1 Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 13.06.2013 Sak: 09/1217 Arkivnr : 140 KOMMUNEPLAN 2013-2025 RÅDMANNENS KOMMENTARER TIL FORMANNSKAPETS VEDTAK 12. JUNI 2013, SAMT FORESLÅTTE, IKKE VEDTATTE ENDRINGSFORSLAG Vi viser til behandling av kommuneplan for Frogn 2013-2025 i Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker, oppvekst og omsorg, og Formannskap henholdsvis 10. (sak 81/13), 11. (sak 49/13) og 12. juni 2013 (sak 61/13). OOK vedtok rådmannens innstilling. MPB vedtok Rådmannens alternative innstilling 2. MPB innstiller til Formannskapet. Formannskapet vedtok MPBs innstilling. Formannskapet innstiller til Kommunestyret, som behandler saken 17. juni 2013. Som avtalt har rådmannen utarbeidet et notat med kommentarer til vedtatte endringspunkter. Det ble både i MPB og Formannskapet fremmet ytterligere forslag til endring av kommuneplanen som ble votert over men ikke vedtatt. Disse endringene er også vurdert i notatet her. Et forslag fra OOK oversendt rådmannen er også kommentert. Endringspunkter som ble vedtatt av Hovedutvalget og Formannskapet vurderes først. Resultat fra mekling ang parkeringskrav gis også avslutningsvis i notatet. Holter-Tomta-Holter deponi sammenslåing av hensynssoner Vedtatt endringspunkt; Området Holter-Tomta-Holter deponi, innlemmes i Hensynssone felles planlegging av Dyrløkkeområdet slik at det utarbeides en felles områdeplan for disse områdene. Føringer for de to hensynssonene i rådmannens forslag til justert plan slås sammen og utgjør føringer for områdeplanarbeidet innen ny hensynssone felles planlegging for Dyrløkke-Holter. Det samme gjelder rekkefølgebestemmelser knyttet til områdene. Venstres begrunnelse; Ingen skriftlig begrunnelse framsatt. Rådmannens kommentar; Endringspunktet er i tråd med rådmannens alternative innstilling 2, I, pkt E. Endringen er kort kommentert i saksframlegget. Kommunen går da aktivt inn og utarbeider en stor områdeplan som inkluderer Dyrløkke, nytt boligområde på Holter, framtidig næringsområde og Holter deponi, inkl. Trolldalen. Avgrensningen utvides slik at Dyrløkke, Holter og Holter deponi med Trolldalen får en sammenhengende stor hensynssone, krav om felles planlegging. Arealkartet endres som vist i kart til høyre. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til endringsforslaget.
2 Søndre tverrvei utredning av et østre alternativ Vedtatt endringspunkt: Samfunnsdelen, side 62, Del 3, Punkt 5.4; Det andre avsnittet omskrives. Følgende setning tas inn: Trasé for søndre tverrvei ved Ridesenteret bestemmes etter en konsekvensutredning av to alternativer: ett alternativ vest og ett alternativ øst for Ridesenteret. Høyres begrunnelse: Vestre alternativ vil innebære store ulemper for Ridesenteret og beboerne i Arne Høilands vei. Før det tas en endelig beslutning om trasevalg bør både østre og vestre alternativ utredes mer i detalj hvor fordeler og ulemper med de to alternativene kommer klart frem. Rådmannens kommentar: Rådmannen anbefaler at det i endelig vedtak preiseres hva som menes med et vestre og østre alternativ. Vestre alternativ; I høringsforslaget var det to alternative forslag til traseer forbi Drøbak ridesenter, begge vest for Odalsbekken, men på hver sin side av bebyggelsen tilknyttet ridesenteret. Rådmannen har til sluttbehanding innstilt på én justert trasé (sammenlignet med de to som er hørt). Anbefalt trasé følger omtrent i eiendomsgrensen mellom ridesenteret og framtidig boligområde Nordre Elle. Rådmannen oppfatter at det er dette nye, justerte alternativet som tas med videre. Dette alternativet er konsekvensvurdert i vurderingsnotat og saksframlegg til saken. Østre alternativ; Rådmannen har ikke sett grunnlag for å utrede et østre alternativ øst for Odalsbekken, jf. vurderingsnotat av 30.05.13 og grunnlagsnotat av 25.05.12. Alternativet er kort vurdert av Asplan Viak i planbeskrivelse med konsekvensutredning av 15.12.10. Det følger av kontradiksjonsprinsippet at den arealbruk som blir vedtatt må ha vært på høring og vært utlagt til offentlig ettersyn. Det er viktig at de som berøres av endringen får anledning til å uttale seg. Et østre alternativ må tas opp til ny behandling; Konsekvensutredes, sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før det ev. kan vedtas som del av kommuneplanens arealdel. Et østre alternativ får kosekvenser for følgende områder med rekkefølgekrav: Hensynssone H430_9 Drøbak fjordhotell (Marienlyst, Skiphelle) Hensynssone H430_ 10 Nordre Elle Følgende hensynssoner for krav om utbyggingsavtaler og hensynssone felles planlegging, med tilhørende planbestemmelser, blir også berørt; H820_9 Drøbak Fjordhotell (Skiphelle) H820_11 Drøbak ridesenter H830_10 Nordre Elle Hensynsone H810_9 Nordre Elle og Drøbak ridesenter med Søndre tverrveg og Drøbak fjordhotell Skiphelle, med hytter Kilde: Asplan Viak, viser trasé øst for Odalsbekken.
3 Alternativt vedtas søndre tverrvei som vist i rådmannens innstilling, men det legges til en ny føring for videre detaljplanlegging som sikrer at også et traséalternativ øst for Odalsbekken skal utredes. Gjennom videre detaljplanarbeid kan begge alternativ høres og legges ut til offentlig ettersyn. Fordeler og ulemper ved begge traséalternativene vil utredes, og det gir et bredere beslutningsgrunnlag før det tas stiling til endelig valg av trasé. Rådmannens forslag til justering for votering: o Søndre tverrvei vedtas som vist i rådmannens innstilling. I pkt. 5.4 i samfunnsdelen legges det til følgende føring for videre planarbeid: Detaljert valg av trasé for nordre og søndre tverrei ved ridesenteret avklares gjennom detaljregulering. For søndre tverrvei skal det også utredes et traséalternativ øst for Odalsbekken. (siste setning ny) o Et østre alternativ øst for Odalsbekken er ikke konsekvensutredet eller hørt. Alternativet får konsekvenser for hensynssoner for Drøbak fjordhotell, Nordre Elle og Drøbak ridesender. Dersom trasealternativet skal vises i arealplankartet og det skal gis bestemmelser for traseen vurderes endringen som vesentlig. Kommuneplanen sendes tilbake til adminitrasjonen, jf pbl 11-15. Rådmannen vil forberede en ny sak. Planbestemmelser; 9 vedr. biloppstillingsplasser Vedtatt endringspunkt; Følgende tekst strykes: Alle biloppstillingsplasser må kunne benyttes uavhengig av hverandre. Oppstilling av kjøretøyer foran garasje regnes ikke som biloppstillingsplass. Høyres begrunnelse (felles begrunnelse for foreslåtte endingser i 8, 9 og 17-1) I samfunnsdelen står det på side 44 at et sentralt prinsipp er arealeffektivt utbyggingsmønster. Dette gjentas flere steder, spesielt i beskrivelse av områdeplanene. I planbestemmelsene legger man imidlertid opp til en lavere utnyttelse enn dagens kommuneplan. I dagens kommuneplan står det at uteoppholdsareal (MUA) bør være 300 m2 per boenhet (eneboliger) og 200 m2 ved andre boligtyper. Dette er endret til skal være. Ski opererer med lavere MUA, og Miljøverndepartementet opererer med 50 m2 per enhet i blokker/leilighetskomplekser i stedet for 200 som benyttes i Frogn. At plass foran garasje ikke kan regnes som biloppstillingsplass bidrar til lite arealeffektiv utnyttelse. Bestemmelsen bør sløyfes. Et annet eks. er grad av utnytting. De kommuneplanene i Frogn vi kjenner til, har alltid operert med 23 % BYA utnyttelse, unntatt tomter i eksponerte åssider. Over tid har imidlertid målereglene for beregning av BYA endret seg. Siden 2006 skal det medtas parkeringsareal i beregningen. Hvordan dette påvirker utnyttelsen av en tomt er best vist ved et eksempel: Tomt 650 kvm (de fleste tomtene i Frogn som blir skilt ut ligger i dag på dette nivået). BYA lik 23 %. Det vil si at markavtrykket for bebyggelsen er 150 kvm. Man må imidlertid trekke fra 2 p-plasser a 18 kvm. Boligens reelle markavtrykk blir da 114 kvm og BYA blir 17,5 %. Jo mindre tomt jo større blir utslaget. Med utgangspunkt i eksemplet og med krav om to biloppstillingsplasser á 18 m2, vil eldre bestemmelser om 23 % BYA tilsvare 28 %. Rådmannens kommentar: Rådmannen har vurdert hvorvidt bestemmelsen som ønskes strøket vil medføre at biloppstillingsplass kan godkjennes foran garasje, eller om dette forhindres av annet regelverk, uavhengig av kommuneplanens bestemmelser. TEK 10 inneholder ingen konkrete krav vedrørende plassering av parkeringsplasser til boliger uten krav til heis. I følge TEK 10 8-9, 1. ledd skal parkerings- og oppstillingsplassene imidlertid være tilpasset byggverkets «funksjon». Parkering etter hverandre slik at plassene ikke kan brukes
4 uavhengig av hverandre vil i mange tilfeller være uhensiktsmessig og lite praktisk. Søknad om tillatelse til tiltak skal vise hvordan parkeringen løses, jfr TEK 10 5-7. Kommunen må ved behandling av søknaden vurdere hensiktsmessigheten av den løsningen som er foreslått i søknaden i h.h.t. TEK 10, uavhengig av kommuneplanens bestemmelser. Dette til orientering. Rådmannen har ingen kommentar til selve endringsforslaget. Planbestemmelser; 18.3 Vedtatt endringspunkt; Gylteholmen tas ut. Høyres begrunnelse; Holmen er allerede UU-utformet, fra sjøsiden. Å bygge om adkomsten fra landsiden med den nye brua vil være for kostbart i forhold til bruksverdien. Rådmannens kommentar; Spørsmål vedr. dette punkt fra partigruppene før behandling ble besvart av rådmannen i notat datert 10.06.2013. Rådmannen har ingen ytterligere kommentar til endringspunktet. Planbestemmelser; 24, 1. kulepkt Rekkefølgekrav for Holter-Tomta-Trolldalen Vedtatt endringspunkt; Siste linje i avsnittet som starter med Fremtidig bolig... strykes. Høyres begrunnelse: Denne bestemmelsen setter en stopper for all videreutvikling av området inntil ny adkomst fra Trolldalen er etablert. Det betyr i praksis stopp i uoverskuelig fremtid. Statens vegvesens krav og restriksjoner til av- og påkjøring sak for sak (reguleringsplan) er tilstrekkelig.» Rådmannens kommentar; Rådmannen ber om at det presiseres om det er følgende setning som strykes; «Holter deponi kan ikke videreutvikles før ny adkomst fra fv 152 i sør er regulert og etablert.» Reguleringsplan for industriområde i Trolldalen (mindre område like ved fv 152) framsetter rekkefølgekrav om etablering av adkomstvei før utvikling av næringsområdet. Dette gjelder inntil annet blir regulert gjennom detaljregulering og/eller områdeplan, og setter dermed allerede begrensinger for utvikling av dette lille området. Utvikling i h.h.t. vedtatt reguleringsplan for Holter deponi kan gjøres uavhengig av områdeplankravet. Videre utvikling av området på andre måter enn allerede regulert krever områdeplan eller dispensasjon fra områdekravet. Dette til orientering. For øvrig har rådmannen ingen kommentar til endringspunktet. Planbestemmelser; Klommestein skog Vedtatt endringspunkt; Klommestein Skog. Arealer til barnehager koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nord Elle i detaljreguleringen av disse områder. Arbeiderpartiets begrunnelse; Ingen skriftlig begrunnelse framsatt Rådmannens kommentar; Rådmannen vurderer endringspunktet slik at det ikke skal gjøres noen endring i arealformål i plankartet. Konkret avklaring av barnehagebehov må gjøres ved behandling av detaljreguleringsplan for Nordre Elle, Klommestein og Kolstad. Dette presiseres i samfunnsdelen og planbestemmelsene. Rekkefølgekrav mht. etablering av adkomst fram til aktuell barnehage opprettholdes. Følgende endringspunkter ble fremmet og votert over i MPB, men ikke vedtatt;
5 Arealdel, samfunnsdel og planbestemmelser. Områdeplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke Forslått endringspunkt; Områdeplan Ullerud - Det utarbeides ikke områdeplan for området Ullerud. Områdeplan Dyrløkke - Det utarbeides ikke områdeplan for området Dyrløkke. Områdeplan Seiersten - Det utarbeides ikke områdeplan for området Seiersten». Arbeiderpartiets begrunnelse; Skriftlig begrunnelse ikke fremsatt. Rådmannens kommentar; Områdeplangrepet i de sentrale delene av kommune er et viktig premiss for planen slik den ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Det er i liten grad gjort endringer i arealformål i Seiersten-Ullerud-Dyrløkkeområdet sammenlignet med gjeldende kommuneplan og trafikkale utfordringer er ikke løst. Dette er forutsatt gjort gjennom områdeplanarbeidet. Dersom områdeplangrep for de sentrale delene av Drøbak tas ut av planforslaget vil det kreve nytt offentlig ettersyn (høring). Endringen er med andre ord vesentlig, jfr også rådmannens alt.innst.3. I rådmannens alterantive innstilling 3 kan planen vedtas utlagt til nytt offentlig ettersyn med vesentlige enderingspunkter opplistet. Rådmannen ville i så fall justert planen i h.h.t endringspunktene og sendt planen på ny høring direkte. Dersom områdeplangrepet for de sentrale delene av Drøbak tas ut av planen faller en så vesentlig del av planen etter rådmannens vudering bort slik at den må sendes tilbake til rådmannen for bearbeiding og fornyet førstegangsbehandling. Målformuleringer under kapittel 5.3 «Stedsutvikling, bolig og nærmiljø» må blant annet reformuleres dersom områdeplangrepet tas ut. Alterantivt må framtidig arealbruk (arealformål) i større grad avklares direkte i kommuneplankartet. Dette krever nye drøftinger og ny behandling. Rådmannens forslag til justering for votering; Områdeplangrep for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke tas ut av planen. Endringen er vesentlig. Kommuneplanen sendes tilbake til rådmannen for ny vurdering. Rådmannen utarbeider justert forslag til plan for fornyet førstegangsbehandling. Rådmannen oppfordrer videre til at vedtaket angir om opplistede føringer for områdeplanarbeidene skal være førende for rådmannns bearbeiding av planforslaget, og om det er ønskelig med justering av målsettinger og/ eller arealdel før ny førstegangsbehandling av planen. Arealdel og planbestemmelser. Foreslått nytt boligområde på Holter (nedenfor Bringebærhagen) Forslått endringspunkt; Forslag til boligområde nedenfor Bringebærhagen på Holter tas ut av planen. Venstres begrunnelse: Vil komme i konflikt med fremtidig næringsområde på Holter samt videre utvikling av Holter deponi. Arbeiderpartiets begrunnelse for tilsvarende forslag: Ingen skriftlig begrunnelse framsatt. Rådmannens kommentar; Høringsforslaget angir ett nytt område for framtidig boligbygging. Området er LNF i gjeldende plan. Høringsinnspill er omtalt og vurdert i vurderingsnotat (side 58). I tillegg til justering av selve formålet vil henvisning til avklaringsbehov mht bolig-/næringsområde i samfunnsdelens del 3, kap 5.3 tas ut dersom endringspunktet vedtas. Hensynssone felles planlegging anbefales opprettholdt. Planavgrensing kan heller reduseres gjennom områdeplanarbeidet. Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer. Arealdelen; Brunskogen Foreslått endringspunkt; Brunskogen avsettes som friområde - fremtidig Venstres begrunnelse; Vil sikre varig vern av Brunskogen
6 Rådmannens kommentar; Forslag om endret arealbruk for Brunskogen til friområde er ikke hørt og krever ny høring. Angivelse av område med formål offentlig friområde gir i utgangspunktet ikke innløsningsplikt for kommunen. Grunneier får først rett til innløsning av arealet når det reguleres til formålet. I h.h.t. pbl 15-1 kan grunneier kreve erstatning etter skjønn eller at ekspropriasjon straks blir foretatt dersom område angitt som offentlig friområde i kommuneplanen ikke innen fire år er regulert til friområde. Dette kravet gjelder dersom båndleggingen medfører at eiendommen ikke lenger kan nyttes på regningssvarende måte. Eiendommen er ikke bebyggbar i dag. Rådmannen vurdrer det derfor slik at angivelse av eiendommen til friområde i kommuneplanen ikke automatisk får økonomiske konsekvenser for kommunen. Dette til orientering. Dersom endringspunktet vedtas bør det avklares hvorvidt innføring av meldeplikt for hogst fortsatt skal gjelde. I planforslaget er det foreslått meldeplikt for hogst for områder angitt med arealformål grønnstruktur-naturområde. Meldeplikt for hogst medfører som kjent ikke hogstforbud. Rådmannen har ingen ytterligere kommentar til endringsforslaget. Samfunnsdelen. Arealdelen; Brunskogen Foreslått endringspunkt; Strøket punkt 5.2 (Side 59) Brunskogen tas inn i planen. Høyre vil at bare ett av de foreslåtte områdene, det vestre på 10 mål, tillates utbygget med de samme føringer som anført i det punktet som er strøket. Høyres begrunnelse; I gjeldende kommuneplan er det tillatt en mindre, forsiktig, utbygging i Brunskogen. Grunneierne har forholdt seg til denne planen, og har derfor nedlagt mye arbeid og kostnader til konsulenter for å følge opp de retningslinjer og føringer som er gitt i gjeldende plan. Høyre mener det er viktig å være konsistente og forutsigbare når vi fatter vedtak, særlig når det i så stor grad berører annen manns eiendom. I forslaget som har vært på høring er det foreslått to områder. Hvert område er på 10 da av et samlet areal på 90 da. Ved å tillate utbygging av bare ett av disse områdene, vil Brunskogen fortsatt bestå av 80 da. Arealet som foreslås godkjent for utbygging, har en størrelse som er om lag halvparten av Flatåsen. Det er altså ikke snakk om en betydelig nedbygging av skogen. Barnehaver, skoler og andre som ferdes i skogen, kan fortsatt gjøre det uhindret av ny bebyggelse. Det har vært hevdet at Brunskogen har stor lokalverdi for rådyr, og at den bidrar til å opprettholde bestanden i tettbebyggelsen. Høyre er av den oppfatning at det ikke er ønskelig med en rådyrbestand omgitt av tettbebyggelse. For det første medfører dette en rekke påkjørsler av rådyr. I tillegg er det nok mange hageeiere som helst så at de ikke fikk besøk av disse dyrene. Rådmannens kommentar; Rådmannen anbefaler at det presiseres hvilket område som menes med «vestre», med konkret henvisning til et av områdene på kartutsnittene på neste side. Rådmannen har ingen ytterligere kommentar til endringsforslaget.
7 Nordre N Høringsforslagets forslag til utbyggingsomrdåer i Bruskogen. Rådmannen forslag til justert avgrensing av nordre utbyggingsområde Arealdel. Ødegården skog/ Museumsskogen tas inn igjen som framtidig boligområde Forslått endringspunkt; Hovedutvalget for miljø-, plan og byggesaker vedtar at deler av Museumsskogen skal være med videre i arealplanen, ved at et begrenset område av Museumsskogen på ca 60 mål inntil dagens bebyggelse avsettes til boligformål. Fremskrittspartiets begrunnelse: Ingen skriftlig begrunnelse framsatt Rådmannens kommentar: I gjeldende kommuneplan 2005-2017 er Museumsskogen/Ødegården skog satt av til fremtidig boligområde. Det følger av gjeldende kommuneplanbestemmelse II at området må reguleres før ev. ny boligbygging kan oppføres. I forslag til ny kommuneplan 2013 2025 er området lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde. I høringen kom det inn relativt få innspill til denne endringen. Fylkesmannen var i brev av 28.09.12 positiv til at framtidig boligområde i Museumsskogen/ Ødegården skog foreslås endret tilbake til LNF. Det følger av kontradiksjonsprinsippet at den arealbruk som blir vedtatt må ha vært på høring og vært utlagt til offentlig ettersyn. Det er viktig at de som berøres av endringen får anledning til å uttale seg. At området i gjeldende plan ligger utlagt til boligformål gjør at arealbruken ble hørt ved forrige kommuneplanrullering. Å omgjøre til boligformål innebærer dermed i utgangspunktet ingen endring i forhold til arealbruk i gjeldende kommuneplan. I ny kommuneplan er det for fremtidige boligområder vurdert hensynssoner (rekkefølgekrav til infrastruktur, gjennomføringssoner og krav til utbyggingsavtaler m.m.). Dette for å sikre en forsvarlig og god utvikling. For Museumsskogen/Ødegården skog er slike bestemmelser ikke vurdert eller hørt. Dersom området ønskes utlagt til boligformål anbefaler rådmannen at hele kommuneplanen sendes tilbake til rådmannen. Museumsskogen er et klart avgrenset areal som berører en avgrenset krets av rettighetshavere. Det kan derfor være tilstrekkelig med en begrenset høring. Rådmannens forslag til justering for votering; Rådmannen anbefaler at kommuneplanen sendes tilbake til administrasjonen dersom området igjen skal settes av til boligformål, jf pbl 11-15. Rådmannen vil da forberede en ny sak og vurdere hensynssoner, krav til utbyggingsavtale m.m.
8 Arealdel/ planbestemmelser; Oppegårdstjern Foreslått endringspunkt; Hovedutvalget vedtar at det skal legges til rette for en kultursti langs Oppegårdstjernet eller deler av dette, som også er tilrettelagt for bevegelseshemmede.» Fremskrittspartits begrunnelse; Ingen skriftlig begrunnelse framsatt. Rådmannens kommentar; Mulighet for etablering av universelt utformet gangsti rundt Oppegårdstjern ligger inne i vedtatt høringsforslag, se planbestemmelse 6-2 Byggegrenser. Vassdrag og dammer (side 5). Her framgår at universelt utformet gangsti rundt Oppegårdstjern kan tilrettelegges innenfor byggeforbudssonen så fremt den ikke medfører negative konsekvenser for vannføring, vannkvalitet eller dyre- og plantelivet. Det bør presiseres om det ønskes endringer på dette punkt. Evt. presisering av om votering over dette endringspunktet medfører at kulepunktet tas ut av kommuneplanen dersom endringspunktet faller, slik som det gjorde ved behandling i Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker. Rådmannens forslag til justering for votering; Alt. 1 Følgende endring gjøres i planbestemmelse 6-2, syvende kulepunkt (opplisting av unntak); Utvalget/ FrP formulerer selv ønsket justering Alt 2 Planbestemmelse 6-2, syvende kulepunkt (opplisting av unntak) opprettholdes som i høringsforslaget/ tas ut. Planbestemmelser; 8 Utearealer. Minste uteoppholdsareal (MUA) side 8 Foreslått endringspunkt; MUA endres til 200 m2 for enebolig og 100 m2 for andre boligtyper. Høyres begrunnelse: I samfunnsdelen står det på side 44 at et sentralt prinsipp er arealeffektivt utbyggingsmønster. Dette gjentas flere steder, spesielt i beskrivelse av områdeplanene. I planbestemmelsene legger man imidlertid opp til en lavere utnyttelse enn dagens kommuneplan. I dagens kommuneplan står det at uteoppholdsareal (MUA) bør være 300 m2 per boenhet (eneboliger) og 200 m2 ved andre boligtyper. Dette er endret til skal være. Ski opererer med lavere MUA, og Miljøverndepartementet opererer med 50 m2 per enhet i blokker/leilighetskomplekser i stedet for 200 som benyttes i Frogn. At plass foran garasje ikke kan regnes som biloppstillingsplass bidrar til lite arealeffektiv utnyttelse. Bestemmelsen bør sløyfes. Et annet eks. er grad av utnytting. De kommuneplanene i Frogn vi kjenner til, har alltid operert med 23 % BYA utnyttelse, unntatt tomter i eksponerte åssider. Over tid har imidlertid målereglene for beregning av BYA endret seg. Siden 2006 skal det medtas parkeringsareal i beregningen. Hvordan dette påvirker utnyttelsen av en tomt er best vist ved et eksempel: Tomt 650 kvm (de fleste tomtene i Frogn som blir skilt ut ligger i dag på dette nivået). BYA lik 23 %. Det vil si at markavtrykket for bebyggelsen er 150 kvm. Man må imidlertid trekke fra 2 p-plasser a 18 kvm. Boligens reelle markavtrykk blir da 114 kvm og BYA blir 17,5 %. Jo mindre tomt jo større blir utslaget. Med utgangspunkt i eksemplet og med krav om to biloppstillingsplasser á 18 m2, vil eldre bestemmelser om 23 % BYA tilsvare 28 %.
9 Rådmannens kommentar; Rådmannen har vurdert forholdet på s. 23 i vurderingsnotatet. Rådmannen vil før Kommunestyrets sluttbehandling av planen avklare om foreslått endring medfører krav til ny høring. Rådmannen har ingen ytterligere merkader. Planbestemmelser; 17-1, pkt 1. Boligbebyggelse. Bebygd areal (BYA) side 16 Foreslått endringspunkt; BYA endres til 28 %. (BYA for eksponerte åssider opprettholdes, 20 %.) Høyres begrunnelse; se over Rådmannens kommentar; En økning av BYA i boligområder til 28 % er kort vurdert på s. 23 i vurderingsnotat av 30.05.13. Rådmannen ser ikke grunnlag for å endre utnyttelsesgrad i kommuneplanen. Ved område- eller detaljregulering kan disse forholdene vurderes nærmere. Å generelt øke BYA til 28% gir ikke nødvendigvis en fortetting med kvalitet. Rådmannen vil før Kommunestyrets sluttbehandling av planen avklare om foreslått endring medfører krav til ny høring. Rådmannen har ingen ytterligere merkader. Planbestemmelser; 20, pkt 5, 5. kulepkt. Utvidelse av småbåthavn Husvik (ny bølgebryter) side 19 Foreslått endringspunkt; 20.5, 5. kulepunkt, side 19. Tas ut. Høyres begrunnelse; Eieren må ha anledning til å stenge ytre havne-element først og fremst av renslighetsgrunner (fiskere legger igjen agn og fiskerester som tiltrekker seg måker og skitt), men også av privatrettslige grunner (innmark). En viss sikring mot tyverier og skadeverk bør også tillegges vekt. Rådmannens kommentar; Til 20-5: Allmenheten har i utgangspunktet ikke anledning til å oppholde seg på private bryggeanlegg, kun passere. Dersom anlegget skal være åpent for rekreasjonsformål (promenade, fiske fra land, tilskuer seglarena) må det angis i reguleringsplan el. Ved søknad om sikring vil det samtidig være naturlig å kreve begrunnelse for behov for og teknsik løsning for å fysisk stenge av anlegget. Rådmannen har ingen øvrige kommentar til endringspunktet. Arealplankartet. Samfunnsdelen. Områdeplan for Dal-Brevik Foreslått endringspunkt; Arealdelen - A. Hensynssone felles planlegging for Dal-Brevik opprettholdes slik som i høringsforslaget. Samfunnsdelen - Del 3, kap 4. Tettstedsutvikling i Nordre Frogn s. 56. «Kommunedelplan for Nordre Frogn» erstattes med «områdeplan for Dal-Brevik» Venstres begrunnelse; Det er ikke behov for å utvikle en egen kommunedelplan for Nordre Frogn ettersom de områdene det ble fremmet innsigelser mot fra overordnet myndighet, er unntatt rettsbestemmelse i den nye kommuneplanen. Det vil derfor være gammel kommuneplans bestemmelser som gjelder for disse områdene. En områdeplan for Dal-Brevik vil være den raskeste veien til bolig- og befolkningsutvikling i Nordre Frogn, og vil kunne bidra til å legge premisser for om og hvordan de «omstridte» områdene kan utvikles i fremtiden. Rådmannens kommentar; Dersom endringspunktet vedtas vil tekst i kap 4 justeres (henvisning til avgrensing av kommunedelplan). Dersom det ønskes ytterligere justeringer av føringer (kulepunktliste) sammenlignet med høringsforslaget må dette angis i vedtaket.
10 Rådmannen har ingen ytterligere kommentarer til endringspunktet. Arealplankart; Nordre Tverrvei Foreslått endringspunkt; Nordre Tverrvei, fra Åsveien til Vestbyveien tas ut av planen Venstres begrunnelse; Ingen skriftlig begrunnelse framsatt Rådmannens kommentar; Kommuneplan uten løsning for vei fra Åsveien til Vestbyveien er ikke hørt. Det følger mange rekkefølgekrav med etablering av nordre tverrvei og en løsning uten vei får på denne måten konsekvenser for Kolstad, Nordre Elle, Drøbak ridesenter og Klommestein skog. Det må avklares hvorvidt rekkefølgekrav skal strykes dersom nordre tverrvei tas ut av plankartet. Alternativ/ ny adkomst til noen av byggeområder må også avklares. Endringspunktet vurderes som vesentlig. Endringen får som nevnt også store konsekvenser for andre deler av arealdel og planbestemmelser. Dersom endringspunktet vedtas bør planen dermed sendes tilbake til rådmannen for ny vurdering, på samme måte som vurdert dersom områdeplangrep for Seiersten mv. tas ut av planen. Rådmannens forslag til justering for votering; Nordre Tverrvei, fra Åsveien til Vestbyveien, tas ut av planen. Endringen er vesentlig. Kommuneplanen sendes tilbake til rådmanenn ny vurdering. Rådmannen utarbeider justert forslag til plan for fornyet førstegangsbehandling. Arealplankart; Kolstad Foreslått endringspunkt; Byggeområde for bolig, Kolstad tas ut av planen Venstres begrunnelse; Ingen skriftlig begrunnelse framsatt Rådmannens kommentar; Nytt byggeområde på Kolstad er nært knyttet til nordre tverrvei. Se vurdering over. Rådmannens forslag til justering for votering; Byggeområde for bolig, Kolstad tas ut av planen. Endringen er vesentlig. Kommuneplanen sendes tilbake til rådmanenn ny vurdering. Rådmannen utarbeider justert forslag til plan for fornyet førstegangsbehandling. Planbestemmelser; 10, pkt 7 Ladestasjon for elbiler Foreslått endringspunkt; Teksten endres fra 3 % til 10 % slik: «Minimum 10 % av biloppstillingsplassene» Venstres begrunnelse; Nye offentlige eller private plasser må ha mer enn 30 P-plasser før det vil bli avsatt 1 ladestasjon for elbil noe som etter vårt skjønn er for lavt. Rådmannens kommentar; Forslaget er i tråd med Transnova og fylkeskommunens anbefaleringer. Forslag om å øke andelen parkeringsplasser med ladefasiliteter for elbil er også i tråd med forslag til mål/ tiltak i Klima- og energiplanen slik den ble fremmet til behandling i april. Her er minimum 5% anbefalt. Planen foreslår også tiltak om etablering av flere ladepunkter ved offentlige bygg og plasser. I følge ladeinfrastrukturutredningen i vil i overkant av 10 % av dagens antall kjøretøy i Akerhsus være ladbare. Det er en rivende teknologisk utvikling på området, så kravet bør vurderes justert fra ladestasjon for elbiler til ladestasjon for ladbare biler. Det inkluderer også ladbare hybridbiler. Det kan også vurderes å sette krav om tilrettelegging for en høyere andel ladestasjoner, ikke nødvendigvis krav om etablering. Klargjøring av strømkabler til flere uttakspunkt har en begrenset kostnad ved etablering av parkeringsområder, særlig sammenlignet med kostnader for etablering av ladepunkter på allerde opparbeidede plasser der strømkabler ikke er lagt. Dersom infrastrukturen ligger i bakken kan antall ladepunkter økes ved økt behov. i Rapport utarbeidet av Civitas på oppdrag fra Transnova og fylkeskommunene i Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland
11 Rådmannen har ingen ytterligere kommentar til endringspunktet. Araeldelen. Planbestemmelser 25 Båndleggingssone; HS 730_Husvik og Kopås batterier Foreslått endringspunkt; Følgende tekst legges til: Det må i fremtidig detaljregulering av Kopåsområdet inkludert fremtid næringsområde, sikres sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for Sagajordet» Venstres begrunnelse; Begrunnelse: Kopåsområdet bør sees på samlet og det er viktig at man tenker helhetlig på kulturminnevern, friområder og bolig- og næringsutvikling da skogområdene på Kopås er mye brukt av barn. Rådmannens kommentar; Dersom endringspunktet skal vedtas med krav som foreslått må det angis en ny hensynssone for felles planlegging planlegging som omfatter Husvik og Kopås, Sagajordet og framtidig nytt næringsområde, jfr. arealplankartet, med tilhørende planbestemmelse. Slik endring krever ny høring. Alternativt kan endringspunktet angis som føring i samfunnsdelen. Slik endring er ikke vesentlig og medfører etter rådmannens oppfatning ikke ny høring. Hovedutvalg for miljø, plan- og byggesaker følger opp føringen ved framtidig behandling av oppstart av reguleringsplanarbeid i området. Det kan også være et alternativ at plankravet gjelder områdeplan og ikke detaljregulering. Rådmannens forslag til justering for votering; - Alternativ 1. Det etableres ny hensynssone fremtidig planlegging for området Husvik-Kopås batterier, Kopås Ø med Sagajordet med avgrensing som angitt på kart. Hensynsonen følges av et tillegg til planbestemmelse 26-2; «Detaljregulering skal blant annet sikre sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for Sagajordet» - Alternativ 2. Som alt 1, men det stilles krav om områdeplan, ikke detaljplan, og planbestemmelsesteksten angis under 26-1, ikke 26-2. Dvs. Det etableres ny hensynssone fremtidig områdeplanlegging for området Husvik-Kopås batterier, Kopås Ø med Sagajordet med avgrensing som angitt på kart. Hensynsonen følges av et tillegg til planbestemmelse 26-1; «Områderegulering skal blant annet sikre sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for Sagajordet» - Alternativ 3. Samfunnsdelen. Del 3. Kap. 5 Tettstedsutvikling i Drøbak og omegn. Det legges til følgende nye kapittel. 5.2. Kopåsområdet «Ved videreutvikling av Kopåsområdet til arealformål som angitt i arealdelen bør det sikres sammenheng mellom friområdet Sagajordet og skogen/friområdet vest for sagajordet» Følgende endringspunkter ble fremmet ui MPB men ikke votert over: Samfunnsdelen. Del 1, kap. 3. Befolkningsutvikling og boligutvikling. Side 10. Foreslått endringspunkt; Mål endres til: En jevn og balansert befolkningsutviklingsvekst på gjennomsnittlig 0,75 % årlig i planperioden. Venstres begrunnelse; Det er ønskelig med lavere befolkningsvekst, mindre behov for boligbygging og følgelig lavere press på å bygge i jomfruelige områder. Rådmannens kommentar; Befolkningsprognoser og sammenheng mellom byggetakt og befolkningsvekst er omtalt i grunnlagsdokumenter, vurderingsnotat og saksframlegg. Dette til orientering.
12 Rådmannen har ingen kommentar i forhold til endringspunktet. Følgende endringspunkter ble fremmet i OOK men ikke votert over; Begrepsbruk og mål for innovasjon i helse og omsorg Foreslått endringspunkt; «Frp ber rådmannen om å utrede og definere begrepet og målet i innovasjon i helse og omsorg i kommuneplanen for Frogn kommune». Det ble ikke votert over FrPs forslag, men partiet fremmet ønske at forslaget oversendes rådmannen uten votering. Rådmannens kommentar; Det vises til kommunestyremelding for Helse og omsorg 2012-2025 av 21.09.12 som ble behandlet i kommunestyret 22.10.12, og oppfølgingen av denne meldinga. Målet vil bli nærmere definert og operasjonalisert i handlingsprogrammet. Følgende endringspunkter ble fremmet og votert over i Formannskapet, men ikke vedtatt; Planbestemmelser 19 Landbruk, natur og friluftsformål Foreslått endringspunkt; Side 18, 19, Landbruks, natur og friluftsformål, øverste kule punkt. foreslått strøket:"for gårdsbruk i Frogn vil det kun unntaksvis være grunnlag for ny kårbolig." KrFs begrunnelse: Dette er en meningsytring som ikke hører hjemme i planbestemmelsene Rådmannens kommentar: Presiseringen angir kommunens handlingsrom ved vurdering av om gårdsbruk har driftsgrunnlag som åpner for godkjenning av ny kårbolig etter jordloven. Jfr rundskriv og brev fra LMD. Søknader etter jordlov må vurderes i h.h.t. disse føringene uavhengig av kommuneplanens bestemmelser. Dersom endringspunktet vedtas tas setningen ut. Rådmannen har ingen ytterligere kommentar til endringsforslaget. Samfunnsdelen. Næringsutvikling Foreslått endringspunkt; Tilføyelse til Samfunnsdelens, Del 1, utviklingstrekk og mål for samfunnsutviklingen pkt. 5.4 Næringsutvikling. «Frogn Kommune skal derfor delta aktivt med støtte til tiltak som bidrar til å gjøre Drøbak mer kjent og profilert som trehusby, kultur-, bade- og ferieby. (se overordnet målsetting), og for å igangsette en forsterket næringslivssatsing i både Drøbak og Frogn». V og KrFs begrunnelse (fellesforslag): Ingen skriftlig begrunnelse framsatt Rådmannens kommentar: Rådmannen anbefaler at det presiseres om teksten skal føyes til under underoverskriften «Samordning og samarbeid» (helt til slutt) eller annet sted i Del 1, kap 5.4. Rådmannen har for øvrig ingen kommentar til tilføyelsen. Samfunnsdelen, målformuleringer som omfatter prosentvise endringer mv.
13 Foreslått endringspunkt, inkl. Høyres begrunnelse: Flere mål er formulert slik at det er vanskelig å se hvordan en skal kunne måle dette, for eksempel side 7 under Dialog og medvirkning. Andre mål sier noe om reduksjon i prosent i hht. nivået på et bestemt årstall, men kommuneplanen sier ikke noe om nivået på dette årstallet. Viser til side 14, 16 og 32. På side 29 er et av målene at veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010 nivået til 2020. Selv om en kan være kjent med at det i perioden blir en del innbyggere som vil ha vanskeligheter med å kunne være i jobb p.g.a. medfødte lidelser, er det for passivt å fastsette et mål som tilsier en økning av unge uføre samtidig som det beskrives en rekke tiltak som kan redusere dette. Rådmannens kommentar: Rådmannen støtter i utgangspunktet at målformuleringer som omfatter prosentvis endring må angi nivået i året man måler fra. Bare slik kan det dokumenteres om målet oppnås eller ikke. Samfunnsikkerhet og beredskap (Del 1, kap 4, punkt1, s 14); Rådmannen forslår følgende endring i målforumleringen: Frogn kommune reduserer verditapet av branner i samfunnet med 10 prosent innen 2016 fra 2009-mivået. Det betyr en reduksjon fra 6 mil kr (ca. verditap 2009) til 5,4 mill kr i 2016). I følge brannvesenet var det i 2009 noe lavere verditap enn normalt. Tapte verdier på ca. 10 millioner i året er mer vanlig. Målsettingen er derfor ambisiøs. Verdier som reddes er imidlertid betydelig større enn de som går tapt. Klima og energi (Del 1, kap 5.1, punkt1, 2 og 3, s 16); Følgende målformulering er foreslått: Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen 2030. Det vil si en reduksjon fra 19,3 1000 tonn CO₂ (1991) til 15,4 1000 tonn CO₂ (2030). Utslipp fra veitrafikk utgjorde i 2009 om lag 33,1 1000 tonn CO₂.) Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen 2020 fra 2012- nivå Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen 2024 i forhold til 2012-nivå Utslipp fra stasjonær energi; Som grundig omtalt i forslag til Klima og energiplan for Frogn kommune er statistikkgrunnlaget for vurdering av utslipp av varierende kvalitet. I planforslaget var målformuleringen derfor fulgt opp av følgende delmål som enklere lar seg dokumentere. 1.1. Alle nye private bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus). 1.2. Energiforbruket i eksisterende kommunale bygg skal være redusert med minimum 25 % i løpet av 8 år, sett i forhold til 2013-nivå. 1.3. Alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus). 1.4. Utslipp fra fossile energibærere benyttet til oppvarming skal opphøre senest innen 2018.
14 1.5. Energiforbruket per innbygger skal reduseres med minimum 20 % innen 2018 fra 2012-nivå. Rådmannen kan framskaffe dokumentasjon på energiforbruk i kommunale bygg (2013). Statistikkgrunnlag for foreslått delmål 1.5 er noe mangelfullt. Det arbeides med å framskaffe bedre grunnlagsdokumentasjon for klimagassutslipp fra stasjonær energi. Klima og energinettverket i Follo har også i 2013 søkt fylkeskommunen om bistand til å framskaffe bedre statistikk og/eller metoder og rutinere for framtidig statistikkinnhenting. Rådmannen anbefaler i utgangspunktet at foreslått målformulering opprettholdes som i høringsforslaget selv om måloppnålse pt ikke lar seg dokumentere. Videre arbeid og evaluering vi avgjøre om målformuleringen står seg for framtida. Alternativt kan delmål som foreslått i klima- og energiplanforslaget tas inn som kommuneplanens målformuleringer knyttet til utslipp fra stasjonære kilder. Redusert avfallsmengde; Tilsvarende som for utslipp av klimagasser fra stasjonære kilder er det formulert delmål i klima- og energiplanforslaget 1.1. Miljøkrav skal innarbeides i alle innkjøp gjort av Frogn kommune. 1.2. Næringsavfall skal reduseres med minimum 20 % fra 2012-nivå. 1.3. Frogn kommune skal redusere avfallsmengden fra kommunal virksomhet med 20 % i forhold til 2011-nivå innen 2017. 1.4. Frogn kommune skal øke sorteringsgraden fra kommunalt avfall fra 23 % (i 2011) til minst 50 % i 2017. 1.5. Nå Follo Rens innsamlingsmål for papp/papir(opp 17 % per innbygger) og glass/metall (opp 23 % per innbygger) innen 2016. 1.6. Øke antall besøkende på gjenvinningsstasjon med 20 % innen 2016 i forhold til 2011. Rådmannen kan framskaffe dokumentasjon på nivået i året man foreslår å måle fra for de ulike delmålene. Rådmannen har forelsøpig ikke laget noen formel for å slå sammen kjente avfallskilder til kommunens samlede avfallsmengde, jfr. målformulering i kommuneplanforslaget. Delmål som foreslått i klima- og energiplanforslaget kan om ønskelig også her tas inn som kommuneplanens målformuleringer knyttet til avfallsreduksjon. Helse og omsorg (Del 2, kap 2, punkt 2, side 32) Rådmannen forslår følgende endring i målforumleringen: Innbyggernes sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser er redusert med 20 % fra 2010 nivå til 2020. Det vil si en endring fra 268 pr 1000 innbyggere i 2010 til 234 pr 1000 innbyggere i 2020. Innbyggernes sykefravær knyttet til psykiske plager (symptomer) er redusert med 50 % fra 2010 nivå til 2020. Det vil si en endring fra 88,6 pr 1000 innbyggere i 2010 til 44 pr 1000 innbyggere i 2020. Oppvekst (Del 1, kap 1, punkt 3, side 29) Følgende målformulering er foreslått: Veksten i antall unge uføre er begrenset med 20 % fra 2010 nivå til 2020
15 Rådmannen er enig i at dette er et dårlig formulert mål. Målet foreslås omformulert slik; Veksten i Antall Andelen unge uføre i befolkningen er redusert begrenset med 20 % i 2020 sammenlignet med 2010 fra 2010 nivå til 2020 Rådmannen har imidlertid ikke lykkes i å innhente grunnlagsstatisikk før gruppemøtene. Informasjon oversendes så snart som mulig og seinest innen Kommunestyrets behandling av saken 17.06.2013, og tas inn i kommuneplandokumentet med følgende tekst; Det betyr en reduksjon fra x unge uføre (2010) til x (2020). * Når det gjelder mål angående Dialog og medvirkning (side 7) er rådmannen enig i at dette er målformuleringer som det kan være krevende å måle oppnåelsen av. Gode målformuleringer er imidlertid ikke nødvendigvis ensbetydende med mål som man enkelt kan telle og måle seg fram til. Rådmannen arbeider med videre utvikling av styringssystemet generelt. I arbeidet med plan- og styringssystemet er det en særlig ambisjon å videreføre en god kobling mellom kommuneplanen og handlingsprogrammet. Det arbeides med forslag til operasjonalisering av kommuneplanens mål med resultatindikatorer, som på best mulig måte skal angi om mål oppnås på en helhetlig og overordnet måte. Ikke alle målene er direkte målbare. En del av målene som er formulert kan være vel så viktige selv om de ikke kan måles direkte. Vi er i en prosess der det må arbeides kontinuerlig med utarbeidelse av gode indikatorer. Rådmannen anbefaler å hovedsakelig bruke de målformuleringer som de er, men justere og gjøre forbedringer i handlingsprogrammet slik at styringsindikatorene blir meningsfulle. Samfunnsdelen, Språkvask Foreslått endringspunkt, inkl. Høyres begrunnelse: Det er i saksframstillingen beskrevet språkvask, men her gjenstår det noe, for eksempel på side 33 beskrives ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov som om 2012 ligger fram i tid. På side 23 er Heer utelatt i områder som omfatter Drøbak by. Her er det et kommunestyrevedtak om hvilke områder som ligger innenfor byen og her er Heer med. Eiendomsskatt side 44 tas ut. Rådmannens kommentar: Rådmannen vil rette opp angivelse av ny helse- og omsorgslov som vedtatt (s33). Rådmannen anbefaler at Heer føyes til i beskrivelsen av Drøbak s. 23. Setningen vil da lyde; «Byen Drøbak, som i dag også omfatter Seiersten, Ullerud, Dyrløkke og Heer i tillegg til Gamle Drøbak, er det naturlige kommunesenteret med bakgrunn i sin identitet som historisk sentrum med bymessig karakter som har opprettholdt en del viktige funksjoner.» Omtale av eiendomsskatt side 44 angir et mulig handlingsrom, men er kun en informasjonstest. Følgende setningen på s. 44 kan sløyfes «Imidlertid ligger det et betydelig inntekspotensial i eiendomsskatt». Planbestemmelsene, 9 Skilt og reklame
16 Foreslått endringspunkt: 9 Skilt og reklame, punkt 3.2 endres til: I LNF-områder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt eller reklame på bygninger som virker dominerende. Venstres begrunnelse: I forslaget fra rådmannen står det at man i LNF-områder ikke skal kunne sette opp frittstående reklameskilt, eller skilt på bygninger større enn 0,5 m 2. Vi mener dette vil svekke næringsdriften i LNF-områdene. F. eks. vil bonden på Haneborg med denne bestemmelsen ikke kunne sette et skilt ved veien om at de har grønsaker og mais til salgs, eller ha et skilt på låveveggen større enn 0,5 m2 som forteller det samme. Det bør holde at kommuneplanen sier slike skilt ikke skal være dominerende. Rådmannens kommentar: Forslaget innebærer en liberalisering og vil gjøre det vanskeligere å hindre større skilt på bygningskropper eller frittstående skilt som dominerer i landskapet. En grense på 0,5 m 2 er forutsigbar og enkel å forholde seg til. Rådmannen anbefaler at bestemmelsen opprettholdes som hørt. Evt. endring bør oversendes kulturminnevernmyndigheten til vurdering før evt. vedtak. Planbestemmelsene, 12 Estetikk og landskap Foreslått endringspunkt: 12 Estetikk og landskap punkt 2 endres til: Nye tiltak skal, i utforming og plassering på tomta, være tilpasset terrenget slik at eksisterende terreng og verdifull vegetasjon i størst mulig grad bevares. Utforming og plassering... (resten av punktet uendret). Venstres begrunnelse: "I forslaget fra rådmannen er ordlyden: Nye tiltak skal, i utforming og plassering på tomta, være tilpasset terrenget på en slik måte at uttak og forflytting av masser minimeres, og slik at eksisterende terreng og verdifull vegetasjon i størst mulig grad bevares. osv..." Vi mener denne ordlyden kan tolkes som et forbud mot kjeller, parkering under bakken og lignende, og en slik bestemmelse vil være svært uheldig for en effektiv arealutnyttelse. Rådmannens kommentar: Rådmannen deler ikke oppfatningen av at dette innebærer et generelt forbud mot kjeller og parkering under bakken. Der terrenget tilsier det kan det være hensiktsmessig og riktig å legge parkering under bakken. Rådmannen anbefaler at bestemmelsen oppretholdes som hørt. Planbestemmelsene, 17-2 Fritidsbebyggelse Foreslått endringspunkt: 17-2 Fritidsbebyggelse, punkt 2 strykes. Venstres begrunnelse: Punktet lyder: "Over 1. etg. plan tillates ikke takoppbygg, takterrasse, balkong, veranda, utvendig gangareal, med mindre det kan være hensiktsmessig av hensyn til svært bratt terreng." Det finnes mange hytter som allerede er i to etasjer, og som vil bli rammet av en slik innskjerpende bestemmelse. Det er ikke ønskelig med så stramme og detaljerte bestemmelser i kommuneplanen at man ender med mange dispensasjonssøknader. Rådmannens kommentar: Rådmannen har foreslåt endringer i planbestemmelsen etter høring. Dette er kommentert i vurderingsnotat/ saksframlegg. Dette til orientering. Venstres forslaget innebærer en liberalisering. Rådmannen har for øvrig ingen kommentar.
17 Resultat fra meklingsmøte - Innsigelse til parkeringskrav for næring I formannskapet 15. mai 2013 (PS 28/13) ble følgende enstemmige vedtak fattet: «Innsigelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til 10 5 i kommuneplanbestemmelsene kan ikke hensyntas fordi anbefalte parkeringskrav til kontor og handel med plasskrevende varer er for strenge. For næring kan maksimumskrav innføres og minimumskrav reduseres noe i forhold til høringsutkastet, men ikke til det nivå fylkesmannen anbefaler. Det kan settes følgende krav: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 4,0 0,2 Kontor 100 m2 BRA 1,5 2,0 6,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 1,0 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 2,0 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,5 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,5 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon 5 0 2 Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 MC o.l. Parkeringskrav for næring i Frogn kommune må ses i sammenheng med krav i andre Follokommuner. Urbaniseringsgrad, kollektivtilbud, forventet befolkningsvekst m.m. varierer i de ulike kommunene. Maksimumsnormer i kommuneplansammenheng bør primært etableres i mer urbane områder hvor det planlegges for en sterk befolkningsvekst. At Frogn kommune skal stille strengere krav enn mer urbane kommuner virker lite hensiktsmessig. Kommunestyret vil be fylkesmannen om innledning av formell mekling knyttet til innsigelsen. Mekling må gjennomføres før planen vedtas, jf pbl 11-16, 5-6. Dette kan påvirke fremdrift og medføre at kommuneplan må vedtas etter sommeren 2013.» Resultat fra meklingsmøte Meklingsmøte ble gjennomført på fylkesmannens kontor 13. juni 2013. Til stede var mekler Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fylkesmannens miljøvernavdeling (som fremmet innsigelsen) og fylkeskommunen. Frogn kommune var representer ved rådmann og ordfører. Kommunen la frem ovennevnte krav og argumenterte for disse. Fylkesmannens miljøvernavdeling la frem sin vurdering, og var tydelig på at de hadde lite å gi i forhold til de eksemplene fra nylig vedtatte reguleringsplaner som de tidligere har vist til. I møte ble det enighet om følgende parkeringskrav:
18 Det skal opparbeides følgende antall parkeringsplasser pr. enhet: Tabell 10.2: Parkeringskrav for næringsvirksomheter: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 2,0 0,2 Handel med 100 m2 BRA 1,4 plasskrevende varer Kontor 100 m2 BRA 0,9 1,3 4,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 0,5 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 1,5 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,0 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,0 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon 5 0 2 Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 Maksimums parkeringskrav for kontor på 1,3 p-plasser per 100m 2 er noe høyere enn de eksempler fylkesmannen tidligere har vist til, deriblant parkeringskrav på 1,0 per 100m 2 i Sandnes kommune, nylig avgjort i Miljøverndepartementet. Men fylkesmannen kunne herstrekke seg til 1,3. Sykkelparkeringskravet er redusert ned til høringsutkastet til ny kommuneplan. Det innføres en egen norm for handel med plasskrevende varer, og kravene for kjøpesenter/forretning kan da aksepteres av fylkesmannen. Rådmannen vil peke på fordelen av å ha parkeringskrav for næring i kommuneplanen. Det gir forutsigbarhet ved nyetablering. Kravene skal være førende for nye reguleringsplaner. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta dette meklingsresultatet. Alternativ Alternativt kan parkeringskrav for kjøpesenter/forretning og kontor tas ut av kommuneplanen. Det ligger ikke inne noen nye næringsarealer i kommuneplanen som det knytter seg innsigelse til. Kommunestyret har derfor anledning til å vedta en plan uten slike parkeringskrav. Problematikken vil imidlertid komme opp igjen i behandling av nye reguleringsplaner og ved byggesaksbehandling. Spørsmålet blir da om fylkesmannen vil stramme inn ytterligere i de prosessene. Rådmannens forslag til vedtak: 10 5 endres til følgende:
19 Det skal opparbeides følgende antall parkeringsplasser pr. enhet: Tabell 10.2: Parkeringskrav for næringsvirksomheter: Virksomhet Enhet Bil Min. Bil Maks. Sykkel MC o.l. Kjøpesenter / forretninger 100 m2 BRA 2,0 4,0 2,0 0,2 Handel med 100 m2 BRA 1,4 plasskrevende varer Kontor 100 m2 BRA 0,9 1,3 4,0 0,2 Hotell gjesterom 0,5 1,0 0,5 0,1 Bevertning 100 m2 BRA 0,3 6,0 1,5 0,2 Industri 100 m2 BRA 0,5 1,0 1,0 0,1 Lager 100 m2 BRA 0,3 1,0 1,0 0,1 Bensinstasjon Bensinstasjon 5 0 2 Båthavn Båtplass 0,3 0,5 0,2 I tillegg skal det avsettes tilstrekkelig areal for varelevering. Kommunen kan ved behandling av plan eller byggesak foreta en skjønnsmessig vurdering av parkeringskravet når forholdene tilsier det. Alternativt forslag til vedtak Parkeringskrav for kjøpesenter/forretning og kontor i kommuneplanbestemmelse 10-5 tas ut av kommuneplanen. Sykkelparkeringskrav blir for øvrig næringsvirksomhet som vist i 10-5, tabell 10.2 i høringsforslag til ny kommuneplan.