Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

Like dokumenter
Vedlegg A20 Næringsfunksjoner i planområdet

HJORT. Forslag til ny arealdel med bestemmelser og beskrivelse - høringsuttalelse. Oslo, 15. oktober 2018

Bestemmelser for parkering i kommuneplan for Stavanger kommune

Behandles av utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /08

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Saksframlegg. Trondheim kommune

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Etat for plan og geodata

Vedlegg 2_06 Dagens situasjon Tananger

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Nardobakken 2, gnr/bnr 68/181, offentlig ettersyn

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling/fortetting i tilknytning til Stasjonsgata m.fl., Spydeberg kommune.

Tettstedsutvikling i Randaberg

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Detaljreguleringsplan for Fåvang sentrum sør, planid andre gangs behandling

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id )

Sakskart til møte i Fylkesutvalg

Hvilket samfunn skal vi bli?

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BUSSVEIEN UTENRIKSTE RMINALEN OPPSTARTSMØTE REGULERINGSPLAN

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Alternativ 0 + ved HIAS anlegget Lokalisering av Ottestad Idrettspark

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato:

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Endelig referat fra meklingsmøte - Reguleringsplan for Leknessletta, Vestvågøy kommune

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel

REGULERINGSPLAN FOR FEVIK SKOLE GRIMSTAD KOMMUNE

I N F O R M A S J O N S M Ø T E Plan 2424, områdeplan Madla - Revheim 26 januar 2012 kl Sted: Hafrsfjord menighetshus, ved Revheim kirke.

Planprogram kommunedelplan Sand sentrum

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID , GBNR - 57/162

Metodikk og verktøy for byutvikling

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Detaljregulering av Tanabru sentrum: Utvidelse av planområdet og nytt varsel om planoppstart

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Gjeldene planer Nytorget

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

8001 BODØ 1. september 2014

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Område- og detaljregulering

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR..

Saksnr. Utvalg Møtedato 007/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

Vedlegg P3 Merknader ved varsel om oppstart

Ørland kommune Arkiv: L /845

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

VARSLING OM OPPSTART AV DETALJREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR NORDRE DEL AV VÅLEJORDET, RINGEBU KOMMUNE

Rissa kommune innsigelse til kommunedelplan for fylkesveg 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad

Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Rettet etter Bystyrets vedtak Dato for godkjenning av (vedtaksorgan) :

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR EKHAUGEN OG E105 FOR NY KRYSSLØSNING EKVEIEN/E105

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Busstrase mellom Oddan og Høgåsen Informasjonsmøte 7. mai 2019

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Rv. 862 ny tunnel- og vegforbindelse fra Breivika til Langnes

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Kommuneplan for Sandnes NYE OMRÅDER MOTTATT UNDER HOVEDHØRING. Tab.nr/ tema. Dok.nr 360 Sak 14/02872

Grunnlagsmateriale til oppstartmøte Nordgata 9, 11 og 13

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Sandnes Øst - Regionutvikling

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

Deres ref Vår ref Dato

KONSEKVENSER ETTER JUSERING AV AREALINNSPILL

Mosseveien (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Regplan Fv 47, Karmsundgata, Storasundgate - E134 Dato:

- Kommuneplanens arealdel

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Vedlegg 2_08 Oppfølging av mål i planprogram til plan 0444

Transkript:

Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Sammendrag Målet med alternativ arealdisponering er å vurdere om alternative lokaliseringer av Tananger sentrum er gjennomførbare. Følgende lokaliseringer er vurdert: Tananger Havn Lokaliseringen er vurdert opp mot følgende emner: Generell vurdering o Overordnede planer o Omdisponering av eksisterende bebyggelse o Oppnåelse av sentrumsfunksjon Vurdering av område o og økonomisk beliggenhet o Historisk identitet o Konklusjon Tananger havn kommer best ut. Tananger Havn foretrekkes framfor på grunn av bedre beliggenhet og forventet enklere transformasjon. Generelt sett er arealet som allerede er avsatt i kommuneplanen, Tananger havn, vurdert som best egnet. Det er sentralt, har mulighet for å videreutvikle stedets identitet og har gode transportmuligheter. Oktober 2016

1 Alternativ arealdisponering 1.1 Vurdering av alternativene Tananger Havn, og. Det er i planprogrammet forutsatt at tre områder skal vurderes som aktuelle for sentrumsutvidelse: Tananger havn, og. Plasseringen er vist i figuren nedenfor. Figur 1, alternativ plassering Tananger sentrum I dette notatet har kommunen brukt følgende fargekoder for å angi vurdering: Høy /bra Middels god Lav /dårlig 1.2 Generell vurdering Kommuneplan Tananger havn. En utvidelse vestover mot Tananger havn er det eneste alternativet som er ihht. gjeldende kommuneplan. og. Begge alternativer vil kreve en kommuneplanprosess for å kunne endre arealstatus til sentrumsformål. Denne prosessen må tas i forbindelse med rullering av kommuneplan. Samtidig må det tas stilling til hva området som allerede er avsatt til sentrumsformål skal omdisponeres til. Alternativ arealdisponering 1

Omdisponering vil måtte føre til transformasjon av eksisterende bebyggelse Alle de tre alternative områdene er i hovedsak ferdig utbygd. Dette betyr at en evt. omdisponering til sentrumsareal, vil måtte føre til sanering av eksisterende bebyggelse for å oppnå en mer intensiv utnyttelse av arealene og en større andel av forretninger, kontor og service på bekostning av eksisterende formål. Tananger havn. Konflikt med eksisterende bolig- og næringsbebyggelse: (gradvis) transformasjon.. Konflikt med eksisterende boliger, industriområde og friområde. Tananger industriområde vil være premissgivende for transformasjon. har flere verneverdige bygg.. Omdisponering vil være i konflikt med dagens bruk til kirke, kirkegård og idrettsanlegg. Langt unna dagens handelssentrum. Oppnåelse av sentrumsfunksjon Flytting av sentrum kan være like konfliktfylt som å gjennomføre et nytt sentrum der det er planlagt. Dagens sentrum er lokalisert langs Skibmannsveien. Å kreve at nye sentrumsetableringer skal skje på eller ved, vil få store konsekvenser for de som allerede har etablert seg i Skibmannsveien, og vurderes derfor noe mer negativt. Den fysiske avstanden mellom eksisterende sentrum og et nytt sentrum, vil hindre at det kan utvikle seg ett samlet fotgjengersentrum. Spørsmålet blir da om eksisterende sentrumsdannelse i Skibmannsveien er levedyktig samtidig som det utvikles et nytt senter et annet sted. Overordnet mål er å utvikle et kompakt sentrum, med minst mulig personbiltrafikk og tilpasset gående og syklende. Skibmannsveien nord - Torg/kai = ca 380m Skibmannsveien nord - = ca 650m Skibmannsveien nord - = ca 1100m Tananger havn 1.3 Vurdering per område Tananger Havn. og økonomisk beliggenhet I forbindelse med Kommunedelplan Jåsund (2002) er det gjort en vurdering av hvor Tananger sentrum bør ligge. Det ble konkludert med at det beste er å la sentrum få utvikle seg vestover mot Tananger havn. Dette er implementert i kommuneplanen. Oppdaterte utredninger viser at potensialet mht. handelsareal er tilstrekkelig (se vedlegg: 6-3 handelsanalyse Tananger, 08.12.2011, oppdatert 30.10.2012). Konfliktnivået med overordnede instanser er lite, det allerede etablerte senter vil bli styrket. Alternativ arealdisponering 2

Historisk identitet Området har en historie og identitet som er viktig for sentrum samtidig som det er enkelt å utløse nye kvaliteter. Dette ble bekreftet ved Senteranalyse av Asplan Viak i 2001: 'Tananger havn har unike steds- og kulturmiljøkvaliteter som er verdifulle i forhold til å styrke stedet som samlingspunkt med lange tradisjoner'. Tilpasningsmuligheter til historisk identitet Tananger Havn har god beliggenhet når det gjelder adkomst per bil, kollektivbetjening, gange og sykkel. Området vil få svært god kollektivtilgjengelighet med framtidig bussvei. I tillegg er det planlagt og allerede etablert gode gang- og sykkelforbindelser. Kjørende har god adkomst og god parkeringsdekning. I framtiden vil det bli etablert flere felles parkeringsanlegg under bakken. og økonomisk beliggenhet God eksponering gir et konkurransefortrinn. ligger noe gjemt i forhold til Tananger. Å etablere et sentrum for Tananger-halvøya vil kreve omfattende tiltak. Konfliktnivået med overordnede instanser er store. Eksisterende sentrum ved Skibmannsveien blir negativt berørt, noe som vil bli svært krevende. Området er ikke avsatt til sentrumsformål. fungerer delvis som en buffer mot Risavika. Det vurderes som uheldig om denne bufferfunksjonen forsvinner. Historisk identitet Området har en historie og identitet som fiskerihavn med lav trehusbebyggelse. Det er på grunn av den verneverdige bebyggelsen ikke lett å transformere området til et lokalsenter med dagens sentrumsfunksjoner. har en unik kvalitet med en småskala karakter. Denne bør styrkes ved å forsterke kvalitetene og ikke utfordres gjennom større inngrep. Tilpasningsmuligheter historiske identitet har en dårligere beliggenhet enn Tananger Havn når det gjelder adkomst med bil, kollektivbetjening, gange og sykkel. Området har ikke tilknytning til framtidig bussvei. Det kan planlegges for forbedringer for gående- og syklende, men ligger noe utenfor det som er logiske hovedtraséer for Tananger-halvøya. Kjørende har dårlig adkomst og vanskelig parkeringsdekning. Bilparkering kunne nok blitt etablert i felles parkeringsanlegg under bakken der det er mulig, men adkomstveien går delvis gjennom friområde. Å etablere vei gjennom et friområde medfører vanligvis (varsel om) innsigelse fra overordnete myndigheter. Adkomst til innebærer derfor stor usikkerhet mht. framdrift og gjennomføringsmulighet. Alternativ arealdisponering 3

og økonomisk beliggenhet God eksponering gir et konkurransefortrinn. ligger godt eksponert for passerende. Konfliktnivået med overordnede instanser er store. Området er ikke avsatt som sentrum i overordnede planer. Eksisterende sentrum ved Skibmannsveien blir negativt berørt, noe som er svært krevende. Området kan tilby areal til handelsvirksomhet, men begrenses av langsiktig grense landbruk i nord. Området har en mindre sentral beliggenhet i forhold til oppfattelsen av hvor sentrum i Tananger er. Avstanden til dagens sentrum er stor. Dette kan føre til en uheldig konkurransesituasjon mellom sentrumsvirksomhetene, og det gir merkbart lenger avstand for gående og syklende. Historisk identitet Området har ikke vesentlig historisk identitet som kan knyttes til Tananger. Det kan bli en utfordring å skape et helhetlig og trivelig miljø tilpasset menneskelig skala. Tilpasningsmuligheter historisk identitet ligger tett inntil overordnet vegsystem, med potensiell konflikt med Rv509 og støy. Det kan bli problematisk å «dele» sentrum i to ved at sentrumsareal lokaliseres på begge sider av Rv509. 1.4 Konklusjon Tananger havn kommer best ut. Tananger havn. Mellomstor transformasjon, kompakt, sentralt, god tilgjengelighet, i tråd med overordnede planer.. Stor transformasjon, historiske kvaliteter truet, flytting av eksisterende sentrum, grenser til industriområdet, middels tilgjengelighet, ikke i tråd med overordnede planer.. Enkel transformasjon, få historiske kvaliteter, flytting av eksisterende sentrum, i utkanten av det opplevde sentrum i Tananger, lav tilgjengelighet for gående og syklende. Sentrumsområdet blir delt i to. Ikke i tråd med overordnede planer. foretrekkes framfor på grunn av bedre beliggenhet og forventet enklere transformasjon. Generelt sett er arealet som allerede er avsatt i kommuneplanen, Tananger havn, vurdert som best egnet. Det er sentralt, har mulighet for å videreutvikle stedets identitet og har gode transportmuligheter. Alternativ arealdisponering 4