede forutsetningene og gevinstene ved etablering av en felles brannog redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon. 1.2 Rammer 1.2.1 Total tidsramme 2 Side62

Forprosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av mai 2015. Implementering av ny organisering (hovedprosjekt)kan tidligst skje januar 2016. 1.2.2 Kostnader Kostnader med forprosjektet er prosjektmedarbeidernes arbeidstid, reiser og prosjektledelse. Kostnadene søkes også dekt gjennom Fylkesmennenes rammer for skjønnsmidler, men det er sannsynlig at disse må dekkes internt i kommunene. 1.2.3 Ressursbruk Prosjektgruppa er tverrfaglig sammensatt med representanter fra kommunene og tillitsvalgte fra Fagforbundet og evt. andre relevante fagforeninger. Det er behov for ressurser til prosjektleder og bruk av arbeidsgruppas deltakelse. 2 OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Mandat - Utrede forutsetningene for et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen om felles brannog redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. - Utrede nærmere mulighetene for et samarbeid om brann-, redning-, feiertjenester samt andre relevante områder beskrevet i forstudierapporten. - Utrede nærmere fordeler og ulemper med en samling av beredskaps og utrykningstjenester i Værnesregionen. - Arbeidet skal munne ut i en fagrapport og et forslag til samarbeidsavtale. 2.2 Avgrensning Utredningen skal primært ta utgangspunkt i organisasjonsformen interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28. Utredning skal likevel vurdere denne organisasjonsmodellen opp i mot erfaringene med Kommunale foretak og Interkommunale selskap ellers i regionen. 3 ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: Leder av arbeidsutvalget i Værnesregionen Prosjektleder: Intern prosjektledelse i kommunene eller i Værnesregionen 3.2 Øvrige roller Prosjekteier: Regionrådet i Værnesregionen. Styringsgruppe: Arbeidsutvalget i Værnesregionen ved Henrik Vinje, Karsten Reitan, Lars-Erik Moxness, Kjell Fosse. (Malvik og Frosta kommune deltar ikke i prosjektet og inngår dermed ikke i styringsgruppen.) Referansegruppe: 3 Side63

Ikke avklart Prosjektgruppe: Ikke avklart 4 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Dato Møtedeltakere Beslutningsgrunnlag (dokumentasjon) 10. desember 2014 Regionrådet Mandat Prosjektspesifikasjon Prosjektplan Januar 2015 Styringsgruppa Opprette prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektansvarlig Mars 2015 Styringsgruppa Foreløpig rapport Prosjektleder Prosjektansvarlig Mai 2015 Styringsgruppa Rapport og forslag til samarbeidsavtale Prosjektleder Prosjektansvarlig Juni 2015 Arbeidsutvalget Regionrådet Vedtak rapport og samarbeidsavtale 4.2 Milepæler Milepæl Dato Resultat MP 1 Januar 2015 Møte i styringsgruppen Mandat, Prosjektspesifikasjon, Prosjektplan MP 2 Januar 2015 Første møte i Prosjektgruppen Prosjektplan forprosjekt MP 3 Februar 2015 Møte Prosjektgruppen Utkast til rapportmal MP 4 Mars 2015 Orientering Styringsgruppen Fremdrift og foreløpige funn MP 5 Mars 2015 Møte i Styringsgruppen Foreløpig rapport og forslag til samarbeidsavtale MP 6 April-Mai 2015 Prosjektgruppa ferdigstiller rapport og samarbeidsavtale MP 7 Juni 2015 Styringsgruppa behandler Rapport og Samarbeidsavtale MP 8 Juni 2015 Regionrådet behandler Rapport og Samarbeidsavtale MP 9 September 2015? Kommunestyrene behandler Rapport og samarbeidsavtale 4 Side64

5 RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Tid: Forprosjektet bør ferdigstilles innen mai 2015. En suksessfaktor er dermed at prosjektgruppa klarer å opprettholde nødvendig fremdrift i arbeidet. Kompetanse: Prosjektet stiller store krav til faglig kompetanse og dette må gjenspeiles i prosjektledelsen og prosjektgruppen. 5.2 Behov som vil styrke kvalitet i prosjektet Økonomi: Det undersøkes om det er mulig å søke om skjønnsmidler til prosjektet etter søknadsfristen. Dette vil kunne frigi ressurser til arbeid med ledelse av prosjekt og kvalitetssikring/samarbeid med andre etater. Dersom det ikke oppnås ekstern finansiering finansieres prosjektet av de deltakende kommunene selv. 5.3 Kvalitetssikring Jevnlige møter i prosjektgruppa og forankring i styringsgruppa vil sikre kvalitet i arbeidet. Det kan være ønskelig med eksterne høringsrunder i forhold til prosjektets sluttrapport da det i stor grad fortsatt vil være behov for gjensidige avtaler om støtte i et større perspektiv enn Værnesregionen alene. 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Utrede forutsetningene og gevinstene ved etablering av en felles brannog redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon. Utrede nærmere mulighetene for et samarbeid om beredskapstjenester i et regionalt perspektiv, samt samarbeid og samlokalisering med andre etater i Værnesregionen og andre relevante områder beskrevet i forstudierapporten. Utrede de praktiske implikasjoner ved å etablere et interkommunalt samarbeid ut i fra et brukerorganisasjons- og ansattperspektiv. 6.2 Tids- og ressursplaner Forprosjektet gjennomføres i perioden januar 2015 juni 2015. Ressursbehov som beskrevet i punkt 7. 5 Side65

7 ØKONOMI (Finansiering med forbehold om mulighet for tildeling av skjønnsmidler) UTGIFTER KOSTNAD Prosjektledelse 143 600 Møter i prosjektgruppa 54 000 For- og etterarbeid 216 000 Møter i styringsgruppa 43 200 For- og etterarbeid 43 200 SUM 500 000 Finansiering forprosjekt Kostnad Egenandel/eget arbeid i kommunene 250 000 Ekstern finansiering 250 000 SUM 500 000 6 Side66

Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2013/1087-10 Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 38/14 14.05.2014 Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen 12/14 17.06.2014 Regionrådet Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen 83/14 10.12.2014 Styringsdata for helseog omsorgstjenester - Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helseog omsorgstjenester i Værnesregionen 2013-2015 til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2..kommune stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Side67

Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 4. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helseog omsorgstjenester i Værnesregionen 2013-2015 til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 5. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 6. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Side68

Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 14.05.2014 Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen - 17.06.2014 7. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helseog omsorgstjenester i Værnesregionen 2013-2015 til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 8. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etter-behandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 9. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU, med orientering til og evt. behandling i Politisk Nemnd for helsetjenester. Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Side69

Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen - 17.06.2014 Styringsdatagruppa inviteres inn i kommunestyrene høsten 2014. Vedtak i Regionrådet Værnesregionen - 25.06.2014 Utsettes til neste møte. Behandling i Regionrådet Værnesregionen - 25.06.2014 Vedlegg: Rapport Styringskurs høsten 2013 - Styringsdata for helseog omsorgstjenester - Værnesregionen Saksopplysninger For å styrke kommunenes kompetanse på analyse av tilgjengelige styringsdata innen helse og omsorg inviterte KS kommunegruppene til et kursopplegg på til sammen 6 dager høsten 2013. Værnesregionen deltok med en gruppe på 6 personer, hvor alle kommunene i helsesamarbeidet var representert. I tillegg til samhandlingsleder og sentrale personer fra helseog omsorgsetaten i kommunene deltok økonomicontroller fra Stjørdal kommune. Det var også tenkt å ha med en planlegger, men dette fikk man ikke til. Kursdeltakelsen og gruppedeltakerne var forankret i fagråd helse og i rådmannsutvalget (AU). I tillegg til kursdagene har deltakerne hatt en rekke arbeidsmøter, før ferdigstilling av rapporten vinteren 2014. Rapporten ble presentert i Fagråd 21.03.14 og i AU 09.04.14 Fra KS side var målet at kursdeltakerne etter endt kurs sammen som gruppe skulle utgjøre spisskompetanse for driftsanalyse for kommunene i sin gruppe- for å bidra med analyse som grunnlag for kommunenes felles, eller for planlegging i den enkelte kommune. Oppgaven var å se spesielt på konsekvenser av samhandlingsreformen og hvordan denne har gitt seg utslag for kommunene. Innføringa av samhandlingsreformen fra 01.01.12 har gitt kommunene økt behov for styringsinformasjon. Kommunene skal ha løpende oversikt over helsetilstanden til befolkningen, og i tillegg er det viktig å ha kjennskap til bruken av spesialisthelsetjenester og om kommunenes tilbud, kapasitet og kvalitet er tilpasset behovet. Et av målene med samhandlingsreformen er økt forebygging, og det blir derfor nødvendig for kommunene å skaffe seg kunnskap om effekten av de ulike forebyggingstiltak som settes i gang, for å kunne vurdere om målene med blant annet redusert bruk av sykehus nås. Arbeidsgruppen i Værnesregionen valgte i sin oppgave å ta et regionalt perspektiv, der både samarbeidsområdene og den enkelte kommune inngår. Dette så man som naturlig og riktig ettersom Værnesregionen har valgt å etablere interkommunalt samarbeid innenfor en rekke tjenester, for blant annet å kunne møte nettopp utfordringene i samhandlingsreformen. Arbeidsgruppen ønsket videre at arbeidet skulle resultere i en rapport som kan brukes som Side70

grunnlag for drøfting av framtidige prioriteringer og veivalg, både i Værnesregionen og i den enkelte kommune. I rapporten sammenlignes de 4 kommunene på en rekke områder. Steinkjer kommune er i tillegg tatt med i sammenligningen noen steder. Dette fordi Steinkjer kommune gir et bedre sammenligningsgrunnlag for Stjørdal, som ellers på grunn av sin størrelse blir nokså ulik fra Selbu, Meråker og Tydal. Det er ellers ikke gjort noen sammenligning med andre kommuner som tilhører samme KOSTRA klasse som egen kommuner. Landsgjennomsnittet er tatt med der det er riktig for analysen. Vurdering Rapporten viser at det er en god del ulikheter mellom kommunene i Værnesregionen. Noe av forskjellene kommer på grunn av ulikt befolkningsgrunnlag. Stjørdal har en yngre befolkning enn de andre 3 kommunene, og vil i henhold til befolkningsframskriving måtte planlegge for sterkt økende antall eldre og økende antall demente. I Selbu og Meråker ser en fram mot 2020 heller en nedgang i de 2 eldste gruppene, men også her vil det komme en økning når en ser lenger fram. Tydal vil kun få små endringer. Som ventet viser rapporten at utgiftene pr. innbygger, både innen helsetjenester og omsorgstjenester, blir større desto mindre kommunen er. Det er de samme krav til kompetanse og tilbud i en liten kommune som i en stor, men i en liten kommune blir det færre innbyggere å dele disse utgiftene på. Rekrutteringshensyn gir blant annet en dyrere legetjeneste i de mindre kommunner. Dette gjør at alle de 3 minste kommunene kommer over landsgjennomsnittet både i årsverk og utgift innen helsetjenesten. Når det gjelder omsorgstjenestene skyldes mye av forskjellene måten kommunene har innrettet sine tjenester på. Stjørdal har valgt å ha svært få sykehjemsplasser og gir i stedet de som har behov tjenester i hjemmet. I Tydal er det annerledes, her blir de fleste som har et visst omsorgsbehov sykehjemsbeboere. Selbu og Meråker har begge deler. Stjørdal har satset på bosenter-modellen; det vil si boliger med heldøgns omsorg, og som er langt rimeligere å drifte enn sykehjem. Meråker er i ferd med å bygge opp flere slike plasser, men Selbu og Tydal har ingen. Både Stjørdal, Selbu og Meråker ligger godt under landsgjennomsnittet i nettoutgifter innen pleie- og omsorg pr. innbygger over 80 år, mens Tydal ligger langt over. For Selbu og Tydal vil det være riktig å drøfte om det er behov for boliger med heldøgns omsorg i kommunen. I Tydal vil det i tillegg være naturlig å drøfte om det finnes andre tiltak som kan gi reduserte kostnader. Innretningen av helseog omsorgstjenestene sammen med kommunens befolkningssammensetning gir følger for bruken av spesialisthelsetjenesten, og dermed for den kommunale medfinansieringen. Her ser vi at Meråker ligger over landsgjennomsnittet, mens de andre 3 kommunene ligger under. Meråkers høye kostnader til medfinansiering kan gjøre det nødvendig med en analyse og eventuelle tiltak på dette. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet som er etablert ved DMS er tenkt å skulle være et kvalitativt godt alternativ til innleggelse i sykehus for noen pasienter, samtidig som det skal bidra til redusert bruk av spesialisthelsetjeneste for kommunene. Evalueringsrapporten av dette tilbudet i 2013 viser at tilbudet har en kvalitet som er tilpasset behovet hos de som ble innlagt i det, og på denne måten gir gevinst både for brukerne, kommunene og samfunnet som helhet. Det er fortsatt ledig kapasitet i tilbudet og det er all grunn til å anta at det kunne ha vært benyttet mer. Side71

Innretningen av tjenestene i kommunene gjenspeiles også i statistikken fra forvaltningskontoret som viser hvilket tilbud pasientene skrives ut til i kommunene. I Selbu og Tydal gis en stor del av pasientene som kommer fra sykehus korttidsplass i institusjon, mens de fleste gis tjenester i hjemmet i Stjørdal og Meråker. Stjørdal mangler i stor grad korttidsplasser, og dette må ses i sammenheng med at kommunen har måttet betale for 50 pasientdøgn for utskrivningsklare pasienter fra 01.01-12.11.13. Kommunen er nå i gang med å opprette flere korttidsplasser, noe som i tillegg vil gi bedre mulighet til avlastning og opptreningsopphold. Statistikken fra DMS viser at det fortsatt er potensiale for flere pasienter fra St. Olav til DMS. I tillegg til tiltak overfor St.Olav vil et tettere samarbeid med VR forvaltning også være viktig for å bidra til dette, og til å sikre at pasienter i Værnesregionen får en faglig forsvarlig behandling. Folkehelsedata og statistikk som viser kommunenes utgifter til sykehusinnleggelser basert på DRG poeng og diagnosegrupper gir grunnlag for prioriteringer når det gjelder ulike forebyggende tiltak. Det samme gjelder tiltak som skal bidra til mestring og forebygging av ytterligere sykdomsutvikling. Disse dataene viser at det er mye likt i regionen, men også her at det er forskjeller mellom kommunene på enkeltområder. Værnesregionen som helhet har flere med diabetes 2 og flere med muskel og skjelettsykdom enn landet for øvrig. DRG statistikk og nye folkehelsedata kan også brukes til å evaluere effekten av iverksatte tiltak, men statistikken må brukes riktig. Tiltakene og områdene må ses i sammenheng, og andre faktorer kan ha innvirkning. Det er nødvendig med et langsiktig perspektiv ettersom tiltakene oftest vil ha effekt først etter en tid. Mestringstrappa er en framstilling av de ulike tiltakene i de kommunale helseog omsorgstjenestene, og på hvilket nivå de gis. Med denne framstillingen ønsker man å vise at målet med alle tiltak uansett nivå må være å bedre eller opprettholde mestringsevne hos innbyggerne. På bakgrunn av de styringsdataene som er funnet og evalueringen av dem har arbeidsgruppa kommet fram til en rekke ulike tiltak som foreslås gjennomført eller nærmere utredet. Tiltakene har fokus på forebygging og mestring. Lista inneholder felles satsinger og felles tjenester i Værnesregionen, men det er også tatt med tiltak som gjelder enkeltkommuner der dette har betydning for samarbeidet. Lista er forsøkt satt opp med prioritering, men er ikke ment å være uttømmende og endelig, verken i forhold til aktuelle tiltak eller prioriteringen av dem. Konklusjon De foreslåtte tiltakene vil kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling av tjenestene, bedre utnyttelse av ressursene og et bedre liv for den enkelte. Selv om lista inneholder tiltak som må gjøres i den enkelte kommune vil det å være del av felles satsninger i Værnesregionen være en styrke. Værnesregionen har gode erfaringer med at felles satsningsområder gir større effekt enn når hver kommune satser enkeltvis. Felles målbilde gir motivasjon og mulighet for felles utnyttelse av kompetanse. Regionen er samlet sett ikke større enn at fagmiljøene i stor grad vil profitere på samarbeid og utveksling av kunnskap. Rapporten bør i tillegg brukes til en mer generell drøfting rundt helse og omsorgs-tjenestene i Værneregionen og i den enkelte kommune. Sentrale spørsmål som da må fokuseres på er: Bruker vi kompetansen og ressursene riktig? Side72

Er det tilstrekkelig fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid? Jobber vi godt nok med de riktige tingene? Er VR kommunene beredt til å ta i mot pasienter som reformen har krevd og vil kreve? Hvilke utfordringer har VR kommunene fremover? Side73

Tydal, Selbu,Meråkerog Stjørdalkommune Prosjektgruppe: RagnhildWescheKvål, Helse- og sosialsjeftydal kommune AnneCarlsen, RådgiverSelbukommune IngeFalstad,Sektorsjefhelseog sosialmeråkerkommune RuneAspaasOlsen,ØkonomicontrollerStjørdalkommune Leif EdvardMuruvik Vonen,KommuneoverlegeStjørdalkommune RunarAsp,SamhandlingslederVærnesregionen 1 Side74

Innholdsfortegnelse S!MMENDR!G./////////////////////////////////////////////////.3 1. B!KGRUNNOGHENSIKT.//////////////////////////////////////////. 5 2. SAMHANDLINGSREFORMEN.////////////////////////////////////////.5 2.1 Samhandlingsreformen.//////////// //////////////////////////////. 6 2.2Øktbehovfor styringsinformasjon.///// /////////////////////////////// 6 2.3ØkonomiskeIncentiver../////////////////// /////////////// ////////. 6 - kommunalmedfinansiering - utskrivningsklarepasienter - utskrivningsklartil DMS - utskrivningsklartil kommune(ikkevia DMS administrertavvrforvaltningskontor ) 2.4InterkommunalesamarbeidVR etablerte/ //////////////////////////////12 2.5ØyeblikkeligHjelp/////////////////////////////////////////////.13 3. BEFOLKNINGSDATA SAMMENLIGNINGSGRUPPER //////////////////////////..1 4 3.1Framskrivningavdemensforekomst/////////////////////////////////// 16 4. KOSTRATALL 2012//////////////// //////////////////////////////17 4.1 Pleie- ogomsorgssektoren.////////// //////////////////////////////17 4.2 Helsesektoren./////////////////// ////////////////////////////23 5. BRUK!V SYKEHUS///////////////// ////////////////////////////..25 5.1. Sammenfatning///////////////// /////////////////////////////.25 5.2 DRG-forbruk i %pr. aldersgruppe/////// /////////////////////////////.26 5.3 DRG-forbruk i %pr. pasientgruppe/////// ////////////////////////////..27 5.4 DRG-poengetter pasientgruppepr. 1000innbygger/////////////////////////..29 - kreftsykdommer,hjerteinfarkt, lungebetennelse,sykdomi luftveier, musklerog ledd - DIABETES. 5.5FOLKEHELSEPROFIL kort utdrag////// //////////////////////////////..31 5.6 Innleggelseretter aldersgrupperpr. 1000innbygger/////////////////////////.34 5.7Polikliniskekonsultasjoner/////////// //////////////////////////// /.35 6. TILTAK//////////////////// // //////////////////////////////.36 6.1Tiltakogretning///////////////// /////////////////////////////.36 Vedlegg befolkningsframskrivningpr. kommune////////////////////// //////..3 9 2 Side75

SAMMENDRAG Værnesregionen(VR)ved kommunenetydal,selbu,meråker og Stjørdalhar innrettet mye av sine helsetjenester i et regionalt perspektiv som interkommunale samarbeid for å møte Samhandlingsreformen.Vi har interkommunal legevakt, forvaltningskontor og DistriktsMedisinsk Senter med etterbehandlingssengerog øyeblikkelighjelp døgnplasser.dette er robuste tiltak som i en kommunegruppemed 30000innbyggerehar kvaliteter som sikrer tidlig utskrivningfra sykehus, gir reelle alternativfor innleggelseder sykehusikkekreves og bidrar til likeverdmed helseforetakene under utforming av framtidens oppgavefordeling.for å møte stadig høyere forventninger til kommunen,herunder større krav og økt ansvar, vil større og mer robuste enheter svareut noe av dette; da det vil gi bedre grunnlag for rekruttering, økt kompetanse, økt tverrfaglighet (mer flerfaglighet)og dermedøkt kvalitet. Denne rapporten ser på indikatorer på sykehusbrukenog kostnader ved ulik organisering i tjenestetilbudet og konsekvenserfor kommunegruppensom helhet og for den enkelte av kommunene.fellestiltakvil foreløpigha ulik virkningi denenkeltekommunefordi utgangspunkteter forskjellige. Eksemplerpå ulikheterinnenvri sykehusbrukog medfinansiering: Meråkerliggerrelativt høyt på antall sykehusinnleggelseri 2012av personer50-79 år o Selbuog Tydalliggerhøyt på aldersgruppen80-89 år o Stjørdalliggerhøyestpå gruppen18-49år Stjørdalliggerogsåklart høyestpå polikliniskekonsultasjoneri alderen18-49 Tydalhar høyest%andelmedfinansieringi alder80-89 o Selbuog Meråkerhar klart høyest/mesti alderen90+. Når det gjelder diagnosefordeling på medfinansiering for spesialisthelsetjeneste,er kommunenesmå, og variasjonerfra år til år gjør tall for usikre til å foreslå diagnoserette tiltak o Meråker teller i 2012 relativt høyt på kreft, men de har en sterk reduksjon på muskler/leddog hjerte fra året før o Tydalhar høyestforekomstav hjertesykdom, med sterkøkningfra 2011-2012. o Selbuog Tydalviseren reduksjoni KOLS Generelt i VRer økningi nervesystemsykdomog en liten reduksjoni fordøyelse. Pleie- og omsorgstjenestersom drives hjemmebasert krever betydelig mindre ressurser enn institusjonsplassper bruker.herer kommuneneulike per i dag: PLO tjenesten i Stjørdal er innrettet mot hjemmet, ordinær bolig, omsorgsboligeller omsorgsbolig/bosenter med heldøgns bemanning, med lav dekning på langtids- og korttidsplasser i institusjon. Antallet korttidsplasser må per i dag øke for at omsorgstjenesteneskalkunneværefleksibelnok. Meråker har også omsorgsboligernoe lik Stjørdal, men har basert seg relativt mer på korttids- og langtidsplasser.meråker har størst andel PLO-tjenester gitt i institusjon, medregnetkorttidsplass,langtidsplassog omsorgsboligmed heldøgnsbemanning. Tall fra VR DMS viser at 90 % av Selbu-pasienter som skrivesut fra DMS skrivesut til institusjonsplass(korttid og langtid).tilsvarendetall for Tydaler 80%. 3 Side76

Tydalbrukerklart mestpengerpå PLOpr. innbygger80+ Tydalbrukerogsåmestpengerpå helsetotalt sett o Selbuog Meråkerer ogsåover landssnittet o Stjørdaler under landssnittet VRvil få en sterk økningi antallet eldre over 80 år fra 2020 2030.Denneøkningenvil fortsette mot 2040,spesielt da Stjørdalkommunesomhar en ungbefolkningi dag. Meråker,Tydalog Selbuhar en innbyrdeslik alderssammensetning og er noe «eldre» enn Stjørdal.Vi må anta en sterk økningi demenspå Stjørdalsom følgeav økningen90+.vrmå fortsatt ha et fokus på utvikling av tjenester somkangi nødvendighjelp til stadigflere eldre. Deto viktigstetiltakenepå kort sikt er: Mer utnyttelseav velferdsteknologi, initiert avdagensvr-prosjektet«bo lengrehjemme» Hverdagsrehabilitering- ny metodikk (=mestringsfokus), som er vedtatt skal innarbeides i Stjørdal gjennom et prosjekt 2014-15 (via «Utviklingssenteretfor hjemmetjenester»), og somfagrådi Værnesregionenanbefalertas i bruk i heleregionen. Brukav institusjonsplasserfor PLOer kostnadsdrivende,og bør søkesholdt nede,somogsåbekreftes av undersøkelserder fremtidigeeldre i størregradvil ha ønskeom å bo i egenbolig.særligomsorgen for dementebrukerevil bli bådenødvendigå øke,og krevendeå sikre.viktigeveivalgviderefor den enkelte kommuneog for kommunegruppenfelles bør seesi sammenhengmed referansetil denne rapporten. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene ser på sin PLO-innretning (struktur) særskilt institusjonsplasser,med en klar anbefaling om å drøfte og vurdere en nedbyggingav antall langtidsplasseri institusjonog et økt fokuspå rehabiliteringsplasser,hverdagsrehabiliteringog tiltak somstyrkerevnentil å bo lengrehjemme. Prosjektgruppenanbefalerat det vurderesiverksattkonkrete «folkehelseundersøkelser» for å få en bedre og mer jevnlig oversikt over helsetilstandeni befolkningeni hele regionen slik at det kan iverksettes gode og virkningsfulle tiltak med en tydeligere prioritering av venstreforskyvingi helsestrategien.hunt data gjelder kun 2 av kommunene og gjennomføresfor sjelden tatt samfunnsutviklingens«fart» i betraktning.statistikkerfra Folkehelseinstitutter ikke godenok og gir kun tendenserfor en avgrensetdel av befolkningen,på sværtavgrensedeområder. Prosjektgruppenanbefalerat kommunenehver for segog interkommunalthar et økt tverrsektorielt fokus med prioritet på forebyggingog tidlig intervensjonhos familier med barn og unge.dette da styrking av denne tjenesten vil ha konsekvenserpå fremtidige PLO- og helsetjenester,herunder somatiskhelse,rusog psykiskhelse. 4 Side77

1.BAKGRUNNOGHENSIKT Værnesregionen(VR)vedkommuneneTydal,Selbu,Meråkerog Stjørdalhar deltatt i kursi analyse av styringsdatagjennomks.målet med kursethar vært å sepå konsekvenserfor Værnesregionen somhelhet og evt. enkeltkommuneretter innføringav samhandlingsreformen. I dette arbeidethar kommunenestjørdal,meråker,selbuog Tydal somværnesregionen tatt et regionaltperspektiv,nettopp da VRhar «rigget»myeav sitt helsearbeidsominterkommunalt samarbeid for å møte utfordringene i Samhandlingsreformen. Kursi styringsdataog gruppedeltakereer forankret i FagrådHelseog Arbeidsutvalget(Rådmenn). Hensiktener å kartleggehvorvidt Samhandlingsreformenhar påvirkningpå innbyggerneshelse, om VRkommuneneoppfyllerkraveneog intensjoni reformen?det er av interesseå kartlegge statuspå viktigeparametere for videreog«sette»en mere riktig retning på tjenester bådehva angårkapasitetog kvalitet samtprioritere og iverksettede riktige tiltak. I dette liggermulige organisatoriskeendringermed fokuspå interkommunaltsamarbeid.sentralespørsmåli denne sammenhenger: Brukervi kompetansen/ressurseneriktig? Erdet tilstrekkeligfokuspå forebyggendeog helsefremmendearbeid? Jobbervi godt nok medderiktige tingene? ErVRkommuneneberedttil å ta i mot pasientersomreformenhar krevdog vil kreve? Hvilkeutfordringerhar VRkommunene fremover? ForVRkommuneneer det viktig å kommefrem til konkretedata og statistikksomanalysererde utfordringenevrkommunene står overfor de nesteårene.målet er å kommefrem til konkrete målbaretiltak somskapervarigeog godeendringer. Rapportenskalleggesfrem til høringfor Fagrådet(Kommunalsjefer)og behandlingi Arbeidsutvalget (Rådmenn) for viderestrategiskeveivalgog beslutninger.rapportenvil bli presenterti kommunene i etterkant av VRbehandling. Arbeidsgruppenhar hatt fellesmøtermellomkssamlingene. «Delegerte»oppgaverutført individueltmellomfellesmøter. 5 Side78

2. SAMHANDLINGSREFORMEN 2.1. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformenble innført f.o.m. 1.1.2012.NyHelse-/ omsorgstjenestelovog Folkehelselov trådte i kraft fra sammetidspunkt.samhandlingsreformensoverordnedemålsetting(hovedgrep): a) en klarerepasientrolle(pasientforløp),b) ny kommunerolle(venstreforskyving),c) økonomiske incentiver,d) spesialisthelsetjenestenskalbli mere spesialiserteog e) tydeligereprioriteringer. I dette liggerbla. en dempetveksti bruk av sykehustjenester flere pasienterskalbehandlesi kommuneni stedetfor på sykehus.for å møte dissehovedgrepene(mål) skalmanha økt fokus på forebyggingog helsefremmendetjenester(livsløpet0 100år), satsingpå rehabilitering/hab., samarbeid,bruker- og medarbeiderinnflytelse,avtaltebehandlingsforløp,ikt,kvalitetskravmv. Det ble opprettet TOøkonomiskevirkemidler:1)Kommunenemå betaleen døgnpris på kr. 4.125,- for utskrivningsklarepasientersomblir liggendepå sykehus2) Kommunenemå betale20%avdrgkostnadenefor somatiskepasienterfra egenkommunesomer innlagtpå sykehus(mednoenunntak, bl.a.kirurgi,fødsel).drg-kostandeneer et kostnadssystemsomvekteralle diagnoseri grupperetter hvor kostbarbehandlingenav de aktuellediagnoseneer i gjennomsnitt. 2.2. Økt behovfor styringsinformasjon GjennomSamhandlingsreformener det økt behovfor styringsinformasjonbådefor kommunerog helseforetak,samtregionaleog sentralehelsemyndigheter.det er viktig for kommuneneå få god oversiktover helsetilstandentil befolkningen,bruk av spesialisthelsetjenesterogom kommunens tilbud, kapasitetog kvalitet er tilpassetbehovet på kort og langsikt.det vil videreværeet behov for meresystematiskkunnskapom effekten avulike typer forebyggingstiltaksomsettesi verkog etterprøvehvorvidtmåleneom redusertbruk av sykehus,og eventueltandremål,nåseller ikke. Til hjelp i dette arbeidetleggesdet ut ulike typer helsestatistikk,bruk av spesialisthelsetjenester etc. på nettstedettil helsedirektoratet(www.helsedir.no).rapportener basertpå statistikkfra SSB, Kostra,H.dir.FHI,KS,Helseforetakog enheteri Værnesregion. Hensiktener å presenterestatistikk og relevantstyringsdatafor alle de 4 kommunenei Værnesregionen,somutgjør VR«helseregion». Dette er nødvendiginformasjon,somskalbidra til at beslutningstakerepå administrativtogpolitisk nivåi VRkorrigerer«adferd»- setter retningog gjør de godeprioriteringene,på kort og langsikt. 2.3. ØkonomiskeIncentiver Ett avvirkemidlenei Samhandlingsreformenvar øk.incentiver 1) Kommunalmedfinansiering(KMF) og 2) betalingfor utskrivningsklarepasienter(ukp).totalt beløper 5,6mrd. Kroner hvorav90 %på KMFog 10%UKP.Reformenutgjør 1,8%av alle kommunensbruttoutgifter (0,18%til UKP).Videre utgjør reformen5,1%av utgiftene i PLO(0,5%til UKP).Et spørsmåltil kontinuerligdrøfting vil være hvorvidt de økonomiskeincentivervirker?langtpå vei kanmaniallefall si at kommunenhar et økt fokuspå«å ta hjem» pasientennår spesialisthelsetjenestendefinerer pasientensomutskrivningsklar ogat manfaktiskgjørdette i praksis. Erpasientersomutskrives i dag«sykere»ennpasienterskrevetut før samhandlingsreformen? Et Ø-hjelpstilbudvil bidra til å «spare»sykehusinnleggelser,og er en «vinn vinn»situasjonfor både spesialisthelsetjenesten, kommunerog pasienter. Det vil væreen fortløpendedrøfting og vurdering om det er unødvendigbruk av sykehus. Et viktig mål for kommuneneer at fastlegeog legevaktslegei størregrad«ruter» pasientertil Ø-hjelp. Et viktig mål for Sykehuseter å i størregrad«snu»pasienteri mottakelsenog «rute» aktuelletilbake til kommunensø-hjelpstilbud. 6 Side79

Kommunalmedfinansiering( KMF): = kommunenbetaler20 %av DRG-kostnadenefor somatiskepasienterfra egenkommunesom innleggesi sykehus,da med unntakav blant annetpsykiatri,fødselshjelpog kirurgiske inngrep. Kostnadmedfinansieringpr innbygger 1600 1400 1200 1000 972 906 1012 1016 954 885 1405 1351 1176 1133 1035 1018 800 600 400 200 0 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Landet 2012 2013prognosebasertpå første9 mnd Oversikt2013 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Kostnadsestimat Kostnadsestimat Differanse Kostnadsestimat vs A-konto Stjørdal 22081000 20828511 20853196 20828511 1 252489 Meråker 3 499000 3 537195 3 531315 3 537195-38195 Selbu 4 007000 4 271358 4 225808 4 271358-264358 Tydal 831000 896737 883941 896737-65 737 Oversikt2012 Kommune A-konto samletinnbet. Beregnet kostnad Samlede korreksjoner Kostnadetter korreksjon Differanse Forventet vs Beregnet Stjørdal 20 653 004 21431077-122714 21308363-655359 Meråker 3 241 501 3 395068-15 649 3 379419-137918 Selbu 3 509 219 3 576561 26 564 3 603125-93 906 Tydal 868 447 830045 15 978 846023 22 424 7 Side80

UtskrivningsklarePasienter (Talli perioden01.01.2013 12.11.2013) - Betalingfor utskrivningsklarepasienter= kommunenmå betaleen døgnprisfor utskrivningsklarepasienteri sykehus.i 2013er døgnprisenpå kr 4 125pr døgn. Totalt antall pasienter utskrevet fra sykehustil Værnesregionenmed behovfor kommunaletjenester er 1001stk. hvorav622pasienterer utskrevettil kommune(meldt via Forvaltningskontor)og 379 pasientertil VRDMS. Stjørdalkommunehar i perioden01.01.13 12.11.13betalt 210000,- for utskrivningsklarepasienter (ca.50 pasientdøgn)somkommunenikkehar hatt kapasitettil å ta i mot. StjørdalK.har et lavt antall korttidsplasserpå sykehjem,sammenlignetmed de andrekommunene.i de periodenehar det vært overbeleggpå DMSog i tilleggbosentrene/sykehjemmet i Stjørdal.Tydalhar 1 døgni 2013,mens Meråkerog Selbuikkehar hatt utgifter på utskrivningsklarei 2013. Utskrivningsklarepasientertil DMS Det er 379pasienterutskrevetvia VRDMS hvorav1 fra Tydal,11 fra Selbuog 26 fra Meråker. 53%av pasienteneer kvinner,mens47%er menn.gjennomsnittsaldertotalt beggekjønn= 75. Utskrevet til Heimen 43 % Heimen m/hj.tj 28 % Korttids 10 % Mors 4 % Annet 1 % Langtids Rehab 1 % Reinnleggelse 3 % 10 % I rapport fra HelseNord-Trøndelag(data- og analyseavdelingen)«utskrevnetil DMS»,for Januar Oktober2013,viserresultateneat gj.snittligliggetidi sykehusfor pasientersom skrivesut til DMSVærnesregion(Stjørdal)er 4,2 døgnmot 5,2døgntil DMSInn-Trøndelag (Steinkjer) gjelderallepasientgrupper.altsåtar VRDMSimot pasientenefra sykehuseti gjennomsnitt 1 døgntidligereenndmsinn-trøndelag.forkommuneri Nord-Trøndelaguten DMSer liggetiden på sykehusfra 1 3 døgn lengerennfor de somskrives ut til VRDMS. Det vil bli utarbeideten strategiskhandlingsplanfor VRDMS somskal«peke»på utviklingsmuligheterift. ulike fag,kvalitet og kapasitet.i dette liggerendabedre samarbeidinternt og samhandlingeksternt.allevrkommunerogbeggehfdeltar. Tiltakpå kort sikt er tettere samarbeidmellomvrforvaltningog VRDMS for å sikreat pasienten får fagligforsvarligbehandling.det antasat noenpasienteri størregradbør gåviavrdmsfør de 8 Side81

blir utskrevettil hjemmet kvalitetssikrevurderingvedrørendeutskrivningdirektetil kommunen, somigjenvil føre til økt kompetanseoverføringi tiltakskjedenfor brukerne. Fortsattet potensialei økt pasientgrunnlagfra St.Olav.Videreer det et potensialeat sykehusene i størregrad«snur»pasientenei mottak for bedrekapasitetsutnyttelse eks.vrdmsø-hjelp. Beleggsprosent 100,00% 80,00% 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Beleggsprosent 95,00% 69,87% 44,57% 29,08% Lavtbelegg spesielti 3. kvartal hengersammenmed lavt beleggi SykehusetLevanger. Krav2014;opp mot 90%beleggog liggetidpå 7 døgn diagnose,sykelighetog funksjonmå vurderes. Pasientlogistikk flyt ogforløp må«strammes»ytterligere for å sikremåloppnåelse. Dette krevergodog «fremoverlent»ledelse.mot, styringog tett oppfølginger viktig. Videre krevestettere samarbeidinternt og bedresamhandlingeksterntmed St.Olavs og SykehusetLevanger. Utskrivningsklarepasientertil kommune(direkte fra sykehustil kommune) - meldt til VRForvaltningskontor Dette er pasientersomvurderestil å ha behovfor kommunaletjenesteretter utskrivning. Innlagt fra Utskrevet til SL-Med 75% Heimen 41% Heimen m/hj.tj 23% Omsorgsb. m/hj.tj 2% SL-Kir 21% Sykehuset Levanger 13% Korttids 8% Langtids 2% SL-Gyn 3% SL-Ort 1% DMSKO 6% St.Olav 3% Mors 2% 9 Side82

Utskrevettil (pr.kommune) Meråker Annet 3% Rehab Mors Langtids 2% 1% 13% Heimen 5% Tydal Langtids 18% Heimen 6% Heim/hj.tj. 17% Korttids 20% Hei m/hj.tj. 56% Korttids 59% Rehab Annet Mors 1% 5% Langtids 3% Korttids 9% 6% Stjørdal Heim/hj.tj. 13% Heimen 16% Langtids 20% Selbu Omsorgsbolig 15% Hei m/hj.tj. 45% Korttids 67% Det er store forskjellermellomvrkommuneneift. hvilket tilbud pasienteneskrivesut til - i sin kommune,somsiernoeom deninnretningog strategisomer valgti den enkeltekommunenår det gjelderplotjenester. 2 av 3 pasienteri Selbu(67%)og Tydal (59%)skrivesut til korttidsplass,mens for Stjørdaler tallet 9%. I Meråkerog Stjørdalskrivesca.50%ut til heimenm/hjemmetjenestermot ca.15%i Tydalog Selbu. 15 %i Stjørdal skrivesut til omsorgsboligmed heldøgnspersonalbase.deandrekommunenehar ogsåomsorgsbolig,men da uten personalestasjonerti huset(dette eksistererogsåi Stjørdal). 10 Side83

20 %i Tydalog Selbuskrives ut til langtidsplassmot 13%i Meråkerog 1 %i Stjørdalkommune. Dette er personersomhaddelangtidsplassfør innleggelsenpå sykehus. I Selbuskrives«ingen»ut til heimenuten vedtakom tjenester menstallet for de 3 andre kommuneneer ca.5-6 %i Tydalog Meråker,samt16 %i Stjørdal.Dette er alle pasienter som sykehusetvurdererkanha behovfor kommunaletjenesteretter utskrivning(dade meldesvia Forvaltningskontor),men hvor kommunenevurdererannerledeseller løserbehovetuten vedtak om tjenester. Konklusjon: Stjørdalkommunehar fokuspå plasseri bosenterog omsorgsboligmed en klar nedtoningav langtidsplass/institusjonsplass. Stjørdalkommuneharfor lite korttidsplasser,noesomvil bli utbygdalleredei 2014.Dette vil trolig medføreat Stjørdalkommunevil ha lettere for å ta mot utskrivningsklarepasienter (mot ca.50 døgnpr. 2 tertial) når dette er på plass. Meråkerhar ganskelik profil somstjørdal men noemere på institusjonsplasser - langtidog korttid, men mindre bolig. Tydalhar 2/3 på langtidog 1/3 på korttid, mensselbuhar motsatt (2/3 korttid og 1/3langtid). Det er storevariasjoneri bruk av sykehjemsomkorttidstilbud. Stjørdalkommunehar 4 stk. korttidsplasser,somliggeri tilknytningtil VRDMSog 2 stk. plassertil avlasting.det er planlagt6 stk. nyevedvrdms.meråkerkommunehar 9 stk. korttidsplasser,selbu har 17 stk. ogtydalhar 4plasserdefinert somkorttidsplass.tydalhar i realitetenflere ettersomdet her er ledigelangtidsplassersomkanbrukessomkorttidsplasservedbehov. Antallet disponiblekorttidsplasseri kommunenkantil en vissgradseesi sammenhengmed utskrivningsklarepasienterogbetalingspliktfor disse. Konklusjonener at det vil væregevinsti en tydeligerestyringav pasienteri forhold til de ulike tilbudenesomfinnes.det sammevil en bedreutnyttelseav det helhetligetilbudet somfinnesi Værnesregionengi. Det vil derfor kunneværegrunnlagfor en grundigdrøfting, bådepolitiskog administrativt, i forhold til denenkeltekommunesomsorgsprofilog hvilkenretning dette ønskesstyrt. Det må samtidig vurderesom en i størregradkansefor regionensomen helhet,og hvordanen få til ordningersom gir bedreutnyttelseav tilbudet somhelhet. 11 Side84

2.4 Interkommunalsamarbeidi Værnesregionen etablerte samarbeid Oppstart Tiltak: Årsverk Merknad Hensikt: Målgruppe Kostnad 2013 (mill kr) 01.06.09 VRLegevakt 6,25 + 20 25 Interkommunalt 9 legeri vakt 01.10.12 VRForvaltning 10,25 Interkommunalt Pasientforløpog Pasientflyt 7 01.04.13 VRDMS Interkommunalt 12 Etterbehandlingsplasser - dagbehandling,dialyse, - røntgen,spesialpoliklinikker 19.11.13 VRDMS Interkommunalt Ø-hjelp 4 Øyeblikkelighjelpsplasser 01.01.13 VRDMS Friskliv 01.09.12 Samhandlings - ledertilsatt 2,2 Interkommunalt Frisklivsarbeid;røykeslutt, bra-mat kurs,fys.aktiviteter, diabetes 1 Interkommunalt Samarbeidsstrukturer AdministrativtSamarbeidsutvalg Fellesavtaleverkog prosjekt Interkommunalesamarbeid 14,5 6,4 0 100år 1,6 2013 Velferdsteknologi Prosjekt«bo lengrehjemme» -sensorteknologi hjemmet Hjemmeboende VARIT Interkommunalt - HelseIT - Meldingsutveksling - Fagsystem - Journalstruktur - Helsegjelpsdok. 2011 Helsestasjon Tett fagligsamarbeid 2006 VRBarnevern VRPPT Interkommunalt Interkommunalt Interkommunalesamarbeidpå helsei Værnesregionener organisertetter modell;vertskommune med folkevalgtnemnd(pnlegevakt,pnhelseog PNbarnevern) Følgeevalueringi perioden2013-2015.administrativter det etablert Fagråd beståendeav kommunalsjeferog kommuneoverleger, sområdgivendeorganfor Arbeidsutvalg(rådmannsutvalg) Det er interkommunalefagsamarbeidinnenforkreft/kreftomsorg,hjerte/kar, KOLSog diabetes. Pasientskoler;med oppstarthøsten2013, med diabetesskolei alle 4 kommuner.i 2014vil det bli gjennomførtpasientskolerpå alle ovennevntefag/diagnoser/sykdommer2 gangerpr. kommune VendRisk samarbeidsprosjektmellomst.olavshospitalog VRkommuneni perioden2010 2014 - forebyggingav diabetes Ressursgruppekreft/lindring kreftkoordinatoreri VRkommuner. Ressursgruppe KOLS KOLSkoordinatoreri VRkommuner. 12 Side85

2.5 ØyeblikkeligHjelp i Værnesregionen Kommunaleøyeblikkelighjelp døgnplasseri Værnesregionen,ble etablert 19.11.2012. Grunnlagetfor å opprette 4 kommunaleø-hjelpsplasserer tuftet på et forarbeidsomble presenterti en vitenskapeligartikkel(fotnote). Artikkelensannsynliggjord et omfangav sykehusinnleggelser fra Værnesregionentil HelseNord-Tr.lagsomkunnevært kanalisert til et kommunaltbehandlingstilbud.oppmot 200sparte innleggelserpr.år ble ansett som et mål i artikkelen.med liggetid på opptil 5 døgn,ble det grunnlagfor å opprette 4 plasser. Pasienterhenvisesav fastlegerog legevaktlegeri regionen.målgruppen er voksnepasientersom trengermedisinskbehandlingfor avklarttilstand,somkreverkun allmennmedisins kompetanse. Ø-hjelpstilbudet er i «samdrift» med intermediæravdelingfor etterbehandlingav pasientersom ennåikkeer ordinært utskrivningsklare,og kompetansenpå sykepleiersidener derfor spesielthøy innenintensiv og cardiologi. Evalueringav kvalitet og sikkerhetfor pasienteneviserforsvarligdrift, og bekrefterbehovetfor årvåknekompetentesykepleiere.tilbudethar et økendebeleggetter førstehalvårmed forsiktig bruk. Rapportfra Kvalitetsvurdering team beståendeav fagsjefhnt,sjef mottak St.Olav,DMSlege,kommuneoverlegeogenhetsleder etter 30 førstepasientervisergjennomsnittligliggetid på ca.3. Av de første 30 pasientervar 25 pasienterhelt klart spartesykehusinnleggelser,som er en «vinn vinn» situasjonfor sykehus,kommune(kmf)og pasient(bedrepasientforløp). Fotnote: BørgeLilleboet al, «Avoidableemergencyadmissions?»(2012)EmergMed J2013;707-711 (link: http://emj.bmj.com/content/30/9/707.full.html) Tallfor 2013 perioden01.01.13 12.11.13 Utskrevet til Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % DMS KO 6 % Sykehuset Levanger 13 % St.Olav 3 % Korttids 8 % Langtids 2 % Mors 2 % 91 stk. pasienterer innlagti kommunalø-hjelp.gjennomsnittligliggetider ca.4 døgn. Avtotalt 91 pasienterkommer6 fra Selbu,7 fra Meråker,1 fra Tydalog 77 fra Stjørdal. Gjennomsnittsalderener ca.76 år. Kjønnsfordelinger tilnærmet lik: 49%M og 51 %K. 2/3 av innleggelsenskjerav legevaktslegeog 1/3 av fastlege. 16 %av pasienteneblir henvistvideretil sykehus= 75/76 sparte sykehusinnleggelser. 13 Side86

3. BEFOLKNINGSDATA (antall innbyggereog framskrivning) Befolkningsframskrivningen i dennerapportener basertpå Statistisksentralbyråsitt hovedalternativfor framskrivingavbefolkningen,mmm, somstårfor mellomnivået for henholdsvisfruktbarhet,levealder, innenlandsmobilitet ognettoinnvandring. Befolkningsfordeling2013 100% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1% 1% 1% 1% 2% 1% 4% 3% 6% 7% 6% 4% 9% 10% 11% 10% 14% 11% 42% 41% 21% 19% 42% 17% 39% 43% 19% 18% 42% 18% 24% 26% 23% 19% 21% 25% Helelandet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VRHelse 90 år + 80-89 67-79 35-66 19-34 0-18 100% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13% 13% 39% 39% 19% 17% Befolkningsframskriving2040 1% 1% 2% 1% 2% 1% 6% 5% 7% 7% 8% 6% 13% 14% 15% 39% 39% 39% 17% 16% 16% 13% 39% 17% 22% 24% 22% 22% 21% 24% Helelandet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VRHelse 90 år + 80-89 67-79 35-66 19-34 0-18 Værnesregionenvil ha en sterkøkningi antallet eldreover 80 år fra 2020til 2030 somantatt bla. på bakgrunnav at denstore 1946generasjonenvil være80 år i 2026(fått med4 år av dissei 2030). Vekstenavantall eldre over80 år vil imidlertid fortsette - nestenmed«sammestyrke»til 2040,noe somkanforklaresmed Stjørdalkommunesbefolkningssammensetning. 14 Side87

Stjørdalkommunehar en relativt «ung»befolkningsammenlignetmed de andrevrkommunene, men relativt på landsgjennomsnittet.bare4 %avstjørdalingeneer 80+,menstallet er 6 %i 2030. den størsteøkningeni 90+skjerfra 2030til 2040;en økningfra 214stk.til 414stk. altsåen dobling av eldre over 90 i dentiårsperioden.stjørdal kommuneer en vekstkommune. Meråker,Selbuog Tydalkommunehar en relativt lik alderssammensetningi 2013,men ogsåsett ift. framskrivningenmot 2040.De3 har en «eldre» befolkning/befolkningsammensetningenn Stjørdalkommuneog landet for øvrig spesielt i 80-89 og 90+.Meråkerhar %visflest eldrei 90+ bådei 2013og mot 2040.Dette gjelderogsåfor såvidt for 80-89 Prioriterte områder: - Fortsattfokusog utviklingpå/av velfersteknologi sensorteknologi hjemmet. - Hverdagsrehabiliteringog utviklingav dag/døgnrehabiliteringi Værnesregion. - Demensomsorg,spesielti Stjørdalkommune? (sterkøkningi antall eldre90+) BefolkningsframskrivingVRHelse 2013-2040 40000 35000 30000 l 25000 tite 20000 k se A15000 10000 5000 0 2013 2015 2020 2025 2030 2035 2040 90 år + 250 262 255 265 309 419 561 80-89 1161 1114 1178 1489 1925 2160 2292 67-79 3015 3304 3878 4249 4386 4774 5239 35-66 12443 12629 13264 13975 14764 15225 15381 19-34 5505 5839 6332 6436 6455 6520 6791 0-18 7563 7665 8042 8596 8969 9216 9302 Utkantkommunenehar høyereandeleldreover 80 år enn landsgjennomsnittet,mensstjørdalhar lavere.veksteni antall eldre over 80 år blir størsti Stjørdalbådei prosentav befolkningenog i antall. Værnesregionentotalt sett er en regioni vekst. 15 Side88

3.1 Framskrivingav demensforekomst TYDAL 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 49 0 40 0 51 0 53 0 62 1 51 0 44 0 70-74 år 52 1 50 1 37 1 48 1 51 1 59 1 48 1 75-79 år 42 3 47 3 43 3 33 2 41 2 47 3 56 3 80-84 år 30 5 33 6 38 6 35 6 27 4 38 6 40 7 85-89 år 27 8 20 6 21 7 25 8 25 8 19 6 27 8 90 år og eldre 11 4 10 4 12 5 10 4 14 6 14 6 11 4 SUM 211 22 200 20 202 22 204 21 220 22 228 22 226 24 Totalbefolkning 868 859 872 865 875 876 872 MERÅKER 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 136 1 168 1 180 2 162 1 178 2 172 2 162 1 70-74 år 104 2 132 3 158 3 172 4 157 3 169 3 166 3 75-79 år 79 5 79 5 120 7 143 9 154 9 144 9 158 10 80-84 år 89 15 70 12 66 11 98 16 121 20 131 22 124 21 85-89 år 60 19 65 20 45 14 46 14 68 21 85 26 95 29 90 år og eldre 50 20 36 15 37 15 32 13 28 11 39 16 53 22 SUM 518 62 550 56 606 52 653 57 706 66 740 78 758 86 Totalbefolkning 2 503 2 506 2 554 2 613 2 657 2 660 2 652 SELBU 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 203 2 263 2 224 2 261 2 233 2 223 2 237 2 70-74 år 197 4 185 4 243 5 211 4 248 5 221 5 213 4 75-79 år 132 8 163 10 164 10 222 14 193 12 227 14 205 12 80-84 år 126 21 104 18 131 22 133 22 186 31 163 27 195 32 85-89 år 115 36 86 27 68 21 91 28 92 28 129 40 115 35 90 år og eldre 46 19 62 25 53 22 43 18 54 22 56 23 80 33 SUM 819 90 863 86 883 82 961 88 1 006 100 1 019 110 1 045 119 Totalbefolkning 3 996 3 974 3 977 4 002 4 029 4 008 3 976 STJØRDAL 2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 1 113 10 1 281 12 1 282 12 1 341 12 1 474 13 1 708 15 1 798 16 70-74 år 758 16 1 215 20 1 284 25 1 648 25 1 284 26 1 421 29 1 648 34 75-79 år 553 34 860 38 1 115 52 1 315 67 1 115 68 1 180 72 1 315 80 80-84 år 439 75 506 75 912 85 1 015 119 912 152 947 158 1 015 170 85-89 år 262 82 293 90 494 91 685 106 494 153 645 199 685 211 90 år og eldre 164 67 167 63 215 68 419 72 215 88 307 125 419 171 SUM 3 289 283 4 322 298 5 302 333 6 423 401 5 494 500 6 208 599 6 880 683 Totalbefolkning 21 659 23 020 24 913 Tabellene er hentet fra SSB-Statistikkbanken januar 2012 og bygger på middeltallene MMMM (middels vekst etc.) Forekomsttallene for demens baseres på Rotterdamstudien, Ott et al. 1995.De røde tallene viser fremskrevet demensforekomst. Svarte tall viser folketall per aldersintervall. Framskrivingstallene på folketall kan være noe ulik, da data er tatt ut på ulike tidspunkt. 26 740 28 325 29 638 30 728 16 Side89

4. KOSTRATALL 2012 4.1 Pleie- og omsorgssektoren(tabeller) Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minusdriftsinntektene(øremerkettilskuddmm.) 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 - Nettoutgift PLOpr innbygger80+ 169594 181344 323726 195817 162663 Nettoutgift PLOpr innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbruker hjemmetjenester under67 Gjennomsnitthele landet Netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80 år og eldre viserat alle kommunenei Værnesregionen, samtsammenligningskommunensteinkjerliggerunderlandsgjennomsnittet,bortsett fra Tydal somliggerlangtover. Tydalbrukernestendobbelt såmyesomstjørdal.steinkjerliggersåvidt lavereenn Stjørdalkommune. Faktorersomspillerinn her er: dekningsgradhjemmetjenestefor innbyggereover 80 år, antall hjemmeboendemed høytimeinnsats,dekningsgradinstitusjonfor innbyggereover 80 år, andelplasseri institusjonavsatttil tidsbegrensetopphold,ant. legetimer pr.ukepr. beboeri sykehjemog bruttoutgifter pr. kommunalplass. Nasjonalter det slikat blant kommunermed høyeutgifter til PLOer flere kommunermed «kraftinntekter».dette er ogsågjernesmåkommunerog sliksett passertydalgodt inn. 17 Side90

Fylkesviseoversikter BeregnetavKSbasertpå tall fra Statistisksentralbyrå:KOSTRA/ Pleie- ogomsorgsstatistikk.utregninger presentertbaki rapporten.netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbrukereav hjemmetjenester<67år etter kommune.2012.kroner* BeregnetavKSbasertpå tall fra Statistisksentralbyrå:KOSTRA/ Pleie- ogomsorgsstatistikk.utregninger presentertbaki rapporten.netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbrukereav hjemmetjenester<67år etter kommune.2012.kroner* 18 Side91

30 Andel 80+i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg 25 20 9,5 Bolig med heldøgns omsorg 15 14,7 9,2 Institusjon 10 5 0 12,9 19,4 16,3 10,2 5,2 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Gjennomsnitthele landet ForskjellenmellomTydalog de andrekommuneneliggeri stor gradi antallet eldreover 80 år på sykehjem.ensykehjemsplassi Tydalkosteromtrent det sammesomen sykehjemsplassi Stjørdal (setabell under), men en langtstørreandelav befolkningenover 80 år har sykehjemsplassi Tydal. Stjørdalog Tydalhar relativt lik andelav befolkningen80+i institusjoneller boligmed heldøgns omsorg(bosenter), såvidt over landsgjennomsnittet.meråkerliggerlangt over og Selbulangt under de andrevrkommuneneog landsgjennomsnittet.forstjørdaler de flesteav disseplassene boligermed heldøgnsomsorgsomkosterlangt mindrepr. plassennen sykehjemsplass, blant annet fordi antall ansattepr. bruker er langt lavere.i en «venstreforskyvning»fra institusjontil omsorgsbolig(bosenter)og heimen,vil innføringavvelferdsteknologi «bo lengrehjemme»oghverdags-, rehabiliteringmv. medføremindre institusjonaliseringog dermedredusertekostnader.forvrvil en diskusjonom videreretningog tiltak væreet viktig tiltak. Enslikdiskusjonmåinnebæreen vurderingder manikkebareserfor seget valgmellomdagensløsninger,men tar inn mulighetenfor nye løsningerslik det bla. gjøresi NOU2011 innovasjon i omsorg. Tydalhar en institusjonsbaserteldreomsorg, manglerboligermed heldøgnsomsorg,og har således et lite differensierttilbud til de eldre.stjørdallar sineeldre bo i hjemmetlengstmulig.forstjørdal kommunevil det uansettværeviktig å sesinplo-profil i lysav befolkningsvekstenpå 80+fra 2025. Enkangodt si at Stjørdalsinprofil er riktig, men det er likefullt viktig å ikke «byggened» institusjonsomsorgenfor mye,for å kunneha et differensierttilbud. Selbukommuneliggerunder landsgjennomsnittet ift. dekningsgrad80+. Mye kantyde på at Selbubør satsepå heldøgnsomsorgsboligmed personalbase. Meråkerliggertotalt sett langtover landssnittet,noe somskyldesen kultur for og tidligeresatsingpå institusjon.det er nå en dreiningi retningheldøgnsomsorgsboliger. Det anbefalesat denenkeltekommuneog kommunenesamletsett tar en grundigdrøfting i forhold til PLO-profil da sett i forhold til befolkningsvekst,dagensdekningsgradog profil, fremtidenseldreomsorg, geografiskeavstander,økonomimv. Videreer det viktig at kommunenei Værnesregionenrapportererkorrekt. 19 Side92

Korrigertebrutto driftsutgifter pleie og omsorg2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 814816 975450 933727 979500958521 907950 354085 319408 360416362202356151 263785 265415 209372 197111 211508 174237 99294 Korr.brutto dr.utg.pr.mottaker av PLO-tjenester Krpr. mottaker avhjemmetjenester Krper institusjonsplass I tabellen inngåralleutgifter til PLOtjenester,uavhengigav alder.nårdet gjeldertabellen«kr. pr. institusjonsplass»- gjelderdette kun sykehjem og ikkeomsorgsbolig.bosenter/omsorgsboligblir registrert under hjemmetjenester. Nårdet gjelderkr. pr. mottak av hjemmetjenesterliggerstjørdalgodt over landsgjennomsnittet, Meråkerog Selbupå landsgjennomsnittet,menstydalliggerlangt under bådevrkommunene og landetfor øvrig.tydalslavetall her skyldesi stor gradat de med omfattendetjenestebehov gisplassi sykehjemi stedetfor å motta tjenesteri hjemmet/omsorgsbolig.i tilleggkommerat Tydalhar fellesomsorgstjenesteog at det kanværemangleri rapporteringensomfølgeav det. Stjørdalog Tydalkommune er «dyrest»ift. forbruket pr. institusjonsplass over landsgjennomsnitt, mensselbuog Meråkerliggerunder landetfor øvrig.i Stjørdalkommunekandet ha sammenheng med at pasientenepå sykehjemi Stjørdaler megetsykeog har omfattendetjenestebehov.fortydal kandette skyldesat sykehjemmeter lite (20 plasser)og derfor ikkehar noenstordriftsfordeler,samt at Tydali sværtliten gradhittil har brukt DMSsom«mellomstasjon», men tar hjem sinepasientertil korttidsoppholdpå sykehjemrett etter utskrivningfra sykehus.det vil ogsåi stor gradværepasienter med omfattendebehandlings- og tjenestebehov. Selbuliggerlavestift. forbruk pr. institusjonsplassog nestlavestift. forbruk pr. mottaker av hjemmetjenester.selbuliggergenereltlavt ogsåpå kostnaderpr. mottaker PLOsamlet. Meråkerliggerjevnt over på gjennomsnittav VRkommuneneog landetfor øvrig. Sammenligningmå seesi sammenhengmed at vi har fellesinnslagskriterierfor tildelingav plasser bla. pga.fellesforvaltningskontor.men er det like høyterskeli Stjørdal,Meråker,Tydalog Selbu? Noetyder på at det kanværeulikheter i tildeling. Tildelingved VRForvaltningskontoretbør drøftes og kvalitetssikres. 20 Side93

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000innb. Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 426 410 399 395 373 338 88 88 76 89 68 74 27 22 24 20 15 19 0-66år 67-79år. 80 år og over. Tabellenviserat antallmottakereav hjemmetjenesterstigermed økendealder,somlandetfor øvrig. I talleneliggerogsåtjenestertil mottakeremed psykiskutviklingshemmingog i psykiskhelsearbeid. Stjørdalhar færremottakereennde andrekommuneneog færreenn landsgjennomsnitteti gruppen 0-66 år og 67-79 år, men liggerover Tydalog landsgjennomsnittetfor gruppen80+.høytantall i den eldstegruppenskyldesat bruk av hjemmetjenesterkommer i stedetfor tildeling av sykehjemsplass. Meråkerhar det høyesteantallet mottakerei deneldstegruppen.dette har sammenhengmed det høyeantalleteldre i kommunen. Det er noe usikkerthvordanmanregistrererlavterskeltilbudpsykiskhelsei de forskjellige kommunene,og hvor myetilbud kommunenehaddepå dette områdeti 2012- diskuteresviderei arbeidsgruppa.ut i fra tallenekandet seut somsmåkommunenegir tilbud til flere- dvs«smører» det tynt utover. Dettevisertabellenkr. pr. mottaker av hjemmetjenester. Nårdet gjelderdeneldstegruppahar Tydalfærrestmottakereav hjemmetjenester, dette skyldes somtidligerenevnt godkapasitetpå institusjon.stjørdalhar minst sykehjemsplasser og benytter i stor gradboligermed heldøgnsomsorg.det kanseut somde småkommuneneellersi alle aldersgrupperhar lavereterskelfor å yte hjemmetjenesterenn Stjørdal. Noeavdette kankanskje skyldesstørregeografiskeavstanderog at en mindreandelav mottakernebor sentrumsnærti de mindre kommunene.det kanværenaturligå tenkeat det blir tildelt flere tilsynsbesøknår mottakernebor spredt.i Stjørdaler det i størregradsatsetpå byggingav tilrettelagte boligeri sentrum,og det er et boligmarkedsomstimulerertil at flere flytter sentrumsnærtnår barnaflytter ut, dvs.før de får behovfor hjemmetjenester. Det er flere indikatorersomviserveksti antallet yngrebrukereunder67 nasjonaltsett, en vekstsom trolig vil fortsette. Sammetrend serman ift. andeltimer til ulike brukergrupperetter alder veksten i tildelte timer til hjemmetjenesterog i sumer økende.økningi hjemmetjenestermå seesi sammenhengmed antallet institusjonsplasser.harvrriktig dimensjoneringi omsorgstrappa? 21 Side94

22 Mestringstrappa Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fastlege Helseinformasjon Forebyggende hjemmebesøk Legevakt Dagtilbud Frisklivssentral Trygghetsalarm Hjemmesykepleie Praktiskbistand Matombringing Omsorgslønn Støttekontakt Psykiskhelsetjeneste Ergoterapi Fysioterapi Fastlege Dagtilbud Omsorgsbolig Korttidsopphold Avlastning Omsorgsbolig (bosenter) med heldøgnsbemanning Langtidsplassi sykehjem Lindrende behandling Gjelderalleuansett mestringsnivå Begynnende mestringsvanske Etablertfunksjonstapi IPLOSmed oppfølgingsbehov Mer omfattende vanskermed egenmestringog økt hjelpebehov Egenmestring betydeligredusert ogbehovfor tett oppfølging Litenrest av mestringsnivå Avgrensning Hverdagsrehabilitering E v n e til e g e n m e s trin g Side95

4.2 Helsesektoren Fastlegeordningener håndtert ulikt i vårekommuner.stjørdalhar barefastlegermed driftsavtale, menstydalhar kun fastlønnsavtale.selbuog Meråkerhar noenlegerfastlønnet,og noenpå driftstilskudd.fysioterapitjenestener organisertmed driftstilskudd for de fysikalskeinstituttene, og fastlønnedefysioterapeuterfor opptreningogrehabiliteringfor pasientersomikkekanbenyttedisse instituttene pga.nedsattfunksjonsevne. Kommune Antall innbyggere 2013 Antall fastlegehjemler Gjennomsnittinnb. Pr. lege Selbu 4060 4 1015 Tydal 876 1 876 Meråker 2530 2 1265 Stjørdal 22471 21 1070 VR 29937 28 1069 Endel innbyggerehar valgtfastlegei annenkommune.foreksempelhar fastlegenei Meråker 1906innbyggerepå listenesinetotalt, slikat over 600innbyggerei dennekommunenikke har legetjenestei egenkommune,men benytter legei nabokommunene,hovedsakeligstjørdal. Selbuhar ca.600innbyggeremed fastlegei annenkommune,menstilsvarende tall i Tydaler ca.100.stjørdalhar ca.750flere innbyggerepå sinefastlegelister. Herservi at småkommunenehar flere årsverkog størreutgifter ennden størstekommunenog landetfor øvrig.dette skyldesat småkommunermåi stor gradbasereseg på helestillinger,selv om faktiskbehovkanskjeer mindre,for i det heletatt å kunnerekruttere. Pådette områdethar størrekommuner,somstjørdalog Steinkjer,en stordriftsfordel. Størrekommunerhar ogsåen del helt privatetilbyderebådeinnen fysioterapiog mer utradisjonelletilbud, somkangjøreat behovetfor stillingeri kommunalvirksomhetblir mindre(betalingsvilje/markedi stor kommune). Årsverkpr. 10 000 innbyggere2012 Legeårsverk Fysioterapiårsverk 20,8 16,2 15,9 11,2 9,6 8,7 8,5 11,4 10,3 9,9 6,5 8,8 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 23 Side96

7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - Netto driftsutgifter helse2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Krpr. innbygger 2 972 5 849 2 065 3 233 1 684 2 041 I %avtotale driftsutgifter 5,2 6,4 4,2 5,1 3,8 4,2 Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minusdriftsinntektene(øremerkettilskuddmm.) Driftsutgifter på dette områdeter dominert av lønnog antall årsverk. Fastlegeordningensomprivat praksiser finansiertgjennomstatligetilskudd, og betalingtil legeri praksisbelasterikkekommunendirekte. Utgiften er knyttet til antallinnbyggerei kommunen,og det tilhørendebasistilskuddetbetalestil denfastlegesomer registrertfor denenkelteinnbyggertil en hver tid. Allekommunerhar dermeden «lekkasje»av driftstilskuddut av kommunen,somhar negativ økonomiskvirkning. Det betyr ogsåat helsetjenesteni kommunenmå samarbeidemed fastlegertil delslangt unnaøvrigetjenestergeografisk,og det kanpåløpenoeekstradriftskostnad med det å koordineretjenestene. Stjørdalhar lavereutgifter til helsetjenesterennde 3 andrekommunenei VR,Steinkjerog landet. Noendetaljer somogsåkanpåvirkebildet i en liten grad: Desmåkommunenehar fastlønnedelegerog lønnerogsådereshjelpepersonell.det gir størreutgifter ennstandardprivatdrevnefastlegeavtaler. Turnuskandidaterer fastlønnede,og kommunenmå betalefor at fastlegeskalvære timelønnetveileder. I Stjørdaler to legesentrebemannetmed privatpraktiserendeleger men kommunalt hjelpepersonell,og dette er en utgift somikkekompenseres fullstendigi husleieavtalene. Alle kommunerhar fastlønnedelegeri sykehjemog annenheldøgnsomsorg,helsestasjon og skolehelsetjeneste- riktignoki minimalestillingsstørrelser(forebyggingskolehelsetjenesteog helsestasjon- KOSTRAfunksjon232) Sist,men ikkeminst,er ogsålegeri beredskap,og drift av legevaktordningmed hjelpepersonellen utgift. Dennevurderingenvurdererbareressursbrukog kostnaderog sieringentingom kvalitet og hvasom er riktig nivåpå tjenestene. 24 Side97

5. BRUKAVSYKEHUS 5.1. Sammenfatning 1. Etableringav ØyeblikkeligHjelpsengeri Værnesregionenviserat 16 %av totalt 91 pasienter (pr. 12.11.13) er henvistvideretil sykehusetter innleggelsei kommunalø-hjelp. VRhar «spart» sykehusenefor 76,5innleggelser,somer en «vinn-vinn»- der det ogsåer en «innsparing» for kommunene. Forpasientenevil det væreen kvalitetshevingda vi antar at det er bedrepasientforløp. 2. VRDMStar i mot pasientenefra sykehusi snitt 1 døgntidligereenndmspå Steinkjer alle diagnosersamletsett. VRDMStar imot pasienteni snitt 1-3 døgnfør kommuneruten DMS. 3. Stjørdalhar ca.50 pasientdøgn(210.000,-) på utskrivningsklarepasienteri 2013,Tydal1 dag. For2012var ikkedette noeproblemi VRkommunene(11 døgni Stjørdalkommune).Anses ikkesomen stor utfordring for VRkommuner spesieltikkevedøkningi 6 korttidsplasser ved VRDMSi løpetav 2014. 4. Stjørdal,Tydalog Selbuliggerunder gjennomsnittetpr. bruker ift. KMF sammenlignetmed landetfor øvrig,helseregionog på fylkesbasis.meråkerliggerover gjennomsni tt i tilsvarende sammenligning.meråkerer «storforbruker»av sykehus når det gjelderantall innleggelserpr. 1000innbygger,samlet,og spesielthøyt antallinnleggelseri aldersgruppen50-66 og 67-79. Stjørdal,Tydalog Selbuliggersamletsett rett i underkantav landssnitt. 5. Stjørdalkommunehar flest polikliniskekonsultasjoneri alderen0 49 år. 6. I diagnosegruppenmusklerog ledd liggeralle VRkommunerover landssnittet,men med en kraftig reduksjoni Meråkerfra 2011 2012. Meråkerhar ogsåen reduksjoni hjertesykdom men økningi kreft; enestevrkommuneover landssnittet.tydalhar en kraftig økningi kreft (lesesmed forsiktighetgrunnetstørrelsepå kommunen). Meråkerhar ogsåen økningi lungebetennelser ogsåher enestevrkommuneover landssnittet.vrkommuneneligger under landetpå KOLSfor 2012,men relativt høyt på musklerog ledd. 7. Tydalbrukerlite spesialisthelsetjenester til deneldstedel av befolkningen(90+) 8. Selbubrukermyespesialisthelsetjenester til deneldstedel av befolkningen(90+)og i aldersgruppen50 66,mensde brukerlangt mindre for de i aldersgruppen67 79 25 Side98

5.2 Kommunalmedfinansieringtil spesialisthelsetjenester,målt i DRG-poengi %pr. aldersgruppe Kommunalmedfinansiering= kommunenbetaler20%av DRG-kostnadenefor somatiskepasienter fra egenkommune,sominnleggesi sykehus,med unntakav bla. psykiatri,fødselshjelpog kirurgi. DefinisjonDRG DRGstår for DiagnoseRelaterteGrupperog er et systemfor å håndtereen kompleksvirkelighet, hvor pasienterhar tusenvisav ulike diagnoserog like mangeulike behandlinger.alle pasienter kanklassifiseresveddette systemet.i stedetfor antallopphold,brukesantalldrg-poengsom aktivitetsmål. HverDRGrepresentereren type innleggelse,dagbehandlingeller poliklinisk konsultasjon. InnenforDRG-systemetvektesalle diagnoseri grupperetter hvor kostbarbehandlingenav de aktuellediagnoseneer i gjennomsnitt.dette innebærerat DRGbådegir medisinskog økonomisk informasjon. Pasienterplasserti sammegruppeskallignehverandremedisinskog bruketilnærmet like myeressurser. DRGbrukesi Norgesomgrunnlagfor aktivitetsbasertfinansiering. Utgifter til sykehustjenesteretter aldersfordeling(unntatt psykiatri, kirurgi og fødselshjelp). DRGpoengi %avaldersgrupper2012 100% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 6% 0% 3% 5% 2% 13% 21% 14% 17% 14% 12% 23% 24% 27% 20% 23% 27% 26% 26% 31% 26% 27% 26% 24% 26% 18% 25% 22% 22% 11% 9% 6% 8% 6% 11% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år + 80-89år 67-79år 50-66år 18-49år 0-17år 26 Side99

DRGpoengi %av aldersgrupper2011 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0 % 3% 4% 0% 2% 4% 3% 13% 20% 21% 15% 14% 11% 23% 26% 24% 27% 25% 25% 25% 28% 18% 23% 21% 26% 25% 34% 18% 11% 7% 7% 8% 5% 25% 23% 27% 12% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år + 80-89år 67-79år 50-66år 18-49år 0-17år Kommentarer: Stjørdalhar en yngrebefolkningennde andrekommunenei Værnesregionen(avsnitt3). Dette forholdet forklarernok noeav ulikhetenmellomkommunenevårei bruk avdrgpå aldersgruppene under 50 år. Brukav spesialisthelsetjenester for aldersgruppenover 90 år, hengerderimot ikke sammenmedfordelingav innbyggerei dennealdersgruppen.tydalutmerkersegvedå brukelite spesialisthelsetjenester til denneeldstegruppen.tallenei småkommunerrepresentereret lite antall innbyggere,og variansener derfor stor av tilfeldige årsaker.jomindrekommune,jo størrekan aldersfordelingenvarierefra år til år. 5.2 DRGi %etter pasientgruppe DRGpoeng%pasientgruppe2012 60% Diabetesinkl komplikasjoner 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 0% 0% 0% 10% 15% 15% 8% 7% 7% 4% 7% 5% 2% 0% 6% 2% 6% 6% 5% 6% 8% 6% 4% 3% 3% 4% 2% 4% 5% 6% 9% 10% 8% 8% 13% 1% 1% 13% 12% 7% 7% 2% 3% 7% 6% 5% 6% 3% 3% 5% 5% 8% 11% Sykdommeri musklerog ledd Sykdommeri fordøyelsessystem Sykdi luftveiene,unntatt lungebetennelse Sykdommeri nervesystemetinkl hjerneslag Sykdommeri hjerte og blodårer, eksklhjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarktog andresmerteri brystkassen Kreftsykdommer 27 Side100

60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% DRGpoeng%pasientgruppe2011 0% 0% 1% 1% 0% 10% 13% 1% 14% 13% 13% 12% 6% 8% 7% 9% 8% 3% 7% 2% 4% 1% 5% 2% 2% 5% 7% 6% 4% 5% 5% 3% 5% 3% 6% 10% 5% 5% 4% 2% 4% 5% 3% 7% 5% 7% 2% 6% 12% 8% 10% 10% 9% 12% Diabetesinkl komplikasjoner Sykdommeri musklerog ledd Sykdommeri fordøyelsessystem Sykdi luftveiene,unntatt lungebetennelse Sykdommeri nervesystemetinkl hjerneslag Sykdommeri hjerte og blodårer, eksklhjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarktog andresmerteri brystkassen Kreftsykdommer Tallenefor de minstekommunenemå lesesmed forsiktighet,da det er sværtfå personeri hver diagnosegruppe.lite antallpasientervil dermedvirketydeliginn på oversiktenår for år, og gir dårlig grunnlagfor å si noeom lokaletrender. Vi har valgtut å visediagnosegruppersomsynesrelevante for en sammenligninglokalt og nasjonalt,og somværnesregionenhar fokusertpå når vi har opprettet forebyggendetilbud og mestringshjelpfor innbyggerne. Sværtliten andelav medfinansieringengårmed til behandlingav diabetesmellitusi segselv,og det somer registrertsomdirekte komplikasjonertil denne.vi må likevelhuskeat dennesykdommen ogsåfører til størrerisikoover tid for utvikling av andresykdommer,bl.a.hjerte- og karsykdom.ved forebyggingav diabeteskomplikasjoner i kommunehelsetjenesten, vil det på sikt dermedkunne reduserebehovfor spesialisthelsetjenester innenflere av de andrepasientgruppene. Forandregrupperer der småvariasjonerbådepå landsbasisog i vårekommuner.stort sett følgervi landstrendeni perioden2011-2012. 28 Side101

5.4 DRG-poengetter pasientgruppepr. 1000innbygger Kreftsykdommer 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 2011 2012 Det er en reduksjoni DRG-poengpå kreftsykdommeri Landettotalt sett og for kommunene Værnesregionen,bortsett fra Meråker,somhar en økning.de3 andrevrkommunene ligger under landet bådei 2011og 2012. Værnesregionenvil gjennomførepasientskoleri alle 4 VRkommuner2 g. i 2014 innenkreft Det er videreen aktiv og«fremoverlent»lindrendegruppeav kreftsykepleiere/koordinatorer med tett samarbeidi VR- somholdeshøyt. Hjerteinfarkt og andresmerteri bryst 25 20 15 14,2 18,7 13,4 16,5 24,5 20,8 15,115,6 14,714,4 13,3 2011 10 5 5 2012 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Tydalhar en stor økningi antalldrg-poengpå hjerteinfarkt fra 2011 til 2012,mendet er nedgang for de andre3 kommunene.foren liten kommunesomtydalvil en naturligvariasjonmed noenfå ekstrasykdomstilfelleret år gi store utslag.såledesmå man derfor sedataover flere år for å seom dette representereren reell utvikling.stjørdalliggerpå landsgjennomsnittetmensde andre kommuneneliggerover. Det vil bli gjennomførtpasientskolei alle 4 VRkommuner2 gangeri 2014 ift. hjerte og karlidelser. 29 Side102

Lungebetennelse 20 15 10 5 9 9,4 6,56,6 7,97,7 11,110,5 15,8 14,1 9 8,9 2011 2012 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Nårdet gjelderantalldrg-poengfor innleggelserog poliklinikkpgalungebetennelseliggeralle Værnesregionkommunene, unntatt Meråkerpå eller underlandsgjennomsnittet.dette gjelder både2011og 2012.Steinkjerliggerogsålitt over,men lavereenn Meråker.Forskjellenher kan ha sammenhengmedbefolkningssammensetting,dvs.antall eldre,men trolig ogsåi stor grad med legeneshenvisningspraksisog hvasomhåndteresi egenkommune.det seesen nedgang fra 2011i de flestekommunene. Sykdomi luftveiene unntatt lungebetennelser 12 10 8 6 4 2 0 10,4 9,3 9,9 8,6 7,7 7,1 6,8 6,6 5 5,3 2 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 2011 2012 Innenfordennekategorienvil pasientermed KOLSog astmabefinneseg. Herer det store variasjoner kommunenei mellom,og ogsåfra 2011til 2012.Tydalhar her sværtfå DRG-poeng,Selbuhar flest. Stjørdalliggerogsålavt, men har en liten økningfra 2011. 30 Side103

Sykdomi musklerogledd 50 40 30 26,5 26,5 37,7 40,6 41,7 36,8 39,2 39,8 35,8 34,8 29,5 25,3 2011 20 2012 10 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Alle kommunenelå over landsgjennomsnitteti sykdomi musklerog ledd i 2011.Meråkerhar hatt en positivutviklingi 2012og liggerher under landsgjennomsnittetsomdenenesteav kommunenevi sammenligner.det er vanskeligå si om dette representereren naturligvariasjon, somgir stort utslag på grunnav lavt innbyggertall,eller om det er en reell positivutvikling.dette kanmanførst si når manhar dataover flere år. Diabetes Diabeteser ikketatt med i denneoversikten,da den utgjør en liten del av sykehusinnleggelsene og følgeliglite DRG-poeng.Værnesregionenhar likevelvalgtå satsepå forebygging,samtlæring og mestringav diabetes,blant annetgjennomfrisklivssentral,vendriskog Pasientskoler.Dette da diabeteser en voksendesykdomi alle aldersgrupper(0-100),ogsåi Værnesregionen, og som nevnt kangi komplikasjonermed innleggelser i andrediagnosegrupper,someks.hjerte/karsykd. Folkehelseprofilenfor Meråkerog Stjørdalviserogsåat det er behovfor satsingher. 5.5 Folkehelseprofil kort utdrag Folkehelseprofilenefor de 4 kommuneneviserat likheteninnenregionener stor, men det er også enkelteforskjellerkommuneneimellom. Andelenm/psykiskesymptomer/lidelseri VRer lavereenn i landet somhelhet(selbu= snitt) Det er ikkeinnført kommunalmedfinansieringinnenrusog psykiatri,og det er noe usikkert om det vil bli innført. Hjerte- og karsykdomer mindreutbredt i regionenenni landetfor øvrig(tydal= snitt). Meråkerhar flere med høyt blodtrykk ennlandetfor øvrigog andrevrkommuner. Stjørdalog Meråkerhar langtflere med Diabetes2 ennlandet(selbulavereog Tydal= snitt) VRkommunenehar flere med plagerog sykdommerknyttet til muskel- og skjelettsystemenn landetellers.unntakether er Meråkersomer bedreennlandsgjennomsnittet. Forkreftsykdommer (nyetilfeller) totalt sett liggermeråkerog Tydalbedreenn landet,mens Stjørdalog Selbuliggerpå landssnittet. PåKOLS/astmaer andeleni Meråkerpå landsgjennomsnitt mens det for Stjørdal,Selbuog Tydaler lavereennlandetfor øvrig. 31 Side104

Utvalgav pasientgrupperer gjort på bakgrunnav eksisterendeinterkommunalesamarbeidog planlagteaktiviteter, f. eks.pasientskolerinnenkreft, hjerte, KOLSog diabetes.selvom regionen liggerpå landsgjennomsnitteteller laverei antallpasienterinnenfornoenav dissekategorienevil det likevelværegevinst,bådefor denenkelteog samfunnsøkonomisk, ved å satsepå forebygging oglæring/mestringfor dissepasientgruppene. Pågrunnav sosialeulikheteri helseer parametresomutdanningsnivåog inntekt tatt inn i folkehelseprofilene.ift. utdanningsnivåer kommunenei Værnesregionpå landsgjennomsnittog/eller høyere. Meråkerer denenestekommunenmed noen flere en-husholdningsinntekter og husholdningermed lavereinntekt ennlandsgjennomsnittet.meråkerkommunehar ogsåflere barnav ensligeforsørgere ennlandet og de andrevrkommunene.tallmaterialtyder ogsåpå flere arbeidsledigeennlandetog de andrevrkommunene. Det er ikkestørrefrafall i videregåendeskolei regionenenn landetfor øvrig. Selbuutmerkersegher med mindre frafall. Selbuog Meråkerserut til å ha høyereandelovervektige/fedmeblant mennennvrog landet. Kunca.15%av befolkningenmellom20 49 år oppnåranbefalt«dose»av fysiskaktivitet, noe somøkertil 20 30 %etter 50 år. Genereltsett er kvinnermere fysiskaktiveennmenn. - Detpresiseresat tall fra Folkehelseinstituttetkun gir en tendens,avgrenseti områdeog tid. FraHUNTundersøkelsenservi at %andelenav ungdommeri vgsog ungdomsskolesomer fysiske aktiveøkerfra UNGHUNT1 til UNGHUNT3 fra 25 til 39 %i Stjørdalogfra 24 til 37 %i Meråker. FraUNGHUNT3 servi at 20%av jenteneog 22%av guttenei ungdomsskolener overvektige. Tall fra videregåendeskoleviserhhv 25 og 27 %overvektigeblant jenter og gutter. Det er en frafallsproblematikkfra idretten i ungdomsskolealder (13-14 år). 32 Side105

NasjonaltMål: - 25 %reduksjoni for tidlig dødavdissefolkesykdommenefør 2025: 1. Forekomstenav høyt blodtrykkskalreduseresmed 25% 2. Toba ksforbruketskalreduseresmed30% 3. Saltinntaketskalreduseresmed 30% 4. Andelenfysiskinaktiveskalreduseresmed 10% Usunnlivsstiltar flere liv enn sult 60 %av tidlige dødsfallpå verdensbasiskyldeslivsstilssykdommer.sykdommerelatert til livsstil forårsaker70-80%av norskedødsfall.årligdør 36 millioner menneskerpå verdensbasisav sykdom relatert til måtende leverpå.1 av 4 rekkerikkeå fylle 60 år. Globaltsett er det røykingsomdreper mestmen overvekthalerinnpå.overvektigeutvikler diabetesog det medførerhøyererisikofor hjerte og karsykdommer.de4 risikofaktorenefor livsstilssykdommerer røyking,alkoholusunt kostholdog høyinaktivitet. 4 av5 nordmenndør av livsstilssykdommer.dødeligheten synkermed høyereutdanning. Styrker og svakheter(utfordring) for hver kommune Stjørdal: + Levekårsprofilenviserflere med høyereutdanningog færremed lavinntekt ennlandet forøvrig + Psykiskelidelserog hjerte/kar sykdommerer mindreutbredt ennlandsgjennomsnittet - Økende antall eldre -Fleremeddiabetesog muskel/skjelettsykdommerennlandsgjennomsnittet Meråker + Psykiskelidelserog hjerte/kar sykdommerer mindre utbredt ennlandsgjennomsnittet + Færremed muskel/skjelettsykdommerenn landetforøvrig - Levekårsprofil en viserflere husholdningermed lavinntekt og flere barn avensligeforsørgereenn landsgjennomsnittet. - Fleremed diabetesennlandsgjennomsnittet. Tydal + Levekårsprofilenviserfærrebarnav ensligeforsørgereennlandetellers + Psykiskelidelserog KOLS/astmaer mindre utbredt ennlandsgjennomsnittet - Fleremed muskel/skjelettsykdommerennlandetsomhelhet - Kommunensegenundersøkelseom opplevdhelseviserat ensomhetkanværeet problem Selbu + Levekårsprofilenviserflere med høyereutdanning ennlandsgjennomsnittet. + Færremed diabetesog hjerte/kar sykdomenn landsgjennomsnittet - Fleremed muskel/skjelettsykdommerennlandetsomhelhet - Fleremed overvektennlandsgjennomsnittet Kommunenemå innrette sintiltak for bedringav folkehelsepå bakgrunnav flere indikatorerenn det somer tatt med/nevnt i dennerapporten.herbør det drøftesog vurdereshvilketiltak somkanvære regionaltog hvasombør skjelokalt. Systemfor å innhentegodeog riktige data, for såledeså ha en bedre oversiktover helsetilstandentil befolkningenmå prioriteres,nettopp for å sette riktig tiltak. 33 Side106

5.6 Antall innleggelseretter aldersgruppepr. 1000innbygger Innleggelserpr 1000innbyggerei 2012 1 200,0 1 000,0 800,0 Norge Selbu 600,0 400,0 Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 200,0 - Samlet 0-17år 18-49år 50-66år 67-79år 80-89år 90 år + 2011 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 258,3 274,1 272,4 293,5 350,2 246,5 0-17 år 148,1 110,7 131,3 126,2 125,7 134,2 18-49 år 175,3 155,0 203,6 191,9 149,9 205,1 50-66 år 297,7 247,0 239,4 273,4 509,1 212,8 67-79 år 572,1 444,2 357,1 754,1 938,6 630,3 80-89 år 843,8 1 363,2 1 035,1 852,6 611,1 649,4 90 år + 804,8 603,8 0,0 1 088,4 454,5 813,3 2012 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 259,1 253,3 252,0 301,2 356,6 248,4 0-17 år 144,5 119,2 110,4 128,0 125,0 129,6 18-49 år 175,4 154,0 193,1 187,9 202,8 205,0 50-66 år 299,5 287,1 237,4 297,4 500,0 273,3 67-79 år 570,9 338,5 312,0 788,9 777,0 492,8 80-89 år 857,8 1 021,5 929,8 896,3 689,2 718,3 90 år + 827,5 666,7-629,8 619,0 703,9 34 Side107

Tabelleneviserantall innleggelserfordelt på aldersgrupperfor 2011og 2012. Søylediagrammetviser forskjellenemellomkommuneneog landsgjennomsnitteti 2012.Tabelleneviserat Selbuog Tydal har hatt en nedgangi antall innleggelserpr.1000innbyggerefra 2011til 2012.Landetog de andre sammenligningskommunenehar hatt en svak økning.alle kommunene,unntatt Meråker,ligger under landsgjennomsnitteti 2012.Stjørdalliggersamletlavestbådei 2011og 2012.Samletseren at antall innleggelseri forhold til aldersynkerfra barntil voksen,for såå stigemed økendealdertil og med 79 år. Dette gjelderalle.foralle sånærsommeråkerfortsetter stigningentil ogmed fylte 89 år. Meråkerog Steinkjerhar et antall godt over landsgjennomsnitteti gruppenunder,dvs.fra 67-79 år. Gruppen90+har for alle mindre innleggelser enn gruppen80-89 år, Tydalhar ingeninnleggelseri dennegruppen.stjørdalliggerhøyestav alle sammenligningskommunene i gruppen90+, men lavere ennlandsgjennomsnittet. Antallinnleggelseri de eldstegruppenehar ikkebaresammenhengmed sykelighetog kommunalttilbud, men til en vissgradogsåmed henvisningspraksisog kommunikasjon og avklaringi forhold til pasientog pårørende. 5.7 Antall polikliniskekonsultasjoner Konsultasjoneri %pr. aldersgruppe2012 100% 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15% 40% 25% 16% 4% 1% 11% 36% 13% 35% 9% 29% 28% 17% 7% 2% 27% 18% 6% 1% 32% 22% 7% 0% 11% 30% 28% 21% 8% 1% 13% 36% 27% 17% 7% 1% 0-17år 18-49år 50-66år 67-79år 80-89år 90 år + Stjørdal Meråker Steinkjer Tydal Selbu Norge Tabellenviserantall konsultasjoneri spesialisthelsetjenestenfordelt på alder. Herservi at antall konsultasjonerstigerfra barntil voksenog er størsti gruppen18-49 år for såå synkemed økende alder. Meråkerog Steinkjerliggerher i stor gradpå landsgjennomsnittet.tydalog Selbuliggerlitt under i gruppen18-49 år, men litt over i gruppenefram til fylte 79 år. Stjørdalliggerlitt over i begge de yngstealdersgruppene, og litt under eller på gjennomsnitti de andregruppene.forstjørdalsdel gjenspeiler antall konsultasjoneri %pr. aldersgruppealderssammensetningen i befolkningen. Det sammegjeldertil en vissgradogsåde andrekommunene,men de følgergodt landsgjennomsnitteti de 2 eldstegruppene- selvom de har prosentvisflere i dissegruppeneenn landsgjennomsnitt. 35 Side108

6. TILTAK 6.1 Retningog Tiltak Organisering av tiltak i fellesskapi Værnesregionener innrettet for å reduserebehovet for sykehus, men gir økt tverrfaglighet,kompetanseog kvalitet i tjenestetilbudene.interkommunalesamarbeid «svarerut» viktigevirkemidlerfor å nå mål i >Samhandlingsreformen. Interkommunalt samarbeidi Værnesregionener organisertetter 28ci Kommuneloven;Vertskommunemodellm/ politisknemnd. Hovedmål: Hverdagsmestringskalværeoverordnettankesettpå alle tjenesteområder(helse,oppvekstmv) i VR. Delmål: 1. Styrkeden enkelteinnbyggersmestringsevnefor å unngåsykdommersomfølgeav livsstil 2. Økedenforebyggenderessursinnsatseninnende kommunalehelse- og omsorgstjenestene 3. Samordnetjenestetilbudetog økeeffektiviteten og fleksibiliteteni tjenestene/tilbudene 4. Økeinformasjonenom kommunenshelsetjenestertil innbyggere,medarbeidereog brukere Tiltak Forslag Målgruppe Mulig kostnad pr. år Tiltak 1: Hverdagsrehabilitering Tiltak 2: UtvikleVelferdsteknologi prosjektet«bo lengre hjemme» Tiltak 3: Folkehelsedata 1) innhentebedreog mere jevnligdatagjennom muligeundersøkelser 2) utnytte Ungdata,HUNT mv. på en bedremåte Tiltak 4: Samfunnsmedisinskenhet -under utredning Inkl. Folkehelsekoordinator Innbyggeremed skade/sykdom, somhar rehab.- potensialeog personermed begynnende funksjonssvikt Innbyggeremed behovfor helsetjenester eks. tidlig stadiumav demens Befolkningen Interkommunalt Helhetstanken 50-80 % prosjekt 2014-2015 Eksternt firma 36 Mulig finansiering Interkommunalt Ekstern Budsjettdisp. (omdisp.) Ønsketmål/effekt Utsettebehovfor plass i bosenter/omsorgsbolig Redusereant. timer hjemmesykepleieog hjemmehjelp. Økt mestringsevneog økt livskvalitetfor denenkelte Utsettebehovfor plass i bosenter/omsorgsbolig -styrket evnetil å bo hjemme -økt livskvalitetenkeltperson Oversiktoverhelsetilstandentil befolkningeniht. lov sliksette riktig tiltak! 3,5mill Omorganisering Utføre lovpålagteoppgaverog styrkefunksjonersom er tillagt Kommuneoverlegen. Støttestrategiskplanlegging Side109

Tiltak 5: EtablereVRForvaltningsom koordinerendeenhet Tiltak 6: Etablering(evt. kjøp) avinterkommunale rehabiliteringsplasser - under utredning Interkommunal 60-80 % Prosjekt Budsjett Innbyggeremed behovfor spes. rehabilitering 1 mill. pr døgnplass Erstatter1 stk langtidsplassi institusjon Styrkepasientforløp,logistikk og«nav»i behandlingskjeden StyrkeRehabiliteringi VR somer helt nødvendig,da kommuneneovertar flere oppgaverfra spesialisthelsetjenestenogsåpå dette omr. Tiltak 7: Etablere6 korttidsplasser vedvrdms StjørdalK. - 01.09.14 HØYprioritet i StjørdalK. Tiltak 8: Pasientskolerpå KOLS,kreft, hjerte ogdiabetes2 g. pr. år pr. kommune Stjørdalkommune Utskrivningsklare pasienterm/behov for korttidsplass Menneskermed kjent diagnose Økt funksjonsevnesomfølger opp intensjonenom å bo lengre hjemme utsette behovetfor plassi institusjon. 2,5 Budsjett2014 Økt fleksibilitetog handlefrihet. Unngåbetalingfor utskrivningsklare.kanevt. kombineresmed Rehabiliteringog/eller kjøpav plassfor andrevrkommuner. 500.000 Statligi 2014 Læringog mestring Unngåog/eller utsette forverringav sykdom Tiltak 9: Samordningavtjenesterfor barn og unge;en enhet for forebyggingi VR. Familiermedbarn og unge0-18 år Utredes Prosjekt2014 Skjønnsmidler Redusereantall ungemed BV tiltak ogutviklingavpsykiske og/eller ruslidelser Etablerepsykologtjeneste for barnogunge knytt til helsestasjon,bvog/eller PPT? Tiltak 10: Styrketoppfølgingavbarn medovervekti skolehelsetjenesten Tiltak 11: Økt Fastlegeinvolvering - Høyprioritet - fortløpende Tiltak 12: Utarbeideinformasjonsmateriellpå folkehelse livsstilssykdommermv. Tiltak 13: Etablereforebyggende hjemmebesøksomfast tilbud til alleover75 år 0-18 år Barni skolealder medkmi>25, Samhandlingsarena 1 mill. Alleinnbyggere?? Delingsmodell Statvskommune 2014 2017(19?)?? Redusereandelbarn på 3. og 8. trinn medkmi>25 med30 %, 1 gangpr.år Helhetligepasientforløp Folkehelseopplysning Hjelptil Selvhjelp Eldre>75år,?? Redusereantall innleggelser i bådesykehjemogsykehus. Tallfestingusikkert 37 Side110

Tiltak 14: Interkommunal Demensenhet Tiltak 15: Interkommunalt Demensteam Yngrepersoner meddemensog alvorligadferdsproblematikk Personer m/demens Støtteift. utredningog utvikling avtiltak knyttet til brukerei de forskjelligekommunene,eks. bruk avvelferdsteknologi Tiltak A: Strukturdebattpå ulike nivå Kontinuerligdrøftinger Tiltak B: BedreutnyttelseavØ-hjelp døgntilbudvedvrdms - Fastlegermå «inviteresinn» - Sykehusenemå «snu»pasientene Tiltak C: Bedreutnyttelseavintermediæresengeplasserved VRDMSog drøftingift. poliklinisktilbud Kommuneni sin helhet kommune vsregion Kjentekronikere i egenkommune Pasienterfra sykehus som Skrivesut til DMS Statligtilskudd tom. 2015 Finansiert Samhandl ing HNT/St.Olav Sikregode«veivalg»og fremtidsrettedetiltak Sikrebærekraftigutvikling Ca.125pasienter1. år Måltallet = 200pr. år. Beleggopp mot 90% Liggetid= 7 døgn StrategigruppeVRDMS-2014 sepå utviklingsmulighetene DMS,kommuner og Helseforetak Tjenestetilbudinnrettesmot framtidasbehov 38 Side111

Vedlegg1. Befolkningsfremskrivningpr. kommune 39 Side112

40 Side113

Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2350-3 Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 139/14 12.11.2014 Regionrådet Værnesregionen 84/14 10.12.2014 Forstudierapport og forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Forslag til innstilling: - Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. - Forprosjektplanen legges til grunn for søknad om eksterne midler til gjennomføring av utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet starter så snart det foreligger tilsagn om finansiering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 - Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. - Forprosjektplanen legges til grunn for søknad om eksterne midler til gjennomføring av utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet starter så snart det foreligger tilsagn om finansiering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen - 12.11.2014 Fagråd oppvekst ønsker at også interkommunalt samarbeid om Voksenopplæring vurderes i forstudien i hht. opplæringsloven og introduksjonsloven. Vedlegg: Forstudierapport, samordning av flyktningtjenesten i VR Forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forstudieplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Side114

Saksopplysninger: Viser til vedlegg. Side115

Prosjektrapport Forstudie Interkommunalt samarbeidom flyktningtjenestei VR Prosjektgruppe Marthe AbelsenStrømmen(leder) SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune) DorteaØstbyhaug(Tydalkommune) TorgunnØstbø(Frostakommune) Ingjerd Tuset(Selbu kommune) GunhildWarø(Meråker kommune) KariKrogstad(HTVFagforbundet) 02.10.2014 Side116

Innhold 1. Bakgrunn............3 2. Mål ogrammer............ 3 2.1 Navnpå forstudie:.........3 2.2 Overordnetmålsettingfor Værnesregionen:......3 2.3 Mandatfor forstudien:.........4 2.4 Avgrensning.........4 3. Organisering............4 3.1 Ansvar............4 3.2 Prosjektgruppen.........4 3.3 Samarbeid............ 4 4. Gjennomføringavprosjektet.........4 4.1 Styringsgruppensoppgaver.........4 4.2 Prosjektgruppensoppgaver.........5 4.3 Gjennomføringavforstudien......... 5 4.4 Økonomi............ 5 4.5 Drøftingavprosjektplanoggodkjenningav prosjektrapport......5 5. Statusfor de enkeltekommunene......... 5 5.1 Frosta............6 5.2 Meråker............ 7 5.3 Selbu............8 5.4 Stjørdal............9 5.5 Tydal............10 6. Omfangavoppgaverog samarbeidsområder......10 6.1 Oppgaversomalleredeliggeri Værnesregionensfellestjenester:......10 6.2 Oppgaversomikkeliggertil fellestjenestene:......11 6.3 Andreforhold somspillerinn mht. en evt. interkommunaltsamarbeid... 14 7. Prosjektgruppensanbefalinger.........14 7.1 Interkommunaltsamarbeidom /........14 7.2 Nærmereutredning.........15 7.3 Interkommunaltsamarbeidikkehensiktsmessig...... 15 7.4 Organiseringavforprosjektet:...... 15 8. Vedlegg............16 2 Side117

1. Bakgrunn Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidmellomdesekskommunenefrosta,malvik, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal. Kommunenesamarbeiderpåfl ereområderfor å sikre innbyggerneet godtservice- og tjenestetilbud.videreskalsamarbeidetgi robustefagmiljøer somskalgi kvalitet i tjenesteproduksjonenog tryggheti saksbehandlingen. Værnesregionenharlangtradisjonfor å samarbeidepåtversav fylkes- og kommunegrenser for å kunnesetjenesteproduksjoni sammenhenguavhengigav destrukturelletradisjonersom er gitt gjennomkommune- og fylkesinndeling.pådennemåtenvil VR styrkeregionentotalt og skapebedretjenester,sikrerobustefagmiljø og gjennomdetteværeentydelig aktørsom harsommål å utvikle regionenog hverenkeltkommunevidere. I og medat alle kommunenei Værnesregionenskal bosetteflyktninger fra 2014såble det aktueltå sepåmulighetenefor enfellesflyktningtjeneste i regionen.alle kommunene utenomtydal harbosattflyktninger tidligere,menkommuneneharveldig ulike erfaringerpå området.malvik kommuneharikke deltatti forstudien. 2. Mål og rammer 2.1Navn på forstudie : Interkommunaltsamarbeidom flyktningtjenestei Værnesregionen 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen: Det interkommunalesamarbeideti Værnesregionenharfølgendemålsetting(generell målsetting): - Samarbeidepåområderderdetteer fornuftig og vil kunnegi positiveresultaterfor desom samarbeider. - Sikreenmereffektiv drift medkvalitativt bedreresultattil enlaverekostnad. - Sikregodnok kompetanseinnendeenkeltetjeneste- og forvaltningsområdene. - Sehelheti regionen. - Bidra til å skapeenvinn/ vinn- situasjonfor alle kommunersomdeltari samarbeidet. - Bidra til enkultur somutnytterhverandresfortrinn og styrke dyrke godfotteorien - Unngåå byggeoppet størreog byråkratiskapparatfor å administrere samarbeidsprosjektene - Finnegodeog enkleløsninger. - Sikrelegitimitetenfor offentlig tjenesteytingfor derigjennomå leggetil rettefor et levendeog aktivt lokalt folkestyre. Prosjektgruppenharlagt til grunndengenerellemålsettingenfor Værnesregionenved gjennomføringav forstudien. 3 Side118

Mandat for forstudien: - Kartleggenå-situasjonenmht. oppgaverog evt. eksisterendesamarbeidfor flyktningtjenesteni kommunenei Værnesregionen - Utredemulighetenefor et interkommunaltsamarbeidettervertskommunemodellenfor flyktningtjenesteni VR. 2.3 Avgrensning Forstudienblir avsluttetnåraktivitetersomskisserti prosjektplanener gjennomført. Arbeidsutvalget(AU) og Regionrådet(RR) måavgjøreeventuellvidereføringi for- og hovedprosjekt. 3. Organisering Forstudiener organisertsomet interkommunaltprosjekt. Det er styrt av enstyringsgruppe hvor prosjektansvarligdeltar. Prosjektgruppenhargjennomførtdenpraktiskedelenav prosjektetunderledelseav prosjektleder.prosjekteter gjennomførti henholdtil prosjektlederprosessen (PLP). 3.1 Ansvar Styringsgruppe:AU i Værnesregionen Prosjektgruppe:1 personoppnevntfra hverkommunei tillegg til HTV. Lederfor forstudien: MartheAbelsenStrømmen, rådgiveri sekretariatetfor Værnesregionen Prosjektansvarlig:Sekretariateti Værnesregionen 3.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppenharbeståttav følgendepersoner: SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune),DorteaØstbyhaug(Tydal kommune),torgunn Østbø(Frostakommune),IngjerdTuset(Selbukommune),GunhildWarø(Meråker kommune)og HTV Kari Krogstad(Fagforbundet) 3.3 Samarbeid Tillitsvalgte fra Fagforbundethardeltatt i prosjektgruppenunderforstudien. Prosjektgruppen harellersgjennomførtforstudienutenformelleavtalerom samarbeidmedinterneeller eksterneaktører. 4. Gjennomføring av prosjektet 4.1 Styringsgruppens oppgaver AU, sombestårav rådmennog 2 tillitsvalgte, er styringsgruppefor detteprosjektet. Styringsgruppensoppgaveri dennefasenav prosjekteter følgende: - Fastsettingav mandatog tidsplan - Oppfølgingav forstudien - Vurdereom forprosjektetskaliversettes 4 Side119

4.2 Prosjektgruppens oppgaver Prosjektgruppenharmedbakgrunni mandat (pkt 2.3) vurdertnytte-/kostnadsverdienfor et evt. interkommunaltsamarbeidom flyktningtjenestei Værnesregionen. 4.3 Gjennomføring av forstudien Forstudienharblitt gjennomførtvedmøteri prosjektgruppen.i tillegg til dettehar medlemmenei prosjektgruppeninnhentetdiversegrunnlagsinformasjoni sin kommune. Tabellenunderviserantall møteri prosjektgruppenog fremdrifteni forprosjektet. Dato Konkretisering Ansvar Juni2014 Godkjenneprosjektplan. Styringsgruppa Juni-juli 2014: Oppstartavforstudien.Samleinn informasjon Alle August2014 Møte medgap-analyse Alle August-september 2014 September Oktober 2014 Vurderingavpotensialeog nytteverdifor evt. interkommunalt samarbeid Møte for samkjøringavrapport og endeligvurderingmht. evt. forprosjekt Endeligrapport overleveresstyringsgruppa.evt.fremleggav skissetil prosjektplanfor et forprosjekt. Alle Alle Leder 4.4 Økonomi Kun interneressurserer benytteti forstudien. 4.5 Drøfting av prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapportleggesfram for AU og RR for godkjenningsomgrunnlagfor evt. oppstartav forprosjekt. 5. Status for de enkelte kommunene Det er storforskjell pådeenkeltekommunenei Værnesregionen.FraTydal medsine864 innbyggeretil Stjørdalmedsine22683innbyggere.De enkeltekommuneneharogsåulik andelinnvandrerei kommunen,og blantinnvandrerbefolkningensåer detigjen storvariasjon mht. andelarbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. Tabellennedenforgir en oversiktoverinnvandrerbefolkningeni Selbu,Tydal,Meråker,Stjørdalog Frostapr. 1.januar 2014. 5 Side120

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, kommune. 1. januar 2014 1 etter landbakgrunn og Kommune Folkemengde totalt Alle innvandrere EU/EØS,USA, Canada, Australiaog New Zealand Asia,Afrika, Latin-Amerika, Oseaniaunntatt Australia og New Zealand,og Europa utenom EU/EØS Prosentandel innvandrere av totalbefolkning Selbu 4030 183 136 47 4,5% Tydal 864 42 35 7 4,9% Meråker 2553 250 99 151 9,8% Stjørdal 22683 1535 532 1003 6,8% Frosta 2653 186 151 35 7 % Kommunene totalt 32783 2196 953 1243 6,7% 5.1 Frosta Frostakommunestyrehargjort vedtakom å bosette10 flyktninger i 2014. I løpetav høsten skaldetteevalueres,og påbakgrunnav detblir detgjort vedtakom bosettingi 2015og 2016 slik IMDI haroppfordretkommunentil. Frostakommuneharpr. i daglite erfaringmedbosettingav flyktninger. Sistkommunen gjennomførtedettevar påsluttenav 1980-tallet dadetble bosattflyktninger hovedsakeligfra Iran. Pr. i dager ingenav dissegjenboendei kommunen.etterdentid er detbareunntaksvis bosattflyktninger i kommunen,og dapåindividuell basis. Frostaharimidlertid et stortinnslagav utenlandskearbeidstakerei kommunen,særligfra Litauenog Polen. Dennegruppaer i særliggradknyttatil landbruketog grøntnæringa,og de blir i stadigstørregradbosatti kommunenmedsinefamilier. Øst-Europeern er naturlignok nærmereknyttatil norskkultur og leveform,mensamtidighardenneinnflyttergruppamyede sammeutfordringenesomflyktninger fra andreverdensdeleri form av språk,helseog felles kulturforståelse.det vil derforværenaturligå leggeopparbeidetfor å møtedennegruppaav arbeidsinnvandreremednoenav desammemetodenesomflyktningenesomimdi formidler. Denstçrsteforskjellenvil væreat arbeidsinnvandrernekommertil kommunen frivillig på grunnav arbeidmensflyktningenekommerpågrunnav andreårsaker.dettevil ha konsekvenserfor motivasjonenderesvedbosettingi kommunen. Frostakommuneharfått prosjektmidlerfra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog Kommunal-, og Regionaldepartementet for å gjennomføreet prosjektmedfokuspåintegreringav 1 Eget,morseller farsfødeland.kilde:statistisksentralbyrå 6 Side121

utenlandskearbeidstakerei kommunen,og noenav demetodenesombrukesher,kanogså brukesi arbeidetmedintegreringav flyktninger. Det gjeldersærligspråkopplæringog gjensidigkulturforståelse.i forbindelsemedvedtaketom bosettingi 2014hardetvært kontaktmedimdi, og flyktningenesombosettespåfrostakommerfra Eritreaog Somalia. BoligmarkedetpåFrostaer vanskelig,og arbeidetmedå skaffevariertestederå bo, er et viktig integreringstiltak.her samarbeiderkommunentett medhusbankenog private utbyggere. Det er ogsånåi mai vedtattå kjøpeboligertil flyktninger samtidigsomdeter sikraei sentrumsnær tomt somblantannakanbrukestil detteformålet. Bo-veiledningblir en viktig oppgavei bosettingsarbeidet framover,og detplanleggeså kobledettesammenmed eksisterendetilbud. Det kommunalebosettingsarbeidet er organisertsomet tverrfagligprosjektog er administrativtlagt til sentraladministrasjon/rådmann. I prosjektgruppadeltarrepresentanter fra helse(kommunelegeog avdelingslederhelse),oppvekst(barnehage,skole, voksenopplæring),nav, kultur og prosjektleder/koordinator fra rådmannenstab. I tillegg er tekniskområdetilknytta arbeideti forhold til boligspørsmålet.dennegruppasuppleresav andrevedbehov. Det er sattoppegenplanfor arbeidmedinformasjonbådeinternti kommuneorganisasjonen og eksterntmot lokalsamfunnet. Førarbeidetstartable detgjennomførtenswot-analysei organisasjonenfor å vurdere utfordrings- og mulighetsbildet.swot-analysenfokusererbådepåflyktninger og utenlandskearbeidstakerettersomnoenspørsmålvil væresammenfallende.i analysearbeidet kom detklart fram at å utvikle et fellesspråkgjennomgrundigog godog norskopplæringer et suksesskriteriumfor godintegrering. Samtidigvil helseutfordringene væreindividuelleog viktige bådeå kartleggeog ta tak i. 5.2 Meråker Meråkerkommuneharbosattflyktninger siden1994.antalletharvariertfra 2 til 23 pr år, og familiegjenforeningeri tillegg til dette. De sistefem åreneer detbosatt24 (2009) 27 (2010) 11(2011) 20 (2012) 12 (2013).Hittil i 2014er detbosatt8, og detskal i løpetav høsten bosettes enfamilie på5. Perdagsdatoer det70 flyktninger bosatti Meråker(innen5 årsperioden)og deter 19 deltakerei introduksjonsprogrammet.kommunener også vertskommunefor asylmottak.nå harpolitikernevedtattå bosette10 flyktninger pr år og familiegjenforeningeri tillegg. Gruppesammensetningen harenhovedvektpåeritreere, menkommunenharogsåflyktninger fra Serbia,Nigeria,Afghanistan,Palestina,Iran,Etiopia, Sudanog Jemen. Det er bådeensligeog barnefamiliersomblir bosatti Meråker.En del flytter fra kommunen etterat de er ferdigei introduksjonsprogrammetfor å få segjobb eller for å ta utdanning. Arbeidsplasserer enutfordringi Meråkerkommune.Flerependlertil Stjørdalog kommunen oppfordrertil å ta førerkort. Kommunenharpolitisk vedtakpåå dekke20 000,- av utgiftene til førerkortopplæringnårdeltakerenharnåddnorsknivå2. Det bor ogsåarbeidsinnvandrereog inngiftedeinnvandrerei Meråkerkommune. 7 Side122

Flyktningtjenestener organisertundersektor skole,oppvekstog kultur og haren 100% flyktningkonsulent,enmiljøarbeideri 40 % stilling og en20 % stilling i sektoradministrasjonen.hovedoppgavenefor tjenestener planleggingog gjennomføringav tiltak og bosettingfor flyktninger, herunderadministrasjonog veiledning.flyktningtjenesten har et tett samarbeidmedvoksenopplæringaved Meråkerskolederintroduksjonsprogrammet gjennomføres.flyktningkonsulentener programrådgiverog følgeroppdeltakereni introduksjonsprogrammet sammenmedansvarligvedvoksenopplæringaog NAV. Flyktningtjenestenharmangesamarbeidspartnere i kommunen; barnehagene, skolen, helsestasjonen, asylmottaket,barnevernstjenesten, legekontoret,nav, teknisketat, kommunekassen, informasjonstorget, lokalbefolkningenetc. Denstørsteutfordringener at tjenesterflyttes ut av kommunene,somgir høyereutgifter og kreverorganiseringog praktisktilrettelegging. Flyktningtjenestenbrukermyetid på organiseringog månoengangerværemedflyktningenepåavtaler.noeneksempelpådeter utledningsenhetenhospolitiet, skattekontor,bank, legevakt,tannlege.kollektivtrafikkener ogsåbegrenset,sådetå kommesegfrem til avtalttid kanværeenutfordring.samtidigblir flyktningenebortelangeperioderbarefor å leverenoemedlegitimasjoni banken,hos politiet, hosskatteetaten,entannlegetimeetc. somdagårutoverdeltakelseni introduksjonsprogrammet. Boligsituasjonen i kommunener enutfordring.kommunenharkommunaleleiligheterog hus, menikke nok, såflyktningtjenestenleier ogsåpådetprivatemarkedet.sentrumsnære leiligheterog hustil familier er denstørsteutfordringen.for ensligeharkommunen bofellesskapsomløserdelerav utfordringen.bo-veiledninger enviktig oppgavefor flyktningtjenesteni samarbeidmedansvarligfor dekommunaleboligenesomer underlagt teknisketat. Deltakernei introduksjonsprogrammet skalhaet helårligtilbud, og kommunenmåderfor kjøpetjenesterfra andrei høstferie,vinterferieog delerav sommeren.kommunenserpå språkpraksisplasser somviktig i programtidenogjobberderforaktivt medå få deltakerneut i språkpraksis. Detteer viktig mht. å lærenorskspråk,om detnorskesamfunnet,integreringog nettverksbygging. Meråkerkommuneharpositiveerfaringermedbosettingav flyktninger. Bosettingog oppfølgingav flyktninger kreveret samarbeidmellommangeaktører.og detkreveret engasjertlokalsamfunnfor å integrereflyktninger. 5.3 Selbu SelbuKommuneharikke bosattflyktninger sidenførstpå1990-tallet. Kommunenharnåfått enforespørselfra IMDI og harvedtatti kommunestyretet mottakav 10 flykt ningerpr. år, i 3 år fremover.selbuhaddefor noenår sidenasylmotak i enkort periodefør detble nedlagtog desomboddederble flyttet til andremottak. Kommunenharikke spesieltmyeerfaring- hverkenmedasylmottak,medflyktninger eller arbeidsinnvandrere. Det er ennoenarbeidsinnvandrerei Selbu,- fra Litauen, Polen,Russland, Tysklandbl.a.i tillegg til damerfra f.eks.thailandog Filippinene,somer gift med nordmenn.kommunenserat detkanværeendel språkproblemerblantdisse,noenfår 8 Side123

norskopplærin gjennomkommunen,mendettegjelderikke arbeidsinnvandrernefra EØSområdet.Av og til sørgerarbeidsgiverfor at arbeidsinnvandrerne lærernoenorsk.kommunen harbenyttetendel tolketjenesternårdetharværtnødvendig, og detharfungertgreit. 5.4 Stjørdal Har bosattkontinuerligsiden1983.sistetolvårsperiodeer flyktningbefolkningenmerenn firedoblet,fra rundt150til snart650.medregnetarbeids- og familieinnvandringkommer tallet oppi 1.500i 2014.I 2013var 94 nasjonerrepresentert i kommunen. Til nåharkommunenikke værtvertskommunefor asylmottak. Framtil 2030er kommunensinnvandrerbefolkningventetå øketil 2.500personer,i følge SSB.Anslagsvis1.200av dissevil habakgrunnsomflyktninger, eller førstegenerasjons etterkommereav flyktninger. Påbakgrunnav dengenerellebefolkningsveksteni kommunen, vil innvandrerandelenhavokstrelativt forsiktig til 8,5%. Til sammenlikningutgjør innvandrerbefolkningeni Norgei dag12 %. Trendenmedmindresekundærflyttingblantflyktninger gjør segogsågjeldendei Stjørdal.De sisteårenehartilflyttingen av flyktninger fra andrekommunerværtstørreennutflyttingen. Sammenmedøktefamilieankomsterog enstabilt høyførstegangsbosetting, hardettebidratt til at Stjørdali dager tredjestørstebosettingskommunenordfor Trondheimregneti flyktninger medoverfem årsbotid (SSBKriteriedatafor inntektssystemet). Stjørdaler anmodetom å videreførenåværenderammeavtalemedintegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for enny treårsperiode(2015-2017). Prognosenventeså ligge pådagensnivå på40-50 nyeflyktninger perår. Framskrivningenfram mot 2030basererseg påtilsvarendeanslag.avtalenmellomstatenog kommunesektorenom enfrivillig bosettingsmodeller videreførtundernåværenderegjering. Kommunestyreter herbesluttende myndighet. I løpetav tre tiår medbosetting,er flyktningbefolkningeni kommunenspredtoverdetmeste av aldersspekteret.de kommendeårenevil ogsåeldremedbehovfor pleie- og omsorgstjenestermeldesegfor fullt. Kommunenharoppgjennomårenejobbetmeden kontinuerligtjenestetilpasningpåtversav etatsgrensene.frammot 2030vil enstyrkingav flerkulturell kompetanseinnenforgeriatrifeltetværeet naturligsatsingsområde. Tjenestetilbudenetil flyktninger er, somfor befolkningenfor øvrig, organisertetter sektoransvarsprinsippet. Flyktningtjenestenshovedoppgaver i tillegg til drifting av introduksjonsordningen(grunnleggendekvalifisering),å værekoordinerendeinstansi dette arbeidet.samarbeidmedfrivillig sektorinngårogsåher. Hovedutfordringenfor Stjørdalsombosettingskommunehardesisteti-tolv år harværtå framskaffetilstrekkeligboliger.blant tiltakenei Boligsosialhandlingsplan(BSHP2011-2015)er prosjekteringav nyeutleieboliger,langsiktigsamarbeidmedprivateutleieaktører, økt bruk av Husbankensvirkemidlerfor finansieringav egenbolig, og etableringav 9 Side124

sektorovergripendeboligtjenestennoenav deviktigste. I BSHPanslåset behovfor ennetto tilvekst på12 familieleiligheterog 28 hybelenhetertil målgruppeni løpetav planperiodenpå toppenavhvadeteksisterendemarkedet tar unna.framtil nåharçkt innleiekompensertfor lav tilvekst. Utvidelseav Husbankensdekningsgrad(til 40 %) til nyoppføring,og økningav utlånsrammen(fra 5 til 10 mill) i investeringsbudsjettet for boligertil vanskeligstilte, muliggjørensatsingpådettefeltet.blant annetsomfølgeav goderesultati introduksjonsordningen, harenøkendeandelflyktninger værti standtil å kjøpeegenbolig. De fem sisteåreneharmålsettingeni BSHPpåminstfem egenetableringer i åretværtnådd. Boligfinansieringpådagensnivå (åtteflyktningfamilier i 2013)gir tilsvarendegevinsti form av gjennomstrømningi utleieboligmassen. Frapolitisk hold framhevesdetgjensidigeforholdet mellomvellykket integrering,bred politisk støtteog støttei befolkningen.utfordringeneframoverlar segvanskeligløseuten dettesamspillet. 5.5 Tydal Tydal kommuneharikke bosattflyktninger før. Begynneri år, skalta imot 10 personerhvert år i tre år framover.kommunenharikke såmyeerfaringfra før. Det er noen arbeidsinnvandreresombor i kommunen, og meddemer detgodeerfaringer. Arbeidsinnvandrerneharstortsettikke lærtsegnorsk,mensdesomhargiftet segmeden Tydalinghargjort deti varierendegrad.ellersharikke kommunenhattsåmyekontaktmed dem. En utfordringfor Tydal er å fremskaffeboligertil flyktningenesomskalbosettes.kommunen serdetogsåsomenutfordringå gi et fullverdig tilbud på37,5timer pr. uketil flykt ningene somkommer. 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Prosjektgruppenharjobbetut fra at detteer enforstudiesomeventueltskalgi grunnlagfor et forprosjekt.prosjektgruppenhari sin vurderingav oppgaverog samarbeidsområder lagt til grunnmandatetfor forstudien,menharogsåvurdertområderutoverdette.detteetteren helhetsvurderingav prosjektet. Flyktningtjenestenlevererog koordinereret helt settmedtjenesterfor flyktninger. En oversikt overdisseer gjengittnedenfor,medenkort kommentarvedrørendestatusfor samarbeidi dag og evt. muligheterfor fremtidig samarbeid.oversiktengir envurderingav hvilke områder somhaddeværtfordelaktigå ta inn i et interkommunaltsamarbeid. 6.1 Oppgaver som allerede ligger i Værnesregionens fellestjenester: (obs:ikke alle Værnesregionenskommunerdeltari alle fellestjenestene). Økonomi, regnskap,lønn og faktura, (Stjørdal,Malvik, Selbu,Tydal): Har ansvarfor innkrevingav alle tilskuddtil flyktningarbeideti kommunen.tar ogsåinn husleie fra flyktninger somleier kommunaleboliger.introduksjonsstønaden kanutbetalestil bosatte 10 Side125

flyktninger fra lønnsenheten. Kommunenekanogsåbrukefakturaavdelingen f.eks.når det handlesinn møblerog utstyrtil bosetting. Innkjøp (alle kommunene): Innkjøpskoordinatorjobbermedeninnkjøpsavtalemht.møbler og utstyrtil bosetting.denneskalbrukesav alle kommunenei Værnesregionen. IKT (Stjørdal,Frosta, Meråker,Selbu,Tydal): VærnesregionenIT (VARIT) harbistått Stjørdalkommunei innkjøpav fagsystemet«visma velferdflyktning». Betalespr bruker,ved samkjøringkanmanunngåat deandrekommunenemåbetaleetableringskostnader. Barnevern (Stjørdal,Frosta, Meråker,Selbu,Tydal): Ensligemindreårigeer et kommunalt ansvar,menforvaltningenligger underbarnevernstjenesten i Værnesregionen.Bistårogsåi andrebarnevernssaker. PPT(Stjørdal,Frosta, Meråker, Tydal): Har utredningskompetansepålærevanskerfor minoritetsspråklige. Legevakt (Stjørdal,Meråker,Selbu,Tydal): Værnesregionen legevaktbrukesfrem til flyktningenefår egenfastlege,og ellersetterbehov.felleskommunepsykologer ogsåunder etablering. DMS (Stjørdal,Meråker,Selbu,Tydal): VærnesregionenDMS hartilbud sombenyttesav flyktninger. Forvaltningskontor (Stjørdal, Meråker,Selbu,Tydal): Værnesregionenforvaltningskontorer eninterkommunalkoordinerend enhetsomtar i mot søknader,informerer,avklarerer ressurser/bistandsbehovog tar beslutningerom hvilke tjenestersomskalinnvilgesetterlov om sosialetjenesterog kommunehelsetjenesteloven. Flyktningerog innvandrereer brukereav forvaltningskontoretpålik linje medandreinnbyggerei Værnesregionen. Fagråd helseog fagråd oppvekst: Værnesregionenharto fagråd, fagrådhelseog fagråd oppvekst. Gjennom fagrådeneskaletatenei desamarbeidendekommuneneivaretafaget,drift og utvikling. Detteskalsikreat alle kommunenei samarbeidetharreell påvirkning. Fagrådenekankommemedanbefalingermht. enkeltebrukergrupper,f.eks. flyktninger/innvandrere. 6.2 Oppgaver som ikke ligger til fellestjenestene: Administrasjon og ledelseskoordinering: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen.Et interkommunaltsamarbeidkanværefordelaktig.lokasjonenfor flyktningtjenestensadministrativearbeider i segselvirrelevant.menjo merindividuell oppfølgingsomkreves- jo størrebehovvil detogsåværefor et lokalnærttjenestetilbud.dette talerfor at detbørværerådgiverei alle kommunersombosetterflyktninger. Frafør er detkun 11 Side126

Stjørdalog Meråkersomharfasteansattei flyktningtjenesten.men i og medat Selbu,Tydal og Frostafra 2014skalbosetteflyktninger såvil dettilkommeflere somharflyktningarbeid somsitt arbeidsfelti dissekommunene.det børderforgjøresengrundigerevurdering mht. konsekvensenedetvil få for ansattei kommunenedersomet interkommunaltsamarbeidblir enrealitet.det måogsåtasengjennomgangpåhvilken porteføljesomskalligge under flyktningtjenestensadministrasjon dadettekanvarierefra kommunetil kommune.det må ogsåseespåom tiltak rettetmot familie- og arbeidsinnvandrerekanorganiseresundersamme administrasjonsomflyktningtjenesten. Bosettingog boligsamarbeid: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen.Et boligsamarbeid vil i teorienkunnefungerebrafordi mantil enhvertid kanbenytteboligeri heleværnesregionensomstårledige.avstanderi regionenspiller likevel inn, og spørsmåletblir om detvil fungerei praksisdersommandesentraliserer bosettingenog sentraliserertjenestetilbudet.en forutsetningdersomimdi skalgi et felles bosettingstallfor Værnesregionen, er ogsåat manklarerå bli enigeom hvor deskalbosettes. Introduksjonsprogrammet: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. Introduksjonsprogrammet skal væreet helårligtilbud påfulltid somskalgi flyktninger grunnleggendeferdigheteri norsk,grunnleggendeinnsikt i norsksamfunnsliv,og forberedefor deltakelsei yrkeslivet.en del av disseelementeneville værtspesieltfordelaktig for kommuneneå samarbeideom f.eks.sommerprogramog informasjonsprogram.en kan ogsågålengreenndetteog vurderef.eks.sentralisertnorskopplær ing og arbeids-/språkpraksis samtdeltagelsei detfrivillige i hjemkommunen. Voksenopplæring: Uformelt samarbeidpåvoksenopplæringmellomstjørdalog Meråkeri dagi form av salg av elevplasseri norskog samfunnsfag.et samarbeidom opplæringi samfunnsfagvil væresærligfordelaktigettersomdenneopplæringenskalværepåmorsmål. Stjørdaler i tillegg prøvestedfor norskprøve2 og 3, noesomvil kunneværefordelaktigfor Selbu,Tydal og Frostaå benyttesegav. Det er viktig å merkeseg(vedenevt. beslutningom fellesvoksenopplæring ) at en25 % økningpåvo i Stjørdalvil sprengekapasitetenpå lokalene. Grunnskole og barnehage: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. I Stjørdalharto sentrumsskoler(halsenb og HalsenU) ansvarfor å være mottaksskoler.de gir morsmålsstøttet fagopplæringog eleveneslusesderfragradvis ut i ordinæreklasser(og flytter evt. til skoleni sitt nærmiljø).stjørdalharingen mottaksbarnehage, mentospråkligeassistenterbrukesi barnehagenederdeter behov. Etableringav mottaksklasservil alltid væreet spørsmålom elevgrunnlag.et samarbeid mellomkommuneneværnesregionenvil gjøredetmersannsynligå skapeetableredet nødvendigeelevgrunnlaget.eventuelter detmulig å sefor segat Værnesregionenkan etablereenfellesstabmedmorsmålslærereog tospråkligemiljøarbeidere/assistenter. 12 Side127

Videregåendeskole: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. I StjørdalharAglo og Ole Vig vgsansvarfor innsøking/rådgivingog kartleggingav realkompetanse. Innføringsklasseri vgser ofte et spørsmålom ressurserog elevgrunnlag, og et samarbeidi Værnesregionenkanværemedpåå sikredette. Her kandetværemulig å etableresamarbeidmellomkommuneneog fylkeskommunene. NAV, fylkeskommunene og KS haralleredeenintensjonsavtaleom samarbeid. NAV: Foreløpigikke formalisertsamarbeidi Værnesregionen, mendetteskal oppsomensak i kommunestyrenei høst. NAV er pålagtå hasamarbeidsavtalemedflyktningtjenestenom introduksjonsordningen. Flyktningerharrettighetertil endel tiltak i NAVs portefølje.i VærnesNord ligger denkommunaledelenav NAV og flyktningtjenestenunderetatomsorg. NAVs kommunaletiltak for flyktningerer fullt finansiertgjennomstatligetilskudd (introduseringstilskudd).nav holderflere foredragi fl yktningenesinformasjonsprogrami Stjørdal. Helseoppfølging: Uformeltsamarbeidmellomhelsestasjonene i Værnesregionen.Stjørdalhar flyktninghelsesøster i 100% stilling og mottakslegei 5 % stilling. Stjørdalharogsået fast tannlegekontorsomtar segav all konserverendetannbehandlingfor nyankomneflykninger. Meråkerhar100% helsesøster til helebefolkningendainkludertflyktninger og detprivate asylmottaketmedca.60 fastplasser.stjørdaltannhelsesenter bistårbosatteflyktninger mht. tannhelse. Det distriktspsykiatriskesenteret(dps)påstjørdal er understatligforvaltning,menharet ansvarfor befolkningeni Værnesregionen(kommuneneStjørdal,Meråker,Frosta,Selbu, Tydal og halvemalvik) og derforogsåfor bosatteflykninger. Det harværtkjørt et Sokratesprosjektmedhensiktå gjørestjørdaldpstil et kunnskapssenter for psykiskhelsei Værnesregionen. DPSer jevnlig i Meråkerog gir, i samarbeidmedpsykiatrisksykepleier, tilbud om veiledningog samtaler. Tolkeordningen: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. Telefontolketjenesterbrukesmye.En liten lokal stabav tolker finnesi Stjørdal(brukesikke i sakermedsensitiveopplysninger). Meråkerharmiljøarbeideri 40 % stilling somer arabisktalende.i samarbeidmed asylmottaketfår deltakernepåintroduksjonsprogrammetilbud om språkassistentkurs. De somhartilegnetseggodnok norskbenyttestil å tolke beskjederog informasjon(ikke personlige og sensitiveopplysninger). Lokaletolker kanværeavgjørendei enstartfasefor at bosatteflyktninger skalkomme i kontaktmedlokalbefolkningen. Stjørdalkommunebenytteretablerteinnvandreresom miljøarbeiderefor åskapebærekraftigenasjonalitetsmiljø. 13 Side128

6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Ved etableringav enfellestjenestemådetvurderesom bosettingsvedtakfortsattskalgjøresav enkeltkommuneneller om ansvaretfor dettekanoverførestil enfellespolitisk nemnd.om vedtakenefortsattskalgjøresi kommunene,mensf.eks.ledelseog administrasjonskal kommeunderenfellestjeneste, såmådetvurdereshvordandetteskalløsesi praksis. En mulig utfordringmht. enevt. fellesflyktningtjenestei VR kanværeå ansvarliggjøre kommunenei flyktningarbeidet.det vil i såfall viktig at kommunenevedkjennersegat detpå sikt kan medførehøyerekostnaderennhvadestatligetilskuddeneklarerå dekke.det er da avgjørendeat manharenfellesansvarsfølelsemeddeandreetatenei kommunene. Rådighetenoverstatstilskuddenekanbli utfordrendei enevt. fellesflyktningtjeneste.dette gjelderf.eks.hvis enav kommuneønskerå brukepengenepåenenkelt investering.samtidig kanet interkommunaltsamarbeidbidratil mertydelig målrettingav introduseringstilskuddet. Dersomdeti fremtidenkommerflere asylsøkeresåvil detkommespørsmålom private asylmottaki sentralboligmasse.dettevil væredensammeboligmassensomkommunene igjen er avhengigeav for å kunnebosetteflyktninger. I et slikt tilfelle kanmanvurdereom regionenkanta påsegog væredriftsoperatørfor et fellesasylmottak. Påvirkningendenkommendekommunereformenvil hapåflyktningtjenestenbørogså vurderesi et evt.forprosjekt. 7. Prosjektgruppens anbefalinger. Prosjektgruppenhari denneforstudienkartlagtflyktningtjenestensoppgaversamt eksisterendeog muligesamarbeidsområder.prosjektgruppenharsåbenyttetdisse opplysningenesomgrunnlagfor å vurdereom et interkommunaltsamarbeidvil være realistiskog hanytteverdifor kommunene. Denhari tillegg gitt enbeskrivelseav hvasom børutredesnærmere før manevt. kanvurdereet interkommunaltsamarbeidfor kommunenei Værnesregionen. Prosjektgruppenharpåbakgrunnav dettearbeidetkommetfrem til at et interkommunalt samarbeidom følgendeområderbørutredesi et forprosjekt: 7.1 Interkommunalt samarbei d Prosjektgruppenvil anbefaleå utredeet interkommunaltsamarbeidom enfelles koordinerendeadministrasjonog ledelsefor flyktninger i Værnesregionen.Det vil ogsåvære fordelaktigom mankaninkludereadministrasjonav tiltak rettetmot familie- og arbeidsinnvandrerei enslik fellestjeneste. Fellesledelseog administrasjonvil væredet aller viktigstetiltaket fordi detvil bidratil et helhetligog målrettetarbeidmedinnvandrernei regionen.det vil ogsåsørgefor hensiktsmessigkoordineringav tilbudettil innvandrerne noesomigjen vil bidratil enmer fornuftig bruk av ressurser.det vil ogsågjøredet mulig å planleggefor regionenunderett - og i perioderkunnemålrettebrukenav ressursenpåenkelttilfeller. 14 Side129

Sombeskrevetovenforså harflyktningtjenestenet vidt spekterav oppgaver,og jobbermot nestenalle kommunensenheterfor å sikregodetilbud for bosatteflyktninger. Med dagens situasjoni demindrekommunenesåhargjerneénpersonansvaretfor å koordinerealt. En evt. fellestjenestevil kunnegi muligheterfor størregradav spesialiseringhosdeansatte, som f.eks.utvikling avsøknadskompetanse mht. deulike støtteordningenesomfinnes. Til trossfor anbefalingenom enfellesledelseog administrasjonsåvil prosjektgruppen understrekeat detalltid vil værebehovlokal tilstedeværelseav rådgiverei kommunene. Dette vil væreennødvendighetfor å kunneyte dentetteoppfølgingensom trengs- spesielti ankomst- og etableringsfasen.for å sikreengodintegreringpåbostedetvil detogsåvære behovfor flere brukernæretilbud, sombl.a.språkpraksisplasser, arbeidspraksisplasser og kontaktpunktermedfrivilli ghetenog lokalsamfunnetforøvrig. En lokal rådgivervil være nødvendigfor å sikredette. 7.2 Nærmere utredning og vurdering Prosjektgruppameneret interkommunaltsamarbeidbørvurderesinnenforhelseoppfølging. Flereav helsetjenesten e ligger alleredeunderfellestjenesteri Værnesregionen. Helsestasjoneneharalleredeet godtetablertuformeltsamarbeid,og detkunnederforvært hensiktsmessigå sepåmulighetenefor fellesflyktninghelsetjenestei Værnesregionen. Det kanogsåværeaktueltmedinterkommunaltsamarbeidom mottakslege. Prosjektgruppavurdererdetogsåsomenmulighetå etablereenfelleslokal stabmedtolker, morsmålslærereog tospråkligeassistenter/miljøarbeidere i Værnesregionen.Detteogsåbør vurderesnærmerei et evt. forprosjekt. 7.3 Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Prosjektgruppaserdetikke somaktueltå etablereinterkommunalesamarbeid innende resterendeområdenesomer beskrevetovenfor.når detgjelderoppvekst/opplæring (barnehage,grunnskole,videregåendeskoleog voksenopplæring)såer detingentvil om at kommunenei Værnesregionenvil kunnenyttiggjøre segsamarbeidom tilbudet for flyktninger/innvandrere. Prosjektgruppentror likevel at det,vedetableringav fellesledelseog administrasjon,vil bli mulig å finne løsningerfor å samarbeideom elementer og benytteseg av deandrekommunenestilbud innenfordisseområdene.noekanevt. løsesgjennomen felleslokal stab,somnevnti forrige avsnitt. Hvis vedtakenepåbosettingav flyktninger skalgjøresi enkeltkommunenesåserikke prosjektgruppendetsomhensiktsmessigmedet boligsamarbeidi Værnesregionen. At flyktninger til enhvertid skalbosettesi fem ulike kommunerbetyrdessutenat storedelerav tilbudetbørværelokalt. Hovedtyngdenav opplæringen,samtspråkpraksis,arbeidspraksisog samarbeidmedfrivilligheten børderfori utgangspunktetværelokaletilbud men herkandet ogsåselvsagtetablere samarbeidsløsninger mellomkommunenedersomdetteer hensiktsmessig. 7.4 Organisering av forprosjektet: Prosjektgruppenforeslårat forprosjektetorganiseresunderenoverordnetprosjektgruppemed prosjektleder.om detblir aktueltsåkandetetableresunderliggendearbeidsgrupper og prosjektgruppenvil dahakoordineringsansvar for disse. Sefor øvrig vedlagtforprosjektplan. 15 Side130

8. Vedlegg. Prosjektplan,forprosjekt 16 Side131

Forprosjekt : Etablering av felles flyktningtjeneste i Værnesregionen Utredningav forutsetningenefor å etablere en felles flyktningtjenestemellom kommunenefrosta,meråker, Selbu,Stjørdalog Tydal 1 Side132

1 MÅL OGRAMMER 1.2 Bakgrunn Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidmellomde sekskommunenefrosta,malvik, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal.Kommunenesamarbeiderpå flere områderfor å sikreinnbyggerne et godt service- ogtjenestetilbud.videreskalsamarbeidetgi robustefagmiljøersomskalgi kvalitet i tjenesteproduksjonenog tryggheti saksbehandlingen. I og med at alle kommunenei Værnesregionenskalbosetteflyktningerfra 2014såsignaliserte Arbeidsutvalgeti Værnesregionenat en fellesorganiseringfor flyktningtjenesteni Værnesregionen bør vurderes.allekommuneneutenomtydalhar bosattflyktningertidligere,men kommunenehar varierendeerfaringerpå området. Arbeidsutvalgeti Værnesregionenbestemtevåren2014å nedsetteen tverrfagligprosjektgruppe somskulleutarbeideen forstudie.prosjektgruppahar kartlagt nå-situasjonenmht. oppgaverog evt. eksisterendesamarbeidfor flyktningtjenesteni kommunenei Værnesregionenog sett på mulighetenefor et interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellen for flyktningetjenesten i VR. Prosjektgruppaanbefaltei forstudierapportenat det i et forprosjektgjøresen utredningav forutsetningenefor å etablereet interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellenom felles ledelseog administrasjonav flyktningtjenesteni kommunenefrosta,meråker,selbu,stjørdalog Tydal. 1.3 Prosjektmål 1.1.1 Hovedmålsetting Bedretjenesterfor brukernei heleregionen Økt rettssikkerhetfor innbyggerne Sikreenhetligforvaltningspraksis Bedreutnyttelseav fagkompetansei regionen Attraktiveog robustefagmiljøer Mer effektiv og stabildrift 1.1.2 Mål for hovedprosjektet Målet er å etablereen flyktningtjenestei kommunenefrosta,meråker,selbu,stjørdalog Tydal underfellesledelseog administrasjon. 1.1.3 Mål for forprosjektet Målet er å utrede forutsetningenefor en etableringav flyktningtjenestei kommunenefrosta, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydalunder fellesledelseog administrasjon. 1.2 Rammer 1.2.1 Totaltidsramme Forprosjektetskalferdigstillesinnenutgangenav mars2015. Implementeringavny organisering skjer tidligst i løpet av2015. 1.2.2 Kostnader Kostnadermed forprosjekteter prosjektmedarbeidernesarbeidstid,reiserog prosjektledelse. Kostnadenesøkesdekt gjennomfylkesmannenskjønnsmidler,andrestatligemidler (Integreringsog mangfoldsdirektoratet, BLD) og ellersi de enkeltekommunene. 2 Side133

1.2.3 Ressursbruk Prosjektgruppaer tverrfagligsammensattmed representanterfra kommuneneog tillitsvalgtefra Fagforbundetog evt. andrerelevantefagforeninger. Det er behovfor ressursertil prosjektlederog bruk av arbeidsgruppasdeltakelse. 2 OMFANGOGAVGRENSNING 2.1 Mandat Mandateter å utrede forutsetningenefor et interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellenom fellesledelseog administrasjonav flyktningtjenesteni kommunene Frosta,Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal.Utredenærmerevedr.mulighetenefor et samarbeidom helseoppfølgingog toleordning,samtandrerelevanteområderbeskreveti forstudierapporten. Arbeidetskalmunneut i et forslagtil samarbeidsavtale,samten fagrapport. 2.2 Avgrensning Alternativeorganisatoriskemodellerskalikkeutredes. 3 ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: Samhandlingslederi Værnesregionen,RunarAsp. Prosjektleder: Rådgiveri sekretariateti Værnesregionen,Marthe AbelsenStrømmen. 3.2 Øvrige roller Prosjekteiere: Regionrådeti Værnesregionen. Oppdragsgiver: Arbeidsutvalgeti Værnesregionen. Styringsgruppe: Arbeidsutvalgeti VærnesregionenvedHenrikVinje,KarstenReitan,Lars-ErikMoxness, ArneKetil Auran,KristianRolstad,KjellFosse. Referansegruppe: Ikkeavklart Prosjektgruppe: Marthe AbelsenStrømmen(leder) SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune) DorteaØstbyhaug(Tydalkommune) TorgunnØstbø(Frostakommune) IngjerdTuset(Selbu kommune) GunhildWarø(Meråkerkommune) KariKrogstad(HTVFagforbundet) 3 Side134

4 BESLUTNINGSPUNKTER,OPPFØLGINGOGMILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Dato Møtedeltakere Beslutningsgrunnlag(dokumentasjon) 13. oktober 2014 Styringsgruppa Prosjektleder Prosjektansvarlig Mandat Prosjektspesifikasjon Prosjektplan Januar2014 Styringsgruppa Foreløpigrapport og forslagtil samarbeidsavtale Prosjektleder Prosjektansvarlig Februar/mars2015 Styringsgruppa Prosjektleder Prosjektansvarlig Rapportog forslagtil samarbeidsavtale 4.2 Oppfølging Statusmøter/arbeidsmøter i prosjektgruppa2014 Uke43: Tirsdag21. oktober2013kl. 0900 1130 Uke48: Tirsdag18. november2013kl. 0900 1130 Uke49: Tirsdag15. desember2013kl. 0900 1130 Statusmøter/arbeidsmøter i prosjektgruppa2015 Uke2: Tirsdag6. januarkl. 0900 1130 Uke4: Tirsdag27. januarkl. 0900 1130 Uke6: Tirsdag10. februarkl. 0900 1130 Uke8: Tirsdag24. februarkl. 0900 1130 Prosjektlederavholderorienteringsmøterog avklaringsmøtermed styringsgruppa: Onsdag8. oktober 2013kl. 0900-1000 Midten av januar2015 Sluttenavfebruar 2015 Det vil avholdesmøte mellomalle tillitsvalgtei de involvertekommuner,prosjektlederog prosjektansvarlig. 4.3 Milepæler Milepæl Dato Resultat MP 1 30. september Førstemøte i prosjektgruppa Prosjektplanforprosjekt MP 2 8. oktober2014 Møte i styringsgru pa Mandat, Prosjektspesifikasjon, Prosjektplan MP 3 Januar Møte i styringsgruppa Foreløpigrapport og forslagtil samarbeidsavtale MP 4 Februar 2015 OrienteringsmøteStyringsgruppa MP 5 Februar/mars 2015 Prosjektgruppaferdigstillerrapport og samarbeidsavtale MP 6 Mars2015 StyringsgruppabehandlerRapportog Samarbeidsavtale 4 Side135

5 RISIKOANALYSEOGKVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Tidsperspektivet:Forprosjektetskalferdigstillesinnenmars2015. Ensuksessfaktorer dermedat prosjektgruppaklarerå opprettholdenødvendigfremdrift i arbeidet.enannensuksessfaktorer at forprosjektetfår eksternfinansiering. 5.2 Kvalitetssikring Jevnligemøter i prosjektgruppaog forankringi styringsgruppa. Kortetidsfrister. 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Utredede formelle forutsetningenefor å kunneetablereflyktningtjenestei kommunenefrosta, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydalunder fellesledelseog administrasjon. Utredenærmerevedr. mulighetenefor et samarbeidom helseoppfølgingog tolkeordning,samtandrerelevanteområder beskreveti forstudierapporten. Utredede praktiskeimplikasjonervedå etablereet interkommunaltsamarbeidut i fra et brukerorganisasjons- og ansattperspektiv. Utredemuligorganiseringav fellesledelseog administrasjon. 6.2 Tids- og ressursplaner Forprosjektetgjennomføresi periodenoktober 2014 mars2015. Ressursbehovsombeskreveti punkt 7. 7 ØKONOMI UTGIFTER KOSTNAD Prosjektledelse 143600 Møter i prosjektgruppa 54 000 For- ogetterarbeid 216000 Møter i styringsgruppa 43 200 For- og etterarbeid 43 200 SUM 500000 Finansieringforprosjekt Kostnad Egenandel/egetarbeidi kommunene 250000 Eksternfinansiering(søkerom midler fra FMST,FMNT,Integrerings- og 250000 mangfoldsdirektoratetog BLD) SUM 500000 5 Side136