Rådmannen - plan Tyrolerhus AS Postboks 101 3201 SANDEFJORD 07.09.2015 Arkivsak: 15/1907 Løpenr.: 15/10695 Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Melding om vedtak - rammeløyve - dispensasjon utnyttingsgrad - oppføring av vertikaldelt tomannsbustadgnr. 72 bnr. 105 Det vert med dette gjeve melding om at Luster kommune har gjort slik vedtak i d-sak 380/15: Vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 19-1, jf. 19-2, vert det gjeve dispensasjon frå kravet til maksimal utnyttingsgrad i reguleringsføresegn 3.1 i detaljreguleringsplan for Neshøgdi, for oppføring av vertikaldelt tomannsbustad på gnr. 72 bnr. 105 i Luster kommune, slik det er søkt om. Med heimel i plan- og bygningslova 20-1 bokstav a, jf. 21-4 fjerde ledd, vert det gjeve rammeløyve for oppføring av vertikaldelt tomannsbustad på gnr. 72 bnr. 105 i Luster kommune, som omsøkt. Løyve omfattar godkjenning av omsøkte ansvarsrettar. De har rett til å klaga på vedtaket. Klaga må vere skriftleg og sett fram innan 3 veker frå De har motteke melding om vedtaket. Vi viser til vedlagde orientering om klagerett. Med helsing Arne Ingjald Lerum Plansjef Haakon Stauri Begby byggesakshandsamar tlf.:57 68 55 98 haakon.stauri.begby@luster.kommune.no Vedlegg: Orientering om klagerett Kopi til: Kai Kvalsøren, Nes, 6875 HØYHEIMSVIK Ronny Fossøy og Stine Eidslott Svinø, Neshøgdi 1, 6875 Høyheimsvik ABK, her ADRESSE: TELEFON: TELEFAX E-POST ADRESSE: ORGANISASJONSNR. Rådhuset Sentralbord: 57 68 55 01 postmottak@luster.kommune.no 964 968 241 6868 GAUPNE 57 68 55 00 Bankgiro: 3785.07.00142
Luster kommune Delegert vedtak Utval som skal ha melding om vedtak: Plan- og forvaltningsstyret Vedtaksdato: 07.09.2015 Rammeløyve - dispensasjon utnyttingsgrad oppføring av vertikaldelt tomannsbustad - gnr. 72 bnr. 105 Arkivsak: 15/1907 Vedlegg: Orientering om klagerett Sakshandsamar: Haakon Stauri Begby Arkivkode: MTR 72/105 SAMANDRAG: Delegert mynde er gjeve i delegasjonsreglementet. Sak: 380/15. Det er søkt om oppføring av ein vertikaldelt tomannsbustad samanbygd med garasje. Tiltaket får eit bebygd areal (BYA) på 30,09 %. Maksimal BYA innafor planområdet er 30 %. Tiltaket krev difor dispensasjon frå reguleringsplanens krav til maksimal utnyttingsgrad. Tiltaket held seg elles innafor reguleringsføresegna. Luster kommune gjev dispensasjon frå kravet til maksimal utnyttingsgrad. Inn under denne vurderinga legg vi mellom anna vekt på at det er tale om ein liten overskriding av maksimal BYA og at huset er planlagt med valma tak samt at garasjen er planlagd med flatt tak. Vedtak: Med heimel i plan- og bygningslova 19-1, jf. 19-2, vert det gjeve dispensasjon frå kravet til maksimal utnyttingsgrad i reguleringsføresegn 3.1 i detaljreguleringsplan for Neshøgdi, for oppføring av vertikaldelt tomannsbustad på gnr. 72 bnr. 105 i Luster kommune, slik det er søkt om. Med heimel i plan- og bygningslova 20-1 bokstav a, jf. 21-4 fjerde ledd, vert det gjeve rammeløyve for oppføring av vertikaldelt tomannsbustad på gnr. 72 bnr. 105 i Luster kommune, som omsøkt. Løyve omfattar godkjenning av omsøkte ansvarsrettar. Arne Ingjald Lerum plansjef
Saksutgreiing Fakta: Luster kommune mottok søknad om oppføring av vertikaltdelt tomannsbustad frå Tyrolerhus AS på vegne av eigar av gnr. 72 bnr. 105 Kai Kvalsøren 18. juni 2015. Søknaden er handsama etter plan- og bygningslova (pbl.) av 27. juni 2008 nr. 71, jf. 21-4. Tiltaket er oppgjeve å ha eit bebygd areal (BYA) på 223,30 m 2 og eit bruksareal (BRA) på 344,40 m 2. Tiltaket er søknadspliktig, jf. pbl. 20-1 første ledd bokstav a, og krev ansvarsrett, jf. pbl. 20-1 andre ledd. Gjeldande plangrunnlag for eigedomen er detaljreguleringsplan for Neshøgdi bustadfelt, vedteke 16. juni 2011. Eigedomen ligg innafor planområde B1 og er regulert til bustader. Tiltaket har vore nabovarsla 1. juni 2015 med merknadsfrist 14. juni 2015. Merknadsfristen er på 2 veker jf. pbl. 21-3. Det er kome inn merknad frå eigarane av gnr. 72 bnr. 106 til ansvarleg søkjar 6. juli, 21 dagar etter fristens utløp. Nabo har samanfatningsvis gjort gjeldande: - Det er ikkje høve til å oppføre tomannsbustadar i området når det i planomtalen er lagt opp til at det skal oppførast einebustader i felt B1-B4. - Nabo ønskjer ikkje at det vert gjeve løyve til overskriding av maksimal BYA - Då den planlagde tomannsbustaden er konstruert som to separate hus vil dette føre til ekstra ulemper for tomta deira sidan husa er planlagt oppført i kvar sin ende av tomta. Nabo meiner dette fører til ekstra ulempe då ei slik plassering fører til at dei mister all utsikt og oppleving av luft til tomta si. Dei meiner vidare at verdiane vil bli betrakteleg redusert dersom det vert gjeve løyve til oppføring av tomannsbustad i eit felt kor det er lagt opp til einebustad. Merknaden er kommentert av ansvarleg søkjar i e-post av 7. juli 2015. Ansvarleg søkjar påstår merknadane avvist som for seint innkomne. Vurdering: I det følgjande skal det først vurderast tidspunktet for nabomerknad, deretter nabomerknadane og til slutt vert dispensasjon vurdert. Tidspunkt for nabomerknad: Føremålet med reglane om nabovarsling er at naboar og tverrbuarar skal få høve til å ivareta sine interesser. Det er opplyst at nabo mottok teikningar og planskisser av prosjektet 6. og 15. april frå tiltakshavar. Slik saka er opplyst for kommunen hadde nabo på dette tidspunktet ikkje merknadar til tiltaket. Sett hen til at nabo på dette tidspunktet var orientert om tiltaket skulle nabo ha meir enn god nok tid til å kome med merknadar innan fristen på 14 dagar frå 1. juni 2015. Etter Luster kommunes vurdering utløyser eit nabovarsel ein aktivitetsplikt frå naboens side, slik at det må protesterast i tide dersom bygningsmynda skal ta omsyn til merknadane ved vurderinga av byggesaka. Omsynet til forutberegnelighet for ansvarleg søkjar og tiltakshavar trekk også i retning av ein streng praktisering av fristen. Etter forvaltningslova (fvl.) 17 har imidlertid kommunen ei plikt til å sørge for at saka er tilstrekkeleg opplyst før vedtak treffast. Omsynet til sakens opplysning trekk soleis i retning av å vurdere merknadane sjølv om dei er for seint innkomne. Dersom Luster kommune ikkje vurderer nabomerknadane kan det etter omstenda vere ein sakshandsamingsfeil som kan føre til at vedtaket vert ugyldig. Dette følgjer av fvl. 41. På bakgrunn av dette vil Luster kommune vurdere merknadane frå eigar av gnr. 72 bnr. 106. Dette vert gjort i det følgjande.
Vurdering av nabomerknadar: Merknad 1: Det er ikkje høve til å oppføre tomannsbustader i området når det i planomtalen er lagt opp til at det skal oppførast einebustader i felt B1-B4. Luster kommune gjer merksam på at planomtalen ikkje er juridisk bindande. Alle planar skal ha ein planomtale og denne skal gjere greie for planen sine verknader for ulike interesser og omsyn. Ei føresegn til ein reguleringsplan er juridisk bindande, og det er då dei juridiske tolkingsprinsippa som må nyttast for å finne meiningsinnhaldet bak regelen. Tolking av ordlyden i føresegna er då berre eit av fleire tolkingsprinsipp. Føremålet med reguleringsføresegna og dei bakanforliggande kjeldene til føresegna vil også vere av relevans ved tolkinga. Etter reguleringsføresegna punkt 3.1 skal område nyttast til oppføring av «bustader». Ein naturleg språkleg forståing av ordlyden i føresegna trekk i retning av at også tomannbustader er omfatta av reguleringsføresegn 3.1. På den annen side går fram av planomtalen at det er lagt opp til einebustader i område B1-B4, og dette trekk i retning av at det er meint oppføring av einebustader. Føremålet med detaljreguleringsplanen må også leggast vekt på ved vurderinga. Detaljreguleringsplan for Neshøgdi har som føremål å leggje til rette for utbygging av området og reguleringsføresegn 3.1 må tolkast i lys av dette. Etter kommunens vurdering vert det ved å opne opp for etablering av «bustader» lagt til rette for oppføring av bustader generelt og ikkje einebustader spesielt. Kommunen vurderer det etter dette slik at formuleringa «bustader» opnar for at det også kan oppførast vertikaldelte tomannsbustader som omsøkt i denne saka. Merknad 2: Nabo ønskjer ikkje at det vert gjeve løyve til overskriding av maksimal BYA Luster kommune vise her til dispensasjonsvurderinga nedanfor og presiserer at det er tale om ei liten overskriding av maksimal BYA som skuldast krav til parkeringsareal ved tomannsbustader. Det er dermed ikkje forhold ved bygningen i seg sjølv som gjer at utnyttingsgraden vert overskriden. Merknad 3: Då den planlagde tomannsbustaden er konstruert som to separate hus vil dette føre til ekstra ulemper for tomta deira sidan husa er planlagt oppført i kvar sin ende av tomta. Nabo meiner dette fører til ekstra ulempe då ei slik plassering fører til at dei mister all utsikt og oppleving av luft til tomta si. Dei meiner vidare at verdiane vil bli betrakteleg redusert dersom det vert gjeve løyve til oppføring av tomannsbustad i eit felt kor det er lagt opp til einebustad. Området kor bustadhuset er søkt plassert er regulert til bustad. Med unntak av byggegrensa i reguleringsplanen er det ikkje gjeve føringar plassering av byggverk innafor planområde B1. Reglane i plan- og bygningslova, om mellom anna plassering av byggverk, vert då førande. Det går fram av pbl. 29-4 første ledd at byggverkets «plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen». Spørsmålet er så om omsøkt plassering kan godkjennast, eller om kommunen må angje ei alternativ plassering for bygget. I førearbeida til plan- og bygningslova, NOU:2005 12 mer effektiv bygningslovgivning II, s. 338 vert det peika på at det i tidlegare førearbeid og rundskriv er lagt til grunn at «der ikke tungtveiende hensyn taler i mot skal den omsøkte plasseringen godkjennes». Her går det altså fram at det må liggje føre tungtvegande omsyn for at plasseringa ikkje kan godkjennast. Føresegna i pbl. 29-4 første ledd er ei videreføring av plan- og bygningslova av 1985 70, jf. Ot. prp. 45 (2007-2008) s. 342, og tidlegare rundskriv H-18/90 er såleis framleis relevant. Av rundskrivet går det fram at «[b]estemmelsen forutsettes praktisert slik at byggherrens ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler imot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til plassering og høyde som medfører betydelig ulempe for f eks naboer og omkringliggende miljø».
Det er klart at omsøkt plassering av tiltaket vil føre til at eigarane av gbnr. 71/106 mister noko utsikt. Kommunen kan ikkje sjå at dette utsiktstapet kan karakteriserast som ei betydeleg ulempe for naboane, jf. kravet i rundskrivet. Kommunen legg her vekt på at tiltaket er planlagt på tilsvarande måte som huset til eigarane av gbnr. 71/106 og at det omsøkte tiltaket er planlagt med valma tak samt at garasjen er planlagt med flatt tak. Det er såleis gjort tiltak frå ansvarleg søkjars side for å minimere utsiktstapet for nabo. Ved vurderinga av om dette er ei betydeleg ulempe må ein også sjå hen til kva for eit området dette er. Området er planlagd for utbygging med bustader med til dels høg grad av utnytting. Eigedomen ligg på Nes og har vore regulert til utbygging i lengre tid. Kommunen vurderer det difor slik at utsiktstapet som nabo vert påført ligg innafor det som er pårekneleg i eit planlagt utbyggingsområde. Når det gjeld spørsmålet om naboanes merknader om tap av utsikt kan føre fram, så vil kommunen vise til Sivilombudsmannen sin uttale i årsmeldinga for 1987 på side 173: «Det må ut frå dette kunne fastslås som lovgivers forutsetning generelt at det bare er kvalifiserte tilfeller av utsiktsforringelse for naboer som kan begrunne avslag på en byggesøknad. Og i praksis skal det særdeles mye til for at naboer i slike tettbygde strøk som det aktuelle blir hørt med klager om utsiktsforringelse» Terskelen for at naboar kan bli høyrde med tap av utsikt i ei byggjesak er såleis høg. Etter kommunens vurdering er terskelen ikkje overskriden i denne saka. Det er rett nok ikkje tvilsamt at naboane vil få endra utsiktstilhøve som følgje av plasseringa av det omsøkte tiltaket, men kommunen kan ikkje sjå at dette utsiktstapet kan karakteriserast som kvalifisert. Ved denne vurderinga legg kommunen vekt på tilsvarande moment som ved vurderinga av betydeleg ulempe og peikar på at naboens eigedom framleis er sikra med lys, luft og utsyn mellom bygga. Vurdering av dispensasjon: Det er søkt dispensasjon frå reguleringsføresegnas punkt 3.3. Føresegna har følgjande ordlyd: «Maks BYA for området, under eit, skal vere maksimalt 30 %» Det er søkt om oppføring av vertikaldelt tomannsbustad sammanbygd med garasje. Tiltaket er oppgjeve å få eit BYA på 30,09 %. Det omsøkte tiltaket krev dispensasjon frå reguleringsplanens krav til maksimal utnyttingsgrad. Dispensasjonssøknaden er grunngjeve med følgjande: Hus og garasje har eit samla BYA på 233,3 m 2 som gjev ein utnyttingsgrad på 27,8 %. Tiltaket har to bueiningar og då aukar kravet til parkeringsareal. Det er tillegget for parkeringsarealet som gjer at maksimal BYA vert overskriden. Slikt parkeringsareal vil ikkje gå ut over opplevinga av lys og luft på eigedomen. 49 m 2 av bygningens samla BYA er garasjar på eit plan. Dette gjer også sitt til at tiltaket ikkje vil verke dominerande. Såpass stor del av bygningen har låg høgde, slik at naboen ikkje får forringa utsikt i vesentleg grad. Det kan gjevast dispensasjon frå føresegner i plan etter pbl. 19-1 flg. Vilkåra er etter pbl. 19-2 at omsyna bak føresegna det vert dispensert frå, ikkje vert vesentlig tilsidesatt. Vidare er det eit vilkår at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette er kumulative vilkår, noko som betyr at begge vilkåra må vere oppfylt for at dispensasjon skal kunne gjevast. Fordelen må vere tilstrekkeleg spesifisert og klart angjeve, og den må ligge innanfor dei rammene som plan- og bygningslova set. Formuleringa «klart større enn ulempene» inneber at interesseovervekta må vere kvalifisert. Spørsmålet er så om omsyna bak føresegna det vert dispensert frå vert «vesentlig tilsidesatt» dersom dispensasjon vert gjeve i denne saka. Føremålet med å fastsette utnyttingsgrad går fram av byggteknisk forskrift 23. mars 2010 5-1 nr. 1. Etter denne føresegna er føremålet «å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene.»
I Ot.prp.nr. 32 ( 2007-2008) er det på side 242 sagt følgjande om dispensasjon frå planar, som ein må ta omsyn til ved dispensasjonsvurderinga: «Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan». Utgangspunktet er dermed at ein skal vere varsam med å dispensere frå gjeldande planar. Lova har likevel opna for at det kan gjevast dispensasjon dersom omsyna bak føresegna det vert dispensert frå ikkje vert vesentleg sett til side. I denne saka er det tale om å dispensere frå ein relativt ny plan, og det er viktig at kommunen som bygningsmynde gjennom dispensasjonar ikkje undergravar planen som styringsverkty. Dette taler for å ikkje gje dispensasjon som omsøkt. På den annen side er det kravet til parkeringsareal som gjer at utnyttingsgraden vert overskriden. Det er dermed ikkje forhold ved sjølve bygningen som utløyser krav om dispensasjon. Luster kommune vektlegg også at det er tale om ein liten overskriding av utnyttingsgraden, kun 0,9 % meir enn det som er reguleringsplanens maksimum. Luster kommune vurderer det etter dette slik at omsyna det vert dispensert frå ikkje vert vesentleg sett til side dersom dispensasjon vert gjeve i denne saka Spørsmålet er dernest om fordelane er klart større enn ulempene etter ei samla vurdering av tilhøva. Formuleringa «klart større enn» inneber at fordelane må vere kvalifiserte, dvs. at det må vere ei overvekt av omsyn som taler for at dispensasjon kan gjevast. Forarbeida (Ot. prp nr. 32 (2007-2008) på side 42, seier følgjande om denne vurderinga: «Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.» Luster kommune vurderer det slik at også dette vilkåret er oppfylt i denne saka. Inn under denne vurderinga legg vi mellom anna vekt på at det er tale om ein liten overskriding av maksimal BYA, og at overskridinga skriv seg frå kravet til parkeringsareal. Det er slik sett ikkje forhold ved sjølve bygningen som gjer at utnyttingsgraden vert overskriden. Det vert også vektlagt at tiltaket er planlagt med valma tak og at garasjen er planlagt med flatt tak og dermed vil virke mindre dominerande i terrenget. Konklusjonen er etter dette at det kan gjevast dispensasjon frå kravet til maksimal utnyttingsgrad i denne saka. Avsluttende merknadar: Tiltaket er elles i tråd med reguleringsføresegna og Luster kommune finn på bakgrunn av dette å kunne gje rammeløyve for oppføring av vertikaldelt tomannsbustad på gnr. 72 bnr. 105 på Nes i Luster kommune, slik det er søkt om. Kommunen sine merknader til søknaden: Pbl. 21-4: Tiltaket kan ikkje setjast i verk før det er gjeve igangsettingsløyve. TEK 10 13-5: Bustadbygg skal ha radonsperre mot grunn. Kommunen gjer merksam på at utføring som ikkje er i samsvar med gjevne løyve er ulovleg byggjearbeid som kan følgjast opp med sanksjonar etter pbl. kapittel 32. Vert det gjort endringar i prosjekteringa etter at løyve er gjeve, må det søkjast om endring av dette etter pbl. 20-1 bokstav d). Det vert også vist til at ansvarleg søkjar er ansvarleg for at opplysningane som vert gjeve i samband med søknaden er korrekte, jf pbl. 32-9 om straffeansvar for ansvarshavande som gjev uriktige eller villedande opplysningar. Pbl 21-9: Dersom tiltaket ikkje er sett i gang seinast 3 år etter at løyve er gjeve, eller arbeidet vert innstilt for lengre tid enn 2 år, fell løyvet bort. Pbl. 21-10: Når arbeidet er sluttført, skal det sendast inn søknad om ferdigattest. Luster kommune gjer merksam på at bruk utan ferdigattest eller mellombels bruksløyve er ulovleg bruk som kan følgjast opp med sanksjonar etter pbl. kapittel 32.
Pbl. 28-2: Arbeidet kan ikkje setjast i gong utan at dei ansvarlege på førehand har utført naudsynte tiltak for å sikre at skade kan oppstå på person eller eigedom. Løyvet, herunder dei kart og teikningar det viser til, skal alltid vere tilstades på byggjeplassen Før bruksløyve vert gjeve, må avkøyrsle, veg og hovudleidning for vass- og avløpsanlegg vere opparbeidd, jf. pbl 18-1. Ansvarsrettar Følgjande føretak har fått godkjent ansvarsrett: Føretak: L/S * Funksjon Ansvarsområde Tiltaksklasse Tyrolerhus AS S SØK Heile tiltaket 1 Tyrolerhus AS S PRO Bygningsutforming, terrengtilpassing 1 og situasjonsplan Östberg Norge AS S PRO Ventilasjon 1 Pyro AS S PRO Berande trekonstruksjonar Norconsult AS S PRO Oppmålingsteknisk prosjektering 1 Norconsult AS S UTF Innmåling og utstikking av tiltak 2 **) S= sentral godkjenning, L= lokal godkjenning SB= Sjølvbyggar Luster kommune legg til grunn at resterande søknadar om ansvarsrett vert avklart ved søknad om igangsettingsløyve. Gebyr for tenester etter plan- og bygningslova: Jf. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter Plan- og bygningslova, vedteken med heimel i pbl. 33-1. Rammeløyve 6 750,- Dispensasjon (utnyttingsgrad) 2 600,- Sentral godkjenning for ansvarsrett 1 900,- Totalt: 11 250,- Tiltakshavar får tilsendt krav om gebyr. LUSTER KOMMUNE, Rådmannen - plan Gaupne, den 07.09.2015 Haakon Stauri Begby byggesakshandsamar
Avsendar: Luster kommune Rådhuset 6868 Gaupne Melding om rett til å klaga over forvaltningsvedtak (Forvaltningslova 27 tredje ledd og fjerde ledd) Mottakar Tyrolerhus AS Postboks 101 3201 Sandefjord Dato 07.09.2015 Klageinstans Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen 2 6863 Leikanger Denne meldinga gir viktige opplysningar dersom De ynskjer å klaga over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Kven kan De klaga til Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Klagen sitt innhald Utsetjing av vedtaket Rett til å sjå saka sine dokument og til å krevja rettleiing Kostnader ved klagesaka Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klaga over vedtaket. Klagen skal først sendast til avsendaren av denne meldinga. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som fylgje av klagen, vil han bli sendt vidare til klageinstansen for avgjerd. Dersom vedtaket er fatta av kommunale eller fylkeskommunale organ, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller det organ desse har bestemt. Dersom vedtaket er fatta av kommunestyret eller fylkestinget, er klageinstansen kommunaldepartementet eller det organ det har gitt mynde til. Klagefristen er 3 veker frå den dag dette brevet kom fram. Det er tilstrekkeleg at klagen er postlagd innan fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk oppgi når denne meldinga kom fram. Dersom klagen blir send for seint, er det adgang til å sjå bort frå den. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klagefristen. De bør då i tilfelle nemne grunnen til utsettinga. Dersom De ikkje allereie har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setja fram krav om å få det. Slikt krav må setjast fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist startar frå det tidspunkt De mottek grunngjevinga. Klagen skal nemna det vedtak det vert klaga over, og den eller dei endringar som De ynskjer. De bør nemna Dykkar grunngjeving for å klaga og evnt. andre opplysningar som kan ha noko å seia for vurderinga av klagen. Klagen må underskrivast. Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis gjennomførast straks. De har imidlertid adgang til å søkja om å få utsett iverksettinga av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjord. Med visse avgrensninger har De rett til å sjå dokumenta i saka. De må i tilfelle vende Dykk til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldinga. Der kan De også få nærare rettleiing om adgangen til å klage og om reglane for handsaminga elles. De kan søkja om å få dekt utgifter til naudsynt advokatbistand etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld imidlertid normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen sitt kontor eller vedkommande advokat kan gi nærare rettleiing. Det er også særskild adgang til å krevja dekning for vesentlege kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endra til gunst for ein part, er det også adgang til å søkja dekning for vesentlege kostnader i samband med saka. Klageinstansen vil om naudsynt orientera Dykk om retten til å krevja slik dekning for sakskostnader. Det er også mogeleg å klaga til Stortinget sin ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen har ikkje adgang til å handsama saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De no får Dykkar klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare bringa saka inn for Sivilombudsmannen. Særlege opplysningar