Sluttrapport. Prosjekt ID Prosjektnr. 2010/1/0331 Virksomhetsområde Forebygging. Forord. Sammendrag. Oslo,

Like dokumenter
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

SLUTTRAPPORTERING. E-verktøy for inneklimakartlegging. Prosjektnummer 2009/1/0370. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Bildet er hentet fra kursheftet «BIYUN Medisinsk Qigong, 2013

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Kykkeliky gul påske uten egg

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORTERING. Prosjektnummer 2009/1/0369. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

SLUTTRAPPORTERING. Brukerstyrt e-rådgivningstjeneste. Prosjektnummer 2009/3/0230. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Lov og rett. et avisbilag om Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sluttrapport

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Spreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Har skolen vår et godt inneklima?

Sluttrapport for Rettighetsveilederne

Ring oss på tlf eller send en epost til

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sluttrapport. Prosjekt nr.: 2010/1/0539. Dette prosjektet er finansiert med midler fra

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Sprell og Mestring. Astma- og Allergiforbundet

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. 2014/RBM9581 Jada, vi drar til Pasvik

Astmatoppen Astma- og Allergiforbundet

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport for ExtraStiftelsen prosjekt Friske sma troll

Sluttrapport. Skal jeg bekymre meg for DET også? Extrastiftelsen Forebygging Prosjektidentifikasjon: 2014/FBM9281 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Aktiv med parkinson sluttrapport

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Norges Astma- og Allergiforbund Sluttrapport «Bli frivillig i NAAF»

Rapport: Som fisken i vannet et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Hjelp?! Mitt barn har epilepsi!

Sluttrapport fra forebyggingsprosjektet Økt kunnskap om allergiforebygging Prosjektnummer 2008/1/0248.

Epilepsi og kognisjon Rapport

Sluttrapport Prosjekt: Medmennesker imellom

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Nordisk Epilepsidag. - Et informasjonsprosjekt fra Norsk Epilepsiforbund

Transportetappen. Prosjektrapport

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr /RBM9604 Sammen i tøffe tider Foreningen Vi som har et barn for lite

Økt komfort gir økt effektivitet

Til deg som er barn. Navn:...

Sluttrapport for Skolestartpakken

Ta ordet! Sluttrapport

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Extrastiftelsen Sluttrapport

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Sluttrapport Extrastiftelsen

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Hurra! - en allergisk pasient

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen. 2018/HE Uten melk, gluten, egg? Ingen problem!

Sluttrapport. Forebygging, prosjektnr. 2016/FB En hjelp til deg som har mistet barn Oppdatering av foreningens informasjonshefte

Prosjekt Støy i barnehagen

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Sluttrapport: Ut i det blå

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen

Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013

SLUTTRAPPORT for prosjektet Kompasset Nettside

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

RAPPORT: UNIKE EPILEPSIHISTORIER

Norsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO

CAMP PARKINSON. Sluttrapport 2016/RB82833 Norges Parkinsonforbund

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

Av og på. Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport Bilder som redder liv

Se på meg når jeg snakker til deg. Kurs i nonverbal kommunikasjon for unge synshemmede Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU)

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Sluttrapport 2016/FB Riktig medisinering - også på sykehjem

Last ned I et hus i Alvdal - Anne-Britt Harsem. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I et hus i Alvdal Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Transkript:

NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 6764, St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: St. Olavs gate 25 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Oslo, 25.01.12 Sluttrapport Prosjektnavn Barns inneklima Prosjekt ID 1147 Ref.nr. SZEMAE Prosjektnr. 2010/1/0331 Virksomhetsområde Forebygging Forord Hensikten med denne rapporten er å gjøre greie for prosjektets tanke, utførelse og konklusjon. Barns inneklima, som i løpet av løpetiden skiftet navn til Bedre Inneklima i Barnehagen, er et forebyggende prosjekt som produserte informasjonsmateriell i 2011 til distribusjon i Oslo og resten av Norge. Involvert i prosjektet var prosjektleder Bo Gleditsch (NAAF), Fagsjef for inneklima Britt-Ann Høiskar (NAAF), Seniorrådgiver Inneklima Kai Gustavsen (NAAF), Pål Schrader-Nielsen (Formasjon Design Group), i tillegg til bestyrerne ved Katta Barnehage og Tåsen skoles barnehage. Prosjektets ledelse benytter her anledningen til nok en gang å rette takk til styrere og ansatte ved de to nevnte barnehager for uvurderlige kompetanse og innspill. Sammendrag Astma, allergi og eksem er kroniske sykdommer på fremmarsj i den vestlige del av verden. Dårlig inneklima er en av årsakene til den eksplosive veksten. Med inneklima menes faktorer som luft, lys, støv, støy, temperatur, fukt og mugg, radon og avgassing. Disse påvirker barns konsentrasjons- og læringsevne i tillegg til at mange av faktorene/forurensningene også kan virke utløsende/ forverrende på både astma, allergi og eksem. 1

Forebygging er et svært effektivt virkemiddel for å stagge denne utviklingen. Å bedre inneklimaet innebærer mange grep, noen vanskelige og dyre, andre relativt enkle og gratis. Det er sistnevnte prosjektet ønsker å sette fokus på og kommunisere til styrere og ansatte ved et av de stedene barn er mest; barnehagen. En informasjonskampanje rettet mot barnehager gjør ansatte, bestyrere og foreldre mer oppmerksomme på hvor viktig et godt inneklima er, samtidig som det kan senke terskelen for å ta eventuelle problemer videre til eiere/kommune. Når det i tillegg viser til enkle grep man kan ta i bruk for å heve kvaliteten på inneklimaet, gir det et insentiv til å handle. Prosjektet har i 2011 produsert en informasjonsbrosjyre og en plakat med åtte relevante faktorer/grep man kan ta i en barnehage. I tillegg til dette er det laget en nettside, www.bedreinneklima.no / www.barnsinneklima.no, der det samme materiellet er tilgjengelig for nedlasting. Man har også opprettet en side i det sosiale mediet Facebook (www.facebook.com/bedreinneklima). Informasjonsmateriellet er distribuert med post til 200 barnehager i Oslo, i tillegg til andre barnehager rundt om i Norge via NAAFs lokalkontorer. Materiellet inngår i mange av NAAFs lokalforeningers planer for 2012, ikke minst fordi det har vært trukket frem på nasjonale samlinger og møter. Prosjektet har også søkt å gjøre materialet synlig gjennom eksterne kanaler som barnehage.no, barnehageforum.no, Foreldreutvalget for barnehager etc. Prosjektet ferdigstilte materiellet i 2011, men prosjektets tanke og spredning vil forhåpentlig bare vokse i løpet av kommende år. 1. Bakgrunn og mål for prosjektet Astma, allergi og eksem er kroniske sykdommer på fremmarsj i den vestlige del av verden. Dårlig inneklima er en av årsakene til den eksplosive veksten. Med inneklima menes faktorer som luft, lys, støv, støy, temperatur, fukt og mugg, radon og avgassing. Disse påvirker barns konsentrasjons- og læringsevne i tillegg til at mange av faktorene/forurensningene også kan virke utløsende/ forverrende på både astma, allergi og eksem. Eksponering for eksempelvis fukt/mugg er assosiert med hyppigere og sterkere astmasykdom samt øket luftveissymptomer med både infeksjoner og irritasjonssymptomer. WHO har foretatt en ekspertvurdering i 2009 og konkludert med at i tillegg til forverring av astma og luftveissymptomer er det også stor sannsynlighet for at eksponering for fukt og muggsopp vil kunne føre til at en i utgangspunktet frisk person utvikler astma. Flere gode reviewartikler har tatt for seg luftveissymptomene og muggsoppeksponeringen (Fisk et al., (2007). Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. Indoor Air, 17:284-296). En større europeisk befolkningsundersøkelse viser dessuten at astma i barnealder er en vel så viktig faktor for å utvikle kols som røyking. For enkelte grupper barn med astma er risikoen urovekkende høy. 2

Haukeland sykehus i Bergen har deltatt i studien der 1000 mennesker har tatt lungefunksjonsundersøkelser gjennom flere tiår. Resultater viser nå at mens risikoen for å utvikle kols er firedoblet for en storrøyker, er risikoen økt ti ganger dersom man har hatt astma før fylte 15 år eller alvorlig luftveisinfeksjon før fem års alder, i tillegg til å ha foreldre med astma og at mor eller far røyker. Både arvelige forhold og miljøfaktorer påvirker risikoen for at barn med astma skal utvikle kols som voksne, men barneastma er i seg selv en betydelig risikofaktor, og forskerne mener at resultatene viser at søkelyset i større grad må rettes mot forebygging av astma og luftveisinfeksjoner hos barn for å forhindre kols. Resultatene gir tankevekkende perspektiver når to store undersøkelser fra Oslo og Nordland viser at 20 % av norske barn har hatt astma før fylte ti. Det vil si at man kanskje vel så effektivt forebygger kols ved å forebygge at barn utvikler astma. Målet med prosjektet har således vært å gjøre ansatte, bestyrere og til en viss grad også foreldre ved barnehager oppmerksomme på hvor viktig et godt inneklima er for barna, for på den måten å senke terskelen for å ta eventuelle problemer videre til eiere/kommune, men også å henvise til et par enkle grep man kan ta i bruk for selv å heve kvaliteten på inneklimaet. Mange barnehager er lokalisert i gamle kommunale bygg og man tror at det ikke finnes håp for inneklimaet, men det stemmer ikke nødvendigvis bestandig. Det er klart det er fordelaktig om man pusser opp alle barnehagene i Oslo, men det er ikke realistisk, og derfor fokuserer prosjektet på det man faktisk kan gjøre. Det er også en kjensgjerning at i den andre enden, i både nyoppussede og helt nye bygg, ikke spiller noen rolle om bygget er aldri så flott om man i samme omgang overser de viktige små grepene hva gjelder inneklima; lydisolering, innredning som hindrer støvansamling, lysforhold i rommet, temperaturer, ventilasjon (CO 2 ), etc. 2. Prosjektgjennomføring Kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, Bo Gleditsch, har vært prosjektansvarlig. Ved prosjektets start i januar 2011 ble det samlet en prosjektgruppe bestående av prosjektleder og NAAFs rådgivere på inneklima; Britt-Ann Høiskar og Kai Gustavsen. Man diskuterte hvilke momenter man burde kommunisere, og hvilke grep det var fordelaktig å fokusere på, gitt prosjektets premiss. Disse konklusjonene ble så tatt med til møter hos Formasjon Design Group, som sto ansvarlige for å designe og produsere materialet. Disse møtene samlet prosjektleder i NAAF, Bo Gleditsch, rådgiver i Formasjon, Pål Schrader-Nielsen, Formasjons kommunikatører; en tekstforfatter og en designer/programmerer, i tillegg til ekstern fotograf Steven Stieng. Da materialet begynte å ta form, benyttet man også to eksterne barnehagekonsulenter, bestyrere ved henholdsvis Katta barnehage, og Tåsen skoles barnehage. I denne prosessen fikk man klarhet i: 3

Hvordan man med størst hell kommuniserte budskapet til målgruppen uten å virke formanende Hvordan man omformulerte NAAFs faktorer og grep slik at de fremsto som forståelige og gyldige for målgruppen Hva slags grafisk-/bildemateriale man ønsket å lage/ta Hvilke kanaler man skulle benytte for å gi materiale et bredt nedslagsfelt og en viss levetid Markedsføringsstrategi I løpet av denne prosessen, som strakk seg frem mot mai, fant man ut at prosjektet skulle skifte navn, fra Barns inneklima til (initiativet for) Bedre inneklima i Barnehagen. Logo for prosjektet, så det hadde frittstående verdi, i tillegg til visualisering av inneklimaets åtte faktorer ble diskutert og utviklet. Deretter ble grepene koblet til hver sin faktor, og tilhørende grafisk visualisering. Disse ble så satt opp i både plakaten og brosjyren i tillegg til at ekstra brosjyretekst ble forfattet (Gleditsch), kvalitetssikret (Høiskar/Gustavsen), kommunikativt omformulert (Formasjon/barnehagekonsulenter) og til sist ferdigstilt (Gleditsch). Man skisserte også opp nettsiden www.bedreinneklima.no og opprettet prosjektets Facebookside. Etter sommerferien ble det ferdige produktet trykket opp, med kun små forandringer, i løpet av september måned. Materialet ble så sendt ut til 200 barnehager i Oslo med post, i tillegg til at det er distribuert ut i alle NAAFs regioner for videre distribusjon ut til barnehager i de respektive fylkene gjennom lokale aksjoner, allmøter og events. 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektet har produsert: A3 plakat (på stivt papir) finnes også som pdf til nedlasting (A3 og A4) A5 brosjyre (fire sider) finnes også som pdf til nedlasting (to A4-sider) Nettside (www.bedreinneklima.no / www.barnsinneklima.no) der innholdet i plakaten og brosjyren omtales litt mer utfyllende, i tillegg til lenker til andre steder man kan finne mer informasjon om temaet. Facebookside (www.facebook.com/bedreinneklima) som forhåpentlig vil vokse i løpet av 2012 så man kan få erfaringsutveksling og dynamiske debatter Alt grafisk materiell + alle bilder er produsert for prosjektet spesielt og vil således ikke dukke opp andre steder At informasjonsmateriellet er såpass enkelt som det er ansees som en av suksessfaktorene. Bare det å gi informasjon om inneklimaets åtte basisparametre er nyttig for å øke forståelsen for hva inneklima egentlig betyr. At hver parameter/faktor har fått sin egen visuelle brikke gjør det enklere både å huske og skjønne både for voksne og barn. Å knytte hver av faktorene til ett enkelt grep ansees også som god kommunikasjon. For mye informasjon drukner mottakeren. Her har prinsippet vært: Kort og enkelt. 4

Man har dessuten valgt å være svært lite kontroversielle. Man har styrt unna faktorer enkelte krefter, spesielt innad i NAAF, så som opplagte å ha med. Prinsippet har vært å ikke irritere noen (ansatte/foreldre), å ikke fremstå som forkjempere for et sterilt miljø, eller som de som forteller andre at det de gjør er galt/feil. Alle faktorer og formuleringer følger dette prinsippet. Faren med å være såpass diplomatisk er selvsagt at man kan ende opp med egentlig ikke å komme i gjennom med noe som helst, men det tror vi ikke er tilfelle i vårt prosjekt. Alle tilbakemeldinger har vært positive så langt. I sosiale medier forfekter vi også dette diplomatiske prinsippet. For eksempel når foreldre lurer på når det skal innføres parfymeforbud i barnehager, svarer vi at vi synes forbudslinjen gjør debatten vanskeligere enn den behøver å være og at vi som initiativ velger en mer moderat linje der informasjon om alternativer ansees som mer formålstjenlig kommunikasjon. I prosessen med kommunikatører og designere har man foreslått en lang rekke tiltak og metoder som skulle kunne få fokus på inneklima i barnehager. Prosjektet har imidlertid valgt å holde seg til grunntanken, dvs. ikke å ta helt av i forsøket på å redde verden i en smekk. Vi har holdt oss til det vi sa vi skulle gjøre; produsere infomateriell. Alle de andre gode ideene får komme senere. Eventuelt som et resultat av at informasjonen materiellet kommuniserer får fotfeste i målgruppen. Det er altså ikke snakk om å være lite ambisiøse, det er snakk om å være svært ambisiøse, men på en pragmatisk måte, der små skritt av gangen ansees som eneste vei mot målet bedre inneklima i barnehager. Mange lurer også på hvorfor man bare har laget dette for barnehager, det er da viktig med godt inneklima i skoler også? Og ja, det er vi enige i, og det er godt mulig vi i fremtiden søker å gjennomføre et liknende prosjekt for skoler, men akkurat dette var for barnehager. Om vi lager for skoler også, vil de i så fall bli enda bedre, ettersom vi har erfaringene fra denne runden med oss. Kort sagt kan man si at materiellet er enklere og rundere i kantene enn først tenkt. Men det fremstår for prosjektgruppen nå som lagt den viktigste suksessfaktoren. 4. Oppsummering og konklusjon Astma og overfølsomhetssykdommer er på økende front i vårt samfunn. Disse plagene forverres av dårlig inneklima. Det er også en kjensgjerning at dårlig inneklima er en medvirkende faktor til at flere og flere utvikler disse. Det blir et sirkelproblem som på mange måter ikke tas helt på alvor. Mye av problemet er at mangel på kunnskap. Hva er egentlig et godt inneklima? Hvordan vet man om man har et godt inneklima? Prosjektets informasjonsmateriell gir enkle og gode svar på det aller mest elementære innefor denne problemstillingen og prosjektet har på sett og vis flere trinn slik at mottaker selv bestemmer hvor mye man ønsker å få med seg. 5

Trinn 1 Man ser bare plakaten eller brosjyren og får med seg at inneklima er mer komplekst enn bare å vaske gulvet og være blid. Trinn 2 Man leser informasjonen og får ny innsikt. Trinn 3 Man besøker nettsiden og øker sin kompetanse ytterligere. Trinn 4 Man besøker prosjektets tilstedeværelse på sosiale medier og engasjerer seg i tematikken. Kunnskap og forebygging er de beste våpnene mot den økende forekomsten av de beskrevne sykdommer. Kunnskap om inneklima er avgjørende for å kunne ta grep for å gjøre det bedre. Prosjektleder føler man har nådd de målene man satte seg for prosjektet. Man kan selvsagt velge å være lett skuffet over at bare 40 mennesker så langt har engasjert seg på Facebook, og det faktum at man fortsatt har et par tusen igjen av de 10.000 eksemplarene man trykket opp av materiellet. Men dette bringer en videre over på neste poeng; prosjektet med å produsere materiellet er avsluttet, men prosjektet eksisterer videre og vil forhåpentligvis vokse. Nettsiden finnes, og vil oppdateres av NAAF dersom ny kunnskap rokker ved det som fremkommer i dag. Faktorene og grepene som nevnes i materiellet er så allmenngyldige at de alltid vil være av nytte. Å ha gjenværende kopier av dette materiellet er svært nyttig i forhold til fremtidige planer og handlinger. Inneklima vil være et svært viktig område for NAAF i mange år fremover. Prosjektet som vi nå kan kalle Initiativet for bedre inneklima i barnehager skal ligge der det ligger og gjennom enkle grep driftes og dyrkes videre. Det kan også utvikles over samme lest: Initiativet for bedre inneklima i skolen, Initiativer for bedre inneklima på jobben etc. Gjennom ideer og samarbeidspartnere vi ennå ikke kjenner kan dette bygges videre i mange potensielle retninger. Dette var bare begynnelsen. Vedlegg Plakaten Brosjyren Henvisning til elektroniske kanaler www.barnsinneklima.no og www.facebook.com/bedreinneklima Prosjektet er gjennomført med støtte fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extramidler. 6

LUFT (CO2) Luft kort og effektivt når barna er ute. Bruk vindu og dør for å sikre gjennomlufting. Påpek klare feil eller mangler ved ventilasjonsanlegg overfor styrer/eier. TEMPERATUR Vær oppmerksom på temperaturen. Kroppen fungerer best ved 20-22 grader. Påpek klare feil eller mangler ved varmeanlegg overfor styrer/eier. LYS Sørg for godt lys der barna skal ha aktiviteter. Det hindrer hodepine og anstrengte muskler ved lek og lesing. STØY Gi barna rom for stillhet. Planlegg dagen så du unngår unødvendige situasjoner med for mye støy. Prinsippet om ute- og innestemme er fortsatt svært relevant. FUKT Fuktskader skal utbedres umiddelbart. Rapporter til styrer/eier dersom du oppdager fuktskader på gulv/vegg/tak. STØV Tilrettelegg for godt renhold. Legg lokk på lekekasser for å hindre støvansamling. Opprett positiv dialog med renholder. KJEMISK AVGASSING Velg parfymefritt. Vær bevisst på det kjemiske innholdet i dagligdagse produkter. Still parfymefri på jobb i barnehagen. RADON Har det vært utført radonmåling i barnehagen? Viste resultatet under 100 Becquerel pr kubikkmeter (Bq/m³)? Enkle grep til alles beste Bedre inneklima

Gjør bedre inneklima til en lek og ta barna med på leken! Et godt inneklima er helsefremmende, sykdomsforebyggende og gjør at vi alle voksne og barn både føler oss bedre og yter bedre i hverdagen. Om også barna deltar og får innsikt i hvorfor det er viktig med et godt inneklima, kan man blande kunnskap og moro på en måte som sprer seg til hjemmet og dessuten sikrer gode holdninger for fremtiden. Initiativet for bedre inneklima søker hele tiden praktiske løsninger som fungerer i hverdagen. Del gjerne erfaringer med oss. Fortell oss om utfordringer dere har hatt og om hvordan dere løste dem til beste for både barn og voksne. Enkle grep til alles beste Bedre inneklima Gå inn på www.bedreinneklima.no for utdypende informasjon om inneklima. Her kan du også laste ned denne brosjyren som pdf. Så, kjære inneklima god bedring! Så enkelt kan du bedre inneklimaet for deg og barna i barnehagen

Inneklima kan beskrives som summen av de faktorer som påvirker kroppen vår når vi er inne. Faktorer som påvirker oss mer enn vi gjerne tenker over. Enkelte påvirkninger er gode, trigger immunforsvaret og gjør kroppen motstandsdyktig, mens andre igjen, særlig over tid, kan ha negative konsekvenser for helsen. Å ha et bevist forhold til dette vil gi umiddelbar gevinst. På kort sikt ved at man føler seg mer opplagt og kanskje får mindre vondt i hodet. På lang sikt ved at det minsker sannsynligheten for utvikling av gitte kroniske sykdommer hos barna, samtidig som det vil kunne få ned sykefraværet hos de voksne. Et godt inneklima er altså helsefremmende, sykdomsforebyggende og gjør at vi alle yter bedre både store og små. Og selv om en del opplagte momenter kan synes kompliserte og vanskelige å gjennomføre i praksis, finnes det mange effektive små grep man med enkelhet kan utføre i hverdagen. Det handler om kunnskap og vilje. HAPER DET ER FRISKERE LUFT I BARNEHAGEN I MORGEN Et godt inneklima er en viktig forutsetning for helse, læringsmiljø og trivsel i barnehagen VI VIL HA ANSVAR Åtte punkter som vil gjøre det lettere å holde et godt inneklima i barnehagen Punktene nedenfor er faktorer som over tid påvirker alle. Tekstene og symbolene gir deg en enkel oppskrift du og barna kan følge daglig. LUFT (CO2) Luft kort og effektivt når barna er ute. Bruk vindu og dør for å sikre gjennomlufting. Påpek klare feil eller mangler ved ventilasjonsanlegg overfor styrer/eier. TEMPERATUR Vær oppmerksom på temperaturen. Kroppen fungerer best ved 20-22 grader. Påpek klare feil eller mangler ved varmeanlegg overfor styrer/eier. LYS Sørg for godt lys der barna skal ha aktiviteter. Det hindrer hodepine og anstrengte muskler ved lek og lesing. STØY Gi barna rom for stillhet. Planlegg dagen så du unngår unødvendige situasjoner med for mye støy. Prinsippet om ute- og innestemme er fortsatt svært relevant. FUKT Fuktskader skal utbedres umiddelbart. Rapporter til styrer/eier dersom du oppdager fuktskader på gulv/vegg/tak. STØV Tilrettelegg for godt renhold. Legg lokk på lekekasser for å hindre støvansamling. Opprett positiv dialog med renholder. KJEMISK AVGASSING Velg parfymefritt. Vær bevisst på det kjemiske innholdet i dagligdagse produkter. Still parfymefri på jobb i barnehagen. HERLIG AT JEG IKKE FAR VONDT I HODET MER! RADON Har det vært utført radonmåling i barnehagen? Viste resultatet under 100 Becquerel pr kubikkmeter (Bq/m³)?