SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 02.02.2016 kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 15/5592 PRINSIPPVEDTAK - KOMMUNAL MEDFINANISERING AV NY AVLASTNINGSVEG 2/16 16/429 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING 3/16 16/223 SKUTERLØYPE TIL HALDDE 4/16 16/64 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE 5/16 16/57 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET 6/16 16/156 FREDNINGSSAK - OMRÅDEFREDNING KOMSA - SLUTTBEHANDLING Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 75 7/16 16/26 BOSSEKOP BARNEHAGE - UTVIDELSE AV LØPETIDEN TIL DEN KOMMUNALE LÅNEGARANTIEN FOR UTVIDELSE 8/16 16/411 LOVLIGHETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK 9/16 16/305 UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING - VIDERE PROSESS 10/16 16/184 FORSLAG OM FELLES FORLIKSRÅD I ALTA OG LOPPA 11/16 16/173 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2015-2019 12/16 16/173 POLITISKE VERV - FRITAK OG SUPPLERINGSVALG 2015-2019 13/16 16/173 POLITISKE VERV - PERMISJONSSØKNAD Referatsak: Møteutskrift fra Kontrollutvalgsmøte den 15.12.15 Høyre har kulturinnslag denne gang. Alta, 21.01.16 Monica Nielsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

Sak 1/16 PRINSIPPVEDTAK - KOMMUNAL MEDFINANISERING AV NY AVLASTNINGSVEG Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: PLNID 20110003 Arkivsaksnr.: 15/5592 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Kommunestyret 02.02.2016 1/16 Planutvalget 19.01.2016 Innstilling fra siste behandling: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Finansieringsplan Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Administrasjonens innstilling: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning for delvis bompengefinansiering av en bypakke for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold i bypakken (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Finansieringsplan for bypakken (bompenger, offentlige midler og eventuelle andre midler) - Forslag til plassering av bommer - Forslag til takster og rabattordninger Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Side 3 av 75

Sak 1/16 Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 19.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra MDG v/miriam Akkouche: MDG ønsker ikke å gå videre med planene om medfinansiering av avlastningsveien. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Forslag fra V v/raymond Londal: 1. Alta kommune ber Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en planlegging av en bypakke for Alta finansiert innenfor Statens vegvesenets egne rammer. 2. Alta kommune presiserer at spørsmål om bompenger eller annen form for brukermedfinansiering er ikke aktuelt for bypakken. 3. Finnmark fylkeskommune oppfordrer til å fatte likelydende vedtak. Punktvis avstemming. Pkt 1 falt med 1 mot 10 stemmer. Pkt 2 falt med 5 mot 6 stemmer. Pkt 3 falt med 1 mot 10 stemmer. Forslag fra AP og SV: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) - Finansieringsplan Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingen falt. Planutvalgets vedtak den 19.01.2016: Alta kommune ber om at Statens vegvesen i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen gjennomfører en utredning av en realisering av veiene i arealplanen for Alta i tråd med gjeldende retningslinjer. Når utredningen foreligger, vil kommunen og fylkeskommunen få saken til ny behandling og endelig avgjørelse. Utredningen skal blant annet inneholde: - Beskrivelse av innhold (hvilke tiltak som skal gjennomføres) Side 4 av 75

Sak 1/16 - Finansieringsplan Det etableres en styrings- og arbeidsgruppe i forbindelse med utredningsarbeidet med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, og gis fullmakt å konstituere arbeidsgruppa. Finnmark fylkeskommune oppfordres til å fatte likelydende vedtak. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Uttalelse fra Statens vegvesen (datert 22.11.10) avgitt til offentlig høring av forslag til kommuneplanens arealdel (vedtatt 2011). Plangrunnlag: Kommunedelplan og kommuneplan: Etter en svært omfattende planprosess med tilhørende konsekvensutredning, ble kommunedelplan for ny avlastningsveg vedtatt enstemmig av kommunestyret i januar 2008. Veglinja i vedtatt kommunedelplan, er videreført i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2011. Konseptvalgsutredning (KVU) og kvalitetssikring (KS): På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Statens vegvesen i 2009 en konseptvalgutredning (KVU) for den nye vegen. Utredninga viste følgende 5 utbyggingskonsept i tillegg til 0-alternativet: Konsept 1 - Mindre tiltak Konsept 2 - E6 gjennom sentrum Konsept 3 - E6 utenom sentrum Konsept 4 - Avlastningsveg nær sentrum Konsept 5 - Avlastningsveg over Raipas Etter at utredningen hadde vært gjennom offentlig høring og ekstern kvalitetssikring ble den behandlet i regjeringen og Samferdselsdepartementet besluttet i brev datert 11.04.13, at videre reguleringsplanlegging av ny avlastningsveg gjennom Alta skulle ta utgangspunkt i vegvesenets anbefalte konsept, K4 (som samsvarer med vedtatt kommunedelplan). Regjeringen besluttet samtidig at videre planlegging ble innrettet slik at det vil være mulig med realisering i 3 ulike trinn, i tråd med anbefaling fra ekstern kvalitets sikrer, jfr. kartutsnitt under. Side 5 av 75

Sak 1/16 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Kartutsnitt som viser skissert utbyggingstrinn for den planlagte avlastningsvegen. I tråd med regjeringens beslutning ble det i januar 2014 startet arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for avlastningsvegen trinn 1 (Hjemmeluft Alta sentrum/elvestrand). Reguleringsplanen ble enstemmig vedtatt av Alta kommunestyre i juni 2015. I tillegg til vegtrase for ny avlastningsveg, inneholder planen en lang rekke tiltak knyttet til sekundært vegnett. Ifølge foreløpige kostnadsoverslag utført av Statens vegvesen, er parsell 1 beregnet å koste om lag 960 mill. kr (+/- 10 %). Reguleringsplanarbeid for de øvrige 2 utbyggingstrinnene (trinn 2 og 3) er foreløpig ikke igangsatt og det foreligger derfor ingen kostnadstall for disse. Generelle krav til bompengeprosjekt: Det generelle kravet til plangrunnlag for et bompengeprosjekt er at det skal foreligge godkjent reguleringsplan og kostnadsoverslag med usikkerhet på maksimalt +/- 10 %. Dette gjelder for et strekningsvis bompengeprosjekt, men for bompengepakker som omfatter flere delprosjekter kan kravene til plangrunnlag fravikes. Når saken fremmes for Stortinget bør det imidlertid foreligge godkjent plangrunnlag og kostnadsoverslag for ett eller flere av de høyest prioriterte prosjektene i pakken. Avlastningsvegens betydning for videre utvikling av Alta by: Alta kommune har, med et par korte unntak, opplevd en sammenhengende befolkningsvekst siden 1960-tallet. I perioden fra år 2000 til 2015 økt befolkningen med over 3000 personer, noe som tilsvarer en middels stor finnmarkskommune. I tilnærmet samtlige framskrivingsalternativer regner SSB med fortsatt vekst i årene som kommer, og med bakgrunn i dette har Alta kommune i begge sine strategiske utviklingsplaner (kommuneplanens arealdel og samfunnsdel) lagt 1 % årlig vekst til grunn for fremtidig utvikling. Side 6 av 75

Sak 1/16 Utviklingen viser samtidig at en stadig økende andel av kommunens befolkning bor innenfor bygrensa (79 %) og nærområdene (16%). Denne utviklingen har over tid resultert i et betydelig press på å finne nye utbyggingsområder for boliger og næringsbebyggelse. En (av flere) av nøkkelfaktorene til Altasamfunnets sterke vekst er at kommunen i alle år har hatt en god planmessig beredskap, slik at man til enhver tid har hatt nødvendige utbyggingsområder klare til utbygging når behovet har oppstått. Ved siste revisjon av arealdelen i 2011, utvidet man planhorisonten helt frem til 2030 og fikk avsatt en lang rekke nye utbyggingsområder til boligformål (4000 nye boenheter), næringsformål (800 dekar), sentrumsformål samt offentlig/privat tjenesteyting (skole/institusjoner). Eksisterende vegnett begynner i dag å vise tydelige voksesmerter flere steder, en utvikling som forventes å forsterkes ytterligere i årene som kommer. Det som i dag oppleves som rushtidsproblematikk (08:00 og 16:00) vil over tid gradvis utvikle seg til å bli en permanent situasjon dersom trafikkprognoser legges til grunn. Etablering av ny avlastningsveg gjennom byen er derfor lagt inn som et bærende element og et klart premiss i kommunens strategiske arealplaner. Statens vegvesen deltok aktivt i arbeidet med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. I sin høringsuttalelse til planen (vedlegg 1) tok de utgangspunkt i at avlastningsvegen blir realisert, og valgte med bakgrunn i dette å ikke fremme innsigelse til planforslaget. Det tas i uttalelsen klare forbehold om at innsigelse vil kunne bli fremmet til fremtidige byggeområder, dersom det skulle vise seg at avlastningsvegen ikke blir realisert. Bare avlastningsveg eller en bypakke? Geografisk avgrensning: I tillegg til ny avlastningsveg har Alta kommune en lang rekke samferdselsmessige utfordringer som bør løses i løpet av årene som kommer, men som det i dag ikke foreligger godkjente reguleringsplaner for. Dette gjelder en lang rekke fremtidige og eksisterende utbyggingsområder som i kommuneplanen er avsatt til bolig-, nærings- og sentrumsformål. Mange av disse områdene er i privat eie og forventes regulert og bygd ut i privat regi. I tillegg er det behov for en lang rekke punktutbedringstiltak langs eksisterende vegnett samt tilretteleggingstiltak for gående/syklende og kollektivtrafikk. Forventet befolkningsvekst og planlagt arealbruk i Alta by og nærområdene like utenfor, gjør at byens samferdselsmessige voksesmerter i årene som kommer vil være størst innenfor bygrensa. Det vil innenfor dette området være spesielt viktig å se de kommende utfordringene i en større helhetlig sammenheng. Administrasjonen mener av denne grunn det vil være naturlig å etablere en «bypakke» for å få finansiert og gjennomført de prosjektene man mener er viktigst for byens fremtidige utvikling. Det vurderes som naturlig at en bypakke for Alta gis en geografisk avgrensing som samsvarer med byplangrensa (Hjemmeluft Nerskogen), som definert i kommuneplanens arealdel, jfr. kartutsnittet under. Side 7 av 75

Sak 1/16 Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel, med angivelse av bygrensa. Mulig innhold i en bypakke: Tiltakene i en bypakke vil kunne omfatte både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig vegnett. Nedenfor gis en kort stikkordsmessig oppsummering av ulike prosjekt administrasjonen mener det vil være naturlig å vurdere lagt inn i en bypakke: Avlastningsveg byggetrinn 1: Omlegging av E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum vil være en naturlig del av en bypakke. Dette prosjektet er viktig å få gjennomført for å forbedre trafikksikkerhet og miljø samt å legge til rette for en framtidig boligbygging og byutvikling i Alta. Reguleringsplanen for E6 mellom Hjemmeluft og Alta sentrum inneholder mer enn omlegging av riksvegen. Prosjektet omfatter omfattende utbygging av gang- og sykkelveger samt omlegging av fylkesveg. Tiltakene som er omfattet av overfor nevnte reguleringsplan, er kostnadsberegnet til 960 mill. kr. Avlastningsveg byggetrinn 2 og 3: Disse to vegparsellene er ikke detaljplanlagt. Det må parallelt med bompengeutredningen utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag for disse etappene dersom de skal være aktuelle å vurdere i en bompengepakke. Områdeplaner for Bukta og Bossekop sentrum: Disse reguleringsplanene som begge er under utarbeidelse vil om kort tid bli lagt fram for vedtak. Forslag til vegnett i planene vil gi forbedringer av transportsystemene i områdene. Side 8 av 75

Sak 1/16 Hele eller deler av det planlagte vegnettet i disse planene vil være aktuelt å vurdere i en bypakke. Tilrettelegging for kollektivtrafikk samt gående og syklende: I klimaforliket som ble inngått på Stortinget, heter det at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Selv om Alta ikke definert som et storbyområde, vil det være viktig at tiltakene som prioriteres inn i en bypakke for Alta bidrar i riktig retning i forhold til klimaavtalene Norge har forpliktet seg til. Alta har status som sykkelby. Sammenhengende sykkelvegnett med god standard og gode løsninger på steder med kryssing av biltrafikk er viktig for å få økt andelen med syklende. God tilrettelegging for gående er også viktig, og oppgradering av de viktigste strekningene på eksisterende gang- og sykkelvegnett til atskilt sykkelbane med fortau for gående vil være tiltak som kan vurderes i en bypakke. Det er også behov for trafikksikkerhetstiltak med blant annet planfrie krysningspunkt mellom gående /syklende og kjøreveg samt kryssutbedringer flere steder på vegnett. I KVU`en for Alta er det påpekt behov for flere slike tiltak langs eksisterende E6. God tilrettelegging for kollektivtransport er også et viktig tiltak i byen og elementer som bør vurderes i en bypakke er blant annet: o Kollektivterminal på sentrum o Oppgradering og universell utforming av holdeplasser o o Effektivisering av rutenettet for kollektivtransport med etablering av nye lenker/forbindelser. Tiltak i eksisterende vegkryss som favoriserer kollektivtransport. Aktuelle finansieringsløsninger Statlige midler Statlige investeringsmidler bevilges ved behandling av statsbudsjett for hvert enkelt år. Grunnlaget for de årlige budsjettene er Nasjonal transportplan (NTP) som rulleres hvert 4. år. NTP har fram til nå hatt en 10-årig tidshorisont hvor de fire første årene er mer detaljert enn de seks siste årene. Regjeringen har besluttet at neste nasjonale transportplan skal ha en tidshorisont på 12 år, det vil si at den vil gjelde for perioden 2018-2029. Med bakgrunn i Stortingets behandling av NTP utarbeides det et detaljert handlingsprogram for de fire første årene. Det er prioriteringene i NTP og handlingsprogrammet som styrer statens aktivitet på vegsektoren i de enkelte årene. Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 er gjeldende NTP. Videreføring av prosjektene i Alta vest inngår i denne, mens ny avlastningsveg ikke er med. Arbeidet med utarbeidelse av ny NTP for perioden 2018-2029 er godt i gang. Regjeringen vil legge fram melding for Stortinget til behandling våren 2017. Gjennom pågående utarbeidelse og senere behandling av NTP og etterfølgende handlingsprogram vil statens midler til riksvegnettet både til store prosjekt og mindre tiltak innenfor programområdene for de nærmeste årene bli fastlagt. Erfaring fra de senere år viser at en stadig større andel av midlene staten har til disposisjon innenfor de ulike programområdene, kanaliseres inn mot større samordnede utbyggingsprosjekter, eksempelvis ulike bypakker o.l. En konsekvens ved dette er selvsagt at Side 9 av 75

Sak 1/16 andelen «frie midler» som kan benyttes på ulike typer løsrevne enkeltprosjekter blir gradvis mindre. Fylkeskommunale midler Fylkeskommunen styrer bruken av sine midler gjennom utarbeidelse av fire-årlig handlingsplan for fylkesvegnettet. Handlingsplanen rulleres årlig ved behandling av budsjett for etterfølgende år. Fylkeskommunen har ikke prioritert midler på fylkesvegnettet innenfor planområdet for en eventuell bypakke. Bompenger Potensialet for bompengeinntekter er naturlig nok avhengig av trafikkmengden på de stedene hvor bomstasjonene blir plassert. Kartutsnittet under gir en oversikt over gjennomsnittlig trafikkmengder på dagens vegnett: Det er utført en enkel mulighetsanalyse for potensialet av bompengefinansiering av en bypakke i Alta. Det er ikke utført trafikkberegninger som grunnlag for å anslå den trafikkmessige effekten av bompengeinnkreving. Vurderingene bygger på erfaringer og forutsetninger fra tilsvarende prosjekt i regionen. Statens vegvesen sine foreløpige vurderinger angir et bompengepotensiale opp mot 900 mill. kr for en bypakke i Alta. Et positivt prinsippvedtak om bompengefinansiering gir grunnlag for å arbeide mer detaljert med de økonomiske beregningene. Forhold som vil bli utredet nærmere i en endelig saksutredning for bompenger, er blant annet: Plassering av bomstasjoner. Rettferdighetsprinsippet. Gjeldende retningslinjer forutsetter at det skal være sammenheng mellom betaling og nytte. Hovedregelen er derfor at bomstasjon skal plasseres i nærheten av det prosjekt som bygges ut slik at en oppnår god sammenheng mellom betaling og nytte. I bomringer hvor mange delprosjekter skal bygges, er imidlertid ikke kravene like strenge. Side 10 av 75

Sak 1/16 Innføring av timesregel. Det betyr at hvert abonnement betaler bare for en passering dersom kjøretøyet passerer bomstasjoner flere ganger innenfor en time. Innføring av passeringstak. Abonnement betaler for et maksimalt antall passeringer pr kjøretøy innenfor en kalendermåned. Bypakke med delvis bompengefinansiering I de fleste byområdene er det behov for omfattende tiltak på transportinfrastrukturen. Det viser seg at offentlige midler ikke strekker til alt som ønskes gjennomført. Det har derfor blitt vanlig med spleiselag hvor offentlige midler blir supplert med inntekter fra brukerne av vegnettet. Den mest vanlige formen for brukerfinansiering er bompenger. I Region nord har Stortinget godkjent bypakker for Bodø og Harstad som nå er under utbygging. Det arbeides på regionalt nivå med bypakke for Hammerfest. På lik linje med Alta vil det være aktuelt å starte opp arbeidet med utredning av bypakke for Narvik. Øvrige løsninger: En annen for brukerfinansiering er lokal drivstoffavgift. Denne ordningen har vært og er gjeldende bare for ett byområde Tromsø. Denne ordningen gir imidlertid begrensede inntekter; om lag 24 mill. kr pr. år. I Tromsø arbeides det med grunnlaget for en bymiljøavtale hvor det er en klar målsetting om at veksten i personreiser skal tas på en miljøvennlig måte (gange, sykkel og kollektiv). Som virkemiddel for å nå dette målet må andre brukerbetalingsordninger enn dagens drivstoffavgift vurderes. En tredje form for brukerfinansiering er køprising/rushtidsavgift. Hjemmelen for innføring av køprising ligger ikke i vegloven men i vegtrafikkloven. Hensikten med ordningen er primært å redusere trafikkmengden på vegnettet i perioder med kapasitetsproblemer. Ingen by i landet har innført denne ordningen. Enkelte byer i landet har innført bompenger med tidsdifferensierte takster. Med denne ordningen er bompengeavgiften høyere i perioder med rushtrafikk og kapasitetsproblemer på vegnettet enn i resten av døgnet. En slik ordning vil ha samme virkning som en ordning med køprising/rushtidsavgift. Det videre arbeid med en bompengesak vil være å vurdere innholdet/tiltakene i en bypakke opp mot hva som vil være mulig å finansiere over de offentlige budsjettene i kombinasjon med delvis brukerfinansiering gjennom bompenger. På statlig side vil dette være et viktig bidrag i arbeidet med Nasjonal transportplan. Formell behandling av bompengeprosjekter: Alle prosjekter på offentlig veg som forutsettes finansiert med bompenger med hjemmel i veglovens 27, må godkjennes av Stortinget. Dette gjelder også for bompengeprosjekter som bare omfatter fylkesveger og/eller kommunale veger. Bompengeprosjekter legges vanligvis frem for Stortinget i to omganger: 1) Som orientering i stortingsmelding om Nasjonal Transportplan 2) Som egen stortingsproposisjon, eller som del av budsjettproposisjon, for endelig godkjenning. Side 11 av 75

Sak 1/16 Det stilles samme krav til planprosess, plangrunnlag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis skal finansieres med bompenger som til et prosjekt som skal finansieres fullt ut over offentlige budsjetter. Det skal i utgangspunktet være enighet lokalt om bompengefinansiering av et prosjekt. Statens vegvesen sine retningslinjer om bompengeprosjekt forutsetter at vertskommune og fylkeskommune skal fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering av et prosjekt eller en prosjektpakke. Denne saken omhandler et prinsippvedtak. Før bompengesaken legges frem for Stortinget må kommunen/fylkeskommunen i tillegg ha fattet et forpliktende og endelig vedtak om finansieringsopplegg og garantiansvar. Statens vegvesen vil derfor komme tilbake til kommunen med en sak som gir grunnlag for en endelig og forpliktende bompengesøknad. I denne saken knyttet til prinsippvedtaket ligger det ingen forpliktelse om å innføre bompenger for finansiering av prosjektet. Gjennom prinsippvedtaket gir kommunen og fylkeskommunen uttrykk for at de ønsker at bompengefinansiering skal utredes videre, slik at de på et seinere tidspunkt kan ta endelig stilling til finansieringsspørsmålet. Arbeidet med å lage en slik utredning er relativt omfattende og forventes å ta om lag et år. Arbeidet foreslås prosjektorganisert gjennom etablering av en styringsgruppe og arbeidsgruppe med representanter fra kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Styringsgruppa ledes av kommunen, gis fullmakt til å sette sammen en arbeidsgruppe. Oppsummering/konklusjon: Ny avlastningsveg ligger som et bærende element i kommunen fremtidige byutviklingsplaner (arealdelen). For å kunne realisere mange av de planlagte utbyggingsområdene og for å kunne håndtere forventet befolknings- og trafikkvekst vurderes det derfor som svært viktig å få etablert dette veganlegget samt en del øvrige samferdselstiltak som nevnt i saksutredningen i løpet av nær fremtid. Dersom de over nevnte tiltak ikke gjennomføres i nærmeste fremtid eller utsettes, er administrasjonens vurdering at kommunen trolig vil måtte gjøre til dels betydelige endringer og omprioriteringer av sine fremtidige utbyggingsstrategier innenfor bygrensa. Kommunen vil trolig bli tvunget endre utbyggingsrekkefølge på mange av sine fremtidige avsatte utbyggingsområder, og i langt større grad enn i dag prioritere de områdene som i størst grad bidrar til å dempe trafikkveksten på vegnettet (prioritering av sentrumsnære områder). I tillegg vil det trolig utløse krav til en kraftig forsert satsing på kollektivtrafikk i kombinasjon med parkeringsrestriksjoner innenfor byens sentrumsområder (øke andelen buss til fordel for personbil). Hva konkrete konsekvenser en utsettelse vil innebære, er det for tidlig å si noe konkret om, men dette vil det være naturlig å vurdere nærmere i forbindelse med den kommende rulleringen av kommuneplanens arealdel. Basert på utviklingen innenfor nasjonal samferdselspolitikk anser ikke administrasjonen at det finnes noen reelle finansieringsalternativer til et spleiselag mellom stat/brukere og man vil derfor anbefale at kommunestyret gjør et positivt prinsippvedtak slik at man får utredet ulike scenarier og konsekvensene ved disse, som grunnlag for et eventuelt fremtidig bompengevedtak. Side 12 av 75

Sak 2/16 REVISJON AV FLYKTNINGEPLAN OG ANMODNING OM ØKT BOSETTING Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/429 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Kommunestyret 02.02.2016 12/16 Formannskapet 19.01.2016 Innstilling fra siste behandling: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger hvorav inntil 30 enslige barn og unge 2017: 104 flyktninger hvorav inntil 45 enslige barn og unge 2. Kommunestyret vedtar at det skal iverksettes planarbeid for evt å etablere et eller flere omsorgssentre/hjem for enslige mindreårige under 15 år. Videre må det planlegges utvidelse av kapasiteten for enslige mindreårige over 15 år. 3. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting 2016 2019». 4. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer som følger av kravet om økt bosetting og ny plan. Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger hvorav inntil 30 enslige barn og unge 2017: 104 flyktninger hvorav inntil 45 enslige barn og unge 2. Kommunestyret vedtar at det skal iverksettes planarbeid for evt å etablere et eller flere omsorgssentre/hjem for enslige mindreårige under 15 år. Videre må det planlegges utvidelse av kapasiteten for enslige mindreårige over 15 år. 3. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting 2016 2019». 4. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer som følger av kravet om økt bosetting og ny plan. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 19.01.2016: Behandling: Innstillingen vedtatt med 8 mot 3 stemmer. Side 13 av 75

Sak 2/16 Formannskapets vedtak den 19.01.2016: 1. Kommunestyret i Alta vedtar å bosette 2016: 92 flyktninger hvorav inntil 30 enslige barn og unge 2017: 104 flyktninger hvorav inntil 45 enslige barn og unge 2. Kommunestyret vedtar at det skal iverksettes planarbeid for evt å etablere et eller flere omsorgssentre/hjem for enslige mindreårige under 15 år. Videre må det planlegges utvidelse av kapasiteten for enslige mindreårige over 15 år. 3. Kommunestyret vedtar «Plan for integrering og bosetting 2016 2019». 4. Kommunestyret ber rådmannen forsere planer for bygging av utleieboliger i samsvar med standard og størrelse beskrevet i saksframlegg 5. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nødvendige organisatoriske endringer som følger av kravet om økt bosetting og ny plan. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Anmodningsbrev fra IMDI og fylkesmannen i Finnmark datert 23.11.15 om bosetting av flyktninger for 2016 og 2017. 2. Plan for bosetting og integrering. Andre saksdok.: 1. Notat etter samtaler med off ansatte tjenesteytere mfl 2. Notat etter samtaler med nye landsmenn Bosetting av flyktninger i Alta kommune for planperioden 2016 2019. Bakgrunn: a. Antall flyktninger Det vises til anmodningsbrevet fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet der plantallet for bosetting av flyktninger nasjonalt settes til minst 18.000 i 2016 og minst 21.000 i 2017. Det er en særlig stor økning i antallet enslige mindreårige under 18 år der det i 2016 er behov for å bosette minst 4400. I 2017 er det et anslått behov for å bosette minst 7000 enslige mindreårige under 18 år. Om lag 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Med bakgrunn i disse prognosene anmoder IMDI/fylkesmannen Alta kommune om å ta imot 92 flyktninger i 2016, hvorav 30 enslige barn og unge. For 2017 er anmodningen til Alta kommune å bosette minst 104 flyktninger, hvorav minst 45 enslige mindreårige flyktninger. I anmodningsbrevet er det ikke fastsatt nye prognoser for 2018 og 2019. UDI oppga i pressekonferanse 07.01.16 at de forventet 30.000 asylsøkere i 2016. Dette innebærer at der er stor Side 14 av 75

Sak 2/16 usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere, men rådmannen velger å legge fram saken med bakgrunn i anmodningen fra 23.11.15. I anmodningsbrevet til kommunene står det: «IMDI og Fylkesmannen i Finnmark ønsker å understreke betydningen av presise vedtak for antallet flyktninger som kommunen skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere bosettingsplassene inneværende år, ber vi om at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting.» b. Ny plan for bosetting og integrering Rådmannen har ut fra politiske prosesser og signaler nasjonalt og lokalt funnet at det er nødvendig å revidere kommunens plandokument vedtatt av kommunestyret i k-sak 100/13: «Helhetlig plan for bosetting og integrering av flyktninger 2014-2016». Rådmannen startet dette revisjonsarbeidet i begynnelsen av november 2015. Gjennom denne revisjonen vil rådmannen legge grunnlag for et fornyings- og forbedringsarbeid som vil imøtekomme politiske signaler knyttet til sterkere fokus på gjennomføring og overgang til jobb eller studier samt sterkere fokus på integrering. Rådmannen vil derfor bruke tittelen «Plan for integrering og bosetting». Rådmannen vil i oppfølging av planen sikre en prosess for endring og forbedring av den kommunale organisering for å sikre bedre måloppnåelse. Gjennom den reviderte planen og saksframlegg gir rådmannen samtidig sin tilråding knyttet til følgende vedtak fra kommunestyret: «Vi ber administrasjonen om å komme tilbake med tiltak for å forbedre resultater etter introduksjonsprogrammet».(k-sak 17/15) «Det settes av kr 500.000 av integreringstilskuddet for å inngå avtaler med eksterne aktører for å oppnå økt sysselsetting blant flyktninger bosatt i Alta. Administrasjonen bes invitere eksterne aktører til å komme med tilbud og legge frem en sak for formannskapet for godkjenning». (k-sak 17/15) «For å imøtekomme det økende behovet for boliger til bosetting av flyktninger, ber kommunestyret administrasjonen om å utarbeide en plan med kostnadsestimat på bygging av flere utleieboliger i 2016. Plan legges fram for kommunestyret den 2.februar 2016, med tanke på mulighet for oppstart av bygging første halvdel av 2016.» (k-sak 17/15) b. Antall flyktninger Kommunestyret i Alta gjorde i 2015 to vedtak om bosetting: - K-sak 68/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 35 til 65. - K-sak 17/15 der kommunestyret utvidet antallet bosatte i 2015 fra 65 til 85 og dessuten fastsatte måltall for bosetting i 2017 til 50 og i 2018 til 40. Kommunen har lyktes i å bosette 85 personer i 2015. Tallet inkluderer et måltall på 10 enslige mindreårige, men for denne gruppen er der vedtatt en særlig målformulering med et fast Side 15 av 75

Sak 2/16 bosettingsmål på 30 enslige mindreårige flyktninger til enhver tid. Et fast bosettingsmål på 30 enslige mindreårige betyr at det bosettes nye flyktninger etter hvert som «gamle» skrives ut. Erfaringstallene viser at det har dreid seg om rundt 10 nye bosatte pr år. Måltallene for bosetting utviklet seg gjennom 2015 fra 35 i starten av året til 65 i juni og til 85 i november. De kommunale tjenestene ble tilført ressurser for å møte denne utviklingen. Administrasjonens tolkning av anmodningsbrevet fra IMDI innebærer at med utgangspunkt i allerede vedtatte kommunale bosettingstall anmodes kommunen om å ta i mot et tillegg på 29 flyktninger i 2016 og ytterligere 12 nye flyktninger i 2017. Det nye i anmodningen er at vi bes om å øke antallet enslige mindreårige, og anmodningsbrevet sier for 2016: «.hvorav 30 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». For 2017 sier brevet: «. hvorav minst 45 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år». Usikkerheten ved IMDI sin anmodning er alder på de enslige mindreårige. Her vil det være nødvendig med dialog for å finne fram til og etablere relevante løsninger for bosetting av barn. Vi har erfaring fra bosetting av ungdommer, men vi må utvikle nye tilbud for barn under 15 år. Det kan her være aktuelt å etablere omsorgssentre/hjem som tiltak i påvente av etablering i fosterhjem eller som alternativ til fosterhjem. Det er utvilsomt slik at det vil være krevende å skaffe fosterhjem til disse barna. Dette erfares også i arbeidet med å skaffe vanlige fosterhjem. Alta kommune er, gjennom nasjonalt forsøk på barnevern, i en unik posisjon for å sikre helhetlig gjennomføring av bosetting av unge mindreårige barn og ungdommer. Deltakelsen i dette nasjonale forsøket gir Alta kommune myndighet og mulighet til å sikre sammenheng og helhet i barnevernsoppfølging. Bosetting av 30 mindreårige kan føre til etablering av nye enheter som kan sikre det første hjemmet for disse barna/ungdommene i Alta. For de unge over 15 år vil karrieren være egen bolig etter opphold i bosettingsenheten, mens for unge under 15 år vil veien videre fra omsorgssenter/hjem gå til fosterhjemsplassering. De erfaringene som er gjort gjennom etableringen i Barn og unge vil være viktige for å utvide tilbudet i samsvar med anmodningen. Det forutsettes tett dialog med IMDI for dato for at kommunen kan ta imot disse unge. Aldersfordeling på de 30 vil fastslå om de skal ha et opplæringstilbud under Alta voksenopplæring eller i grunnskolen. Det vil selvsagt være nødvendig å sikre tilstrekkelige ressurser til dette formålet. 62 andre flyktninger er også et høyt tall for 2016, og det vil først og fremst vær krevende å skaffe et tilstrekkelig antall boliger. Det kommunale tjenesteapparatet for øvrig er rimelig forberedt på mottak av et slikt antall. Bosettingsanmodningen fra IMDI betyr en økning på 7 flyktninger i 2016 i forhold til faktisk bosetting i 2015 og ytterligere 12 flyktninger i 2017. Foruten bosetting av hhv 30 og 45 mindreårige har administrasjonen har lagt inn som premiss at Alta kommune primært ønsker å bosette familier. Dette vil gjøre det enklere å skaffe bolig og gi tilbud om kvalifisering gjennom Alta voksenopplæringssenter for de voksne. Med bakgrunn i erfaringstall legger en til grunn at en familie består av to voksne og tre/fire barn. I saksfremlegget legges dette til grunn for administrasjonens vurderinger. Det antallet som skal bosettes er 62 i 2016 og 59 i 2017. Vi kan da planlegge for bosetting av 10 15 familier hvert år i tillegg til de enslige mindreårige. En tenkt fordeling av bosetting 92 personer i 2016 med 30 enslige mindreårige og 102 personer i 2017 med 45 enslige mindreårige. År Antall flyktninger Enslige mindreårige Enslige mindreårige Voksne Barnehage barn Skolebarn Side 16 av 75

Sak 2/16 over 15 år under 15 år 2016 92 20 10 22 20 20 2017 104 30 15 20 19 20 Enslige mindreårige Rådmannen vil iverksette et særskilt planarbeid for å utrede bosetting av mindreårige i samsvar med IMDI sin anmodning. IMDI oppgir at 20% av de enslige mindreårige er under 15 år. Videre sier IMDI at det er BUF-etat som bosetter disse. Det er imidlertid slik at Alta kommune er deltaker i et nasjonalt forsøk som gjør at kommunen har grep om hele løpet knyttet til de felt BUF etat tradisjonelt har hatt ansvar for. Det er likevel nødvendig å avklare og drøfte mulige løsninger for bosetting av enslige mindreårige over 15 år: Skal vi etablere en eller to nye bosettingsenheter? For enslige mindreårige under 15 år må vi selvsagt vurdere om det er mulig å skaffe fosterhjem. Alternativt kan da bli etablering av et omsorgssenter/omsorgshjem for 3-5 barn. Rådmannen vil utrede muligheter og søke løsninger som bygger på de erfaringene som vi har med bosettingsenheten for enslige mindreårige. Organisering. Rådmannen tilrår at den kommunale tjenesten for bosetting og integrering omorganiseres. En undersøkelse gjennom intervjuer viser at våre tjenester er fragmenterte med utydelige ansvarslinjer. En ny bosettings- og integreringstjeneste må få et helhetlig ansvar og derved muligheten til å instruere i tjenestelinjer. Rådmannen mener at økende bosetting bare kan lykkes ved at det gjøres organisatoriske grep som avklarer roller og ansvar i arbeidet med nye landsmenn. En klar og entydig avgrensning av ansvar er sterkt ønskelig for å sikre at vi har det trykk på bosetting og integrering som er nødvendig. Alta kommune har en gjennomføringsgrad i introduksjonsprogrammet for 2011-2015 på 58,3%. Det nasjonale målet for 2014 var 44%. Resultatene i Alta varierer noe, men jevnt over er resultatene tilfredsstillende. Imidlertid er der kommuner som har resultater på over 90 % og de som har under 30%. Alta kommune må sette djerve mål for andelen av flyktninger som går uti arbeid eller studier etter introduksjonsprogrammet, og rådmannen foreslår et måltall på 65% for 2016, 70% for 2017 og 75% for 2018 og 2019. Dersom kommunen lykkes med bosetting og integrering vil våre nye landsmenn bidra til sysselsetting og verdiskapning. Om vi ikke lykkes vil vi øke utgiftene til sosial hjelp. Rådmannen ønsker samtidig at de økonomiske ressursene som tilføres kommunen for å drive bosetting og integrering plasseres i et ansvar. Da vil pengestrømmer knyttet til kommunens arbeid knyttet til bosetting og integrering bli transparent. Det innebærer at den ansvarlige enheten overfører penger til tjenesteområder for de tiltak som besluttes. Rådmannen vil derfor iverksette en prosess med medvirkning fra ansatte og fagforeninger med sikte på å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering. Ressursvurdering Rådmannen gjennomførte en full høring i den kommunale organisasjonen før vedtak om bosetting av 85 i 2015 ble gjort. Rådmannen bygger på den høringsrunden i forhold til vurdering av ressursutfordringer i de kommunale tjenestene. Den økte bosettingen i 2016 og 2017 vil ha betydning for den kommunale tjenesteproduksjon: Alta voksenopplæringssenter: Side 17 av 75

Sak 2/16 Her er utfordringene til vedvarende høye bosettingstall knyttet til arealer og fagpersoner. Arealer for AVOS løses midlertidig gjennom leie av lokaler i påvente av en utbygging i Skajaluft. Personell til å gi undervisning følger av det rammeverk AVOS er underlagt styringsmessig. Dette vil bety økt aktivitet i form av undervisning. Dette vil gjelde norsk og samfunnskunnskap for innvandrere der det er rett og plikt til 600 timer. I tillegg kommer behovsprøvd tilbud som kan være opp til 2 400 timer utover de 600 rett og plikttimene. Mange av de som bosettes vil sannsynligvis ha mangelfull grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Disse vil også ha rettigheter i forhold til grunnskoleopplæring for voksne. Her vil det for mange dreie seg om et undervisningsbehov som går over flere år for at disse skal kunne komme videre i det norske skolesystemet. Det er vanskelig å anslå eksakt hva den eventuelle økningen vil bety i form av ressursbehov. Dette må ses i sammenheng med prognosen totalt sett for aktivitetsomfanget. Her er det mange uforutsette variabler bl.a. med inn og utflytting, familiegjenforening som gjør det svært vanskelig å lage langsiktige prognoser. Boliger: Å skaffe bolig til flyktninger er generelt ei utfordring, men så langt har en lyktes med å skaffe boliger i det private markedet. Det er også slik at uansett hvilket bosettingsmål kommunen setter, vil bosetting ikke kunne gjennomføres før bolig står klar. Stortinget har i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDI ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunenes introduksjonsprogram og skaffe boliger til nye flyktninger. Rådmannen mener at det er nødvendig å bygge 20-30 boenheter for utleie hvert av de nærmeste årene. Rådmannen har satt i gang et arbeid med sikte på å få laget skisser av slike boliger der det lages små leiligheter til familier og hybelløsninger for enslige. Rådmannen tar sikte på å realisere utbygging av slike boenheter i de bynære bydelene. Rådmannen vil legge særlig vekt på å bygge utleieboliger med enkel standard og med en så lav kostnad som mulig. Siktemålet er å tilby boligene som førstegangsboliger der folk bor 2-4 år. I Alta kommune har Stiftelsen utleieboliger et særlig ansvar for å skaffe bolig til målgruppen, samt ta i bruk de virkemidler staten tilbyr for å nå dette målet. Barnehagetilbud: Vi ønsker å belyse at barnehagene må få en andel av integreringstilskuddet til integreringsarbeidet for barnehagebarn og deres familier. Barna er tilknyttet barnehagen i mange timer pr. uke og for foreldrene er det også en viktig arena for integrering. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en oversikt over hvor mye barnehagene får av dette tilskuddet ut over ordinær drift på lik linje med andre barn i kommunen. Kommunestyret styrket barnehagene med 2 stillinger øremerket dette formålet. Barnehagene tildeles et særlig engangstilskudd pr barn i barnehage med kr 24.400 pr barn. Det er viktig at kommunen evt søker tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når barnehagen får barn som oppfyller disse vilkårene. Grunnskoletilbud barn: Det vil alltid være knyttet utfordringer til mottak av flyktninger når disse skal gis et trygt og best mulig opplæringstilbud. Avhengig av barnas bakgrunn, forhistorie og opplevelser, må det påregnes ekstra kostnader i skolene for å gi disse barna gode tilbud. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring i velkomstklasse på Komsa barneskole eller Sandfallet ungdomsskole. Tilbudet har varighet i inntil ett skoleår. Deretter føres de ut i ordinære klasser på sin hjemmeskole. Side 18 av 75

Sak 2/16 Kommunestyret har tilført både Komsa skole og Sandfallet ungdomsskole flere ressurser gjennom k- sak 17/15 med til sammen 1,5 lærerstillinger. Ved bosetting av barnefamilier i årene fremover må skolene sikres ressurser nok til å ivareta elevene og deres rettigheter etter opplæringsloven. Dette gjelder både når de går i velkomstklassen - og etter at de er begynt i ordinær klasse på sin hjemmeskole. Det er viktig at kommunen evt søker på tilskudd for personer med kjente funksjonshemninger når skolen får barn som oppfyller disse vilkårene. Flyktningehelsetjenesten: Flyktningehelsetjenesten fikk tilført ressurser i forbindelse med den ekstraordinære bosettingen av Syriske flyktninger. Da ble både helsesøster og legetjenestene styrket. Kapasiteten i denne tjenesten er sterkt avhengig av antall asylsøkere som befinner seg i kommunen til enhver tid. Barn og ungetjenesten: Alle avdelingene i Barn og ungetjenesten; ppt, barnevern, habilitering og helsesøstertjenesten melder om økt press på tjenestene som følge av økt bosetting av flyktninger. Den ekstraordinære bosettingen av inntil 30 syriske flyktninger i tillegg til økt plantall for bosatte i kommunen vil kreve mer ressurser til tjenesten. Utfordringene knyttes til økte tidsressurser som går med til saksbehandling, utredning og oppfølging. I denne sammenheng brukes det mye tid på kulturforståelse, språk, bruk av tolk, landkunnskap, m.m. En bekymringsmelding til barnevernet knyttet til en nylig bosatt flyktningfamilie vil for eksempel kreve betydelig mere tidsressurser enn det som er vanlig. Flyktningetjenesten enhet for bosetting og integrering: Flyktningetjenesten gir veiledning til bosatte flyktninger som skal integreres i Alta. Vi har tett oppfølging spesielt i de første månedene, dette er den sårbare etableringsfasen. Vi sørger for bolig, oppfølging i boligen og oppstart i barnehage og skole. Bosetting av flyktninger krever tett oppfølging, veiledning og opplæring i boligene. Flyktningetjenesten samarbeider med skoler og barnehager, der målet er å gjøre hverdagen i skole og barnehage best mulig for de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten driver informasjonsarbeid til bosatte flyktninger, temabasert undervisning gis to dager i uken som en del av kravet om heldagstilbud etter introduksjonsloven. Flyktningetjenesten saksbehandler og yter livsopphold og etableringstilskudd. Flyktningetjenesten er aktive på boligmarkedet og skaffer og innreder boliger. I tråd med flyktningeplanen for Alta kommune legges det opp til desentral bosetting, noe som medfører økt bruk av bil i tjenesten. Det er derfor behov for å lease bil til nevnte formål. Side 19 av 75

Sak 2/16 Tilskudd fra IMDI til kommuner som bosetter flyktninger: Satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År 1 (2016) kr. 184 000 (voksne)* kr. 184 000 (barn)* kr. 234 000 (enslige voksne) kr. 184 000 (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr. 220 000 År 3 (2014) kr. 160 000 År 4 (2013) kr. 83 400 År 5 (2012) kr. 70 000 Barnehagetilskudd Eldretilskudd Personer med kjente funksjonshemminger kr. 24 500 (engangstilskudd) kr. 162 000 (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr. 181 000 (engangstilskudd) *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 2: Inntil kr 1 111 000 i inntil 5 år Det lages et eget budsjett for ansvaret Bosetting og integrering. De midler staten stiller automatisk til rådighet framgår av oversikten foran. I tillegg er der ytelser som er søknadsbaserte. Vurdering: I utredningen er det lagt til grunn at integreringstilskuddet som kommunen mottar for bosetting av flyktninger, skal brukes til å styrke kommunale tjenester som beskrevet. Det er videre lagt til grunn at kommunen fortrinnsvis tar i mot familier, fordi dette vil gjøre det lettere å skaffe bolig til alle. Kommunen vil legge stor kraft i å skaffe boliger og i det å bygge utleieboliger. Med dette som bakgrunn vil Alta kommune kunne ta i mot flyktninger i 2016 og 2017 i henhold til IMDI sin anmodning. Kommunen vil søke å etablere en ny avdeling for bosetting og integrering som skal ha et helhetlig ansvar for dette tjenesteområdet. Side 20 av 75

Sak 3/16 SKUTERLØYPE TIL HALDDE Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/223 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Kommunestyret 02.02.2016 6/16 Formannskapet 19.01.2016 5/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 11.01.2016 Innstilling fra siste behandling: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 85.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv til kommunestyret. 7. Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. Administrasjonens innstilling: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i Side 21 av 75

Sak 3/16 utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 65.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. For etablering av løypa opprettes nytt investeringsprosjekt kalt «Skuterløype til Haldde» Etableringen finansieres med lånopptak og inntas i budsjett for 2016 ved førstkommende budsjettregulering med kr. 150.000,- Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 19.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra administrasjonen: Pkt 6 strykes og i pkt 5 så endres beløpet til kr 85 000. Innstillingen med endringer vedtatt med 8 mot 3 stemmer. Formannskapets vedtak den 19.01.2016: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om Side 22 av 75

Sak 3/16 å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 85.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv til kommunestyret. 7. Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den 11.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra MDG v/miriam Akkouche: Tillegg: Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv. til kommunestyret. Forslaget vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Forslag fra Frp v/odd Erling Mikalsen: Tillegg: Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den 11.01.2016: 1. Med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 med endring av 14. juli 2015 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a vedtar kommunestyret «Forskrift om snøskuterløype til Haldde, Alta kommune, Finnmark.» Snøskuterløypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016. Side 23 av 75

Sak 3/16 2. Alta kommune påtar seg ansvar for sikkerhet i løypa, og kommunestyret ber rådmannen utarbeide rutiner for å ivareta sikker ferdsel for de som bruker løypa. Rådmannen bes om å bygge opp nødvendig kompetanse om snøskred, og gjøre avtale med kompetent skredfaglig bedrift om beslutningsstøtte for ivaretagelse av sikkerhet. 3. Med bakgrunn i krav i naturmangfoldloven 8 til kunnskapsgrunnlaget i offentlige beslutninger som berører naturgrunnlaget og samme lov 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, plikter Alta kommune å påkoste undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl. 4. I tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune skal Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver friluftsliv i området om hvordan situasjonen etter oppretting av skuterløypa oppleves. 5. For drift av skuterløypa til Haldde styrkes budsjettet til Miljø, park og idrett med kr 65.000,- pr år. Endringen gjennomføres for 2016 ved førstkommende budsjettregulering. 6. For etablering av løypa opprettes nytt investeringsprosjekt kalt «Skuterløype til Haldde» Etableringen finansieres med lånopptak og inntas i budsjett for 2016 ved førstkommende budsjettregulering med kr. 150.000,- 7. Administrasjon forespør aktuelle bedrifter om hvor mye de vil/kan bruke løypen etter det som har kommet fram i utredningen med tanke på skredfare, terreng, vær osv til kommunestyret. 8. Det gjennomføres en evaluering om bruken av løypen etter 2 år. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: FORSKRIFT OM SKUTERLØYPE TIL HALDDE KART SKUTERLØYPE TIL HALDDE GJENNOMGANG AV HØRINGGSUTTALELSER AKTSOMHETSKART FOR SNØSKRED FRILUFTSLIV OG STØY REINDRIFT Andre saksdok.: Kommunestyrevedtak av 21. september 2015 K.sak. 75/15 Lenke: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Bakgrunn Saksutredningen med vedlegg skal gi kommunestyret grunnlag for å fastsette snøskuterløype til Halddetoppen. Formålet med snøskuterløypa er å legge til rette for at turist- og reiselivsbedrifter kan gjennomføre organiserte snøskuterturer til Nordlysobservatoriet på Side 24 av 75

Sak 3/16 Halddetoppen. Saksutredningen er en oppfølging av kommunestyrets vedtak av 21. september 2015. Saksbehandling Kommunestyret fastsetter skuterløyper ved å vedta kart over løypa og forskrift med bestemmelser om bruk med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Forskriften 4a fastsetter en rekke krav til saksbehandling og vedtak. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Løypene skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Videre kan kommunestyret ikke treffe vedtak om snøskuterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Prosessuelle krav i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om bruk, jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark 4a tredje ledd. De grunnleggende kravene i forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring skal altså være oppfylt. Det skal gjennomføres høring og offentlig ettersyn som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14. Av kommunestyrets vedtak skal det fremgå hvordan innkomne høringsuttalelser til forslaget og konsekvensene av snøskuterløype med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering av hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljøer og sikkerhet. Kommunestyrets vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven 12-12 fjerde og femte ledd. Kommunestyrets vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Høring Forslaget til snøskuterløype med bestemmelser om bruk har vært på høring og offentlig ettersyn i 6 uker med høringsfrist 22. desember 2015. Kommunen har kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypa er planlagt og vurdert betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. I dokumenter utsendt på høring er det utredet virkningen løypa vil ha for friluftsliv i influensområdet. Videre er det vurdert løypas påvirkning for naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, sikkerhet samt reindrift. Innkomne høringsuttalelser er oppsummert i vedlagte notat, hvor vi også har gjort vurderinger og kommentarer til hver uttalelse. Vurdering av forskriftstekst Formål, løype trasé og kart Formålet med snøskuterløypa foreslås i forslag til forskrift 1. Området som løypa passerer er i kommuneplanens arealdel i sin helhet avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt Side 25 av 75

Sak 3/16 reindrift. Foreslåtte løype krever ikke terrenginngrep og berører ikke verneområder eller foreslåtte verneområder. Løypa går fra eksisterende snøskuterløype nr. 2 ved Holmvatna og øst til Halddetoppen, en strekning på 16 km, og framgår av kart i målestokk 1:50000, datert 7.1.2016 (vedlagt). Kartet skal oppbevares hos Alta kommune. Skuterløypa skal vises i kommuneplanens arealdel og på Alta kommunes hjemmeside. Skuterløype nr. 4 fra Mathisdalen vil være naturlig adkomst til starten på løype til Haldde, en strekning på 19 km. Løypetrasè beskrives i forslag til forskrift 2. Bruk av snøskuterløypa Regler om bruk foreslås i 3. Med utgangspunkt i formålet blir bruk av løypa kun tillatt for registrerte turist- og reiselivsbedrifter. Av hensyn til andre interesser, spesielt friluftsliv og naturmangfold, er det et mål å begrense bruken av løypa til dette primære formål. For å oppnå dette er det formålstjenlig å kreve tillatelse fra kommunen for bruk av løypa. Krav om tillatelse fra kommunen og rapportering om bruk vil gi kommunen verdifull kunnskap. Samtidig vil utsteding av tillatelse for bruk lette politiets oppsyn med lovlig bruk av løypa. Fordi det er vanskelig å dokumentere inntjening før en reiselivsvirksomhet er startet opp, og fordi en aktivitet som er tenkt å være innbringende ofte vil gå med tap de første årene, er det lagt opp til at kommunen første gang kan gi en tillatelse med inntil to års varighet. En søknad om tillatelse må inneholde nødvendig opplysninger om virksomheten. Det kreves en realistisk driftsplan som viser forventet aktivitet og inntjeningsmål i perioden. Tillatelsen kan forlenges dersom den næringsdrivende kan dokumentere at den samlede turist- og reiselivsvirksomheten er momspliktig. At virksomheten er momspliktig innebærer at momspliktig salg overstiger kr 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode. Næringsdrivende som allerede driver snøskutersafari regnes i denne sammenheng ikke som førstegangs søkere, og kan gis inntil fire års tillatelse dersom de dokumenterer at de er momspliktig. I forskriftsteksten som har vært ute til høring er det forslått kjørehastighet på 40 km i timen. Denne hastigheten er foreslått av hensyn til friluftsliv for å redusere støy fra motorferdselen og av hensyn til sikkerhet for de som kjører. Det er ikke kommet innvendinger til foreslåtte fartsgrense. I forskriftsteksten poengteres det at bruk skjer på eget ansvar. Selv om kommunen har et selvstendig ansvar for sikkerheten til de som kjører og andre, er riktig å påpeke at den som arrangerer turer for turister i løypa også har ansvar for de som kjører. Det må derfor stilles krav om skredfaglig kompetanse for de bedriftene som bruker løypa. Det må videre kreves at det skal gjennomføres en vurdering av sikkerhet, herunder skredfare, værforhold og føre i hele skuterløypa før den enkelte tur. Denne vurderingen skal dokumenteres og lagres hos bedriften. Forskriftens 3 om bruk av løypa foreslås slik: Kommunen kan etter søknad utstede tillatelse til bruk av løypa til turist- og reiselivsbedrift for gjennomføring av organiserte snøskuterturer for turister til Haldde, forutsatt at virksomheten er registrert i enhetsregisteret, og kan dokumentere skredfaglig kompetanse. Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom den næringsdrivende kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelse gis for inntil fire år av gangen. Side 26 av 75

Sak 3/16 Bedriften skal gjennomføre en vurdering av sikkerhet, herunder skredfare, værforhold og føre, i hele skuterløypen før den enkelte tur. Denne vurderingen skal dokumenteres og lagres hos bedriften. Maksimal kjørehastighet i løypa er 40 km/t. Bruk av løypa skjer på eget ansvar. Bedrifter som har brukt løypa skal rapportere til kommunen om antall turer og antall gjester hvert år innen 10. mai. I denne formuleringen er hensyn til EØS-retten ivaretatt, da også utenlandske bedrifter må være registrert i enhetsregisteret for å drive næringsvirksomhet i Norge. Merking av løypa Krav til merking foreslås i 2 og henvender seg til kommunen som ansvarlig for merkingen. Forskriftens 2 foreslås slik: Løypa skal merkes entydig og godt med stikker og refleks for sikker bruk av snøskuterløypa. Ved merking skal det tas særlig hensyn til råker i elva, små brattheng, mulighet for dårlig vær, dårlig sikt, vertikal og horisontal kurvatur. I forslag til forskrift 4 andre ledd henvender forskriften seg til brukeren og påpeker: Bruk av snøskuter langs løypa etter denne forskrift er bare tillatt når løypa er entydig merket i terrenget. Åpning og stenging av løypa Løypa bør være åpen for bruk når det er tilstrekkelig snødekke. Det er derfor inntatt i forskriften at løypa kan åpne tidligst 1. desember. Videre foreslås det at løypa stenger seinest 1. mai. Tidspunktet for stenging er satt av hensyn til reindrifta som normalt kommer til området i tiden rundt 1. mai. Ingen høringsparter har hatt innvendinger til datoer for åpning og stenging av løypa. Administrasjonen kan ikke se at det er tider på døgnet eller dager hvor kjøring i løypa ikke skal være tillatt, og har ikke foreslått slike begrensninger for bruk. Det er ikke innkommet merknader til dette. Kommunen skal stenge løypa dersom reinbeitedistriktet ber om det. Videre kan kommunen stenge løypa om det oppstår forhold som gjør det nødvendig, eksempelvis skredfare. I utkast til forskrift på høring, var det inntatt en bestemmelse som ville gitt Fylkesmannen mulighet til å stenge løypa med hjemmel i løypeforskriften. Fylkesmannen har hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark 9 for stenging av skuterløyper. Det er derfor ikke nødvendig å ha denne bestemmelsen med i kommunens løypeforskrift. Forskriftens 4 foreslås slik: Løypa åpnes for bruk tidligst 1. desember og stenges seinest 1. mai. Når løypa er åpen kan den brukes hele døgnet. Åpning og stenging av løypa kunngjøres på kommunens hjemmeside. Bruk av snøskuter langs løypa etter denne forskrift er bare tillatt når løypa er entydig merket i terrenget. Side 27 av 75

Sak 3/16 Kommunen kan stenge løypa med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. Kommunen skal stenge løypa dersom reinbeitedistriktet ber om dette av hensyn til reindrifta. Kjøring ut fra løypene i forbindelse med rasting I tråd med departementets veiledning bør kommunen gi bestemmelser om kjøring ut fra løypene i forbindelse med rasting. Målet med denne løypa er å gi turist- og reiselivsnæringen vinteradkomst for transport av turister med snøskuter til Nordlysobservatoriet på Haldde. Rekreasjonskjøring i løypa er i seg selv ikke målet, da det finnes mange løypealternativer for slik kjøring. Det vil likevel kunne være behov for rasting underveis. Av hensyn til sikkerhet bør slik rasting foregå i umiddelbar nærhet av løypa. Da løypa vil bli forbeholdt registrerte reiselivsbedrifter, antas det at trafikken på løypa blir relativt liten. Det er da ikke vesentlig å komme lenger bort fra løypa enn 30 meter for rasting. Kommunen vurderer derfor å fastsette en øvre grense på 30 meter ut fra løypa for rasting. Av hensyn til mulig hekkende rovfugl fastsetter forskriften forbud mot stopp og rasting langs Botnelva fra 20. februar og ut sesongen. Forskriftens 5 foreslås slik: Langs hele løypa er det tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 30 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetrasèen er ikke tillatt. Som unntak fra bestemmelsen i 1. ledd gjelder: Langs Botnelva, en strekning på 6 km, er stopp og rasting ikke tillatt i perioden 20. februar og ut sesongen. Denne strekningen skal merkes med informasjonsskilter. Forslag til forskriftstekst følger vedlagt. Vurdering av særlige hensyn Sikkerhet Kravet om å ta hensyn til sikkerhet innebærer i følge merknadene til forskriftens 4a blant annet: «at løypene ikke bør legges i skredutsatte områder eller bratt terreng. I forbindelse med snøskred nyttes gjerne begrepet «bratt terreng» for terreng brattere enn 30. De aller fleste snøskred utløses i områder brattere enn 30. Snøskred kan imidlertid unntaksvis også starte i moderat bratt terreng (25 30 ), særlig ved dårlige vær- og stabilitetsforhold. Med «skredutsatte områder» menes områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre, eller naturlig utløste, altså utløpsområder for skred. Det anbefales at kommunene benytter tilgjengelige kartdatabaser, eksempelvis fra NGI, for å unngå å legge løyper i bratt eller skredutsatt terreng. Enkelte terreng som er markert i kart som utløpsområder for skred kan være relativt trygge under normale forhold, men skredutsatt under særlig dårlige og ustabile forhold. Dersom løyper unntaksvis anlegges slik at de krysser steder som kan være Side 28 av 75

Sak 3/16 skredutsatte under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøskuterførere oppmerksom på dette gjennom overvåkning og varsling, stengning, skilting eller generelle advarsler. Departementet anbefaler at kommunene involverer personer med snøskredfaglig kompetanse for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper. Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved snøscooterkjøring, f.eks. små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter og lignende» Ved planlegging av løypa har vi benyttet GPS-spor etter gjennomført visningstur til Haldde, NGI s skredkart, skredfaglig uttalelse fra Bjørn Michalsen og høringsuttalelser. Den planlagte løypa ligger i skredutsatt område og passerer bratt terreng. Skuterløyper bør i følge forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark 4a ikke legges i slikt terreng. Det er ikke mulig å komme til Haldde i denne traséen uten å passere utløpsområder for snøskred. Administrasjonen kjenner ikke til andre traséer som er bedre egnet. I bestemte angitte risikoområder hvor kommunen har kunnskap om snøskredfare, enten ut i fra aktsomhetskart eller ut i fra opplysninger fra kjentfolk eller andre med særskilt kompetanse på området, vil kommunen ikke ha adgang til å legge løype for snøskuter, jamfør forarbeidene til bestemmelsen i Prop. 35 L (2014-2015) hvor det står: «Kommunene må også sørge for å ta sikkerhetsmessige hensyn alvorlig og ikke legge løyper i områder der det for eksempel er skred- og rasfare.» Dersom kommunestyret likevel oppretter løypa til Haldde, innebærer det slik Fylkesmannen påpeker, at kommunen påtar seg ansvar. For å fylle dette ansvaret må det utarbeides rutiner, følge opp rasfare i området med jevnlige befaringer og stenge løypa når det er fare for skred. Dette er et sort ansvar og en krevende oppgave som forutsetter at kommunen bygger opp kompetanse og/eller leier inn slik kompetanse, og bruker ressurser på sikkerhet og løpende skredfaglig vurdering for at løypa skal kunne brukes. For skuterløypa til Haldde er imidlertid utfordringen at området som sådan må kunne betegnes som krevende ut i fra et sikkerhetsaspekt, ved at både topografi og værforholdene gjør at man generelt står ovenfor flere risikofaktorer både enkeltvis og samlet - som stiller særlige krav til Alta kommune som myndighetsorgan. De spesielle topografi- og værforholdene gjør at snøskredfaren vil kunne variere ut i fra snømengde, vindretning mv., i tillegg til at terrenget som sådan vil stille krav til brukerne. Kommunestyret må også vurdere hvorvidt traseen er egnet for brukere (turister) som ikke er vant med å kjøre snøskuter. Området traseen er lagt i går i et relativt bratt og ulendt terreng. Adkomst til Halddeløypa via Mathisdalløypa er også stedvis bratt og krevende. Kåfjord JFF mener Mathisdalløypa er for krevende for turister. God merking av løypa med stikker og refleks er en forutsetning for bruk av løypa. Ved merking av løypa skal det tas særlig hensyn til åpne råker i elva, små brattheng, mulighet for dårlig vær, dårlig sikt, vertikal og horisontal kurvatur. Planlagt løype følger kjent trase som er benyttet i flere sammenhenger til Haldde. Det er ikke tillatt å bruke løypa før den er merket og annonsert åpen. Av hensyn til sikkerhet for de som kjører er det fastsett fartsgrense på 40 km/t i hele løypa. Side 29 av 75

Sak 3/16 Hvis kommunestyret skal vedta en forskrift om skuterløype til Haldde, må Alta kommune kreve en særskilt kompetanse hos den reiselivsbedrift som skal organisere turen. For det første vil det kun være registrerte reiselivsbedrifter som vil kunne gjennomføre turene. Videre må reiselivsbedriften fremvise at de selv har, eller har tilgang til, spesiell kompetanse innen vurdering av snøskredfare. Det må videre kreves at det skal gjennomføres en sikkerhetsvurdering av hele skuterløypa for den enkelte tur. Løypetrasè med NGI kartdata som viser utløsnings- og utløpsområder for snøskred følger vedlagt. Friluftsliv I merknadene til 4a i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark står det: «Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Det er særlig friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Kommunen bør ikke legge snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets håndbok M98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. sjette ledd. Kommunen vil således ha et godt grunnlag for å unngå løyper i slike områder. Kommunen bør også se hen til høringsinstansenes merknader om store, sammenhengende vinterfriluftsområder og bør søke å holde slike områder frie for snøscooterløyper.» Alta kommune har kartlagt og verdsatt friluftslivsområder i denne delen av kommunen ihht. Miljødirektoratets veileder M98-2013. Vedlagt følger kart over kartlagte og verdsatte friluftslivsområder med foreslåtte og eksisterende skuterløyper. Foreslåtte skuterløype berører ikke kartlagte friluftslivsområder direkte. Turveien fra Kåfjord til Halddetoppen er verdsatt som viktig friluftslivsområde. «Veien» er opparbeidet i den tid det var bosetting og nordlysforskning på Haldde, og har kulturhistorisk verdi. Grunnlaget for verdsettingen ligger i turveiens historie og bruk om sommeren. Turveien er lite brukt om vinteren. Planlagt skuterløype har adkomst til Haldde fra motsatt side av fjellområdet enn turveien, som også er enkleste adkomst til toppen for skiløpere. Skuterløypa vil ende opp ca.100 meter fra turveien. UiT, Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag og Øytun Folkehøgskole påpeker at Botnelvdalen er en av de få fjelldalene i Alta kommune uten etablert skuterløype. Området brukes av begge institusjonene til undervisning i friluftsliv. Selv om området ikke er registrert som fremtredende viktig for vinterfriluftsliv, vil det likevel ha konsekvenser for fakultetets utdanning i friluftsliv når det blir færre områder uten motorisert ferdsel. Området vil for begge institusjonene få redusert verdi for bruk i undervisningssammenheng der de ønsker å oppsøke «urørt» og stille natur. Også Alta og Omegn Turlag ber om at foreslått snøskuterløype ikke vedtas. De påpeker at løypa og den trafikk som følger vil virke forstyrrende på vinterfriluftslivet i området, og at området er et populært høyfjellsområde nært byen og mye brukt. Side 30 av 75

Sak 3/16 Stillhet og ro er verdsatte kvaliteter i alle typer friluftslivsområder. Det er presisert i forarbeidene til motorferdselloven og nasjonal forskrift at kommunene ved fastsetting av skuterløyper skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Veiledningsmaterialet med føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen av snøskuterløyper er utarbeidet av Miljødirektoratet. Veilederen anbefaler støygrense på 40 dba for svært viktig og viktig friluftslivsområde, og angir 800 meter avstand fra skuterløype med kjørehastighet 40 km/t til grense for 40 dba. Turveien fra Kåfjord til Halddetoppen er verdsatt som viktig friluftslivsområde. Grunnlaget for verdsettingen ligger i turveiens historie og bruk om sommeren. Antatt støy er derfor ikke i konflikt med Miljødirektoratets anbefalte støygrense. Vedlagte kart viser antatt område ved Halddetoppen som er utsatt for mer enn 40 dba støypåvirkning. For hele skuterløypa vil 800 meter på hver side være utsatt for mer enn 40 dba støypåvirkning. Dette innebærer at hele Botndalen vil bli utsatt for mer støy enn 40 dba ved passering av en snøskuter. I tråd med innspill fra Finnmark Fylkeskommune bør Alta kommune utføre undersøkelse blant de som driver undervisning i friluftsliv i området, spesielt UiT -Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag og Øytun Folkehøgskole, om hvordan de opplever situasjonen etter eventuell oppretting av skuterløypa. En slik undersøkelse sammenholdt med bedriftenes rapportering om bruk vil gi viktig kunnskap for kommunen. Naturmangfold Det fremgår av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene våre etter 8-12 er synliggjort under, med paragraftekst innledningsvis, og påfølgende vurdering. Vi har tatt hensyn til forvaltningsmålene i 4 og 5. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering: Vi har konferert Miljødirektoratets Naturbase. På et punkt nær foreslåtte trase er det registrert Svarttopp (Bartsia alpina), en art av karplante av særlig stor forvaltningsinteresse. Listestatus i Norsk rødliste (2015) er LC livskraftig. Artsdatabanken sitt Artskart viser registrerte observasjoner av flere karplanter med rødlistestatus LC langs foreslått trase. Bruk av løypa foregår på snødekt mark og det forventes ingen negativ påvirkning på flora i og langs traseen. For øvrig viser Naturbase ingen andre registrerte arter av nasjonal forvaltningsinteresse, ei heller utvalgte eller viktige naturtyper. Side 31 av 75

Sak 3/16 Artskart viser registering av gaupe (Lynx lynx) langs traseen, rødlistestatus EN sterkt truet. I tillegg vil andre viltarter kunne frekventere fjellene her. Bruk av løypa vil ha en begrenset effekt på vilt. Området er registrert som et villmarkspreget område uten tyngre, tekniske inngrep, jf. INON (inngrepsfrie naturområder i Norge). Opprettelse av skuterløype er ikke karakterisert som tyngre, teknisk inngrep og vil derfor ikke forringe INON-status. Rovfuglgruppa i Vestfinnmark (ROV) har kartlagt rovfuglforekomster i store deler av Alta kommune, men Botndalen er ikke godt undersøkt. Ut i fra terrengformasjoner i øvre del av Botndalen, med store bratte lier opp mot høyfjellet og en frodig dalbunn, kan området karakteriseres som typisk for store rovfugl som jaktfalk (Falco rusticolus, rødlistestatus NT nær truet) og kongeørn (Aquila chrysaetos, rødlistestatus LC), jf. også høringssvar fra ROV. Jf. Faktaarket «Jaktfalk i Finnmark» (Miljødirektoratet/Bioforsk) innleder jaktfalk hekkesesongen i januar, med egglegging i slutten av mars. Jaktfalken hekker spredt over det meste av fylket. Jf. rødlista er menneskelig forstyrrelse en viktig negativ påvirkningsfaktor på bestanden av jaktfalk i Norge. Foreslått løypetrase går gjennom et område som er dårlig kartlagt mht. rovfugl. Likevel vet vi at området trolig brukes av jaktfalk og kongeørn, og at disse er sensitiv for forstyrrelse i hekketida. Jaktfalken har rødlistestatus NT nær truet. Effekten av bruk av løypa er usikker, men vil trolig være negativ for hekkende jaktfalk. Vi mener en negativ effekt av forskriftsmessig bruk av løypa ikke er så stor at det vil føre til skade på naturmangfoldet, men samtidig er vi tydelig på at dette ikke er sikker kunnskap. Vi har vurdert om det skal innhentes mer kunnskap før tiltaket iverksettes, men kommer til at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt så langt det er rimelig i saken. 9 Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering: Foreslått løypetrase går gjennom et område som er dårlig kartlagt mht. rovfugl. Det betyr at føre-var-prinsippet kommer inn. Målet med føre-var-prinsippet er å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Vesentlig skade, i betydningen alvorlig eller irreversibel skade, er vurdert til lite sannsynlig, jf. forvaltningsmålene i lovens 4 og 5. Føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Naturmangfoldet i området vil etter det vi kjenner til ikke utsettes for andre påvirkninger enn dette tiltaket. Vi vurderer opprettelse og bruk av løypa til ikke å ha negativ effekt på økosystemet som helhet. Prinsippet om økosystem og samlet belastning er vurdert og tillagt vekt. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Side 32 av 75

Sak 3/16 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Bestemmelsen forutsetter at opprettelse og bruk av skuterløypa vil medføre skade på naturmangfoldet. Det foreligger usikkerhet om dette, trolig vil bruk av løypa ha en negativ effekt på hekkende rovfugl. Det er naturlig at kommunestyret sammen med vedtak om opprettelse av skuterløype, fatter forpliktende vedtak om at Alta kommune påkoster undersøkelser for å overvåke naturtilstanden mht. hekkende rovfugl, og at undersøkelser utføres av konsulent med naturfaglig kompetanse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: For å begrense en mulig negativ effekt på hekkende jaktfalk er avbøtende tiltak vurdert. Det tas inn i forskriften et forbud mot stopp og rasting langs Botnelva i hekkeperioden for rovfugl. Reindrift Hele løypa ligger innafor reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga. Området benyttes til vår- og sommerbeite for rein. Området benyttes ikke til vinterbeite. Planlagte skuterløype ligger i stor avstand til kjente og tradisjonelt brukte kalveområder. Simler med kalv kommer normalt til området i juni. Løypa krysser reinens flyttevei mellom sommerbeite og vinterbeite på to steder: ved løypas start fra eksisterende skuterløype ved Finnskaret og ved Botnelva ovenfor Grasdalsvannet. Okserein og ungdyr kommer normalt til området i månedsskiftet april/mai. På denne tiden vil reinen oppsøke tidlig grønt vårbeite i lavlandet. Alta kommune har godt samarbeid og god dialog med alle reinbeitedistrikter i kommunen om bruk av skuterløypene i vårperioden. Dersom det er behov vil løypa bli stengt av hensyn til reindrifta i vårperioden. Reinbeitedistriktet er tilskrevet med høringsbrev. Distriktet har ikke avgitt uttalelse til saken. Reindriftskart er vedlagt. Bolig- og hytteområder Bolig- og hytteområder berøres ikke av foreslåtte løype. Ved Holmvann hvor løypa tar av fra løype 2 passer løypa ei reindriftshytte tilhørende reinbeitedistrikt 26 Lakkonjarga. Hytta er ikke i bruk når det ikke er rein i området. Løypa har derfor liten betydning for denne hytta. Kulturminner og kulturmiljø Finnmark fylkeskommune har ingen innvendinger hva angår registrerte kulturminner. Sametinget kjenner ikke til at tiltaket vil være i direkte konflikt med samiske kulturminner. Etablering av skuterløype forutsetter at det ikke gjøres terrenginngrep og at ferdselen i løypa skjer på snødekket mark. Alta kommune antar derfor at skuterløypa ikke vil være i konflikt med ikke kartlagte automatisk vernede kulturminner. Side 33 av 75

Sak 3/16 Verdensarvsenteret for bergkunst Alta museum mener opplevelsesverdien til Halddeobservatoriet vil forringes ved etablering av en skuterløype. Observatoriets sjeldenhet, autentisitet, pedagogiske verdi, identitetsverdi og symbolverdi vil bli berørt, men det er vanskelig å si i hvilken grad disse forringes. Landskap Løypa vil ha liten eller ingen påvirkning av landskapet. Samtykke fra grunneier Finnmarkseiendommen har gitt samtykke til etablering av skuterløypa i brev av 21.12.2015 Økonomiske konsekvenser Brukerbetaling Kommunen kan kreve brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av kommunens skuterløyper. Rådmannen ser ikke at det er hensiktsmessig å etablere rutiner for brukerbetaling for denne løypa nå. Dersom kommunen på et senere tidspunkt vil innføre brukerbetaling for alle skuterløyper, vil dette også bli vurdert for denne løypa. Kommunen bør forsøke å etablere et samarbeid med potensielle brukere for merking av løypa. Etableringskostnader Kartlegging av hekkende rovfugl, kr 20.000,- pr år i 4 år. kr 80.000,- Undersøkelse av effekt på etablert friluftsliv kr 30.000,- Produksjon av skilt og utplassering kr 40.000,- Sum etableringskostnad kr 150.000,- Årlig driftskostnad Merking og vedlikehold av skilt kr 15.000,- Overvåking av rasfare og beslutningsstøtte, 8 befaringer pr år kr 50.000,- Sum årlige driftskostnader kr. 65.000,- Samlet vurdering Det er tatt særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, samt hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Det er gjort vurdering av naturmangfoldloven 8-12. Snøskuterløypa er ikke planlagt i verneområder eller foreslåtte verneområder. Løypa er ikke til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Løypa krever ikke terrenginngrep. Krav til saksbehandling jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, jf. forvaltningsloven kapittel VII er oppfylt. Side 34 av 75

Sak 4/16 HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/64 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Kommunestyret 02.02.2016 3/16 Formannskapet 19.01.2016 Innstilling fra siste behandling: Alta kommune forutsetter at dagens ordning med differensierte satser på Nord- Norgestilskuddet ivaretas og videreføres med minst samme sats i nytt inntektssystem fra 2017. Administrasjonens innstilling: Alta kommune forutsetter at dagens ordning med differensierte satser på Nord- Norgestilskuddet ivaretas og videreføres med minst samme sats i nytt inntektssystem fra 2017. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 19.01.2016: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 19.01.2016: Alta kommune forutsetter at dagens ordning med differensierte satser på Nord- Norgestilskuddet ivaretas og videreføres med minst samme sats i nytt inntektssystem fra 2017. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høring Forslag til nytt inntektssystem Høringsnotat - Forslag til nytt inntektssystem Andre saksdok.: Bakgrunn: I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal Side 35 av 75

Sak 4/16 presenteres i kommuneproposisjonen for 2017. Det ble understreket at denne gjennomgangen av inntektssystemet også skal sees i sammenheng med kommunereformen. Inntektssystemet til kommunene består av flere elementer; innbyggertilskudd, inkludert kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementene. I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i høringen foreslås konkrete endringer. Det er lagt opp til at kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen skal oppdateres om lag hvert fjerde år, høringen er en oppfølging av dette. Høring/merknader: Alta kommune vil gi høringsinnspill på følgende elementer i høringen: Dagens ordning med differensierte satser på Nord-Norgestilskuddet må ivaretas i nytt inntektssystem. Økonomiske konsekvenser: Det er først når kommuneøkonomiproposisjonen i mai legges frem at vi vil få en endelig bekreftelse på hvordan et nytt inntektssystem vil slå ut for Alta kommune fra 2017. Foreløpig er det ikke publisert en ny prognosemodell (KS) som ivaretar alle endringene som ligger i denne høringen. Denne er ventet fra KS før høringsfristens utløp som er 1. mars. Vurdering: Endringen i de regionalpolitiske tilskuddene: Det foreslås å samle de tre tilskuddene Nord-Norge- og Namndalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør- Norge. Dagens satser på Nord-Norges tilskuddet er differensiert mellom de nordligste fylkene, i tillegg skilles det mellom kommuner innenfor og utenfor tiltakssonen i Troms. Etter konferanse med KS synes det ikke avklart om ordningen med differensierte satser for Nord- Norgetilskuddet skal videreføres eller ikke. I 2016 er satsene for Nord-Norgetilskudd fordelt slik: Nordland og Namdalen 1 689 kr pr. innbygger Troms (utenfor tiltakssonen) 3 239 kr pr. innbygger Tiltakssonen i Troms 3 816 kr pr. innbygger Finnmark 7 909 kr pr. innbygger Side 36 av 75

Sak 4/16 For 2016 vil Alta kommune motta 157 mill. kr. i Nord-Norges tilskudd. Dette som en del av rammetilskuddet. Departementet ønsker å videreføre hovedtrekkene i dagens Nord-Norges tilskudd, men ønsker også å endre innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene. Det er ikke nevnt noe i høringen om endringer i de differensierte satsene. For Alta kommune er det svært avgjørende at ordningen med differensierte satser videreføres slik som i dag. Ordningen med å innføre ett tilskudd for Nord-Norge er historisk begrunnet og det er ingen vesentlige hendelser som har endret på dette forhold. Endringer av vektingen av kriteriene i utgiftsutjevningen: Hovedkilden til forslagene til omvekting av kostnadsnøklene er at kommunenes samlede ressursbruk har blitt endret fra regnskap 2011 til regnskap 2014. Det som slår kraftigst ut for Alta kommune er at kostnadsnøkkelen for grunnskole vektes ned. Vi har muntlig fått opplyst fra KS at endringen av vektingen av grunnskole vil gi Alta kommune en reduksjon i utgiftsutjevningen på 311 kroner per innbygger, eller ca. 6,2 millioner. Kriteriet PUH 16 år og over (hvor Alta kommune har flere enn en gjennomsnittskommune) blir også vektet ned. De kriteriene som vektes OPP er i hovedsak kriterier der Alta kommune ligger UNDER landsgjennomsnittet, og som derfor gir oss trekk i utgiftsutjevningen. I sum er det anslått at Alta kommune vil tape 489 kroner per innbygger på omleggingen av kostnadsnøklene. Vi går fra å være ca. 2,5 % dyrere å drive enn en gjennomsnittskommune, til å regnes som marginalt billigere å drive enn en gjennomsnittskommune. I sum anslås utgiftsutjevningen til å bli redusert med 10 millioner kroner. Innen kommunestyrets møte er vi lovet en modell fra KS som dokumenterer virkningene av omvektingen. Dokumentasjon vil bli ettersendt så snart den er mottatt. I forbindelse med kommunereformarbeidet så vet vi at kommuner som slår seg sammen vil få et beregnet inndelingstilskudd med utgangspunkt i inntektssystemet for 2016. I inndelingstilskuddet får kommunene beholde basistilskudd og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Dette vil gi forutsigbarhet og god tid til omstilling for kommunene. I tillegg får kommunene reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen. Viser til egen økonomiutredning og rapport fremstilt av PwC. Side 37 av 75

Sak 5/16 HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: U41 &13 Arkivsaksnr.: 16/57 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 02.02.2016 1/16 Formannskapet 19.01.2016 1/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 11.01.2016 Innstilling fra siste behandling: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond. Men ønsker først og fremst at fondet innrettes slik at allerede tillatte arealer avsatt til oppdrettsformål beregnes en arealavgift som tilgodeses den enkelte kommune som arealet befinner seg i. Beregnet arealavgift betales årlig. I tillegg er man positiv til et proveny fra produksjonsvekst. En eventuell vekst kan kun komme der lukkede anlegg benyttes. Et proveny for vekst beregnes etter nytt avsatt areal. Det er viktig at å sette strenge krav til oppdrettsnæringen. Det er kun gjennom strengere krav vi kan få utviklet en bærekraftig oppdrettsnæring i forhold til miljø, sunne fjorder og for å ta vare på villaksen. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig, derav også krav om at veksten må komme i lukkede anlegg. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag 2. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde hvor arealer er avsatt til oppdrettsformål. 3. Størrelse på arealet brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å sikre kommunene inntekter for avsatt areal til havbruksnæringen. Det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 5. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. Saken oversendes kommunestyret for behandling. Side 38 av 75

Sak 5/16 Administrasjonens innstilling: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Inntektene fra salg av produksjonsrettigheter fordeles i sin helhet på kommunene i det aktuelle produksjonsområdet. 3. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 7. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 19.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal: Alta kommune er positiv til at det etableres et havbruksfond finansiert av produksjon i havbruksnæringen. Innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Produksjonsavgift gjelder fra første fisk og skal i sin helhet tilfalle vertskommunen. 3. All fisk fra lukkede anlegg vil bli fritatt produksjonsavgift for å stimulere til fortgang til lukket anlegg. Forslaget falt med 1 mot 10 stemmer. Side 39 av 75

Sak 5/16 Forslag fra Frp, SP, H og Kyst: Nytt pkt 7: Innføring av produksjonsavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Produksjonsavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. En produksjonsavgift er å foretrekke fremfor en arealavgift fordi en produksjonsavgift vil gjenspeile havbruksnæringens aktivitet og en god produksjon vil gi både kommuner og oppdrettsaktør inntekter. En arealavgift vil være uheldig for havbruksnæringen i perioder med lav produksjon. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Forslag fra AP, SV og MDG: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond. Men ønsker først og fremst at fondet innrettes slik at allerede tillatte arealer avsatt til oppdrettsformål beregnes en arealavgift som tilgodeses den enkelte kommune som arealet befinner seg i. Beregnet arealavgift betales årlig. I tillegg er man positiv til et proveny fra produksjonsvekst. En eventuell vekst kan kun komme der lukkede anlegg benyttes. Et proveny for vekst beregnes etter nytt avsatt areal. Det er viktig at å sette strenge krav til oppdrettsnæringen. Det er kun gjennom strengere krav vi kan få utviklet en bærekraftig oppdrettsnæring i forhold til miljø, sunne fjorder og for å ta vare på villaksen. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig, derav også krav om at veksten må komme i lukkede anlegg. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag 2. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde hvor arealer er avsatt til oppdrettsformål. 3. Størrelse på arealet brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å sikre kommunene inntekter for avsatt areal til havbruksnæringen. Det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 5. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom Side 40 av 75

Sak 5/16 fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Innstillingen falt. Tilleggsforslag fra AP v/monica Nielsen: Saken oversendes kommunestyret for behandling. Forslaget vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 19.01.2016: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond. Men ønsker først og fremst at fondet innrettes slik at allerede tillatte arealer avsatt til oppdrettsformål beregnes en arealavgift som tilgodeses den enkelte kommune som arealet befinner seg i. Beregnet arealavgift betales årlig. I tillegg er man positiv til et proveny fra produksjonsvekst. En eventuell vekst kan kun komme der lukkede anlegg benyttes. Et proveny for vekst beregnes etter nytt avsatt areal. Det er viktig at å sette strenge krav til oppdrettsnæringen. Det er kun gjennom strengere krav vi kan få utviklet en bærekraftig oppdrettsnæring i forhold til miljø, sunne fjorder og for å ta vare på villaksen. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig, derav også krav om at veksten må komme i lukkede anlegg. For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag 2. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde hvor arealer er avsatt til oppdrettsformål. 3. Størrelse på arealet brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å sikre kommunene inntekter for avsatt areal til havbruksnæringen. Det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 5. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. Saken oversendes kommunestyret for behandling. Side 41 av 75

Sak 5/16 Hovedutvalg for næring,drift og miljøs behandling den 11.01.2016: Behandling: Følgende forslag fremmet: Frp v/odd Erling Mikalsen: Nytt pkt 7: Innføring av produksjonsavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Produksjonsavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. En produksjonsavgift er å foretrekke fremfor en arealavgift fordi en produksjonsavgift vil gjenspeile havbruksnæringens aktivitet og en god produksjon vil gi både kommuner og oppdrettsaktør inntekter. En arealavgift vil være uheldig for havbruksnæringen i perioder med lav produksjon. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Forslag fra V v/kjersti Bang: 1. Alta kommune ønsker ikke at det etableres et havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. 2. Alta kommune ønsker at det innføres et havbruksfond som baserer seg på produksjonsavgift som i sin helhet tilfaller kommunene. Dette er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen. 3. Lukkede anlegg har halv produksjonsavgift. 4. Produksjonsavgiften settes til 0,25 kroner pr kg produsert laks. Produksjonsavgiften skal kompensere for økt miljøbelastning, leie av arealer og være et økonomisk bidrag til lokalsamfunnet. 5. Alta kommune ønsker ikke vekst i biomasse og nye arealer i havbruksnæringen, før næringen har gått over til lukka anlegg. Forslaget falt med 2 mot 6 stemmer. Felles forslag fra Ap, SVog Mdg: HNDM ber om at sak 1/16 Høring Forslag til innretning av havbruksfondet behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt med 6 mot 2 stemmer. Hovedutvalg for næring,drift og miljøs vedtak den 11.01.2016: Alta kommune er positiv til at det etableres havbruksfond finansiert av proveny fra produksjonsvekst i havbruksnæringen. Alta kommune forutsetter at havbruksfondet ikke skal erstatte framtidig arealavgift. Veksten i havbruksnæringen må være miljømessig bærekraftig. Side 42 av 75

Sak 5/16 For øvrig har Alta kommunen følgende innspill til innretningen av fondet: 1. Det etableres et havbruksfond for hvert produksjonsområde. 2. Inntektene fra salg av produksjonsrettigheter fordeles i sin helhet på kommunene i det aktuelle produksjonsområdet. 3. Lokalitets- MTB brukes som fordelingsnøkkel ved utbetaling fra fondet til kommunene innenfor produksjonsområdet. 4. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene umiddelbart etter at salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. 5. Statens skal ikke ha andel av havbruksfondet. Havbruksfondet er statens virkemiddel for å skape vekst i havbruksnæringen og det er urimelig at staten skal ha andel av fondet hvor aktiviteten utelukkende utøves i distriktene. 6. Fylkeskommunene skal ikke ha utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, vekst og konsekvensutredninger. Dersom fylkeskommunen også skal ha «provisjon» for veksten, kan det reises spørsmål om dette er tilfredsstillende forvaltningspraksis. 7. Innføring av arealavgift er nødvendig for å gi kommunene forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen, og samtidig sikre at kommuner som ikke kan ta ut vekst blir sikret et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Arealavgift vil sikre kommunene inntekter etter at veksten reduseres eller stopper opp. HNDM ber om at sak 1/16 Høring Forslag til innretning av havbruksfondet behandles i Formannskapet og Kommunestyret. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Høring av forslag til innretning på havbruksfond Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i oppdrettsnæringen, hvor en av forutsetningene for vekst er tilgang på tilstrekkelig og egnet areal. Regjeringen vil at kommuner som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen, skal oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. I Meld. ST. 16 (2014 2015)»Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» presenterer regjeringen et nytt system for justering av kapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøindikatorer, handlingsregler og inndeling av kysten i produksjonsområder. I tilknytning til behandlingen av denne meldingen har næringskomiteen i sin høringsuttalelse, bedt regjeringen om i 2016 å opprette et havbruksfond som skal sikre en rimelig fordeling av kommunal sektors andel av konsesjonsvederlaget på alle fylkeskommuner og kommuner med oppdrettsvirksomhet. Side 43 av 75

Sak 5/16 Næringskomiteen foreslår følgende fordelingsnøkkel for vederlag for produksjonsvekst og nye konsesjoner: o 20 % tilfaller staten o 10 % tilfaller fylkeskommunen o 70 % tilfaller kommunen Høringsnotatet drøfter følgende problemstillinger: 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune 2. Størrelse og frekvens på utbetalinger fra fondet 3. Administrasjon av fondet. Høringsfristen er satt til 18.februar 2016. Departementet kommenterer i høringsbrevet at havbruksfondet skal: sikre en rimelig fordeling på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet stimulere kommunene til å gi næringen tilgang på egnede lokaliteter enkel ordning å administrere sikre kommunene mest mulig forutsigbare inntekter Departementet uttaler videre: kun kommuner med oppdrett av laks, ørret, regnbueørret i sine sjørarealer bør ha krav på del av havbruksfondet. Kommuner med kun landbasert oppdrett skal ikke ha krav på andel av fondet. Proveny fra utviklingskonsesjoner vil inngå i havbruksfondet. Vederlag for 5 % kapasitetsøkning skal inngå i fondet. Departementet reiser spørsmål om det skal være nasjonalt eller regionalt havbruksfond. I havbruksmeldingen legges til opp til å dele landets kyststripe inn i 11 13 produksjonsområder hvor vekst skal vurderes annethvert år. Departementets oppfatning er at konsesjonsinntektene bør fordeles på alle, uavhengig om kommunen ligger i et område hvor kapasiteten økes, reduseres eller holdes uendret. Stortinget har lagt til grunn at alle kommuner skal få andel av fondet ikke bare kommuner som tilrettelegger for nye lokaliteter. Kommuner som blir vertskap for branngater altså oppdrettsfrie områder som barriere mot spredning av parasitter og sykdom mellom produksjonsområder, bør etter departementets syn tilgodesees med en andel av inntektene fra fremtidig kapasitetsøkning. Det foreligger ikke forslag om etablering av branngater. Hvor store inntekter skal fordeles til kommunene? Størrelsen på inntektene til havbruksfondet vil avhenge av hvor stor produksjonsvekst som blir tildelt og hvilken pris som oppnås for produksjonsøkningen / nye konsesjoner. Side 44 av 75

Sak 5/16 Departementet har i høringsnotatet vist en tabell som viser at inntektene til fondet kan variere fra 45 mill kr til 3.187 mill kr i år 1. Fordelingsnøkkel mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Næringskomiteen har forutsatt en fordeling med 20 % til staten, 10 % til fylkeskommunene, og 70 % til kommunene. Det foreligger ingen begrunnelse for at 20 % av vederlaget skal tilfalle staten. Departementet oppfatter bred enighet om at hoveddelen av kommunal sektors andel bør tilfalle kommunene. Samtidig har fylkeskommunene en viktig rolle knyttet til samordning av arealplaner og andre fellestiltak, som tilsier at de også bør få en viss andel (10%). Fordelingsnøkkel mellom kommuner: Store forskjeller i oppdrettsvolum i de ulike kommunene gjør at departementet vurderer lik fordeling til alle kommunene vil gi urimelige utslag, og gir heller ingen incentiver til nye arealer til oppdrettsformål. Fordeling etter lokalitets-mtb sikrer at kommuner med mest oppdrett også får størst andel av inntektene fra havbruksfondet. Denne modellen er enkel og forutsigbar. Fordeling basert på fysisk arealbeslag vil etter departementets syn gi samme avkastning som fordeling etter lokalitets-mtb. Fordeling basert på slaktevolum er etter departementets syn en dreining fra arealbeslag til verdiskaping, og departementet vurderer dette som uhensiktsmessig. Økonomiske konsekvenser: Av høringsnotatet framgår det at Alta kommune kan få utbetalinger i størrelsesorden 10-40 mill kr annethvert år. Størrelsen på utbetalingen avhenger på den ene side av hvilken pris oppdrettsselskapene er villig til å betale for produksjonsvekst, og på den annen side om kravet til miljømessig bærekraftig vekst blir oppfylt. Av høringsdokumentet framgår det at kommunens inntekter fra havbruksfondet vil være frie midler som kommunene står fritt til å disponere slik de ønsker. Vurdering: Alta kommune har gjennom 30 år lagt til rette for- og vært vertskap for havbruksnæringen. Gjennom 3 generasjoner av kommuneplanens arealdel har kommunen fulgt opp næringen med utvikling av gode lokaliteter. Lokalitetsutviklingen har gått fra mange små lokaliteter til færre og større lokaliteter. I gjeldende kommuneplan er det samlet sett satt av drøyt 20 kvadratkilometer til oppdrettsformål. Alta er i dag landets 4 største oppdrettskommune målt i lokalitets-mtb. I forhold til størrelse på lokaliteter vil lokaliteten Mortensnes som søkes økt til 7200 tonn, bli en av landets største lokaliteter dersom søknaden blir innvilget. Side 45 av 75

Sak 5/16 Oppdrettsnæringen var fram til år 2000 lokalt eid. Etter år 2000 har det lokale eierskap gradvis blitt utvannet, og i dag er eierskapet enten nasjonalt eller internasjonalt. Endringer i eierstruktur skaper gjerne debatter om ringvirkninger og hva som er akseptable fotavtrykk fra næringen. For Altas vedkommende er det avgjørende at næringens fotavtrykk er akseptabelt i forhold til villaksen. Alta kommune er positiv til etablering av havbruksfond men forutsetter at det også blir etablert arealavgift som skal sikre kommunen stabile inntekter fra næringen over tid. HAVBRUKSFOND OG AREALAVGIFT Departementet tar til ordet for at kommunenes årlige inntekt fra havbruksfondet langt vil overstige inntektene kommunene ville fått med arealavgift. Etter administrasjonens vurdering er dette i beste fall misvisende. Det har sammenheng med at finansiering av havbruksfondet utelukkende kommer fra produksjonsvekst. Dersom det av ulike årsaker ikke blir produksjonsvekst eller at betalingsviljen for produksjonsvekst ikke er til stede, blir det ikke noe utbytte til kommunene fra havbruksfondet. I motsetning havbruksfond, vil en arealavgift være en årlig inntekt til kommunene som ikke er vekstavhengig, men som kompenserer faktisk bruk av sjøarealer. STYR HAVBRUKSFONDET TIL VEKSTOMRÅDER Departementet mener at havbruksfondet bør deles på alle havbrukskommuner uavhengig av om det er vekst i havbruksnæringen i den enkelte kommune. Dette standpunktet er Alta kommune uenig i. For å gi kommunene incentiv til å stille tilstrekkelige og egnede arealer til disposisjon for vekst i havbruket, må havbruksfondets midler i sin helhet styres til kommuner som legger til rette for vekst. Etter administrasjonens vurdering bør det etableres havbruksfond for hvert produksjonsområde. Inntektene fra fondet fordeles til kommunene i produksjonsområdet, hvor lokalitets-mtb legges til grunn som fordelingsnøkkel. Denne løsningen vil ramme kommuner hvor det av forskjellige årsaker ikke er mulig å ta ut vekst. Dette kan være kommuner som over lang tid har lagt til rette for havbruksnæringen, har stor lokal MTB og vurderer arealbeslaget som stort nok med eksisterende produksjon. Hele ordningen er imidlertid basert på vekst og da må pengene styres dit hvor veksten kommer. Havbruksfondet er vekstbasert og kan ikke erstatte arealavgiften. Arealavgiften vil over tid være en viktigere kompensasjon til kommunene enn avkastningen fra havbruksfondet. For kommunene er det viktig at inntektskildene fra havbruksnæringen blir todelt havbruksfondet som er vekstavhengig og arealavgift som er vekstnøytral, men knyttet til faktisk bruk. Side 46 av 75

Sak 5/16 I Vest-Finnmark ble det i 2015 produsert ca 90.000 tonn laks. Dersom skissert arealavgift på 0,17 kr pr kg hadde vært en realitet, ville kommunen i Vest-Finnmark mottatt til sammen 15,3 mill kr i arealavgift for 2015. Dette er som nevnt inntekter som ikke avhenger av vekst og havbruksfondet kan derfor ikke komme til erstatning for framtidig arealavgift. FORDELINGSNØKKEL MELLOM STAT, FYLKE OG KOMMUNE Forslag til fordelingsnøkkel mellom stat, fylke og kommune er etter Rådmannens vurdering urimelig. Vekst i havbruksnæringen er nasjonal politikk, hvor havbruksfondet skal brukes som virkemiddel for gjennomføring av vedtatt vekststrategi. Statens finansiering skjer normalt gjennom skattesystemet. Det blir derfor urimelig at staten også skal ha andel av vederlaget for produksjonsrettigheter som utelukkende utøves i distriktene. Det er tilgang til areal i havbrukskommunene som er hovedhensikten med etablering av fondet, og da bør også inntektene i sin helhet tilfalle havbrukskommunene. Det kan diskuteres om i hvilken grad fylkeskommunens samordningsfunksjon rettferdiggjør fylkeskommunens rett til utbytte fra havbruksfondet. Fylkeskommunen er myndighet i forhold til lokaliteter, MTB og konsekvensutredning. Dersom fylkeskommunen skal ha «provisjon» for vekst i havbruksnæringen, kan det stilles spørsmålstegn om dette er en tilfredsstillende forvaltningspraksis sett i forhold til myndighetsutøvelsen. FORDELINGSNØKKEL MELLOM KOMMUNENE Administrasjonen støtter departementet i vurderingen av at lik fordeling mellom kommunene gir urimelig utslag. Prinsippet bør være at oppdrettskommunene får uttelling fra havbruksfondet basert på lokalitets-mtb. UTBETALING FRA FONDET I høringsnotatet drøftes ulike ordninger for utbetaling fra fondet. Etter administrasjonens syn bør midlene utbetales til kommunene straks salgsvederlaget for produksjonsveksten er mottatt. Administrasjon av fondet styres sentralt og midlene utbetales til kommunene umiddelbart etter at midlene har kommet inn. Side 47 av 75

Sak 6/16 FREDNINGSSAK - OMRÅDEFREDNING KOMSA - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst Arkiv: L12 &13 Arkivsaksnr.: 16/156 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Kommunestyret 02.02.2016 2/16 Planutvalget 19.01.2016 Innstilling fra siste behandling: 1. Alta er stolt av sin historie og sin identitet og Alta kommune anerkjenner behovet for å frede deler av vår viktige kulturarv, som også er av internasjonal betydning gjennom UNESCO`world heritage list. 2. Alta kommune godkjenner fredningsforslaget for Områdefredning av Komsa, med tilhørende bestemmelser under følgende forutsetning; a. Alta kommune skal bidra til utarbeidelse av,samt godkjenne forvaltningsplan for fredningsområdet. b. Staten skal sette av nødvendig øremerkede økonomiske midler i statsbudsjettet, på eget fond eller på annen måte sikre økonomisk gjennomføring av tiltak i forvaltningsplanen. Administrasjonens innstilling: 1. Alta er stolt av sin historie og sin identitet og Alta kommune anerkjenner behovet for å frede deler av vår viktige kulturarv, som også er av internasjonal betydning gjennom UNESCO`world heritage list. 2. Alta kommune godkjenner fredningsforslaget for Områdefredning av Komsa, med tilhørende bestemmelser under følgende forutsetning; a. Alta kommune skal bidra til utarbeidelse av,samt godkjenne forvaltningsplan for fredningsområdet. b. Staten skal sette av nødvendig øremerkede økonomiske midler i statsbudsjettet, på eget fond eller på annen måte sikre økonomisk gjennomføring av tiltak i forvaltningsplanen. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 19.01.2016: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 19.01.2016: Side 48 av 75

Sak 6/16 1. Alta er stolt av sin historie og sin identitet og Alta kommune anerkjenner behovet for å frede deler av vår viktige kulturarv, som også er av internasjonal betydning gjennom UNESCO`world heritage list. 2. Alta kommune godkjenner fredningsforslaget for Områdefredning av Komsa, med tilhørende bestemmelser under følgende forutsetning; a. Alta kommune skal bidra til utarbeidelse av,samt godkjenne forvaltningsplan for fredningsområdet. b. Staten skal sette av nødvendig øremerkede økonomiske midler i statsbudsjettet, på eget fond eller på annen måte sikre økonomisk gjennomføring av tiltak i forvaltningsplanen. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Forslag til Områdefredning. Andre saksdok.: - Dokumenter sak 13/4008 Bakgrunn: Som følge av Altas vekst og behov for utbyggingsarealer har også behovet for å frede deler av vår kulturarv blitt aktualisert. Helt siden 2003 har Finnmark Fylkeskommune, ved Areal- og kulturvernavdelingen som sektormyndighet, og Alta kommune arbeidet med grenser og innhold i en områdefredning av kulturminner i Komsa, og nærliggende områder. Det har vært fremmet flere forslag, vært gjennomført mange møter og befaringer. Planutvalget ble orientert om saken 12. august 2014, hvor det samtidig ble gjennomført en befaring på Komsaflaten sammen med Riksantikvaren og Finnmark Fylkeskommune. Planforslaget som ble utarbeidet etter dette var til behandling i Planutvalget 30. mars 2015, hvor planutvalget ga følgende uttalelse; 1. Alta er stolt av sin historie og sin identitet og Alta kommune anerkjenner behovet for å frede deler av vår viktige kulturarv. 2. Fredningsområdets grenser er bearbeidet gjennom flere år, og derfor i all hovedsak innarbeidet i kommunens planverk. 3. Komsa og tilliggende områder er et viktig og mye benyttet friluftsområde for både tilreisende og Altas befolkning. Fredningsområdet er stort og berører mange bruksinteresser som krever tiltak og tilrettelegging inne i området. For Alta kommune er det derfor et absolutt krav at det følger øremerkede økonomiske virkemidler knyttet til fredningsvedtak og forvaltningsplanen. Side 49 av 75

Sak 6/16 4. Fredningsbestemmelser; a. Bestemmelsene bør inneholde et punkt om at forvaltningsplanen skal kunne rulleres ved behov, initiert av både kommunen og fylkeskommunen. b. I unntaksbestemmelse bør det komme nytt pkt. 10 «Dette gjelder følgende unntak» i. Nytt pkt 10: Tiltak i tråd med godkjent forvaltningsplan. 5. Alta kommune ber om at området nord-vest for Tilfluktsveien, samt Tolleviksfjæra unntas fredningsplanen. Høring/merknader: Nå er høringsinnspillene vurdert og noen innarbeidet i fredningsplanen som er oversendt på nytt til Alta kommune for sluttbehandling, da også med vedtak i kommunestyret. Høringsuttalelser og kommunestyrets behandling vil deretter inngå i en samlet vurdering av fredningsforslaget før det oversendes Riksantikvaren som fatter endelig fredningsvedtak etter kulturminnelovens 19. Etter endelig fredningsvedtak skal det utarbeides en forvaltningsplan for fredningsområdet som regulerer bruk, tiltak og vedlikehold av området. Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Fredningsforslaget har vært gjennom en lang prosess siden 2003. Alta kommune har fått gjennomslag for flere endringer i løpet av disse 12 årene, blant annet er Lille Komsa frigitt. Videre er flere justeringer av fredningsgrensen gjort på Amtmannsnes og i Tollevika. Etter befaringen i august 2014 har Fylkeskommunen foreslått en grense på Komsaflaten, der Tilfluktsveien (inn til bomberommet) er grensen for fredningsområdet. Forslaget, slik det foreligger, innebærer at kommunens utviklingsplaner for Komsa skole kan ivaretas på frigitt område som ligger mellom skolen og Tilfluktsveien. I planutvalgets møte i mars 2015 ble denne grensen debattert og planutvalget kom til at man ønsket hele Komsaflaten frigitt, dvs også arealet vest for Tilfluktsveien mot Tollevika, jmf pkt 5 i planutvalgets vedtak (rødt omriss). Dette er ikke imøtekommet at Kulturminnemyndigheten. Hovedbegrunnelsen for dette er at det her ligger registrerte automatisk fredede kulturminner, og at området er viktig for å skape en helhet i opplevelsene av kulturminnene. Side 50 av 75

Sak 6/16 En eventuell utnyttelse/utbygging av arealet vest for Tilfluktsveien vil medføre store kostnader knyttet til undersøkelser, utgravninger og frigivningsprosesser knyttet til de registrerte kulturminnene jmf. Tollevikbergan. Dette området er heller ikke avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen. Når det gjelder Planutvalgets vedtak pkt. 4 knyttet til fredningsbestemmelsene, vurderer administrasjonen den justering som er gjort i bestemmelsene som tilfredsstillende. Det innebærer at opplistingen av tiltak som kommer under unntaksbestemmelsene ikke er uttømmende, men gir mulighet for å inkludere tiltak som er i tråd med godkjent forvaltningsplan. Arealene i Tollevikfjæra er i kommuneplanen avsatt til friområder, et arealformål som ikke er omstridt eller presset. En områdefredning kommer ikke i konflikt med dette arealformålet, og området kan benyttes som tidligere. Tiltak i området kan inngå og finansiers gjennom forvaltningsplanen. Fredningsforslaget vil ikke innebære store inngrep i kommunes planer for boligutbygging, da dette er ivaretatt i kommuneplanens arealdel delområde Alta by. Med unntak av noe kommunal grunn på Amtmannsnes, tett inntil foten av Komsafjellet, berøres ikke områder som er avsatt til utbygging i kommuneplanen. Administrasjonen vurderer fredningsforslaget som gjennomarbeidet, der kommunens interesser over flere år og gjennom flere overordnede planprosesser har blitt justert og innarbeidet i fredningsforslaget. Administrasjonens vurderer derfor fredningsforslaget å Side 51 av 75