Jobbsjansen 2016 Analyse av individ- og prosjektrapportering

Like dokumenter
Jobbsjansen Analyse av individ- og prosjektrapportering

Jobbsjansen Analyse av individ- og prosjektrapportering. Asle Høgestøl Linn Synnøve Skutlaberg

Fra Ny sjanse til Jobbsjansen. resultater fra individrapportering for deltakere i 2013

RESULTATRAPPORTERING NY SJANSE 2011 IMDi-rapport

Jobbsjansen 2017 og 2018

Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Individrapportering i Ny sjanse 2012

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

1. DELTAKERE OG PROSJEKTER I NY SJANSE

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Kvalifisering og velferd

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

Etterutdanningskurs for ledere og lærere i voksenopplæringen. Individuell plan mv.

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen

Evaluering av forsøk med modulstrukturert voksenopplæring

Evaluering av forsøk med modulstrukturert voksenopplæring

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

FoU-prosjekt hvorfor banker flere på døra til NAV?

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Vil ikke, kan ikke, eller får ikke? Introduksjonsprogram og overgang til arbeid for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store

Introduksjonsordningen hva virker?

Trening på tørt land og dypt vann!

Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Opplæring gjennom Nav

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Økonomi og arbeid for alle

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

NAV i tall og fakta Foto: Colourbox

Kvinner i kvalifisering. Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Anne Britt Djuve, Fafo

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Endringer i introduksjonsloven

Samarbeidsavtaler mellom Hedmark fylkeskommune og NAV

Kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet. Innlegg på seminar for Integrerings-og fattigdomsutvalget Drammen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187

Hva betyr Kvalifiseringsprogrammet for de kommunale utgiftene til sosialhjelp?

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv

Høringsnotat om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Arbeid med flyktninger i Melhus kommune // Stine Fuglås, Rita Bolland og Signe-Line Mjøen, NAV Melhus

PERSONER SOM AVSLUTTET ARBEIDSRETTEDE TILTAK I HVOR VAR DE ETTER SEKS MÅNEDER?

Arbeidsretting av programmet

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40

IMDi-rapport Resultater for Ny sjanse 2009

Flere unge i fast arbeid (FUFA) Verdiskaping Vestfold 20. mars 2019

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Opplæring gjennom Nav

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Årsplan NAV Lyngdal. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Fylkesmannen i Telemark. 29 Kvalifiseringsprogram

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER

Arbeid med unge i overganger

Arbeidsretting hva virker?

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK

Undersøkelse om frivillig innsats

Arbeid og sysselsetting blant innvandrere i Drammen

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

GRUNNLAGSDOKUMENT MED STATSTIKK FOR PILOT-KOMMUNER

Gode grep & statlige virkemidler - for å få flyktninger i jobb. Rebeka Holmes-Farmen (NAV Telemark og Vestfold) Grunde Grimsrud (NAV Porsgrunn)

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Kvalifiseringsprogrammet

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

Hanne C. Kavli F O R E D R A G P Å F F K F K O N F E R A N S E, 4 A P R I L

BESØK AV KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Stortingsmelding nr.9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, september 2014

Molde Kommune Utdanningsrettet løp. Seminar om Introduksjonsordningen 2. November 2011

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Ny sjanse. Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bergen kommune

Springbrett for integrering

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Lov om sosial tjenester i NAV - merkbar økning i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

HVEM HAR NEDSATT ARBEIDSEVNE, MEN IKKE RETT TIL ARBEIDSAVKLARINGSPENGER?

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

Opplæring gjennom Nav

NAV og integrering samarbeid om kvalifisering

Modell for samarbeid mellom og Introduksjonsprogrammet i.

Økt bosetting i årene frem over flyktninger må bosettes i flyktninger må bosettes i 2017

Kartlegging nye NAV Molde. Desember 2018

Orkdal kommune. Bosetting av flyktninger. Enhetsleder Arnt Tronvoll Prosjektleder Arthur Høyen

Transkript:

Jobbsjansen 2016 Analyse av individ- og prosjektrapportering Presentasjon for «Innovasjon i kvalifiseringsarbeid» 18. september Asle Høgestøl ideas2evidence

Denne presentasjonen Presentasjonen er delt inn i fire deler Om deltagerne Sammensetning Utgangspunkt Om programmenes innhold Tiltak Resultater Hovedgrunn til utskrivning Fravær Utvikling Måloppnåelse Fordelt på ulike faktorer

Om deltagerne Om programmenes innhold Resultater Måloppnåelse

Om deltagerne (1) Utvikling i antall deltagere 2013 2014 2015 2016 Fortsatte fra året før 281 667 958 1 067 Startet i løpet av året 662 912 755 703 Totalt 943 1 579 1 713 1 770 Andel deltagere i ulike målgrupper 2014 2015 2016 Hjemmeværende kvinner 42 % 38 % 46 % Familiegjenforente kvinner med norsk/nordisk - 6 % 8 % statsborger Ungdom 22 % 23 % 17 % Sosialhjelpsmottakere 18 % 19 % 18 % Mottakere av overgangsstønad 9 % 8 % 5 % Annen 9 % 6 % 6 % Antall 1579 1713 1770

Om deltagerne (2) Majoriteten av deltagerne i Jobbsjansen 2016 var kvinner, i alt 84 prosent På linje med 2015 Det er kun et mindretall av deltagerne i Jobbsjansen som er over 45 år Jevn fordeling mellom alle aldersgruppene under 44 år 18-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år Men, forskjeller mellom kjønnene

Om deltagerne (3) Kjønns- og aldersfordeling 50 år eller eldre 45-49 år 40-44 år 35-39 år 30-34 år 25-29 år 18-24 år 2% 4% 3% 6% 6% 6% 11% 9% 14% 13% 17% 22% 22% 64% Årsak: Den primære veien inn i Jobbsjansen for menn er som deltager i de ungdomsrettede jobbsjanseprosjektene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Mann Kvinne

Om deltagerne (4) De vanligste landbakgrunnene Somalia Irak Pakistan Afghanistan Eritrea Thailand Filippinene Iran Marokko Polen 4% 4% 4% 3% 3% 3% 6% 9% 9% 16% 0% 5% 10% 15% 20% Totalt 108 forskjellige land! Påvirker måloppnåelsen (mer om dette siden )

Om deltagerne (5) Hovedinntektskilden til livsopphold før oppstart i Jobbsjansen Forsørget av familie/andre Sosialhjelp Overgangsstønad Andre offentlige stønader Annen Tiltakspenger Arbeid/selvforsørget Vet ikke KVP-stønad 3% 2% 1% 1% 1% 1% 7% 30% 53% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Kjernen av prosjektet.!

Om deltagerne (6) Utdanningsnivået før oppstart i Jobbsjansen Fullført høyere utdanning Startet men ikke fullført høyere utdanning Fullført videregående skole Startet men ikke fullført videregående skole/yrkesskole Fullført grunnskolen (10 år) Startet, men ikke fullført ungdomsskolen (7-10 år) Fullført barneskolen (7 år) Startet men ikke fullført barneskolen (mindre enn 7 år) Kun uformell utdanning (f.eks. hjemmeskole) Ingen skolegang overhodet 2% 5% 5% 5% 8% 10% 12% 18% 18% 19% 0% 4% 8% 12% 16% 20% På linje med 2015 Kvinnene har i langt større grad enn mennene fullført høyere utdanning og videregående skole. Samtidig overrepresentert i andelen uten skolegang overhodet

Om deltagerne (7) Nivået på norskkunnskapene ved oppstart i Jobbsjansen Perfeksjonering (Nivå C2) Høyere nivå (Nivå C1) Høyere mellomnivå (Nivå B2) Mellomnivå (Nivå B1) Litt øvet (Nivå A2) Nybegynner (Nivå A1) Kunne ikke norsk Nivå ble ikke vurdert 1% 3% 4% 5% 9% 18% 24% 35% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Mennene har gjennomgående høyere nivå på norskkunnskapene enn kvinnene.

Om deltagerne (8) Avslutningsvis: 11 prosent hadde nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer 33 prosent hadde situasjonsbestemt innsats fra NAV, 24 prosent hadde spesielt tilpasset innsats 61 prosent hadde norskopplæring fra før, 18 prosent hadde bakgrunn fra introduksjonsprogram/kvp Kun 18 prosent hadde ikke mottatt noen offentlige tiltak tidligere

Om deltagerne Om programmenes innhold Resultater Måloppnåelse

Om programmenes innhold (1) Overordnet nivå 5 ulike tiltaksgrupper Språktreningstiltak Arbeidsrettet tilbud/tiltak Grunnleggende opplæring Helsefremmende tiltak/behandling Samfunnsorienterende/andre typer tilbud Ulik vektlegging!

Om programmenes innhold (2) Andel deltagere som ikke mottok noen tiltak innenfor de enkelte tiltakstyper, og andelen som mottok minst ett tiltak Helsefremmende Grunnleggende opplæring 48% 47% 52% 53% Språktrening 15% 85% Samfunns-orienterende 11% 89% Arbeidsrettet 5% 95% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Mottok ingen tiltak Mottok minst ett tiltak Konklusjon: Jobbsjansen er et arbeidsrettet program!

Om programmenes innhold (3) Hvilke ulike typer språktreningsopplegg har deltakeren benyttet seg av i programmet? Egne tiltak i regi av Jobbsjansen (N=515) 56% Ordinær klasseromsundervisning (N=372) 40% Språkpraksis på et arbeidssted/ambulerende lærer på praksisplass (N=214) IKT-norskopplæring (N=196) Dialoggruppe/muntlig språktrening i grupper (N=192) Tiltak i regi av frivillige organisasjoner (N=178) Annet (N=150) 23% 21% 21% 19% 16% Norsk i grunnskoleopplæring for voksne (N=64) 7% Suggestopedi (N=33) Alfabetiseringsmodul (N=10) 1% 4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Om programmenes innhold (4) Hvilke tilbud om arbeidsrettet tilbud/tiltak er benyttet av deltakeren i programmet? Arbeidspraksis i ordinær virksomhet (N=633) 69% Jobbsøkerkurs/CV-skriving (N=380) 41% Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) (N=173) 19% Annet (N=93) Mentor/fadder på arbeidsplassen (N=91) Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (N=65) Yrkesrettet kurs i regi av kommune (N=39) Oppfølgingstiltak (i regi av NAV) (N=28) 10% 10% 7% 4% 3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Om programmenes innhold (5) Hvilke typer tilbud om grunnleggende opplæring benyttet deltakeren i programmet? IKT-opplæring (N=117) 13% Annet (N=107) 12% Grunnskole for voksne (N=93) 10% Opplæring for å få godkjent utenlandsk utdanning eller skaffe seg fag- eller svennebrev etter realkompetansevurdering (N=83) 9% Enkeltfag videregående skole (N=60) 7% Innføringsklasse videregående skole (N=8) 1% 0% 5% 10% 15%

Om programmenes innhold (6) Hvilke helsefremmende tiltak/behandling har deltakeren fått i programmet? Fysisk aktivitet/trening (N=354) 38% Kostholdsveiledning (N=230) 25% Stressmestring (N=160) 17% Samarbeid med fastlege (N=89) 10% Annet (N=82) 9% Oppfølging og behandling av større helseproblemer i regi av helsevesenet (N=49) 5% Ikke aktuelt (N=441) 48% 0% 10% 20% 30% 40% 50%

Om programmenes innhold (7) Hvilke samfunnsorienterende/andre typer tilbud har deltakeren benyttet seg av i programmet? Samfunnskunnskapsorientering/kurs (N=500) Tiltak som fremmer sosialt nettverk (N=486) Ressursfokuserende tiltak/empowerment/motivasjonskurs (N=460) Kurs/rådgivning i personlig økonomi/gjeldsmestring (N=317) 34% 50% 54% 53% Kultur - film/musikk/teater/maling (N=152) Familieveiledning/andre tiltak knyttet til barn og familie (N=143) 16% 15% Annet (N=84) Boliganskaffelse gjennom ansatte i Jobbsjansen (N=64) 7% 9% Barnehageplass fremskaffet på grunn av deltakelse i Jobbsjansen (N=37) 4% 0% 10% 20% 30% 40% 50%

Om deltagerne Om programmenes innhold Resultater Måloppnåelse

Resultater (1) Her er det mye å ta tak i! Fokuserer på følgende resultater Avslutningsårsak Fravær Type arbeid Hovedinntektskilde før og etter programmet Norskkunnskaper

Resultater (2) Hva var hovedgrunn til utskrivning fra Jobbsjansen? Denne krever noe forklaring utfasede.. Er dette bra? Antall Andel Andel - uten dem som er utfaset Lønnet arbeid, også dersom flyttet til en jobb 405 44 % 52 % Utdanning (vgs og høyere utd), også dersom flyttet til utdanning 126 14 % 16 % Overført til videre utprøving eller andre tiltak inkl. Kvalifiseringsprogrammet og Jobbsjansen i annen kommune/bydel 69 7 % 9 % Avbrutt/drop-out 137 15 % 18 % Fullført program uten å gå til arbeid, utdanning eller videre 43 5 % 6 % utprøving/tiltak Utfaset grunnet forestående endringer i Jobbsjansen f.o.m. 2017 143 15 %

Resultater (3) Positiv utvikling i resultat over tid! 2013 2014 2015 2016 Overgang til arbeid 41 % 49 % 52 % Overgang til utdanning 14 % 15 % 16 % Måloppnåelse totalt 60 % 55 % 64 % 68 % 8 prosentpoeng høyere enn departementets resultatkrav for Jobbsjansen

Resultater (4) Fravær 60 prosent har under 10 prosent fravær 5 prosent hadde mellom 30 og 49 prosents fravær, og 5 prosent hadde 50 prosent eller mer Kvinner hadde mindre fravær enn menn Ungdommene (18-24 år) hadde klart høyere fravær enn andre aldersgrupper Overlapp mellom kjønn og alder

Resultater (5) Hvilken type arbeid gikk deltakeren til? Tall for 2016 og 2015 Oppringingsvikar Midlertidig, ordinært heltidsarbeid (over 29 timer per uke) Midlertidig, ordinært deltidsarbeid (under 29 timer per uke) Fast, ordinært heltidsarbeid (over 29 timer per uke) Fast, ordinært deltidsarbeid (under 29 timer per uke) Heltidsarbeid med lønnstilskudd (over 29 timer per uke) Deltidsarbeid med lønnstilskudd (under 29 timer per uke) 5% 5% 4% 3% Utgangspunkt: relativt stabilt, men. Midlertidig, ordinært heltidsarbeid = 30 prosent 2015, 18 prosent 2016 Økning fra 2015 til 2016 i andelen med midlertidig, ordinært deltidsarbeid og stilling som oppringningsvikar 7% 11% 15% 15% 18% 17% 23% 22% 25% 30% 0% 10% 20% 30% 40% 2015 2016

Resultater (6) Hovedinntektskilde før og etter programmet Arbeid/selvforsørget 1% 40% Forsørget av familie/andre 15% 47% Sosialhjelp 14% 38% Tiltakspenger 1% 7% Annen 1% 6% Studielån/stipend 5% Vet ikke 1% 4% Andre offentlige stønader 4% 4% Overgangsstønad 3% 6% KVP-stønad 1% 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Etter avsluttet program Før oppstart

Resultater (7) Hva var nivået på norskkunnskapene ved oppstart og ved avsluttet/gjennomført Jobbsjansen? Perfeksjonering (Nivå C2) Høyere nivå (Nivå C1) Høyere mellomnivå (Nivå B2) Mellomnivå (Nivå B1) Litt øvet (Nivå A2) Nybegynner (Nivå A1) Kunne ikke norsk 3% 3% 6% 4% 6% 1% 5% 11% 11% 21% 23% 32% 37% 37% 0% 10% 20% 30% 40% Norskkunnskaper ved avsluttet/gjennomført Jobbsjansen Norskkunnskaper ved oppstart i Jobbsjansen

Om deltagerne Om programmenes innhold Resultater Måloppnåelse

Måloppnåelse (1) Hva er måloppnåelse? Oppnådd arbeid/utdanning Skiller ellers mellom personer som går videre på andre kvalifiserende tiltak eller avslutter uten å få jobb fra personer som faller ut av programmet «Drop-out» I rapporten brytes måloppnåelse ned på en lang rekke bakgrunnsvariabler Her presenteres et utvalg

Måloppnåelse (2) Alle avsluttede deltagere Alle deltagere 68% 14% 18% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (3) Marginale forskjeller mellom kjønnene Alder har lite å si, så lenge man er under 44 år De eldste (50+) har betydelig lavere måloppnåelse 53 prosent

Måloppnåelse (4) Opprinnelsesland = sentral forklaringsfaktor Midtøsten og Afrika = lavest måloppnåelse Filippinene (N=26) 96% 4% Thailand (N=25) 84% 8% 8% Polen (N=25) 80% 12% 8% Afghanistan (N=43) 72% 12% 16% Eritrea (N=25) 68% 12% 20% Iran (N=25) 64% 20% 16% Tyrkia (N=26) 62% 23% 15% Somalia (N=117) 62% 13% 26% Irak (N=78) 62% 13% 26% Pakistan (N=64) 53% 19% 28% Marokko (N=23) 52% 17% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (5) Måloppnåelse fordelt etter omsorgsansvar: Ingen barn (N=369) 69% 16% 14% 1 barn (N=178) 67% 12% 20% 2 barn (N=140) 71% 12% 16% 3 barn (N=62) 52% 19% 29% Flere enn tre barn (N=15) 53% 47% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (6) Måloppnåelse fordelt etter hvorvidt deltageren hadde nedsatt arbeidsevne som følge av helseproblemer (fysisk eller psykisk) ved oppstarten av programmet Nei (N=645) 75% 10% 15% Ja (N=98) 32% 39% 30% Vet ikke (N=37) 41% 27% 32% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out Viktigste forklaringsfaktoren av alle!

Måloppnåelse (7) Måloppnåelse fordelt etter deltakerens hovedinntektskilde før oppstart Arbeid/selvforsørget (N=12) 83% 8% 8% Forsørget av familie/andre (N=401) 74% 13% 13% Overgangsstønad (N=54) 63% 13% 24% Sosialhjelp (N=247) 62% 17% 21% Andre offentlige stønader (N=32) 50% 13% 38% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (8) Måloppnåelse fordelt på deltagernes norskkunnskaper ved oppstart av Jobbsjansen Perfeksjonering (Nivå C2) (N=17) 88% 12% Høyere nivå (Nivå C1) (N=29) 59% 24% 17% Høyere mellomnivå (Nivå B2) (N=48) 79% 6% 15% Mellomnivå (Nivå B1) (N=154) 79% 8% 12% Litt øvet (Nivå A2) (N=257) 68% 15% 17% Nybegynner (Nivå A1) (N=147) 60% 20% 20% Kunne ikke norsk (N=32) 38% 28% 34% Nivå ble ikke vurdert (N=96) 67% 11% 22% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (9) Måloppnåelse fordelt på deltagernes fravær i Jobbsjansen 50 prosent eller mer (N=35) 6% 14% 80% 30-49 prosent (N=36) 17% 31% 53% 20-29 prosent (N=76) 58% 21% 21% 10-19 prosent (N=124) 66% 17% 17% Under 10 prosent (N=483) 79% 11% 10% Usikker/vet ikke (N=26) 65% 15% 19% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Jobb/utdanning Ikke jobb/utdanning Drop-out

Måloppnåelse (10) Hva betyr tiltakene? Vanskelig å svare på for hvilke tiltak man får er avhengig av hvem man er.. Typisk eksempel: kandidater som har fått tiltaket «samarbeid med fastlege» har lav måloppnåelse men hvem er det som trenger et tett samarbeid mellom program og lege? Det tiltaket som fremstår med en signifikant positiv påvirkning på sannsynligheten for måloppnåelse, selv når man kontrollerer for andre faktorer er..: Arbeidspraksis i ordinær virksomhet!

Måloppnåelse (11) Vi har til nå snakket mye om hva som gir måloppnåelse. Men Hva kjennetegner deltagerne som avbryter Jobbsjansen? Eldre deltagere Deltagere med opprinnelse fra Afrika og Midtøsten Deltagere med omsorgsansvar for mange barn, og/eller uten partner Deltagere med lav eller ingen utdanning Deltagere med svake norskkunnskaper Deltagere med bakgrunn fra introduksjonsprogrammet/kvp Deltagere med høyt fravær i Jobbsjansen Deltagere med nedsatt arbeidsevne

Oppsummering Lærdom 1: Jobbsjansen har gode resultater overoppfyller Departementets resultatkrav Lærdom 2: Tydelig utvikling i andelen som er selvforsørget Lærdom 3: Deltagerne som kommer inn i programmet med svake norskkunnskaper har en positiv språkutvikling Men, ikke bare rosenrødt.. Lærdom 4: «Dybden» på arbeidslivstilknytningen er varierende Lærdom 5: Med tanke på måloppnåelse betydelig svakere resultat for utfordrende deltakergrupper Lærdom 6: Unge menn har svakere utvikling enn hva man burde forvente, spesielt med tanke på språknivået de kommer inn i Jobbsjansen med

Spørsmål?

Takk for meg!