Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder

Transkript

1 Forslag: Hovedutfordringer - satsingsområder På folkehelseverkstedet 1. april 2016 med bakgrunn i data fra folkehelseoversikten og egne erfaringer vurderte deltakerne følgende til å være hovedutfordringer/- satsingsområder i Vågå kommune. (Forslaget skal drøftes i ledergruppe før ferdigstillelse.) Psykiske plager og lidelser Psykiske plager er utbredt blant befolkningen også i Vågå kommune, noe bl.a. bruken av antidepressiva og beroligende medikamenter viser. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet. Resultat av UNGDATA-undersøkelsen i regionen gir også grunn til bekymring mht depressive lidelser i tillegg til alkoholbruk (inkludert tilgang til alkohol). Psykiske plager utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer hos den enkelte. Manglende sosial støtte, ensomhet, stigmatisering, mobbing, vold, økende press (inkludert kroppspress) i tillegg til psykiske lidelser hos foreldre er alle faktorer som kan bidra til plager hos barn og unge. Søvnvansker er en av de vanligste plagene i befolkningen og det er en klar sammenheng mellom søvnvansker og psykiske plager. Mye bruk av skjerm om kvelden har en negativ påvirkning på søvn. Tiltak som bidrar til inkludering generelt og integrering av innvandrere, flyktninger og andre tilflyttere er viktig å prioritere i kommunen. Gode møteplasser og muligheter for kollektiv transport kan bidra til å øke deltakelse i aktiviteter og gjennom det sosial støtte. Frafall videregående skole Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet, dårligere helse og benytter seg oftere av offentlige stønader enn de som har fullført. For å redusere frafallet kreves det et systematisk arbeid i kommunen både i barnehagen, grunnskolen og på videregående. Det vurderes som svært viktig å priorotere tidlig innsats. Et ledd i dette arbeidet er oppfølging i barnehagen fra første fraværsdag. Et tett samarbeid barnehage/skole og hjem med en ev. vurdering av nye måter å samhandle med foreldre på, bør vurderes. Helsestasjonen er en viktig samarbeidspartner som bl.a. kan bidra med tiltak som styrker samspill i familien, grensesetting og voksenrollen. Fysisk (in)aktivitet Lite fysisk aktivitet i kombinasjon med et usunt kosthold fører på sikt til livsstilssykdommer i befolkningen. «Skjermtid» er en faktor som kan påvirke grad av fysisk aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet er viktig i alle aldersgrupper og forebygger bl.a. muskel-skjelettlidelser plager som er en folkehelseutfordring i Vågå som i landet forøvrig. Tiltak som bidrar til økt hverdagsaktivitet anbefales prioritert. Gang og sykkelvei langs hovedveiene i Vågå kan bidra til at flere innbyggere blir fysisk aktive. Det er viktig å prioritere tiltak i kommunen som kan bidra til at de som er minst aktive blir mer aktive og opplever glede og mestring gjennom aktivitetene. Arbeidsplasser En rekke personer i kommunen har utfordringer med å komme inn i eller at de faller ut av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Å skape arbeidsplasser som sikrer mangfold, fleksibilitet og inkludering vurderes til å være en viktig folkehelsesatsing i kommunen. Kommunen trenger attraktive arbeidsplasser for alle utdanningsnivåer. Mulighet for arbeid og inntekt er sentralt for å hindre fraflytting. Tiltak som kan bidra positivt i forhold til deltakelse i arbeidslivet kan være flere arbeidsplasser i regi av NAV, «samfunnsopplæring» i skolen, holdningsskapende arbeid i tillegg til opprettelse av arbeidsplasser som ikke krever høy utdanning og språkkompetanse ved oppstart. Etablering av arbeidsfellesskap er også et positivt tiltak. I arbeidslivet som ellers i samfunnet er det viktig å ha fokus på ressursene til enkeltpersoner.

2 Status helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2015* refererer til Ungdata-undersøkelsen trinn og 2014* til levekårsundersøkelsen. For øvrige kilder til statistikk, diagrammer og utfyllende opplysninger henvises det til folkehelseoversikten for Vågå kommune. Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketall: Det har vært en gradvis tilbakegang i mange år. Det var 471 færre innbyggere i 2016 enn i Pr. 1. januar 2016: innbyggere en nedgang på 11 fra året før. Nettoinnflytting: Det varierer om nettoinnflytting er positiv eller negativ. Fødsler: Antall levendefødte pr. år de siste 10 årene har vært mellom 28 og 44. Glidende gjennomsnitt viser relativt stabile tall. Befolkningsframskriving 2040 (SSB) Basert på middels vekst forventes det en økning på 225 personer over 67 år (130 flere over 80 år) og en reduksjon på 363 personer under 66 år. Etnisitet Det har vært en økning fra 57 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2002 til 193 personer i 2015 som i sistnevnte år tilsvarte 5,3 % av innbyggerne. Personer som bor alene 16,3 % av befolkningen bodde alene i Botid i kommunen 2014*: 31 % hadde bodd i kommunen i mer enn 50 år, 6 % mindre enn 9 år. Oppvekst og levekårsforhold Trivsel i kommunen 2014*: 91 % trivdes godt eller svært godt. 3 % trivdes dårlig eller svært dårlig. 2014*: 14 % trivdes, men tenkte på å flytte. 4 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 2 % mistrivdes og tenkte på å flytte. 2015*, regionen: 62 % ville hvis de fikk barn svært gjerne / gjerne la dem vokse opp i egen kommune. Boforhold / bolig 2014*: Det var noe diskrepans mellom dagens situasjon og ønsker for framtiden. Det var flere eller færre som mente boligtype var viktig enn de som hadde boligtypen spesielt for enebolig (færre), leilighet (flere), servicetilbud (flere), sentrumsnær bolig (flere) og nær natur (færre). Arbeidsforhold 2014*: 63 % av de spurte som var i arbeid hadde heltidsstillinger. 2014*:27 % hadde flere arbeidsforhold 2015*, regionen: 34 % trodde de ville finne jobb i kommunen etter skolegang, 25 % trodde ikke det. Arbeidsledighet Den har stort sett fulgt konjunkturene i landet, men har ligget noe lavere. Per januar 2014 var den 2,3 %. I januar 2016 var den 3,4 % (62 personer). Mottakere av sosialhjelp 95 personer mellom år mottok sosialhjelp i årlig gj.snitt

3 Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekthusholdninger: Det har vært noe svingninger fra 2005 til ,8 % sistnevnte år. I aldersgruppen 0-17 år var den 16 % samme år. Økonomi og utgifter, 2014*: 19 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem: 1. Løpende utgifter 2. En ukes ferie utenfor hjemmet i året 3. PC og internett-tilgang 4. Eie en bil 5. Betale for undersøkelse/ behandling hos tannlege 8 % hadde ikke økonomi til å klare alle fem for barn(a): 1. Ha eget rom 2. Ta med venner hjem 3. Få delta i og selv ha bursdagsfeiring 4. Delta på fritidsaktiviteter 5. Ha utstyr til å delta på fritidsaktiviteter Sykefravær (legemeldt) Det har vært en nedgang etter ,8 % i Arbeidsavklaringspenger 5,1 % av befolkningen mellom 18 og 66 år (113 personer) mottok arbeidsavklaringspenger i årlig gj.snitt Uføretrygd Det har vært små svingninger etter ,9 % av befolkningen mellom 18 og 66 år (235 personer) i årlig gj.snitt av disse var yngre enn 44 år. Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Det har vært en gradvis nedgang fra 36,2 % i 1990 til 14,5 % i 2013, men en stabilisering de siste årene. Frafall videregående skole Det har vært en nedgang etter % i årlig gj.snitt Separasjoner Det har vært mellom 3 og 13 årlig fra 2003 til Barnevern I 2001 var det 19 barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet, i 2014 var antallet 47. De siste 10 årene har antall barn med undersøkelse eller tiltak vært mellom 40 og 56. Fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt miljø Støy 2014*: Nær 5 % var middels, mye eller ekstremt mye plaget av støy fra veitrafikk om natten. 11 % var litt plaget. 85 % var ikke plaget. Drikkevannskvalitet Det var 77 % tilfredsstillende analyseresultater i For de resterende 23 % var det manglende eller usikre data.

4 Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen 2014*, andel av de som svarte som mente det var bra tilgang til tilbud: Kollektivtransporttilbud: 18 % Offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler mm: 76 % Tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 76 % Merket sti og løypenett: 91 % Trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier, tilgjengelig for alle: 44 % 2014*, forhold som ble vurdert som viktig for flere enn75 %: Trygghet i nærmiljøet Godt oppvekstmiljø for barn Godt sosialt miljø God tilgang offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv Liker naturen Gode muligheter til å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser Godt klima Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging 2014*: Mellom 5 og 6 % hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet (Bevegelse: å bevege seg i og rundt egen bolig, bevege seg i sitt nærmiljø, å komme seg til natur- og friluftsområde i kommunen. Tilgjengelighet: til offentlige bygg, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud eller offentlig transport i kommunen). 2014*: 6 % hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. (Større andel blant eldre.) Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Opplevelse av trivsel: I perioden (årlig gj.snitt) trivdes 90 % på 7. trinn og 78 % på 10. trinn. Score på skoleporten 2015/2016 var 4,1 både på 7. og 10. trinn (Skala 1-5 med 5 som beste) Krenkende adferd: I perioden (årlig gj.snitt) opplevde 3,4 % på 7. trinn og 4,5 % på 10. trinn at de ble mobbet. Score på skoleporten 2015/201 var 1,3 både på 7. og 10. trinn. (Skala 1-5, 1 best) 2015*, regionen: 5 % utsatte andre unge for plaging/trusler/ utfrysing på skolen eller i fritida minst hver 14. dag. 2015*, regionen: 3 % ble utsatt for - og 3 % utsatte andre for - plaging eller trusler på internett eller mobil omtrent hver 14. dag eller oftere. Sosial støtte 2014*: 66 % var sjelden eller aldri ensomme, 30 % av og til og 4 % ofte. 2014*: 5 % visste ikke om de savnet eller savnet det å ha noen som de kunne snakke fortrolig med. 2015*, regionen: 16 % hadde vært ensomme siste uke. 2015*, regionen: 92 % trodde de hadde eller hadde minst en venn som de kunne betro seg til / stole på. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Mer sårbare familier.

5 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker 60 personer ble innlagt etter ulykker (i årlig gj.snitt). 11 av innleggelsene skyldtes hoftebrudd. Trafikkulykker Det var 6 dødsulykker i Vågå fra 1999 til 2014, 44 i regionen (50 drepte). Det var 950 skadde i Nord-Gudbrandsdal i samme periode, 130 av disse i Vågå. Det var ingen drepte, men 8 skadde i Vågå i Juni er den måneden som er mest ulykkesutsatt. Vold 2015*, ungdommen i regionen hadde blitt utsatt for følgende minst en gang siste året: Trusler om vold: 6 % Slått uten synlige merker: 18 % Sår eller skader pga vold uten at de trengte legebehandling; 7 % Skadet så sterkt at det krevde legebehandling: Under 1 % 14 % i regionen hadde blitt slått av en voksen i familien en/flere ganger, 2 % mer enn 10 ganger Helserelatert adferd Deltakelse i aktiviteter 2014*, andel aktive deltakere i forskjellige aktiviteter: Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts- og miljøorganisasjoner: 52 % Musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett: 76 % Museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 72 % Tid brukt på ulike medier 2014*: I gjennomsnitt brukte de som svarte på undersøkelsen noe over 1,5 time daglig på dataskjerm i fritiden, noe over 2,5 timer på TV/DVD/Video. 2015*, regionen: 49 % brukte mer enn 3 timer daglig på skjerm utenom skolen. Tid brukt på lekser 2015*, regionen: Gjennomsnittlig tid som eleven brukte på lekser per dag (utenom skoletida): Gjør nesten aldri lekser: 3 % Mindre enn ½ time: 9 % ½-1 time: 31 % 1-2 timer: 31 % 2-3 timer: 17 % 3-4 timer: 6 % Mer enn 4 timer: 4 % 15 % var helt enige, 27 % litt enige i utsagnet «Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid. Flere jenter enn gutter satt mer enn 2 timer daglig og brukte helgene til skolearbeid.

6 Fysisk aktivitet 2014*: 53 % drev med lett fysisk aktivitet og 28 % hard fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke 2015*, regionen: 59 % var fysisk aktiv (svette eller andpustne) mer enn 3 ganger i uken, 12 % 1-2 ganger i måneden eller sjeldnere. Kosthold 2014* 47 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt. 89 % spiste frokost, 76 % lunsj og 96 % middag mer enn 5 dager i uken. 52 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. 54 % spiste frukt og bær, og 42 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. 56 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. 8 % drakk brus/saft med sukker, og 7 % drakk kunstig søtet brus/ saft mer enn 5 ganger i uken. 21 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken. 2015*, regionen: 66 % spiste frokost, 65 % formiddagsmat og 93 % middag hver dag. 16 % spiste frokost og 7 % formiddagsmat sjeldnere enn 1 gang i uken. 4 % drakk energidrikk mer enn 4 ganger i uken og 11 % 1-3 ganger i uken. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Det er ikke tilstrekkelig amming. Samspill og grensesetting i familier Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Samspillsproblematikk og problemer med grensesetting. Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet var 17 % i 2014 (5 års glidende gj.snitt). Det har vært en gradvis nedgang etter *: 13 % anga at de røykte daglig eller av og til. 3 % ønsket å slutte å røyke. (31 % hadde sluttet.) 2014*: 4 % brukte snus daglig eller av og til. Rundt 1 % ønsket å slutte å bruke snus. 2015*, regionen: Nær 100 % røykte sjeldnere enn en gang i uken. 2015*, regionen: 95 % brukte snus sjeldnere enn en gang i uken. Alkohol 2014*: 12 % drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke, 5 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 1 % drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 29 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (En enhet: en flaske øl, et glass vin, et lite glass brennevin.) 2015*, regionen: 17 % fikk lov å drikke alkohol av foreldrene sine. 5 % hadde drukket slik at de følte seg tydelig beruset mer enn 6 ganger siste 6 måneder. 9 % drakk alkohol 1-3 ganger i måneden eller hver uke. 11 % hadde sittet på med en sjåfør som hadde drukket alkohol 3 % hadde selv kjørt moped/annet motorisert kjøretøy etter å ha drukket alkohol 1 % hadde brukt hasj minst en gang siste 12 måneder 6 % hadde brukt dopingmidler minst en gang siste 12 måneder

7 Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 2014*: 73 % opplevde helsen som god eller meget god. 86 % opplevde at de hadde «et godt liv» ofte eller nesten alltid. 2014*: 96 % opplevde ingen eller litt begrensninger i sosial omgang pga. fysiske eller psykiske plager/lidelser, og 91 % opplevde ingen alvorlige begrensninger pga fysisk eller psykisk sykdom. 2015*, regionen: 73 % var svært eller litt fornøyd med helsa. 78 % var stor sett fornøyd med seg selv. 31 % var ofte skuffet over seg selv. Flere gutter enn jenter var fornøyd med seg selv og helsa. Forventet levealder Den var 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn i årlig gj.snitt i perioden For personer med grunnskole hhv videregående utdanning som høyeste utdanning 82,4 år / 84,5 år for kvinner og 77,6 år / 79,8 år for menn Forventet levealder med høyere utdanning er ikke oppgitt. Diabetes (sukkersyke) Det har vært en gradvis økning i bruk av legemidler mot diabetes type 2 fra 2007 til personer (30-74 år) i årlig gj.snitt Hjerte- og karsykdommer Det har vært en økning i bruk av medikamenter etter personer (0-74 år) i årlig gj.snitt Det har vært en økning i bruk av kolesterol-senkende medikamenter 325 personer samme periode. 371 personer var hos fastlege / legevakt med hjerte-/karsykdom, og det var 78 dag- /døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet fra 1995 til 2004, men noe økning etter Færre enn 4 personer årlig. Lungesykdommer Det har vært noe svingninger i bruk av medikamenter mot KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og astma fra 2007 til personer år i årlig gj.snitt Flere kvinner enn menn brukte medikamenter. 6 personer over 45 år var innlagt i spesialisthelsetjenesten med KOLS samme periode. Smerter Det har vært relativ stabil bruk av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til personer (0-74 år) i årlig gj.snitt *, regionen: 14 % brukte reseptfrie medikamenter minst en gang hver uke, 2 % brukte det daglig. (Flere jenter enn gutter) Muskel- skjelettlidelser 896 personer fikk diagnosen hos fastlege eller legevakt i årlig gj.snitt Søvnproblemer Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Det er en rekke problemer relatert til søvn både hos barn og voksne. 2014*: 33 % hadde søvnproblemer flere ganger i uken. 2015*, regionen: 19 % var mye eller veldig mye plaget siste uken.

8 Psykiske lidelser Det har vært relativ stabil bruk av medikamenter mot psykiske lidelser fra 2007 til kvinner og 159 menn (0-74 år) i årlig gj.snitt personer var hos fastlege / legevakt samme periode. 2015*, regionen: 10 % hadde depressivt stemningsleie siste uken - flere jenter enn gutter. Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Tendens til mer stressrelaterte plager hos noen barn / unge. Dårlig trivsel og psykiske plager er en utfordring for en rekke barn og unge. Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning var mellom 93 og 97 % for barn 2 og 9 år i årlig gj.snitt i Totalt sett var det få meldinger til Folkehelseinstituttet. Unntaket var genitale chlamydiainfeksjoner, antall varierer fra år til år høyeste antall i et enkelt år fra 2002 til 2014 var 24. Graviditet og helseplager Erfaringer fra helsestasjon og skolehelsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal: Økt utrygghet og lavere toleranse for plager i forbindelse med graviditet og fødsel. Tendens til økende vekt hos gravide. Kreft Det har vært en gradvis økning i antall nye krefttilfeller etter nye tilfeller i årlig gj.snitt Kreftdødeligheten har vært stabil fra 1995 til personer i årlig gjennomsnitt. Tannhelse 2014*: 73 % opplevde god eller meget god tannhelse. 90 % av 5-åringene, 67 % av 12-åringene og 24 % av 18-åringene hadde ikke hatt behov for fyllinger i 2014.