En fremtidsrettet nettpolitikk

Like dokumenter
Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Energimeldingen og Enova. Tekna

Oversikt over energibransjen

Verdiskaping, energi og klima

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Aktuelle energipolitiske tema - våren

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Fornybardirektivet et viktig redskap

Forventninger til energimeldingen

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Regulering av fjernvarme

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Ny regjering ny energipolitikk?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Velkommen til PTK Administrerende direktør Oluf Ulseth

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Fornybarpotensialet på Vestlandet

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Toveiskommunikasjon og nettariffen

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Norges rolle som energinasjon

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Evaluering av Energiloven

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Eierseminar Grønn Varme

Stortingsmelding om nettsaker

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Ny regjering - ny energipolitikk

Transkript:

En fremtidsrettet nettpolitikk Næringspolitisk verksted 20. august 2008 Sverre Løkken ECgroup AS 1

Referansegruppe Energibedriftenes Landsforening (EBL) Einar Westre Hans Olav Ween Trond Svartsund Øyvind Håbrekke Lars Olav Rønnevik Statnett SF Jan Bråten Hafslund ASA Even Ungersness Istad Nett AS Svein Rødal Lofotkraft AS Arnt M. Winther Energiselskapet Buskerud Erik Dalheim ECgroup AS (Utøvende prosjektkonsulent) Sverre E. Løkken Jørgen Bjørndalen Svein Sandbakken 2

Forskjellig situasjon ved reform (1990) og i dag Ved reformen Overskuddsituasjon Store prisforskjeller på kraft Begrenset eksport/import av kraft Ulønnsomme utbygginger Lav avkastning i kraftnæringen Stort effektiviseringspotensial 235 fordelingsverk Situasjonen i dag Et velfungerende kraftmarked Økende innslag av direkte styring - utslippshandel, garantier, støtte, forbud,... Balanse i normalår (?), områder med anstrengt kraftsituasjon Lik kraftpris for alle Et velfungerende system for eksport/import av kraft Lønnsomme prosjektene gjennomføres først Bedret avkasting i kraftnæringen Inntektsregulering av nettselskapene 130 fordelingsverk 3

Flere politiske mål i dag enn i 1990 og med et annet innhold Ved reformen Sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av kraftresursene Lønnsomme prosjekter må gjennomføres først Eksport av elektrisk kraft bør i større grad bli en kommersiell mulighet Sikre kostnadseffektiv drift av nettsystemet Større enheter sikre kostnadseffektiv drift Vi har fått flere nye mål! (dette er noen av dem) Politiske mål i dag Sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av kraftresursene Lønnsomme prosjekter gjennomføres først Oppfylt Sikre kostnadseffektiv drift av nettsystemet Ikke høyt prioritert..? Norge skal redusere egne utslipp med 15-17 mill tonn CO2 innen 2020 Norge skal bli en stor eksportør av ren og fornybar energi (uttalelse fra oljeog energiminister) Øke produksjon av fornybar kraft Høy forsyningssikkerhet 4

Fokus på politiske mål Ved reformen (1990) Politiske mål i dag Effektivitet Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Effektivitet Naturvern Klima Naturvern Klima 5

Motsetninger i politiske mål Ny fornybar energi småkraft potensial 25 TWh til kostnad under 3 kr/kwh (NVE 19-2004) Klimapolitiske mål om økt utbygging...... kan ikke realiseres uten naturinngrep Klima Miljø Samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon Miljø og klimapolitikken legger viktige føringer for NVEs virksomhet Lettere tilgang til nettet Biologisk mangfold Tar bort naturskjønne fosser og stryk Rørgatetraseer, linjer, veier, dammer Stor motstand basert på emosjonelle krefter Småkraftverk miljømessig verre enn store anlegg (Nina) 6

Motsetninger i politiske mål Eksempel: Statnett 420 kv Ørskog-Fardal Forsyningssikkerhet Miljø Begrunnelsen for planene er et behov for økt overføringskapasitet til Midt-Norge, bedre forsyningssikkerhet i Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal og mulighet for å transportere ut ny kraftproduksjon av området. Statnetts konsesjonssøknad Mastene vil bli 15-45 m høge og det vil bli eit ryddebelte på 40 m under lina. Lina vil bli om lag 250-300 km lang. Til saman er 20 kommunar med over 100 000 innbyggarar omfatta av planane. Det er mange konfliktar med verneområde (m.a. verdsarvområdet i Geirangerfjorden), med verna vassdrag og med fleire foreslåtte verneområde. Reiselivsnæringa er uroa over verknadene lina kan få. Lina går i eit særeige naturmiljø som ein kun finn to stadar i Noreg. Kombinasjonen mellom spisse tindar, små brear og fjord/hav finn ein kun på Sunnmøre og i Lyngen. Høringsuttalelse 7

Motsetninger i politiske mål Eksempel: Statnett 420 kv Ørskog-Fardal (forts.) 420 kv kraftledning Ørskog-Fardal Mobile gasskraftverk på Tjeldbergodden og i Nyhamna i Møre og Romsdal Forsyningssikkerhet Klima Miljø Naturvernforbundet har karakterisert dette som det største naturinngrepet som er påtenkt på Vestlandet noen gang Sykkylven kommunestyre krever sjøkabel Folkeaksjon mot 420 kv luftlinje Ørskog - Fardal Mobil gasskraft er en miljøbombe Dette er både dårlig miljø- og energipolitikk Naturvernforbundet raser mot mobile gasskraftverk i Midt-Norge 8

Politiske mål og regulatoriske utfordringer Fjernvarme utbygging - insentivkonflikt! Distribusjonsselskapet Miljø- og klimavennlig vannbåren varme Økonomi Miljø Klima Inntektsrammeregulering gir regulatoriske utfordringer Vannbåren varme betyr redusert overføring av strøm Legge til rette for økt bruk av vannbåren varme og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi Øke Enovas bevilgninger til bygging av infrastruktur for fjernvarme 9

Politiske mål og regulatoriske utfordringer Småkraftutbygging - nettilknytning nettinvesteringer insentivkonflikt! Nettselskapet Ny fornybar energiproduksjon Økonomi Miljø Klima Lav avkastning på nødvendige investeringer i forbindelse med etablering av ny produksjon Dette er et større problem i distribusjons- og regionalnettet enn i sentralnettet Ambisiøse politiske mål om å bygge ut produksjon av fornybar energi Ny fornybar energi innen 2020 12 TWh/år innen utgangen av 2010 30 TWh/år økt fornybar energiproduksjon i 2016 Ny fornybar produksjon skal få lettere tilgang til nettet 10

Sammenfatning av dagens politiske hovedmål Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et klimavennlig samfunn og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner Ivareta lokalt miljø Øke fornybar kraftproduksjon Øke energieffektiviteten Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet og bidra til næringsutvikling I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk rasjonell Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel 11

Sammenfatning av dagens politiske hovedmål Samtidig som kraftproduksjonen i Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et Norge klimavennlig må økes, må sektoren samfunn også holde naturinngrep på et og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner akseptabelt Utnyttelsen nivå av fornybare Ivareta lokalt miljø energiressurser må økes, blant Øke fornybar kraftproduksjon annet Plassering Tradisjonell for å fortrenge/redusere av ENØK kraftlinjer på og vindmøller Øke energieffektiviteten forurensende forbrukersiden, må kraftproduksjon ta ombygging hensyn til andre og brukere opprustning og andre av (enkelte) hensyn eldre for det Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet samme kraftverk, lokale opprustning naturmiljø og bidra av elnettet til næringsutvikling for å redusere nettap Vannkraftverk må utformes og I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt manøvreres Elektrisiteten slik må at de øke lokale sin Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk skadevirkninger markedsandel av blir det minst samlede mulige rasjonell energiforbruket, både i Norge og i resten av Europa Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel 12

Sammenfatning av dagens politiske hovedmål Petroleumsvirksomheten Energi Betydelig har alltid utbygging vært av og er vil både Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et en fortsatt fornybare betydelig klimavennlig være energiressurser kilde til viktig samfunn verdiskaping faktor i i og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner for norsk Norge Norge verdiskaping kan og føre den enkeltsektor til og periodevis med størst Ivareta lokalt miljø velstandsutvikling større bidrag kraftproduksjon til utslipp av enn klimagasser, normal nasjonal både etterspørsel direkte og og Øke fornybar kraftproduksjon indirekte eksportkapasiteten Forsyningssikkerhet kan og Øke energieffektiviteten næringsutvikling absorbere henger slik sett nøye Energiforsyning sammen til olje- og Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet gassindustrien Muligheten bør ligger og i større i å bidra finne grad til næringsutvikling baseres fornuftige Økende på energibruk elektrisitet anvendelser medfører fra for land I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt og/eller også forbigående større offshore sårbarhet innelåst vindkraft for svikt i energitilgangen kraftoverskudd som vil kunne ha Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk Men, begrenset dette varighet reiser imidlertid en rasjonell rekke komplekse spørsmål og utfordringer: Store tilfeldige variasjoner i Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel tilsig Teknologisk og dermed i kraftproduksjon Design og regulering fordrer av at etterspørselssiden markedet etter elektrisitet Finansiering også er fleksibel og kan varieres 13

Sammenfatning av dagens politiske hovedmål Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et klimavennlig samfunn og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner Ivareta lokalt miljø Øke fornybar kraftproduksjon Øke energieffektiviteten Energiloven og forarbeidene har fokus på ineffektiv ressursbruk, uheldig investeringsadferd og lite hensiktsmessig prisdiskriminering Alle produsenter og forbrukere burde stilles overfor riktige priser Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet Dette tradisjonsrike og målet bidra for til næringsutvikling kraftsektoren er gjentatt og I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt forsterket siden 1990. Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk rasjonell Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel (Eks. Stortingsmelding 18 (2003-2004) 14

Sammenfatning av dagens politiske hovedmål Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et viktig klimavennlig virkemiddel for samfunn å sikre og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner optimal ressursanvendelse Ivareta lokalt miljø Øke fornybar kraftproduksjon Øke energieffektiviteten Gode markedsløsninger er et Markedsorganiseringen er en sentral premiss for samfunnsøkonomisk rasjonell tilpasning Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet og bidra til næringsutvikling Gode markedsløsninger blir I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt for å nå de overordnede målene Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk rasjonell Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel dermed et svært viktig virkemiddel 15

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet næringsutvikling og effektive markeder Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende energisystem Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og de nye utfordringene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk og nett må sikres god koordinering og bidra til verdiskaping Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig samkjøring med andre nasjonale kraftsystemer Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet og kvalitet og reduksjon av nettap Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner 16

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet næringsutvikling og effektive markeder Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende energisystem Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og de nye utfordringene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk og nett må sikres god koordinering og bidra til verdiskaping av kostnadene ved Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig nasjonalpolitiske energiforsyningen samkjøring med andre målene nasjonale kraftsystemer Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet Norge og effektive kvalitet og reduksjon løsninger av nettap for Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere elnettet ex. utvides fjernvarme Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig tilpasses måte i forhold produsentenes overordnede og mål i energipolitikken Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner Alle En målrettet nettkunder nettpolitikk må dekke er sin del avgjørende En slik utvikling for å nå blir de overordnede ikke miljøvennlig med mindre det samtidig er lønnsomt for netteiere Hvis I å motsatt bygge produksjon skånsomt, fall vil og kraftsektoren bruk sanere av utbrukte bidra fra nettanlegg fornybare til redusert og energiressurser finne verdiskaping rimelige og skal i økes, så må transportkapasiteten i nettilknytning av ny produksjon. Nettinvesteringene Dette legger også føringer må derfor for Nettselskapenes hvordan nettreguleringen avkastning utformes kan kraftforbrukernes ikke reduseres når de beslutninger, samtidig gjennomfører Opprustning som disse samfunnsøkonomisk og fornyelse av beslutningstagerne lønnsomme nettet vil nettprosjekter samtidig stilles bidra overfor til dette å sikre tariffer MÅhøy nettreguleringen kvalitet som reflekterer på nettjenestene sikrede og relevante reduksjoner nettkostnadene i nettapene 17

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet næringsutvikling og effektive markeder Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende energisystem Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og de nye utfordringene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk og nett må sikres god koordinering og bidra til verdiskaping Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig Dette samkjøring fordrer med andre også nasjonale bedre kraftsystemer utbygging av fjernvarme Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet og kvalitet og reduksjon av nettap Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere må utvikles ex. fjernvarme tilsvarende Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres detaljene i den økonomiske Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner Reglene for nettselskapene må klart og tydelig bidra til høy forsyningssikkerhet Sterk vekst i kraftproduksjon og sikre tilknytning basert på av fornybare produksjon ressurser og koordinering krever også mellom vekst beslutninger i kapasiteten om ny produksjonskapasitet for kraftutveksling med og utlandet nettkapasitet Her står både kvalitetskrav og ulike Transportkapasiteten forskrifter sentralt, innenlands og ikke minst har dette betydning for Prioritert konsesjonsbehandling for enkelte regioner samt riktig bruk av reguleringen av nettvirksomheten tariffer Det må og anleggsbidrag satses på utvikling må bidra av til at ny effektive produksjon markedsmekanismer etableres der det for er mest samhandelen tjenlig for med energisystemet andre land. og Utvekslingen for de overordnede med andre mål land vil bidra til bedre økonomi i fornybar kraftproduksjon i Norge 18

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet næringsutvikling og effektive må også nettsiden bidra til en markeder Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende best energisystem til reduserte mulig ressursanvendelse overføringstap Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og de nye utfordringene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk og nett må sikres god koordinering og bidra til verdiskaping eksempel fjernvarme. Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig samkjøring med andre nasjonale kraftsystemer Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet og kvalitet og reduksjon av nettap Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner For Klimaforliket at samfunnet peker skal blant få mest mulig annet igjen på at for opprusting sine ressurser, og fornyelse av elnettet kan bidra Vilkårene for nettselskap må også Dette Dette virke innebærer vil nøytralt bidra til at i bedre forhold vilkårene til for andre regularitet nettselskapene energibærere, og kvalitet, må som sikre innenfor at samfunnsøkonomisk en forsvarlig økonomisk lønnsomme ramme nettprosjekter blir gjennomført til rett Reguleringen tid og med må rett sikre kostnad at nettselskapenes interesser sammenfaller Reguleringen må med sikre samfunnets at nettselskapenes verdsetting av ulike interesser ressurser sammenfaller med samfunnets verdsetting av ulike ressurser 19

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet effektiviseres næringsutvikling for å sikre og effektive at markeder de politiske målene kan nås Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende energisystem Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og de nye utfordringene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk og nett må sikres god koordinering og bidra til verdiskaping en rekke Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig samkjøring med andre nasjonale kraftsystemer Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet og kvalitet og reduksjon av nettap Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme drive Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner Konsesjonsbehandlingen må videreutvikles og Lang behandlingstid svekker lønnsomheten i investeringsprosjekter svekker koordinering mellom investeringer i nett og produksjon øker usikkerheten ved å investeringsaktiviteter 20

Fremtidsrettet nettpolitikk for å nå politiske mål En målrettet nettpolitikk er avgjørende for å nå de overordnede nasjonale målene Reduksjon av klimagassutslipp miljøhensyn - høy forsyningssikkerhet næringsutvikling og effektive markeder Et velfungerende nett er en forutsetning for et godt fungerende energisystem Nettutviklingen må underbygge de energipolitiske målene og for de å nye nå de utfordringene poliske målene Styrke incentiver for tilknytning av ny produksjon Beslutninger knyttet til utbygging av ny produksjonskapasitet, forbruk Rettferdighet og nett må sikres og god koordinering og bidra til verdiskaping Sikre tilstrekkelig kapasitet for kraftutveksling og nødvendig samkjøring med andre nasjonale kraftsystemer Ressursanvendelse Nettprosjekter skal realiseres dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme Der hvor det foretas Opprusting og fornyelse av nettet skal sikre høy effektivitet og kvalitet og reduksjon av nettap Nettreguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme Konsesjonsbehandlingen må forenkles og effektiviseres Nettkostnadene skal fordeles på brukerne på en rimelig måte i forhold overordnede mål i energipolitikken til å bære kostnadene til Utvikling av nettet for å nå nasjonale mål skal ikke belastes enkeltregioner Nettariffene skal både bidra til god ressursallokering og kapasitetsutnyttelse, og sikre en rimelig fordeling av kostnadene likebehandling lokalt, regionalt og nasjonalt er viktige politiske mål omfattende utbygging av fornybar energi, må tiltak som utløser nettutbygging også bidra utvikling av elnettet, slik at ikke forbrukere i den aktuelle regionen blir sittende med svarteper 21

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende nett når saneringen skjer ifm nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte at virkninger av nasjonale mål ikke belastes enkeltregioner Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling Redusere behandlingstid Øke kapasitet i saksbehandlingen Styrke lokal og regional koordinering Vurdere innskrenkede ankemuligheter Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig for hele kraftsystemets funksjon Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av nettutviklingsplan Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om det betyr naturinngrep Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep 22

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten For å sikre at gode skal prosjekter sikre effektive ikke møter og veldrevne problemer selskaper med en avkastning på egenkapitalen klargjøres at nettselskaper har Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk nettilknytning, lønnsomme bør det prosjekter som er konkurransedyktig i Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold til andre energibærere ex. fjernvarme forhold plikt til til å andre tilknytte næringer all ny Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende nett når saneringen skjer ifm nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet produksjon Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte Uten Fokus at virkninger justeringer på effektivitet av nasjonale av den og mål ikke belastes enkeltregioner Distribusjonsselskaper økonomiske kostnadsminimering reguleringen må kan ikke av i Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) dag nettvirksomheten underminere i noen tilfeller tape vil det Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes forsyningssikkerheten virksomheter som ønsker økonomisk på lokal utbygging av Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling nettilknytning overfor fjernvarme Redusere behandlingstid Nettreguleringen kostnadene slik tilknytning må kunne Øke kapasitet i saksbehandlingen bidra medfører til en tilstrekkelig (anleggsbidrag) Styrke lokal og regional koordinering Nettreguleringen må være fornyingstakt i nettet Vurdere innskrenkede ankemuligheter nøytral med tanke på etablering Reguleringsmodellen må Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig av for fjernvarme En hele mer kraftsystemets nøytral eller regulering bruk funksjon av på Reduserte justeres for nettap å sikre er like at Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av andre nettutviklingsplan energibærere grønn nettselskap som fornybare med mange Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om betydning det betyr naturinngrep Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep Dette må i kombineres med bedre muligheter for å stille imidlertid ofte medføre negative konsekvenser for nettselskapene og deres eiere og fjerne gamle anlegg som ikke lenger er i bruk dette området vil kunne ha stor ressurser; tilknytninger verdsetting av småkraftverk av tap! ikke taper penger på disse tilknytningene 23

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Kostnader til implementering av Utjevningsordningen nasjonale mål må ikke skal tilfeldig belastes nettkunder i Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk direkte redusere enkelte lønnsomme prosjekter overføringstariffene regioner for Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold sluttbrukere til andre energibærere tilknyttet ex. fjernvarme Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende Berører nett når saneringen spørsmålet skjer om ifm nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet av landet med høye Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte størrelsen at virkninger av nasjonale mål overføringskostnader på de regionale ikke belastes enkeltregioner nettene og finansiering av Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) enkelte Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes Utjevningsordningen nettkostnader skal Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling Redusere behandlingstid Øke kapasitet i saksbehandlingen landet med særdeles høye Styrke lokal og regional koordinering overføringskostnader Vurdere innskrenkede ankemuligheter Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig for metodikk hele Ofte kraftsystemets sammenfallende for å beregne funksjon og Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av nettutviklingsplan områder med høy nettleie og Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om for stor det betyr ny produksjon fornybar naturinngrep produksjon og store Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep distribusjonsnettet i områder avgrensning av sentralnettet og bidrar positivt til bosetting og næringsutvikling Økt bruk av anleggsbidrag i områder av for tilknytning av ny produksjon, må man samtidig overveie hva det betyr for eksempelvis Enovas fordele investeringsstøtte e.l. muligheter for ny fornybar kraftproduksjon (småkraft) 24

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Under Sterkt Konsesjonsbehandling Behov for behov å styrke for en den langsiktig er lokale en svært styrking konsesjonsbehandlingen og regionale omstendelig av NVEs koordineringen ressurser prosess det og Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. myndighet flere mellom forhold nettrelaterte i forbindelse som kan påankes, med Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter konsesjonsbehandlinger i planprosesser flere Tidkrevende omganger og prosesser Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold konsesjonsbehandling knyttet til andre energibærere til produksjons- ex. fjernvarme (i NVE) og Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende medfører Hastigheten forbruksinvesteringer Er nett det når mulig saneringen lavere å i forenkle tempo skjer ifm i og nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet utbygging saksbehandlingen forkorte (industri) noen av fornybar av konsesjonsprosessene kan økes kraft og Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte implementering både at virkninger ved å styrke av av nasjonale kapasiteten de mål ikke belastes enkeltregioner overordnede hva Behovet gjelder Kan man henger antall mål innskrenke nøye sammen Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) saksbehandlere med ankemuligheter at produksjon og eller deres og nett forkorte i Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes Er det ankeprosesser mulig å forenkle? og Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling noen tilfeller kan være forkorte noen av disse Redusere behandlingstid alternative prosesser tiltak, og at enhver Dette vil gi NVE større Øke kapasitet i saksbehandlingen prosessene produksjonsinvestering har selvstendig myndighet! Styrke lokal og regional koordinering Kan kravene til Vurdere innskrenkede ankemuligheter konsekvensutredning eller Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig for hele forundersøkelser kraftsystemets funksjon reduseres? Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av nettutviklingsplan knyttet sammen. Slik Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om det betyr naturinngrep Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep myndighet, og ved å forenkle og noen nettmessige konsekvenser Produksjon og nett er uløselig koordinering krever nytenkning!! 25

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Statnett har fått et overordnet ansvar for forsyningssikkerhet og for nettutvikling på Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. sentralnettsnivå Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold til Årlig andre En forvaltningsmessig energibærere analyserer ex. Statnett fjernvarme Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende mulige forankring nett når utviklingstrekk, saneringen av dette skjer ifm og nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte ha at for virkninger prioritering av nasjonale av mål ikke belastes enkeltregioner Statnetts grad av konsistens mellom Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) investeringsalternativer ulike planer Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling Dette planarbeidet krever Redusere behandlingstid Øke kapasitet i saksbehandlingen nøye med koordinering dette arbeidet med Styrke lokal og regional koordinering tilsvarende analyser på Vurdere innskrenkede ankemuligheter regionalt Man bør (og vurdere lokalt) om nivåogså Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig for OED hele kraftsystemets skal ha en mer funksjon formell Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av nettutviklingsplan rolle i dette arbeidet Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om det betyr naturinngrep Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep hvilke planarbeidet konsekvenser skal sikre dette bedre kan kvalitet og ikke minst større NVE har derfor et oversyn 26

Nettpolitiske (regulatoriske) tiltak Nettreguleringen må gi gode styringssignaler for utvikling og drift av elnettet Incentiver til fornying og videre utvikling av elnettet må styrkes. om det betyr naturinngrep Legge til rette for ny produksjon gjennom tilknytningsplikt for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter Parallelle infrastrukturer - reguleringen må virke nøytralt i forhold til andre Fokus energibærere på klimaspørsmål ex. fjernvarme Reguleringen må virke nøytralt i forhold til sanering av eksisterende nett når saneringen skjer ifm nødvendig utvikling og omstrukturering av nettet Utformingen av nettariffene (nettleie) skal skje på en slik måte motstridende at virkninger av mål nasjonale mål ikke belastes enkeltregioner Sentral finansiering (for eksempel via Enova eller Statnett) Det er ikke mulig å nå de Ordningen Tilskudd til utjevning av overføringstariffer må styrkes Ressurser og myndighet til NVE ved konsesjonsbehandling Redusere behandlingstid Øke kapasitet i saksbehandlingen Styrke lokal og regional koordinering Vurdere innskrenkede ankemuligheter Nettanlegg er en del av klima- og miljøløsningen selv medfører ganske enkelt en ny prioritering av ulike og tildels klimapolitiske målene uten at det skal få virkninger på naturen og miljøet lokalt Utfordringen er å vurdere de ulike konsekvensene og hensynene på en balansert måte. Dette gjelder både i saksbehandling i NVE og andre fagetater, og hele veien opp til det politiske nivå Statnetts arbeid knyttet til drift og utvikling nettet er viktig for hele kraftsystemets funksjon Vurdere faste prosedyrer/høringsrunder som oppfølging av nettutviklingsplan Kraftledninger er en del av klima- og miljøløsningen selv om det betyr naturinngrep Balansert vurdering av konsekvenser ved naturinngrep 27

Avslutning/oppsummering Kraftsektoren og spesielt sektorens rolle i forhold til klimautfordringene har fått stor oppmerksomhet, men. konsekvensene for nettutvikling og nettreguleringer har hatt liten politisk oppmerksomhet Det er behov for en mer eksplisitt nettpolitikk som sikrer at overordnede politiske mål kan nås på en realistisk måte Nettpolitikken må sikre konsistens mellom overordnede mål og konkrete rammebetingelser for nettselskapene Sentrale utfordringer er knyttet til følgende stikkord Bedre styringssignaler for drift og utvikling av nettet Fordeling av nettkostnadene mellom brukerne Tempo i konsesjonsbehandling Koordinering mellom nettinvesteringer og investeringer knyttet til kraftproduksjon eller forbruk Behandling av Statnetts kraftsystemplaner Balansering av klimamål og lokale naturinteresser 28