Det gode liv ved Mjøsa

Like dokumenter
IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

1 Om Kommuneplanens arealdel

Sel kommune SAKSUTREDNING

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

Regional og kommunal planstrategi

HVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)?

Praktisering av kulturminneplaner. Seniorrådgiver Ole Christian Tollersrud

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional friluftslivstrategi for Nordland

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Hva er en regional plan?

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Funksjonell strandsone-

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Planveileder og planeksempler kort innføring

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD

Bedre reguleringsplaner

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november Elisabeth Sæthre

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 101/121 Arkivsaksnr.: 17/917-12

TILTAKSPROGRAM. Vedlegg til fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Mot Vistmannen. Foto: Carl Norberg

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Næring Forskning/innovasjon/utdanning Helse og omsorg Politikk. Offentlig forvaltning

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN revisjon Forn y et varsling

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Bedre reguleringsplaner

Næringsutvikling i LNFR-områder

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/

Kommuneplan for Modum

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Lofotodden nasjonalpark

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Velkommen til Oppland

HVORDAN SETTE LANDBRUKET PÅ DAGSORDEN I KOMMUNEPLANLEGGINGA?

Vedtatt av Kommuneutviklingskomiteèn 3. mars 2005

FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret

REGULERINGSPLAN ( DETALJREGULERING ) INKLUDERT KONSEKVENSUTREDNING FOR BJØRKØYA PLANPROGRAM. FORSLAG Revidert

Fjellandsbyer i Norge

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Kommuneplanens arealdel

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Lofotodden nasjonalpark

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

Regional plan Rondane Sølnkletten - Revisjon fylkesdelplan Rondane

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Regional plan for Vestmarka - Sluttbehandling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Trykte vedlegg

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Innherred samkommune Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Hvordan utvikle denne byen?

DN og arbeid med veiledning om ny pbl.


Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Transkript:

Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014

Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov for samordning mellom kommunene og økt bevissthet om Mjøsas verdi og potensial Prosjekt strandsone Mjøsa 1.5.07 30.6.08 Finansiert av statlige, regionale og kommunale midler Styringsgruppe (kommuner, Fk, Fm) Prosjektgruppe (faglig) Referansegruppe Prosjektleder

Mjøsa Norges største innsjø - og hva så?? Levende kulturlandskap og kulturminner Drikkevannskilde Attraktive boområder Naturvernområder Friluftsliv Attraksjoner Veg og jernbane Kraftmagasin MULIGHETENES MJØSA

Mål for prosjektet Økt tilgjengelighet til Mjøsas strandsone for allmennheten. Mjøsas strandsone skal oppleves som attraktiv for friluftsliv, som boområde og område for næringsutvikling (vern, bruk og utvikling). Utvikle potensialet og avklare utfordringer for bruk av strandsona i et interkommunalt perspektiv.

Mål for prosjektet Utarbeide felles mål og strategier for forvaltning av Mjøsas strandsone. Felles retningslinjer som skal innarbeides i kommunenes arealplaner og fylkesdelplaner (?)

Økt stolthet av Mjøsa Økt vilje til å ta vare på Mjøsa og strandsona Stimulere til økt friluftsaktivitet Allmennhetens tilgjengelighet Ivareta (levende) kulturlandskap Ivareta viktige naturområder Ny aktivitet innafor definerte områder Utfordring: Kommunenes små inngrep kontra storsamfunnets store inngrep.

Arbeid i prosjektet Framskaffe dokumentasjon av arealtilstand og utviklingstrender i de strandnære områdene langs Mjøsa, oppdatere status fra 1970 GIS-analyse Skråfotografere strandlinja Kartlegge arealbruk Kartlegge tilgjengelige / ikke tilgjengelige arealer («vandringshindre») Vurdere behov for sikring av friluftslivsområder Medvirkning Konferanse, høringer

Tilgjengelighet bynært og tilrettelagt Koigen, Hamar

Mulig å ferdes på veg bak hyttene Utilgjengelig strandsone Hytteområde mellom Dalsjordet og Bråstad, Gjøvik

Mulig å ferdes i strandsona, Men ikke attraktivt å oppholde seg her

Tilgjengelig og tilrettelagt Nordlia, Østre Toten

Tilgjengelig med båt lite egnet for ferdsel langs stranda Skjæra på Tangenhalvøya, Stange

Utilgjengelig Nord for Eidsvoll stasjon, vestsiden av Vorma

Mjøsa i dag Det gode liv ved Mjøsa Prosjektrapport med retningslinjer Retningslinjer for strandsona Mulighetenes Mjøsa Økt livskvalitet og næringsutvikling i Mjøsområdet gjennom ny satsing på lokale ressurser

Retningslinjer ulike regler for ulike områder Spesielt sårbare områder skjermes mot (nye) tiltak/anlegg Strandsona - Utvikling av muligheter for allment friluftsliv går foran utvikling av private fritidseiendommer. Verdifulle kultur- og naturmiljøer går foran tilrettelegging for friluftsliv og båtferdsel med tilhørende anlegg. Forbedre tilgjengelighet til og langs strandsonen Byer og tettsteder - utbygging i tilknytning til eksisterende tettsteder, fortetting og utfylling av arealer i eksisterende bebyggelse. Utbygging i strandsonen som fremmer friluftsliv og bruk av strandsonen / vannflaten tillates områder utenfor byer og tettsteder - langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon vektlegges. Videre utvikling av fritidsbebyggelse begrenses sterkt Mjøsa (vannflaten) - egen arealbrukskategori, motorferdsel

Det gode liv ved Mjøsa Helhetlig Mjøsperspektiv Overføringsverdi til hele/deler av regionen Bærekraftig utvikling Barn og unge Universell utforming Folkehelse

Livet etter prosjektslutt blir retningslinjene brukt? (kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannen) Kobling til plan- og bygningsloven (ny) Skråfoto (innlands-gis, Hedmarkenkart mfl) Kartlegging av tilgjengelighet til bruk i saksbehandling Fortsatt fokus på Mjøsa og strandsona Mjøsa natur- og kulturpark

Behandling av retningslinjene i kommunene (pr.nov.2014) Lillehammer så langt det passer tatt inn i kommuneplanens arealdel 2012 (?), og kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse Gjøvik kommuneplanens arealdel vedtatt mars 2014, tydelig fokus på Mjøsas strandområder, bestemmelser og retn.linjer Eidsvoll - inntil det eventuelt er blitt innarbeidet i kommuneplanen fungerer som retningsgivende ved planlegging/tiltak i Mjøsas strandsone (Kpa 2007) Stange ikke behandlet enda, anbefales som veiledning inntil vedtak i kommuneplanens arealdel (skal revideres) Hamar - kommuneplanens arealdel 2011 Ringsaker Er så langt det passet tatt inn i kommuneplan vedtatt sept. 2014 (bestemmelser/retningslinjer) Østre Toten kommuneplanens arealdel 2008, retningslinjer skal legges til grunn ved plan/saksbehandling i Mjøsas nærområde

Utfordringer videre Regionale retningslinjer - lokale tiltak Tiltak i 100-meterssona Tiltak i strandsona influensområdet til Mjøsa Utbygging utenfor tettbygdestrøk E6 og Dovrebanen

Fortsett å ha fokus på Mjøsa! politikk seminarer Regionale myndigheter kommuner vern Næringslivet hensynssoner grunneiere bruk reiseliv gruppearbeid Plan- og bygningsloven 100-meterssona