Forretningsplan for Invest in Agder

Like dokumenter
Etablering av Invest in Agder

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

/ : 026, K00 Saksbehandler: Gro Hege Hansen Deres dato Deres referanse

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

STORE DATASENTRE I ØSTFOLD. Ole Johan Lindaas, Statkraft. Halden 20. April 2017

Tilrettelegging for grønne datasentre en ny mulighet for Agder. Trond S. Kristiansen Prosjektleder grønne datasentre på Agder

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

SATSING PÅ GRØNNE DATASENTRE EN NY MULIGHET FOR AGDER

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Politisk samarbeid i Innlandet

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

Designprosjekt hva kreves? Benedicte Wildhagen Knut Bang

Strategiplan for Stavangerregionen Havn IKS

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser.

STRATEGISK NÆRINGSUTVIKLINGSPLAN Kommunens ambisjoner og tanker rundt etablering av en «Næringskomite»

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Næringsutvikling i motgang og medgang

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen

Vedtatt i kommunestyret

Nasjonal merkevarebygging

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Næringssamarbeid i Kristiansandsregione n

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Invest in Norway- erfaringer

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Handlingsplan 2019 for Haugaland Vekst IKS

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Strategisk plan

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Fredrik Seliussen Utviklingsdirektør 28. september 2017

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

Melding om kystskogbruket skritt videre

Kyst- og havnekonferansen

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Mulighet for Hyperscale Datasenter i Opplandsregionen NOTAT - UNDERLAGSDOKUMENT. (Utdrag fra hovedrapport under utarbeidelse)

Strategisk plan

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

Innspill til Universitetet i Agder fra et ordførerståsted. en ukvalifisert synsing - uten ytterligere bakgrunn, tilknytning eller kjennskap til UIA

STRATEGIDOKUMENT STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /20. Fylkesrådmannens tilrådning i punkt 1, 2, 3 og 5 ble enstemmig vedtatt.

Omstillingsprogrammet i Sauda

Strategisk plan

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Utvikling av digital infrastruktur

Bakgrunn for prosjektet: Grønne datasentre på Sørlandet

Innovative anskaffelser Telemark fylkeskommune som pådriver og «døråpner»

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Eiermøte 10. februar 2014

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

Helse som vekstnæring Monica Larsen

Trender. Faktaunderlag Næringsplan 2019

STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Status kraftkrevende industri. Ringerikskraft satsing på regional næringsutvikling. Rådet for Ringeriksregionen Campus Ringerike, 20.2.

Leksvik Industriell Vekst

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

BETALINGSFORMIDLING I VERDENSKLASSE HVORDAN SKAL DETTE VIDEREFØRES? Netsdagene 27.mars 2014 direktør Jan Digranes Finans Norge

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Våre tjenester. Nettverk

Hva er riktig perspektiv?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,

Verdiskapningsinitiativet

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Forretningsplan IndPro AS

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør

Prosjektplan. «Næringsutvikling i Fjellregionen»

Transkript:

Forretningsplan for Invest in Agder Det er en økende konkurranse mellom land, regioner og byer om å tiltrekke seg de beste folkene, kompetanse, bedrifter og investorer. Globaliseringen gjør at denne attraktivitetskonkurransen er blitt viktigere og hardere. Bedriftene er blitt mer internasjonale og mobile. Tradisjonelt har konkurransen dreid seg mest om tilgang til naturressurser, billig arbeidskraft eller gunstige skattevilkår. Nå dreies attraktivitetskonkurransen i økende grad mot tilgang på Relevant kompetanse Kunnskapsmiljøer Grønn profil Kunderelasjoner Både Sverige og Danmark har tiltrukket seg milliard- investeringer ved hjelp av godt fungerende «Invest in» funksjoner. Erfaringene fra våre naboland viser at: Regionen må stå samlet Det må etableres godt samarbeid med nasjonalt nivå Globale fortrinn må vektlegges Det må organiseres en helhetlig og langsiktig satsing, med markedsperspektiv Det er kunden sine behov som styrer prosessene Agder har et årlig kraftoverskudd på 7-8 TWh. Dette utgjør halvparten av Norges samlede kraftoverskudd. Nye utenlandskabler gjør Agder til verdens største fornybare kraftknutepunkt. Sterk kompetanse innenfor industri og digitalisering gjør at regionen står godt rustet til å utnytte mulighetene som ligger innenfor det grønne skiftet og digitaliseringen. Figuren nedenfor illustrerer viktige fortrinn, trender og nærliggende satsingsområder. 1

Modell for Invest in Agder En «Invest in Agder» funksjon kan illustreres med følgende modell: Regionale produktutviklere er ment som eksempler og er ikke en uttømmende liste. Invest in Agder skal være en investeringsfremmende pådriver, med mål om å tilrettelegge og tiltrekke seg internasjonale investeringer og virksomheter til Agder. Invest in Agder skal lete etter internasjonale investorer som kan ha nytte av Agders kraftoverskudd og kompetanse. Internasjonalt marked Invest in Agder skal drive med markedsføring og salgsstøtte, for å tiltrekke seg nye investeringer innenfor følgende kraftforedlende virksomheter: 1. Utvikle bevissthet og synliggjøring av hva Agder har av det som verden trenger. 2. Utvikle strategisk samarbeid, være lyttepost som kan legge til rette for nye relasjoner. 3. FDI Foreign Direct Investment, skaffe leads/mulige kunder som vil investere i Agder. 4. Tiltrekke seg nyetableringer av grønne datasentre til Agder, koordinere tilrettelegging. 5. Tiltrekke seg investeringer i eksisterende kraftforedlende industri, være medspiller. Regional produktutvikling Invest in Agder skal hjelpe regionen til å bli mer konkurransedyktig ved å styrke/samordne de komparative fordelene og posisjonere regionen overfor potensielle nye prosjekter. I møter må kunden få svar på spørsmålene ett sted. Derfor må Invest in Agder ta ansvar for å samordne det regionale tilbudet ved å ha oversikt over Agders attraktivitet for investeringer og etableringer. Dette inkluderer ansvar for at det finnes oversikt over regionens 2

Kompetanse Siter (greenfield/brownfield) Infrastruktur (kraft, fiber etc) Beliggenhet (nærhet til kontinentet, latency) Klima (stabilt, jevnt kjølig temperatur) Tilbudsutvikling Utviklingsmuligheter Invest in Agder skal også bidra til at markedets behov styrer regionens tilbudsutvikling av arealer, fornybar kraft, kompetanse. «Varen» må være kjøpbar ved at den er tids- og prissatt. Det vil være mange kundeforhold og investeringstiltak Invest in Agder ikke skal involveres i, men regionen og lokalt næringsliv skal kjenne til at det er mulig å få bistand. Invest in funksjonen må derfor ha en dypere kunnskap om hva næringslivet trenger av tilrettelegging for nyinvesteringer og tolke internasjonale signaler/leads/forretninger som kan bidra til klyngeutviklingen. Regionale bidragsytere Skal et Invest in Agder lykkes, er det viktig at rollene til lokale leverandører er tydelige. Aktørene vil ha gjensidig forpliktelse og ansvar. Foreløpige forventninger til regionale bidragsytere: UIA bør ha utdanningsløp og forskning som: o Sikrer regionen tilstrekkelig kompetanse for bygging, drift og vedlikehold av kraftforedlende virksomheter o Styrker regionens attraktivitet gjennom å være ledende på forskning og utvikling innenfor aktuelle områder. Agder Energi bør bidra med: o Raske svar på alle spørsmål knyttet til kraftpriser, nettavgifter/tariffer, og nettutvikling både regionalt og lokalt Fylkeskommunene må: o Opprette og skaffe driftsgrunnlag for Invest in Agder o Arbeide for utbygging av fiberinfrastruktur regionalt og internasjonalt o Arbeide for å bedre rammevilkår for kraftforedlende næringer o Bidra til å opprettholde regionalt nettverk mellom kommuner, investorer og infrastrukturleverandører. Innovasjon Norge forventes: o Å ta ansvar for daglig drift av Invest in Agder o Bidra til at Invest in Agder får nært samarbeid og kan bruke Invest in Norway sin kompetanse o Bidra til at Invest in Agder kan bruke Innovasjon Norge sine utenlandskontorer, nettverk, kompetanse og promotering. Klyngene forventes: o Å bidra med kunnskap om utvikling innenfor digitalisering og industriutvikling. o Deltakelse i styring av prosjektet. Kommunene må: o Bidra med arealplaner og reguleringsplaner. o Bidra med faktaunderlag som Invest in Agder trenger. 3

Invest in Agder funksjonens rammevilkår Smidige prosesser. I mange tilfeller kan en ikke forutse hva markedet vil etterspørre i fremtiden. Informasjon fra internasjonale markeder betyr at Invest in funksjonen må være i en kontinuerlig lærende tilstand. Det krever stor grad av fleksibilitet og autonomi til organisasjonen. Diskresjon om kundeforhold Håndtering av internasjonale kunder betyr stor grad av diskresjon og hemmelighold. Erfaringene fra Danmark og Sverige tilsier at det er svært få personer som kjenner til hvem kunden er, selv om mange i regionen skal bidra. Uavhengig Invest in Agder skal representere hele regionen og må ikke knytte seg for tett til enkelte steder, investorer eller organisasjoner. Invest in Agder funksjonens kvaliteter Invest in Agder eier ingen fysiske produkter, og selve kontraktsigneringen skjer mellom internasjonal investor og kommune/lokal investor. Produktet til Invest in Agder er å bygge tillitt innad i regionen og mellom regionen og kunden. Invest in funksjonen må bygge på følgende egenskaper: Relasjoner Visjon Invest in Agder Mening Innovasjon av systemer Invest in Agder har ingen formell makt. Arbeidet gjennomføres fordi regionale aktører ønsker å bidra, og ser nytten av samarbeid. Profesjonelle, relasjonelle ferdigheter/egenskaper ved de som arbeider i organisasjonen er derfor helt avgjørende. Invest in Agder skal bidra til å skape mening for de som deltar. Historiefortelling må skje på en slik måte at stakeholders ser sitt eget bidrag inn i helheten og skaper stolthet for det vi får til. Invest in Agder skal bidra til at stakeholders arbeider sammen på nye måter, avhengig av hva markedet krever. Det handler om å finne Agders unike posisjon. 4

Invest in Agder skal leve ut visjonene og omsette ord til handling. Organisering av Invest in Agder funksjonen Agder er avhengig av å være en del av Norge for å nå ut i et internasjonalt marked, og funksjonen vil dra nytte av å bruke etablerte ressurser innen salg og markedsføring av Norge. Det foreslås derfor å organisere Invest in Agder sammen med Innovasjon Norge/Invest in Norway, slik at Agder kan markedsføres under samme merkevare. Det blir lagt opp til å etablere et pilotprosjekt på tre år, med mulighet for forlengelse i to år. De som skal arbeide i Invest in Agder kan ansettes i Innovasjon Norge, men prosjektet skal ha en egen styringsgruppe som blir etablert ut fra kompetanse. Prosjektet trenger en styringsgruppe som kan støtte og bidra til en utvikling som gir resultater i form av nye arbeidsplasser og styrket næringsliv i Agder, dvs. ikke hovedfokus på kontroll. I en oppstartsfase bør styringsgruppeleder ha ekstra tid frigjort til oppgaven. Styringsgruppa bør representere internasjonal forretningskunnskap, markedsføring og kommunikasjon, kunne fungere som døråpner og ha regional tyngde og tillit. Det må lages en prosjektbeskrivelse som viser hva regionen skal ha ut av Invest in Agder. Det må også inngås egen partnerskapsavtale mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Avtalen må beskrive formål, avklare roller, bidrag inn i samarbeidet og styringsopplegg. Det må avklares hvordan Invest in Norway og Invest in Agder skal handtere fordeling av potensielle kunder (code of conducts), og det må gis signaler om økonomiske rammer i avtaleperioden. Det er viktig å sikre Invest in Agder tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre oppgavene. I tillegg til direkte finansiering fra fylkeskommunene, vil også fylkeskommunene, kommunene, Agder Energi og andre kunne bidra med viktige underleveranser. Økonomi Ambisjonene for Invest in Agder må følges opp med økonomiske rammer som står i forhold til oppgavene og forventningene. I tillegg til lønnskostnader, må det også være økonomiske rammer til reiser, markedsføring/kommunikasjon, besøk til mulige etableringssteder i Agder og noe innleie av eksterne tjenester. Innovasjon Norge må stille med kontorplass og yte administrative tjenester til Invest in Agder. Bemanningsbehovet må vurderes etter hvert som prosjektet kommer i gang. Dersom en skal lykkes med Invest in Agder må det forventes betydelig økning i økonomiske rammer, sammenlignet med bevilgning i oppstartsåret. Styringsgruppa styrer økonomien knyttet til aktiviteter. 5