Folkehelseoversikt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune

Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Folkehelseoversikt Helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune Gran i oktober 2012 Ver. 1.0

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og lovgrunnlag... 4 2. Informasjon om kilder og statistikk... 5 3. Helse og påvirkningsfaktorer... 6 3.1 Befolkningssammensetning... 6 3.1.1 Befolkningsendringer... 6 3.1.2 Befolkningsframskriving... 6 3.1.3 Etnisitet... 7 3.1.4 Sivilstatus: En personshusholdninger... 8 3.2 Oppvekst og levekårsforhold... 9 3.2.1 Lavinntekt husholdninger... 9 3.2.2 Inntektsulikhet... 9 3.2.3 Arbeidsledighet... 10 3.2.4 Nedsatt arbeidsevne... 11 3.2.5 Sykefravær... 12 3.2.6 Uføretrygd... 13 3.2.7 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå... 13 3.2.8 Frafall videregående skole... 14 3.2.9 Sivilstatus: Skilsmisser... 15 3.2.10 Barnevern... 15 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosial miljø... 16 3.3.1 Fysisk miljø Drikkevannskvalitet... 16 3.3.2 Fysisk miljø Gang og sykkelveger... 16 3.3.3 Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg... 17 3.3.4 Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge... 17 3.4 Skader og ulykker... 22 3.4.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker... 22 3.5 Helserelatert adferd... 23 3.5.1 Fysisk aktivitet... 23 3.5.2 Kosthold... 24 3.5.3 Røyking og bruk av snus... 25 3.5.4 Alkohol... 28 3.6 Helsetilstand... 29 3.6.1 Diabetes (sukkersyke)... 29 2

3.6.2 Hjerte og karsykdommer... 30 3.6.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma... 34 3.6.4 Smerter... 35 3.6.5 Smittsomme sykdommer... 37 3.6.6 Psykiske lidelser... 38 3.6.7 Kreft... 40 3.6.8 Sykehusinnleggelser generelt... 41 3.6.9 Tannhelse... 42 3.7 Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn og unge familier i Gran... 43 3.7.1 Levekår... 43 3.7.2 Miljø... 44 3.7.3 Helse og sykdom... 44 3.7.4 Veiledning eksempler som er aktuelle å ta med i oversikten... 45 3

1. Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal etter Folkehelselovens 5 ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Plikten til å ha oversikt er videre forankret i smittevernloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten. Videre trådte Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kraft 1. juli 2012 (folkehelseforskriften). Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert adferd og f) helsetilstand Med oppvekst og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, samt bruk av tobakk og rusmidler. Smittevernloven omhandler krav til å ha en oversikt over art og omfang av smittsomme sykdommer. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll ved helsestasjonen. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt skal danne grunnlag for både det løpende og det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, og kommunen skal ta utgangspunkt i oversikten ved fastsettelse av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Dette dokumentet gir en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Gran kommune. Oppdatering vil skje fortløpende og arbeidet med oversikten vil bli sett i sammenheng med oppdatering av kommuneplanens samfunnsdel i 2013. 4

2. Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra eller basert på tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider Kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet Skoleporten NAV Sykehuset Innlandet HF SSB, Statistikkbanken Ungdata undersøkelsen 2011 v/ KoRus Øst Gran kommune Kilde er angitt i de enkelte tabellene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null (diagrammenes y akser). Dette tydeliggjør forskjeller mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikk og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. En statistikk som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et såkalt glidende gjennomsnitt som er en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke såkalte standardiserte verdier da er påvirkning pga. forskjeller i alders og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er altså nødvendig å vise nøkternhet og sunn skepsis når statistikk over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal leses og tolkes. For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: Folkehelseprofil 2012 og kommunehelsa statistikkbank www.fhi.no 5

3. Helse og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning 3.1.1 Befolkningsendringer Fra 1990 2010 har antall fødte i året variert mellom 126 og 161. Høyest antall fødte var det i 1990 og 2000, med 161 nye granasokninger. Diagram 3.1.1.1: Folkemengde, 1990 2011 13600 13400 13200 13000 12800 12600 12400 12200 12000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall i befolkningen i alle aldersgrupper pr. 1/1 Diagram 3.1.1.2: Levendefødte og døde i Gran kommune, 1990 20111 Diagram 3.1.1.3: Innflyttinger og utflyttinger, 1990 2011 Vurdering 3.1.2 Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving for Gran kommune viser en moderat økning av innbyggertallet frem til 2040. Befolkningsøkningen tilsvarer fra 3,2 5,5 % i hvert av de ulike tidsintervallene i tabellen nedenfor. I 6

følge framskrivningen blir det flere innbyggere i alle aldersgruppene frem mot 2040. Det er størst økningen i aldersgruppene 45 90 år. Tabell 3.1.2.1: Befolkningsframskriving Gran kommune, 2011 2040 Årstall 2011 2015 2020 2025 2030 2040 Alder Alle aldre 13434 13863 14499 15199 15810 16681 0-4 727 736 831 887 883 839 5-9 776 799 834 928 981 940 10-14 871 856 872 906 998 1039 15-19 864 868 859 878 905 1035 20-24 795 825 817 801 822 913 25-44 3227 3307 3373 3561 3664 3613 45-64 3735 3817 4037 4025 3991 4139 65-74 1246 1472 1591 1663 1826 1980 75-79 421 449 557 704 685 850 80-84 379 350 364 461 583 664 85-89 284 246 225 248 320 412 90+ 109 138 139 137 152 257 Tabellen viser framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per 1.1.2011. Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Vurdering Befolkningsframskrivingen er basert på SSB s hovedalternativ "middels nasjonal vekst" som bruker mellomnivået for alle fire demografiske komponenter. Den faktiske befolkningsveksten i Gran kommune har i gjennomsnitt vært 0,39 % i perioden 2000 2011, i 1.halvår 2012 var den 0,54 %. Basert på framskrivningen antas det bli et nær likt antall fødte i årene fremover. Den såkalte fruktbarhetsraten i Oppland er 1,79 barn per kvinne, mot 1,88 for hele landet. Fruktbarhetsraten defineres som antall levendefødte kvinne i fødedyktig alder. Fødedyktig alder regnes fra 15 49 år. 3.1.3 Etnisitet Txt inn her om etnisitet 7

Diagram 3.1.3.1: Befolkningsframskriving Gran kommune, 2011 20400 Antall og andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldree registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på kortidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned september 2012. 3.1.4 Sivilstatus: En personshusholdninger Bla bla 8

Andel personer som bor i en personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned september 2012. 3.2 Oppvekst og levekårsforhold 3.2.1 Lavinntekt husholdninger I perioden 2005 2009 hadde Gran et stabilt nivå av lavinntekt husholdninger, fra 8,8 % til 9,4 %. Forskjellene mellom kommunene på Hadeland har også vært stabil. Ved tolkningenn må det tas hensyn til at statistikken også omfatter dem som har ønsket å arbeide deltid. Diagram 3.2.1.1: Lavinntektt husholdninger, Gran/Hadeland, Oppland, hele landet, 2005 2009 Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU skala. Ved tolkning må det bl.a. tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Vurdering Diagrammet er vanskelig å tolke og ikke minst se i annen sammenheng. Det er lite samsvar mellom utviklingen i lavinntektshushold og bedret utdanningsnivå i Gran over samme periode. Lunner skiller seg ut med en lavere andel lavinntektshusholdninger, mens Gran nå ligger på landsgjennomsnittet 3.2.2 Inntektsulikhet I 2009 var inntektsulikheten noe laveree enn Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. 9

Diagram 3.2.2.1: Befolkningsframskriving Gran kommune, 2011 20400 Inntektsulikhet beskrives med Gini koeffisienten eller P90/P10. Gini koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Dennee tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. 3.2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Gran har stort sett ligget under arbeidsledigheten i landet som helhet. I 2010 var den på 2,0 % i kommunen. Samme år lå den på mellom 2,0 og 2,9 % i de andre kommunene på Hadeland. 10

Diagram 3.2.3.1: Arbeidsledighet, Gran/Hadeland, Oppland, hele landet, 2005 2010 Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, begge kjønn. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Vurdering Utviklingen i arbeidsmarkedet treffer Hadeland på samme måte som Oppland for øvrig og landet som helhet. Gran ligger relativt gunstig til. Nedleggelsee av større virksomheter gir store utslag 3.2.4 Nedsatt arbeidsevne Tabellen viser antall personer på Hadeland med nedsatt arbeidsevne de siste 2 årene. I 2011 tilsvarte det 9,7 % av arbeidsstyrken i Gran. (arbeidsstyrken = sysselsatte + arbeidsledige) I 2011 tilsvarte arbeidsstyrken i Gran 6946 stk i aldersgruppen 15 74 år. (sosialstønad er ikke med her) Tabelll 3.2.4.1: Personer med nedsatt arbeidsevnee i Hadelandskommunene 2010 2011 2012 Antall Andel av arbeidsstyrken Jevnaker Lunner Gran Kilde: NAV 329 374 692 10,1 % 7,9 % 9,9 % Antall 350 366 692 Andel av arbeidsstyrken 10,7 % 7,7 % 9,9 % Antall 337 354 639 Andel av arbeidsstyrken 10,2 % 7,5 % 9,2 % 11

3.2.5 Sykefravær Sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Gran kommune (målt i 1. kvartal). Tabelll 3.2.5.1: Legemeldt sykefravær i prosent, 3. kvartal 2007 2011 I sykefraværsstatistikkene (legemeldt fravær) beregnes antall sykmeldtee på en bestemt dato i slutten av hvert kvartal For 1. kvartal i årene 2010, 20111 og 2012 er antallet: 30. mars 2010 29. mars 2011 27. mars 2012 Jevnaker Lunner Gran Kilde: SSB 192 278 419 196 302 396 191 320 408 "Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutinen. Disse registreringene omfatter alt legemeldt fravær." Diagram 3.2.5.2: Bruk av gradert sykemelding, 2003 2010 Bruk av gradert sykemelding andel (prosent), standardisert Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Vurdering Sykefravær 12

3.2.6 Uføretrygd I perioden 2000 2010 gikk andelen uføretrygdede gradvis ned fra 11,4 % til 10,5 %. Reduksjonen har vært noe større enn for landet som helhet. I 2010 var det 976 personer som var uføretrygdet i kommunen. Nedgangen skyldes overgang til arbeidsavklaringspenger, som også inkluderer den tidligere ordning med tidsbegrenset uførestønad. (sjekk med Tone på NAV vedr statistikken) Belysee hvor mange som er utenfor arb styrken. Arbeidsstyr ken= sysselsatte + ledige. Hva med de på AAP, er de med i arb styrken? Nei det er ikke med, ref møte på Nythun! Diagram 3.2.6.1: Uføretrygdede, 2000 2010 Merknad [AL1]: Vi kan godt ta med denne, men et bedre bilde hadde vært summen av alle på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Greit om vi bare har tall for summen i 2010 og 2011. Andel uføretrygdede i prosent av befolkningen, begge kjønn, 18 67 år, standardise ert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012. Vurdering Uføretrygd 3.2.7 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Gran kommune har hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Gran kommune har en høyere andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med Oppland og landet for øvrig. 13

Diagram 3.2.7.1 Grunnskole som høyeste utdanning, 30 39 år, 2001 2010 Andelen personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012. Vurdering Vurdert etter utdanningsnivå har Gran en positiv utvikling de seneste årene, med fallende antall voksne som har grunnskole alene. Utviklingen er bedre enn i Lunner og Jevnaker, men Gran ligger fortsatt under Oppland samlet sett og godt under landet totalt. 3.2.8 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole i Gran kommune har økt gradvis de siste årene fra 21,7 28,9 %. Det reelle frafallet antas imidlertid å være 3 4 %. På Hadeland utgjør det 20 30 elever hvert år. Må spørre seg om det totale frafallet utgjør en folkehelseutfordring, uavhengig om det er reelle tallet. Personer som ikke har utdanning vil være utsatt. Er det slik at skolen er mest opptatt av et lite frafalll pga å se bedre ut??? Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Diagram 3.2.8.1 Frafall i videregåendee skole, 2006 2010 14

Andelen personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått oppp til fagprøve, men som har sluttet underveis eller ikke bestått og derfor ikke har oppnådd studie eller yrkeskompetanse etter 5 år, i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012. Vurdering Her må vi utdype hva som menes med det reelle frafallet i vgs som ifølge flere er 3 4 %. Merknad [AL2]: Ja, dette er en meget viktig sak som må utdypes presist! Forskjellen mellom «offisielle» tall og det vi antar er korrekt 3 4% er jo formidabel!. 3.2.9 Sivilstatus: Skilsmisser Bla bla 3.2.10 Barnevern Bla bla 15

3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosial miljø 3.3.1 Fysisk miljø Drikkevannskvalitet Tall fra 2006 lar seg beregne i kommunehelsa statistikkbank og viser en andel på 95,6 % med tilfredsstillende analyseresultat på E.coli/koliforme bakterier. Gran kommune har ikke synlige tall i kommunehelsa statistikkbank når for 2007, 2008 og 2009. «Andelen personer tilknyttet vannverk med henholdsvis tilfredsstillende analyseresultater, usikre analyseresultater, utilfredsstillende analyseresultater og uten data mht. E.coli/ koliforme bakterier. Årlige tall. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften).» 3.3.2 Fysisk miljø Gang og sykkelveger I Gran kommune var det ca. 25 km med gang og sykkelveger i 2011. Økt fysisk aktivitet i hverdagen forutsetter gang og sykkelveger, trygge og gode utemiljøer og lett tilgang til natur, leke og rekreasjonsområder. Dersom aktiv transport skal bli et reelt alternativ til bil, må effektivitet være et grunnleggende prinsipp. Diagram 3.3.2..1 Gang og sykkelveger, antall kilometer Km. gang/sykkelveg pr. kommune. Kilde: kommunene i Hadelandsregionen og Statens vegvesen 2011. Mulige feilkilder: Manglende eller unøyaktig rapportering fra kommunene til SVV og Fylkesmannen i Oppland. Deler av Hadelandsregionen har stor trafikkbelastning og spredt bebyggelse. Tabellen viser varierende 16

tilrettelegging med gang og sykkelveger i kommunene. Fylkesmannen har uttrykt forventning om at Hadelandskommunene fortsatt prioriterer utbygging av et sammenhengende gang og sykkelveinett. Vurdering Trygge og sammenhengende gang og sykkelveger er en forutsetning for å øke andelen reiser foretatt som aktiv transport. Gang og sykkelveger må ivareta flere hensikter som jobbreiser, kombinasjon mellom kollektivtransport og aktiv transport samt fritidsreiser. Dersom 2 millioner innbyggere i Norge går 15 minutter i litt raskt tempo hver dag, vil det gi en samfunnsgevinst på ca. 50 milliarder hvert år. Dette skyldes at flere ville holde seg friskere lenger, være mer på jobb og ha mer å gi. Og for den enkelte kan det bety flere friske leveår. Tilsvarende vil gevinsten for Gran kommune være kr 138 millioner hvert år. 3.3.3 Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg 3.3.4 Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Trivsel, opplevelse av mestring og mobbing på skolen i 7. og 10. klasse i Gran viser liten variasjon fra år til år i skoleårene fra 2008 09 til 2011 12. (For mestring er det ikke tall fra 2008 09) Det er vanskelig å uttale seg om trender da diagrammene fra Skoleporten ikke viser glidende gjennomsnitt. Når det gjelder mobbing er det noe forskjell mellom kommunene på Hadeland på 7. trinn. Diagram 3.2.1.8 viser at ca. 6 % av elevene i 7. klasse og 9 % i 10. klasse i Gran opplevde mobbing i 2011 (obs. glidende gjennomsnitt). En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. For å redusere psykiske vansker blant barn og unge, er det derfor viktig at skolen i samarbeid med foreldrene jobber systematisk for forebygging av mobbing. Skalaforklaring Skala: 1 5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Diagram 3.3.4.1 Opplevelse av mestring, 7. klasse, skala 1 5, 2008 2012 17

4,02 4 3,98 3,96 3,94 3,92 3,9 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 3,88 3,86 3,84 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 3.3.4.2 Opplevelse av mestring, 10. klasse, skala 1 5, 2008 2012 3,82 3,8 3,78 3,76 3,74 3,72 3,7 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 3,68 3,66 3,64 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 3.3.4.3 Trivsel på skolen, 7. klasse, skala 1 5, 2008 2012 18

4,65 4,6 4,55 4,5 4,45 4,4 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 4,35 4,3 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 3.3.4.4 Trivsel på skolen, 10. klasse, skala 1 5, 2006 2010 4,45 4,4 4,35 4,3 4,25 4,2 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 4,15 4,1 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten 19

Diagram 3.3.4.5 Trivsel på skolen, 7. og 10. klasse, skala 1 5, 2007 2011 Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelse. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. Kommunene i Gjøvik Land Toten og på Hadeland. Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Diagram 3.3.4.6 Mobbing på skolen, 7. klasse, skala 1 5, 2008 2012 1,55 1,5 1,45 1,4 1,35 1,3 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 1,25 1,2 2008 2009 2009 20100 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten 20

Diagram 3.3.4.7 Mobbing på skolen, 10. klasse, skala 1 5, 2008 2012 1,65 1,6 1,55 1,5 1,45 1,4 Gran Kommune Oppland Nasjonalt 1,35 1,3 2008 2009 2009 20100 2010 2011 2011 2012 Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram 3.3.4.8 Mobbing på skolen, 7. og 10. klasse, prosentandel, 2010/2011 21

Andel elever i 7. og 10. trinnn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt. Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. 3.4 Skader og ulykker 3.4.1 Sykehusinnleggelser etter ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950 tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Norge ligger i verdenstoppen hva gjelder hoftebrudd pga. lav benmasse. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. I 20100 ble 168 personer innlagt på sykehus etter ulykker. Diagrammet nedenfor viser innleggelser per 1000 innbyggere Gran kommune har noe færre innleggelser enn landet som helhet. Når det gjelder hoftebrudd, ligger Gran mellom Lunner og Jevnaker. 40 av innleggelsene i Gran skyldtes hoftebrudd (14 menn og 26 kvinner). Diagram 3.4.1.1: Sykehusinnleggelser pga. ulykker, Gran/Hadeland, Oppland, landet, 2008 2010 Antall pasienter innlagt (dag og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år etter ulykker. Angitt som 3 årig gjennomsnitt. Standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012 22

Diagram 3.4.1.2: Sykehusinnleggelser hoftebrudd, Gran/Hadeland, Oppland, landet 2008 2010 Antall pasienter innlagt (dag og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år med hoftebrudd. Angitt som 3 årig gjennomsnitt. Standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012 Vi har ca. 40 hoftebrudd i året i Gran kommune. Det er beregnet at et hoftebrudd kan medføre kostnader på mellom 250.000 kroner og én million. Vurdering Skader og ulykker i trafikken, i hjemmet og i institusjoner koster mye lidelse og dødd og økonomiske ressurser, men har meget stort forebyggingspotensiale. Gran ligger trolig hva gjelder hoftebrudd an som landet for øvrig, men tallene er usikre. 3.5 Helserelatert adferd 3.5.1 Fysisk aktivitet Grunnlaget for gode vaner legges i barneårene. Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. En stor studie av fysisk aktivitet blant 9 åringer og 15 åringer i Norge ble gjennomført i 2005 2006 («Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge», Helsedirektoratet) og danner et viktig grunnlagg for dagens anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. I rapporten framkommer at blant 9 åringerr er det 75 % av jentene og 91 % av guttene som er aktive iht. anbefalingene. Blant 23

15 åringene er det kun 50 % av jentenee og 54 % av guttene som møter anbefalinge ene. Med andre ord: de fleste 9 åringer er tilstrekkelig fysisk aktive, men kun halvparten av 15 åringene får tilstrekkelig fysisk aktivitet. Dette samsvarer med ungdata undersøkelsen i 2011 som fant at litt over 50 % av elevene i 8 10 klasse i Gran kommune deltar i aktivitet knyttet til idrettslag. På spørsmål om hvor ofte de er fysisk aktive at de blir andpusten eller svett svarer 6,5 % av 8 klasse at de er aktive et par ganger i måneden, sjelden eller aldri. Her er de tre svaralternativer slått sammen. Tilsvarende tall øker til 18,8 % i 9. klasse og 15,4 % i 10. klasse. 27 (ca. 6 %) ungdommer i Gran svarer at de i løpet av ei vanlig uke sjelden eller aldri er så fysisk aktive at de blir svette. Det er og et perspektiv som er viktig å ha med seg. (N=435) 50 ungdommer oppgir at de aldri har vært medlemm av noen lag eller organisasjon. Diagram 3.5.1.1: 2011 Trening én gang i uka eller oftere (prosent av elever). Gran, 8. 10. trinn og kjønn. Omfang av ukentlig fysisk aktivitet i fritiden blant elever på 8 10 trinn i Gran. Kilde: Ungdata undersøkelsen 2011. Vurdering Ung data undersøkelsen angir at ca. 6 % er tilnærmet helt inaktive. Vi vet at aktivitetsnivået har sunket de siste årene og at helsetjenesten mottar flere unge brukere som har behov for ekstra innsats som følge av lavt fysisk aktivitetsnivå. (vet vi dette i Gran? Sjekke med Jorunn) I en rapport fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet fra januar 2011 anbefales det å satse på friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet og tiltak som fremmer aktivitet i hverdagen. I tilleggg trekkes svømming, gymnastikk og dans frem som aktiviteter for å motvirke mannsdominans og klasseperspektiv. De tradisjonelle idrettene (NIF idrettene) har begrenset kontaktflate og har stagnert i oppslutning på landsbasis. 3.5.2 Kosthold Ut fra dagens kostanbefalinger spiser vi for lite grønnsaker og frukt i tillegg til at salt og sukkerforbruket er for høyt. Ulike fett typer i kosten har ulike konsekvenser for helse og sykdom. Også Norge har en fedmeepidemi, 17 22 prosent av åtte og niåringenee i Norge var overvektige i 2010. Vi har ingen grunn til å anta at situasjonen er annerledes i Gran. Selv om (for) lav fysisk aktivitet er medvirkende til overvekt, er dette altså tall for en aldersgruppe som ikke (ennå) har redusert den fysiske aktiviteten, jfr. pkt. 3.2.3. Økt inntak av brus og godterier er en viktig årsak. I tillegg til for lav fysisk aktivitet er altså for høyt inntak av kalorier sterkt medvirkende, og da i første 24

rekke sukker. Sukker påvirker, på samme måte som alkohol, nytelsessenteret i hjernen (det limbiske system belønningssenteret) og får oss til å ville ha mer. I Norge får vi ca. 13 prosent av energien fra tilsatt sukker, altså utover et eventuelt naturlig sukkerinnhold i råvaren. Anbefalingene fra Helsedirektoratet er maks 10 prosent av energien fra sukker, eller 55 gram for kvinner og 70 gram for menn. En halvliter brus gir ca. 50 gram sukker = 25 sukkerbiter. Det er nylig (mars 2012) publisert en 22 år lang studie fra USA med 43.000 menn mellom 40 og 75 år. Resultatene viser entydig at inntak av sukkerholdig drikke er assosiert med både økt risiko for koronar hjertesykdom og en rekke uheldige endringer i fettstoffskiftet, i betennelsesstoffer og leptin (leptin medvirker i reguleringen av kroppsvekt). En voksen mann som drikker en halvliter brus hver dag øker iht. studien sin risiko for koronar hjertesykdom med 20 prosent, også korrigert for alle andre faktorer som arv, røyking, og levevaner for øvrig. Svært mange næringsmidler er tilsatt sukker, men merking av tilsatt sukker er ikke påbudt. Selv sursild, makrellfilet og stabburspølse er tilsatt sukker, men ganske særlig er visse frokostblandinger, barnepålegg og barneyogurter de reneste «sukkerbomber». Vurdering Gode matvaner er viktig, og gode vaner dannes tidlig i livet. Riktig og nok mat er en forutsetning for god vekst og utvikling samt ytelse i hverdagen. Rutiner må til for å oppnå regelmessige måltider. En av de store utfordringer vi har er å spise lite nok ut fra dagens aktivitetsnivå, men i hvert fall sørge for at sukkerinntaket reduseres og at fiber og fettinntaket er gunstig ift. anbefalingene 3.5.3 Røyking og bruk av snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har vært stabil i perioden 1999 til 2010 på 23 %. Andelen gravide som røyker i Gran kommune er ca. 3 % høyere enn i landet som helhet. Tallene er ved start av svangerskapet. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide, noe som bekreftes av jordmor i kommunen. Helse og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Diagram 3.5.3.1: Røyking, gravide kvinner, Hadelandskommunene og landet, 2001 2010 25

Andel gravide som røyker ved svangerskapets start i prosent av alle gravide med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012. Diagram 3.2.6.2 nedenfor viser at i Gran kommune har 90 % av ungdommene (8 10 trinn) aldri røkt. Hvis vi legger til dem som svarer at de har røkt før (det kan være at ungdommene har prøvd å røyke, eller at de har røkt en periode), så er andelen ikke røykere 94 % totalt. Andelen som røyker daglig er 2 %. Diagram 3.5.3.2: Røyking i Gran, elever på 8 10 trinn, prosentandel og kjønn. 26

Kilde: Ungdata undersøkelsen 2011 Av materialet ser en at det er særlig på tiende trinn en finner de ungdommene som røyker. Totalt i materialet er det ca 5 % (et sted rundt 20 ungdommer) som oppgir at de røyker, hvorav et sted rundt 5 ungdommer oppgir at de røyker daglig. Det er ingen stor forskjell mellom jenter og gutter. Her skiller Gran kommune seg ut fra andre kommuner, hvor en finner en overvekt av gutter som røyker Diagram 3.5.3.3: Snusing i Gran, elever på 8 10 trinn, prosentandel og kjønn. Kilde: Ungdata undersøkelsen 2011 Diagram 3.2.6.3 ovenfor beskriver snusbruken blant ungdommene i Gran kommune. Andelen av ungdommer som aldri har brukt snus, er totalt 87 %. På 8. trinn er det 94 % som aldri har brukt snus, mens andelen på 9. trinn er 87 %. På 10. trinn er det 79 % som svarer at de aldri har brukt snus. Hvis en legger til dem som svarer at de har brukt snus før ( det kan være at ungdommene har prøvd å snuse eller at de har brukt snus i en periode), så er andelenn som ikke bruker snuss 94 % for hele ungdomsgruppa. Vurdering Det har vært en betydelig nedgang i andel røykeree i Norge, de senere årene, spesielt blant ungdom (Røykevaneundersøkelsen, Statistisk Sentralbyrå, 2010). Nedgangen bekreftes i ungdata undersøkelsen for Grans vedkommende. Samtidig er andelenn røykere blant gravide bekymringsfull høy i Gran. Tall for øvrige voksenbefolkning har vi ikke. 27

3.5.4 Alkohol Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, og ledsages av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og kroppens omsetning av disse. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid, øker risikoen for utvikling av sykdommer og avhengighet. Gjentatt og stort alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Alkohol øker også risikoen for fosterskader. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Risikoen for fosterskader er til stede både i begynnelsen og under hele svangerskapet. I ammeperioden bør kvinnen være forsiktig med alkohol, fordi alkohol går over i morsmelken. Nær ni av ti kvinner drikker alkohol i de siste tre månedene før graviditeten, viser ferske tall fra Den norske mor og barn undersøkelsen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Under svangerskapet drikker nær 16 prosent. Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40 50 år synes det mulig at jevnlig inntak av moderate mengder alkohol, for eksempel ½ 1 lite glass vin kan være gunstig med tanke på utvikling av hjerte karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av risikofaktorer. Det er også vanskelig å anbefale jevnlig bruk av et rusgivende og avhengighetsskapende stoff som "medisin". Hva er en alkoholenhet? I Norge tilsvarer en «alkoholenhet» 12,8 gram etanol. En alkoholenhet tilsvarer en flaske pils 3,33 cl 4,5 %, eller et glass svakvin på 15 cl 12 %, eller et lite glass brennevin på 4 cl 40 %. Alkoholenhet regnes ut på følgende måte: Volum i cl x volumprosent / 100. En alkoholenhet gir i snitt en promille på 0,25. Hva er overforbruk av alkohol? Menn: Mer enn 4 enheter på en dag, eller mer enn totalt 14 enheter per uke Kvinner: Mer enn 3 enheter på en dag, eller mer enn 7 enheter per uke (lavere grenser for kvinner, fordi de får alkoholproblemer på lavere konsumnivå enn menn) En av fire som overskrider disse grensene har alt et alkoholproblem og resten har større risiko for å utvikle et alkoholproblem. Man kan også ha et alkoholproblem, dersom man drikker mindre hvis man drikker for fort. Hvis en mann drikker mer 21 enheter per uke eller en kvinne drikker mer enn 14 er det hard drikking. Når snakker vi om alkoholmisbruk? Vi regner at om lag 5 8 % av personer over 16 år har et alkoholmisbruk. Med det menes gjentatt bruk av alkohol som er fysisk farlig som gir problemer med å forholde deg til andre, eller problemer med jobb, skole, husarbeid eller ta vare på barna eller som gir problemer med politiet pga. rus. Den gjentatte bruken må altså gi gjentatte problemer. 28

Hva med alkohol og eldre? For personer over 65 år gjelder andre grenser og disse er felles for både kvinner og menn: Risikabel alkoholbruk hos eldre anses være tre enheter eller mer per dag, noe som tilsvarer 42 gram alkohol eller cirka en liter øl eller tre glass vin. Fem enheter eller mer per dag er ansett å være et meget høyt forbruk av alkohol, noe som tilsvarer 65 gram alkohol eller en flaske svakvin. Konsumet bør heller ikke overstige syv enheter per uke. Men også «lav risiko bruk» av alkohol, under disse grensene, kan være for mye, om du: tar legemidler som kan virke uheldig sammen med alkohol har fysiske sykdommer som kan forverres av alkoholbruk har psykiske sykdommer som forverres ved bruk av alkohol skal kjøre bil eller betjene ulike former for maskiner tidligere i livet har hatt alkoholproblemer Det er utarbeidet en «Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan for Gran kommune 2010 2012». Planen gir i sin pkt. 3.1 en oversikt over utviklingen i Gran og i Norge (planens pkt. 2.3) Gran kommune i NAV Hadeland fulgte i 2010 opp 60 rusavhengige innbyggere i kommunen. Dette utgjorde 19 % av de aktive brukerne som følges opp etter Lov om sosiale tjenester ved NAV. 16 av de rusavhengige var under 25 år. Ungdata undersøkelsen fra 2011 viser at totalprosenten av dem som svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene er på omkring 12 % i Gran kommune. Dette er et tall som ligger godt over gjennomsnittet for andre Opplandskommuner. 3.6 Helsetilstand 3.6.1 Diabetes (sukkersyke) Forekomsten av diabetes type 2 har økt over hele verden de siste 20 30 år. WHO regner diabetesepidemien som en av de største utfordringene i dette århundret. Type 2 diabetes oppstår som oftest hos voksne over 30 år, men etter hvert som også barn og unge øker i vekt, ser vi at stadig flere unge får diagnosen. I Norge er antall nordmenn med type 2 diabetes firedoblet de siste årene. Ca. 6 000 7 000 nordmenn får diagnosen type 2 diabetes hvert år. Dette er dramatisk når vi vet at det er en klar sammenheng mellom diabetes og hjerte og karlidelser. Hjertekarsykdom er den vanligste årsaken til for tidlig død blant pasienter med diabetes, særlig hos pasienter med type 2 diabetes. Endringer i kostholdet, regelmessig fysisk aktivitet og røykeslutt kan redusere risikoen for type 2 diabetes betydelig. Reduksjon av overvekt er det viktigste forebyggende tiltak for type 2 diabetes. Økt fysisk aktivitet, endret kosthold og røykeslutt vil bidra til at færre får diabetes og er de beste forebyggende tiltakene. Diabetes i Norge Vi har ikke sikre tall på hvor mange som har diabetes i Norge, men vi antar nå at ca. 150 000 er diagnostisert. Av disse har rundt 25 000 type 1 diabetes, og ca. 125 000 kjent type 2 diabetes. Anslagsvis 100 000 200 000 kan også ha udiagnostisert type 2 diabetes, men dette er usikkert. 29

I tillegg ser vi at forekomsten av svangerskapsdiabetes er betydelig høyere enn antatt. Svangerskapsdiabetes gir økt risiko for å utvikle diabetes 2 senere i livet. Vurdering Legger vi disse tall og anslag til grunn, har Gran trolig 400 500 personer med diabetes og mellom 300 500 som har uoppdaget diabetes type II. Økningen i antall overvektige barn og økningen av følgesykdommer som nettopp type 2 diabetes både hos barn og voksne vekker særlig bekymring 3.6.2 Hjerte og karsykdommer Fortsatt er hjerte og karsykdom den hyppigste dødsårsak i Norge. Hjerte og karlidelser har et ytterligere stort forebyggingspotensial. Omtrent 35 % av alle dødsfall hvert år er knyttet til hjerte og karsykdom, men sammenliknet med tidligere er dødsfallene nå forskjøvet mot høyere alder. Funn fra Tromsø undersøkelsen, en 30 år lang oppfølgingsstudie, tyder på at risiko for hjerteinfarkt er i endring. Forekomsten av hjerteinfarkt blant menn i alderen 35 79 år faller, mens den øker blant kvinner. Dette skiftet forklares blant annet ved at andel røykere de siste 30 årene har falt mer blant menn enn kvinner. Det var tidligere antatt at de viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt var knyttet til fire livsstilsfaktorer: tobakk, diabetes, høyt blodtrykk og kolesterol. Siden er det kjent at en rekke andrefaktorer medvirker til hjerteinfarkt. En omfattende studie som undersøker dette, er INTERHEART studien som evaluerte 30 000 pasienter fra 52 land i alle fem verdensdeler INTERHEART studien viste at uavhengig av kjønn, alder og høy eller lavinntektsland kunne 90 % av alle hjerteinfarkt forklares av ni potensielt påvirkbare faktorer. I tillegg til de fire tradisjonelle risikofaktorene (tobakk, diabetes, høyt blodtrykk og kolesterol) er overvekt/midjefett, farlig stress, lavt inntak av frukt og grønt, fysisk inaktivitet og totalavhold fra alkohol viktige risikofaktorer. Funnene understøtter at levevaner er svært viktige i forebygging av hjerte og karlidelser. Svært mange hjerteinfarkt kan forebygges, også i aldersgruppen 35 45 år Både myndigheter og helsepersonell har ansvar for å bevisstgjøre befolkningen om at hjerte og karsykdom kan unngås Hjerterisikoen avgjøres tidlig i livet men kan forebygges Å ha bare én risikofaktor for hjertesykdom i en alder av 45 år, påvirker i stor grad risikoen senere livet. En gruppe forskere har sett på hvordan røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes type 2 henger sammen med risikoen for hjertesykdom hos 254 000 personer. Disse fire risikofaktorene ble målt ved 45, 55, 65 og 75 års alder. Bare fem prosent av de undersøkte hadde optimale nivåer når det gjaldt alle risikofaktorene. Fire av ti hadde én risikofaktor. 45 år gamle menn som har alle faktorene på optimalt nivå, har 1,4% risiko for å få hjerteinfarkt i løpet av livet. Å ha bare en av risikofaktorene øker risikoen for å få hjerte og karsykdom med 20,2% for kvinner, og 39,6% for menn. Menn med to eller flere risikofaktorer hadde en risiko på 49, 5%. 30

«Det som avgjør din risiko for hjertesykdom når du er 70 eller 80, er hvilke risikofaktorer du har når du er 40». Det er ikke slik at de kroniske sykdommene er uforanderlige at de ikke kan forebygges: En artikkel i Circulation i 2004 (Explaining the Decline in Coronary Heart Disease Mortality in England and Wales Between 1981 and 2000 Belgin Unal, MD, MPH; Julia Alison Critchley, DPhil; Simon Capewell, MD) gir oversikt over det relative bidrag fra all moderne medisinsk behandling, enkeltvis og samlet sammenlignet med kompleks intervensjon (risikoreduksjon). Oppsummert: Hjerte kar medisinen er jo medisinens frontfigur, fremtidsmedisinen, høyteknologien som vi gir all tillit til og likevel er det helt vanlige ting som bidrar mest :"CHD mortality decreased by more than 50% between 1981 and 2000 in England and Wales" og samme nedgang har skjedd i andre land enn England. Hva skyldes det? Medisinske fremskritt? Blodtrykksbehandling? Mindre enn halvparten! «Approximately 40% of the UK decrease was attributable to the combined effects of modern cardiological treatments and almost 60% to reduction in major risk factors, particularly smoking. Viktigst var altså forebygging! Coronar hjertekirurgi og utblokking av blodårer (stenting) står for kun 3,8 % av reduksjonen på 50 %. Sykehusinnleggelser: Fra Gran var det i 2010 samlet 271 innleggelser pga. hjerte /karlidelser. (145 menn, 125 kvinner) Innleggelser per 1000 innbyggere er omtrent på samme nivå som i de andre Hadelandskommunene. 31

Diagram 3.6.2.1: Sykehusinnleggelser hjerte /karlidelser, Gran/Hadeland, hele landet, 2008 2010 Sykehusinnleggelser hjerte / /karlidelser, begge kjønn, per 1000, standardisert. 3 årig gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012.. 32

Diagram 3.6.2.2: Dødelighet hjerte /karsykdom, Gran/Hadeland, hele landet, 1995 2009 Dødelighet hjerte karsykdom, begge kjønn, per 100 000 standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Diagram 3.6.2.3: Dødelighet hjerte /karsykdom, kvinner, Gran/Hadeland, hele landet, 1995 2009 Dødelighet hjerte karsykdom, kvinner, per 100 00 00 standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no. Lastet ned juli 2012. 33

Diagram 3.6.2.4: Dødelighet hjerte /karsykdom, menn, Gran/Hadeland, hele landet,1995 2009 Dødelighet hjerte karsykdom, menn, per 100 0000 standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012. Vurdering Det var en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte og karsykdommer i Gran fra 1995 til 2009. Dødeligheten for menn hadde større fall enn kvinner fram til 2006 for deretter å følge samme kurve til 2009. Reduksjonen i dødelighet er samlet større i Gran ennn landet ellers. Situasjonen når det gjelder hjerte karsykdommer i Gran er om lag som i landet for øvrig, vurdert ut fra sykehusinnleggelser og dødelighet av hjerte kar lidelser. Regner vi som i landet forøvrig at om lag 35% av alle dødsfall i Gran skyldes hjerte karsykdom, utgjør dette 50 600 dødsfall årlig. Sammenliknet med tidligere er dødsfallenee nå forskjøvet mot høyere alder. Som det framgår av ovenstående er forebygging på dette området en utfordring og en oppgave for kommunen og kommunehelsetjenesten i mye større grad enn for spesialisthelsetjenesten. Det er også de helt vanlige, ordinære og rimelige rådene som er mest virksomme. 3.6.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma At tobakksrøyking er den viktigste årsaken til KOLS i Norge, og at røykestopp er det viktigste forebyggende tiltaket, er det ingen uenighet om. Blant årsakene til KOLS hos ikke røykere finner vieksponering for støv, røyk og kjemikalier i arbeidssammenheng og utendørs luftforurensning samt passiv røyking, hyppige lungeinfeksjoner i barndommen og astma. Data fra flere europeiske land viser at egen og foreldres astma, mors røyking samt luftveisinfeksjoner i barndommen gir en risiko for fremtidig KOLS på linje med storrøyking. Det hevdes også at kronisk astma gir større risiko for KOLS enn det røyking gjør. KOLS rammer også ikke røykere Rundt 200 000 nordmenn har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og mange av disse kan ha sykdommen uten å være klar over det. Kvinner ser ut til å være mer utsatt for KOLS enn menn. 34

Sykdommen rammer sosialt ulikt, fordi røyking er den viktigste årsaken, sammen med arbeidsmiljø og luftforurensning. Sykehusinnleggelser: I 20100 hadde Gran flere innleggelser per 1000 pga. astma/kols enn de øvrige kommunene på Hadeland, men noe færre enn landet som helhet. Diagram 3.6.3.1: Sykehusinnleggelser pga. KOLS og astma, 2010 Sykehusinnleggelser KOLS og astma, begge kjønn, 45 + (år), per 1000 standardisert. 3 årig Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012 Vurdering I Norge er nå ca. 20 % av den voksne befolkningenn røykere, og anslagsvis 30 % av dem vil få KOLS. I USA utvikler imidlertid 7 % av ikke røykerne sykdommen. Hvis situasjonen er tilsvarende i Norge, vil det snart være like mange ikke røykeree som røykere blant KOLS pasienter. Dette taler for økt oppmerksomhet rundt diagnostisering av KOLS hos ikke røykere og økt innsats på andre områder enn røykeavvenning i arbeidet med å forebygge sykdommen. Et røykfritt Norge er likevel det viktigste enkelttiltaket mot KOLS KOLS rammer også ikke røykere og forebyggende strategier må ta hensyn til dette 3.6.4 Smerter Kroniske smerterr (muskel og skjelettlidelser) har høy forekomst i Norge, og ligger på rundt 30 % hos voksne. Norge har høyest forekomst i en direkte sammenlign ning av 15 europeiske land, og betydelig høyeree enn våre naboland, hvor forekomsten er 16 19 %. Ser vi på våre naboland, som har samme andel av befolkning i arbeid som i Norge, har vi likevel høyeree andel uføre. Vi har ikke gode tall for Gran, men situasjonen kan vurderes ut fra bruk av reseptbelagte medisiner mot smerter. Det har vært en økning i bruk av andre smertestillende medikamenter utenom opioider (morfin o.l.) og inflammasjonshemmende medikamenter på resept i Gran kommune. Bruken ligger i overkant av landet som helhet. Det har vært noe større økning blant kvinner enn menn. Det ble i 35

2010 hentet ut minst én resept av 529 kvinner og 343 menn. Tar vi med også sterkere smertestillende og inflammasjonsdempende medikamenter, viser statistikken at det ble det hentet ut minst én resept av 3042 personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i dennee statistikken. I begge nedenstående diagrammer er «Brukere» definert som personer som har hentett ut minst én resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Diagram 3.6.4.1: Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opioider og inflammasjonshemmende medikamenter), Gran/ /Hadeland, hele landet, 2007 2010 Bruk av smertestillende (utenom opioider og inflammasjonshemmende medikamenter), begge kjønn, 0 74 år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012 Diagram 3.6.4.2: Bruk av reseptbelagte smertestillende (inkludert opioider og inflammasjonshemmende medikamenter), Gran/ /Hadeland, hele landet, 2007 2010 36

Bruk av smertestillende (inkludert opioider og inflammasjonshemmende medikamenter), begge kjønn, 0 74 år, per 1000 standardisert. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Internett: http://khs.fhi.no Lastet ned juli 2012 Vurdering Økningen i forskrivning av smertestillende utenom opioider og betennelsesdempende er vesentlig paracetamol. Kroniske smerter er et stort og kostbart folkehelseproblem i Gran kommune som i landet for øvrig. Den høye forekomsten av smertetilstander, samt forekomsten av psykiske lidelser, er begge viktige årsaker til at en forholdsvis stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen mottar trygdeytelser. 3.6.5 Smittsomme sykdommer Smittsomme sykdommer er i Norge i dag i folkehelsesammenheng av mindre betydning enn de ikkesmittsomme sykdommer. Gjennom allmenne hygieniske tiltak, vaksinering og til dels bruk av medikamenter, er smittsomme sykdommer tallmessig et mindre utfordrende problem for kommunehelsetjenesten. Vi har likevel bak oss en ikke alt for fjern fortid da tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, polio tok mange liv, også unge liv. Eksempelvis ble det i Norge meldt 48 567 tilfeller av kikhoste i 1949; hvorav 80 dødsfall hos små barn. Etter at kikhostevaksine ble en del av barnevaksinasjonsprogrammet, ble forekomsten kraftig redusert. Oppblussen av meslingepidemier, økt forekomst av kikhoste, influensapandemien i 2009 og sporadiske tilfelle av difteri, tuberkulose mv. minner oss på at beredskapen må være tilstede når nye smittsomme agens dukker opp. Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Folkehelseinstituttet driver Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister, koordinerer overvåkingen i helseinstitusjoner og deltar i EUs og Verdens helseorganisasjons overvåking av smittsomme sykdommer. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legene benytter et eget skjema som de selv har tilgjengelig eller som de får tilsendt fra det medisinsk mikrobiologiske laboratoriet sammen med prøvesvaret som indikerer en meldingspliktig sykdom. Meldingen fra legene går i kopi til kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune. I disse gruppene finnes over 50 ulike smittsomme sykdommer. Tabell 3.3.3.1 MSIS meldinger smittsomme sykdommer Hadeland 2011 Smittsomme sykdommer, meldte tilfelle av de hyppigst forekommende, Gran, Lunner og Jevnaker. Meldt til MSIS, 2011 Sykdom Antall tilfelle Chlamydiainfeksjon, genital 102 Kikhoste 27 Campylobacteriose 21 Hepatitt C 7 37