NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/13 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107 Oslo Saken gjelder: Manglende gjennomføring av tegning etter kjøp av tegningsretter. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen
I Innklagede var tilrettelegger for fortrinnsrettsemisjonen som ble gjennomført for Sparebanken Eiker Drammen med tegningsperiode 27. mai til 10. juni 1999. Ved emisjonen ble gitt fortrinnsrett til innehavere av grunnfondsbevis på vilkår som var angitt i prospektet. Familien A og selskaper som antas å være kontrollert av familien A innleverte til sammen 6 tegningsblanketter hvorav det fremgikk at diverse tegningsretter var overdratt klager fra Jan S. Aske og hans familie eller tilknyttede selskaper. Overdragelsen av tegningsrettene ble ikke registrert i VPS hvorfor klager ikke fikk tildelt så mange grunnfondsbevis som han hadde tegnet seg for. Klager gjør gjeldende at sakens hovedspørsmål er hvorvidt tegningsblankettene var korrekt utfylt slik at tilrettelegger kunne utføre det oppdrag klager ønsket utført. Av tegningsblankettene fremgikk korrekt antall tegningsretter som klager disponerte. Klagers anførsler: II Klager A Finans AS - var eier av 7 000 grunnfondsbevis Sparebanken Eiker Drammen. Ved emisjon våren 1999 ble klager tildelt 7 000 tegningsretter. 3 tegningsretter ga rett til tegning av 1 grunnfondsbevis til kurs 110. I tillegg til nevnte tegningsretter kjøpte klager 5 993 tegningsretter av A Trykkeri AS, 2 900 tegningsretter fra Jan S A (innehaver av A Trykkeri AS) samt 1 400 tegningsretter fra herr og fru A. Til sammen ble det kjøpt 10 293 tegningsretter. Emisjonen ble tilrettelagt av innklagede. Klager og de aktuelle selgere hadde mottatt ferdig utfylte tegningsblanketter. Disse ble oversendt som vedlegg til klagers tegningsblankett. Denne blankett var påført opplysning om kjøpet av ovennevnte 10 293 tegningsretter og at klager således var eier av 17 293 tegningsretter. Klagers tegningsblankett var påført samlet tegning av 7 000 nye grunnfondsbevis til kurs 110 en tegning for til sammen 770 000 kroner. Kjøpet og salget av tegningsretter mellom ovennevnte parter var et internt forhold og partene hadde ikke gitt kontofører investor beskjed om overdragelsene og således var overførslene ikke registrert i VPS. Imidlertid fremgikk de korrekte opplysninger av de aktuelle tegningsblanketter. Klager viser også til at innklagede kunne kontrollere opplysningene ved å gå inn på de aktuelle verdipapirkonti og der få bekreftet at tegningsrettene ikke var overført klager. Det forhold at tildeling ble gjennomført maskinelt kan ikke frita innklagede for det selvstendige ansvar de har for å sikre at tildeling skjer i samsvar med innsendte tegningsblanketter. Ved tildeling viste det seg at klager kun ble tildelt grunnfondsbevis i forhold til de opprinnelige 7000 tegningsrettene og de 10 293 tegningsretter som var kjøpt ble ikke tatt i betraktning. Klager ble, som følge av undertegning, tildelt til sammen 3 667 grunnfondsbevis. Ved brev til innklagede 22. juni 1999 gjorde klager gjeldende at de ikke hadde mottatt det antall grunnfondsbevis man etter tegning og kjøpte tegningsretter var berettiget til og klager krevet erstatning for dette. Erstatningskravet er beregnet som differansen mellom emisjonskurs 110 og markedskurs i perioden 22. juni til 6. juli 1999, med andre ord kursutviklingen i perioden mellom klagers reklamasjon og innklagedes første svar. Klager viser til at de aktuelle tegningsretter ville gitt rett til kjøp av 3 431 grunnfondsbevis. Innklagede påsto i sitt svar et de var uten ansvar i det de aktuelle tegningsretter ikke var registrert på klagers verdipapirkonto i VPS og at tildeling skjedde automatisk på bakgrunn av de registrerte beholdninger. Til dette viser klager til at innklagede mottok alle relevante opplysninger om de kjøpte tegningsretter og at tegningsblanketten ikke var til å misforstå. Dersom det var tvil hevder klager at innklagede burde kontaktet klager med sikte på å få avklaret forholdene.
Klager hevder også at det ikke vil være grunnlag for reduksjon som følge av den tildeling som ble foretatt til Fru A på basis av hennes tegningsretter. Avslutningsvis gjør klager gjeldende at sakens hovedspørsmål er hvorvidt tegningsblankettene var korrekt utfylt slik at tilrettelegger kunne utføre det oppdrag klager ønsket utført. Av tegningsblankettene fremgikk korrekt antall tegningsretter som klager disponerte. Klager bestrider ikke at tegningsrettene ikke var overført, men viser til at de ikke var kjent med gjeldende praksis og rutiner og at det således måtte være forsvarlig å anta at tildeling ville skje i samsvar med de opplysninger som fremgikk av tegningsblankettene. Innklagedes anførsler: III Innklagede var tilrettelegger for fortrinnsrettsemisjonen som ble gjennomført for Sparebanken Eiker Drammen med tegningsperiode 27. mai til 10. juni 1999. Ved emisjonen ble gitt fortrinnsrett til innehavere av grunnfondsbevis på vilkår som var angitt i prospektet. Familien A og selskaper som antas å være kontrollert av Herr A innleverte til sammen 6 tegningsblanketter. Følgende tegningsblanketter ble innlevert: 1. Tegningsblankett for herr og fru A i fellesskap (2 400) (påført for hånd 1 000 retter solgt til fru A og 1 400 retter solgt til A Finans AS signert av herr og fru A) 2. Tegningsblankett for A Trykkeri AS (5 993) (påført for hånd solgt til A Finans AS signert herr A) 3. Tegningsblankett for herr A (2 900) (påført for hånd solgt til Aske Finans AS signert herr A) 4. Tegningsblankett for R Finans og Prod AS (2 000) (påført for hånd solgt til fru A signert Fru A) 5. Tegningsblankett for A Finans (klager) (7 000/17 293) (påført kjøpte tegningsretter 10 293) 6. Tegningsblankett for fru A (3 000) påført kjøpte tegningsretter 3 000). Klager fikk tildelt grunnfondsbevis på grunnlag av 7 000 tegningsretter til sammen 3 667 grunnfondsbevis. Fru A fikk tildelt grunnfondsbevis med bakgrunn i 2 400 tegningsretter jfr ovenstående punkt 1. Bakgrunnen for denne tildeling var at tegningsrettene sto på konto registrert på fru A hennes personnummer. Det er således innklagedes oppfatning at dersom klager skulle få medhold må det foretas justering for de grunnfondsbevis som er tildelt overdrageren av rettene - fru A. Klagen gjelder tildeling knyttet til ovennevnte punkt 1,2 og 3. Den manglende tildeling til klager skyldtes at de nevnte tegningsretter ikke var overført til klagers verdipapirkonto. Tildeling ble gjennomført på grunnlag av registrerte data i VPS. Dette er en helt normal og vel innarbeidet prosedyre. Klager hevder at innklagede satt med alle nødvendige opplysninger for å kunne beregne riktig beholdning av tegningsretter. Til dette bemerker innklagede at man la til grunn at de retter som påtegningene gjaldt var overført av klager eller overdragerne selv og at de påtegninger som var gjort kun var informasjon om gjennomførte transaksjoner. De aktuelle påtegninger kan ikke oppfattes som noen fullmakt til eller instruks om å gjennomføre overføringene i VPS. Innklagede hevder at dersom påskriften skulle anses som en fullmakt ville det uansett være uriktig å gi en slik fullmakt til tilrettelegger. Det riktige hadde vært å gjøre dette overfor de enkelte overdrageres kontofører. Det anføres videre at det må være opp til overdragerne og sørge for korrekt overføring i VPS. Innklagede viser i denne sammenheng til grunnfondsbevisforskriften 4, jfr allmennaksjeloven 4-11.
Vider vises til at det var Garde ASA som var kontofører for de ovennevnte selskaper og privatpersoner og at det følger av verdipapirsentralloven 3-1 at det er kontofører investor som på bakgrunn av fullmakt/instruks fra kontohaver foretar overførsler fra de aktuelle konti. En tilrettelegger som innklagede har ikke tilgang til investorenes investorkonti og heller ikke kompetanse til å foreta slike overførsler noe som klart fremgår av verdipapirsentralloven 3-1, jfr kap 4. Innklagede kan ikke se at det foreligger noen særskilt forpliktelse for en tilrettelegger til å gjøre en investor oppmerksom på disse forhold. Det fremgår av så vel tegningsblankett som av prospekt at det vises til registrerte tegningsretter og det må da være relativt enkelt å slutte at også overførsler av tegningsretter må registreres i VPS. Det vises også til at dette er en helt normal og innarbeidet praksis som har eksistert siden VPS kom i drift og som må antas å være alminnelig kjent i investormarkedet. Innklagede viser til at det av tegningsblankettene fremgikk at disse var solgt til henholdsvis Fru A og klager. Det forelå ved tegningen ingen indikasjoner på at nødvendige overførsler av tegningsrettene ikke var gjennomført i VPS av klagers kontofører Garde ASA. På bakgrunn av klagers henvendelse 22. juni 1999 meddelte innklagede ved brev 6. juli 1999 klager at de beklaget den oppståtte situasjon og at de, selv om de ikke hadde noe ansvar, ville forsøke å få overført ytterligere grunnfondsbevis dersom det skulle være noen tilgjengelig etter purrefristens utløp. Når det gjelder klagers anførsel om at innklagede kunne gått innpå de aktuelle verdipapirkonti viser innklagede til at de ikke hadde adgang til å foreta de aktuelle overførsler og at man dessuten var nødt til å foreta tildeling med basis i de beholdninger som var registrert i VPS. Når det gjelder overførsler mellom konti i VPS må dette gjøres av kontofører investor som i dette tilfellet var Garde ASA. Opplysningene på tegningsblankettene om at tegningsrettene er kjøpt respektive solgt var ikke det samme som at overdragelsene var gjennomført og registrert i VPS. Det vises også til at de aktuelle innehavere av tegningsrettene/kontohaverne er de nærmeste til å sørge for at korrekte opplysninger er registrert på deres egne verdipapirkonti. Etisk Råd bemerker: IV Klager innga klage ved brev 5. oktober 1999. Innklagede innga, etter utsatt tilsvarsfrist, tilsvar ved brev 9. november 1999. I tillegg til dette har partene i samsvar med behandlingsreglene 3-3 tredje ledd blitt gitt anledning til å kommentere hverandres anførsler. Innklagede var tilrettelegger for fortrinnsrettsemisjonen som ble gjennomført for Sparebanken Eiker Drammen med tegningsperiode 27. mai til 10. juni 1999. Ved emisjonen ble det gitt fortrinnsrett til innehavere av grunnfondsbevis på vilkår som var angitt i prospektet. Rådet legger til grunn at det er enighet om det faktiske hendelsesforløp herunder hvilke tegninger som ble gjort og hvilke tegningsblanketter som ble innlevert. Det synes heller ikke bestridt at klager (og personer/selskaper tilknyttet klager) faktisk har overdratt sine tegningsretter og at tildeling skjedde som beskrevet av klager. Videre legger Rådet til grunn at de aktuelle overdragelser av tegningsretter ikke ble registrert i VPS. Det synes heller ikke å herske uenighet om det forhold at manglende tildeling skyldes det forhold at tegningsrettene ikke var overført til klagers verdipapirkonto i VPS. Det Rådet etter dette skal ta stilling til er hvorvidt tildeling skulle skjedd på basis av den informasjon som var gitt på de aktuelle tegningsblanketter, eller sagt på en annen måte om en tilrettelegger i dette tilfelle innklagede har et ansvar for å kontrollere alle innleverte tegningsblanketter med sikte på å avdekke om alle nødvendige overføringer har skjedd i VPS. Rådet er enig med innklagede i at den valgte prosedyre med å legge til grunn de registrerte opplysninger som fremgår på den enkelte investors verdipapirkonto er en vel innarbeidet praksis som følges nærmest uten unntak ved enhver tegningsrettsemisjon. Denne praksis har en relativt lang historikk og det er Rådets oppfatning at denne praksis må antas å være alminnelig kjent.
Rådet er videre enig med innklagede i at det prinsipalt må være den enkelte investors ansvar å sørge for at korrekte opplysninger om f eks egen beholdning av tegningsretter er registrert på egen VPS-konto. Ved transaksjoner direkte mellom investorer, dvs uten medvirkning av f eks megler må det være de enkelte investorers eget ansvar å sørge for registrering av overførslene. Som påpekt av innklagede er det kun investors kontofører som kan gjennomføre debettransaksjoner på en verdipapirkonto og da etter instruks eller fullmakt fra investor selv. Dog kan investor selv få registrert handelsfullmakt for megler på enkeltkonti, men en slik eventuell handelsfullmakt er uten betydning i nærværende sak. Det er også vanlig at megler anmoder kontofører investor om såkalt frigivelse av finansielle instrumenter ved salg, men i de standard anmodninger som benyttes innestår megler normalt for at han har fullmakt fra investor. Heller ikke en slik situasjon synes å foreligge i nærværende sak. Rådet vil videre vise til at det følger av allmennaksjeloven 4-11, som her kommer til anvendelse, jfr grunnfondsbevisforskriften 2, at det skal etableres et tegningsrettsregister. Det følger videre av dette regelverket, jfr allmennaksjeloven 4-7, jfr grunnfondsbevisforskriften 1, at eierskifter skal registreres i VPS og at det er tidligere eier som er pliktig til å melde overdragelsen til VPS. Når det gjelder overføringer i VPS er det i utgangspunktet den enkelte kontohaver som kan disponere den enkelte konto, jfr verdipapirsentralloven 4-2. Som nevnt ovenfor kan det registreres visse fullmakter som dog ikke har betydning i nærværende sak. I henhold til verdipapirsentralloven 3-1 er det kun kontofører som forestår registreringer på den enkelte konto og da på vegne av investor. Det er gitt et særskilt unntak i 3-2 for meglere som kan registrere kjøp og salg av registrerte fondsaktiver direkte i Verdipapirsentralen, selv om de ikke er kontoførere. Dette unntaket kommer til anvendelse ved alminnelig annenhåndsomsetning gjennom verdipapirforetak og er som sådan ikke anvendelig på nærværende klagesak. Etter dette fremstår det som rimelig klart at det var klagers (eller hans tilknyttede personers/foretaks) eget ansvar å få gjennomført de nødvendige registreringer knyttet til overdragelsene av tegningsretter. Det er like klart at innklagede ikke hadde noen rettslig anledning til å foreta slike overføringer, dog med det forbehold at det forelå en fullmakt fra kontohaverne. Rådet er av den oppfatning at de foretatte påtegninger på tegningsblankettene ikke kan være å betrakte som slik fullmakt. På bakgrunn av ovenstående kan Rådet ikke se at innklagede har opptrådt i strid med det nevnte regelverk. Det neste Rådet må ta stilling til er hvorvidt det i denne konkrete sak forelå omstendigheter som tilsa at innklagede burde foretatt seg noe mer enn det innklagede faktisk gjorde. Et annet forhold er om det foreliggende tegningsmateriale ga tilstrekkelig informasjon om at tildeling ville skje på grunnlag av de tegningsretter som var registrert i VPS. Når det gjelder det siste synes forholdet ikke å ha kommet eksplisitt til uttrykk i tegningsmaterialet. Rådet finner likevel ikke å kunne tillegge dette særlig vekt, idet Rådet er av den oppfatning at den praksis man har fulgt er så innarbeidet og så vidt godt kjent at tilretteleggerne må kunne legge til grunn at investorene er kjent med den. Rådet utelukker ikke at det i enkelte saker kan stille seg noe annerledes, dersom det av f eks innsendte tegningsblanketter foreligger rimelig klare indikasjoner på at tegner ikke er kjent med gjeldende praksis. Rådet er imidlertid av den oppfatning at slike særlige forhold ikke forelå i nærværende sak. Når det gjelder det førstnevnte spørsmål om de foretatte påtegninger ga grunnlag for innklagede til å kontakte klager med sikte på å avklare eventuelle uoverensstemmelser, vil Rådet bemerke: De aktuelle påtegninger fremstår utelukkende som en beskrivelse av gjennomførte transaksjoner og som dokumentasjon for at klager var eier av de aktuelle
tegningsretter. Rådet er enig med innklagede i at foretaket måtte kunne legge til grunn at nødvendige overførsler var gjort i VPS ikke minst fordi tilrettelegger ikke selv ville hatt anledning til å foreta nødvendige registreringer, jfr ovenfor. Avslutningsvis vil Rådet også bemerke at sterke reelle hensyn taler for at man må legge til grunn hva som er registrert i VPS. Dersom man aksepterer klagers anførsel om å hensynta påstått kjøpte, men ikke registrerte tegningsretter, åpner dette for et misforhold mellom faktisk antall tegningsretter og det antall det tegnes på grunnlag av, noe som vil kunne skape store kontroll- og verifiseringsproblemer. Rådet kan ikke se at det foreligger hensyn som skulle tilsi etablering av en slik praksis. Rådet vil understreke at det ikke har noen som helst indikasjoner på at klager (eller hans tilknyttede personer/selskaper) har overdratt eller utnyttet tegningsrettene på annen måte. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 1. Klagen tas ikke til følge. Oslo, den 6. mars 2000 Geir Woxholth Asbjørn Wangerud Inge K. Hansen (sign.) (sign.) (sign.) Frede Aas Rognlien (sekretær)(sign.)