Referat fra møte i Forskningsutvalget 23. mai 2014 Følgende var til stede: Medlemmer: Dag Rune Olsen, rektor (leder) Marianne Synnes, rektor, HiÅ (nestleder) Simone Heinz, forskningsdirektør, UiA Jan Olav Henriksen, forskningsdekan, MF Pål A. Pedersen, rektor, UiN Peter Tornqvist, rektor, NMH Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør, HiG Torben Lai, Studie- og forskningssjef, KHiO (vara for Knut Fægri) Hege Rudi Standal, stipendiat, SiN Alexander Sæbø Løtvedt, fagpolitisk ansvarlig, NSO Observatør: Anders Farholm, påtroppende leder for SIN Fra UHRs sekretariat: Ragnar Lie og Rakel Christina Granaas Forfall: Knut Fægri, viserektor, UiO Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 23. mai 2014 Møtet ble holdt på Musikkhøyskolen i Oslo fra 10.30-15.00. Takk til Peter Tornquist for gjestfrihet og spennende tilleggsprogram! Det var følgende sakliste: Sak 20/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 21/14 Referat fra møte 18. mars, 2014 Sak 22/14: Sak 23/14: Sak 24/14: Sak 25/14: Sak 26/14: Sak 27/14: Sak 28/14: Trepartssamarbeidet UHR/FFA/Forskningsrådet Nærmere om program for reise til i Brussel Status arbeidsgruppe om Karriere Verdensledende fagmiljøer og FUs rolle Fellesgrader og cotutelle på ph.d.-nivå: etablering av ny arbeidsgruppe Orienteringssaker Eventuelt
Sak 20/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 21/14 Referat fra FUs møte 18. mars 2014 Til saken fulgte referat fra 18. mars 2013. Det var ikke kommet kommentarer til referat utkastet innen merknadsfristen. Referatet tas til orientering. Sak 22/14 Status for trepartssamarbeidet UHR/FFA/Forskningsrådet Det var følgende saksdokumenter: Fellesnotatet UHR-FFA-Forskningsrådet Infra-samhandlingsutvalgets rapport Utkast Instituttenes deltakelse i ph.d.-utdanningen Notat fra Forskningsrådet Gjennom de siste par år har UHR og FFA hatt jevnlige møter med Forskningsrådet om å identifisere og håndtere hindringer for bedre samarbeid mellom våre to sektorer når det gjelder Forskningsrådets tiltak og ordninger. Disse relativt uformelle møtene har etter hvert gått under betegnelsen trepartssamarbeidet og har vist seg som en meget fruktbar og nyttig arena. Av relevante saker for FU ble tre dokumenter fra siste møte i trepartssamarbeidet lagt ved til FU: 1. Fellesnotatet UHR-FFA-Forskningsrådet Dette notatet har i tidligere versjoner vært presentert for FU. Det anses nå for ferdig. Noen oppfølgingspunkter tas særskilt, som samarbeid om infrastruktur og om ph.d.-utdanning (se pkt 2 og 3). 2. INFRA-samhandlingsutvalgets rapport Rapporten Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur utarbeidet av det såkalte INFRA-samhandlingsutvalget har kartlagt hvilke regelverk som gjelder for anskaffelse og drift av vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur, hvilke hindringer som eksisterer for bedre og mer effektiv utnyttelse av utstyret både for institutt- og UH-sektoren og vurderer forslag til tiltak. Vedlagte rapport var et nesten ferdig utkast som vil bli noe videreutviklet med det første, bl.a. når det gjelder hvilke konkrete forslag og anbefalinger som gis. Forskningsutvalgets medlemmer mente dette var et viktig spørsmål og var positive til at dette følges opp videre. Denne rapporten vil også drøftes i UHRs økonomiutvalg og evt. tas videre til UHRs styre. 2
3. Instituttenes deltakelse i ph.d.-utdanningen Notatet som var vedlagt er et bidrag fra Forskningsrådet på å følge opp bestillingen i Forskningsmeldingen fra 2013 om å styrke instituttsektorens rolle i ph.d.-opplæringen. Vurderingen fra diskusjonene i trepartssamarbeidet er at dette er i samsvar med praksis ved institusjonene og rammer for forskerutdanningen som bl.a. ligger i veiledende retningslinjer for ph.d.-utdanningen. Kommentarer fra medlemmer i forskningsutvalget støtter opp om denne vurderingen. FU ser positivt på arbeidet som er gjort i samarbeid med FFA og Forskningsrådet. Videre arbeid med fellesnotatet, INFRA-samhandlingsutvalget og notatet om ph.d.-utdanningen følges opp i samsvar med diskusjonene i møtet. Sak 24/14 personale. Status for arbeidsgruppe for Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig Det ble redegjort for oppstart av arbeidsgruppen på forskningsutvalgsmøtet 18. mars. Bedre karrierepolitikk er også på Regjeringens syvpunktsplan og temaet er delegert av UHRs styre til Forskningsutvalget (sammen med administrasjonsutvalget). Kari Melby er leder for arbeidsgruppen (og hadde planlagt å møte også i dette FU-møtet som vara for Knut Fægri, men fikk sykdomsforfall). Saken ble derfor presentert av Ragnar Lie, som også er sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har hatt to møter og har så langt konsentrert arbeidet om å finne hensiktsmessige avgrensninger for arbeidet, samt en begynnende drøfting av en del sentrale temaer. Arbeidstittel for inspirasjonsnotatet som skal lages er Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren, mao alle faglige ansatte på alle nivåer (mens tekniskadministrative holdes utenfor i denne omgang). Videre har arbeidsgruppen et fokus på hele karriereløpet, - fra ph.d. til pensjonsalder og inndelt i 3 hovedfaser: 1. ph.d. 2. midlertidig tilsatte over ph.d. (postdok, eksternt fin., innsteg, mm) 3. fast tilsatte Et par av områdene som det er naturlig å vurdere er mobilitet og undervisning. Dette er veldig brede områder som arbeidsgruppen i hovedsak vil se på i et karriereperspektiv. En foreløpig liste over temaer som er relevante på alle nivåer (men på ulik måte) og som arbeidsgruppen vil drøfte er: 1. Rekruttering 2. Mobilitet (i et karriereperspektiv) 3
3. Undervisning (i et karriereperspektiv) 4. Ledelse 5. Midlertidighet (herunder innstegsstillinger) I tillegg vil muligheten for å ta i bruk verktøy/rammeverk for strukturert karrierepolitikk drøftes, samt behovet for faste møteplasser og evt. strukturer for en samlet oppfølging av dette området. Som kontekst vil gruppen dessuten trekke veksler på arbeid og prosesser når det gjelder karrierepolitikk på internasjonalt/europeisk plan. Det var positive tilbakemeldinger i FU på arbeidet som så langt var gjort. Blant kommentarene som kom fram kan nevnes: Rekruttering: For å øke kvaliteten på rekrutteringsprosessen er det ikke nok bare følge minimumskrav til formell utlysning og evalueringsprosess. Det må på plass en kultur og forståelse om at målrettede tiltak må på plass, man må bygge nettverk. Det kan også være nødvendig å diskutere behovet for i større grad å håndplukke enkeltpersoner. En nærmere diskusjon om muligheten for dette er ønskelig. Økt bruk av kallelse og åremål bør drøftes. Loven åpner for å gjøre dette unntaksvis. Hva er egentlig handlingsrommet på dette området? Et råd var å se nærmere på forarbeidene til loven. Midlertidighet. Her var flere opptatt av å få på plass bedre tall som skiller mellom ulike typer midlertidighet. DBH-tallene inneholder alle typer, inkl. ph.d.-kandidater Personer under forskerutdanning, postdok, vikarer for syke og de i foreldrepermisjoner, samt administrativt ansatte må kunne skilles ut. En del midlertidighet er imidlertid ønskelig, ikke minst når det gjelder internasjonal rekruttering og eksterne midler. For å begrense uønsket midlertidighet mente flere at institusjonene i større grad bør tilsette fast på eksternt finansierte midler, forutsatt at kontraktene utformes slik at stillingene knyttes til konkrete prosjektet og at tilsetting kan avsluttes dersom finansiering opphører. Det er viktig med en gjensidig forståelse for dette. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget ser positivt på arbeidsgruppens arbeid så langt. Momenter fra diskusjonen i FU tas med inn i den videre oppfølgingen i gruppen. Sak 25/14 Verdensledende fagmiljøer og FUs rolle Når det gjelder Regjeringens syvpunktsplan for forskning er oppfølgingen av punktet om å Utvikle flere verdensledende fagmiljøer i UHR delegert til Forskningsutvalget (sammen med punktene om bedre forskerkarrierer og flere Horisont 2020). På KDs nettside heter det: 4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitetsog høyskolesektoren vil regjeringen finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse. 4
Med referanse til denne presentasjonen av Torbjørn Røe Isaksen i januar 2014 og Bjørn Haugstads besøk i Forskningsutvalget 28. januar ønsket UHRs styret et innspill fra Forskningsutvalget om hvordan UHR kan jobbe med denne ambisjonen. Forskningsutvalget ble bedt om å drøfte hvordan dette kan tas videre i utvalget og overfor aktuelle samarbeidspartnere. I diskusjonen kom bl.a. følgende temaer opp: De strukturelle rammene for å utvikle flere verdensledende miljøer i Norge er i endring. Flere av de andre temaene i syv-punktsplanen legger føringer for internasjonal suksess. Det gjelder både langtidsplanen, finansieringsordningene, strukturgjennomgangen og tiltak for bedre forskerkarrierer. Det er imidlertid vanskelig å definere verdensledende. Forskerne Benner og Öquist snakker om gjennombruddsforskning. Andre bruker betegnelsen Excellence eller fremragende (f.eks. ERC, SFF og SFI). Er f.eks. miljøer som får gjennomslag på H2020s tematiske programmer verdensledende, eller er det kun ERC-stipendiatene som er det? Tidsaspektet er også vesentlig. Hvor bærekraftig over tid må et miljø være for å være verdensledende? Har er det relevant også trekke inn kritisk masse, slik at et toppmiljø ikke er avhengig av f.eks. én person? Felles er at kvaliteten må opp i bredden, og at vi i tillegg får til flere miljøer som anerkjennes å ligge helt i den internasjonale forskningsfronten over lengre tid. Hvordan kan innstegsstillingene brukes som virkemiddel for å utvikle verdensledende miljøer? Vi må i større grad tenke vi i Norge, og kanskje også bygge toppmiljøer som ikke er samlokalisert. Viktig for institusjonene å tenke om egne miljøers ambisjoner på dette området når man skal gi tilbakemelding på KDs SAKS-brev. Kanskje må det en kulturendring til? Kan vi utforske nærmere mulige excellence/verdensledende-strategier? Hva finnes av relevante ordninger i Europa? Forslag til vedtak: Forskningsutvalget vil arbeide videre med dette temaet på neste møte. Sekretariatet bes om å hente inn relevante excellent-strategier fra europeiske institusjoner som grunnlag for videre diskusjon. Sak 26/14 Fellesgradssamarbeid på ph.d.-nivå: etablering av ny arbeidsgruppe Til saken fulgte 1. Fellesgradshåndbok: http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/fellesgradhandbok 2. Veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.): http://www.uhr.no/documents/180913_veiledende_retningslinjer_for_graden_philo sophiae_doctor ph_d.pdf Saken ble presentert av Rakel Christina Granaas. 5
UH-institusjonene inngår i økende grad samarbeid om ph.d.-utdanningen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er i samsvar med intensjonene i UH-loven og Bolognaprosessen. Utfordringene ved slike avtaler er mange og komplekse, særlig når det gjelder utenlandske partnere. UHR er blitt oppfordret til å kartlegge muligheter og begrensninger for slikt samarbeid og utarbeide veileder for fellesgrader og cotuteller på ph.d.-nivå. Et slikt dokument vil være en naturlig videreføring av Fellesgradshåndbok (2014) som tar for seg felles gradssamarbeid kun på mastergradsnivå. Gjennom UHRs forum for forskerutdanning er UHR v/forskningsutvalget oppfordret til å oppnevne en nasjonal arbeidsgruppe med mandat til å videreføre arbeidet i Fellesgradshåndbok (2014) slik at institusjonene kan samordne sin forståelse og praksis for gradssamarbeid på ph.d.-nivå, nasjonalt og internasjonalt. Gruppen bør være relativt liten og ha representanter fra både administrasjon og faglig ledelse. En ønsker også å ha med minst en representant fra den forrige arbeidsgruppen. Som medlemmer i arbeidsgruppen har følgende stilt seg til rådighet: Kenneth Ruud, professor, prorektor for forskning og utdanning, UiT Anne Beate Maurseth, professor II, rådgiver ved forskningsadministrativ avdeling, UiB Anna Kolberg Buverud, rådgiver for forsknings- og utdanningsstøtte og internasjonalisering, UiO Jonny Roar Sundnes, seniorrådgiver for forvaltning av forskning og utdanning, UiO. NN, jurist Etelka Tamminen Dahl, UiB, er med som ressursperson. Både hun og Jonny Sundnes deltok i den forrige arbeidsgruppen. Seniorrådgiver Rakel Christina Granaas stiller som sekretær for arbeidet. Forskningsutvalget gir sin tilslutning til å opprette en arbeidsgruppe som skal videreføre arbeidet med en veileder for fellesgrader og annet gradssamarbeid, nasjonalt og internasjonalt, på ph.d.-nivå. Sekretariatet gis fullmakt til å arbeide videre med utformingen av mandatet og sammensetningen av gruppen. Arbeidet igangsettes høsten 2014 og avsluttes innen påske 2015. Sak 27/14 Orienteringssaker: U-Multirank er lansert - Hvordan kan verktøyet brukes i institusjonenes profileringsarbeid? Oppfølging evaluering av publiseringsindikatoren: Opplegg for workshop om hvordan indikatoren og publikasjonspoeng benyttes lokalt i fagmiljøene. Finner sted til høsten, men dato ennå ikke avklart. Oppdrag fra KD om SAKS, profilering og kvalitet (Vedlegg: lysark fra Bjørn Haugstads presentasjon på UHRs representantskapsmøte i Tønsberg) Hva bør være UHRs rolle? kan Oppfordring til samarbeid på tvers. Kan de som spørres være et hinder for gode svar? 6
HRS4R (Human Resource Strategies For Researchers) - evaluering av Charter & Code, Fase 5: Evaluering av institusjoner med HR-logo. Ragnar Lie deltar som evaluator i regi av EU-kommisjonen i sommer. Sak 28/14 Eventuelt Ingen saker Dag Rune Olsen leder Ragnar Lie / Rakel Christina Granaas sekretærer 7