Referat - 20. april 2016 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Møtested: Miljødirektoratet, Brattørkaia, Trondheim Dato: 20. april 2016 Side 1 av: 10 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Dagsorden ble godkjent uten merknader. Referat fra 17. februar 2016 ble godkjent uten endringer. 2. Råd til Departementsgruppen om prioriterte forbedringstiltak Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterer evalueringsarbeidet og dokumentet Råd om 12 prioriterte forbedringsforslag for arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Dokumentet er utarbeidet basert på resultatene av spørreundersøkelsen, og direktoratsgruppen prioriterte frem utfordringer og forbedringstiltak i et felles arbeid 16. og 17. februar. Det var konsensus om at prioriteringene fra februar skulle ligge til grunn for den videre ferdigstillingen av rådene til departementsgruppen. Dette var videre grunnlaget for arbeidet som ble gjennomført i direktoratsgruppens møte 19. april, som nå er tatt inn i den nye versjonen. Monika Haugland, Fiskeridirektoratet presenterer sine synspunkter på resultatene fra evalueringen. Fiskeridirektoratet deltok ikke i det felles arbeidet som resulterte i konsensus om prioriteringer i februar. Fiskeridirektoratet synes flere av punktene er korrekte, men de kan ikke stille seg bak punktene 1, 3 og 4 med følgende begrunnelser/kommentarer fremført muntlig: Punkt 1: Tydeligere fellesføringer om deltakelse i planarbeid og gjennomføring. Fiskeridirektoratet er uenig i at sektormyndighetene mangler vilje til deltagelse, og at en instruks fra de respektive departementene er et nødvendig virkemiddel. På den andre siden er det vanskelig for sektormyndighetene å delta. Det trengs en bedre organisering av arbeidet og bedre tilrettelegging for deltagelse fra sektormyndighetene. Slik Fiskeridirektoratet leser evalueringsrapporten støtter heller ikke funnene der at instrukser fra departementene til underliggende etater er et relevant virkemiddel. Punkt 3 Tilstrekkelige ressurser til bedre kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring av tiltak. Fiskeridirektoratet mener at forbedringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget ikke bare er et spørsmål om mer ressurser, men også om at arbeidet er organisert på en slik måte at sektormyndighetene kan delta med sin kunnskap. Videre er kvaliteten på kunnskapen en sentral utfordring, og en bør ha bedre kvalitetskriterier. Man må ha fokus på tilrettelegging for deltakelse fra sektormyndighetene, for slik å utnytte eksisterende kunnskap bedre.
2 Punkt 4: Harmonisert og stabil koordinering i vannområdene. Fiskeridirektoratet kan ikke støtte dette, fordi de ikke har kapasitet til å delta i arbeid på vannområdenivå. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, understreker Miljødirektoratet har tatt på alvor de tilbakemeldingene som har kommet fram i evalueringen, og setter også pris på flere innspill. Dersom direktoratsgruppen ønsker å legge inn et eget punkt om Miljødirektoratet som koordinerende så man selvsagt åpen for det. Det er også naturlig at dette er tema på et senere direktoratsgruppemøte. Rådet som skal gis nå handler om å forankre arbeidet hos departementene. Inger Staubo, NVE foreslår at spørsmålet om koordineringsrollen til Miljødirektoratet følges opp av direktoratsgruppen. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet understreker at man har et ansvar for å stille opp kollektivt, og man må ikke forvente at det tilrettelegges for Fiskeridirektoratet hvis de ikke stiller opp i det felles arbeidet. Ved forrige møte ble resultatene fra evalueringen grundig gjennomgått og diskutert, og det er uheldig at Fiskeridirektoratet ikke stilte opp på denne diskusjonen, og heller ikke har gitt skriftlig tilbakemelding på arbeidet som ble gjort. Fiskeridirektoratet må komme med konstruktive innspill som resten av gruppen kan ta stilling til, hvis ikke driver Fiskeridirektoratet med sløsing av alle de andre direktoratenes tid. Carsten Jensen, NVE, støtter utsagnet til Mattilsynet og oppfordrer Fiskeridirektoratet til å lage et skriftlig innspill. Monika Haugland, Fiskeridirektoratet, foreslår at rådet vedtas men med merknad om at Fiskeridirektoratet ikke stiller seg bak forslaget. Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, understreker at det er en fordel dersom man oppnår konsensus i gruppen. Versjonen man blir enige om med de endringene man blir enige om i møtet, vil uansett kreve en finpuss som og vil så bli sirkulert på e-post til alle. Fiskeridirektoratet kan da gi skriftlige innspill, men dokumentene må ferdigstilles med respekt for det arbeidet som er gjort i fellesskap våren 2016. Katrine Erikstad, VRM Nordland, minner om at på forrige møte ble man enige om at resultatene av gruppearbeid og felles konklusjoner måtte respekteres i det videre arbeidet, og da kan man ikke komme i ettertid og foreslå store endringer, når man ikke har deltatt. Monika Haugland, Fiskeridirektoratet gjentar at Fiskeridirektoratet mener at man ikke har fått mulighet til å delta i prosessen i vannregionene, og mener derfor det er vanskelig å bli pålagt mer deltakelse. Dette handler særlig om Miljødirektoratets rolle som koordinerende. Fiskeridirektoratet mener også at sektormyndighetene må få tilgang til å sikre kvaliteten i Vann-nett, ikke bare legge inn tiltak. Line Fjellvær, Miljødirektoratet ber Fiskeridirektoratet om å utdype skriftlig hva de oppfatter som utfordrende med kunnskapsgrunnlaget. Miljødirektoratet minner om at spørsmålet om fylkesmannens ansvar for den samlede miljøfaglige vurdering av tilstand ble løftet til departementsnivå for flere år siden. I tillegg til det overordnede som skal inn i rådet til departementene, er det veldig mange punkter fra evalueringen som skal tas inn i prosjektene under direktoratsgruppen og i det videre arbeidet med veilederne. Her er det viktig at Fiskeridirektoratet deltar aktivt i de relevante prosjektene, for kunnskapsgrunnlaget vil det særlig være prosjektet for økologisk tilstand. Carsten Jensen, NVE, støtter ikke at kunnskapsgrunnlaget skal få eget punkt, da gruppen som jobbet med punkt 3 i går mente det ivaretar utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget i tilstrekkelig grad. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, tilføyer at Miljødirektoratet gjerne vil at Fiskeridirektoratet i sin eventuelle skriftlige tilbakemelding konkretiserer ytterligere hva Miljødirektoratet som koordinerende gjør/ikke gjør som er utfordrende - har vi ikke fulgt opp vårt mandat som leder
3 av direktoratsgruppen? Har vi pålagt eller forventet deltakelse fra Fiskeridirektoratet som bryter med sektormyndighetenes rett og plikt til deltakelse etter plan- og bygningsloven og vannforskriften? Katrine Erikstad, VRM Nordland ønsker å minne om at det skal lages et planprogram innen 2018 som beskriver hvordan myndighetene skal delta i den enkelte regionen. Vannregionmyndighetene ønsker at Fiskeridirektoratet gir innspill direkte (eller her i direktoratsgruppen) til vannregionmyndighetene hvis prosessen ikke har vært tilfredsstillende. Vannregionmyndigheten kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen som Fiskeridirektoratet her presenterer, og lurer på om dette er utfordringer som er opplevd regionalt eller om dette er Fiskeridirektoratet sentralt sitt synspunkt. Prosessene regionalt synes å ha gått mer smidig enn det fremstilles nasjonalt. Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, understreker at direktoratene også står fritt til å oversende egne anbefalinger til eget departement, for eksempel basert på egne interne evalueringer. Miljødirektoratet har selv utført en intern evaluering med fokus på sitt sektoransvar, og følger opp resultatene internt og ovenfor sitt eget departement. I slike oversendelser kan direktoratene peke på tema de mener ikke er tatt tydelig nok med i det dokumentet gruppen som helhet blir enige om. Særlig om brukermål: Katrine Erikstad, VRM Nordland, understreker at det mangler et verktøy for å fremstille brukermål i Vann-nett. Vegard Næss, VRM Rogaland, tilføyer at det er veldig viktig at brukermål brukes, hvis ikke vil planene kun omtale forskriften. Men det er viktig å finne det riktige nivået for brukermål, og det bør ikke være for detaljert. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, mener det er viktig å se på hvordan brukermål skal involveres i planene, og at dette må inngå i veiledningen. Utvikling av Vann-nett (forbedringstiltak nr. 12): Line Fjellvær, Miljødirektoratet, understreker det at den enkelte sektor har ansvar for å stille sine data til rådighet, men at det samtidig skal tilrettelegges for at denne dataen registreres og tas i bruk. Miljødirektoratet og NVE finansierer og tar ansvar for den tekniske driften av Vann-nett. Bestillinger av nye løsninger må gjøres av prosjektene. Man vil forsøke å imøtekomme alle forslag, men til slutt vil budsjettet også værende styrende. Vegard Næss, VRM Rogaland, tilføyer at det er viktig at prosjektene under direktoratsgruppen snakker sammen og bestiller innspill fra hverandre, dette gjelder ikke minst Data og rapporteringsprosjektet som jobber med utviklingen av Vann-nett. Inger Staubo, NVE, fremmer at man må fortsette arbeidet med å få inn relevante datasett. For eksempel vises det til at ikke alle relevante NVE-data er ennå inne i Vann-Nett. Det gjelder også data fra en rekke andre direktorater. Vedtak: Direktoratsgruppen stiller seg bak dokumentet med de felles prioriteringer som foreligger etter gruppens arbeid i februarmøtet og aprilmøtet. Miljødirektoratet foretar en finpuss og korrektur slik at dokumentet fremstår helhetlig, og det sendes deretter ut på endelig vedtaksrunde pr e- post sammen med utkastet til møtereferat. Fiskeridirektoratet deltok ikke i det felles arbeidet som resulterte i konsensus om prioriteringer i februar, og stiller seg ikke bak forbedringstiltakene nr. 1, 3 og 4. Rapporten som oppsummerer spørreundersøkelsen offentliggjøres på vannportalen.
4 Utfordringer og forbedringer knyttet til Miljødirektoratets koordineringsrolle tas opp i direktoratsgruppen i kommende møter. 3. Råd til Departementsgruppen om fellesføringer til underliggende virksomheter Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterer utkast til Råd om fellesføringer for deltakelse i vannforvaltningsarbeidet 2016-2021. Dokumentet må sees i sammenheng med Overordnet fremdriftsplan 2016-2021: Råd om oppdatering av tidsfrister i Vannforskriftens 28 og Råd om 12 prioriterte forbedringsforslag (hovedgrep) for arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Anders Iversen gjorde samtidig Direktoratsgruppen oppmerksom på Regjeringens signaler i Medl. St. 22 om nye folkevalgte regioner, herunder at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere hvordan regional planlegging kan gjøres mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene. Videre signaliserer stortingsmeldingen at departementene vil pålegge sine underliggende etater aktiv og forpliktende deltakelse i regionale planprosesser, og at de deltar som aktive partnere ved oppfølging av planene, også gjennom avtaler. Momenter fra diskusjonen: Punkt 1 (Tiltaksgjennomføring og rapportering av status for tiltaksgjennomføring): Rapporteringen av status for gjennomføring av tiltak handler både om sentrale myndigheters behov i forbindelse med rapportering til ESA hvert 3. år, og samtidig har vannregionmyndighetene krav om årlig rapportering i handlingsprogrammene sine. Vannregionene ønsker ikke å bruke Excel, og det bør bli et harmonisert rapporteringsverktøy i Vann-nett. Flere prosjekter må bidra, både plan- og prosess med virkningsveileder, tiltak med tanke på innhold, og data- og rapportering for Vann-nett. Punkt 2 (Kunnskapsgrunnlaget): Datasettene fra de ulike sektorene må være tilgjengelige i et format som kan brukes i systemene. Sektormyndighetenes egen overvåking og pålegg om overvåking må koordineres, slik at det ikke blir parallelle undersøkelser og dobbeltarbeid. Regionale overvåkingsprogram har i dag en del huller, og det er viktig at vannregionmyndigheter, fylkesmenn og sektormyndigheter har god dialog og samarbeider om dette. Ulike sektormyndighetenes pålegg om overvåking bør gå i kopi til vannregionmyndigheten og fylkesmannen, tillegg til de aktuelle kommunene. Punkt 3 (Deltakelse i planprosessene): Vannregionmyndighetene vil gjerne ha konstruktive innspill fra de ulike ansvarlige sektormyndigheter om hvordan det kan legges bedre til rette for disse myndigheters deltakelse. Punkt 4 (Innspill til tiltaksanalysene): Det er viktig å huske på at myndighetene har ulik struktur, og ulike oppgaver og virkemidler. Noen myndigheter som NVE og Miljødirektoratet er først og fremst myndighet etter forskrift, og gir tillatelser og pålegg til ulike virksomheter. Andre myndigheter som Kystverket og Vegdirektoratet er selv tiltakshaver. Mange av myndighetene har samtidig en rolle som høringspart og rådgiver, f.eks. på tema der kommunene er myndighet. Dokumentet er ment å dekke alle disse mangfoldige myndighetsrollene, samtidig som det da er naturlig at ikke alle punktene er like relevante for alle de ulike myndighetene. I vannforskriften brukes både begrepet berørte sektormyndigheter som skal delta i vannregionutvalget ( 22) og begrepet ansvarlig myndighet for vedtak om gjennomføring av enkelttiltak ( 25).
5 Punkt 5 (Innspill til miljømål): Det har i denne perioden vært krevende for både vannregionmyndigheter og sektormyndigheter å forstå koblingene mellom miljømål, unntak og tiltak. I 2021 må vi være i en situasjon der hver sektormyndighet kjenner seg igjen forvaltningsplanenes beskrivelse av miljømål, unntak og tiltak innenfor sitt respektive ansvarsområde fordi de har bidratt til riktig tid med å definere dem. Punkt 6 (Deltakelse og medvirkning): Punktet oppfattes ulikt med tanke på om det gjelder å sikre medvirkning fra egen sektormyndighet på alle nivåer, eller å bistå vannregionmyndighetene gjennom å bidra til medvirkning fra interesseorganisasjoner og interessenter innenfor de respektive bransjene. Punkt 7 (Felles nasjonal fremdriftsplan): Ingen kommentarer. Dette har man blitt enige om å anbefale tidligere. Vedtak: Direktoratsgruppen stiller seg bak dokumentet med de presiseringer som kom fram i møtet. Miljødirektoratet foretar en finpuss og korrektur i tråd med presiseringene i møtet, og det sendes deretter ut på endelig vedtaksrunde pr e-post sammen med utkastet til møtereferat. 4. Råd til Departementsgruppen om overordnet fremdriftsplan 2016-2021 Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterer utkast til oppdatering av tidsfrister. Miljødirektoratet har muntlig anbefalt Klima- og miljødepartementet at forskriftsendringer bør være klar samtidig som godkjenningen av planene. Momenter fra diskusjonen: Punktene i forskriften om høring av forslag til planprogram og forslag til oppdatert versjon av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» kan slåes sammen til ett punkt, fordi forslaget nå er at de skal høres samtidig. Det ble også diskutert om dokumentene kunne slås sammen til ett dokument, uten at man konkluderte i møtet. Det er viktig at veiledning for de ulike stegene i arbeidet er ferdige i tide. Det må utarbeides en oversikt over hvilken veiledning som skal revideres og når denne veiledningen skal være tilgjengelig. Frist for å bidra med grunnlag for dokumentene som skal sendes på høring bør være 6 måneder før oppstart av høring. De lange høringsperiodene på seks måneder ble også kommentert som svært ressurskrevende for høringspartene. Norge har fått signal fra ESA om at konsekvensene av de regionale vannforvaltningsplanene skal utredes. Dette vil eventuelt medføre at man ved høring av forslag til planprogram også samtidig må høre en melding og forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning (KU). Miljødirektoratet tar dette opp med KLD og KMD.
6 Muligheten for sentrale og regionale myndigheter til å spille inn tiltak på vannregionnivå må synliggjøres, da ikke alle har mulighet til å bidra på vannområdenivå. Fremdriftsplanen må ikke være så rigid at man ikke åpner for ulike løsninger og tilnærminger som kan tilpasses den ulike sektormyndighet. Vannregionene må være flinke til å møte sektormyndigheter som har slike utfordringer og finne regionale løsninger. Det er viktig at sektormyndighetene jobber tidlig med å forberede innspill slik at disse kommer til rett tid i planprosessen. Flere direktorat vil prioritere sin kapasitet til å følge opp vannområder hvor de har en viktig rolle og hvor det er påvirkninger som er relevante for dem. Det er viktig for sektormyndighetene å ha faste frister å forholde seg til. Vedtak: Direktoratsgruppen stiller seg bak dokumentet med de presiseringer som kom fram i møtet. Miljødirektoratet foretar en finpuss og korrektur i tråd med presiseringene i møtet, og det sendes deretter ut på endelig vedtaksrunde pr e-post sammen med utkastet til møtereferat. 5. Godkjenning av de regionale vannforvaltningsplanene Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, innleder. Klima- og miljødepartementet har nevnt at det kan bli et fellesmøte med direktoratsgruppen til høsten, hvor man vil kunne si mer om godkjenningsprosessen. Det gjennomføres en runde rundt bordet der hvert direktorat informerer om hvordan de har eventuelt bistått i departementenes godkjenning av planene. Kystverket har tatt en gjennomgang for å se etter uklarheter eller feil, men var usikker på detaljeringsgraden. Fokus har vært på om veiledningen og nasjonale føringer er fulgt. Det erfares at noen steder har Kystverket blitt hørt, og noen steder ikke. Det er vanskelig å gi konkrete anbefalinger til sitt departement. Miljødirektoratet har fått flere oppdrag både ett separat på regulerte vassdrag (se neste avsnitt), og dessuten både som samordner og som sektormyndighet på andre områder enn regulerte vassdrag. Som sektormyndighet har Miljødirektoratet vurdert om planen følger kravene i vannforskriften, samt sett på miljømål og tiltak på våre ansvarsområder: forurensning, forurenset sjøbunn (herunder vurdering av prosjekter som ikke ligger inne i Nasjonal handlingsplan), avløp, fremmede arter. I tillegg har Miljødirektoratet bistått KLD med å vurdere behov for endringer i Vann-nett (konsistens-sjekk, se pkt. 6). Det har vært et separat oppdrag fra KLD om faggrunnlaget for å vurdere foreslåtte revisjoner (se presentasjon). Arbeidet består av en vurdering av omfang av tiltak etter revisjonsmetodikken, utarbeidelse av oversikt over miljømål, tiltak og unntak, og en vurdering av begrunnelsen for prioriteringene. Det har vært krevende å få en kvalitetssikret oversikt over prioriterte vannforekomster/vassdrag. Miljødirektoratet har i sin leveranse lagt mest vekt på nyttebeskrivelsene, og mindre vekt på kostnadene som blir estimert av NVE. Landbruksdirektoratet har oversendt kommentarer til sitt departement. Det er betydelige påvirkninger fra jordbruk registrert i enkelte vannregioner, men med varierende pålitelighet. Dette fører til usikkerhet i arbeidet og usikkerhet i om man skal vurdere tiltak. Understreker behov for mer problemkartlegging og kunnskapsinnhenting framover. En del vannforekomster er registrert med dårlig tilstand og stor påvirkning fra jordbruk, men utsatt frist er ikke benyttet,
7 noe som kan være for optimistisk. Har inntrykket av at sektoren og sektormyndighetene har vært godt involvert i arbeidet i områder der jordbruk er en viktig påvirkning. NVE har fått et oppdrag fra OED med å lage en tabell med alle vannforekomster hvor planene krever vannslipp, med et forklarende notat. Det var utfordrende at Vann-nett ikke var ajourført, og andre informasjonskilder måtte brukes. Kost-nytte analysen som er utført i vannregionene er vurdert og funnet å være varierende og noen ganger dårlig. NVE har estimert antatt kraft-tap til mellom 1,3 og 2,3 TWh, men dette er et anslag fordi man ikke får eksakte tall om kostnader og vannslipp før man kommer til enkeltsaksbehandling. Det som står i planene vil ikke være et godt nok grunnlag for å åpne revisjon. NVE har plukket ut 20 saker som nå blir prioritert. Vegdirektoratet har gitt innspill til Samferdselsdepartementet. Det er store kunnskapshull om miljøtilstanden. Nye utbyggingsprosjekter er ikke vektlagt i planene, da det er liten interesse fra VO og VRM for det. Er de kun knyttet til eventuell bruk av 12? Planene er i stor grad i tråd med nasjonale føringer (NTP). Tilbakemeldingene til SD omhandler at det er uklar grense mellom overvåkingsprogram og tiltaksprogram (det er foreslått en del overvåkning som tiltak), at Statens vegvesen er oppført som myndighet der dette ikke stemmer etter lovverket det er referert til, og at enkelte tiltak må avklares (det er lagt inn tiltak som ikke er avklart med SVV). Det er en utfordring at budsjettprosessene i vegsektoren ikke samsvarer med syklusene til vannforvaltningsarbeidet det kan blir vanskelig å få til rette tiltak til rett tid. Oppfølging av kommunale veier i bymessige strøk er også et tema som må drøftes framover. 6. Rapportering av nye vannforvaltningsplaner og data fra Vann-nett 2016 Sara Brækhus Zambon, Miljødirektoratet, presenterer status på arbeidet med forberedelse av rapportering til ESA. Se presentasjon. Årsaken til at det mangler konsistens på en del informasjon i Vann-nett er at innlegging av data har vært kronglete, og verktøyene kom sent på plass. Miljømål og tiltak i forvaltningsplanene kan bli endret som resultat av godkjenningen, og må da også endres i Vann-nett, slik at det er størst mulig samsvar mellom vedtatte planer og det vi rapporterer til ESA, Når godkjenning og rapportering er avsluttet, blir Vann-nett åpnet for ny innlegging. Endringer som sektormyndighetene ønsker, f.eks. når det gjelder tiltak må da meldes til vannregionmyndigheten. Dette gjelder også tiltak som avvises eller som ikke skal/kan gjennomføres. Dokumentet med konsistens-sjekk vil bli tilgjengelig for direktoratsgruppen på prosjekthotellet. 7. Informasjonspunkter Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen, presenterer prosjektstatus og prosjektstruktur. Dokumentene inneholder en oversikt over hvilke veiledere som skal revideres med frist for arbeidet. Dokumentene er sendt ut i forkant av møtet. Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet, presenterer en ny satsing på hydromorfologi. Se presentasjon. Det er laget et notat som vil deles med direktoratsgruppen, og sendes ut sammen med referatet. Elisabeth Andreassen, Kystverket, spør hvordan man kan delta i arbeidet. Det vises til Jo Halleraker, som har hovedansvar for å følge opp hydromorfologiske påvirkninger, og Steinar Sandøy, som leder prosjektet Økologisk tilstand. Alle oppfordres til å bidra til dette arbeidet.
8 Katrine Erikstad, VRM Nordland, etterspør om det vil komme veiledning for SMVF i kystvann. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, informerer om at det er startet et samarbeid med Kystverket om dette. Sara Brækhus Zambon, Miljødirektoratet, orienterer om arbeidet i restaureringsprosjektet. Oppdraget for prosjektet er gitt av tildelingsbrev fra KLD. Det har kun vært to møter hittil. Det årlige restaureringsseminaret skal holdes 30.-31. august i Trondheim. 8. Oppsummering og avslutning Rådene fra sak 2, 3 og 4 gjennomgår finpuss og korrektur innspillene i møtet og sendes ut på e- post for siste kommentarer og godkjenning. Alle direktoratene oppfordres til å forankre dokumentene og kommentarene internt. Forslag til tema på framtidige møter: Miljødirektoratets koordineringsrolle. Arbeidsmøte for å jobbe med roller og ansvar. Gjennomgang av handlingsprogrammene til vannregionene. Møtet avsluttes kl.15.30. Neste møte ble ikke fastsatt, men datoforslag vil blir sendt ut sammen med møtereferat. Det vil forsøkes å arrangere et felles møte med Departementsgruppen.
9 VEDLEGG: Deltakere i møte for direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 20. april 2016: Til stede i møte var: Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent og teknisk ansvarlig, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Marit Jerpseth (Miljødirektoratet) Inger Staubo, Carsten Stig Jensen (NVE) Bjarne Bjørshol (Mattilsynet) Elisabeth Voldsund Andreassen (Lync) og Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Monica Haugland, Fiskeridirektoratet Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet Atle Dagestad (NGU) Katrine Erikstad, Vegard Næss (Vannregionmyndighetene) Kjersti Solvoll, Sara Brækhus Zambon, Jo H. Halleraker (deler av møtet) (sakkyndige, Miljødirektoratet)