Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen. Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

Transkript

1 Notat til drøfting (struktur og innhold) i kommunen Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Skjåk kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG 4 2. INFORMASJON OM KILDER OG STATISTIKK 5 3. HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Befolkningsendringer Befolkningsframskrivning Etnisitet Sivilstatus: En-personhusholdninger Sivilstatus: Skilsmisser Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger Inntektsulikhet Arbeidsledighet Nedsatt arbeidsevne Sykefravær Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall videregående skole Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø: Drikkevannskvalitet Fysisk miljø: Gang- og sykkelveier Biologisk miljø: Smittsomme sykdommer Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Kosthold Røyking og bruk av snus Helsetilstand Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Psykiske lidelser Kreft Sykehusinnleggelser generelt Tannhelse Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal

3 VEDLEGG 49 Vedlegg 1: Tilbud i regi av helsestasjonen og skolehelsetjenesten 50 Vedlegg 2: Eksempler på positive påvirkningsfaktorer 52 Oversikten er utarbeidet av koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS, Hege Lorentzen i samarbeid med kommunen. Forsidefoto: Aud Hove

4 1. Bakgrunn og lovgrunnlag Kommunen skal ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Plikten til å ha denne oversikten er forankret i folkehelseloven, smittevernloven, forskrift om oversikt over folkehelsen (folkehelseforskriften), forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og vurdere årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige systematiske folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien og danne grunnlag for fastsettelse av mål og strategier. Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til oversiktens innhold i henhold til folkehelseforskriften med eksempler fra merknadene til forskriften: Befolkningssammensetning Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig: psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies, ulykkesskader Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omhandler kommunens plikt til å ha oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Dette dokumentet er den skriftlige oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Skjåk kommune

5 2. Informasjon om kilder og statistikk Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Sykehuset Innlandet Østlandsforskning Kommunen Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. Det er viktig å være oppmerksom på at tallverdien i mange av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger! Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender noe som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Ved sammenligning av datamateriell i denne oversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. For å sammenligne forskjellige kommuner eller se på utvikling over tid, er det viktig å bruke standardiserte verdier da er påvirkning pga. alders- og kjønnssammensetning redusert. Det er angitt i diagrammene der verdiene er standardisert. Det er altså nødvendig å vise nøkternhet og sunn skepsis når statistikk over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal leses og tolkes! For ytterligere statistikk og oversikter vises det til: nglms.no/samfunnsmedisin og folkehelse/statistikk og folkehelseprofil

6 3. Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folketallet i Skjåk kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år, men med en positiv tilvekst de siste par årene. Fødselsoverskuddet har vært negativt (dvs. færre har blitt født enn dødd i kommunen) i flere tiår. Det varierer fra år til år om nettoinnflytting har vært positiv eller negativ. Økningen i folkemengden de siste par årene skyldes positiv nettoinnflytting. Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Skjåk. Diagram : Folkemengde, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB

7 Diagram : Levendefødte og døde i kommunen, Antall levendefødte og antall døde i kommunen. Kilde: SSB Diagram : Innflyttinger og utflyttinger, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB

8 3.1.2 Befolkningsframskrivning Befolkningsframskrivning for Skjåk kommune viser en reduksjon av innbyggertallet frem til Reduksjonen forventes først og fremst å komme etter aldersgrupper under 64 år. Det forventes en nedgang i alle aldersgrupper under 64 år. I aldersgruppen år forventes en økning på 41 personer, i gruppen år en økning på 53 personer og i gruppen 80+ en økning på 100 personer. Med endret alderssammensetning vil sykdomsbildet i kommunen sannsynligvis bli mer preget av kroniske og sammensatte helseproblemer inkludert demens - enn i dag. Tabell 3.1.2: Befolkningsframskrivning, Alder alle aldre Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: Kommunehelsa

9 3.1.3 Etnisitet Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skjåk kommune etter Antallet var 109 personer i Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske noe som har betydning for folkehelsearbeidet i kommunen. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til heleadferd. Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Diagram 3.1.3: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Kommunehelsa

10 3.1.4 Sivilstatus: En-personhusholdninger Andel en-personhusholdninger i Skjåk de siste årene har vært relativ stabil. I 2011 var andelen rundt 15 % og lavere enn i landet som helhet som hadde 17.9 %. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Diagram 3.1.4: En-personhusholdninger, Andel personer som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Kommunehelsa

11 3.1.5 Sivilstatus: Skilsmisser I perioden varierte antallet skilsmisser i kommunen fra rundt 0 til 7 årlig. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Undersøkelsen "Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring", et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet har bl.a. viste følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Diagram 3.1.5: Antall skilsmisser i kommunen, Skilsmisser etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB

12 3.2 Oppvekst- og levekårsforhold Lavinntekt husholdninger I perioden hadde Skjåk en gradvis reduksjon (med noen svingninger) av lavinntekt husholdninger - fra 14,1 % til 11,1 %. Skjåk hadde de siste 3 årene i denne perioden den høyeste prosenten i Nord-Gudbrandsdal og høyere enn i landet som helhet, men forskjellene mellom kommunene har blitt mindre. Ved tolkningen må det tas hensyn til at statistikken også omfatter de som har ønsket å arbeide deltid. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet Diagram 3.2.1: Lavinntekt husholdninger, Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU-skalaen. Kilde: Kommunehelsa

13 3.2.2 Inntektsulikhet I 2009 var inntektsulikheten i Skjåk noe lavere enn i landet som helhet, men omtrent på samme nivå som i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en indikator på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Helseforskjellene både når det gjelder fysisk og psykisk helse - har særlig økt de siste ti årene. Diagram 3.2.2: Inntektsulikhet, 2009 Inntektsulikhet beskrevet med Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Kilde: Kommunehelsa

14 3.2.3 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Skjåk har i perioden vært lavere enn i landet som helhet og blant de laveste i Nord-Gudbrandsdal. I 2010 var arbeidsledigheten på 2,1 % - den høyeste prosenten i kommunen i hele perioden. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Diagram 3.2.3: Arbeidsledighet, Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Referansetidspunktet er ved utgangen av måneden. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Kommunehelsa

15 3.2.4 Nedsatt arbeidsevne I 2011 var det 106 personer i Skjåk som hadde nedsatt arbeidsevne. Det tilsvarte 9,3 % av arbeidsstyrken i kommunen. Det var liten endring fra Diagram 3.2.4: Antall personer med nedsatt arbeidsevne, Diagram 3.2.5: Andel med nedsatt arbeidsevne i prosent av arbeidsstyrken, Forklaring til begge diagrammene: Antall personer og andel i prosent av arbeidsstyrken med nedsatt arbeidsevne, begge kjønn. Nedsatt arbeidsevne gjelder personer som på grunn av fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming har vansker med å få arbeid. Regelverksendring med blant annet innføring av arbeidsavklaringspenger gir brudd i statistikken fra 1. mars Tallene for 2010 er gjennomsnitt for perioden mars til desember. Tallene er ikke standardisert. Kilde: NAV

16 3.2.5 Sykefravær Det har vært lite svingninger i sykefraværet (legemeldt) blant innbyggerne i Skjåk kommune (målt i 3. kvartal) fra 2007 til I 2011 var fraværet 6,7 % og høyere enn i de andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet (5,8 %), men tallene er ikke standardisert for alder eller kjønn og vanskelig å sammenligne. Diagram 3.2.5: Legemeldt sykefravær i prosent, 3. kvartal Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. Kilde: NAV.no

17 3.2.6 Uføretrygd I perioden har det vært liten variasjon når det gjelder andel uføretrygdede i Skjåk kommune. Andelen har stort sett vært nært opptil nivået i landet som helhet. I perioden var det i årlig gjennomsnitt 160 personer som var uføretrygdet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Diagram 3.2.6: Uføretrygdede, Antall uføretrygdede og andel uføretrygdede i prosent av befolkningen i alderen 18 - t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

18 3.2.7 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Skjåk kommune har hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. Reduksjonen har vært større enn i landet som helhet. Skjåk hadde i sammen med Lom - den laveste andelen i Nord- Gudbrandsdal. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Diagram 3.2.7: Grunnskole som høyeste utdanning, år, Andelen personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

19 3.2.8 Frafall videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Skjåk ser ut til å ha økt de siste årene, men tall mangler for 2007 og I perioden (årlig gjennomsnitt) var frafallet på rundt 22 % og lavere enn i de fleste andre kommunene i Nord- Gudbrandsdal og landet som helhet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Diagram 3.2.8: Frafall i videregående skole, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått i ett eller flere fag, og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen er i prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Statistikken viser 2 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 2-årsperioder). Kilde: Kommunehelsa

20 3.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Fysisk miljø: Drikkevannskvalitet I 2006, 2008 og 2009 var det tilfredsstillende analyseresultater for 100 % av personene som var tilknyttet vannverk. Det lave resultatet i 2007 skyldtes usikre analyseresultater. ( Usikre analyseresultater : Vannverk som har % tilfredsstillende prøver, men som har færre enn 12 prøver, eller vannverk som har tatt mellom 12 og 19 prøver og som har ett avvik. Kan gjelde vannverk med dispensasjon fra lokalt mattilsyn.) Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Diagram 3.3.1: Drikkevannskvalitet analyseresultater mht. E. Coli, Andelen personer (prosent) tilknyttet vannverk med tilfredsstillende analyseresultater mht. E.coli/ koliforme bakterier. Analyseresultatene er basert på analyser av drikkevann mht. E. coli/koliforme bakterier ved vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander (etter Drikkevannforskriften). Årlige tall. Kilde: Kommunehelsa

21 3.3.2 Fysisk miljø: Gang- og sykkelveier I Skjåk var det under 10 km med gang- og sykkelveier i Økt fysisk aktivitet i hverdagen forutsetter gang- og sykkelveier, trygge og gode utemiljøer og lett tilgang til natur-, leke- og rekreasjonsområder. Diagram 3.3.2: Antall kilometer gang- og sykkelveier, 2011 Km. gang/sykkelvei. Diagrammet er hentet fra Kommunebilder 2011 fra Fylkesmannen i Oppland. Kilde som er oppgitt: Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og Statens vegvesen Mulige feilkilder er manglende eller unøyaktig rapportering fra kommunene til SVV og fylkesmannen i Oppland

22 3.3.3 Biologisk miljø: Smittsomme sykdommer Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Nord-Gudbrandsdal. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. Antall varierer fra år til år høyeste antall i Skjåk for et enkelt år i perioden var 7. Tabell 3.3.3: MSIS meldinger smittsomme sykdommer Nord-Gudbrandsdal, Sykdom Brucellose 1 Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital * E. coli-enteritt Encefalitt Giardiasis Hepatitt A Hepatitt B, akutt 1 1 Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Influensa A Kikhoste Malaria 1 MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica PRP infeksjon/smittebærertilstand 1 1 Salmonellose Syfilis 1 Syst. Gr. A streptokokksykdom Syst. Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom 2 1 Syst. Pneumokokksykdom Tularemi Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Kommunene er slått sammen pga. lite tallmateriell for den enkelte kommune. Tuberkulose, aids, hiv-infeksjon, og Creutzfeldt-Jakobs sykdom er ikke tilgjengelig på kommunenivå. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS *Grunnet feil under datainnrapporteringsprosessen fra laboratoriene til Folkehelseinstituttet er kommunestatistikken for genital chlamydiainfeksjon feilaktig for enkelte kommuner. Denne feilen påvirker ikke totalantallet og kjønn og aldersgruppe fordelingen på landsbasis for genital chlamydiainfeksjon. Arbeid pågår med oppretting og kvalitetssikring av kommunedata

23 3.3.4 Sosialt miljø: Valgdeltakelse kommunevalg Valgdeltakelsen ved kommunevalg i Skjåk kommune hadde en nedgang i perioden Ved de to siste kommunevalgene har deltakelsen økt noe igjen. I 2011 var valgdeltakelsen på 67,2 %. Tabell 3.3.4: Valgdeltakelse kommunevalg, Andel valgdeltakelse i prosent ved kommunestyre- og fylkestingvalg. Andelen omfatter de som har deltatt ved kommunestyre- og/eller fylkestingvalg. Kilde: Livskraftige kommuner KS og SSB

24 3.3.5 Sosialt miljø: Trivsel, mestring og mobbing barn og unge Trivsel, opplevelse av mestring og mobbing på skolen i 7. og 10. trinn i Skjåk viser naturlig nok variasjon fra år til år i skoleårene fra til (For mestring er det bare tall fra til ) Det er vanskelig å uttale seg om trender da diagrammene fra Skoleporten ikke viser glidende gjennomsnitt. Når det gjelder mobbing, er det store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal. I perioden var det årlige gjennomsnittet for mobbing 12,6 % på 10. trinn i Skjåk. Det høye gjennomsnittet blir trukket opp av en høy prosent i skoleåret Prosent er ikke oppgitt for 7. trinn anonymisert pga. små tall. 88,5 % av elevene på 7. trinn og 74,9 % på 10. trinn (årlig gjennomsnitt) trivdes godt på skolen i perioden En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. For å redusere psykiske vansker blant barn og unge, er det derfor viktig at skolen i samarbeid med foreldrene - jobber systematisk for forebygging av mobbing. (Trivsel og mestring lagt under kapittelet «Sosialt miljø» og ikke «Helsetilstand» da det er naturlig å se disse parametrene i sammenheng med mobbing.) Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Opplevelse av mestring på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten

25 Diagram : Sosial trivsel på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Sosial trivsel på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Trivsel på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Kilde: Kommunehelsa

26 Diagram : Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 10. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten Diagram : Mobbing på skolen, 7. og 10. trinn, gjennomsnitt Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Der data mangler, er sannsynligvis tallene for små til offentliggjøring. Kilde: Kommunehelsa

27 3.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker I perioden ble det lagt inn 32 personer (i årlig gjennomsnitt) fra Skjåk på sykehus etter ulykker. Det er 12,6 innleggelser per 1000 innbyggere. Landet som helhet hadde 13,3. Når det gjelder hoftebrudd, er Skjåk blant de som har høyest andel i Nord-Gudbrandsdal, men det er små tall. 9 av innleggelsene i Skjåk skyldtes hoftebrudd (årlig gjennomsnitt). Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd. Hoftebrudd rammer hovedsakelig eldre mennesker og personer som bor på sykehjem er spesielt utsatt. Det å få et hoftebrudd kan ha store konsekvenser for helse og livskvalitet for den enkelte, men disse bruddene har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser for kommunen i form av kostnader forbundet med sykehusinnleggelse, operasjon og rehabilitering. Diagram : Sykehusinnleggelser etter ulykker, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa Diagram : Sykehusinnleggelser hoftebrudd, gjennomsnitt Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med hoftebrudd per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. 3 års gjennomsnitt, dvs. antall i 2010 er årlig gjennomsnitt av innleggelser i perioden Kilde: Kommunehelsa

28 3.5 Helserelatert atferd Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet: I en undersøkelse i 2010 oppga 40 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk kommune at de ikke var fysisk aktive eller var det mindre enn 2 timer ukentlig. Fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Faglige anbefalinger for barn og unge er minst 1 time daglig fysisk aktivitet fra moderat til intensiv aktivitet. Diagram 3.5.1: Fysisk aktivitet, tidsbruk, 4. og 10. trinn, 2010 Omfang av ukentlig fysisk aktivitet i fritiden blant elever i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

29 3.5.2 Kosthold Brus: I en undersøkelse i 2010 oppga rundt 16 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk at de drakk brus med sukker hver dag. Diagram : Brusdrikking, 4. og 10. trinn, 2010 Andel (prosent) som drikker brus svært ofte (1-7 glass hver dag) i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal Frokost: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 52 % av elevene i 4. og 10. klasse i Skjåk at de spiste frokost hver dag. Diagram : Frokost, 4. og 10. trinn, 2010 Skjåk Lom Vågå Sel Andel Dovre Lesja 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Andel (prosent) som spiser frokost daglig i 4. og 10. klasse. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

30 3.5.3 Røyking og bruk av snus Røyking, gravide: Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet i Skjåk har hatt noe tilbakegang i perioden 2008 til års glidende gjennomsnitt gir en andel på 23,5 % i Det er høyere enn andelen i landet som helhet (20,4 %). Tallene er ved start av svangerskapet. En rekke kvinner slutter å røyke når de blir gravide. Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler bl.a. arbeid med familien som en enhet, fordi det ser ut til at farens røykemønster påvirker morens, og at de kvinnene som får støtte av barnefaren til å redusere forbruket, klarer det bedre. Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Diagram : Røyking, gravide kvinner, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Kommunehelsa

31 Røyking og bruk av snus, 10. klasse: I en undersøkelse i 2010 oppga ca. 12 % av elevene i 10. klasse i Skjåk at de røykte eller brukte snus hver dag. Diagram : Røyking og bruk av snus, 10. trinn, 2010 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Røyker eller snuser hver dag Røyker eller snuser av og til, men ikke regelmessig Røyker eller snuser ikke Andel elever i 10. klasse som røyker eller bruker snus. Kilde: Østlandsforskning, Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal

32 3.6 Helsetilstand Diabetes Diabetesmedisiner, brukere 0-74 år: Skjåk kommune har hatt en gradvis økning i bruk av diabetesmedisiner i perioden I perioden var det årlige gjennomsnittet på 29 per 1000 dvs. 71 personer i alderen 0 74 år som brukte diabetesmedisiner. 49 brukte glukosesenkende midler utenom insulin og 33 insulin og analoger (noen brukte begge typer). I Skjåk har både bruk av insulin og blodglukosesenkende midler utenom insulin økt - sistnevnte har økt mest. Det er sannsynlig at mye av økningen kan relateres til økning i diabetes type 2. Risikofaktorer for diabetes type 2 er arvelige faktorer, overvekt og lite fysisk aktivitet. Høyt blodsukker over tid skader blodårer og indre organer, og kostnadene ved behandling av diabetes og følgesykdommer er store. Det er flere per 1000 som bruker diabetesmedisiner i Skjåk kommune enn i de fleste andre kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Betydningen av dette er usikker det kan være flere med diabetes, men det kan også være færre som lever med sykdommen uten medikamentell behandling. Diagram 3.6.1: Bruk av diabetesmedisiner (unntatt insulin), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

33 3.6.2 Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommene omfatter hjerteinfarkt, hjertekrampe (angina pectoris), hjerneslag og andre sykdommer i hjerte og blodårer. Sykdommene skyldes arvelige faktorer i samspill med miljøfaktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Skjåk kommune har det vært en gradvis økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til Økningen ser ut til å ha vært noe større i Skjåk enn i landet som helhet og i de fleste kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Det har vært en jevn økning både for menn og kvinner, men det var noe flere kvinner per 1000 (139) enn menn per 1000 (130) som brukte disse medikamentene i årlig gjennomsnitt i perioden I samme periode var det 343 personer som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (årlig gjennomsnitt). Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en gradvis økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter fra 2007 til Økningen ser ut til å ha vært noe større enn i landet som helhet, men utgangspunktet var lavere. I perioden var det 127 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det 191 personer. Sykehusinnleggelser: I perioden skyldtes 53 (26 menn, 27 kvinner) innleggelser i årlig gjennomsnitt hjerte-/karlidelser. Innleggelser per 1000 var blant de høyeste i Nord-Gudbrandsdal og omtrent på samme nivå som i landet som helhet. Dødelighet: Det har vært en gradvis reduksjon i dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer i Skjåk fra 1995 til Reduksjonen i dødelighet har vært større for menn enn kvinner. Dødeligheten pga. hjerte- og karsykdommer er høyere i Skjåk enn i landet som helhet og de fleste andre kommuner i Nord-Gudbrandsdal - spesielt blant kvinner, men det er små tall og vanskelig å sammenligne. I perioden døde 3 personer pga. hjerte- og karsykdom i årlig gjennomsnitt

34 Diagram : Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

35 Diagram : Sykehusinnleggelser hjerte-/karlidelser, utregnet i 2010 Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

36 Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

37 3.6.3 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma, brukere år: Det har vært små endringer i bruken av disse medikamentene i Skjåk kommune fra 2007 til Bruken er høyere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal. I perioden ble det hentet ut minst en resept av 123 personer i årlig gjennomsnitt, ca. 57 menn og 67 kvinner. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Barn og voksne under 45 år er ikke med i overnevnte statistikk. Sykehusinnleggelser Skjåk kommune hadde i 2010 enten ingen eller svært få sykehusinnleggelser som skyldtes KOLS eller astma. (For lite tallmateriale.) Undersøkelser viser at forekomsten av KOLS er økende i Norge, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Diagram : Bruk av KOLS og astma medikamenter, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

38 3.6.4 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har vært en gradvis økning i bruk av andre smertestillende medikamenter (dvs. smertestillende utenom opoider og betennelseshemmende medikamenter) på resept i Skjåk kommune. Økningen har vært størst for kvinnene. I årlig gjennomsnitt i perioden var bruken på samme nivå som i landet som helhet og noe lavere enn i de fleste andre kommuner i Nord-Gudbrandsdal. Det ble i årlig gjennomsnitt hentet ut minst en resept av 66 kvinner og 44 menn i denne perioden. Ved inkludering av opoider og betennelseshemmende medikamenter viser statistikken at det ble det hentet ut minst en resept av 497 personer i kommunen (årlig gjennomsnitt). I Skjåk har den totale bruken av smertestillende medikamenter vært nærmest stabil. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Tallene viser sannsynligvis at kroniske smerter er et stort og kostbart folkehelseproblem i Skjåk kommune som i landet for øvrig. Diagram : Bruk av reseptbelagte smertestillende (utenom opoider og inflammasjonshemmende medikamenter), Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

39 Diagram : Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

40 3.6.5 Psykiske lidelser Sykehusinnleggelser: I 2009 og 2010 var det henholdsvis 17 og 7 innleggelser fra Skjåk kommune i psykiatriske avdelinger. Det var totalt 486 liggedøgn fordelt på de to årene. Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Med unntak av økning i bruk av sovemedisiner og beroligende, har det vært liten endring i bruk av midler mot psykiske lidelser (antidepressiva og antipsykotika) fra 2007 til Bruken i Skjåk kommune ligger totalt sett noe lavere enn landet som helhet. 153 kvinner og 100 menn hentet ut minst en resept i perioden (årlig gjennomsnitt). Medikamentbruk og innleggelser viser ikke andel i befolkningen som har lettere psykiske plager og lidelser. Det finnes lite statistikk over omfanget av rusmisbruk i kommunen. Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk er kostnadskrevende sykdommer som fører til mye lidelse i Skjåk som i resten av landet. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Diagram : Sykehusinnleggelser i psykiatrien, Antall innleggelser i psykiatriske institusjoner/avdelinger. Kilde: Sykehuset Innlandet

41 Diagram : Bruk av antidepressiva, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa Diagram : Bruk av antipsykotika, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

42 Diagram : Bruk av sovemidler og beroligende midler, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Kommunehelsa

43 3.6.6 Kreft Kreftdødeligheten i Skjåk kommune ser ut til å ha vært relativ stabil i perioden fra 2004 til Den er noe lavere enn i de øvrige kommunene i Nord-Gudbrandsdal og i landet som helhet, men dette er svært små tall og vanskelig å sammenligne. I perioden var det 2 dødsfall i årlig gjennomsnitt. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Diagram 3.6.6: Dødelighet kreft, Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa

44 3.6.7 Sykehusinnleggelser generelt Antall opphold og liggedøgn per 1000 innbyggere på somatiske avdelinger i perioden 2007 til 2010 i Skjåk kommune har vært relativ stabil. Innbyggerne i Skjåk hadde 399 opphold på sykehuset i 2010 og 1709 liggedøgn samme år. Sammenligning må gjøres med forsiktighet da tallene ikke er standardiserte. Det er heller ikke glidende gjennomsnitt, og trender er av den grunn vanskeligere å vurdere. Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, antall opphold, Kilde: Sykehuset Innlandet Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, antall liggedøgn, Kilde: Sykehuset Innlandet

45 Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, opphold, Kilde: Sykehuset Innlandet, ikke standardiserte tall Diagram : Somatiske sykehusinnleggelser, liggedøgn, Kilde: Sykehuset Innlandet, ikke standardiserte tall

46 3.6.8 Tannhelse I Skjåk hadde 86 % av 5-åringene, 68 % av 12-åringene og 18 % av 18-åringene ikke hatt behov for fyllinger i I Oppland samme år var tallene 84 %, 56 % og 16 %.. Diagram 3.6.8: Barn og unge uten behov for fyllinger, 2011 Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i DMF=0 betyr andel av årskullet som ikke har hatt behov for fyllinger. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland

47 3.7 Påvirkningsfaktorer og helseutfordringer gravide, barn, unge og familier i Nord-Gudbrandsdal Oppsummeringen er basert på samtaler mellom de fleste helsesøstre og jordmødre i Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk og koordinator i samfunnsmedisin i Nord-Gudbrandsdalen i februar-mars 2012 og er et uttrykk for helsesøstrenes og jordmødrenes opplevelser av utfordringene. Omfanget av utfordringene varierte fra kommune til kommune, men det er ikke mulig å gi en oppsummering for hver enkelt kommune på grunn av små forhold. Mange barn har det godt i kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, men følgende ble nevnt som utfordringer i en eller flere kommuner: Graviditet og fødsel Utrygghet i forbindelse med graviditet og fødsel - graviditet oppfattes mer som en sykdom enn en normaltilstand noe som bl.a. fører fødselsangst og større påtrykk etter keisersnitt. Lavere toleranse for plager i graviditeten medfører hyppigere sykemeldinger - samtidig er det også gravide som presser seg for langt i krevende yrker før de blir sykemeldt. Psykiske plager som angst, nedstemthet og depresjon - enten i økning eller mer åpenhet om plagene (ev. en kombinasjon). Plagene er bl.a. relatert til forventninger om at alle skal være glade og flinke, konkurranse om å være flinkest i forhold til fødsel og amming, selvbilde og parforhold. Vektproblemer, fysisk inaktivitet og høyt blodsukker. Menns økende deltakelse på samtaler og kontroller kan bidra til at kvinnene får for liten plass og ev. får problemer med å ta opp enkelte vanskelige temaer som vold. Gravide innflyttere har ofte lite sosialt nettverk. Samspill, utvikling og grensesetting Samspillsproblematikk barn/foreldre som bl.a. kan skyldes mye besøk rett etter fødsel, stor sosial omgang, for mange tilbud til småbarnsforeldre, tidspress i familien, utearbeidende foreldre med stor arbeidsbelastning og støy/uro gjennom TV/pc/sosiale medier. Sistnevnte vurderes også til å være en utfordring i forhold til utvikling av barnets sanser. Dårligere motorikk som kan skyldes mindre uteaktivitet - småbarnsforeldre er mer inne med barna - i tillegg til for mye fokus på sikkerhet og en redsel for å gi barna utfordringer ute. Utfordringer med grensesetting fordi foreldre ønsker at barna skal være glade når foreldre opplever at det er synd på barna, tøyes grensene. Det kan også være utfordringer når foreldrene mangler overskudd eller etter samlivsbrudd. I sistnevnte situasjon er det ofte et større behov for å unngå konflikter med barna fordi foreldrene har barna i kortere perioder. Bruk av pc/data/tv er et område der grensesetting for foreldre er spesielt vanskelig. Sosiale miljøer og nettverk Mer sårbare familier med mindre nettverk nå enn tidligere bl.a. pga mer flytting, innvandring, samlivsbrudd og endring av familiestruktur. Stigmatisering av familier i små samfunn kan være en sosial utfordring. Det medfører også at det kan være vanskelig å starte opp selvhjelpsgrupper / støttegrupper. Utfordringer i forhold til integrering av innvandrere ikke minst for de som reiser mye mellom landene. Barn er mer overlatt til seg selv pga. foreldrenes fysiske og/eller psykiske fravær (bl.a. arbeid, fritidsaktiviteter, sosiale medier, endring av samfunnsstruktur, travelhet)

48 Fysisk aktivitet, kosthold og vekt Ikke tilstrekkelig amming bl.a. pga. feilinformasjon fra internett og familiemedlemmer når det gjelder ernæring. Kulturforskjeller er også en årsak til for lite amming. Mer usunn mat som påvirker helsetilstand inkludert tannhelse. Mindre fysisk aktivitet (det kjøres og hentes selv om avstanden tilsier at barna kunne gå) gir overvekt. Det oppleves som vanskelig å se trender, ser forskjeller fra kull til kull. Overvekt - normalitetsbegrepet endres hos foreldre, temaet er tabubelagt og kan være vanskelig å ta opp i familien. Kulturforskjeller i forhold til vektlegging av fysisk aktivitet. Ytre miljøpåvirkning Mobil liggende på nattbord og i barnevogn (elektromagnetiske felt). Søvn Problemer relatert til søvn både barn og voksne - bl.a. fordi foreldrene har andre forventninger til søvnrutiner nå enn tidligere (forventer at spedbarn skal sove hele natten), anbefaling om nattamming, databruk som påvirker foreldrenes døgnrytme og endret døgnrytme for barn ved helgesamvær etter samlivsbrudd. Psykisk helse inkludert rus Uro og konsentrasjonsproblemer hos barn som bl.a. settes i sammenheng med nettverdenen og mange inntrykk, tap av nære relasjoner, samlivsbrudd og konflikter mellom foreldrene som kan føre til tautrekking om å ha barna, ev. ikke å ha barna. Ser også triste og stille barn. Dårlig trivsel og psykiske plager hos barn/unge som bl.a. skyldes mobbing på skolen og på nett, utestengning, ensomhet, vanskelige forhold i familien som rus og vold (men ungdom tør si mer om problemer i familien), høyere krav til teoretisk kunnskap og mindre praksisfag i tillegg til mer konkurranse (for eksempel i forhold til hvor mange som liker deg og dine innlegg på nett, ungdommens behov for oppmerksomhet er større viktig å bli sett). Mindre robuste barn enn tidligere med mindre motstandskraft og mestringsopplevelse som settes i sammenheng med mindre krav og utfordringer bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet og oppgaver i hjemmet (tar kortere tid å gjøre ting selv alt skal gå så fort). Nedstemthet og sorg i puberteten som bl.a. settes i sammenheng med tidligere tap av nære relasjoner inkludert samlivsbrudd. Usikkerhet gjør at ungdom har problemer med grensesetting bl.a. i forhold til seksualitet. Spiseforstyrrelser og selvskading hos ungdom, usikker på om det er i økning. Vold og rusmisbruk i familier fremdeles store skjulte problemer. Sosiale helseforskjeller Dyre klær, dyrt utstyr og dyre aktiviteter bidrar til å øke sosiale helseforskjeller. Barn som ikke har råd til å delta, blir hjemme - kan skape mindreverdighetsfølelse. Frafall i videregående skole skaper sosiale forskjeller. Funksjonshemmede barn og avlastning i hjemmet Familier med funksjonshemmede barn har utfordringer med å få avlastning / bistand i hjemmet eller på gården