Hydro øker forbruket Starter opp igjen Su3 i juni s.4 Sverre Devold Vil ha mer kraft i Midt-Norge s.5 Kjernekraft EUs energikommisær mister ikke troen s.7 Nr 17, uke 18, 2011 Nyhetsbrev Norge 60 50 Nasdaq OMX terminpris 23. mar 4. mai, EUR/MWh Sårbar for tysk atomstopp Lav fyllingsgrad i vannmagasinene gjør kraftmarkedet ekstra sensitivt for et unormalt volatilt tysk marked. 40 25. mar. 5. apr. Været styrer Kraftprisene har løftet seg på forverret hydrologi siden påske, men våtere værvarsler for neste uke har moderert prisene de siste dagene. Den viktige Q3 11-kontrakten ble sist handlet onsdag til 56,60 EUR/ MWh, opp en knapp euro fra forrige uke siden. Kontrakten ble handlet helt oppe i 58,05 EUR/MWh mandag denne uken, før en overgang til våtere varsler sendte prisene kraftig ned igjen på tirsdag. Onsdag fortsatte markedet ned om morgenen, for så å stige utover dagen. (les mer på side 3) 14. apr. Q3-11 YR-12 26. apr. Selv om snøsmeltingen kom tidlig i år, og fyllingsgraden i de nordiske vannmagasinene har bedret seg kraftig, er det fortsatt et stort underskudd på nedbørsenergi. Analytikere Montel har vært i kontakt med estimerer det samlede underskuddet i snø- og vannmagasinene til rundt 30 TWh. Ifølge vår analyse er det hydrologiske underskuddet nå på 29 TWh, ned fra 32 TWh for en uke siden, sier Kaj Forsberg i svenske Sweco. Det stemmer godt med tall andre analytikere oppgir, selv om ulike analyser opererer med forskjellige historiske referanser og modeller for utregning av snømengder. Så lenge det hydrologiske underskuddet blir værende på dette nivået, vil Norden være avhengig av import. Det vil da i hovedsak være det tyske markedet som setter importprisen, sier Tobias Söderberg i Telge Kraft. Han får følge av Markedskrafts Olav Botnen, som sier at tyske prisendringer vil slå direkte inn på kraftprisen i Norden på grunn av den lave fyllingsgraden i vannmagasinene. Kjernekraftstopp I Tyskland frykter flere svært høye spotpriser i mai, på grunn av beslutningen om å stenge ned syv eldre kjernekraftreaktorer for en periode på tre måneder etter jordskjelvet i Japan. Mangelen på kjernekraft øker helt klart risikoen for svært høye priser på de nærmeste kontraktene, sier Mark Lewis, analytiker i Deutsche Bank. Hvor høye prisen blir avhenger i stor grad av hvor mye vind og solenergi som kan dekke opp for mangelen på kjernekraft. Forbruket blir trolig ikke veldig høyt i mai. Og hvis været blir varmt, vil økt produksjon fra solenergi, på opp mot 10.000 MW, være nok til å møte etterspørselen, sier Konstantin Lenz i Lenz Consulting. (fortsetter på side 2)
Forbrukerne bør ikke betale for kabler Norske forbrukere skal ikke betale for at kraftselskapene skal bli fetere på salg av kraft til utlandet, ifølge Høyre-leder Erna Solberg. Det er veldig spesielt at Norge er energinasjon nummer én i Europa og at vi mangler en helhetlig energipolitikk, sa Solberg til Montel i forbindelse med Norsk Industris konferanse i Oslo tirsdag. Hun var krystallklar på at Norge trenger en helhetlig gjennomgang av energipolitiske spørsmål, noe også Frps Ketil-Solvik Olsen har etterlyst. Vi har vært åpne for å tenke på en strategi der Norge kan selge mer kraft til utlandet i fremtiden. Men vi må ha et beslutningsgrunnlag, og det er regjeringens ansvar å lage det beslutningsgrunnlaget og utrede faggrunnlaget. Per dags dato mangler vi det, sa Solberg, og nevnte for eksempel spørsmålet om hvem som skal betale for kabelutbygging til kontinentet. Det er ikke slik at norske forbrukere skal betale for at kraftselskaper i Norge skal bli fetere på salg av kraft til utlandet, selskapene har allerede fått store subsidier av den norske stat. Det er ikke slik jeg som forbruker er interessert i å betale tre ganger for en vare som skal gå til en tysker. Det må være en politikk rundt dette, men alt dette mangler, sa Solberg. Må ta noen valg Høyre-lederen pekte på olje- og energiminister Ola Borten Moe som den ansvarlige for at Norge får en energipolitikk som gjør at man kan ta noen valg. Da må han vise valgene, og ikke bare sitte og være en kommentator i paneler rundt omkring som i dag. Det har energiministerne i denne regjeringen gjort på de store energispørsmålene utrolig lenge, sa Solberg. Med dagens store hydrologiske underskudd ser Norge ut til å være inne i en kraftkrise på kort sikt, mens de langsiktige prognosene tilsier at det går mot et kraftoverskudd, påpekte Solberg. /Gert Ove Mollestad Kraftkommuner optimistisk om skatt Ordførerne i flere sørnorske kraftkommuner fikk i går presentere sitt forslag til endring av skattereglene for vannkraft for Senterparti-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete. Jeg tror det blir endringer til det bedre etter dette, sa Hol-ordfører Erik Kaupang, mens Odd Omland i Kvinesdal sa han fikk inntrykk av at innspillene vil bli tatt videre med i den politiske debatten, skriver Nationen. Omland og Kaupang var med i en delegasjon på 13 ordførere og varaordførere fra ulike kraftkommuner, som alle ønsker å fjerne minimums- og maksimumsgrensen for eiendomsskatt for vannkraftverk. I tillegg ønsker de å øke kapitaliseringsrenten fra dagens nivå på 3,3 prosent. Ettersom kraftprisene har utviklet seg har kraftselskapene og eierne fått større og større inntekter, mens inntektene til vertskommunene har stått stille, sa Kaupang. Ifølge Finansdepartementet vil en fjerning av minimums- og maksimumsgrensen for eiendomsskatt for vannkraftverk kunne gi landets rundt 200 kraftkommuner mellom 2,3 og 3,3 milliarder kroner i økte inntekter i 2012. I et høringsnotat i april tok departementet til orde for å videreføre dagens ordning for maksimums- og minimumsskatt. De foreslo i stedet å inflasjonsjustere makstaket fremover. /Olav Vilnes (fortsetter fra side 1) Hvis derimot gasskraftverk setter prisen, vil den ukentlige gjennomsnittsprisen kunne øke til over 60 EUR/MWh i perioder, tror han. Stor mangel Hele 12 kjernekraftreaktorer i Tyskland vil være ute av drift helgen 21-23 mai, ifølge en gjennomgang Montel har foretatt. Det betyr at bare en tredjedel av landets installerte kjernekraftkapasitet vil være i drift denne dagen. Ifølge Kris Verspools i 70 Watt Consulting vil bortfallet av syv reaktorer som følge av Japan-ulykken fjerne Tysklands ekstrakapasitet for eksport. Når fire andre reaktorer er ute i tillegg må Tyskland importere strøm, sier han. Da hjelper det lite at Temelin 2-reaktoren i Tsjekkia (1.100 MW) er ute for vedlikehold mellom 7. mai og 23. juni. Andre reaktorer i Sentral-Europa skal også tas ut for vedlikehold, noe som øker sjansen for høye spotpriser, sier Verspools. Lite vann Samtidig rammes det tyske markedet av lite vann i magasinene i Alpene. For øyeblikket har markedet 5-6000 MW mindre vannkrafteffekt tilgjengelig enn normalt, ifølge analytiker Nadim Kaabour i Markedskraft. Flere steder i Rhinen er vannføringen bare halvparten så stor som normalt, ifølge Wetteronline.de. Samtidig har de sveitsiske vannmagasinene en fyllingsgrad på bare 13,2 prosent, og ifølge Kaabour er også snøreservene lavere enn normalt. Ifølge Nena-analytiker Bengt Longva er vannstanden i elvene lavere enn normalt både i Tyskland, Østerrike, Sveits og Frankrike. Den lave vannstanden fører også til at temperaturene i elvene øker raskere ved en eventuelle hetebølge, noe som igjen kan påvirke driften ved atomkraftverk ettersom temperaturen i kjølevannet til disse ikke kan bli for høy. Men samtidig er nettopp de reaktorene som har blitt hardest rammet av kjølevannsproblemer tidligere allerede stengt ned som følge av regjeringens tenkepause i atomkraftpolitikken, påpeker Lenz i Lenz Consulting. /Anton Holmström, Gert Ove Mollestad, Snjólfur R. Sverrisson og Nora K. Buli 2
MARKED Nord Pool Spot systempris 6. apr 5. mai, EUR/MWh 70 2011 2010 60 Nasdaq OMX terminpris 23. mar 4. mai, EUR/MWh CO2-kvoter, ICE/ECX 23. mar 4. mai, Des 11, EUR/tonn 18 50 50 16 Q3-11 30 8. apr. 15. apr. 22. apr. 29. apr. 40 25. mar. 5. apr. 14. apr. YR-12 26. apr. 14 25. mar. 5. apr. 14. apr. 26. apr. Været styrer Kraftprisene har løftet seg på forverret hydrologi siden påske, men våtere værvarsler for neste uke har moderert prisene de siste dagene. Svensk kjernekraftsproduksjon Produksjonskapasitet (MW), hverdager 10000 8000 Den viktige Q3 11-kontrakten ble sist handlet onsdag ettermiddag til 56,60 EUR/MWh, opp en knapp euro fra forrige uke siden. Kontrakten ble handlet helt oppe i 58,05 EUR/MWh mandag denne uken, før en overgang til våtere varsler sendte prisene kraftig ned igjen på tirsdag. Onsdag fortsatte markedet ned om morgenen, for så å stige utover dagen. For øyeblikket er markedet i stor grad styrt av været. Det ser ut som om vi vil få noen våte dager. Derfor har prisen falt tilbake, sier porteføljeforvalter Pål Johannesen i Bergen Energi. Ifølge SMHI spriker imidlertid varslene mye. Det er ventet alt fra 2,8 til 6,8 TWh nedbørsenergi de neste dagene, avhengig av hvilken modell man ser på. Normalen for årstiden er 3,2 TWh. Samtidig er det ventet at temperaturene vil stige betydelig i dagene fremover. Akkurat nå ligger fremtidsprisene rundt marginalkostnaden for kullkraftproduksjon. Hvis været blir våtere vil prisene falle, men hvis det blir tørrere igjen, vil vi nok få priser som ligger nærmere nivået i Tyskland, sier Johannesen. Høy importpris Den tyske Q3-kontrakten handles onsdag til drøye 58 EUR/MWh, omtrent på nivå med den nordiske kontrakten. Årskontrakten i Tyskland handles imidlertid nesten syv euro høyere i Tyskland enn i Norden. Den nordiske årskontrakten, som onsdag ble sist handlet til 52,20 EUR/ MWh, har likevel løftet seg mer enn marginalkostnaden for kull siden påske, påpeker krafthandler Jens Nordberg i svenske Din El. Marginalkostaden for kullkraftproduksjon i 2012 ligger for øyeblikket på 52,51 EUR/MWh. Prisøkningen på årskontrakten har sammenheng med frykten for det som skjer med kjernekraften i Tyskland, som har gitt en risikopremie i markedet, sier Nordberg. 6000 4000 2000 100 80 60 40 20 feb 2011 2010 apr jun aug okt Magasinfylling Norden prosent 0 u.1 u.10 u.20 u.30 des median 2010 2011 u.40 u. 50 Stort hydrologiunderskudd Andre mener at differansen mellom Tyskland og Norden bør reduseres. Det er vanskelig å se noen stor nedside i terminmarkedet så lenge vi har et stort hydrologisk underskudd og prisene på kontinentet er høye. Retningen er opp, men mye avhenger av værutviklingen gjennom sommeren. Hvis været blir normalt, bør vi nærme oss tysk prisnivå siden Norden ikke kan bli noen storeksportør med et hydrologisk underskudd på rundt 25 TWh, sier Henrik Wennberg i det nystartede kraftfondet Coeli power surge fund i Sverige. I det korte bildet har systemprisen tatt et betydelig løft denne uken. Snittprisen fra mandag til torsdag er 58,27 EUR/ MWh, opp fra 52,58 EUR/MWh de tre første arbeidsdagene forrige uke. Lavere tilsig og økt forbruk som følge av kaldere vær, er to årsaker til de stive prisene. Samtidig skjer snøsmeltingen nå såpass høyt at mer av vannet fanges opp av magasinene, påpeker en analytiker. Vindkraftproduksjonen i Danmark og Tyskland har også vært lav gjennom uken. For neste uke priser markedet inn en snittpris på rundt 55 EUR/MWh, da høyere temperaturer ventes å redusere forbruket. Fyllingsgraden i nordiske vannmagasiner steg med 3,8 prosentpoeng sist uke til 25,5 prosent. Det er 4,1 prosentpoeng under medianen for uke 17. /Olav Vilnes 3
Hydro starter opp igjen i Sunndal Norsk Hydro vil starte opp igjen aluminiumsproduksjon ved Sunndal 3 i juni, med mål om å nå full produksjon før jul. I så fall vil strømforbruket ved Hydro Sunndal øke til 162 MW, eller 1,5 TWh i året, ifølge en markedsmelding Hydro har sendt til kraftbørsen Nord Pool Spot. I første omgang skal produksjonen ligge på 15.000 tonn. Vi forbereder en full oppstart i andre halvår i dag slik at produksjonen kommer opp i 100.000 tonn, sa konsernsjef Svein Richard Brantdzæg da han presenterte Hydros resultat for første kvartal. Bedre priser på aluminium bidro til at Hydro fikk et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner i første kvartal, opp fra 688 millioner tilsvarende periode i fjor. Hydro venter en 10 prosents etterspørselsvekst etter aluminium i Kina i 2011, og 7 prosents etterspørselsvekst for resten av verden i år. Sammen med bedre priser er dette bakgrunnen for at Hydro vil starte opp igjen den tredje produksjonslinjen i Sunndalsøra. Mer vannkraft enn gjennomsnittet Innen energi fikk Hydro et driftsresultat på 572 millioner kroner, som er tre prosent lavere enn samme periode i fjor. Lavere fyllingsgrad har ført til et fall i kraftproduksjonen på 0,5 TWh til 2,3 TWh. Hydro har likevel en bedre situasjon med vann- og snøressurser enn hva som er tilfellet for Sør-Norge generelt, sa Brandtzæg. /Olav Vilnes & Gert Ove Mollestad Fibersatsingen er en udetonert bombe Kraftselskapenes satsing på fiberkabler vil aldri bli lønnsom, mener analytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom. Bransjen sitter på den udetonert bombe. Fiber er flott, men det er dyrt. I dag koster legging av en ny fibertilknytning til en husstand i gjennomsnitt cirka 40.000 kroner. Ifølge Post- og teletilsynet betaler abonnentene i gjennomsnitt 622 kroner per måned for tjenester levert over fiber. Denne summen skal fordeles mellom innholdsleverandørene og fiberutbyggernes kostnader, sier Aarønæs til Dagens Næringsliv. Han tror tiden for store nedskrivninger nå nærmer seg, fordi folk ikke er villig til å betale noe særlig mer for fiber enn for ordinær bredbåndsforbindelse. Lyse uenig Lyse, som har satset fire milliarder kroner på tv og bredbånd, er uenig med Aarønæs. Våre tall og prognoser viser en veldig god og sunn utvikling. Internasjonalt skjer det også en enorm opptrapping innen fibernett. Aarønæs er antagelig den eneste i verden som mener dette, sier Torill Nag, som er sjef for Lyses fibervirksomhet. Montel rapporterte forrige uke at danske Seas-NVE i sitt årsregnskap for 2010 har skrevet ned verdien av sine fiberkabler med en halv milliard danske kroner, etter å ha investert DKK 1,2 milliarder. Et annet dansk kraftselskap, Nrgi, skrev ned verdien av sine fiberinvesteringer med DKK 250 millioner. /Olav Vilnes Statkraft har inngått en langsiktig kraftavtale med et samlet volum på 230 GWh med Nordic Paper. Avtalen løper fra 1. juni i år til utgangen av 2018, kommer det frem i en pressemelding. Nordic Papers fabrikk ligger på Greåker i Østfold. Oppkjøpsfondet Reiten & Co kjøper 68 prosent av aksjene i værvarslingsselskapet Storm Geo fra TV 2, Siri Kalvig og Idékapital. Partene vil ikke ut med prisen for aksjekjøpet, men Storm Geo er verdsatt til rundt 200 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Agder Energi bør få tillatelse til å bygge to nye dammer i Skjervevatn, som vil øke reguleringshøyden med 23 meter og gi 43 GWh i økt kraftproduksjon årlig fra Skjerka kraftverk, mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er Olje- og energidepartementet som skal fatte endelig beslutning i saken. Energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det er naturlig å se nærmere på disponeringen av vannmagasinene de siste årene, men vil foreløpig ikke stille krav til økt regulering. Det kommer frem i et skriftlig svar på et spørsmål fra stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). Monopolbedriften Statnetts sponsing av Norges Skøyteforbund er klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). Jeg mener Statnett som operatør av sentralnettet skal vise stort måtehold for hva de bruker penger på, slik at ikke nettleien min brukes til å sponse idrettsarrangementer, sier Jørgen Blystad Houge, som studerer industriell økonomi ved NTNU, til Teknisk Ukeblad. Energiselskapet Buskerud fikk et driftsresultat på 647 millioner kroner i fjor, ned 10 prosent fra 722 millioner året før. Driftsresultatet fra segmentet kraftproduksjon økte fra 556 millioner i 2009 til 575 millioner i fjor, og skyldes dels at kraftproduksjonen økte fra 2,4 TWh til 2,44 TWh. 4
Intervju: Tafjord-sjefen vil ha mer produksjon i Midt-Norge Kraftledningen Ørskog-Fardal bør suppleres med ny produksjonskapasitet for å skape en robust forsyningssituasjon i Midt-Norge, sier Tafjord Kraft-sjef Sverre Devold. Han ønsker også en mer fleksibel tilnærming til eierskapet av utenlandskabler. Vi tror på sikt at hvis man skal tenke seg et område i Norge hvor det virkelig ligger godt til rette for å fase inn ny produksjon er det Midt-Norge. I Møre og Romsdal produserer vi 6 TWh kraft årlig og bruker 12 TWh. Forbruket er også sterkt økende gjennom fase 2 på Ormen Lange og innfasing av nye offshore-felt der, sier Devold til Montel. Han sier de største mulighetene ligger innenfor vind, men at det også er en del å hente på vannkraft. Utsiktene for gasskraft ser for øyeblikket mørke ut. Grunnlaget for at vi i Tafjord Kraft var med å etablere Industrikraft Møre var å få i stand gasskraftverk. Kombinasjonen av baseload-gasskraft, reguleringsevnen til vann, supplert med vind vil kunne bidra til en robust energiforsyning i Midt-Norge. Men vi må bare erkjenne at politisk ser det veldig vanskelig ut å få bruke gass til energiformål, sier Devold. Avventer ny politikk Industrikraft Møre har konsesjon til å bygge et gasskraftverk på 450 MW i Elnesvågen, ikke langt fra ilandføringsanlegget for gass fra Ormen Lange. Men krav om rensing av CO2 fra første dag setter en foreløpig stopper for prosjektet. Vi har lagt prosjektet på is inntil det foreligger nye politiske signaler. Vi ser ikke noen hensikt i å jobbe mot vinden så lenge de politiske signalene er så sterkt negative. Vi avventer rett og slett en helt ny politisk holdning til bruk av gasskraft, og om den vil komme aner vi ingen ting om, sier Devold, som er styreleder i Industrikraft Møre. Tafjord Kraft er også medeier i vindkraftselskapene Vestavind Kraft og Vestavind Offshore. Sistnevnte selskap jobber med å få på plass havmølleparken Havsul 1 utenfor Harøya i Møre og Romsdal. Vindparken på 350 MW fikk konsesjon høsten 2009 og kan gi 1 TWh strøm i året hvis den blir realisert. En positiv investeringsbeslutning avhenger imidlertid at man får på plass lønnsomhet, ettersom et grønt sertifikatmarked alene ikke vil være nok for å støtte havvind. Foto: Tafjord Kraft Vil ha flere kabler Devold representerer ikke bare Tafjord Krafts interesser. Han har akkurat lagt bak seg sitt første år som styreleder for bransjeforeningen Energi Norge, og mener utbedring av flaskehalser både internt i Norge og mot utlandet må være førsteprioritet i energipolitikken. Det er jo helt opplagt at en større utvekslingskapasitet mot utlandet vil gjøre det norske kraftsystemet langt mer robust. Denne vinteren har vi for eksempel vært i en situasjon hvor et utfall av NorNedkabelen ville gitt store utfordringer i og med at kraftsystemet har vært så presset. Så flere kabler er viktig, sier han, og etterlyser samtidig en mer fleksibel holdning til eierskapet i nye kabler. Vi mener jo at det som for eksempel nå skjer med NorGer-prosjektet, der Statnett kommer inn på eiersiden sammen med Lyse og Agder er en interessant modell. Det er jo kjempestore oppgaver som man trenger all den støtte og hjelp man trenger for å realisere. Han advarer mot at et ensidig fokus fra regjeringen på å la Statnett eie kablene kan bremse utviklingen. Man kan tenke seg at hvis man pålegger konsesjonsmyndighetene at dette er noe som Statnett skal ha monopol på og ikke slipe til andre, så kan det være en bremse i en sånn situasjon. Vi ville jo sett det som ønskelig at man kunne åpne for mer fleksibelt eierskap for å kunne realisert disse transmisjonskablene. /Olav Vilnes KrF vil lovfeste klimamål Kristelig Folkeparti mener tiden er moden for å innføre en klimalov i Norge etter modell fra Storbritannia, der målene for fremtidige reduksjoner i CO2-utslipp blir lovfestet. Det sa den nye partilederen Knut Arild Hareide under KrFs årsmøte i Trondheim i helgen. KrF-lederen tok til orde for en mer offensiv klimapolitikk, og blant annet forslår KrF opprettelsen av et klimafond som skal sponse satsingen på fangst- og lagring av CO2 (CCS) fra gasskraftverk. Partiet foreslår å øke CO2-avgiften fra petroleumsaktiviteten til cirka 750 kroner per tonn og å føre disse inntektene inn i klimafondet. Partiet mener også at Enova må settes i stand til å drive effektiv energieffektivisering og støtte utvikling av fornybarteknologi, samt at det bør vurderes å etablere et støtteregime for offshore vindkraft. /Olav Vilnes 5
Grønne sertifikater vil stabilisere og senke prisene Kraftprisene vil bli lavere og mer stabile med innføringen av grønne sertifikater, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp). Innføringen av grønne sertifikater er en voldsom stimuli for produksjon av fornybar el. Det er bra for dem som produserer og bra for dere som bruker strøm. Det kommer til å stabilisere kraftprisene og få kraftprisene ned, og veldig mange av dere som sitter her slipper å betale for sertifikatene, sa Borten Moe på Norsk Industris konferanse i Oslo tirsdag. Borten Moe deltok i en politisk debatt om rammevilkårene for industrien og norsk konkurranseevne. Norge skal være en stabil leverandør av energi i verden, men vi må også være en stabil leverandør av energi i Norge. Det er mange bedrifter som merker at energisituasjonen har blitt anstrengt, og som også sitter og lurer på hvorfor det er sånn at vi er utrolig stolte av å selge norsk gass i utlandet, men at å bruke den i landet da er den en forurensingskilde, sa Fremskrittspartiets Siv Jensen. Frp-lederen håpte også at regjeringen raskest mulig kan kvittere ut Alcoas søknad om å bygge aluminiumsverk og gasskraftverk i Finnmark, som kan gi 500 arbeidsplasser. Ivaretar ikke norske interesser Høyreleder Erna Solberg understrekte at man trenger å se alle deler av energipolitikken i sammenheng. På kort sikt er det mangel på kraft. Men på mellomlang sikt viser prognosene et overskudd på kraft hvis vi gjennomfører grønne sertifikater. Da må vi ha tenkt i gjennom alle takene som dreier seg om kabler, hva som skal bygges ut, og vår fremtidige energipolitikk, sa Solberg. Hun fremholdt at Norge trenger en tydeligere energipolitikk, og viktigheten av å komme på banen nå som EU er i ferd med å utforme en ny energipolitikk. Regjeringen uttaler seg nesten ikke om hva som er norske interesser i EUs energipolitikk, rett og slett fordi regjeringen ikke har bestemt seg for hva som skal være den norske energipolitikken i fremtiden. Det mener jeg ikke er å ivareta norske interesser, sa Solberg. Viktig med langsiktighet Næringsminister Trond Giske (Ap) parerte med å trekke frem viktigheten av langsiktige kraftkontrakter for industrien. Jeg må minne om det som ble sagt i valgkampen i 2005 og 2009. Det ble sagt fra høyresiden at det var umulig å få langsikte kraftkontakter. Nå ser vi at de langsiktige kraftkontrakter kommer tilbake med kontrakter til blant annet Norske Skog, Fesil og Washington Mills. Dette har vært den saken jeg har jobbet mest med i det halvannet år jeg har vært næringsminister. Det har vært krevende, men vi har fått det på plass, sa Giske., som kom direkte fra budsjettkonferanse sammen med regjeringskollega Borten Moe. Næringsministeren kom med en liten lekkasje da han sa at revidert nasjonalbudsjett vil bli minst like stramt som statsbudsjettet var i fjor høst. Borten Moe rundet av seansen ved å vise til de store investeringene som kommer både på nettsiden og i form av ny produksjon. Kanskje vil det bli slik at det ikke kommer til å bli et stort kraftoverskudd som må eksporteres, men at det til og med finnes bedrifter som vil etablere seg i Norge, og foredle de elektronene her, istedenfor å gå lenger ned i verdikjeden, og selge de verdiskapningsmulighetene til Europa, sa Borten Moe. Han understrekte at dette ikke var det samme som at Norge ikke skal ha utvekslingskapasitet med Europa. Men vi skal vite hva vi gjør, vi skal vite at den utvekslingskapasiteten vi bygger tjener hele det norske samfunnet og ikke bare tjener de som trader og de som produserer strøm, sa Borten Moe. Energiministeren pekte på at ubygging av nett og ny produksjon kommer til å føre til store fordeler for hele det norske samfunnet, og da må alle som nyter godt av det også bidra. Det finnes tarifferingsregler for sentralnettet, de komme til å bli videreført, og jeg synes det bare er rett og rimelig at også næringslivet også bidrar her, og i alle fall når mange slipper å bidra til de grønne sertifikatene, sa Borten Moe. /Gert Ove Mollestad Lavere norsk vindkraftproduksjon i fjor Samlet produksjon fra norske vindkraftverk kom på 906 GWh i fjor, ned fra 980 GWh året før. Fortsatt produserer møllene mindre enn ventet, kommer det frem i NVEs ferske vindkraftstatistikk for 2010. For flere kraftverk er årsproduksjonen noe lavere enn det en kunne forvente ut fra beregnede vindforhold i 2010 og kraftverkseierne egne anslag for normalproduksjon. Kraftverkenes tilgjengelighet er også noe lavere enn det som er lagt til grunn for normalproduksjonen, men dette er ikke nok til å forklare at produksjonsverdiene er mindre enn estimert, skriver NVE i rapporten. Gjennomsnittlig brukstid falt fra 2.290 timer i 2009 til 2.084 timer i fjor, noe som gir en kapasitetsfaktor på 23,8 prosent. Statkrafts vindkraftpark på Smøla var den største enkeltprodusenten i fjor med 286 GWh, fulgt av Bessakerfjellet vindpark med 142 GWh og Eidsfjellet på Hitra med 119,3 GWh. /Olav Vilnes 6
EU tror fortsatt på kjernekraft Kjernekraft vil fortsatt spille en avgjørende rolle for Europas kraftforsyning i flere tiår, sier EUs energikommisær Günther Oettinger til Montel. Jeg er sikker på at Europa vil fortsette å få mellom 20 og 30 prosent av sin elektrisitet fra kjernekraftverk også 20 til 50 år fremover i tid, sa Oettinger i forbindelse med en konferanse i Helsinki. Motstanden mot kjernekraft i EU har økt etter kjernekraftproblemene i kjølvannet av jordskjelvet i Japan. I etterkant har EU beordret en såkalt stresstest av samtlige kjernekraftreaktorer. Tror du mange reaktorer vil bli stengt som følge av disse testene? Hvis jeg hadde et svar, ville vi ikke hatt behov for testene. EU-kommisjonens funksjon er å sette strenge kriterier, for deretter å la eksperter hos kjernekraftoperatørene, regulatorer og departementer være ansvarlige for å gjennomføre testene. Resultatene er ventet sent i november og jeg vil presentere dem til det Det europeiske råd i desember. Testene vil omfatte alle 14 EU-land som har kjernekraft, mens land som Ukraina, Russland, Sveits, Tyrkia og Armenia også er invitert til å delta, sa Oettinger. Kriteriene for stresstestene vil bli satt av den vesteuropeiske foreningen for kjernekraftregulatorer, Wenra, og den europeiske foreningen for kjernekraftsikkerhet, Ensreg. Ifølge Oettinger, vil EUs energiministre få sjansen til å kommentere planene når de møtes i Budapest denne uken. /Torsten Fagerholm Nedleggelser kan få store konsekvenser i Sverige En rask utfasing av kjernekraften vil mangedoble risikoen for effektproblemer i Midt-Sverige, ifølge analytikere. Ettersom samtlige svenske reaktorer ligger i det som blir budområde SE 3 [Midt-Sverige], ville det kunne få en gigantisk innvirkning på dette området, sier analytiker Christian Holtz på Telge Kraft. Han får følge av Per Erik Springfeldt i Sweco, som sier kraftprisen i Sverige kan komme opp i 112 EUR/MWh i 2020, hvis kjernekraftreaktorene i Ringhals og Forsmark legges ned. Til sammenligning viser beregninger fra Swecos analysemodell Pomo at prisen vil bare bli 33,70 EUR/MWh med alle reaktorene i drift. Motstanden mot kjernekraft har økt i Sverige etter jordskjelvet i Japan, som førte til radioaktive utslipp fra kjernekraftverket i Foto: EU-kommisjonen Fukushima. Men analytikere tviler på at markedet på kort sikt vil kunne erstatte tapt kjernekraftproduksjon gjennom ny fornybar produksjon og energieffektivisering. Det tar ofte lang tid innen energieffektiviseringer gir noen effekt. I tillegg må man ikke glemme veksten som balanserer ut effekten av energieffektivisering, sier analytiker Jan Strömbergsson i Skellefteå Kraft. Han tror konsekvensen av en rask avvikling er at Sverige blir altfor avhengig av import, noe som igjen vil gi høyere priser. / Anton Holmström ENERGY DAYS Conferences & dinner cruises 2011 BERLIN 25-26 MAY STOCKHOLM 8-9 JUNE HELSINKI 15 JUNE AMSTERDAM 29 JUNE OSLO 17-18 AUGUST RIGA 31 AUGUST LONDON 8 SEPTEMBER GENEVA 15 SEPTEMBER Nyhetsbrev Norge Utgitt av: Montel AS Redaktør: Olav Vilnes Redaksjon: Gert Ove Mollestad, Roger Fry, Nora Kamprath Buli,Torsten Fagerholm, Anton Holmström og Snjólfur Richard Sverrisson Innholdet i Montel Nyhetsbrev Norge er opphavsrettslig beskyttet, og all kopiering eller videredistribusjon uten utgivers tillatelse er forbudt ved lov. Montel AS, www.montel.no, Holbergs gate 1, 0166 Oslo, Norway tel: + 47 22 99 42 00, e-post: montel@montel.no