Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 27. november 2015

Transkript

1 Forskningsutvalget Tilstede: Dag Rune Olsen, rektor UiB (leder) Marianne Synnes, rektor, HiÅ (nestleder) Simone Heinz, forskningsdirektør, UiA Knut Fægri, viserektor, UiO Peter Tornqvist, rektor, NMH Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør, HiG Therese Wilhelmsen, stipendiat, SiN Tine Borg, fagpolitisk ansvarlig, NSO (vara) Troels Gyde Jacobsen, forskningsdirektør, UiS (vara) og leder NARMA AU Fra UHRs sekretariat: Ragnar Lie, seniorrådgiver Forfall: Jan Olav Henriksen, forskn.dekan, MF Pål A. Pedersen, rektor, UiN Susanne Strømsvåg, fagpolitisk ansvarlig, NSO Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg 27. november 2015 Møtet fant sted i UHRs lokaler i Stortorget 2, Oslo, kl Det var følgende saksliste: Sak 39/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saklisten godkjennes Sak 40/15 Referat fra møte 17. september Endelig referat fra møtet 17. september Referatet var sendt etter siste møte og det var ingen merknader innen fristen og var dermed godkjent. Referatet tas til orientering Sak 41/15 Status Norsk nettverk for forskningsadministrasjon - NARMA Saksbehandler: Ragnar Lie 1. Arbeidsutvalgets beretning for 2014, inkl. budsjett for 2015

2 2. Økonomistatus NARMA pr. september 2015 NARMA ble etablert av UHR i 2013, etter en etableringsfase i Leder for arbeidsutvalget i NARMA, Troels Gyde Jacobsen (som også er vara til FU), ga en orientering om status for nettverket når det gjelder økonomi og aktiviteter, samt planer for Nettverket er i ferd med å runde sine fire første år, inklusive oppstartsfase, og har så langt vært en suksess med stor oppslutning ved sine arrangementer. Særlig gjelder dette årskonferansen som finner sted i april hvert år, med opp mot 300 deltakere. Årets konferanse finner sted 12. og 13. april på Gardermoen. En er nå i ferd med å videreutvikle NARMA med såkalte SIG-er, som er spesialinteressegrupper på relevante områder. Så langt er det etablert SIG-er på syv områder: 1. SIG: EU-finansiert forskning 2. SIG: Nasjonal forskningsfinansiering 3. SIG: Bibliometri 4. SIG: IPR/kontrakter 5. SIG: Forskningsetikk 6. SIG: Science SIG: Karriereutvikling for forskningsadministrative Sekretariatet har i oppstartsårene ligget i Tromsø, og skal i følge vedtektene gå på rundgang hvert 4. år. Det har imidlertid vært utfordrende å få avklart ny sekretariatsplassering innen årsslutt (Referatanmerk: det er senere avklart at det er UiA som overtar sekretariatsansvaret fra medio 2016.) Det ble gitt en foreløpig økonomisk oversikt, gitt at regnskapsåret ikke er ferdig. Siden oppslutningen om arrangementene er såpass god har det vært lite behov for bidrag til aktivitetene fra NARMAs driftsbudsjett. Bidraget til sekretariatet forventes å øke noe, siden det har vist sag at dette har vært noe underfinansiert. Dette er det rom for innen NARMAs ordinære ramme på per år. Det ble også vist til NARMAs nettsider: Fra forskningsutvalgets side ble det gitt meget positive tilbakemeldinger. Det er åpenbart at NARMA fyller et viktig behov. NARMA ses på som veldig nyttig, ikke minst i små miljøer. Forskningsutvalget mener NARMA er et viktig virkemiddel som nasjonal møteplass og gjensidig læring for forskningsadministrativt personale. FU tar redegjørelsen til orientering og ber sekretariatet og NARMAs arbeidsutvalg følge opp i tråd med diskusjonene i møtet.

3 Sak 42/15 Oppfølging Trepartsdokumentet Horisont 2020 Saksbehandler: Ragnar Lie 1. Arbeidsdokument vedr. felles workshop om H-2020-tiltak Som videre oppfølging av trepartsdokumentet planlegges det en workshop 1. februar. FU drøftet utkast til opplegg og program. Forskningsutvalget ber sekretariatet arbeide videre med planleggingen av en H2020 workshop, med FUs kommentarer innarbeidet. Sak 43/15 Årsplan FU 2016 Saksbehandler: Ragnar Lie og Rakel Christina Granaas 1. Utkast til årsplan 2016 Med utgangspunkt i arbeidet med årsplan for 2015, basert på UHRs nye strategi har sekretariatet gjort forslag til justeringer for en oppdatert plan for 2016, med synliggjorte endringer sammenliknet med 2015-planen. Forskningsutvalget godkjenner utkast til årsplan for 2016, med FUs kommentarer innarbeidet. Sak 44/15 Innspill til produktivitetskommisjonen Saksbehandler: Ragnar Lie 1. Informasjon om regjeringens produktivitetskommisjon: 2. Marianne Andreassens presentasjon til UHRs styre 27. oktober 2015 Bakgrunn Regjeringen oppnevnte 7. februar 2014 en kommisjon som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonen skal bl.a. vurdere produktivitetsutviklingen de siste tiårene og finne årsaker til at veksten i produktivitet har vært svakere siden midten av forrige tiår. Kommisjonen skal også identifisere områder der utfordringene for effektiv produksjon er særlig store, både i offentlig og privat sektor. I andre fase legges det opp til at kommisjonen konsentrerer seg om et utvalg av problemstillinger og foreslår tiltak som kan øke produktiviteten.

4 Vekstevnen avhenger særlig av arbeidsinnsats og produktivitetsutviklingen. Vår evne til å utvikle og anvende kompetanse og resultater fra forskning, utviklingsarbeid og nyskaping står dermed sentralt. Produktiviteten i norsk økonomi holdt seg godt oppe gjennom 1990-tallet og fram til midten av forrige tiår. De siste årene har veksten i produktiviteten vært svak. Selv om dette er et trekk vi også finner i en del andre land, er det bekymringsfullt for framtidig inntekts- og velstandsutvikling. God økonomisk politikk må styrke evnen til omstilling og innovasjon. Kommisjonens hovedoppgave er å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både i konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor. Kommisjonens arbeid er delt i to faser. Rapport fra fase I ble lagt fram 10. februar Kommisjonen jobber med tre områder i fase II av sitt arbeid: teknologi, utvikling og innovasjon en kunnskapsbasert økonomi, bedre bruk av arbeidskraftressursene og tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor, jf. avsnitt 1.5 i kommisjonens første rapport. Arbeidet i fase II skal ferdigstilles i begynnelsen Kommisjonens medlem, Marianne Andreassen, presenterte kommisjonens arbeid på UHRs styremøte 27. oktober Hun utfordret UHR til å gi innspill om hva sektoren mener er de største flaskehalsene innenfor vår sektor for å oppnå produktivitet og samfunnsnytte innen sektoren og i det norske samfunnet generelt. Forskningsutvalget hadde innspill bl.a. på følgende temaer: Prioritering: Det er behov for å prioritere både innen utdanning og forskning, samt til økt arbeidsdeling, samarbeid og konsentrasjon av innsatsen Strukturendringer må føre til sterkere/tydeligere prioriteringer i sektoren. Dette krever en tydeligere ledelse ved institusjonene. Andre flaskehalser handler om offentlige anskaffelser og merverdiproblematikk som er unødvendig komplekse og med uklart og inkonsistent regelverk. Her kreves det felles løsninger for å få til mer effektiv ressursbruk. Karrierepolitikk: Det er behov for en bedre karrierepolitikk. Dette handler både om en ledelsesforankret karrierepolitikk ved institusjonene, men også at den enkelte ansatte utfordres til å utvikle sitt faglige potensiale gjennom hele karrieren. Man bør se på tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven og mulige forenklinger slik at tilsettingsprosedyrer og ansettelser kan gjøres mer effektivt, ikke minst når det gjelder ansettelse av utenlandske forskere. Det er viktig å understreke faren for å måle produktivitet i et for kort tidsperspektiv. Forskningens vesen tilsier ofte et langt tidsperspektiv og måling av effekten av innsatsen er svært vanskelig. I tillegg kommer at indikatorer, om enn aldri så gjennomtenkte, kun vil belyse deler av et helhetlig bilde. I tillegg er det et viktig samfunnsoppdrag for utdannings- og forskningsinstitusjonene å være kunnskaps-beredskap for kriser, jfr nye former for terror, flyktningkrise, eurokrise, osv. Evne til å kombinere ulike kunnskapsområder, radikal tverrfaglighet, tverrsektorielt samarbeid,

5 fleksibilitet. Dette er produktivitetsmål som kan være avgjørende, men vanskelig å måle. Publisering: Vekst i publisering må sees opp mot fag, kultur og institusjon det har vært en sterk vekst i publisering. Det er positivt, men for ensidig fokus på publiseringsomfang kan gå ut over kvalitet og redelighet. Innspill fra forskningsutvalget tas videre til UHRs felles tilbakemelding til produktivitetskommisjonen. Sak 45/15 Prosess nye styre- og utvalgsmedlemmer i UHR 2016 Saksbehandler: Ragnar Lie og Rakel Christina Grannas 1. Notat om prolongering av representantene i Universitets- og høgskolerådets utvalg Det ble vist til vedlagte notat datert 26. juni 2015 vedrørende prolongering av representantene i Universitets- og høgskolerådets utvalg. UHRs sekretariat vil sende ut forespørsel til institusjonene om å foreslå kandidater til UHRs forskningsutvalg, utdanningsutvalg og administrasjonsutvalg i uke 48. Denne gangen er det representanter fra høyskolene som skal foreslås. Nytt styre for UHR ble valgt på representantskapsmøtet 18. november På grunn av pågående fusjonsprosesser og behov for endringer av UHRs vedtekter, besluttet representantskapet at styremedlemmene fra høgskolene kun ble valgt for en toårsperiode. Det samme gjelder utvalgene. Det er UHRs styre som formelt oppnevner medlemmer til utvalgene, og nytt styre vil utnevne nye utvalgsmedlemmer på første styremøte over nyttår. FUs medlemmer fra høgskolene fortsetter i utvalget fram til nyoppnevning i februar Tas til orientering. Sak 46/15 Stortingsmelding om kvalitet i utdanningen og FUs rolle Saksbehandler: Ragnar Lie og Rakel Christina Grannas Prosessen med en egen stortingsmelding om kvalitet i utdanningen (Kvalitetsmeldingen) er nå i gang, også i UHR. Det er utdanningsutvalget som koordinerer dette arbeidet, men det er naturlig å trekke perspektiver fra andre enheter og organer i UHR inn i arbeidet. Forskningsutvalget er sentralt i så måte. FUs engasjement i samarbeid om forskningsbasert

6 utdanning, kunnskapstrianglet, karrierepolitikk, mm. legger et grunnlag for dette. Statsråden understreker også at det blir lagt stor vekt på å skape en bedre sammenheng mellom utvikling av gode forskningsmiljøer og effekten på undervisningen. Temaer som at de beste forskerne skal undervise mer på bachelor, hvordan bruke strukturendringene til å forbedre undervisningsporteføljen, heve prestisjen til undervisning ved rekruttering og oppfølging av vitenskapelig ansatte kan nevnes her. KD vektlegger også en tett dialog med sektoren som en forutsetning for et godt og tilpasset resultat. Forskningsutvalget drøftet temaer og problemstillinger som vil være særlig aktuelle å ta med videre i UHRs arbeid når det gjelder Kvalitetsmeldingen. Følgende temaer ble nevnt: Hvordan kan kvalitet i forskning kan bidra til god kvalitet i utdanningen. Hvordan tenke nytt om koblingen mellom forskning og utdanning. Hva bør forskningsbasert utdanning egentlig bety? Det er mye snakk om impact av forskning. Hva er forskningens impact på utdanning? Karrierepolitikk er viktig i denne sammenhengen. Det må tas reelt hensyn til undervisningskomponenten i karrieresammenheng for vitenskapelig ansatte. Hvordan kan internasjonalisering i studier og forskeropplæring fungere kvalitetshevende? Det er behov for økt mobilitet både i utdanning og forskeropplæring. Scholarships of teaching and learning Høyskolepedagogikk for stipendiatene Knytte ERASMUS+ til innsats for økt deltakelse i Horisont2020. FU ønsker å bidra i arbeidet med kvalitetsmeldingen og sekretariatet bes formidle temaer fra FUS diskusjoner i den videre oppfølgingen. Sak 47/15 Møtedatoer 2016 Følgende datoer ble avklart for FU-møter i 2016: 12.2., 20.4., 3.6., og Sak 48/15 Orienteringssaker a. Oppfølging av karrieredokumentet - Invitasjon til konferanse 9. februar b. Arbeidsgruppe om nærings-ph.d.- oppfølging. Kommer som sirk.- sak i desember. c. Erfaringer fra Samarbeidskonferansen

7 d. Revisjon av vedtektene for Forskningsrådet e. Det skal være et møte i KD 22. januar 2016 om statsstøtteregelverket knyttet til forskningsinfrastruktur. f. Det er igangsatt et arbeid med en rekrutteringsmonitor som skal følge ferdige ph.d.-kandidater videre i karrieren. Arbeidet gjøres av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet. Sak 49/15 (Ettersendt sak) Høring forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Saksbehandlere: Ragnar Lie og Bente Ringlund Bunæs Høringsbrev med vedlegg Nåværende forskrift Pressemelding fra KD: Strengere krav for å bli universitet Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Høringen har frist 4. februar. Forslaget til endringer gjelder i hovedsak to områder; endringer i NOKUTs tilsynsarbeid og endringer i kravene for akkreditering av studier og institusjoner. Det er foreslått en overgangsperiode til utløpet av 2018, da skal alle master- og ph.d.-studier tilfredsstille nye krav (ikke bare de som er akkreditert av NOKUT), og alle institusjoner skal oppfylle de krav som settes til sin institusjonskategori. Forskningsutvalget ble bedt om å komme med innspill til UHRs videre behandling av saken. Bakgrunn Forskriften handler både om studier og forskning. Særlig relevant for FU var omtalen knyttet til en del generelle forhold, doktorgradsstudier og institusjonsakkrediteringer, samt om NOKUTs rolle når det gjelder disse forholdene. Regjeringen foreslår å styrke NOKUTs ansvar for å føre tilsyn med kvaliteten ved utdanningstilbudet til universitetene og høyskolene. Et springende punkt er om NOKUTs rolle for ansvaret for forskningskvaliteten også bør styrkes. NOKUTs tilsynsarbeid dreies fra et fokus på kvalitetssystemer til et fokus på systematisk kvalitetsarbeid. Departementet foreslår derfor å endre forskriften slik at det fremgår tydelig at NOKUT har ansvar for å føre tilsyn med institusjonenes samlede kvalitetsarbeid. Videre ønsker man å finne en riktig balanse mellom kvalitative og kvantitative kriterier som skal gi gode utviklingsmuligheter for UHinstitusjonene som enkeltinstitusjoner og som sektor.

8 Det foreslås å legge til en presisering av at NOKUT selv avgjør når det skal iverksettes tilsyn, samt at NOKUT kan gjennomføre tilsyn uten sakkyndige i tilfeller hvor det kun dreier seg om kvantitative krav og at grunnleggende forutsetninger for akkreditering er fastsatt i lovverket. Akkreditering av studier (master og phd) I strukturmeldingen, kap. 4, varslet Regjeringen skjerpede krav til etablering av master- og doktorgradsutdanninger. Formålet er å styrke og heve kvaliteten ved universiteter og høyskoler. Kravene til akkreditering av studier foreslås nedfelt i fire paragrafer; 3-1 har generelle krav, mens spesielle krav til mastergradstudier ( 3-2), doktorgradsstudier ( 3-3) og kunstnerisk stipendiatprogram ( 3-4) er regulert i egne paragrafer. Forslag til krav fremgår av høringsnotatet, punkt 4.3. For definisjon av fagmiljø er det ulike forslag til kvalitative/kvantitative krav som departementet ønsker spesifikk tilbakemelding på. Akkreditering av doktorgradsstudier Det foreslås økt krav til faglig bredde for fagområdet for doktorgradsstudier, samt at fagmiljøet har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet. Oppsummert foreslår Regjeringen: 1. Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier. 2. Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke. 3. Studiene skal være basert på oppdatert forskning. 4. Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i. Disse kravene vil også gjelde for alle nåværende master- og doktorgradsstudier. De må fylle kravene innen utgangen av Når dagens kriterier var på høring i 2010 uttalte UHR følgende: UHRs styre slutter seg til intensjonen i de nye forskriftene om at doktorgradsutdanninger skal skje i forskningsaktive miljøer som kan vise til god kvalitet over tid. UHRs styre presiserer at: Det må være tydelige kvalitetskrav til ph.d-utdanningen. Kvalitetskravene bør være like for alle. Kvantitative krav kan ikke erstatte godt skjønn. Rekrutteringsgrunnlaget må ikke begrenses til egen institusjon Akkreditering av institusjoner Regjeringen foreslår følgende nye krav: 1. Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav. 2. Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil 3. For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.

9 4. Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode. 5. Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen. Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av Dette betyr at NOKUTs styrkede rolle vil få effekt, ikke bare på de nye universitetenes doktorgradsprogrammer, men også for de gamle universitetene, - selv om de er selvakkrediterende. Forslagene er i tråd med forslag i strukturmeldingen. UHR ga følgende tilbakemelding i den sammenheng: UHR støtter at man må dokumentere at doktorgradsprogrammene er godt dekkende for institusjonenes faglige profil for å få akkreditering som universitet eller vitenskapelig høyskole. Nærmere om institusjonsakkreditering og NOKUTs rolle Kravene til akkreditering av institusjoner er nedfelt i fire paragrafer; 3-5 har generelle krav, mens spesielle krav til høyskole ( 3-6), vitenskapelig høyskole ( 3-7) og universitet ( 3-8) er regulert i egne paragrafer. Departementet foreslår at NOKUT som ledd i akkrediteringen skal gjennomføre en helhetlig vurdering av om institusjonens organisering, kvalitetsarbeid og resultater er tilstrekkelig til at institusjonen kan bære de fullmakter institusjonsakkrediteringen gir, jf. 3-5 andre ledd. En helhetlig vurdering kan gjennomføres på ulike måter. Departementet sender på høring to alternative forslag til hvordan en helhetlig vurdering kan gjennomføres: 1) Utgangspunktet for en helhetlig vurdering er at alle krav i lover og forskrifter er fylt. Deretter vurderer NOKUT om institusjonen kan bære de fullmakter institusjonsakkrediteringen gir. Dersom disse ikke er tilfredsstillende oppnår ikke institusjonen akkreditering. 2) NOKUT gjennomfører en skjønnsmessig vurdering av kvantitative krav. Etter en helhetlig vurdering kan kravene til institusjonsakkreditering være oppfylt selv om ikke alle kvantitative krav er fylt Akkreditering som høyskole Standardene for å bli akkreditert som høyskole er foreslått litt skjerpet. Institusjoner som vil bli akkreditert som høyskole må ha minst ett studietilbud som gir rett til å tildele lavere grad alene, og de må ha uteksaminert lavere grads kandidater i minst tre år (mot to år i dagens forskrift). Akkreditering som vitenskapelig høyskole For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole vil det kreves at høyskolen dokumenterer at doktorgradsstudiet er godt dekkende for institusjonens faglige profil. Det stilles også krav til gjennomstrømning av

10 doktorgradskandidater, samt stabilt opptak av minst 15 stipendiater per program. Akkreditering som universitet For å bli akkreditert som universitet vil det kreves at høyskolen dokumenterer at doktorgradsstudiene er godt dekkende for institusjonens faglige profil. Det stilles også krav til gjennomstrømning av doktorgradskandidater, samt stabilt opptak av minst 15 stipendiater per program. Departementet ber om at dagens krav om at to av doktorgradsprogrammene skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning, bør videreføres eller ikke. Revidering av akkreditering Departementet foreslår at NOKUT skal kunne trekke tilbake akkreditering av ph.d.-akkreditering for enkeltfag, uavhengig av hvordan ph.d.- programmet er organisert ved institusjonen. Forskningsutvalgets drøfting Av temaer som kom fram under FUs diskusjon av saken var: Målet med bredere og mer robuste fagmiljø knyttet til det enkelte doktorgradsprogram støttes, men i praksis kan dette bli vanskelig å praktisere, både for gradsgivende institusjoner og for NOKUT som skal vurdere de. Det kan også være en fare at slike krav kan virke konserverende ved at et stilles så høye krav til nye initiativ. Hvordan bygge opp fagmiljø på nye områder? NOKUTs rolle: Mye tyder på at NOKUT gis en større om mer helhetlig rolle ved denne endringen. Både overgangen fra kvalitetssystem, til kvalitetsarbeid, en mer selvstendig rolle i å vurdere programmer både ved institusjoner som søker akkreditering, ved de som nylig har fått det og de som har hatt det bestandig. Å gi NOKUT en definisjonsmakt for hva som er et godt fagmiljø kan innebære en sammenblanding av rollene for hva et akkrediteringsorgan skal gjøre og hvilket ansvar institusjonene selv har for innholdet i både undervisning og forskning. Når det gjelder spørsmålet om grad av fleksibilitet for institusjonsakkreditering, jf. 3-5 andre ledd, mener forskningsutvalget alternativ 2 er mest fornuftig. Videre mener FU det ikke er nødvendig å stille krav om at to av doktorgradsprogrammene skal være sentrale for regionale virksomheters verdiskapning. Kravet om at halvparten av de 15 doktorgradskandidatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen (jf. 3-3) er uklart. Hovedarbeidsplass, arbeidssted og ansettelsesforhold benyttes om hverandre i forslaget og i høringsnotatet, og dette er ikke synonymer. Man kan ha arbeidssted eller -plass et sted og tilsettingsforhold et annet. Hovedpoenget må være å sikre at et tilstrekkelig antall av stipendiatene faktisk er daglig tilstede. Derfor mener FU arbeidssted er tilstrekkelig og bør brukes gjennomgående i forskrift og i omtale.

11 Forskningsutvalget drøftet utkastet til forskrift særlig når det gjelder knyttet omtalen knyttet til doktorgradsstudier og institusjonsakkrediteringer, samt om NOKUTs rolle når det gjelder disse forholdene. FUs kommentarer tas med videre i forberedelse av behandlingen i UHRs styre Sak 50/15 Eventuelt Det ble foreslått å sette opp temaet Hva er kunstnerisk utviklingsarbeid? på neste møte. Dag Rune Olsen leder Ragnar Lie / Rakel Christina Granaas sekretærer